Kartlegging av videregående opplæring i Buskerud 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av videregående opplæring i Buskerud 2008"

Transkript

1 Rapport 4/2008 Kartlegging av videregående opplæring i Buskerud 2008 Fylkesrapport

2 Forord Denne utviklingsrapporten bygger på kvantitative spørreundersøkelser som er gjennomført på de videregående skolene i Buskerud i perioden januar-februar Prosjektet har fra Læringslabens side vært ledet av Rannveig Andresen. Hun har hatt ansvaret for kontakten med oppdragsgiver, organisering og utsending av spørreundersøkelsene, innsamling, behandling og kvalitetskontroll av data samt fremstilling av deler av analyseresultatene. Yngve Lindvig har hatt hovedansvaret for de empiriske analysene. Jarl Inge Wærness har hatt hovedansvaret for den skriftlige fremstillingen. Vi takker professor Erling Lars Dale, som har vært sentral i utviklingen av teorien som benyttes i rapporten. Læringslaben står ansvarlig for rapportens innhold. 2

3 Innholdsfortegnelse: 1 INNLEDNING OPPSUMMERING Elevundersøkelsen Personalundersøkelsen UTVALG ELEVER UTVALG PERSONALE Del 1: Elevundersøkelsen 2 ELEVENES LÆRINGSMILJØ EN MODELL MODELLEN SPØRSMÅL OM MOTIVASJON OG LÆRINGSSTRATEGIER Interesse for å lære Motiverende lærere Støtte og hjelp i fagene Tilleggsspørsmål motivasjon Tilleggsspørsmål læringsstrategier Tilleggsspørsmålenes betydning SPØRSMÅL OM MILJØ Sosial trivsel Fravær av mobbing Fravær av diskriminering EN PRESENTASJON AV ØVRIGE VARIABLER I ELEVUNDERSØKELSEN ELEVMEDVIRKNING OG RÅDGIVNING Elevmedvirkning Elevdemokrati Rådgivning ELEVENES EVNER OG FORUTSETNINGER Elevsamtaler Tilpasset opplæring ARBEIDSPLANER OG LÆREPLANMÅL Bruk av skriftlige planer Kunnskap om og deltagelse i målsettinger ARBEIDSOPPGAVER OG TEMPO Lette eller vanskelige oppgaver? ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Forholdet lærer-elev Fravær av bråk og uro LÆRINGSARENA OG LÆREMIDLER Fysisk miljø PC/data Tilgang til hjelpemidler ARBEIDSMÅTER OG ARBEIDSMETODER Bruk av arbeidsmåter Fornøydhet med arbeidsmåter VURDERING Underveisvurdering Bruk av vurderingsformer

4 3.8.3 Tilleggsspørsmål vurdering EKSTRASPØRSMÅL ANGÅENDE PROGRAMFAG EKSTRASPØRSMÅL ANGÅENDE PROSJEKT TIL FORDYPNING EN OPPSUMMERENDE ANALYSE AV ELEVUNDERSØKELSEN MODELLEN FOR ELEVENS LÆRINGSMILJØ SETT OPP MOT ØVRIGE VARIABLER BAKGRUNNSVARIABLENES BETYDNING FORHOLDET MELLOM MOTIVASJON OG MILJØ - ELEVENES FORDELING KRITERIEBASERT VURDERING AV ELEVENES RESULTATER Forklaring Tolkning av elevenes resultater Del 2: Personalundersøkelsen 5 EN MODELL FOR PROFESJONELL KOMPETANSE MODELLEN LÆRINGSTRYKK Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) Trykk på planlegging og vurdering (K2) Trykk på gjennomføring (K1) ORGANISATORISKE FORUTSETNINGER Kollegialt fellesskap Integrasjon SPØRSMÅL OM INDIVIDUELT HANDLINGSROM Nyskapende medarbeidere Jobbinnflytelse EN PRESENTASJON AV ØVRIGE VARIABLER I PERSONALUNDERSØKELSEN ROLLEFORVENTNINGER Rolleklarhet Rollekonflikt JOBBKRAV Tidspress Beslutningskrav Krav til læring HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Fravær av helseplager Fravær av jobbrelatert sykefravær Opplagthet Fravær av stress Trivsel og arbeidsmiljø Forebygging av mobbing Fravær av mobbing Fravær av dop og rus SYN PÅ LEDELSEN Vurdering av ledelsen Dialogiske tilbakemeldinger ELEVENES EVNER OG FORUTSETNINGER Syn på elevenes motivasjon Kartlegging Utvikling av elevenes faglige nivå og interesse Utvikling av skolens tilbud til elever på ulike faglige nivåer ARBEIDSPLANER OG LÆREPLANMÅL Mål- og planfokus ARBEIDSOPPGAVER OG TEMPO

5 6.7.1 Differensierte oppgaver ORGANISERING AV SKOLEDAGEN Internt samarbeid Variasjon i organisering Arbeidsro Rådgivningstjenesten Eksternt samarbeid LÆRINGSARENA OG LÆREMIDLER Fysisk miljø IKT-utstyr Bruk av IKT i opplæringen Bruk av biblioteket i opplæringen Bruk av lærebøker i opplæringen ARBEIDSMÅTER OG ARBEIDSMETODER Variasjon i arbeidsmetoder VURDERING Elevsamtalen Den faglige samtalen Den sosiale samtalen Variasjon i vurderingsformer EN OPPSUMMERENDE ANALYSE AV PERSONALUNDERSØKELSEN MODELLEN FOR PROFESJONELL KOMPETANSE SETT OPP MOT ØVRIGE VARIABLER MODELLEN FOR PROFESJONELL KOMPETANSE SETT OPP MOT BAKGRUNNSVARIABLENE FORHOLDET MELLOM ORGANISATORISKE FORUTSETNINGER OG LÆRINGSTRYKK - PERSONALETS FORDELING KRITERIEBASERT VURDERING AV PERSONALETS RESULTATER Forklaring Tolkning av personalets resultater Del 3: Skolevise resultater 8 DRAMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år EIKER VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år GOL VIDAREGÅANDE SKULE

6 10.1 ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år LIER VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år NUMEDAL VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år RINGERIKE VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg

7 Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ST. HALLVARD VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE ELEVUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom motivasjon og miljø elevenes fordeling Kriteriebasert vurdering pr år

8 20.2 PERSONALUNDERSØKELSEN Utvalg Forholdet mellom organisatoriske forutsetninger og læringstrykk personalets fordeling Kriteriebasert vurdering pr år VEDLEGG LITTERATUR FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT TABELLVEDLEGG Tabellvedlegg 1: Motivasjon som avhengig variabel SPØRSMÅL TIL ELEVENE SPØRSMÅL TIL PERSONALET

9 1 Innledning Denne rapporten inneholder en oversikt over skolenes resultater fra elev- og personalundersøkelsen. I denne rapporten presenterer vi noen kjennetegn ved utvalget. Deretter presenteres de viktigste resultatene. Disse resultatene kan en også hente ut fra henholdsvis elevportalen og personalportalen. I disse portalene er det også mulig å analysere eventuelle forskjeller mellom utdanningsprogrammer, klasser, avdelinger, kjønn etc. Adressene er: og I personalundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2006 og I elevundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2005, 2006, 2007 og Vi minner om at elevundersøkelsen fra og med 2007 er annerledes enn foregående år. Derfor bør en være forsiktig når en sammenligner med tidligere år. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er noe mål å generalisere resultatene i denne rapporten ut over de som faktisk har svart. Vi gjør oppmerksom på at vår tolkning er én av flere mulige tolkninger. Den bygger utelukkende på en analyse av det foreliggende datamaterialet. Det er derfor viktig at den ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til skolenes praksis. Læringslaben skiller mellom utviklingsrapporter og grunnlagsrapporter. I utviklingsrapportene gis det tilbakemelding til en oppdragsgiver. Dette er en utviklingsrapport. Målsettingen i disse rapportene er å fremstille resultatene på en måte som er forståelig og som kan brukes av praksisfeltet, det vil si skoleledere, lærere, elever og andre. Disse utviklingsrapportene skal vise spesifikke resultater og kan benyttes som utgangspunkt for dialoger i det lokale utviklingsarbeidet. Utviklingsrapportene bygges opp og struktureres på tilnærmet samme måte. Hver utviklingsrapport vil imidlertid inneholde forskjellige data. I tillegg til utviklingsrapportene får alle skoleeiere tilgang til grunnlagsrapporter når det gjelder elevundersøkelsen og personalundersøkelsen. Disse grunnlagsrapportene er felles. I grunnlagsrapportene vil teori- og metodegrunnlaget bli presentert, slik at det mulig å etterprøve analysene som oppsummeres i utviklingsrapportene. Grunnlagsrapportene for

10 kan fritt lastes ned fra vår hjemmeside: Det vil bli utarbeidet nye grunnlagsrapporter etter at alle undersøkelsene for 2008 er gjennomført. Kapittel 1 inneholder en oppsummering av de viktigste funn i undersøkelsen. I tillegg presenteres kjennetegn ved utvalgene. I kapittel 2 presenteres modellen for elevenes læringsmiljø. Denne presentasjonen er bygd opp på samme måte som i grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen Svarfordelingen på spørsmålene som inngår i modellen og øvrige spørsmål som kan forbindes med miljø, motivasjon og læringsstrategier blir også presentert. I kapittel 3 finnes en oversikt over de øvrige spørsmålene som elevene besvarer i Elevundersøkelsen. I det første underavsnittet vil spørsmål som kan relateres til elevmedvirkning, elevdemokrati og rådgivning bli presentert. Deretter vil elevenes svar bli gruppert etter sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. I kapittel 4 presenteres de viktigste sammenhengene i datamaterialet fra Elevundersøkelsen. I dette kapittelet undersøkes det nærmere om elevenes vurdering av henholdsvis elevmedvirkning, elevdemokrati, rådgivning, kunnskap om og deltagelse i målsettinger, forholdet lærer-elev, fravær av bråk og uro, fysisk miljø, samt underveisvurdering påvirker hvordan de vurderer læringsmiljøet. Deretter undersøkes bakgrunnsvariablenes betydning nærmere. Til slutt i kapittelet presenteres en kriteriebasert vurdering av de viktigste variablene i undersøkelsen. Her benyttes det et fargesystem for å beskrive kvaliteten på de ulike variablene. Mens kapitlene 2-4 omhandler Elevundersøkelsen, er det personalundersøkelsen som er i fokus i kapitlene 5-7. I kapittel 5 presenteres modellen for profesjonell kompetanse. Denne presentasjonen er bygd opp på samme måte som i grunnlagsrapporten for personalundersøkelsen Svarfordelingen på spørsmålene som inngår i modellen og øvrige spørsmål som kan forbindes med organisatoriske forutsetninger, læringstrykk og individuelt handlingsrom blir også presentert. 10

11 I kapittel 6 finnes en oversikt over de øvrige spørsmålene som personalet besvarer i Personalundersøkelsen. I underavsnittene vil spørsmål som kan relateres til rolleforventninger, jobbkrav, helse, miljø og sikkerhet, samt syn på ledelsen bli presentert. Deretter vil personalets svar bli gruppert etter sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. I kapittel 7 presenteres de viktigste sammenhengene i datamaterialet fra personalundersøkelsen. I dette kapittelet undersøkes det nærmere om personalets vurdering av henholdsvis rolleklarhet, rollekonflikt, helseplager, opplagthet, stress, trivsel, ledelsen og dialogiske tilbakemeldinger påvirker hvordan de vurderer skolen som en lærende organisasjon, forstått gjennom modellen for profesjonell kompetanse. Deretter undersøkes bakgrunnsvariablenes betydning nærmere. Til slutt i kapittelet presenteres en kriteriebasert vurdering av de viktigste variablene i undersøkelsen. På samme måte som for elevundersøkelsen benyttes det et fargesystem for å beskrive kvaliteten på de ulike variablene. I de påfølgende kapitlene presenteres resultatene skolevis. I siste kapittel finnes relevante vedlegg, som litteraturliste, figur- og tabelloversikt, samt kopi av spørreskjemaer. 11

12 1.1 Oppsummering Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Skolene kjennetegnes av et forholdsvis godt miljø, selv om en skal være oppmerksom på at 4,6 % av elevene sier de blir mobbet en eller flere ganger i uken. Elevene mener selv at de er rimelig interesserte i å lære. Det er vanlig å arbeide med skolefag for å øke sine egne jobbmuligheter. Det er en god tone mellom lærere og elever, men en del elever etterlyser flere tilbakemeldinger på hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Elevene gir uttrykk for at utenatstrategier ikke er så utbredt. Resultatene gjenspeiler dermed internasjonale undersøkelser, som også viser at utenatstrategier ikke benyttes så mye av norske elever. Det er verdt å merke seg at når en sammenligner fordelingen i boblekartet med 2007-tallene viser det seg at det er en liten nedgang i andelen elever som mener at de er høyt motiverte, samtidig som de trives. Det er forskjeller mellom de forskjellige utdanningsprogrammene når det gjelder elevenes ønske om å gå der. På direkte spørsmål om hvor fornøyde elevene er med måten de arbeider på i programfagene, sier 61,4 % av elevene at de er fornøyde eller svært fornøyde. Utdanningsprogrammet for service og samferdsel har den laveste andelen elever som sa at de gikk på det utdanningsprogrammet de helst vil gå på. Det er også på dette utdanningsprogrammet vi finner flest elever som sier de ikke er fornøyde med programfagene. I motsatt ende finner vi idrettsfag og bygg- og anleggsteknikk. Her finner vi den største andelen elever som sier de er fornøyde med programfagene sine. 12

13 Knapt 52 % av elevene sier de i stor grad eller i svært stor grad er fornøyde med prosjekt til fordypning. Vg1-elevene er samlet sett litt mer fornøyde med prosjekt til fordypning, enn det Vg2-elevene er. Dette gjelder særlig Vg1-elevene på teknikk og industriell produksjon, helseog sosialfag og elektrofag. Variabelen forholdet mellom lærer-elev bidrar signifikant til både miljø- og motivasjonsvariabelen. At det er en god tone og et tillitsfullt forhold mellom lærere og elever bidrar til å stimulere elevenes vurdering av både miljøet og motivasjonen. Det er imidlertid ikke urimelig å si at det må mer til for å stimulere elevenes motivasjon, slik at en kan forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen. Analysene tyder på at underveisvurderingen er viktig i så måte, det vil si at læreren snakker om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene, at lærerne spør hvordan eleven vurderer sitt eget skolearbeid, at tilbakemeldingene elevene får underveis i undervisningen gjør at de blir bedre i fagene, samt at elevene får være med på å bestemme hva det skal legges vekt på når arbeidet til eleven skal vurderes. Videre tyder analysene på at motivasjonen stimuleres av at elevene vet hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene og at de er med på å sette egne læringsmål. Hvordan elevene arbeider med programfagene er også sentralt. Elevmedvirkning, et godt fungerende elevråd og god rådgivning er også faktorer som bidrar til å forklare elevenes motivasjon. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler: motiverende lærere læring gjennom konkurranse elevmedvirkning kunnskap om og deltagelse i målsettinger underveisvurdering På følgende variabler er det liten variasjon mellom noen skoler: instrumentell motivasjon læring gjennom samarbeid fravær av mobbing 13

14 1.1.2 Personalundersøkelsen Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Medarbeiderne synes fortsatt at de har et stort individuelt handlingsrom, og de har et avklart forhold til sitt ansvarsområde. Mobbing forekommer sjelden, og trivselen er rimelig bra. Personalet rapporterer om et relativt godt arbeidsmiljø, men en skal være oppmerksom på at mens 19 % synes at arbeidsmiljøet er forbedret de siste tre årene, er det 37 % som mener det er forverret. En sentral oppgave vil være å få kartlagt årsakene til at noen mener arbeidsmiljøet er forverret, og deretter sette inn egnede tiltak. Når det gjelder vurderingen av ledelsen, tyder resultatene på at ledelsen jevnt over støtter medarbeiderne når de har behov for det. Det finnes en gruppe som er usikre på hva ledelsen mener og står for. Det er til dels klare forskjeller mellom skolene når det gjelder vurderingen av ledelsen. Samlet sett synes 27 % at dialogen med sin nærmeste leder er forbedret de siste tre årene, mens 16 % synes den er forverret. Også i Buskerud er det verdt å arbeide videre med resultatene knyttet til læringstrykk. Læringstrykket dreier seg om i hvilken grad personalet har forventninger til hverandre. Knapt tre av ti i personalet har gjennom sine svar i personalundersøkelsen oppgitt at de organisatoriske forutsetninger ikke er så gode, samtidig som de selv opplever lavt læringstrykk. Også her er det klare forskjeller mellom skolene. Når en sammenligner fordelingen i boblekartet med 2006-tallene viser det seg at det er en liten nedgang i andelen som mener at organisasjonene fremstår som lite lærende (lavt læringstrykk dårlige organisatoriske forutsetninger). Personalet mener at elevene til en viss grad kartlegges når det er nødvendig, de har et forholdsvis høyt mål- og planfokus, og elevene har tilgang til forskjellige oppgaver i de ulike fagene. Det er vanlig å inngå forpliktende avtaler om hva som skal gjøres i en bestemt periode. Hvorvidt elevene er med på å sette egne læringsmål, varierer mellom skoler. Lærere og elever er forholdsvis enige om at det avholdes mange elevsamtaler og stort sett opplever elevene disse samtalene som nyttige. Noen elever etterlyser derimot flere konkrete faglige tilbakemeldinger, for eksempel i forhold til hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. 14

15 Selv om elevene og personalet stort sett trives, skal en være oppmerksom på at deler av personalet opplever at det er for mye plagsomt bråk og uro i arbeidsøktene. Både lærere og elever påpeker at en del elever kommer for sent til arbeidsøktene. En del lærere er også bekymret i forhold til elevenes faglige nivå og motivasjon. 47 % av lærerne synes arbeidsinnsatsen til elevene i mindre grad eller ikke i det hele tatt er god. 41 % av lærerne mener at elevenes interesse for skolearbeidet har forverret seg de siste tre årene, mens kun 6 % mener det har forbedret seg. 46 % av lærerne mener at elevenes faglige nivå har forverret seg de siste tre årene, mens kun 8 % mener det har forbedret seg. Analysene fra Elevundersøkelsen viste at omtrent 27,5 % av elevene sier de trives godt på skolen, uten å være spesielt motivert for å lære. En bør diskutere nærmere hva dette kommer av og hva en eventuelt kan gjøre med det. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til elevene, og gjør en det på en motiverende måte? Vi har også sett at læringstrykket i personalet muligens kunne vært høyere. Stiller en tilstrekkelige krav og forventninger til sine kollegaer, og gjør en det på en motiverende måte? Vi understreker at disse utfordringene ikke bare gjelder for Buskerud. Vi finner dem igjen, om enn i ulik grad, også andre steder i Norge. Resultatene i undersøkelsen er relativt stabile på fylkesnivå i perioden Ett unntak er vurderingen av IKT. I 2006 var personalet mer fornøyd med kvaliteten på IKT-utstyret, men det ble ikke brukt så mye. I 2008 brukes det mer. Elevene har større tilgang til oppgaver der de kan bruke digitale verktøy, tekstbehandling, presentasjonsprogrammer og internett benyttes hyppigere som arbeidsmetoder i undervisningen, og det er blitt mer vanlig å benytte fremføring ved bruk av data som vurderingsform. I samme periode er personalet blitt mindre fornøyd med kvaliteten på IKT-utstyret. Det er flere som er misfornøyde med internetttilgang, e-postssystem og tilgang til brukerstøtte. Kanskje dette henger sammen med at når en tar utstyret mer i bruk, øker kravene til kvalitet? Både elever og lærere gir uttrykk for at det fysiske miljøet kunne vært bedre. Mange lærere opplever at skolebygget ikke er godt egnet for å drive med forskjellige former for undervisning, og at det finnes få arbeidsplasser for elevene utenom undervisningen. På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn: Kollegialt fellesskap 15

16 Integrasjon Trykk på refleksjon og fornyelse (K3) Fravær av jobbrelatert sykefravær Trivsel og arbeidsmiljø Fravær av dop og rus Vurdering av ledelsen Syn på elevenes motivasjon Kartlegging Utviklingen av elevenes faglige nivå og interesse Differensierte oppgaver Internt samarbeid IKT-utstyr Bruk av biblioteket i opplæringen På følgende variabler er det liten variasjon mellom skolene, det vil si at personalet på den enkelte skole jevnt over svarer positivt: Nyskapende medarbeidere Jobbinnflytelse Rolleklarhet Fravær av rollekonflikt Fravær av mobbing Elevsamtalen 16

17 1.2 Utvalg elever I dette avsnittet blir elevutvalget fra Buskerud drøftet nærmere. Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på trinn for årene 2005, 2006, 2007 og elever har besvart elevundersøkelsen i år. Dette antallet er noe høyere enn i fjor, men litt lavere enn Det var markant færre som deltok i 2005 (4045 elever). Dette kommer av at det var svært få elever fra 3. trinn som deltok dette året. Tabell 1 Antall svar fordelt på trinn elever. Utvalg trinn trinn trinn Total % av elevene som besvarte årets undersøkelse er gutter, mens 52 % er jenter. Den neste figuren viser en oversikt over elevens fordeling på ulike utdanningsprogram og studieretninger. Siden noen av de gamle studieretningene inngår i forskjellige utdanningsprogram, har vi valgt å beholde betegnelser fra både det nye og det gamle systemet. Elever fra studiespesialisering/ allmenne, økonomiske og administrative fag utgjør til sammen 44 % av elevene. 17

18 Antall svar fordelt på utdanningsprogram/studieretninger Studiespesialisering Allmenne, øk og adm fag Helse- og sosialfag Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Idrettsfag Teknikk og industriell Design og håndverk Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Musikk, dans og drama Formgivingsfag Naturbruk Byggfag Mekaniske fag Figur 1: Antall svar fordelt på utdanningsprogram/ studieretninger elever Antall svar gjenspeiler i hovedsak utdanningsprogrammets størrelse. Dersom vi ser på utvalget fra fylket som helhet, er det god representasjon fra alle trinn. Begge kjønn er tilnærmet likt representert. Det er også en representasjon fra de ulike utdanningsprogrammene. Dersom vi ser på svarene fordelt på trinn, kjønn og utdanningsprogrammer, gir de ikke oss noen indikasjon på at enkelte elevgrupper er underrepresentert. Det kan derimot finnes andre årsaker, noe som gjør at en lokalt bør vurdere hva som kjennetegner den gruppen som ikke har svart. Er det for eksempel elever med mye fravær som har latt være å besvare? Den neste figuren viser hvordan svarene fordelte seg på skoler. At det er forskjeller i svar fra den enkelte skole, kommer mest sannsynlig av at undersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre kun for elever på 1.trinn 1. Når skolen sammenligner over år, bør en alltid sjekke hvilke trinn og studieretninger/utdanningsprogrammer som har deltatt de forskjellige årene. 1 Utdanningsdirektoratet formulerer dette på følgende måte: Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen (http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/tm_tema.aspx?id=775). 18

19 Antall elever fordelt på skoler Drammen Kongsberg Åssiden Røyken Hønefoss St Hallvard Rosthaug Ringerike 372 Gol 328 Lier Eiker Ål 185 Numedal Figur 2: Antall svar fordelt på skoler elever. 19

20 1.3 Utvalg personale I dette avsnittet blir personalutvalget fra Buskerud drøftet nærmere. 886 personer har besvart personalundersøkelsen i Buskerud i Den totale svarprosenten fra Buskerud er 67 % 2. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Da svarte 822 personer. I den neste figuren er personalet fordelt på stilling: Stilling - antall Adjunkt 422 Lektor Undervisningsinsp./studieinsp./ elevinsp./avd.leder Faglærer Lærer Rådgiver Rektor Assisterende rektor Servicepersonale Figur 3: Antall svar fordelt på stilling personale. Den neste figuren viser hvilke fag lærerne sier de underviser mest i. Det er flest lærere som sier de underviser mest i språkfag, fulgt av real-/naturfag. Figuren viser at det er en bredde i fagtilknytningen til lærerne som deltar i undersøkelsen. 2 Svarprosenten er beregnet på bakgrunn av det totale antall personer som ble invitert til å delta i undersøkelsen. Skolene sender e-postlister over ansatte som skal delta. 20

Elevundersøkelsen 2006-2009. Resultater Buskerud fylkeskommune

Elevundersøkelsen 2006-2009. Resultater Buskerud fylkeskommune 1 Elevundersøkelsen 2006-2009 Resultater Buskerud fylkeskommune 2 Innhold: Elevportalen Formålet med elevundersøkelsen Utvalg En modell for elevens læringsmiljø Boblekart Kriteriebasert vurdering hele

Detaljer

Læringslabens rapport 6/2011. Presentasjon av resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2011

Læringslabens rapport 6/2011. Presentasjon av resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2011 Læringslabens rapport 6/2011 Presentasjon av resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2011 1 1 ILEDIG... 4 1.1 OPPSUMMERIG ELEVUDERSØKELSE... 5 1.2 UTVALG ELEVER... 10 2 ELEVEES LÆRIGSMILJØ E MODELL...

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010 Rapport 11/2010 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2010 Fylkesrapport Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført på de videregående skolene

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Spørsmålene er revidert høsten 2013. Vær oppmerksom på følgende: o Der (5 7) eller lignende er lagt inn i parentes

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn

Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Sagvåg skule Vår 2008 63 61 96,83 06.05.2008 Elevundersøkelsen (2007-2008) Bakgrunn Gutt Jente Er du gutt eller jente? 27 34 Trivsel

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs

Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS. Anders Ruud Fosnæs Analysere data fra Elevundersøkelsen med PULS Anders Ruud Fosnæs Forenkling av informasjonen i data slik at eventuelle mønstre avdekkes «Å organisere og sammenfatte datainformasjonen slik at det går an

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: o o o Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole

Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011 Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole Buskerud fylkeskommune Postadresse: Postboks 4197, 3005 DRAMMEN Besøksadresse: Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig

Analyse av fagopplæring Agder 2013. Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Analyse av fagopplæring Agder 2013 Conexus/LÆRINGSlaben Yngve Lindvig Etablert 2001 65 ansatte Release knowledge! Viktige kunder: Utdanningsdirektoratet 18 Fylkeskommuner 13 av de 15 største kommunene

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen

Grunnskole Elevundersøkelsen. Læringsmiljø - Elevundersøkelsen. Offentlig Trinn 7 Begge kjønn. Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Grunnskole Elevundersøkelsen Læringsmiljø - Elevundersøkelsen Christi Krybbe skole Vetrlidsallmenningen 1 5014 Bergen Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Offentlig skole Grunnskole 1.-7. trinn christikrybbe.skole@bergen.kommune.no

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elevundersøkelsen 2014

Elevundersøkelsen 2014 Wendelborg, Røe, Federici og Caspersen Samfunnsforskning Christian Wendelborg, Melina Røe, Roger Andre Federici og Joakim Caspersen Elevundersøkelsen 2014 ISBN 978-82-7570-426-7 (web) ISBN 978-82-7570-425-0

Detaljer

BKR. Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole. Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011. Buskerud fylkeskommune 08 MAR 20-11

BKR. Samspillet mellom lærer og elev i videregående skole. Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011. Buskerud fylkeskommune 08 MAR 20-11 BKR i Buskerud fylkeskommune Sentraladministrasjon Ark r ks r.- Dok.nr.: Buskerud Kommunerevisjon IKS 08 MAR 20-11 Ark.kode: S.ansv.: S.beh.: Gradering: Forvaltningsrevisjonsrapport Februar 2011 Samspillet

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010

Ståstedsanalyse for Herøy Sentralskole 2010 Ståstedsanalyse for Herøy 2010 Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012

Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Vedlegg til tilstandsrapporten 2012 Videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune skoleåret 2010/11 Samlerapporter fra PULS per skole (til sammen13) 1. Hvordan lese rapportene 2. Buskerud/nasjonalt 3.

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer