1. Velkommen til et nytt barnehageår!...s Om barnehagen...s. 3

Transkript

1

2 Innhold 1. Velkommen til et nytt barnehageår!...s Om barnehagen....s Overordnede mål og rammer.....s. 4 Barnehagelovens formål..... s. 4 Rammeplan for barnehagen.....s. 4 Trysil kommunes oppvekstmodell..... s. 4 Barns trivsel voksnes ansvar s. 5 Plan for overgang barnehage/skole.... s. 6 Lek gir læring kvalitetsutviklingsprosjekt for barnehagene......s Barnehagens innhold.....s. 6 Lek......s. 6 Fagområder...s. 7 Satsningsområder....s. 7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering..... s Foreldresamarbeid...s Diverse informasjon.. s. 10 Bursdagsfeiringer s om dagen-barnehage.....s. 10 Å ha med leker og andre ting....s Samarbeidsutvalg... s Barnehagens samarbeidspartnere....s Taushetsplikt.....s Innholdsoversikt.....s Barnehageruta..s. 15

3 1. Velkommen til et nytt barnehageår! Tiden flyr, og et nytt barnehageår er i gang! I år har vi valgt å gå bort fra årsplan med kalender, slik vi har hatt noen år. Dette er en vurdering personalet har gjort i evalueringen av planen for Vi kom fram til at det blir litt «smør på flesk» med både kalender, og månedsplan som også er utformet som en kalender. I foreldreevalueringen skrev alle de som leverte svar, at de er godt fornøyd med månedsplanen slik den er, og da valgte vi å gjøre det sånn. I år, som i fjor, er barna delt inn i to avdelinger. Det er ikke to fulle avdelinger, men vi har valgt å dele inn barna på denne måten, fordi lokalene våre er fordelt på to etasjer, og vi er for mange til å være bare oppe eller bare nede. Likevel kommer vi noen dager til å være sammen, da det varierer hvor mange barn og voksne vi er fra dag til dag. Uansett vil de minste ha garderobe oppe på Reiret, mens de store har sin garderobe nede i underetasjen, på Hiet. 2. Om barnehagen Vestre Trysil Barnehage ligger ved sørenden av Osensjøen, i Søre Osen. Barnehagen hadde til å begynne med lokaler i Samfunnshuset, men flyttet inn i lokaler i samme hus som skolen midt på 80-tallet. I 2012 ble barnehagen i Tørberget, som var en avdeling under Vestre Trysil Barnehage, lagt ned, og slått sammen med avdelingen i Søre Osen. I Søre Osen har vi nå to avdelinger, Reiret for 0-3 år, og Hiet for 3-6 år. Ved oppstart dette barnehageåret har vi 11 barn på Hiet og 9 på reiret. Disse utgjør til sammen 29 plasser, for barn under tre år, teller for to. Noen av barna følger fortsatt skoleruta, mens de fleste har helårsplass. Vi har åpent mandag til fredag, fra Barnehagen er feriestengt i romjula og påsken, samt tre uker i juli. Her er vi som tar vare på barna deres dette barnehageåret: Siri Jenny Solvang, styrer og pedagogisk leder på Reiret Torun Elisabeth Edvang, pedagogisk leder på Hiet Berit Mellum, pedagogisk leder på Reiret Andi Dybsand, assistent Toril Kristiansen, assistent Oddrun Hagen, assistent Desiree Kristiansen, assistent Wibeke Hansen, praksiselev og tilkallingsvikar I tillegg bruker vi Linda Westerberg som tilkallingsvikar.

4 3. Overordnede mål og rammer Det som først og fremst sier noe om hva vi skal holde på med i barnehagen, er Barnehageloven og Rammeplan for barnehagen. I tillegg har Trysil Kommune en oppvekstmodell som er politisk vedtatt, som barnehagen jobber etter. Så har vi ulike andre kommunale planer og vedtak som også blir omtalt under. Barnehagelovens formål Formålet i barnehageloven, sier at Barnehagen i samarbeid med barnas hjem, skal gi barna det de trenger av omsorg og muligheter for lek. Barnehagen skal også bidra til læring og danning som et grunnlag for en allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge sitt arbeid på verdier som er forankret i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene kan mennesker fra ulike religioner og livssyn være enige om, og de er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen er et sted der muligheten for å utfolde skaperglede, undring og utforskertrang skal være til stede. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre, og naturen. Vi voksne skal sørge for at de skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og at de får den medvirkning de har rett til. Vi voksne i barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og vi skal anerkjenne barndommens egenverdi. Det å være barn er et mål i seg selv, ikke bare en vei mot voksenlivet. Vi skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for barnehagen Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Den sier at barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring og sosial og språklig kompetanse i sammenheng. Det som skjer i barnehagen skal være allsidig og variert, og gjøres slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som hjelper dem videre i utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I rammeplanen beskrives også 7 fagområder som alle skal gjennomsyre det som skjer i barnehagen. Disse er listet opp i kapitlet om barnehagens innhold. Rammeplanen er til for å gi barnehagens ledelse og personale en forpliktende ramme som barnehagen skal drives innenfor. Den gir også informasjon om hvordan barnehager skal drives til eiere, tilsynsmyndigheter og foreldre. Trysil kommunes oppvekstmodell «Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskapet og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover.» Vi vet hva som er viktig for barn og unge, og hva som gjør at det går bra med noen og mindre bra med andre. Forsker Thomas Nordahl ved NOVA sier at barn og unges læring og

5 utvikling er avhengig av forholdet mellom risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer i oppveksten. Beskyttelsesfaktorer er faktorer som innebærer redusert sannsynlighet for problemer og skjevutvikling hos barn og unge. Barne- og ungdomsarbeid bør derfor i størst mulig grad dreie seg om å etablere, eller legge til rette for, beskyttende faktorer på ulike oppvekstarenaer. Byggende barne- og ungdomsarbeid i Trysil kommune skal arbeide for å oppnå dette. Gode verbale ferdigheter og positiv sosial orientering er faktorer som beskytter enkeltindividet. I familien er en omsorgspreget oppdragelse, nær relasjon til minst ett familiemedlem, og klare standarder for oppførsel, viktige elementer. I nærmiljøet er deltakelse i mestringsorienterte aktiviteter, sterke sosiale nettverk og gode relasjoner til jevnaldrende vesentlig. I barnehage og skole vil opplevelse av mestring, positive relasjoner til andre barn, samt god relasjon til minst en voksen, være beskyttende faktorer. Hovedfokus i modellen er at alle barn i Trysil skal kunne oppleve mestring på ulike arenaer i oppveksten. Opplevelse av mestring gir grunnlag for trivsel og utvikling, og vil på sikt bidra til at våre barn og unge mestrer sine egne liv det gode liv. Barns trivsel - voksnes ansvar Barns trivsel voksnes ansvar er en veileder som utdanningsdirektoratet har gitt ut. De kommunale barnehagene i Trysil bruker denne som grunnlag for vårt arbeid mot mobbing og for sosial kompetanse. Rammeplan for barnehager sier klart at en av barnehagens samfunnsoppgaver er å forebygge mobbing. Å øke barns sosiale kompetanse er den viktigste faktor for å redusere mobbing dette går hånd i hånd. Vestre Trysil barnehage har i mange år hatt sosial kompetanse som satsningsområde, nettopp fordi vi ser viktigheten av å gjøre en innsats på dette området. Se mer om sosial kompetanse i kapitlet om satsningsområder.

6 Plan for overgang barnehage/skole I Trysil kommune er det utarbeidet en felles plan for overgangen mellom barnehage og skole, som skal ivareta alle skolebegynnere. Dette er en minimumsplan, og hver enkelt barnehage kan tilpasse/utvide planen hvis ønskelig. Alle barnehagebarn i Trysil skal få en trygg overgang til skolen. Det er utarbeidet et hefte som heter Dette er meg, der pedagogisk leder fyller ut informasjon om hvert barn, som kan være nyttig for skolen å få, for å kunne tilrettelegge best mulig for hvert enkelt barn. Etter foresattes samtykke, blir dette heftet fylt ut og overlevert skolen våren før skolestart, sammen med TRAS og Alle med skjemaer som barnehagen har fylt ut. Vestre Trysil skole og barnehage har sitt eget opplegg for skolebegynnerne, der de er på skolebesøk i småskolen ca. en gang i måneden fra september til mai. Dette gjør at de får god tid til å bli kjent på skolen både ute og inne, og de blir kjent med lærere og elever, og hvordan skolehverdagen er. Trygghet er en viktig faktor for læring, og målet er at barna skal være best mulig rustet til skolestart. De ukene det ikke er skolebesøk, har vi skolestartergruppe i barnehagen, der det jobbes med skoleforberedende aktiviteter. Lek gir læring Barnehagene i Trysil skal sammen med barnehager i Sør-Østerdal og Våler i gang med et kvalitetsutviklingsprosjekt som heter «Lek gir læring». Prosjektet har oppstart august 2014 og avsluttes i august 2017, og omfatter ca. 500 ansatte og ca barn. Prosjektets hovedmål er: «Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena». Prosjektet skal organiseres av det interkommunale barnehagenettverket og gjennomføres i den enkelte kommune og barnehage. Fokuset er på at det er de voksnes arbeid som skal utvikles og forbedres, noe som igjen vil en bedre barnehage for barna. Det vil komme mer informasjon om prosjektet etter hvert. 4. Barnehagens innhold Lek Lek skal ha en fremtredende plass i hverdagen i barnehagen. Lek og aktivitet er med på å bidra til utvikling av sosial kompetanse. Vi voksne skal støtte, oppmuntre og inspirere barna i lek og hverdagsaktiviteter, og vi skal være gode rollemodeller for barna. Lek er barnets viktigste uttrykksform. Å være med å leke og ha venner er viktig for at barna skal trives og ha en meningsfylt hverdag. Lek er frivillig og lystbetont. Leken har egenverdi, og det å leke som barn, er et mål i seg selv. I vår barnehage, legger vi vekt på fri lek. Når barnehagen gir barna opplevelser og inntrykk, gir dette grunnlag for ny lek. Gjennom leken bearbeider barna inntrykkene, og utvikler seg videre. Vi voksne skal legge til rette for variert lek, være tilgjengelige for barna, og støtte dem i leken der det trengs, samtidig som vi skal ha respekt for barnas lek, noe som også kan innebære å la være å bryte inn i en positiv lek som er godt i gang. Vi skal være tilstede og tilgjengelige når barna leker, bl.a. for å kunne observere og være aktive konfliktløsere. Læring i barnehagen foregår hovedsakelig gjennom lek. Vi voksne skal være der barna er, for å kunne støtte, veilede og gi trygghet. Der det er en voksen fra før, trengs sjelden en til! Vi skal være engasjerte når vi er sammen med barna, slik

7 at barna føler seg sett, hørt og tatt vare på. Vi er her for barna, og skal ta tid til å lytte til dem og bli med på deres initiativ. Fagområder Rammeplan for barnehager snakker om sju forskjellige fagområder, som barnehagen skal arbeide med. Disse er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Det jobbes sjelden eller aldri adskilt med ett og ett fagområde. I lek og aktivitet, slik som turer, spill, temaopplegg samlingsstund og lignende, er flere fagområder representert samtidig. Satsningsområder hos oss 1. Språk Småbarnsalderen er den perioden i livet da språket utvikler seg mest. Tidlig og god stimulering av språket er en viktig del av det som skjer i barnehagen. Vi voksne skal sørge for at barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjons- og uttrykksmiddel. Vi skal sørge for at barna får ta del i samtaler, og at de får hjelp til å sette ord på inntrykk, følelser og opplevelser. Å ha et godt ordforråd og god uttale, gjør det lettere å skape gode sosiale relasjoner. I barnehagen skal barna få et rikt, godt og variert språkmiljø, der de bl.a. skal møte tall og bokstaver, bøker, eventyr og fortellinger, for at denne utviklingen skal bli best mulig. Vi har en del bøker i barnehagen, og hver 6. uke kommer Gi meg en A-bilen fra biblioteket med nye bøker til oss, slik at vi stadig varierer bokbeholdningen vår. De foresatte som ønsker det kan også bestille bokpakker til sine barn, som biblioteket kjører ut sammen med de bøkene som barnehagen låner. Her får hvert enkelt barn bøker tilpasset sin alder, som de kan låne med seg hjem. Disse bøkene lånes på foresattes lånekort. I oppvekstmodellen er språk et av områdene som beskrives, og Gi meg en A-satsinga er en del av dette. Vi voksne skal være gode språkmodeller. Med det mener vi at de voksne skal: Snakke med både voksne og barn med respekt Snakke tydelig Være bevisst på hvilke ord vi bruker, og hvor mange Sette ord på gjenstander, følelser, opplevelser i hverdagen Gjennom arbeidet med språk skal barnehagen bidra til at barna: Utvikler sin begrepsforståelse og sitt ordforråd Bruker språket sitt til å uttrykke følelser, ønsker og opplevelser, løse konflikter og skape positive relasjoner. Blir kjent med tall og bokstaver, og etter hvert oppdager sammenhengen mellom

8 skriftspråk og talespråk. Blir kjent med bøker, sanger, rim og regler 2. Sosial kompetanse I avsnittet om oppvekstmodellen leser vi om beskyttelsesfaktorer. Der disse er til stede er det større sannsynlighet for at barnet klarer seg bra. Blant disse beskyttelsesfaktorene er positiv sosial orientering, og positive relasjoner til andre barn og voksne. For oss betyr dette at vi satser på arbeid med sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle med andre på en god måte i forskjellige situasjoner. Denne kompetansen utvikles i samhandling med andre barn og voksne, i lek og hverdagsaktiviteter. Å ha sosial kompetanse er helt nødvendig for å få minst mulig av konflikter, mobbing og negativ adferd. Vi har hatt behov for å systematisere dette arbeidet, og som verktøy har vi bestemt oss for å bruke Hjerteprogrammet, som er et konkret og praktisk opplegg som er laget spesielt for barnehage. Hjerteprogrammet bygger på rammeplanens fagområder «etikk, religion og filosofi» og «nærmiljø og samfunn». Å være sosialt kompetent defineres som kunsten å omgås andre. Hjerteprogrammet skal prege alle dagene i barnehagen, men èn dag i uka holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da har vi hjertesamling hvor vi setter fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan vi snakker til hverandre og hvem man er som person. Hjerteprogrammet deles inn i ferdigheter som er relatert til tre faser jeg, du og vi. Dette opplegget er laget for aldersgruppen 3-6 år, men mye av det kan også brukes sammen med de minste barna. Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelsen i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv, og alle barna er nødvendige for helheten. Vi ønsker å gi barna positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale «kjøreregler» i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. 3. Kropp, bevegelse og helse I løpet av den tiden barn er i barnehagen, tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi voksne i barnehagen skal legge til rette for, og inspirere til trygg og utfordrende kroppslig lek og aktivitet. Vi har et variert uteområde, med asfalt, sand og grus, skogbunn, oppoverbakker og nedoverbakker. Dette gir muligheter for lek og aktivitet av mange ulike slag. Inne har vi mulighet for å låne skolens gymsal, for fysisk aktivitet der. Vi har også muligheter for å ta turer i skog og mark utenfor gjerdet, samt bruke fotballbanen og grusbanen som ligger nedenfor skolen. Hos oss vil vi også jobbe med sansemotoriske aktiviteter, altså aktiviteter som er med på å utvikle sansene gjennom fysisk aktivitet. Arbeid med dette kan være med på å få

9 hjernehalvdelene til å jobbe bedre sammen, og det igjen kan blant annet gjøre at det blir lettere å lære. «Ute i snøen» er en av arenaene i oppvekstmodellen, som representerer lek og fysisk aktivitet som ett av områdene barna skal oppleve mestring på. Vi voksne skal legge til rette for variasjon gjennom dagen, slik at barna får veksle mellom ro, aktivitet, måltider og hvile. Vi vil bidra til at barna får gode vaner, holdninger og kunnskaper om kosthold, helse og hygiene. Gjennom arbeidet med kropp, bevegelse og helse skal vi bidra til at barna: Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Får gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Utvikler kroppsbeherskelse og grov- og finmotorikk. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Kjenner glede ved å være i naturen, utforske den, og bruke kroppen sin i den. Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp, og for at vi er forskjellige. Utvikler forståelse for gode matvaner og et sunt kosthold. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi som jobber i barnehagen planlegger, dokumenterer og vurderer innholdet det som skjer i barnehagen i ulike slags møter og fora. Planleggingsdager, personalmøter og pedagogiske ledermøter er de formelle arenaene for dette. I tillegg er personalets daglige samtaler en mer uformell del av dette arbeidet. Når vi planlegger, gjør vi det utfra vurderinger fra barn og foreldre, samt egenvurdering. Vi informerer foreldre og foresatte om det vi har planlagt gjennom årsplan og månedsplaner. Vi er opptatt av at planer må være fleksible og kunne forandres etter barnas og barnehagens behov. Alt må ikke planlegges, det må være plass til fri lek og spontane aktiviteter. Barna har rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på sitt liv i barnehagen. Det er barnas behov som skal komme først. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet, personalet i mellom, og mellom personalet og foreldrene. Dokumentasjon handler om å synliggjøre hva barna kan og hva vi holder på med i barnehagen. Dette kan f.eks være barnas permer, oppslag, fotomontasjer mm. I tillegg skriver vi månedsreferat der vi beskriver hva som har skjedd i måneden som har gått. Barna og de foresatte skal også ha mulighet til å vurdere barnehagens arbeid. Hos oss har vi foresatteevaluering hver vår, der vi etterspør hvor fornøyde dere er med ulike sider av arbeidet vårt. Her har dere påvirkningsmulighet! Svarene vi får inn, brukes av personalet, til evaluering og utvikling av arbeidet i barnehagen. Resultatene av evalueringen, tas opp i personalmøte, og vårens foreldremøte. Vi som jobber i barnehagen observerer fortløpende hvordan barna har det, både som gruppe og som enkeltpersoner. Gjennom daglig kontakt med foreldre/foresatte gir vi informasjon og får tilbakemeldinger om hvordan barnet fungerer. Dette, sammen med barnas egne synspunkter, er med i vurderingsgrunnlaget vårt.

10 5. Foreldresamarbeid Vi ønsker et positivt og godt samarbeid med foreldrene. Dette skal bygge på tillit, respekt og åpenhet. Et godt samarbeid oss i mellom er en forutsetning for at barna skal få et best mulig tilbud. Foreldresamtaler og foreldremøter er den formelle delen av foreldresamarbeidet. Vi tilbyr i utgangspunktet to foreldresamtaler i året, høst og vår. Er det behov for mer, får vi til det også. Her snakker pedagogisk leder og foreldre/foresatte sammen om barnet, hvordan det fungerer i barnehagen, hva vi jobber med for at akkurat ditt barn skal få et så godt tilbud som mulig. Barnehagen arrangerer som regel minst to foreldremøter i året, høst og vår. Det kan også være aktuelt å arrangere temamøter, dersom det er spesielle ting man vil sette fokus på. I tillegg har foreldrene full mulighet til å arrangere møter utenom dette, dersom det er ønske eller behov for å ta opp forskjellige ting uten at barnehagens personale er til stede. Vi vil at dere kontakter oss når: Andre enn foreldre/foresatte skal hente barnet Barnet er sykt eller skal ha fri Barnet kommer etter kl 9.30 om morgenen. Barn som vanligvis kjører buss ikke kommer med bussen eller ikke skal hjem med den. Dere lurer på noe som har med barnet eller barnehagen å gjøre. Dere har andre tilbakemeldinger eller spørsmål. 6. Diverse informasjon 5 om dagen-barnehage Vestre Trysil barnehage har i noen år vært med på noe som kalles 5 om dagen-barnehage. Det er opplysningskontoret for frukt og grønt som står bak, og målet er å få inn mer frukt og grønnsaker i barnehagens kosthold. Det handler ikke først og fremst om å bli en sukkerfri barnehage, men bare å servere mer av det som er sunt. For å bli mer-barnehage må vi oppfylle visse kriterier: Oppkuttet frukt og grønt skal være en del av måltidene i barnehagen Fruktfest på alle bursdager som feires i barnehagen (dvs. servere noe med frukt) Barnehagen skal informere foreldre og ansatte om at de er med på kampanjen Legge inn rapport på om hva vi gjør i forhold til det som kreves av en 5 om dagen-barnehage De ansatte må gjennomføre et e-læringskurs for å lære om næringsstoffer og sunn mat. Bursdagsfeiringer Ved bursdagsfeiringer i barnehagen har vi bursdagssamling, og den som har bursdag får velge fra en meny hva vi skal spise. Som regel er det en varmrett som spaghetti, taco el.l. Av og til deles det ut invitasjoner til bursdager i privat regi, i barnehagen. Dette er greit så lenge alle på avdelingen er bedt. Hvis bare noen skal bes, må invitasjonene leveres på annen måte. De som ikke blir invitert blir ofte veldig lei seg for dette.

11 Å ha med leker og andre ting Hos oss er det lov å ha med seg en leke hjemmefra hvis man vil, og hvis foreldrene synes det er greit. Den som har med seg noe, må kunne låne bort det til andre i løpet av dagen. Det kan være lurt å begrense det til en eller to ting om gangen. Ting som ikke er så lurt å ha med er f.eks puslespill eller lego, der det er store muligheter for at noe av det kan bli borte. Det er også lov å ha med seg sykkel eller ski, men husk hjelm til sykling! Ingen hjelm betyr ingen sykling! Personalet i barnehagen har ikke ansvar for private leker, og har ofte ikke tid til å lete etter forsvunnede leker om ettermiddagen. Husk at det er dere foresatte som må sette grenser for hva dere lar barna ha med! 7. Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget består av en representant fra de ansatte i barnehagen, en fra foreldregruppa, og en representant for barnehagens eier, som er kommunen. Styrer deltar som saksbehandler og sekretær, og har talerett men ikke stemmerett. Eiers representant er en oppnevnt politiker. Foreldrerepresentanten er som regel foreldrekontakten. Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Her tas opp saker som har med barnehagen å gjøre, blant annet fastsetting av årsplanen. Antall møter pr år kan variere etter hvor mange saker som kommer opp. 8. Barnehagens samarbeidspartnere PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste er jevnlig i barnehagen for å følge opp enkeltbarn og gruppa, samt veilede personalet. Barnehagen kan henvende seg til PPT dersom vi trenger veiledning i forhold til enkeltbarn eller gruppa som helhet. Dersom vi ønsker å snakke med PPT om enkeltbarn, må vi ha foreldres/foresattes samtykke. Helsestasjonen Barnehagen har kontakt med helsestasjonen ved spørsmål om sykdommer og ernæring, foreldreveiledning, 4-årskontroller og oppfølging av disse. Vi anbefaler også foreldre å kontakte helsestasjonen i spørsmål de har mer kompetanse på enn oss. Barneverntjenesten Barnehagen samarbeider med barneverntjenesten i saker der dette er aktuelt. I tillegg samarbeider vi i tverrfaglig team. Tverrfaglig team Barnehagens styrer er med i tverrfaglig team, som er en sammenslutning av barnehagesjefen, styrerne, barneverntjenesten, ledende helsesøster og PPT. I dette forumet tas aktuelle tema opp, som det er behov for å lære mer om eller snakke om, angående barn og oppvekst. Saker som tas opp her er på generelt grunnlag, og selvsagt underlagt taushetsplikt. Tverrfaglig team har jevnlige møter.

12 9. Taushetsplikt Alle som jobber i barnehagen har skrevet under taushetserklæring, i henhold til barnehagelovens 20 og forvaltningsloven 13.

13 Innholdsoversikt Vestre Trysil barnehage Overordnet Tema August September Oktober November Desember Velkommen hit! Tilvenning for nye barn på begge avdelinger Uke Vi utforsker nærmiljøet Uke Brannvernuke uke 38 Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen Trysil Kommunes oppvekstmodell Musikk og bevegelse Uke Forming og kreativitet Uke Jul forberedelser og forventning Uke Mål for perioden Alle skal bli godt mottatt til et nytt barnehageår Hvert enkelt barn skal bli trygg i barnehagen Vi skal bli godt kjent med nye foreldre Barna skal bli kjent i nærområdet Barna skal få bevege seg i ulikt terreng Barna skal bli kjent med de vanligste husdyra Se på hva som skjer i naturen rundt oss Brannvern: vite hva vi skal gjøre ved brann, og hva forårsaker brann Bli kjent med ulike typer musikk og rytmer Bruke kroppen i forhold til musikken Barna skal få uttrykke seg kreativt Barna skal bli kjent med ulike teknikker Barna skal få oppleve mestringsglede over å lage noe selv Barna skal lage noe som de kan gi bort i julegave Barna skal oppleve forventning og glede Barna skal få være med på tradisjonelle juleforberedelser Barna skal få vite hvorfor vi feirer jul Aktiviteter og tiltak Bruke mye tid med de nye barna, være til stede Snakke med foreldrene ved levering og henting Turer til butikken, badeplassen, skolens område bl.a. Plukke bær Følge med på «Colafossen» (Grylla) Fiske Besøke en gård med dyr, i nærområdet Brannøvelse Bruke «Eldar og Vanja», et brannvernopplegg for barn Høre på musikk Synge på ulike måter Spille på rytmeinstrumenter Bevege seg til musikk/danse Røris Sangleker De voksne legger til rette for ulike typer formingsaktiviteter Formingsaktivitetene tilpasses alder og ferdighetsnivå Adventskalender (nedtelling) Adventsstunder Julebord i barnehagen Julegudstjeneste Luciafeiring Synge julesanger Lese julefortellinger Bake julekaker Fagområder i fokus Flere fagområder er representert denne perioden Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Religion, etikk og filosofi Kunst, kultur, kreativitet Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst Foreldre-samarbeid Foreldremøte Foreldresamtaler v/pedagogiske ledere Arrangementer I barnehagen Høstsuppefest Luciafeiring Julebord for barna

14 Overordnet Tema Mål for perioden Januar Februar Mars April Mai Juni/juli Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen Trysil kommunes oppvekstmodell Eventyr og drama Vår og Påske Antall, rom og form Uteaktiviteter og Naturen rundt oss Uke 1-9 Uke Uke barneleker Uke mai forberedelser Barnehagedagen Uke mars Barna skal bli kjent med noen av de vanligste eventyrene Hva er et eventyr enkle kjennetegn Bli kjent med noen av personene i eventyrene Dramatisere eventyr spille en rolle stå på en scene Lage egne eventyr Se hva som skjer i naturen nå det blir lysere, snøen smelter, våren er på vei Barna skal få vite hvorfor vi feirer påske Barna skal bli kjent med tallsymboler og mengder Bli kjent med former og navn på disse Barna skal bruke kroppen sin på ulike måter Videreføre tradisjonelle leker Hvorfor vi feirer 17. mai? Hva skjer i naturen? Hvem bor i naturen? Ta vare på naturen/miljø-vern Sommer-uker Avslutte barnehage-året Kjenne på sommerfølelsen Rydde og vaske Aktiviteter og tiltak Lese og fortelle eventyr, med og uten rekvisitter Dramatisere eventyr ha ulike roller Kjennetegn på eventyr Fagområder i fokus Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Se etter vårtegn Sommertid Hva er det som gjør endringene i naturen? Lese og fortelle historier om påskens budskap Formingsaktivitet med påsketema Religion, etikk og filosofi Natur, miljø og teknikk Tallplakater på veggen Sortere, telle Spille brettspill Lete etter former ute og inne Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Voksenstyrt og fri aktivitet ute Hinderløype Stafetter Lese, fortelle om 17. mai. Øve på å gå i tog Kropp, bevegelse og helse Turer i nærområdet Snakke, lese, synge og fortelle om dyr, fugler, fisk, planter og trær Sortere og levere søppel Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Temauker: Aktivitetsuke Vann-uke Vaske/ryddeuke Alle fag-områder er representert Foreldre-samarbeid Arrangementer I barnehagen Karneval for barna Teaterkafe Påskekaffe Barnehagedagen Foreldresamtaler v/pedagogiske ledere Foreldreevaluering Foreldremøte Sommeravslutning

15