Elevundersøkelsen Resultater Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 1 Elevundersøkelsen Resultater Buskerud fylkeskommune

2 2 Innhold: Elevportalen Formålet med elevundersøkelsen Utvalg En modell for elevens læringsmiljø Boblekart Kriteriebasert vurdering hele skolen Kriteriebasert vurdering trinn Kriteriebasert vurdering utd.program Motivasjon Læringsstrategier Sosial trivsel Fravær av mobbing Elevmedvirkning Elevdemokrati Rådgivning De sju kategorier Elevsamtaler Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Forholdet lærer-elev Fravær av bråk og uro Fysisk miljø Underveisvurdering Fornøydhet med programfag Engasjerende lærere Kriteriebasert vurdering Læringsspindel

3 3 Dette heftet inneholder en oversikt over viktige funn fra elevundersøkelsen. I elevportalen kan skolen finne mer informasjon om elevundersøkelsen 2006 til Web-adresse vil bli tilsendt skolen når portalen er åpnet. Bruk deretter skolens brukernavn og passord. Elevportalen er et utrolig bra verktøy for å analysere skolens resultat. Verktøyet hjelper oss med å få et innsyn vi ellers vanskelig kunne fått Lærer VGS Innsyn er vesentlig for læring: På bildet under ser du elever og lærere ved Borgund videregående skole som arbeider i et grupperom. På denne skolen er det vindu fra gangen inn til alle grupperom og verksteder. Tanken er at en ønsker åpenhet rundt det en gjør på skolen. Dette er særlig viktig for elever og lærere på skolen. Det gir også muligheter for foresatte, næringsliv, skoleeier og skoleledelsen til å få et innblikk i skolens måte å drive opplæring på, hvis de ønsker det. Bruken av elevportalen kan også gi mer innsyn i resultatene av hva som skjer på skolen.

4 Formålet med Elevundersøkelsen 4 Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen het tidligere Elevinspektørene, og denne undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet. I samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen har Utdanningsdirektoratet revidert spørreskjemaet til elevundersøkelsen fra Et nytt element fra 2007 er at det er lagt opp til en felles spørsmålsstamme for både mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Dette heftet er utviklet av Læringslaben, som også står ansvarlig for heftets innhold. Elevundersøkelsen kan blant annet benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? En kan benytte resultatene til å beskrive nåværende praksis. I analysen av resultatene fra elevundersøkelsen er det avgjørende at elevene involveres. Omfang kan gjerne variere fra skole til skole, mellom utdanningsprogrammer og mellom årstrinn. Et minimum er at elevrådet er involvert. Etter at resultatene fra undersøkelsene er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet, kan en analysere hvor skolen er i forhold til de målene skolen har satt seg. På denne måten kan resultatene fra undersøkelsen bidra til å lokalt utvikle et legitimt endringsbehov. Det er ikke slik at en analyse av elevundersøkelsen alene kan bidra til å utvikle den nødvendige handlingsrefleksjonen. Men den kan være til hjelp, særlig i bevisstgjøringsfasen. Undersøkelsen har liten verdi hvis ikke resultatene følges opp i etterkant. Hovedpoenget er å utvikle kompetansen til å kritisk analysere resultatene, samt benytte dem i arbeidet med å nå skolens mål.

5 5 Utvalg Inviterte Besvarte Buskerud fylkeskommune - Vår Buskerud fylkeskommune - Vår Buskerud fylkeskommune - Vår Buskerud fylkeskommune - Vår Utvalg Inviterte Besvarte Buskerud - VG Buskerud - VG Buskerud - VG Utvalg Besvarte Buskerud - Idrettsfag 412 Buskerud - Musikk, dans og drama 189 Buskerud - Studiespesialisering 2948 Buskerud - Bygg- og anleggsteknikk 388 Buskerud - Design og håndverk 263 Buskerud - Elektrofag 424 Buskerud - Helse- og sosialfag 514 Buskerud - Medier og kommunikasjon 213 Buskerud - Naturbruk 76 Buskerud - Restaurant- og matfag 143 Buskerud - Service og samferdsel 191 Buskerud - Teknikk og industriell produksjon 288

6 6 En modell for elevens læringsmiljø Læringslabens analyse av Elevundersøkelsen bygger på en modell for elevens læringsmiljø. Denne modellen er identisk med den som ble benyttet i fjorårets undersøkelse og består av underbegrepene motivasjon og miljø. I elevenes vurdering av motivasjon inngår elevenes svar fra variablene motiverende lærere og interesse for å lære. I elevenes vurdering av miljø inngår elevenes svar fra variablene sosial trivsel og fravær av mobbing. Variabelen interesse for å lære består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? Variabelen motiverende lærere består av følgende spørsmål: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Får du støtte og hjelp med fagene når du trenger det fra læreren? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Variabelen sosial trivsel består av følgende spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen? Trives du i friminuttene/ fritimene? Hvor mange gode venner har du på skolen? Variabelen fravær av mobbing består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Blir du mobbet av elever i gruppa/ klassen? Blir du mobbet av andre elever på skolen? Blir du mobbet av en eller flere lærere? Blir du mobbet av andre voksne på skolen? Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Det er helt sentralt for om eleven skal yte innsats at eleven får tilbakemelding og at manglende innsats får konsekvenser, helst samme dag, som del av den ordinære opplæringen. Lærer

7 7 Den teoretiske modellen forutsetter at underbegrepene miljø (MØ) og motivasjon (MV) er så forskjellige at de fremstår som ulike begreper. Samtidig forventer vi en korrelasjon mellom dem, slik at vi kan argumentere for at de inngår i det overordnede begrepet læringsmiljø. Ved bruk av eksplorerende faktoranalyse får vi støtte i datamaterialet for å beholde de fire variablene som i den teoretiske modellen utgjorde begrepene motivasjon og miljø. Korrelasjonsanalysen gir oss belegg for å si at MØ og MV er positivt korrelerte og at korrelasjoner innad i MØ og MV er større enn korrelasjoner mellom MØ og MV. Dette er viktig hvis vi skal beholde modellen der faktorene er korrelerte, men ulike. En bekreftende (konfirmerende) faktoranalyse viser at vi har belegg for modellen for elevens læringsmiljø. Kravene for at data skal kunne sies å passe til modellen, er innfridd. Analysen kan fremstilles på følgende måte [1] : [1] Datagrunnlaget for denne modellen er hentet fra flere fylkeskommuner. For mer informasjon om metoder og framgangsmåter, henviser vi til grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen 2007 (Læringslabens publikasjon , se

8 8 Høy skåre på miljø høy skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet er godt på skolen og at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt i forhold til hverandre. Lav skåre på miljø høy skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet ikke er så godt på skolen, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskluderte. Når vi analyserer større utvalg, er det ofte mer typisk for elevene med denne svarprofilen å si at de lærer gjennom konkurranse og at de er instrumentelt motiverte. Midten: Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy skåre på miljø lav skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet er godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Snarere kan en teoretisk forvente at elever med denne svarprofilen vegrer seg mot å vise innsats i skolearbeidet, siden et eventuelt nederlag ville ta seg dårlig ut i forhold til det imaget eleven ønsker å ha overfor sine medelever. Svake prestasjoner i skolen kan skape frykt for at andre skal se på dem som dumme. Da blir det et poeng for enkelte elever å få andre medelever til å anse lav innsats i skolearbeidet som verdifullt. Da opprettes det ikke et arbeidsfellesskap, selv om elevene trives. Lav skåre på miljø lav skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Det er altså mer typisk for disse elevene å si at de opplever mobbing og fravær av tilhørighet. De viser oftere mindre egen interesse og synes lærerne er lite motiverende. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng, det vil si at de har utviklet en forventningsstruktur knyttet til det å mislykkes. En kan forvente at elevene med denne svarprofilen begynner å definere læringsmålene som uviktige. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får hjelp.

9 9 Forholdet mellom motivasjon og miljø - elevenes fordeling - Fordeling alle elever i fylket Vi velger å fremstille resultatene ved bruk av ulike figurer, for eksempel boblekart. Boblekartet består av to akser. Den første aksen, som går horisontalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av motivasjon. Her inngår elevenes svar fra variablene interesse for å lære og motiverende lærere. Den andre aksen, som går vertikalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av miljøet. Her inngår elevenes svar fra variablene sosial trivsel og fravær av mobbing. Boblekartet er en forenkling. Figuren under viser elevenes fordeling i boblekartet for elevene i fylket. Det finnes mer informasjon om hva det betyr å tilhøre de ulike kvadrantene i elevportalen og i grunnlagsrapporten for elevundersøkelsen. På bakgrunn av vår teoretiske forståelse, resultatet fra analysene, og ikke minst erfaringer fra utviklingsprosesser på forskjellige skoler, velger vi å fremsette følgende beskrivelser av de forskjellige områdene i boblekartet:

10 10 Kriteriebasert vurdering Hele skolen Resultatene fra undersøkelsen er ment til bruk i diskusjoner på skoler, derfor illustrerer vi våre tolkninger med bruk av farger for å tydeliggjøre resultatene. Figurene med farger er derfor et hjelpemiddel for å forenkle lesingen. Vi benytter altså et sett med kriterier for å skille mellom hva som kan anses om et godt resultat og hva som kan anses som et ikke fullt så godt resultat. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger imellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. Vi benytter slike farger i stedet for gjennomsnittsskårer. Årsaken til dette er at vi ikke ønsker et fokus på rangering og detaljer, men på helhet, relasjon og forståelse. En rød verdi må derfor ikke tolkes for seg selv, men ses i relasjon til andre resultater. Det er viktig å være klar over at en rød (grønn) skåre ikke direkte kan tilskrives egenskaper ved den enkelte lærer. Organiseringen ved den enkelte skole og faktorer utenfor organisasjonen spiller også inn. Et eksempel på faktorer utenfor organisasjonen er elevenes sosio-kulturelle bakgrunn. En skal være forsiktig med å tolke et positivt elevresultat utelukkende til inntekt for at lærerne har gjort en god jobb, på samme måte som at en skal være forsiktig med å tolke et ikke fullt så godt resultat som en bekreftelse på at lærerne ikke har gjort en god jobb. Resultatene kan likevel si noe om i hvilken grad arbeidsfellesskapet fungerer. Derfor er det viktig å drøfte mulige årsaker til eventuelle gode og mindre gode resultater. Figuren på til høyre viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel, for eksempel sosial trivsel, finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Variablene blir presentert senere i dette heftet. Den neste figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra skolen de forskjellige årene. Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2007, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. Jeg får tilbakemelding på læringsmåte og valg av måte å arbeide på. Jeg har aldri vært så motivert som nå, det er det beste året i hele min skolegang Elev med godt utviklet begrepsforståelse om læring

11 1. Motivasjon Buskerud -Vår 2009 Buskerud -Vår 2008 Buskerud -Vår 2007 Buskerud -Vår Interesse for å lære Gul + Gul + Gul + Gul Motiverende lærere Gul - Gul - Gul + Gul Tilleggsspørsmål motivasjon Instrumentell motivasjon Grønn Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Gul + Gul + Grønn Læring gjennom konkurranse Gul + Gul + Gul Innsats og utholdenhet Gul + Gul + Gul Tilleggsspørsmål læringsstrategier Kontrollstrategier Gul + Gul + Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Utdypingsstrategier Gul + Gul + Gul Miljø 2.1 Sosial trivsel Gul + Gul + Gul + Grønn 2.2 Fravær av mobbing Grønn Gul + Grønn Grønn 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning Gul - Gul - Gul + Rød 3.2 Elevdemokrati Gul - Gul - Gul - Gul Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Elevsamtaler Gul + Gul + Gul Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Gul + Gul - Gul - Rød 4.4 Kat.4 Organisering av skoledagen Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Gul Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Gul Kat 5 Læringsarena og læremidler Fysisk miljø Gul - Gul - Gul - Gul Kat 7. Vurdering Underveisvurdering Gul + Gul - Gul Tilleggsspørsmål vgs 5.1 Fornøydhet med programfag Gul Engasjerende lærere Gul Kriteriebasert vurdering Gul

12 1. Motivasjon 12 Buskerud -VG1 Buskerud -VG2 Buskerud -VG3 1.1 Interesse for å lære Gul + Gul + Gul Motiverende lærere Gul + Gul + Rød 1.4 Tilleggsspørsmål motivasjon Instrumentell motivasjon Grønn Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Grønn Gul + Gul Læring gjennom konkurranse Gul + Gul + Grønn Innsats og utholdenhet Gul + Gul + Gul Tilleggsspørsmål læringsstrategier Kontrollstrategier Gul + Gul - Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Utdypingsstrategier Gul + Gul + Grønn 2. Miljø 2.1 Sosial trivsel Gul + Gul + Gul Fravær av mobbing Grønn Grønn Grønn 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning Gul - Gul - Gul Elevdemokrati Gul - Gul - Rød 4.1 Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Elevsamtaler Gul + Gul + Gul Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Gul + Gul + Gul Kat.4 Organisering av skoledagen Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Grønn Fravær av bråk og uro Gul + Gul - Gul Kat 5 Læringsarena og læremidler Fysisk miljø Gul - Rød Gul Kat 7. Vurdering Underveisvurdering Gul + Gul + Gul - 5. Tilleggsspørsmål videregående skole 5.1 Fornøydhet med programfag Gul - Gul + Rød 5.4 Engasjerende lærere Gul + Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul - Gul - Gul -

13 13 Utdanningsprogram De neste figurene inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de forskjellige utdanningsprogrammene ved skolene i fylket. 1. Motivasjon Buskerud - Idrettsfag Buskerud - MDD Buskerud - Stud.spes. Buskerud - Bygg- og anleggstek 1.1 Interesse for å lære Gul - Gul - Gul + Gul Motiverende lærere Gul - Rød Rød Grønn 1.4 Tilleggsspørsmål motivasjon Instrumentell motivasjon Grønn Grønn Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Gul + Gul + Gul + Grønn Læring gjennom konkurranse Grønn Gul + Grønn Gul Innsats og utholdenhet Gul + Gul - Gul + Gul Tilleggsspørsmål læringsstrategier Kontrollstrategier Gul - Rød Gul - Grønn Utenatstrategier Rød Rød Rød Gul Utdypingsstrategier Gul + Gul - Gul + Gul - 2. Miljø 2.1 Sosial trivsel Grønn Gul + Gul + Gul Fravær av mobbing Grønn Grønn Grønn Gul + 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning Gul - Rød Rød Gul Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Elevsamtaler Gul + Gul + Gul - Grønn 4.2 Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Gul - Rød Rød Grønn 4.4 Kat.4 Organisering av skoledagen Forholdet lærer-elev Grønn Gul + Gul + Gul Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Gul + Rød 4.5 Kat 5 Læringsarena og læremidler Fysisk miljø Gul + Rød Rød Gul Kat 7. Vurdering Underveisvurdering Gul + Gul - Gul - Grønn 5. Tilleggsspørsmål videregående skole 5.1 Fornøydhet med programfag Gul + Gul + Rød Grønn 5.4 Engasjerende lærere Gul - Gul - Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul - Gul - Gul - Gul +

14 1. Motivasjon 14 Buskerud - Design og håndverk Buskerud - Elektrofag Buskerud - Helse- og sosialfag Buskerud -Medier og komm 1.1 Interesse for å lære Gul - Gul + Grønn Gul Motiverende lærere Grønn Grønn Grønn Gul Tilleggsspørsmål motivasjon Instrumentell motivasjon Grønn Grønn Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Grønn Grønn Grønn Gul Læring gjennom konkurranse Rød Grønn Rød Gul Innsats og utholdenhet Gul - Gul + Grønn Gul Tilleggsspørsmål læringsstrategier Kontrollstrategier Gul - Gul + Grønn Gul Utenatstrategier Rød Rød Gul - Rød Utdypingsstrategier Rød Gul - Grønn Gul + 2. Miljø 2.1 Sosial trivsel Gul - Gul + Gul + Gul Fravær av mobbing Gul + Gul - Grønn Grønn 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning Gul + Gul + Gul + Gul Elevdemokrati Gul - Rød Grønn Gul Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Elevsamtaler Gul + Grønn Grønn Gul Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Grønn Grønn Grønn Gul Kat.4 Organisering av skoledagen Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Grønn Gul Fravær av bråk og uro Gul - Gul - Gul + Gul Kat 5 Læringsarena og læremidler Fysisk miljø Rød Gul - Gul - Grønn 4.7 Kat 7. Vurdering Underveisvurdering Grønn Grønn Grønn Grønn 5. Tilleggsspørsmål videregående skole 5.1 Fornøydhet med programfag Gul + Gul + Grønn Gul Engasjerende lærere Gul + Gul + Grønn Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Gul + Grønn Gul + En bør være oppmerksom på at elever på studiespesialiserende utdanningsprogrammer generelt har en tendens til å svare litt mer positivt på miljøvariablene. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har generelt en tendens til å svare litt mer positivt på motivasjonsvariablene. En bør ha dette i mente i tolkningen av fargene.

15 1. Motivasjon Buskerud - Naturbruk Buskerud - Restaurantog matfag Buskerud -Service og samferdsel Buskerud -TIP 1.1 Interesse for å lære Gul + Gul - Gul - Gul Motiverende lærere Gul - Grønn Gul + Grønn 1.4 Tilleggsspørsmål motivasjon Instrumentell motivasjon Gul + Grønn Grønn Grønn Læring gjennom samarbeid Gul + Grønn Grønn Grønn Læring gjennom konkurranse Rød Rød Gul - Gul Innsats og utholdenhet Rød Gul + Gul - Gul Tilleggsspørsmål læringsstrategier Kontrollstrategier Rød Gul - Gul + Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød Utdypingsstrategier Rød Gul - Gul + Gul + 2. Miljø 2.1 Sosial trivsel Gul - Gul - Gul - Gul Fravær av mobbing Gul + Grønn Gul + Gul + 3. Elevmedvirkning og rådgivning 3.1 Elevmedvirkning Rød Gul + Gul - Gul Elevdemokrati Rød Gul - Rød Rød 4.1 Kat 1. Elevens evner og forutsetninger Elevsamtaler Gul + Grønn Gul + Grønn 4.2 Kat 2. Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om og deltagelse i målsettinger 4.4 Kat.4 Organisering av skoledagen Gul + Grønn Gul + Grønn Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Gul - Gul Fravær av bråk og uro Grønn Gul - Rød Rød 4.5 Kat 5 Læringsarena og læremidler Fysisk miljø Gul - Gul - Gul - Gul Kat 7. Vurdering Underveisvurdering Gul - Grønn Gul + Grønn 5. Tilleggsspørsmål videregående skole 5.1 Fornøydhet med programfag Gul - Gul - Rød Grønn 5.4 Engasjerende lærere Gul + Gul - Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Gul - Gul - Gul +

16 16 1. Motivasjon Et av hovedpoengene i Læringsplakaten er å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet (Dale/Wærness 2007a). En elev som sier at han eller hun «virkelig ønsker å arbeide med dette», er motivert. Motivasjon innebærer også at aktiviteten er målrettet (Pintrich & Schunk 2002). Hensikten er å stimulere til en utvikling av læringsorienterte elever, det vil si at de har læringen som et mål, er oppgaveorienterte, ønsker å forbedre sine ferdigheter, mestre oppgaver, forstå bedre og få mer innsikt (Dale/Wærness 2007a). Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Skolen stimulerer elevenes lærelyst når de erfarer at de lykkes i sitt arbeid. Når elevene forventer at de lykkes, vil ikke et enkelt nederlag i øyeblikket virke truende. Da er elevene mer utholdende når de møter motgang. 1.1 Interesse for å lære I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. En elev er motivert når han eller hun er interessert i å lære og gjør en innsats for å lære. Det er et mål å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet. Elevenes interesse for å lære utvikles når de møter utfordringer som er i samsvar med deres kapasitet. Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Nederlag og det å oppleve at en ikke får noe igjen for sine anstrengelser, er energikrevende og ødeleggende for motivasjonen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles interesse for å lære: Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? 1.2 Motiverende lærere I følge Læringsplakaten skal skolen bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltagelse i læringsarbeidet. Vårt utgangspunkt er at alle elever har læreforutsetninger, selv om rekkevidden av dem er ulik. For at motivasjonen skal opprettholdes, forutsetter det at elevene kan mestre aktivi-tetene, gjerne med hjelp. Blant annet er det en viktig oppgave at målene er klare, utfordrende og presentert på en slik måte at elevene forstår hva de må gjøre for å lykkes. Læreren har en avgjørende utfordring i å skape anledninger for læreprosesser, og videre påse at fokuset fastholdes i opplæringen. Lærerens motiverende kraft må aldri undervurderes. Det er viktig at lærerne gir elevene utfordringer som gjør at de må anstrenge seg, samtidig som de får den hjelpen de trenger for å lykkes. Når lærerne forteller elevene hva de må arbeide mer med i fagene, viser de at de forventer innsats av elevene. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles motiverende lærere: Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Får du støtte og hjelp i fagene når du trenger det.. fra læreren? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene?

17 Instrumentell motivasjon Spørsmålet om instrumentell motivasjon er knyttet til behovet for å lære for å oppnå et eksternt mål. Ofte er denne motivasjonen skapt utenfor skolen, men internasjonale undersøkelser viser at det er klare sammenhenger mellom instrumentell motivasjon og prestasjoner, særlig i realfagene. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles instrumentell motivasjon: Jeg arbeider med skolefag for å øke mine jobbmuligheter Jeg arbeider med skolefag for å få en trygg økonomisk framtid Læring gjennom samarbeid Læring gjennom samarbeid er vektlagt i norske læreplaner. I et internasjonalt perspektiv mener norske elever at de lærer godt gjennom samarbeid. Det er også slik at det er sammenheng mellom læring gjennom samarbeid og prestasjoner, særlig i lesing. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles læring gjennom samarbeid: Jeg lærer mest når jeg samarbeider med andre elever Det er nyttig å samle alles ideer når vi arbeider med en oppgave Læring gjennom konkurranse Elever som blir motiverte av konkurranse, har behov for å hevde seg og bli bedre enn andre. Det viser seg at norske elever som motiveres av læring gjennom konkurranse, presterer bedre på skolen, særlig i naturfag og matematikk. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles læring gjennom konkurranse: Jeg liker å prøve å være bedre enn andre elever Jeg vil gjerne være best i noe Innsats og utholdenhet Elever som er motiverte viser høyere innsats og utholdenhet i skolearbeidet. Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Nederlag og det å oppleve at en ikke får noe igjen for sine anstrengelser, er energikrevende og ødeleggende for motivasjonen. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles innsats og utholdenhet: Når jeg arbeider med skolefag, jobber jeg så hardt jeg kan Når jeg arbeider med skolefag, fortsetter jeg å jobbe selv om stoffet er vanskelig

18 Tilleggsspørsmål læringsstrategier I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. I prinsippene for opplæringen sies det at gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid og fritid. I PISA-undersøkelsen er læringsstrategier knyttet til et område som kalles kompetanser på tvers av fag. De neste variablene bygger på konstruktene fra PISA (Lie m.fl. 2001:236), men det benyttes færre påstander. En bør være oppmerksom på at når en bruker færre påstander, øker sannsynligheten for tilfeldige feil. En bør derfor tolke svarene med varsomhet Kontrollstrategier I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Kontrollstrategier er knyttet til metakognitive prosesser og omhandler hvordan eleven kontrollerer eller prøver ut hva han eller hun har lært. Det dreier seg om å ha kunnskaper om egen kunnskap, det vil si å tenke og reflektere over hvordan man har angrepet eller vil angripe et spesielt problem eller oppgave. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles kontrollstrategier: Når jeg arbeider med skolefag, starter jeg med å finne ut nøyaktig hva jeg trenger å lære. Når jeg arbeider med skolefag, forsikrer jeg meg om at jeg husker de viktigste tingene Utenatstrategier I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Å lære utenat er en kognitiv læringsstrategi som vektlegges lite i norsk skole. Internasjonale resultater viser at det ikke er noen grunn til å fokusere sterkere på å lære utenat i norsk skole. Men det kan likevel være nødvendig å trene på spesifikke grunnleggende ferdigheter. For eksempel viser det seg at ferdighetstrening, det vil si drilling av ferdigheter og kunnskaper, er spesielt viktig i matematikk (Kjærnsli m.fl. 2004:180). Det er viktig å understreke at elever med gode prestasjoner i matematikk har utviklet flere læringsstrategier. En blir ikke god bare ved å pugge, men en viss grad av øving må til. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles utenatstrategier: Når jeg arbeider med skolefag, lærer jeg utenat så mye som mulig Når jeg arbeider med skolefag, øver jeg meg med å gjenta stoffet om og om igjen for meg selv

19 Utdypningsstrategier I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Utdypingsstrategier dreier seg om elevenes evner til å knytte ny kunnskap til eksisterende kunnskap, slik at de oppnår en dypere forståelse av fagstoffet. Utdypingsstrategier synes å være viktig i alle skolefag, og norske elever legger mindre vekt på denne typen strategier enn gjennomsnittet i OECD. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles utdypingsstrategier: Når jeg arbeider med skolefag, forsøker jeg å knytte det nye stoffet til ting som jeg har lært i andre fag Når jeg arbeider med skolefag, forsøker jeg å forstå stoffet bedre ved å knytte det til noe jeg kan fra før

20 20 2. Miljø I følge Læringsplakaten og opplæringsloven skal skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Skolen er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringsloven, 9a-3). Elevene skal altså unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven understreker altså behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og annen krenkende atferd. I tillegg fokuserer loven på helse og læring. En tenker at et godt psykososialt miljø kan være helsefremmende og bidra til bedre læring. Vi finner igjen lignende tanker i Læreplanverket. Den generelle delen av Læreplanverket bygger på en forestilling om at fremgangen til den enkelte eleven ikke bare avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt elev, men også av hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre. Eleven betrakter medelevenes oppfatninger av seg selv og får på den måten en oppfatning av seg selv. Læreplanen legger altså vekt på det sosiale fellesskapet. En tenker at et slikt fellesskap hever kvaliteten på hver enkelts læringsarbeid. Sosial trivsel I følge Læringsplakaten skal skolen sikre at det psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer trivsel. Vi forventer at elever som trives på skolen, liker å gå på skolen og føler at de hører til på skolen. De har venner og blir likt av medelever og lærere. Trivsel innebærer at en over tid opplever at medelever og lærere har positive holdninger og en positiv, inkluderende atferd overfor hverandre. Sosial trivsel må ikke forveksles med faglig trivsel. Mens den sosiale trivselen er knyttet til vennskap, gjensidig tillit og respekt, åpenhet, støtte, sympati og empati, er den faglige trivselen knyttet til om man trives med skolearbeidet. Derfor er den faglige trivselen mer knyttet til et begrep om indre motivasjon. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles sosial trivsel: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/fritimene? Hvor mange gode venner har du på skolen?

21 21 Fravær av mobbing I prinsipper for opplæringen fremheves det at for å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i ulike former for samhandling og problem- og konflikthåndtering. Elevene skal utvikle seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av, og tar ansvaret for egne handlinger. Sagt på en annen måte: Elever med sosial kompetanse mobber ikke sine medelever. En skole fri for mobbing er en forutsetning for et godt læringsmiljø. Det finnes ulike typer av mobbing: psykisk og fysisk, direkte og indirekte mobbing. Ved mobbing foreligger en viss ubalanse i styrkeforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. En snakker først om mobbing når en elev blir plaget gjentatte ganger over tid. Psykisk mobbing kan være trusler, hån og gjentatte sårende kommentarer. Fysisk mobbing kan være slag, spark, kniping og det å holde noen fast. Vi kan også skille mellom direkte mobbing, som kjennetegnes av forholdsvis åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, som kjennetegnes av sosial isolering og utestegning fra et fellesskap. En som blir utsatt for mobbing, har vanligvis ikke lett for å forsvare seg. En som mobbes, framstår ofte som hjelpeløs. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles fravær av mobbing: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Blir du mobbet av elever i gruppa/klassen? Blir du mobbet av andre elever på skolen? Blir du mobbet av en eller flere lærere? Blir du mobbet av andre voksne på skolen? Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?

22 22 3. Elevmedvirkning og rådgivning I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Elevmedvirkning i grunnskolen og videregående opplæring er fastsatt i opplæringslovens kapittel 11. En viktig del av elevmedvirkningen er at elevene skal delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av undervisningen. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess, og gjennom medvirkning får elevene bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Elevmedvirkning kan også bidra til å bedre kommunikasjonen mellom lærere og elever og mellom elever. Målsetningen er å legge til rette for mer selvstendighet, noe som skjer når elevene får utvikle sin evne og vilje til å arbeide mot langsiktige og realistiske mål. Slik blir de i stand til å ha realistiske ambisjoner på egne vegne. Da kan elevmedvirkning føre til økt motivasjon og dermed bedre læringsresultater (Dale/Wærness 2003). En slik forståelse av elevmedvirkning knytter begrepet tett opp til læringsstrategier og selvregulert læring. 3.1 Elevmedvirkning I opplæringsloven understrekes det at «Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa» ( 3-4). I hvilket omfang og hvordan elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, kan det ikke gis noe fasitsvar på det avhenger av hvilke elever det er snakk om, hva de arbeider med, hvilke rammer skolen har og så videre. Det er videre viktig at deltakelsen innebærer reell innflytelse, samtidig som at elevene utvikler en forståelse for at opplæringen må organiseres slik at det er realistisk å nå de målene som er satt. Lærerens oppgave er å sikre at målene er realistiske og i overensstemmelse med læreplanen. Det er viktig å understreke at medvirkning og medbestemmelse forutsetter aktive, deltakende lærere. Elevmedvirkning betyr ikke at eleven skal bestemme og foreta alle valg på egen hånd (Dale/Wærness 2003:122). Eleven trenger kunnskap for å kunne foreta et kompetent valg, som innebærer at eleven velger fremgangsmåter som kan bidra til økt læring. Vi vil advare mot å legge opp til en uhemmet bruk av valgfrihet, der eleven har mulighet til å velge minste motstands vei. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles elevmedvirkning: I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner (ukeplan, periodeplan, årsplan) i fagene? I hvor mange fag får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper i fagene? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene?

23 Elevdemokrati I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, blant annet i det å utvikle evne til demokratiforståelse og demokratisk deltagelse. Læreplanverket understreker at demokratiforståelse inngår som en vesentlig del av vår allmenndanning. Men det er ikke tilstrekkelig å ha gode kunnskaper om det demokratiske systemet. Læreplanverkets danningsidealer handler om utvikling av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger. Dette skal lede til demokratisk kompetanse, som blant annet består av elevenes demokratiske beredskap og vilje til engasjement (Mikkelsen m.fl. 2002). Elevene skal ikke bare lære om demokratiet og politiske saker de skal også få anledning til å utvikle demokratisk kompetanse gjennom deltakende praksis i skole og samfunn. Elevrådet har en viktig funksjon for å sikre at opplæringen blir planlagt, gjennomført og vurdert i samarbeid med eleven. Alle videregående skoler skal ha et elevråd som består av minst én representant for hver 20. elev. Tillitsvalgtrollen er viktig for læringsarbeidet og beslutninger som tas på klassenivå. En av de tillitsvalgtes oppgaver kan være i samarbeid med lærerne å sikre at alle elever blir inkludert i beslutninger som tas. De tillitsvalgte kan sikre at elevene får informasjon om alternativer til det de er vant til, og de kan også påse at elevene opplever elevmedvirkning i læringssituasjonene og bringe eventuelle mangler videre til elevrådet. Opplæringsloven regulerer rammene for formell elevmedvirkning, blant annet i form av regler om elevråd, allmøte og skoleutvalg. Elevrådet står fritt til å ta opp alle ønskelige saker og skal blant annet arbeide for elevenes læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteresser. Vi tror at et viktig tiltak for å styrke elevrådet er å sørge for at elevene tar valget av elevrådsrepresentant seriøst. Videre er det viktig at elevrådet ikke kun arbeider med saker som er av sosial karakter. Det må også ha innflytelse på saker som angår elevenes læring. Skoleledelsen har et spesielt ansvar når det gjelder å sette av tid til å møte elevrådet. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles elevdemokrati. Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? Hører skolen på elevenes forslag? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 3.3 Rådgivning I følge Læringsplakaten skal skolen legge til rette for at elevene skal kunne foreta bevisste valg av utdanning og fremtidig arbeid. I dag har elevene en lovfestet rett til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. I følge St.meld. nr. 16 og ingen sto igjen understrekes det at rådgivningen som hovedregel skal deles mellom sosialpedagogiske formål og yrkes- og utdanningsveiledning. Stortingsmeldingen sier videre at det er viktig å forankre i regelverket at elevene fra og med ungdomstrinnet skal få systematisk rådgivning og veiledning knyttet til valg av utdanning og yrke (s. 83). Det sies videre at slik rådgivning og veiledning må skje i samarbeid med andre utdanningsnivåer og lokalt næringsliv. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles rådgivning. Vær oppmerksom på at spørsmålene i Elevundersøkelsen først og fremst dreier seg om utdannings- og yrkesveiledning, ikke sosialpedagogiske temaer: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Har du hatt samtale med rådgiver på skolen om hvilke yrker som kan passe for deg?

24 24 Differensiert og tilpasset opplæring I følge Læringsplakaten skal skolen fremme tilpasset opplæring. Kjernen i tilpasset opplæring ligger i spennet mellom elevenes evner og forutsetninger og opplæringens mål. Dersom elevens kompetanse skal utvikles, må elevene inkluderes i læreprosesser. Tilpasset opplæring er et virkemiddel i den sammenheng. Læreren må stille krav og forventninger som peker i retning av opplæringens mål. Men disse kravene og forventningene må være realistiske i forhold til elevens evner og forutsetninger. Det er viktig å understreke at tilpasset opplæring ikke kan anses som et rent individualiserende prosjekt. Det som anses som realistiske krav og forventninger, bestemmes ikke av enkeltindividets evner og forutsetninger alene. Tilpasset opplæring i skolen realiseres alltid innenfor et arbeidsfellesskap. Elevundersøkelsen inneholder spørsmål og påstander som kan knyttes til sju kategorier for differensiert og tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et komplekst fenomen. Det kan ses i lys av ulike kategorier som inngår i det å gjennomføre en god undervisning. I den forbindelse retter vi fokus mot sju kategorier, som til sammen kan sies å utgjøre et opplæringsforløp. Disse kategoriene er utviklet på bakgrunn av en analyse av de tiltakene som de videregående skolene satte i gang i forbindelse med Differensieringsprosjektet (Dale/Wærness 2003:kap.4): Differensieringens sju grunnleggende kategorier Diff1. Elevenes evner og forutsetninger Diff7. Vurdering Diff2. Arbeidsplaner og læreplanmål Diff6. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Diff3. Arbeidsoppgaver og tempo Diff5. Læringsarena og læremidler Diff4. Organisering av skoledagen Elevundersøkelsen inneholder spørsmål og påstander som kan relateres til hver av disse kategoriene. Kategorienes teoretiske og empiriske grunnlag er ikke ferdig utviklet. Likevel mener vi at systematikken i kategoriene og de spørsmålene og påstandene som er stilt, er av en slik kvalitet at de kan benyttes i relasjon til den teoretiske modellen for læringsmiljø. Kategoriene er tidligere presentert i Dale/Wærness (2003: kap.4). De er også benyttet i Dale/Wærness (2006), og videreutviklet i flere nyere artikler og bøker (Dale/Wærness 2007, 2007b, 2007c, 2008). Kategoriene ble også benyttet i grunnlagsrapporten for Elevundersøkelsen 2007 (Lindvig/Wærness 2007). Den følgende presentasjonen bygger på disse kildene, uten at nærmere referanser vil bli gitt.

25 Elevsamtaler Den løpende tilbakemeldingen må skje kontinuerlig, men bør nå og da formaliseres gjennom en elevsamtale. I videregående skole skal det gjennomføres en samtale med hver enkelt elev minst en gang hvert halvår som en del av vurderingen og veiledningen uten karakter (Forskrift til opplæringslova 4-5). Dette omtales ofte som elevsamtalen. I grunnskolen skal kontaktlæreren minst to ganger i året ha samtaler med foreldre eller foresatte. Etter fylte 12 år har eleven rett til å være med i samtalen (Forskrift til opplæringslova 3-2). Samtalen gjennomføres vanligvis med klassestyrer/kontaktlærer. I den formelle elev- /utviklingssamtalen og ellers i det kontinuerlige læringsarbeidet skal elev og lærer snakke om elevens faglige utvikling, trivsel og andre forhold som har betydning for læringssituasjonen. I elevsamtalen er det viktig å få klarlagt hvilke mål eleven har for sin skolegang. Det er viktig at elevene gjennomfører elevsamtaler allerede i forbindelse med skolestart. Da kan gjensidige forventninger bli klarlagt umiddelbart, og både eleven og lærerne kan da ha en konkret avtale å forholde seg til. Hvis eleven har problemer med å uttrykke mål, er det viktig at læreren støtter og hjelper eleven i formuleringen. Målsetningene kan deretter benyttes når elevene skal sette seg faglige kompetansemål, noe vi kommer tilbake til i presentasjonen av kategori 2. Elevsamtalene tilhører også kategori 7, siden elevene må få en løpende individuell vurdering og tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til både de fagspesifikke og generelle målene i læreplanen. Denne vurderingen bør gi elevene innsikt i egne evner og læreforutsetninger. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles elevsamtaler. Hvor mange utviklingssamtaler/elevsamtaler har du hatt med din kontaktlærer dette skoleåret? Synes du at slike samtaler med læreren er nyttig? Elevsamtalen kan ha følgende komponenter: Innkalling med mulighet til forberedelse på gitte temaer En lærer som lytter til eleven uten for mange forutinntatte synspunkter En elev som legger frem sin vurdering av egen innsats og måte å arbeide på En lærer som forteller eleven hva eleven har fått til En lærer som forteller eleven hva eleven må strekke seg etter En drøfting av hva som kan gjøres for at eleven skal lære mer i de ulike fag/emner En plan for oppfølging i den daglige opplæringen En avtale (helst skriftlig) for hva eleven og læreren forplikter seg på Konsekvenser hvis avtalen ikke overholdes (her bør det fokuseres på arbeid og ikke straff) Læreren er så utrolig flink til å få meg til å få lyst til å lære mer. Hun forteller meg hva jeg har fått til og hva jeg må arbeide mer med. Elev som bruker arbeidsplaner

26 Kunnskap om og deltagelse i målsettinger Sammenhengen mellom elevenes aktiviteter og målene for opplæringen bør fremstå som klare, både for elever og lærere. Det er derfor viktig å utvikle arbeidsplaner der læreplanmålene tydeliggjøres. Når eleven lærer å bruke arbeidsplanen, kan deres bevissthet om sammenheng mellom aktivitet og mål utvikles. Etter hvert som elevene selv lærer å lage arbeidsplaner, kan denne aktiviteten bidra til å utvikle deres bevissthet om egne strategier for læring. Eleven må gradvis lære å utarbeide sin egen arbeidsplan. Når eleven mangler elementære kunnskaper om hvordan man lager en plan, utarbeides planen av læreren, noe som er mest vanlig i grunnskolen. På det neste nivået utvikler læreren arbeidsplaner sammen med eleven. Det er fortsatt slik at læreren legger rammer for arbeidet, men eleven kommer med innspill. Elevene er med på å sette enkle læringsmål på dette nivået, noe som øker muligheten for en tilpasset opplæring. På det tredje nivået har eleven utviklet evner til å sette opp arbeidsplaner på egen hånd. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles kunnskap om og deltagelse i målsettinger. Det er viktig å være klar over at resultatene kun bygger på to spørsmål. Dette øker feilmarginen, og en bør derfor tolke resultatene ekstra varsomt: Vet du hva som kreves for å oppnå de ulike kompetansemålene? (Kompetansemålene står i læreplanen) I hvor mange fag er du med på å sette dine egne læringsmål? I vår klasse er det ingen som ikke arbeider. Vi vet jo at det som ikke blir gjort denne uken må tas igjen neste uke. Elev som bruker nivåinndelt arbeidsplan med egenvurdering og lærervurdering av måloppnåelse, samt at det er systematikk på det å overføre mål fra en uke til en annen.

27 Bruke arbeidsplan 27 Begynnelsen er den viktigste delen av arbeidet Platon Arbeidsplanen skal gi eleven en klar oversikt over arbeidet før en begynner å lære. En god arbeidsplan kan benyttes til å kontrollere hvor langt du er kommet i læreprosessen og sjekke hva du har lært. Slike arbeidsplaner kan, kombinert med oppfølging fra lærer, bidra til å utvikle elevenes læringsstrategier. Det er viktig at arbeidsplanen ikke benyttes til å overlate elevene til seg selv. Kanskje er det nettopp når eleven arbeider på egenhånd at det bør settes inn ekstra ressurser? Arbeidsplaner inviterer elevene til strategisk tenkning og planlegging [ ] Elever som ut fra eget initiativ ikke evner å arbeide særlig effektivt, vil som følge av den arbeidsformen arbeidsplaner legger opp til, i for stor grad bli overlatt til seg selv og sin egen selvregulering (Kirsti Klette) Arbeidsplan - en plan for hele arbeidet. Punkter på en slik plan kan være: Navn; er viktig fordi eleven skal ha eierforhold til planen Kompetansemål; er viktig fordi vi må vite hvilken kompetanse vi skal oppnå Læringsmål; er viktig fordi vi må vite hva som skal læres på ulike nivåer Oppgaver; er viktig fordi vi må vite hva som skal gjøres med hvilken vanskegrad Hvordan lære; er viktig fordi vi må vite hvordan vi skal lære. Faktorene i Læringsspindel skal bevisstgjøre eleven på dette Kriterier for vurdering; er viktig fordi vi må vite hva vi vurderes etter Egenvurdering; er viktig fordi vi må oppøve kompetanse på å evaluere oss selv Lærervurdering; er viktig fordi vi lærer mer når vi får tilbakemelding Underskrift; er viktig for dokumentasjonen Lærerne som benytter en slik plan gir følgende begrunnelse for planen: For å få til mer mestring, realistisk forståelse av kunnskapsnivå og mer trykk på læring, lages planen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen. Læringsmålene er inndelt i nivå. Lærer går rundt og veileder, sjekker om nivået stemmer. Egenvurderingen justeres etter prøver og det gis begrunnelser for karakteren. Dokumentet lagres slik at det finnes dokumentasjon på hele prosessen.

28 Forholdet lærer-elev I følge Læringsplakaten skal skolen bidra til at lærere fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. Spørsmålene i denne variabelen er ikke bare knyttet opp til forholdet mellom lærer og elev, men sier også noe om hvilken kultur som råder på skolen og hvilken elevatferd som tolereres. Det som anses som akseptabel atferd, påvirker sannsynligvis elevenes svar også på disse spørsmålene. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles forholdet lærer-elev:. Kommer lærerne presis til timene/arbeidsøktene? Trives du sammen med lærerne dine? Er du hyggelig mot lærerne dine? Er lærerne dine hyggelige mot deg? Følger du med og hører etter når lærerne snakker? Fravær av bråk og uro I følge Læringsplakaten skal skolen sikre at det psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer læring. En god organisering av skoledagen reduserer graden av plagsomt bråk og uro i timene. Hvilke rammer som blir satt rundt organiseringen av tidsbruk blir en sentral del av organiseringen av skoledagen. Disse spørsmålene er ikke bare knyttet opp til den enkelte lærers organisering, men sier også noe om hvilken kultur som råder på skolen og hvilken elevatferd som tolereres. Det som anses som akseptabel atferd, påvirker sannsynligvis elevenes svar på disse spørsmålene. Årsaken til bråk og uro er ikke først og fremst mangel på respekt, men at noen elever forstyrrer andre når de ikke er engasjert i eget læringsarbeid. I organiseringen av skoledagen må lærere og skoleledere ha et system for hvordan de kan kartlegge elevenes læreforutsetninger og sette dem i gang med arbeidsoppgaver som de kan lære å mestre. Det er derfor viktig å oppøve lærernes kompetanse på dette feltet. Følgende spørsmål inngår i variabelen som kalles fravær av bråk og uro: Kommer elevene i din gruppe/klasse for sent til timene? Må lærerne bruke mye tid på å få ro i klassen? Forstyrrer du andre elever når de arbeider? Blir du forstyrret av at andre elever lager bråk og uro i arbeidsøktene?