Kartlegging av videregående opplæring i Buskerud 2008

Transkript

1 Rapport 4/2008 Kartlegging av videregående opplæring i Buskerud 2008 Fylkesrapport

2 Forord Denne utviklingsrapporten bygger på kvantitative spørreundersøkelser som er gjennomført på de videregående skolene i Buskerud i perioden januar-februar Prosjektet har fra Læringslabens side vært ledet av Rannveig Andresen. Hun har hatt ansvaret for kontakten med oppdragsgiver, organisering og utsending av spørreundersøkelsene, innsamling, behandling og kvalitetskontroll av data samt fremstilling av deler av analyseresultatene. Yngve Lindvig har hatt hovedansvaret for de empiriske analysene. Jarl Inge Wærness har hatt hovedansvaret for den skriftlige fremstillingen. Vi takker professor Erling Lars Dale, som har vært sentral i utviklingen av teorien som benyttes i rapporten. Læringslaben står ansvarlig for rapportens innhold. 2

3 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING OPPSUMMERING Elevundersøkelsen Personalundersøkelsen UTVALG ELEVER UTVALG PERSONALE Del 1: Elevundersøkelsen 2 ELEVENES LÆRINGSMILJØ EN MODELL MODELLEN SPØRSMÅL OM MOTIVASJON OG LÆRINGSSTRATEGIER Interesse for å lære Motiverende lærere Støtte og hjelp i fagene Tilleggsspørsmål motivasjon Tilleggsspørsmål læringsstrategier Tilleggsspørsmålenes betydning SPØRSMÅL OM MILJØ Sosial trivsel Fravær av mobbing Fravær av diskriminering EN PRESENTASJON AV ØVRIGE VARIABLER I ELEVUNDERSØKELSEN ELEVMEDVIRKNING OG RÅDGIVNING Elevmedvirkning Elevdemokrati Rådgivning ELEVENES EVNER OG FORUTSETNINGER Elevsamtaler Tilpasset opplæring ARBEIDSPLANER OG LÆREPLANMÅL Bruk av skriftlige planer Kunnskap om og deltagelse i målsettinger ARBEIDSOPPGAVER OG TEMPO Lette eller vanskelige oppgaver? ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Forholdet lærer-elev Fravær av bråk og uro LÆRINGSARENA OG LÆREMIDLER Fysisk miljø PC/data Tilgang til hjelpemidler ARBEIDSMÅTER OG ARBEIDSMETODER Bruk av arbeidsmåter Fornøydhet med arbeidsmåter VURDERING Underveisvurdering Bruk av vurderingsformer

4 3.8.3 Tilleggsspørsmål vurdering EKSTRASPØRSMÅL ANGÅENDE PROGRAMFAG EKSTRASPØRSMÅL ANGÅENDE PROSJEKT TIL FORDYPNING EN OPPSUMMERENDE ANALYSE AV ELEVUNDERSØKELSEN MODELLEN FOR ELEVENS LÆRINGSMILJØ SETT OPP MOT ØVRIGE VARIABLER BAKGRUNNSVARIABLENES BETYDNING FORHOLDET MELLOM MOTIVASJON OG MILJØ - ELEVENES FORDELING KRITERIEBASERT VURDERING AV ELEVENES RESULTATER Forklaring Tolkning av elevenes resultater Del 2: Personalundersøkelsen 5 EN MODELL FOR PROFESJONELL KOMPETANSE MODELLEN LÆRINGSTRYKK Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) Trykk på planlegging og vurdering (K2) Trykk på gjennomføring (K1) ORGANISATORISKE FORUTSETNINGER Kollegialt fellesskap Integrasjon SPØRSMÅL OM INDIVIDUELT HANDLINGSROM Nyskapende medarbeidere Jobbinnflytelse EN PRESENTASJON AV ØVRIGE VARIABLER I PERSONALUNDERSØKELSEN ROLLEFORVENTNINGER Rolleklarhet Rollekonflikt JOBBKRAV Tidspress Beslutningskrav Krav til læring HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Fravær av helseplager Fravær av jobbrelatert sykefravær Opplagthet Fravær av stress Trivsel og arbeidsmiljø Forebygging av mobbing Fravær av mobbing Fravær av dop og rus SYN PÅ LEDELSEN Vurdering av ledelsen Dialogiske tilbakemeldinger ELEVENES EVNER OG FORUTSETNINGER Syn på elevenes motivasjon Kartlegging Utvikling av elevenes faglige nivå og interesse Utvikling av skolens tilbud til elever på ulike faglige nivåer ARBEIDSPLANER OG LÆREPLANMÅL Mål- og planfokus ARBEIDSOPPGAVER OG TEMPO

5 6.7.1 Differensierte oppgaver ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Internt samarbeid Variasjon i organisering Arbeidsro Rådgivningstjenesten Eksternt samarbeid LÆRINGSARENA OG LÆREMIDLER Fysisk miljø IKT-utstyr Bruk av IKT i opplæringen Bruk av biblioteket i opplæringen Bruk av lærebøker i opplæringen ARBEIDSMÅTER OG ARBEIDSMETODER Variasjon i arbeidsmetoder VURDERING Elevsamtalen Den faglige samtalen Den sosiale samtalen Variasjon i vurderingsformer EN OPPSUMMERENDE ANALYSE AV PERSONALUNDERSØKELSEN MODELLEN FOR PROFESJONELL KOMPETANSE SETT OPP MOT ØVRIGE VARIABLER MODELLEN FOR PROFESJONELL KOMPETANSE SETT OPP MOT BAKGRUNNSVARIABLENE FORHOLDET MELLOM ORGANISATORISKE FORUTSETNINGER OG LÆRINGSTRYKK - PERSONALETS FORDELING KRITERIEBASERT VURDERING AV PERSONALETS RESULTATER Forklaring Tolkning av personalets resultater Del 3: Skolevise resultater 8 DRAMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år EIKER VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år GOL VIDAREGÅANDE SKULE

6 10.1 ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år LIER VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år NUMEDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år RINGERIKE VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg

7 Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ST. HALLVARD VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år

8 20.2 PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år VEDLEGG LITTERATUR FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT TABELLVEDLEGG Tabellvedlegg 1: Motivasjon som avhengig variabel SPØRSMÅL TIL ELEVENE SPØRSMÅL TIL PERSONALET

9 1 Innledning Denne rapporten inneholder en oversikt over skolenes resultater fra elev- og personalundersøkelsen. I denne rapporten presenterer vi noen kjennetegn ved utvalget. Deretter presenteres de viktigste resultatene. Disse resultatene kan en også hente ut fra henholdsvis elevportalen og personalportalen. I disse portalene er det også mulig å analysere eventuelle forskjeller mellom utdanningsprogrammer, klasser, avdelinger, kjønn etc. Adressene er: og I personalundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2006 og I elevundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2005, 2006, 2007 og Vi minner om at elevundersøkelsen fra og med 2007 er annerledes enn foregående år. Derfor bør en være forsiktig når en sammenligner med tidligere år. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er noe mål å generalisere resultatene i denne rapporten ut over de som faktisk har svart. Vi gjør oppmerksom på at vår tolkning er én av flere mulige tolkninger. Den bygger utelukkende på en analyse av det foreliggende datamaterialet. Det er derfor viktig at den ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til skolenes praksis. Læringslaben skiller mellom utviklingsrapporter og grunnlagsrapporter. I utviklingsrapportene gis det tilbakemelding til en oppdragsgiver. Dette er en utviklingsrapport. Målsettingen i disse rapportene er å fremstille resultatene på en måte som er forståelig og som kan brukes av praksisfeltet, det vil si skoleledere, lærere, elever og andre. Disse utviklingsrapportene skal vise spesifikke resultater og kan benyttes som utgangspunkt for dialoger i det lokale utviklingsarbeidet. Utviklingsrapportene bygges opp og struktureres på tilnærmet samme måte. Hver utviklingsrapport vil imidlertid inneholde forskjellige data. I tillegg til utviklingsrapportene får alle skoleeiere tilgang til grunnlagsrapporter når det gjelder elevundersøkelsen og personalundersøkelsen. Disse grunnlagsrapportene er felles. I grunnlagsrapportene vil teori- og metodegrunnlaget bli presentert, slik at det mulig å etterprøve analysene som oppsummeres i utviklingsrapportene. Grunnlagsrapportene for

10 kan fritt lastes ned fra vår hjemmeside: Det vil bli utarbeidet nye grunnlagsrapporter etter at alle undersøkelsene for 2008 er gjennomført. Kapittel 1 inneholder en oppsummering av de viktigste funn i undersøkelsen. I tillegg presenteres kjennetegn ved utvalgene. I kapittel 2 presenteres modellen for elevenes læringsmiljø. Denne presentasjonen er bygd opp på samme måte som i grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen Svarfordelingen på spørsmålene som inngår i modellen og øvrige spørsmål som kan forbindes med miljø, motivasjon og læringsstrategier blir også presentert. I kapittel 3 finnes en oversikt over de øvrige spørsmålene som elevene besvarer i Elevundersøkelsen. I det første underavsnittet vil spørsmål som kan relateres til elevmedvirkning, elevdemokrati og rådgivning bli presentert. Deretter vil elevenes svar bli gruppert etter sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. I kapittel 4 presenteres de viktigste sammenhengene i datamaterialet fra Elevundersøkelsen. I dette kapittelet undersøkes det nærmere om elevenes vurdering av henholdsvis elevmedvirkning, elevdemokrati, rådgivning, kunnskap om og deltagelse i målsettinger, forholdet lærer-elev, fravær av bråk og uro, fysisk miljø, samt underveisvurdering påvirker hvordan de vurderer læringsmiljøet. Deretter undersøkes bakgrunnsvariablenes betydning nærmere. Til slutt i kapittelet presenteres en kriteriebasert vurdering av de viktigste variablene i undersøkelsen. Her benyttes det et fargesystem for å beskrive kvaliteten på de ulike variablene. Mens kapitlene 2-4 omhandler Elevundersøkelsen, er det personalundersøkelsen som er i fokus i kapitlene 5-7. I kapittel 5 presenteres modellen for profesjonell kompetanse. Denne presentasjonen er bygd opp på samme måte som i grunnlagsrapporten for personalundersøkelsen Svarfordelingen på spørsmålene som inngår i modellen og øvrige spørsmål som kan forbindes med organisatoriske forutsetninger, læringstrykk og individuelt handlingsrom blir også presentert. 10

11 I kapittel 6 finnes en oversikt over de øvrige spørsmålene som personalet besvarer i Personalundersøkelsen. I underavsnittene vil spørsmål som kan relateres til rolleforventninger, jobbkrav, helse, miljø og sikkerhet, samt syn på ledelsen bli presentert. Deretter vil personalets svar bli gruppert etter sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. I kapittel 7 presenteres de viktigste sammenhengene i datamaterialet fra personalundersøkelsen. I dette kapittelet undersøkes det nærmere om personalets vurdering av henholdsvis rolleklarhet, rollekonflikt, helseplager, opplagthet, stress, trivsel, ledelsen og dialogiske tilbakemeldinger påvirker hvordan de vurderer skolen som en lærende organisasjon, forstått gjennom modellen for profesjonell kompetanse. Deretter undersøkes bakgrunnsvariablenes betydning nærmere. Til slutt i kapittelet presenteres en kriteriebasert vurdering av de viktigste variablene i undersøkelsen. På samme måte som for elevundersøkelsen benyttes det et fargesystem for å beskrive kvaliteten på de ulike variablene. I de påfølgende kapitlene presenteres resultatene skolevis. I siste kapittel finnes relevante vedlegg, som litteraturliste, figur- og tabelloversikt, samt kopi av spørreskjemaer. 11

12 1.1 Oppsummering Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø, selv om en skal være oppmerksom på at 4,6 % av elevene sier de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Elevene mener selv at de er rimelig interesserte i å lære. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Det er en god tone mellom lærere og elever, men en del elever etterlyser flere tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Elevene gir uttrykk for at utenatstrategier ikke er så utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. Det er verdt å merke seg at når en sammenligner fordelingen i boblekartet med 2007-tallene viser det seg at det er en liten nedgang i andelen elever som mener at de er høyt motiverte, samtidig som de trives. Det er forskjeller mellom de forskjellige utdanningsprogrammene når det gjelder elevenes ønske om å gå der. På direkte spørsmål om hvor fornøyde elevene er med måten de arbeider på i programfagene, sier 61,4 % av elevene at de er fornøyde eller svært fornøyde. Utdanningsprogrammet for service og samferdsel har den laveste andelen elever som sa at de gikk på det utdanningsprogrammet de helst vil gå på. Det er også på dette utdanningsprogrammet vi finner flest elever som sier de ikke er fornøyde med programfagene. I motsatt ende finner vi idrettsfag og bygg- og anleggsteknikk. Her finner vi den største andelen elever som sier de er fornøyde med programfagene sine. 12

13 Knapt 52 % av elevene sier de i stor grad eller i svært stor grad er fornøyde med prosjekt til fordypning. Vg1-elevene er samlet sett litt mer fornøyde med prosjekt til fordypning, enn det Vg2-elevene er. Dette gjelder særlig Vg1-elevene på teknikk og industriell produksjon, helseog sosialfag og elektrofag. Variabelen forholdet mellom lærer-elev bidrar signifikant til både miljø- og motivasjonsvariabelen. At det er en god tone og et tillitsfullt forhold mellom lærere og elever bidrar til å stimulere elevenes vurdering av både miljøet og motivasjonen. Det er imidlertid ikke urimelig å si at det må mer til for å stimulere elevenes motivasjon, slik at en kan forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen. Analysene tyder på at underveisvurderingen er viktig i så måte, det vil si at læreren snakker om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, at lærerne spør hvordan eleven vurderer sitt eget skolearbeid, at tilbakemeldingene elevene får underveis i undervisningen gjør at de blir bedre i fagene, samt at elevene får være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet til eleven skal vurderes. Videre tyder analysene på at motivasjonen stimuleres av at elevene vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene og at de er med på å sette egne læringsmål. Hvordan elevene arbeider med programfagene er også sentralt. Elevmedvirkning, et godt fungerende elevråd og god rådgivning er også faktorer som bidrar til å forklare elevenes motivasjon. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler: motiverende lærere læring gjennom konkurranse elevmedvirkning kunnskap om og deltagelse i målsettinger underveisvurdering På følgende variabler er det liten variasjon mellom noen skoler: instrumentell motivasjon læring gjennom samarbeid fravær av mobbing 13

14 1.1.2 Personalundersøkelsen Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Medarbeiderne synes fortsatt at de har et stort individuelt handlingsrom, og de har et avklart forhold til sitt ansvarsområde. Mobbing forekommer sjelden, og trivselen er rimelig bra. Personalet rapporterer om et relativt godt arbeidsmiljø, men en skal være oppmerksom på at mens 19 % synes at arbeidsmiljøet er forbedret de siste tre årene, er det 37 % som mener det er forverret. En sentral oppgave vil være å få kartlagt årsakene til at noen mener arbeidsmiljøet er forverret, og deretter sette inn egnede tiltak. Når det gjelder vurderingen av ledelsen, tyder resultatene på at ledelsen jevnt over støtter medarbeiderne når de har behov for det. Det finnes en gruppe som er usikre på hva ledelsen mener og står for. Det er til dels klare forskjeller mellom skolene når det gjelder vurderingen av ledelsen. Samlet sett synes 27 % at dialogen med sin nærmeste leder er forbedret de siste tre årene, mens 16 % synes den er forverret. Også i Buskerud er det verdt å arbeide videre med resultatene knyttet til læringstrykk. Læringstrykket dreier seg om i hvilken grad personalet har forventninger til hverandre. Knapt tre av ti i personalet har gjennom sine svar i personalundersøkelsen oppgitt at de organisatoriske forutsetninger ikke er så gode, samtidig som de selv opplever lavt læringstrykk. Også her er det klare forskjeller mellom skolene. Når en sammenligner fordelingen i boblekartet med 2006-tallene viser det seg at det er en liten nedgang i andelen som mener at organisasjonene fremstår som lite lærende (lavt læringstrykk dårlige organisatoriske forutsetninger). Personalet mener at elevene til en viss grad kartlegges når det er nødvendig, de har et forholdsvis høyt mål- og planfokus, og elevene har tilgang til forskjellige oppgaver i de ulike fagene. Det er vanlig å inngå forpliktende avtaler om hva som skal gjøres i en bestemt periode. Hvorvidt elevene er med på å sette egne læringsmål, varierer mellom skoler. Lærere og elever er forholdsvis enige om at det avholdes mange elevsamtaler og stort sett opplever elevene disse samtalene som nyttige. Noen elever etterlyser derimot flere konkrete faglige tilbakemeldinger, for eksempel i forhold til hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. 14

15 Selv om elevene og personalet stort sett trives, skal en være oppmerksom på at deler av personalet opplever at det er for mye plagsomt bråk og uro i arbeidsøktene. Både lærere og elever påpeker at en del elever kommer for sent til arbeidsøktene. En del lærere er også bekymret i forhold til elevenes faglige nivå og motivasjon. 47 % av lærerne synes arbeidsinnsatsen til elevene i mindre grad eller ikke i det hele tatt er god. 41 % av lærerne mener at elevenes interesse for skolearbeidet har forverret seg de siste tre årene, mens kun 6 % mener det har forbedret seg. 46 % av lærerne mener at elevenes faglige nivå har forverret seg de siste tre årene, mens kun 8 % mener det har forbedret seg. Analysene fra Elevundersøkelsen viste at omtrent 27,5 % av elevene sier de trives godt på skolen, uten å være spesielt motivert for å lære. En bør diskutere nærmere hva dette kommer av og hva en eventuelt kan gjøre med det. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til elevene, og gjør en det på en motiverende måte? Vi har også sett at læringstrykket i personalet muligens kunne vært høyere. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til sine kollegaer, og gjør en det på en motiverende måte? Vi understreker at disse utfordringene ikke bare gjelder for Buskerud. Vi finner dem igjen, om enn i ulik grad, også andre steder i Norge. Resultatene i undersøkelsen er relativt stabile på fylkesnivå i perioden Ett unntak er vurderingen av IKT. I 2006 var personalet mer fornøyd med kvaliteten på IKT-utstyret, men det ble ikke brukt så mye. I 2008 brukes det mer. Elevene har større tilgang til oppgaver der de kan bruke digitale verktøy, tekstbehandling, presentasjonsprogrammer og internett benyttes hyppigere som arbeidsmetoder i undervisningen, og det er blitt mer vanlig å benytte fremføring ved bruk av data som vurderingsform. I samme periode er personalet blitt mindre fornøyd med kvaliteten på IKT-utstyret. Det er flere som er misfornøyde med internetttilgang, e-postssystem og tilgang til brukerstøtte. Kanskje dette henger sammen med at når en tar utstyret mer i bruk, øker kravene til kvalitet? Både elever og lærere gir uttrykk for at det fysiske miljøet kunne vært bedre. Mange lærere opplever at skolebygget ikke er godt egnet for å drive med forskjellige former for undervisning, og at det finnes få arbeidsplasser for elevene utenom undervisningen. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn: Kollegialt fellesskap 15

16 Integrasjon Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) Fravær av jobbrelatert sykefravær Trivsel og arbeidsmiljø Fravær av dop og rus Vurdering av ledelsen Syn på elevenes motivasjon Kartlegging Utviklingen av elevenes faglige nivå og interesse Differensierte oppgaver Internt samarbeid IKT-utstyr Bruk av biblioteket i opplæringen På følgende variabler er det liten variasjon mellom skolene, det vil si at personalet på den enkelte skole jevnt over svarer positivt: Nyskapende medarbeidere Jobbinnflytelse Rolleklarhet Fravær av rollekonflikt Fravær av mobbing Elevsamtalen 16

17 1.2 Utvalg elever I dette avsnittet blir elevutvalget fra Buskerud drøftet nærmere. Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på trinn for årene 2005, 2006, 2007 og elever har besvart elevundersøkelsen i år. Dette antallet er noe høyere enn i fjor, men litt lavere enn Det var markant færre som deltok i 2005 (4045 elever). Dette kommer av at det var svært få elever fra 3. trinn som deltok dette året. Tabell 1 Antall svar fordelt på trinn elever. Utvalg trinn trinn trinn Total % av elevene som besvarte årets undersøkelse er gutter, mens 52 % er jenter. Den neste figuren viser en oversikt over elevens fordeling på ulike utdanningsprogram og studieretninger. Siden noen av de gamle studieretningene inngår i forskjellige utdanningsprogram, har vi valgt å beholde betegnelser fra både det nye og det gamle systemet. Elever fra studiespesialisering/ allmenne, økonomiske og administrative fag utgjør til sammen 44 % av elevene. 17

18 Antall svar fordelt på utdanningsprogram/studieretninger Studiespesialisering Allmenne, øk og adm fag Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Idrettsfag Teknikk og industriell Design og håndverk Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Musikk, dans og drama Formgivingsfag Naturbruk Byggfag Mekaniske fag Figur 1: Antall svar fordelt på utdanningsprogram/ studieretninger elever Antall svar gjenspeiler i hovedsak utdanningsprogrammets størrelse. Dersom vi ser på utvalget fra fylket som helhet, er det god representasjon fra alle trinn. Begge kjønn er tilnærmet likt representert. Det er også en representasjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Dersom vi ser på svarene fordelt på trinn, kjønn og utdanningsprogrammer, gir de ikke oss noen indikasjon på at enkelte elevgrupper er underrepresentert. Det kan derimot finnes andre årsaker, noe som gjør at en lokalt bør vurdere hva som kjennetegner den gruppen som ikke har svart. Er det for eksempel elever med mye fravær som har latt være å besvare? Den neste figuren viser hvordan svarene fordelte seg på skoler. At det er forskjeller i svar fra den enkelte skole, kommer mest sannsynlig av at undersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre kun for elever på 1.trinn 1. Når skolen sammenligner over år, bør en alltid sjekke hvilke trinn og studieretninger/utdanningsprogrammer som har deltatt de forskjellige årene. 1 Utdanningsdirektoratet formulerer dette på følgende måte: Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen ( 18

19 Antall elever fordelt på skoler Drammen Kongsberg Åssiden Røyken Hønefoss St Hallvard Rosthaug Ringerike 372 Gol 328 Lier Eiker Ål 185 Numedal Figur 2: Antall svar fordelt på skoler elever. 19

20 1.3 Utvalg personale I dette avsnittet blir personalutvalget fra Buskerud drøftet nærmere. 886 personer har besvart personalundersøkelsen i Buskerud i Den totale svarprosenten fra Buskerud er 67 % 2. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Da svarte 822 personer. I den neste figuren er personalet fordelt på stilling: Stilling - antall Adjunkt 422 Lektor Undervisningsinsp./studieinsp./ elevinsp./avd.leder Faglærer Lærer Rådgiver Rektor Assisterende rektor Servicepersonale Figur 3: Antall svar fordelt på stilling personale. Den neste figuren viser hvilke fag lærerne sier de underviser mest i. Det er flest lærere som sier de underviser mest i språkfag, fulgt av real-/naturfag. Figuren viser at det er en bredde i fagtilknytningen til lærerne som deltar i undersøkelsen. 2 Svarprosenten er beregnet på bakgrunn av det totale antall personer som ble invitert til å delta i undersøkelsen. Skolene sender e-postlister over ansatte som skal delta. 20