NOTAT. De ansatte ble invitert til å delta i et partssammensatt utvalg, men avslo tilbudet. Landsstyret ble orientert om dette i februar.

Transkript

1 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: Saksnummer: Tiltak for å få NJs økonomi i balanse Bakgrunn Landsstyret behandlet i desember NJs økonomiske utfordringer og behovet for innstramminger og la rammene for dette arbeidet, herunder ønske om et tett samarbeid med de ansattes organisasjoner. Sentral i vedtaket er målsetningen om en langsiktig, bærekraftig økonomi og en effektiv sentral organisasjon med et medlemstilbud som er tilpasset medlemmenes behov. De ansatte ble invitert til å delta i et partssammensatt utvalg, men avslo tilbudet. Landsstyret ble orientert om dette i februar. Etter dette utarbeidet økonomisjefen og generalsekretæren i tråd med signaler fra landsstyret to alternative langtidsbudsjett for perioden 2014 til 2017, ett med 6950 ordinære medlemmer hele perioden og ett med fallende medlemstall fra 6950 til 6500 ordinære medlemmer. Disse scenarioene ble presentert på et allmannamøte i staben tidlig i april. Gjennomgangen konkluderte med at det ville være behov for en besparing i størrelsesorden 2,5-3 millioner kroner dersom man også skulle ha et moderat overskudd. Begge klubbene ble invitert til ytterligere gjennomgang av disse dokumentene. Bare Parat-klubben benyttet seg av tilbudet. Det kom ingen grunnleggende innvendinger mot premissene eller beregningene som vi hadde lagt til grunn. De økonomiske scenariene ble behandlet av Arbeidsutvalget i april. AU konkluderte med at det ikke ville være tilfredsstillende bare «å gå i balanse», altså det måtte også legges opp til et overskudd for å sikre handlefrihet og evne til å takle uforutsette utgifter. På dette tidspunktet var det kjent at en medarbeider hadde sagt opp, og AU konkluderte med at summen av naturlig avgang var såpass stort at det sannsynligvis ikke ville være behov for ytterligere nedbemanning i denne omgangen, altså at resten av innsparingsbehovet kunne løses gjennom andre tiltak. Det ble ikke vedtatt en konkret økonomisk målsetning på dette møtet. Det ble det derimot gjort da AU i mai behandlet forslag til landsstyrevedtak. Generalsekretæren hadde foreslått innsparinger på 2,5 millioner kroner ut over det som

2 allerede var lagt inn i reduserte personalkostnader i langtidsbudsjettene. AU mente at kravet til innsparinger måtte økes til rundt tre millioner kroner med virkning fra AU la til grunn at situasjonen i bransjen er svært alvorlig og det derfor må tas høyde for ytterligere medlemstap samt en raskere nedbemanning enn det som var lagt til grunn i langtidsbudsjettets worst case-scenario. Arbeidsutvalgets forslag til vedtak Med utgangspunkt i generalsekretærens forslag, vedtok derfor AU å fremme følgende vedtaksforslag for landsstyret: 1) NJs driftskostnader reduseres varig i størrelsesorden tre millioner kroner fra 2015 ut over det som allerede er innarbeidet i langtidsbudsjettene (scenarier) for årene ) NJs bemanning reduseres varig gjennom naturlig avgang som allerede er iverksatt eller planlagt naturlig avgang. Generalsekretæren får fullmakt til å gjennomføre nødvendige oppgaveendringer for å sikre en riktig ressursbruk i sekretariatet, eventuelt også nødvendige stillingsendringer. Det åpnes for å styrke regnskapskapasiteten noe. 3) NJs kontingent til Norsk Presseforbund belastes i sin helhet vederlagsbudsjettet fra For å redusere belastningene på vederlagsbudsjettet igangsettes det en prosess for å endre vedtektene i Pressens Faglitteraturfond slik at midlene også kan brukes til kollektive formål. 4) I tillegg gjennomføres det nødvendige kostnadskutt, primært i sentral drift, for å nå innsparingsmålene. 5) Det gis ikke generelle tilbud om sluttpakker eller gavepensjon i NJ. Det åpnes for at ansatte på eget initiativ kan be om individuelle samtaler om sluttpakke/gavepensjon innen årsskiftet. 6) NJs landsstyre gir AU fullmakt til å godkjenne de samlede økonomiske rammene for sluttavtaler i Journalisten. Tilbakemelding fra klubbene Klubbene i NJ har varslet at de vil komme med en uttalelse om dette vedtaket, formodentlig både om prosess og de konkrete forslagene. Disse vil ikke foreligge før senere denne uken, og de vil bli oversendt til landsstyret så snart de foreligger. Jeg tar sikte på å gjennomføre drøftingsmøte med klubbene når dette foreligger. Det er også lagt opp til at de ansattes representanter kan legge frem sine synspunkt direkte for landsstyret. Nedenfor er det redegjort nærmere for bakgrunnen for vedtaksforslaget. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 OM LANGTIDSBUDSJETTET Det er utarbeidet to alternative langtidsbudsjett. Dette er ikke budsjett i vanlig forstand, men en oversikt over den økonomiske utviklingen under gitte premisser. Det ene budsjettet har som grunnleggende premiss at antallet vanlige medlemmer (fullt betalende) ligger stabilt på 6950 i hele perioden. Mens det andre opererer med et jevnt fallende medlemstall som ender med 6500 vanlige medlemmer i Begge disse er vedlagt. Det er også forutsetningene som er lagt til grunn for utarbeidelsen. For å forstå logikken i langtidsbudsjettet, er det viktig å sette seg inn i disse forutsetningene. Hovedtall langtidsbudsjett Ifølge våre beregninger blir NJ driftsresultat slik: Stabilt alternativ 6950 medlemmer alle år Resultat med 3 % årlig lønnsøkning i stab Samme som ovenfor, men Med 3,5 % årlig lønnsøkning Fallende alternativ Fra 6950 til 6500 medlemmer Resultat med 3 % årlig lønnsøkning Samme som ovenfor, men Med 3,5 % årlig lønnsøkning 2014 Vedtatt budsjett 2014 Med 6950 Medl LM LM medl medl medl medl Utgangspunktet er det vedtatte 2014-budsjettet. Her ble det vedtatt å holde to stillinger vakante. 0,4 stillinger i administrasjonen og 0,5 rådgiverstilling. I langtidsbudsjettene er det lagt til grunn at disse stillingene nedbemannes. Dette gjelder også når rådgiveren på halv tid går helt av i Økonomisk sette representerer dette en besparelse på 1,12 millioner kroner i lønn og arbeidsgiveravgift. I tillegg kommer reduserte pensjonsutgifter som også er lagt inn i langtidsbudsjettene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 En rådgiver har 20 prosent stilling i NJ frem til november 2016 som en del av en sluttordning. Avslutningen av denne ordningen er også med i langtidsbudsjettene. Det gir en besparelse fra 2017 på kroner i tillegg til reduserte pensjonskostnader. Målet om å spare tre millioner kroner kommer altså i tillegg til dette. NJs økonomi ses vanligvis over to år ettersom det er ekstra store utgifter i år med landsmøte, noe som må balanseres mot år uten landsmøte. Hvis vi tar utgangspunkt i worst case-secenariet nederste linje ser man at summen av resultatet i 2014 og 2015 er et årlig gjennomsnittlig underskudd på nesten 2,3 millioner kroner, mens årene 2016 og 2017 gir et gjennomsnittlig underskudd på nærmere 2,1 millioner kroner. Det er disse tallene som ligger til grunn for innsparingsmålsetningen på tre millioner kroner. Langtidsbudsjettet må ikke leses bokstavelig. Når vi for eksempel opererer med to alternativer for lønnsøkning, er det ingen ramme for de lokale oppgjørene i NJ, hensikten er å synliggjøre konsekvensene ved ulike utviklingsalternativer. Dersom den faktiske lønnsutviklingen skulle bli lavere enn forutsetningen, betyr det at vi må spare mindre på andre områder. Og omvendt, blir den større, må vi spare mer på andre områder. OM FORSLAGET TIL VEDTAK Forslagene bygger på den analysen som er gjort i langtidsbudsjettene for perioden Ettersom en vesentlig del av de konkrete innsparingstiltakene vil fordre en systematisk gjennomgang av enkeltposter på budsjettet et arbeid som for øvrig er påbegynt og ikke bare drøftinger med de tillitsvalgte, men også forhandlinger med klubbene, vil de endelige vedtak måtte gjøres under behandlingen av budsjettet for Kommentarer til de enkelte forslagene: NJs driftskostnader reduseres varig i størrelsesorden tre millioner kroner fra 2015 ut over det som allerede er innarbeidet i langtidsbudsjettene (scenarier) for årene I omtalen av langtidsbudsjettene, er det redegjort for hvordan innsparingsbehovet på tre millioner fremkommer. Uten at det foreligger en nøyaktig beregning, er det grunn til å anta at de reduserte personalkostnadene som allerede er lagt inn i langtidsbudsjettene utgjør rundt 1,5 millioner kroner, slik at de samlede innsparingene blir på rundt 4,5 milllioner kroner. De månedlige tellingene etter årsskiftet viser at vi har ligget mellom 7022 og 7049 yrkesaktive medlemmer. I skrivende stund er antallet Vi ligger altså allerede under det forventede gjennomsnittet for Isolert sett er dette udramatisk. Men vi må regne med NJ det som følge av de omfattende nedbemanningsplanene, vil havne et godt stykke under 7050 allerede i år. Selv om vi skulle ende opp med 6500 yrkesaktive i Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 2017, er det er ikke sannsynlig at fallet vil fordele seg likt på det enkelte år, men vil slå inn med større kraft enn beregnet i 2014 og særlig i NJs bemanning reduseres varig gjennom naturlig avgang som allerede er iverksatt eller planlagt naturlig avgang. Totalt dreier det seg om 2,5 årsverk alle regnet inn i langtidsbudsjettene unntatt en 80 prosent stilling der vedkommende nylig har fratrådt): 2013: 0,2 årsverk rådgiver (nedtrapping) 2014: 1,2 årsverk administrativt (80 stilling ligger ikke inne i langtidsbudsjettet!) 0,3 rådgiverstilling (nedtrapping) 2015: 0,5 årsverk rådgiver (fratredelse) 2016: 0,3 årsverk rådgiver (fratredelse) Generalsekretæren slutter 1. juli 2017 i stedet for å fortsette som rådgiver etter endt åremål. Det er forutsatt at ny stabsleder tiltrer før landsmøtet i Dette vil medføre ekstra personalkostnader noen måneder i En av organisasjonssekretærene er dessuten frikjøpt i 25 prosent stilling for å arbeide med STUP-saker. Denne ordningen videreføres inntil videre, og dette er innarbeidet i langtidsbudsjettet. Ved et eventuelt oppsigelse av avtalen med STUP, går vedkommende inn i full stilling i NJ. Da landsstyret behandlet 2014-budsjettet ble det vedtatt å holde rådgiverstillingen og 0,4 administrativt årsverk vakant. Besparelse på lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjon er allerede innarbeidet i langtidsbudsjettet. En viktig forutsetning for å gå komme i havn med de økonomiske tilpasningene, er at disse vakansene omgjøres til varig nedbemanning. En seniormedarbeider har en sluttavtale som innebærer at hun får 30 prosent lønn mot 20 prosent arbeidsplikt. Denne avtalen utløper i november Heller ikke denne stillingen erstattes. Etter dette har en medarbeider 80 prosent stilling i administrasjonen sagt opp. Også denne stillingen nedbemannes varig. Besparelsen ved å nedbemanne denne stillingen er ikke lagt inn i langtidsbudsjettet og vil derfor være en del av de tre millioner som må kuttes i tillegg. Generalsekretæren får fullmakt til å gjennomføre nødvendige oppgaveendringer for å sikre en riktig ressursbruk i sekretariatet, eventuelt også nødvendige stillingsendringer. Det åpnes for å styrke regnskapskapasiteten noe. Nedbemanning ved naturlig avgang vil normalt ikke følge noen prioriteringliste hva angår viktighet eller omfang av arbeidsoppgaver. Heller ikke i dette tilfellet. Det er særlig stillinger som er knyttet til administrative funksjoner, organisasjonsarbeid og Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 løpende drift av NJs kontor som rammes. Selv om også den rene rådgiverfunksjonen rammes, er det her endringene blir minst. Og jeg er av den oppfatning at NJs rådgivervirksomhet kan videreføres fullt ut tilfredsstillende også etter denne nedbemanningen. I dag er en av rådgiverne i fødselspermisjon med en organisasjonssekretær som vikar. Organisasjonssekretærfunksjonen, som i vesentlig grad er innrettet mot organisasjonsbygging, vil bli ytterligere svekket når rådgiveren kommer tilbake og vikaren utgår. De viktigste funksjonene som står udekket, må andre overta. I noen tilfeller vil det innebære at ansatte må arbeide mindre med dagens oppgaver. Dette kan bety endret stillingsinstruks. I skrivende stund kan det heller ikke utelukkes at det blir nødvendig med en mer formell stillingsendring. I tillegg kan det være nødvendig å øke regnskapskapasiteten noe gjennom oppbemanning anslagsvis en 20 prosent stilling. Det er likevel for tidlig å trekke endelig konklusjon. NJs kontingent til Norsk Presseforbund belastes i sin helhet vederlagsbudsjettet fra For å redusere belastningene på vederlagsbudsjettet igangsettes det en prosess for å endre vedtektene i Pressens Faglitteraturfond slik at midlene også kan brukes til kollektive formål. NJs årlige kontingent til Norsk Presseforbund er på rundt 1,6 millioner kroner. Halvparten betales over driftsbudsjettet, mens den andre halvparten belastes vederlagsbudsjettet. NPs virksomhet er en kollektiv ordning som kommer alle journalister til gode uavhengig av om de er NJ-medlemmer eller ikke. Det er derfor ingen formelle hindre for å ta hele kontingenten over vederlagsbudsjettet. Denne operasjonen vil øke kostnadssiden i vederlagsbudsjettet med om lag kroner og vil derfor ramme annen aktivitet. For å unngå dette, foreslår jeg at Pressens Faglitteraturfond, PFF, bruker et tilsvarende beløp på kollektive ordninger som i dag dekkes over vederlagsbudsjettet, for eksempel støtte til Institutt for Journalistikk. PFF finansieres i dag med bibliotekvederlaget som NJ og Norsk Redaktørforening mottar fra staten. Til sammen 3,84 millioner kroner årlig (2013), hvorav vel 90 prosent fra NJ. De siste fem årene er det gitt manusstøtte til gjennomsnittlig 15 prosjekter per år og trykkestøtte til gjennomsnittlig åtte prosjekter, slik: Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 År Manusprosjekter Trykkestøtte Egenkapital mill. kr , , , , ,78 En vesentlig del av bøkene blir utgitt av IJ-forlaget (Cappelen Damm Akademisk). En oversikt over bøker som er gitt ut på IJ-forlaget finner du her (ikke komplett): En komplett oversikt over prosjekter som har fått støtte i perioden , kan oversendes på forespørsel. Gjennomføring av mitt forslag krever endring av PFFs vedtekter, se I formålsparagrafen heter det: Fondet forvalter på vegne av Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Redaktørforening (NR) de midlene organisasjonene stiller til fondsstyrets disposisjon av organisasjonenes andel av bibliotekvederlaget for ikkekunstneriske opphavsmenn. I samsvar med Stortingets forutsetninger skal fondets midler brukes til utgivelse av faglitteratur. Fondet kan gi støtte til utgivelse av faglitteratur for journalister og redaktører og til arbeid med reportasje-, dokumentar- og debattbøker. Det er imidlertid ikke slik at loven krever at midlene brukes til faglitteratur, se lov om bibliotekvederlag: I paragraf 4, Fordeling til fond, heter det: Vederlaget fordeles til fond som forvaltes av de aktuelle opphavsmannsorganisasjoner. Fondenes vedtekter skal være godkjent av departementet. Fondenes midler kan disponeres til fordel for opphavsmenn, eller til fordel for formål som gjelder vedkommende gruppe opphavsmenn. Ved utbetaling til enkelte opphavsmenn skal det ikke kunne tas hensyn til organisasjonstilhørighet. Til en enkelt opphavsmann skal det ikke kunne ytes et årlig beløp som overstiger fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Departementet kan fastsette nærmere regler om fordeling av vederlaget og anvendelse av midlene. NJ og NR må altså bli enig om å utvide bruksområdet, og denne endringen må godkjennes av kulturdepartementet. I tillegg gjennomføres det nødvendige kostnadskutt, primært i sentral drift, for å nå innsparingsmålene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7

8 Flyttingen av NP-kontingenten og nedbemanningen av den sist oppsagte stillingen vil bidra med omtrent 1,3 millioner av de tre millioner kroner vi må kutte. Resten må vi finne andre steder. Lønnsutvalget arbeider med konkrete forslag til policy for lederpensjon som vil bidra til lavere kostander. Landsmøtefrekvensutvalget har drøftet både lengden på landsmøtene og hvor ofte de skal avholdes. De har konkludert med at dagens modell i all hovedsak bør videreføres, men mener at det er mulig å spare noe ved en kritisk gjennomgang av aktivitetene i tilknytning til landsmøtet. Økonomisjefen og generalsekretæren har gått detaljert gjennom de fleste poster under sentral drift. Her er det åpenbart et sparingspotensial, men det er for tidlig å gå i detaljer. Det er neppe formålstjenlig at landsstyret skal vedta alle kuttforslag ett for ett ut over vedtak av driftsbudsjett for de kommende år, første gang i desember Eksempel på områder som nå gjennomgås er antall aviser NJ abonnerer på, pris på telefoni og internettforbindelse, antallet kopimaskiner, kontor- og personalforsikringer, kontorrekvisita, porto og nivå på renhold. Vår forsikringspartner Bafo har allerede forhandlet ned prisene på NJs forsikringer med over kroner i forhold til ny pris fra forsikringsselskapene. NJ har mange, gode og til dels kostbare personalordninger. Noen av dem er avtalefestet i den lokale avtalen. Dette gjelder for eksempel NJs pensjonsordning som etter avtalen ikke kan endres uten enighet mellom partene. Årets lokale forhandlinger skal etter planen gjennomføres 10. juni, altså dagen før landsstyremøtet. Andre ordninger er administrative og kan eventuelt endres eller fjernes av generalsekretæren etter drøfting med og innspill fra de ansattes organisasjoner. Det gis ikke generelle tilbud om sluttpakker eller gavepensjon. Det åpnes for at ansatte på eget initiativ kan be om individuelle samtaler om sluttpakke/gavepensjon innen årsskiftet. Ettersom målet om å spare tre millioner sannsynligvis kan nås gjennom andre tiltak, er det ikke nødvendig å gå ut med generelle tilbud om sluttpakke eller gavepensjon i nåværende fase. Ansatte som vurderer å slutte eller gå av, bør få mulighet til å drøfte en sluttordning ut fra eget initiativ, men likevel slik at det settes en frist før årsskiftet. Det gis ingen forhåndsgarantier om at de som spør, vil få et tilbud. Det må settes opp mot andre hensyn som nødvendig fornyelse eller behov for ytterligere kostnadskutt. Det bør spesielt nevnes at tre av de fire som er tilknyttet NJs tariffgruppe er 60 år eller eldre. Det ligger i sakens natur at det er nødvendig med et generasjonsskifte og rom for å lære opp «nye koster» før «de gamle kostene» går av. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8

9 AU får fullmakt til å tilby sluttpakker/gavepensjon og andre tiltak for å sikre omstilling til bærekraftig drift av Journalisten. Under landsstyremøtet vil de bli avholdt ekstraordinær generalforsamling i Journalisten der man tar stilling til nedleggelse av papirutgaven. Dette spørsmålet behandles ikke her, men i et eget saksdokument til generalforsamlingen. En nedleggelse av papirutgaven og satsing på nettutgaven vil kreve en reduksjon i staben. Dette må søkes løst gjennom tilbud om frivillige løsninger, sluttpakke og gavepensjon. Formelt er det styret i Journalisten som tilbyr pakker. Men siden Journalisten er uten egenkapital og det ligger an til underskudd også i 2014, må slike pakker finansieres av NJ. Landsstyret bør vedta at NJ stiller midler til rådighet. Ettersom sluttregningen er avhengig av hvor mange og hvem som får innvilget sluttpakke, er det ikke mulig å angi et konkret beløp. Men en foreløpig beregning viser at en frivillig løsning vil koste oss rundt 2,5 millioner kroner. Fordi det er nødvendig med prosess rundt slike pakker, og fordi vi har behov for å kunne områ oss raskt, anbefaler jeg at AU får fullmakt til å vedta den endelige rammen for sluttordninger. Vedlegg Landsstyrevedtak desember 2013: Landsstyret har drøftet budsjettet 2014 og de langsiktige økonomiske utfordringene med bakgrunn i: Nedgang i medlemstallet på rundt 650 fullt betalende medlemmer siden 2008 Fortsatt medlemsfrafall og fare for ytterligere inntektssvikt Journalistens kritiske økonomiske situasjon som følge av annonsesvikt i magasinet Landsstyret vil legge forholdene til rette for fortsatt langsiktig, bærekraftig drift og økonomi. I omstillingsarbeidet kan NJs egenkapital benyttes til å sikre en forsvarlig omstilling til balansert økonomisk drift. Med bakgrunn i NJs økonomiske situasjon og medlemmenes behov og utfordringer, ber landsstyret generalsekretæren, i samarbeid med de ansatte og etter hovedavtalens bestemmelser, å: a) Utarbeide en rapport med analyse av dagens drift, organisasjon og bemanning. b) Foreslå tiltak og endringer som sikrer en langsiktig, bærekraftig økonomi, en effektiv organisasjon og et medlemstilbud tilpasset medlemmenes behov. I dette arbeidet må det tas hensyn til den pågående prosessen for å sikre forsvarlig drift og bærekraftig økonomi i Journalisten. Landsstyret ber om en statusrapport, herunder sentrale problemstillinger, til LS-møtet i februar Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9

10 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: Saksnummer: Uttalelse fra Fagstabsklubben NJs ledelse fikk i dag oversendt Fagstabsklubbens uttalelse om de økonomiske tiltakene i NJ, og disse er vedlagt. Partene har hatt møte i dag og gjennomgått og drøftet hele dokumentet punkt for punkt. Det var enighet om at det ikke skrives protokoll fra møtet. NJ var representert ved generalsekretær Jahn-Arne Olsen Fagstabsklubben var representert ved klubbleder Stein Larsen og August Ringvold. Klubben vil legge frem sine synspunkt også muntlig i landsstyremøtet. Oslo 6. juni 2014 Jahn-Arne Olsen

11 Til NJ Generalsekretær JAO Landsstyret i NJ Dato: 6. juni 2014 UTTALELSE FRA FAGSTABSKLUBBEN VEDR AU s FORSLAG TIL VEDTAK OM KOSTNADSREDUKSJONER I NJ Vi viser til AU s forslag til vedtak, behandlet i møte 22. mai 2014, jf. notat fra generalsekretæren datert 15. mai 2014, oppdatert i notat av til LS, oversendt Fagstabklubben Det vises også udatert notat vedrørende «landsmøtefrekvens i Norsk Journalistlag (mai 2014), samt tidligere uttalelser fra Fagstabklubben vedrørende det pågående arbeidet med kostnadsreduserende tiltak i organisasjonen. 1. Fagstabklubben er enig i at synkende medlemstall er bekymringsfullt og at redusert inntektsvekst vil måtte få konsekvenser for NJs virksomhet. Aktivitetsnivå, oppgaver samt faglige og politiske ambisjoner må tilpasses NJs økonomiske situasjon basert på en forsvarlig analyse av situasjonen, herunder både medlemsutvikling og organisasjonens og medlemmenes behov. Det samme gjelder sentral, regionalt og lokal organisasjon, samt administrative og politiske strukturer. I en situasjon hvor inntekter og kostnader skal balanseres må det foretas en helhetlig vurdering av NJs kostnadsbilde og aktiviteter. 2. NJ bør bl.a. i denne situasjonen intensivere arbeidet med å verve nye medlemmer både i virksomheter hvor vi allerede har klubber, men også overfor f.eks. studenter og nye grupper («digitale hoder») samt journalister i nye redaksjonelle medievirksomheter hvor NJ ikke har medlemmer. Det er særlig viktig at NJ prioriterer arbeidet med å verve de nye grupper av ansatte som nå og framover ansettes for å utvikle og designe innholdet på de digitale og mobile plattformene. Til dette trengs ressurser sentralt. 3. Situasjonen i bransjen tyder på at det vil være uforsvarlig å legge til grunn at medlemstallet ikke vil synke. Det er imidlertid ikke mulig å vite sikkert hvor stor medlemsfrafallet kommer til å bli eller hvor mye veksten i NJs inntekter reduseres. De alternativer for medlemsutvikling som ligger til grunn for AU s forslag bygger derfor på hva man tror kommer til å skje basert på hva som allerede har skjedd, dvs en «framskriving» av historisk utvikling fra et gitt utgangspunkt og hvilke konsekvenser man tror at dagens bemanningskutt i mediebransjen vil føre til. Vi 1

12 minner i denne forbindelse om at til tross for medlemstallet sank med totalt 595 medlemmer (709 medlemmer med full kontingent) fra til , hadde NJ en vekst i kontingentinntektene på 4,06 mill. kr i samme periode. I det foreliggende langtidsbudsjettet med alternativet «fallende antall medlemmer» øker kontingentinntektene med ca. 1,3 mill. kr fra regnskapet for 2013 til budsjettet for Det er altså en vesentlig forskjell mellom redusert vekst i kontingentinntekter og faktisk reduksjon i nominelle kontingentinntekter. 4. Det er likevel vår oppfatning at NJ bør gjennomføre kostnadsreduksjoner for å møte redusert inntektsvekst. Det er derfor prisverdig at NJs administrative og politiske ledelse har tatt grep for å møte en ny virkelighet. Enkelte av de forslag som fremlegges for LS har vår støtte, f eks at kontingenten til NP belastes vederlagsbudsjettet. 5. Som tidligere nevnt er vi imidlertid dypt uenig i prosessens ensidige fokus på såkalt «sentral drift». Kostnadskutt må skje som følge av en grundig vurdering av hele NJs virksomhet, ikke bare kostnader knyttet til «sentral drift». Kostnadskutt må ikke foretas der det er enklest eller som følge av tilfeldigheter (pensjonering, oppsigelser, naturlig avgang), men først og fremst der det er politisk og faglig ønskelig og der det ikke rammer områder av vesentlig betydning for NJs virksomhet. Fagstabklubben har gjennom hele prosessen understreket at det må foretas en grundig og samlet vurdering av hele organisasjonen virksomhet. Vi beklager at NJs ledelse ikke har vært villig til å iverksette et arbeid hvor NJs stab og den politiske ledelse sammen vurderer oppgaver og kostnader knyttet til både «sentralt drift» og den øvrige delen av NJs virksomhet og organisasjon. En vesentlig del av de kuttene som foreslås er knyttet til «varige» kutt i bemanningen i NJs sentrale stab som følge av pensjonering og at medarbeidere har valgt å slutte i NJ. Hvilke konsekvenser dette vil få er ikke analysert eller vurdert. Det er ganske enkelt lagt til grunn at oppgavene fordeles på andre eller bortfaller. Etter vår mening er dette ikke tilfredsstillende. 6. I en situasjon hvor NJ og NJs medlemmer står overfor omfattende kuttprosesser som følge av omstruktureringen i bransjen, må det ikke fattes vedtak om kutt som på kort eller lang sikt rammer vår evne til å møte organisasjonens og medlemmenes behov. Den nedbygging som nå skjer i mediebransjen slår også inn i NJs lokale organisasjon, ved at en rekke erfarne (eldre) tillitsvalgte slutter. Nye og uerfarne tillitsvalgte trer inn med et sterkt arbeidspress i sin arbeidssituasjon og lite tid til fagforeningsarbeid. Dette medfører at NJs tillitsvalgte, klubber og medlemmer vil ha større behov for faglig bistand og råd fra NJs fagstab. Det er nettopp i en slik situasjon særlig viktig at det sentrale leddet i NJs organisasjon er i stand til å yte bistand raskt og på et høyt faglig nivå, samt iverksette nye tiltak for 2

13 skolering av tillitsvalgte og andre tiltak for styrking og gjenoppbygging av de lokale organisasjonsleddene. 7. Vi mener at forslaget fra AU innebærer at det kuttes for mye og for raskt. Forslaget betyr i realiteten at det kuttes kostnader i all hovedsak i «sentral drift» - i størrelsesorden 4,5 millioner kroner med virkning allerede fra ,5 millioner kroner tilsvarer bortfall av kontingentinntekter fra ca. 700 fullt betalende medlemmer. [Se notat av fra JAO til LS, s. 4 nest siste avsnitt.] Vi er svært kritisk til at kutt i denne størrelsesorden tas ut allerede to år før prognosene i det «fallende alternativet» på vanlig betalende medlemmer i AU s krav om å øke kostnadsreduksjonene med ytterligere kroner (totalt 4,5 mill. kr) innebærer at man legger til grunn et alternativ som overstiger det som har vært lagt til grunn i administrasjonens «worst-case» alternativ med en reduksjon på ca. 500 medlemmer fram til Vi kan ikke se at AUs krav om ytterligere kostnadsreduksjon på , som ble foreslått og vedtatt i samme møte er konsekvensutredet. Etter vår mening er det ikke behov for å iverksette kutt i denne størrelsesorden. NJ har økonomi og handlingsrom til å ta ned kostnader i et lengere perspektiv, hvor man vurderer konsekvensene av at 2 ansatte har sluttet og at en rådgiver pensjoneres i begynnelsen av 2015 uten at det planlegges å erstatte disse. En seniorrådgiver i redusert stilling slutter også i løpet av NJ må også ta i betraktning at en rekke erfarne rådgivere i den sentrale tariffstaben pensjoneres i løpet av få år. Å åpne for ytterligere nedbemanning gjennom tilbud om «sluttpakker og gavepensjon» til ansatte som på eget initiativ ber om det, er etter vår mening ikke konstruktive tiltak i en slik situasjon. 8. Vi registrerer at det utvalget som ble nedsatt for å vurdere frekvensen av NJs landsmøter for øvrig uten innflytelse og representasjon fra de ansatte slik HA 9-2 (3) forutsetter konkluderer med at landsmøtene fortsatt skal avholdes hvert andre år og kun med et generelt forslag om at kostnadene reduseres. I en situasjon hvor organisasjonen står overfor synkende medlemstall og hvor valget står mellom redusert medlemstilbud ved kutt i NJs fagstab og hyppighet av landsmøter, mener vi at valget er enkelt. Det er fullt mulig å sikre demokrati og forsvarlig drift av NJ uten at landsmøter holdes hvert andre år. På samme måte må NJ ikke verne de såkalte «politiske» områdene fra en samlet vurdering. Alt bør kunne vurderes samlet, ikke bare landsmøtehyppighet, men også kostnader knyttet til LS og AU (antall møter, oppstartseminarer mv), behovet for nestleder på heltid, kursvirksomhet, seminarer og konferanser, komiteer og utvalg, kostnader knyttet til drift av lag/konsernlag og møter i lagsstyrer, komiteer/utvalg, internasjonalt arbeid, frikjøp av og økonomisk støtte til tillitsvalgte, klubbledersamlinger, møtehonorarer, kostnader knyttet til middager (nivå, alkohol), møtehonorarer (LS, AU, FU), kostnader knyttet til sentrale tarifforhandlinger osv. 3

14 9. Vi understreker at Fagstabklubben ikke er av den oppfatning at det ikke skal kunne kuttes kostnader sentralt. Vi er ikke prinsipielt mot nedbemanning dersom økonomi og oppgaver tilsier det. Men, det er viktig at dette skjer som ledd i en helhetlig vurdering hvor oppgaver ikke bare omfordeles, men at det skjer som følge av en politisk vurdering av hvilke oppgaver som ikke lenger skal utføres eller prioriteres. Vi er også for at det vurderes andre kostnadskutt sentralt, f eks at fravær/permisjoner ikke nødvendigvis erstattes med vikarer. 10. Fagstabklubben har ikke deltatt i det utredningsarbeidet som LS/AU har gitt generalsekretæren å gjennomføre. Hovedgrunnen til beslutningen er at NJs oppdrag har hatt ensidig, snevert, ubalansert og feilaktig fokus på kostnadskutt i «sentral drift». Etter vår mening må slike prosesser se på hele organisasjonens virksomhet det er ingen områder som må unntas fra gjennomgang. Eventuell gjennomgang av NJs «politiske struktur og apparat» må skje ved et samarbeid mellom de tillitsvalgte og NJs fagmedarbeidere og ikke utelukkende av de tillitsvalgte. Fagstabklubben pekte tidlig på at tidsperspektivet for gjennomføring av dette viktige arbeidet var for knapt. Realitetsavgjørelse på LS-møte i juni 2014 ville innebære at utredningene og forslagene måtte være gjennomført senest ved utgangen av april for å kunne være gjenstand for en forsvarlig behandling i klubbene før AUs behandling 22. mai. Dette viktige arbeidet måtte da skje samtidig med at store deler av NJs fagstab var opptatt med blant annet forberedelser og gjennomføring av vårens tariffoppgjør. Det viste seg at omfanget av oppgavene i fagstab ble betydelig større enn vi forutsatte ved årsskiftet, blant annet som følge av de omfattende kuttprosessene som ble iverksatt i en rekke mediehus denne våren. Dessuten ble det skriftlige materialet som lå til grunn for AUs behandling 22. mai ikke oversendt Fagstabklubben før et par dager før AUs behandling og som resultat av purring og krav fra de tillitsvalgte. Det var derfor umulig for de ansattes organisasjoner å uttale seg før AU fattet vedtak om innstillingen til LS. Denne prosessen har ikke bare vært i strid med Hovedavtalens regler men også i strid med de forutsetninger som ble lagt til grunn fra Landsstyrets side. Vi viser til notat av fra JAO til LS, s. 1: «.. AU har møte 22. mai. For å rekke dette, må en rapport og forslag til tiltak foreligge senest ved utgangen av april. Rapportene og forslagene blir deretter sendt til høring og drøftelser med klubbene i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Generalsekretæren utarbeider deretter sin endelige innstilling til landsstyret. «I praksis har de ansatte gjennom denne prosessen blitt vingeklippet både ved den snevre rammen for vår mulige deltakelse og at ved at vi i realiteten ble avskåret fra å kunne påvirke beslutningen i AU den 22. mai. For Fagstabklubben Stein Larsen Klubbleder. 4

15 NOTAT Til: LS Fra: Anne Hilde Thue Dato: Saksnummer: NJ - regnskap 1. kvartal 2014 Vedlagt oversendes NJs regnskap for 1. kvartal 2014 for NJ drift, vederlagsfondet og konfliktfondet. NJ drift Regnskapet for NJ drift viser et underskudd på kr for 1.kvartal 2014, ca. kr bedre en budsjettert Kontingentinntektene ligger på nivå med budsjett, mens vederlagsinntektene er satt lik budsjettert inntekt. Kostnadene er kr lavere enn budsjettert. De største innsparingene er på drift lokallag og faglig arbeid, og de største innsparingene i disse postene er: 1) Drift lokallag Budsjettert bevilgning til drift, kr , og til aktiviteter for lokallagets medlemmer, kr , er tatt med i sin helhet i første kvartal, mens faktisk tildeling er lavere. Det skyldes at noe av budsjettet holdes igjen til søknader som kommer i løpet av året. Samlet gjenstår i overkant av kr av budsjettet. 2) Faglig arbeid Tariffkonferanser kostnadene er kr , kr lavere enn budsjettert. Kostnadsreduksjonen skyldes lavere deltakelse enn budsjettert på tariffkonferansene i MBL. NJs vederlagsfond Regnskapet for NJs vederlagsfond viser et underskudd på kr Dette er kr lavere enn budsjettert.

16 Vederlagsinntektene er satt lik budsjettert inntekt. Samlet ligger kostnadene kr lavere enn budsjettert. Reduksjonen skyldes at regnskapet foreløpig er belastet med lavere kostnader til regionale konferanser. Her er hele budsjettet tatt med i sin helhet i første kvartal, mens noe av budsjettet til arrangementstøtte og temastøtte til konferansene er hold igjen til senere søknader. Videre blir reisestøtte/stipend til konferansene belastet regnskapet iht. mottatt NJs konfliktfond Regnskap for konfliktfondet for 1. kvartal 2014 viser et overskudd på kr Fondet har ved utgangen av 1. kvartal 2014 en bokført egenkapital på kr 75,5 mill. tar man hensyn til merverdiene i verdipapirplasseringen er egenkapitalen kr 80 mill. Forslag til vedtak LS tar regnskapene for 1. kvartal for NJ drift, vederlagsfondet og konfliktfondet til etterretning. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

17 NORSK JOURNALISTSLAG DRIFTSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS 2014 Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsinntekter Kontingent % Opp og Utfond % Adm andel vederlag % Andre inntekter % Sum driftsinntekter % Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon % Sentral drift % Organisasjonsbygging % Drift lokallag % Overførte kontingentandeler % Medlemservice % Faglig arbeid % Sum driftskostnader % Driftsunderskudd % Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter % Finanskostnader % Netto finansinntekter % Periodens underskudd %

18 NORSK JOURNALISTLAG NJ DRIFT BALANSE 31. mars 31. desember Eiendeler Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Oppussing lokaler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån ansatte Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Medlemsfordringer Opptjente renter Andre fordringer Sum fordringer Investeringer verdipapirer - drift Bankinnskudd, kontanter (herav bundet ) Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Opptjent egenkapital Bunden egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

19 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS Opp og Utfond Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Opp og Ut fond MBL % Opp og Ut fond NRK % Sum Opp og Utfond % 2. Kopi, kabel og digitaltvederlag Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kopivederlagsmidler % Kabelvederlag % Vederlag fra digital kopiering % Privatkopieringsvederlag % Sum kopi og kabelvederlag % 3. Andre inntekter Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Salg av internasjonale pressekort % Salg av norske pressekort % Sum andre inntekter % 4. Lønn, folketrygd, pensjonskostnader Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lønn fast ansatte % Lønn leder % Lønn nestleder % Ulempetillegg leder/nestleder % Lønnskompensasjon nestleder % Lønn NRKJ kontoret % Frikjøp tillitsvalgte/møtegodtgjørelse % Lønn vikar, ekstrahjelp, prosjektstilling % Arbeidsgiveravgift % Økt avsetning pensjonsforpliktelse % Andre pensjon og forsikringskostnader % Naturalytelser % Refusjon Journalisten, Russlandprosjekt, STUP mv % Sum lønn, folketrygd, pensjonskostnader % Herav vedrørende vederlagsarbeid Reisestipend Journalistfaglig virksomhet % Sum vederlagsfond % Sum lønnskostnader NJ drift % Lønnskostnader til NJ drift ut over ordinær drift belastes organisasjonbygging, informasjon, medlemsservice og faglig arbeid. Fordelingen av kostnadene er som følger: Sentral drift % Organisasjonsbygging (jfr. note 6) % Drift lokallag (jfr. note 7) % Medlemsservice (jfr. note 9) % Faglig arbeid (jfr. note 10) % Sum NJ drift %

20 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS Sentral drift Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kostnader lokaler % Leie- og vedlikeholdsavtale maskiner, inventar % Inventar og driftsmidler - investeringer % Leie- og vedlikeholdsavtale programvare mv % Reparasjon % Eksterne tjenester % Kontorkostnad, trykksak, faglitteratur % Telefon, porto med mer % Kostnad og godtgjørelse for reiser, møter, kurs % Kontingenter og gaver % Forsikringspremie % Drift og representasjon ledergruppa % Kantinekostnader % Kompetanseheving % Andre personalkostnader % Tap % Andre kostnader % Sum sentral drift % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) Sum sentral drift % 6. Organisasjonsbygging Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Kontrollkomite % Landsstyre % Arbeidsutvalg % Lagsledersamling /stykeløftet Kurs % Internasjonalt samarbeid (herav kontingent ) % Konferanser % NJs konsernlag % Medlemsverving % Studentlag % Tiltak tillitsvalgte % Diverse frikjøp % Diverse utvalg % Sum organisasjonsbygging % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum organisasjonsbygging %

21 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS Drift lokallag Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Lovpålagte oppgaver: Årsmøte Styre - godtgjørelse Styre - arbeid Tillitsråd Tilskudd fagforeninsgsrettede tiltak Sum % Aktiviteter for lokallagets medlemmer: Kveldsmøte Dagssamling Prosjekter Andre kostnader Sum % Andre driftstilskudd % Sum aktiviteter for lokallagets medlemmer % Organisasjonssekretærer: OJ og FJ % Frikjøp lokallag Sum drift lokallag % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum drift lokallag % 8. Overførte kontingentandeler Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Abonnement Journalisten % Kontingent Pressens Gravferdskasse % Tilskudd til Solidaritetsfondet % Sum overførte kontingentandeler % 9. Medlemservice Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Grunnforsikring % Produksjon nasjonale og internasjonale pressekort % Medlemsservice enkeltmedlemmer % Kontingent Norsk Presseforbund % Hjemmesider % Annen info virksomhet % Sum medlemservice % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) Sum medlemservice % 10. Faglig arbeid Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Forhandlinger % Tariffkonferanser/seminarer % Faglig assistanse % Annet tariffarbeide % Sum faglig arbeid % Herav lønnskostnader (jfr. note 4) % Sum faglig arbeid % 11. Medlemsfordring Medlemsfordringen er redusert for mulige tap på krav med kr Avsetningen er uendret fra 31. desember 2013.

22 NORSK JOURNALISTLAG NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS Verdipapirer Anskaffelseskost Nedskrivning 0 Bokført verdi Verdipapirene er plassert av to separate forvaltere. Hver av porteføljene er vurdert til laveste av kostpris og markedsverdi. Markedsverdien på plasseringen utgjør pr 31. mars 2014 kr Merverdien utgjør kr , kr høyere enn pr 31. desember Oppussing lokaler Oppussing av leide lokaler i Torggata 5A er gjennomført i to omganger. Deler av lokalene ble oppusset vinteren 2008, mens resten ble pusset opp høsten Kostnadene er balanseført og fordeles over opprinnelig leieperiode, frem til og med april Anskaffelseskost, oppussing 2008/ Anskaffelseskost, oppussing Kostnadsført oppussing Bokført verdi pr 31. mars Oppussing kostnadsført i

23 NJ - KONFLIKTFONDET RESULTATREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS 2014 Note Konfliktfondet Budsjett Avvik i kr Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter Andre finanskostnader Netto finansinntekter Periodens overskudd

24 NJ - KONFLIKTFONDET BALANSE 31. mars 31. desember EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Finansielle driftsmidler Verdipapirer Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Opptjente renter Bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Egenkapital 1. januar Periodens overskudd Sum opptjente egenkapital SUM EGENKAPITAL OG GJELD

25 NJ - KONFLIKTFONDET NOTER TIL REGNSKAPET FOR PERIODEN 1. JANUAR 31. MARS Verdipapirer Anskaffelseskost Bokført verdi verdipapirer Markedsverdien på porteføljen er pr 31. mars 2014 kr Merverdien utgjør kr Den er ikke balanseført. Merverdien kr høyere enn pr 31. desember 2013.

26 NORSK JOURNALISTLAG VEDERLAGSREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS 2014 Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsinntekter Kopivederlag % Kabelvederlag % Vederlag fra digital kopiering % Vederlag fra privatkopiering % Brutto inntekter % Herav administrasjon NJ % Netto inntekter % Driftskostnader Lønn, folketrygd, pensjon % Reisestipend % Overført til lokallag % Annen journalistfaglig virksomhet % Overført til Institutt for Journalistikk % Andre kostnader privatkopieringsvederlag % Sum driftskostnader % Driftsunderskudd % Finansinntekter og -kostnader Rente og finansinntekter % Finanskostnader % Netto finansinntekter % Periodens underskudd %

27 NORSK JOURNALISTLAG DETALJERT VEDERLAGRREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS 2014 Note Regnskap Budsjett Avvik i kr Avvik i % KOPI- OG KABELVEDERLAG Driftsinntekter Kopivederlag % Kabelvederlag % Sum brutto driftsinntekter % Herav administrasjon NJ % Sum netto driftsinntekter % Driftskostnader Overføring IJ % Lokallag Til lokallag % Frikjøp % Sentral deltakelse debatt mv Sum lokallag % Regionale konferanser Arrangementstøtte % Temastøtte % Reisestøtte % Frikjøp / honorar % Andre kostnader Sum regionale konferanser % Reisestipend Reisestipend % Lønnskostnader Sum reisestipend % Kurs og etterutdanning frilansere Andel Fri-STUP % Andel kabelv. avsatt til støtte frilanskurs % Frilanskurs opphavsrett/vederlag % Sum kurs og etterutdanning frilansere % Kurs og andre tiltak for arbeidsledige Andel kabelv. avsatt til støtte kurs arbeidsledige % Sum kurs og andre tiltak arbeidsledige % Øvrige kostnader Kontingent NP % Lønn, arbeidsgiveravgift Opphavsrettsstilling % Arbeidsmiljøutvalget % Journalistikkampanje % Div vederlagsberettigede prosjekt % Sum øvrige kostnader % Sum kostnader % Driftsunderskudd %

28 NORSK JOURNALISTLAG DETALJERT VEDERLAGRREGNSKAP FOR PERIODEN 1. JANUAR MARS 2014 Note Vederlag Budsjett Avvik i kr Avvik i % DIGITAL KOPIERING - FRILANSERE Driftsinntekter Vederlag fra digital kopiering % Sum brutto driftsinntekter % Herav administrasjon NJ % Sum netto driftsinntekter % Driftskostnader Journalistfaglig aktivitet / kurs % Tilskudd Fri-STUP % Stipend til Journalistfaglige konferanser % Avsatt til frilanskurs % Sum driftskostnader % Driftsunderskudd % VEDERLAG FRA PRIVATKOPIERING Driftsinntekter Vederlag fra privatkopiering % Sum brutto driftsinntekter % Herav administrasjon NJ % Sum netto driftsinntekter % Driftskostnader Til utdeling til rettighetshaverne Sum driftskostnader Driftsunderskudd Periodens driftsunderskudd %