i videregående skole Eksempelsamling

Transkript

1 i videregående skole Eksempelsamling

2 Innledning Rammene for gjennomføring av Ny GIV Overgangsprosjektet er videre i videregående opplæring enn på ungdomstrinnet, der Ny GIV-elever kan få tilbud om inntil 7,5 timer intensivopplæring i lesing, regning og skriving i egne grupper i siste del av 10.klasse. Blant de videregående skolene som har vært med siden fase 1, er det ulike erfaringer og ulik praksis når det gjelder hva slags tilbud de gir til elevene, og hvordan Ny GIV har påvirket skoleutviklingen generelt. For å spre gode ideer til innhold, organisering og praktiske løsninger rundt hvordan en kan gi et godt tilbud til svakt presterende elever samt bidra til kompetanseutvikling på skolene, har vi samlet eksempler på skoler som har vært med i Ny GIV siden 2011 i alle fylker. Vi har dessuten, bedt de skolene som har deltatt på erfaringsutveksling for lærere fra videregående opplæring på skoleringssamlingene denne runden om å skriftliggjøre det de har presentert. Eksemplene er hentet inn fra den fylkeskommunale prosjektlederen i hvert fylke. Kunnskapsdepartementet har ikke redigert selve framstillingen, men bare gjort justeringer på layout. Målet med denne eksempelsamlingen er å dele eksempler på tiltak, organisasjonsmåter og gjennomføring som kan spres rundt til de som trenger ideer til hvordan Ny GIV skal gjennomføres i sitt fylke og på sin videregående skole. Knut Alfarnæs prosjektleder i Ny GIV Guri Melby prosjektmedarbeider i Ny GIV Side 2 av 65

3 Innholdsfortegnelse Fauske videregående skole, Nordland fylkeskommune... 4 Alta videregående skole, Finnmark fylkeskommune... 6 Kristiansund videregående skole, Møre og Romsdal fylkeskommune... 8 Charlottenlund videregående skole, Sør-Trøndelag fylkeskommune Borg videregående skole, Østfold fylkeskommune Øyrane videregående skole, Sogn og Fjordane fylkeskommune Fyllingsdalen videregående skole, Hordaland fylkeskommune Hamar katedralskole, Hedmark fylkeskommune Holtet videregående skole, Oslo kommune Randaberg og Jåttå videregående skole, Rogaland fylkeskommune Notodden videregående skole, Telemark fylkeskommune Steinkjer videregående skole, Nord-Trøndelag fylkeskommune Mandal videregående skole, Vest-Agder fylkeskommune Jessheim videregående skole, Akershus fylkeskommune Strømmen videregående skole, Akershus fylkeskommune Åssiden videregående skole, Buskerud fylkeskommune Færder videregående skole, Vestfold fylkeskommune Greveskogen videregående skole, Vestfold fylkeskommune Breivika videregående skole, Troms fylkeskommune Strømsbu videregående skole, Aust-Agder fylkeskommune Gjøvik videregående skole, Oppland fylkeskommune Side 3 av 65

4 Fauske videregående skole, Nordland fylkeskommune Ved skolestart hadde skolen 10 elever som hadde fulgt Ny Giv på 10. trinn. Disse elevene fordelte seg på følgende programområder: RM 2 elever HS 6 elever BA 1 elev TIP 1 elev Status pr. dato: RM 1 elev (den andre eleven har skiftet programområde til HS) HS 5 elever (en elev har skiftet programområde fra HS til BA, en elev er kommet til fra RM og en elev har sluttet) BA 2 elever (en elev er kommet til fra HS) TIP 1 elev Eleven på TIP viser til svært gode resultater og følger opp sitt skolearbeid på utmerket måte. Skolen ser ikke lenger på denne eleven som Ny Giv-elev. 3 av elevene deltok på skolens forkurs, sammen med 3 andre elever. Elevene var svært fornøyd med forkurset, og mente selv at de lærte mye, og ikke minst ble godt forberedt på det som venter i den videregående skolen. Alle forkurselevene fikk utdelt sin PC. De fikk innføring i bruk av its learning og iskole. Tiltak som var iverksatt ved skolestart: Tiltak 1: RM dobbeltdekking av lærere i alle fellesfag fra skolestart. HS (1) dobbeltdekking i alle fellesfag fra skolestart i den klassen som hadde 4 Ny Giv-elever. HS (2) styrking av fellefagene fra skolestart i den klassen som hadde 2 Ny Giv-elever Fra nyttår har vi satt inn dobbeltdekking i alle timer i matematikk. BA dobbeltdekking i matematikk og styrking i norsk og engelsk. TIP dobbeltdekking i alle fellesfag. Side 4 av 65

5 Tiltak 2: Mange av Ny Giv-elevene sliter i faget kroppsøving. De har fått tilbud om individuelt opplegg på ettermiddagstid. Egen faglærer følger den enkelte elev opp. 5 av elevene følger dette opplegget. De fleste av dem ser ut til å kunne klare bestått i faget. Tiltak 3: Styrking av skolens sosialpedagogiske tjeneste med 10%. Tjenesten har som oppgave å følge opp elevenes fravær og selvfølgelig andre personlige forhold. Tjenesten er lagt til rådgiver for YF. Elever som har skiftet programområde er fulgt opp av denne tjenesten. Tiltak 4: Jevnlig oppsummering av tiltakene og hvordan det går med elevene gjennom klasselærerådene. Resultater: Det er vanskelig å konkludere resultatsmessig i en så tidlig fase. Det er positivt at kun en elev har sluttet. Denne eleven hadde meget stort fravær gjennom tilbudet som ble gitt på 10. trinn. 4 elever har bestått i alle fag i 1. termin. 1 elev har 1 i matematikk 1. termin, tiltak iverksatt med dobbeltdekking 2 elever har IV i kroppsøving 1. termin, tiltak iverksatt. (tiltak 2). 2 elever har 1 eller IV i flere fag 1. termin. Hovedutfordring for dem er fravær, følges tett opp gjennom tiltak 3. 1 elev har bestått alle fag 1. termin, elevene har imidlertid søkt nytt VG1-tilbud fra høsten av begrunnet i feilvalg. Side 5 av 65

6 Alta videregående skole, Finnmark fylkeskommune Alta videregående skole er den eneste skolen i Finnmark som har hatt elever i fase1 i Overgangsprosjektet. Skolen er også utpekt til å være knutepunktskole i fylket ifm. FYR-prosjektet. Skolen tok i mot 22 Ny GIV-elever ved skolestart. De fleste av disse (16 stk.) hadde da vært med på sommerskolen som vi arrangerte. En av utfordringene skolen registrerte med det samme, var at det ikke var mulig å opprettholde Ny GIV-elevene som en homogen gruppe når de startet på vg1. Elevene var tatt inn på mange ulike programområder. Det må nevnes at Alta videregående skole har alle programområdene på vg1 utenom naturbruk. Skolen har ca elever. A. Tiltak rettet direkte inn mot Ny GIV-elever (omfang, innhold, organisering) 1. Sommerskole Elvene som deltok på sommerskolen (to uker i forkant av skolestart) ga gode tilbakemeldinger på opplegget. Elevene hadde kort fortalt halvt om halvt med skole og sommerjobb. 2. Studieverksted. Vi startet dette året opp med Studieverksted (STV) etter modell fra Gann videregående skole i Rogaland. Etter skolestart beholdt vi elevene i klassene inntil kartleggingsprøvene var gjennomført, deretter fikk de (sammen med andre aktuelle kandidater) tilbud om tettere oppfølging i skriving, lesing og/eller regning i STV. Dette er første året vi har STV ved Alta videregående skole. Det er planlagt en større evaluering i løpet av 2. termin med tanke på videreutvikling av tilbudet. Vi har utarbeidet evalueringsopplegg som både administrasjon, lærere og elever skal delta i. Et foreløpig inntrykk er at tilbudet er krevende organisatorisk og krever tett samarbeid mellom klasselærere og lærere i STV. Det er for tidlig å konkludere om effekten av tilbudet. Det er viktig å påpeke at STV ikke er et tilbud bare for Ny GIV-elevene. STV brukes også blant annet til å gi tilbud til elever med vedtak om spesialundervisning i norsk og matematikk. I første termin hadde 76 elever tilbud i studieverkstedet, 13 av disse er Ny GIV-elever. B. Tiltak for å spre kompetanse i personalet og utvikle undervisninga generelt Det er gitt informasjon av Ny GIV-lærerne på fagmøter på skolen. Det har vært arrangert kurs i læringsstrategier for lærerne i STV. STV har også hatt deling av undervisningsopplegg. Her har gode tips fra skoleringa blitt delt og jobbet med. I tillegg er tips og opplegg fra skoleringa lagt ut på Fronter-fellesrom for både norsk, engelsk og matematikk. Her kan alle lærerne gå inn å se og i tillegg oppsøke Ny GIVlærerne dersom noen skulle ha spørsmål utover det. Side 6 av 65

7 Det planlegges også spredningsarbeid på egen skole i kraft av FYR-prosjektet. I dette prosjektet har det foregått utstrakt informasjonsarbeid til rektorer i videregående skoler i Finnmark samt til andre samarbeidsaktører. I tillegg er det avholdt en læringskonferanse i Alta i begynnelsen av mars. Alle de videregående skolene deltok med en representant hver i tillegg til FYR skolen med sine tre koordinatorer. Tema var deling og utvikling av gode eksempler innenfor yrkesretting av fellesfag. NDLA deltok på deler av samlingen. C. Tiltak for å utvikle skolen som helhet Yrkesretting Det er satt i gang en prosess med å utvikle års-hjul for programområdene med fokus på beslektede læreplanmål fra program- og fellesfagene. D. Organisatoriske utfordringer og løsninger Vi ser det som en utfordring at definisjonen på Ny GIV-elevene fra og med neste skoleår utvides til å omfatte alle som skårer under bekymringsgrensen på de nasjonale kartleggingsprøvene. Vi ser da for oss at antallet elever som skal ha tettere oppfølging i lesing, skriving og regning blir langt flere. Vi planlegger en utvidelse av tilbudet i Studieverkstedet, men det vil sannsynligvis ikke dekke behovet. Vi må også løse kravet om tettere oppfølging igjennom differensiering og større fokus på yrkesretting av norsk og matematikkfaget. For mange elever vil en økt motivasjon gjennom yrkesretting av fellesfagene være et bedre tiltak enn arbeid med grunnleggende ferdigheter i STV. Det handler i stor grad om å se enkeltelevens behov. Vi må med andre ord ha fleksible tilbud. Vi håper at FYRprosjektet vil hjelpe oss videre med de organisatoriske utfordringene. Side 7 av 65

8 Kristiansund videregående skole, Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Kristiansund kommune har ca innbyggere. Byen har tre ungdomsskoler og to videregående skoler. Atlanten videregående skole har utdanningsprogram for studiespesialisering, musikk, dans og drama og drettsfag. Kristiansund videregående skole har 864 elevplasser og dekker alle yrkesfaglige utdanningsprogram unntatt naturbruk. I tillegg er fagskolen med 200 studenter og landslinje for yrkessjåfører en del av skoleorganisasjonen. Samlet har skolen noe over 220 ansatte. Samarbeid rundt Ny Giv-overgangsprosjektet Med bare tre ungdomsskoler og to videregående skoler i kommunen, er det praktisk enkelt å få til et samarbeid på tvers. Ny Giv ble en god anledning til å etablere et styrket samarbeid både på rektornivå og lærernivå. På et møte mellom rektorene ved de fem skolene i desember 2011, ble verdien av dette samarbeidet understreket, samtidig som det også var klart at det er et potensiale for en bedret informasjonsutveksling mellom skolene. Det er blant annet inngått avtaler om styrket informasjonsutveksling rundt den enkelte Ny-Giv-eleven, rundt elever som har «meldeskjema», dvs varsel om tilretteleggingstiltak som ikke er søknad om spesialundervisning, og styrking av generell informasjon mellom rådgiverne i de to skoleslagene. Foreldre til aktuelle elever i ungdomsskolene undertegner samtykkeerklæringer der det gis samtykke om informasjonsoverføring fra ungdomsskole til videregående skole. I begynnelsen av mai arrangerte vi møte mellom Ny-Giv-lærerne i ungdomsskolen og vår skole. Her har opplegget i ungdomsskolen blitt gjennomgått, og det er gitt informasjon rundt den aktuelle elevgruppen. I 2012 ser vi for oss at informasjonen vil gå mer begge veier, da vi også kan gi informasjon tilbake til ungdomsskolen om opplegg og erfaringer hos oss. I slutten av mai hadde vi en halv dag i videregående skole med både elever og lærere fra ungdomsskolen. Her ble det også tid til litt erfaringsutveksling selv om hensikten med dagen var å gi en introduksjon til videregående skole som en ekstra motivasjonsdag for elevene fra ungdomsskolen. I første halvdel av juni hadde vi et kveldsmøte med foreldre og aktuelle ungdomsskoleelever. Møtet var for å etablere et foreldresamarbeid i forhold til oss i den videregående skole. Dette møtet var nyttig blant annet for lettere å kunne ta en ringerunde med påtrykk for oppstart i sommerskolen før ordinær skolestart i videregående skole. Side 8 av 65

9 Tiltak rettet inn mot Ny Giv-elever Alle aktuelle elever i Vg1 har fått 12 timer ekstra matematikkundervisning i høstterminen og tilsvarende i vårterminen. Dette er organisert i grupper på 6 7 elever. I utgangspunktet skulle vi bruke timer fra prosjekt til fordypning, men har etter hvert alternert timene og brukt også andre timer til dette. Vi har hatt enkelte leseaktiviteter, men dette skal vi legge mer vekt på i Vg2. Innholdet har vært alternativ matematikkundervisning for å gi økt motivasjon og hjelp for å kunne gjennomføre og bestå faget. Tiltak for å spre kompetansen i personalet Metodikken er gjennomgått i fagseksjonene innen matematikk og norsk. I tillegg har vi rekruttert en ny matematikklærer som har deltatt i noe av undervisningen og har hatt en egen gruppe. Kursene som Ny Giv-lærerne fikk delta på, var svært gode. Det sier seg selv at det ikke er enkelt å videreføre kunnskap like godt internt som å delta på disse kursene. Vi ønsker derfor sterkt at kursene blir utvidet i omfang og åpnet for at flere lærere kan delta. Tiltak for å utvikle undervisningen generelt og skolen som helhet pågår kontinuerlig. Skolen har gjennomført kurs i læringsmiljø av Thomas Nordahl, og vi følger opp læringsmiljøsatsingen med sterk vekt på styrking av skolens pedagogiske ledelse. Dette innebærer blant annet at alle lærere skal ha veiledning fra sin avdelingsleder basert på observasjon av en gjennomført undervisningsøkt og undervisningsevaluering. Ny fagdidaktikk tas inn i avdelingene og fagseksjonene for fellesfag gjennom interne og eksterne kurs. Skolen skal nå ha et prosjekt med intern hospitering av fellesfaglærere i programfag for å kunne styrke yrkesrettingen og for å skape tydeligere bånd mellom fellesfag og programfag. Organisatoriske utfordringer og løsninger Det er flere organisatoriske utfordringer, som for eksempel inntakssystemet. Vi vet ikke hvilket utdanningsprogram og hvilken skole en elev fra ungdomsskolen blir inntatt på i videregående skole, før i midten av juli. Dette skyldes det karakterbaserte inntakssystemet. Forsøket rundt Ny Giv ville blitt atskillig mer spenstig hvis vi kunne ha forhåndsinntatt elevene etter veiledning på gitte utdanningsprogram. Det er en klar organisatorisk utfordring å etablere et tettere samarbeid med ungdomsskolene. Situasjonen i Kristiansund er enkel og oversiktlig slik at vi her finner lokale løsninger. Vi har også funnet løsninger rundt samtykkeerklæringer for å kunne overføre informasjon mellom skoleslagene i økt grad enn tidligere. Det er en klar organisatorisk utfordring å finne tid til ekstra undervisning innen matematikk og lesing. Vi har løst det ved å prioritere matematikk i Vg1 og lesing på Vg2, samt ved å være maksimalt fleksibel i valg av tidspunkt for undervisningen. Dette går bra når elevtallet er begrenset. Dette ble et kort notat i en hektisk hverdag som supplerer punktene som Eva Peggy Stensønes allerede har sendt. Side 9 av 65

10 Charlottenlund videregående skole, Sør-Trøndelag fylkeskommune Charlottenlund videregående skole er en helt ny skole, som ble formelt i desember To videregående skoler ble slått sammen til en enhet, og til sammen er det 1500 elever og ansatte på skolen. Charlottenlund videregående skole tilbyr et bredt spekter av studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. Studieforberedende utdanningsprogram: Studiespesialisering Musikk, dans og drama Yrkesfaglige utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Tiltak rettet direkte inn mot Ny GIV-elever (omfang, innhold, organisering) Charlottenlund vgs har satt i gang 6 ulike tiltak som tilskrives Ny GIV. Basert på erfaringer har skolen hatt størst fokus på utdanningene på vg1 TP, BA, SS og DH. Kort om tiltakene: 14 undervisningstimer ekstra oppfølging i kroppsøvingsfaget Deling av alle teorifag på vg1 for disse utdanningene, fra ordinære 30-grupper til grupper på 15. De ordinære spesielle tilretteleggingsmidlene gir ikke rom for deling av alle grupper Miljøarbeider ved byggfag Stillingsprosent for koordineringsansvar Benyttelse av ekstraordinære lærertiltak, såkalte 5-timerspotter som benyttes for å gi elevene ekstra læreroppfølging. Kursing av lærere Tiltakene med miljøarbeider, kroppsøving og 5-timerspotter har vært mer spesifikke og rettet mot enkeltelever som er i faresonen for å slutte. Skolens ledelse, Elevtjenesten og faglærere i fellesfag har vært involvert i arbeidet med planlegging og gjennomføring av tiltak. I tillegg har skolen hatt overføringsmøter med avgiverskoler for Ny GIV-elever som har vært med på intensivopplæring i 10.klasse. Kontakt med rådgivere i grunnskolen og samarbeid med PPT. Side 10 av 65

11 Tiltak for å spre kompetanse i personalet og utvikle undervisninga generelt Ny GIV-lærerne og FYR-lærerne har orientert om Ny GIV på avdelingsmøter og fellesmøter på skolen. Skolen opplever å ha kommet godt i gang med dette, og vil jobbe aktivt for å videreutvikle sine planer for og gjennomføring av kollegial kunnskapsdeling. Tiltak for å utvikle skolen som helhet Felles møtetid i 90 minutter for fellesfaglærere og lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram 1 gang i måneden. Dette er møter hvor pedagogisk utviklingsarbeid er satt i fokus. Fellesfaglærere og yrkesfaglærere bytter på å ha ansvaret for innhold og organisering av møtene, i samråd med ledelsen. Ledelsen ved Charlottenlund vgs vil bruke fellesfaglærerne som brobyggere mellom fellesfag og yrkesfag på skolen. Alle avdelinger skal forholde seg til fellesfaglærerne. Skolen er heldig som har tre dyktige fylkeskoordinatorer i FYR-prosjektet som er gode bidragsytere i dette brobyggerarbeidet. Charlottenlund videregående skole har en målsetting om å skape økt stabilitet for fellesfaglærere og elevene ved skolen. Et grep som er tatt er deling av teoriundervisning fra ordinære 30-grupper til 15-grupper. Klasser fra verkstedfagene er beholdt i ro. Dette har hatt positiv effekt, både med hensyn til redusert antall bevilgede 5-timere og antallet sluttere innen utdanningene TP, DH og BA. Intensjonen er at fellesfaglærerne skal få færre yrkesfaglige utdanningsprogram å forholde seg til. Dette skaper mer ro for lærere og elever, samtidig som det legger forholdene til rette for økt samarbeid og samhandling mellom fellefaglærere, kontaktlærere og yrkesfaglærere. Organisatoriske utfordringer og løsninger Charlottenlund videregående skole er en stor og mangfoldig skole. Tid og kontinuitet er alltid utfordring, i tillegg til informasjonsflyt som generelt er en utfordring. Det gjelder også for Ny GIV. Charlottenlund videregående skole har som målsetting å tenke og jobbe langsiktig og strukturert med sitt pedagogiske utviklingsarbeid arbeid, heller enn «prosjekttenkning/prosjektjobbing». For å lykkes med dette har rektor nedsatt en gruppe, under ledelse av en fagleder. Deltakerne i gruppen er i hovedsak lærere som deltar i ulike prosjekt, eksempelvis Vurdering for læring, FYR-lærerne, Ny GIV-lærerne (som med unntak av engelsklærer er de samme både i Ny GIV og FYR), IKT. Gruppens rolle er å bistå rektor i arbeidet med å skape god forståelse for og sammenheng mellom nasjonale og fylkeskommunale (politiske og administrative) føringer og initiativ, og skolens egne initiativ. Charlottenlund videregående skole har erfaring med at frafallet eller manglende gjennomføring, dvs. ikke bestått i fellesfag, er stort på enkelte studieprogram. Noen studieprogram preges også av at karaktersnittet er generelt lavt. Vi har derfor valgt å tenke Ny GIV i forhold til hele elevgruppa i stedet for å skille ut enkeltindivider. Fellesfagene på disse studieprogrammene har vært satsingsområde. Noen Side 11 av 65

12 fellesfaglærere som underviser på studieprogrammene TP, DH, BA og SS har vært kurset i Ny GIV-pedagogikk. Beskrivelse og en kort vurdering av tilbud og tiltak I forbindelse med arbeidet for økt gjennomføring generelt, og Ny GIV spesielt, er det satt fokus på å få skolene til å være bevisst på viktigheten av å se på effekten av de tiltak som settes i gang for den enkelte elev, eller på skolen i sin helhet. Charlottenlund videregående skole rapporterer om at tiltak igangsatt høsten 2012 har resultert i mindre etterspørsel til Elevtjenesten om ad hoc-tiltak for vg1-elever som sliter i fellesfag. En forklaring kan være at skolen har prioritert stabile grupper i fellesfag på de utvalgte studieprogrammene TP, DH, BA og SS. Når det tas hensyn til antall elevplasser har andelen avbrudd gått ned med 28 % fra skoleåret 2010/2011 til skoleåret 2011/2012. Side 12 av 65

13 Borg videregående skole, Østfold fylkeskommune I Østfold er Sarpsborg pilotkommune i prosjektet. I kommunen er det fire videregående skoler, og en av skolene, Borg videregående fikk de fleste Ny GIV- elevene i fase 1. Det er derfor naturlig å presentere deres arbeid rundt implementering av NY GIV. Samtidig er det viktig å understreke at vi samarbeider tett i våre nettverk og dermed er denne rapporten også i stor grad representativ for de andre skolene i fase 1. I fase to jobber vi utfra erfaringer som er gjort, og således blir de gode erfaringer brakt videre. Samtidig åpner vi opp for gode individuelle løsninger innenfor gitte rammer. Alle de vgs. er nå utfordret på å utvikle konkrete tilbud til Ny GIV elevene. Vi er også i oppstart av et prosjekt hvor overgang vg2 og ut i lærebedrift er fokus, Borg vgs blir vår pilotskole. Borg vgs. har ca. 600 elever fordelt på følgende programområder: Helse og sosialfag, elektrofag, TIP og Bygg og anleggsteknikk. Dessuten kan man ta allmennfaglig påbygning på skolen. Skolen tok imot 35 elever fra Ny GIV. Tiltak rettet direkte inn mot Ny GIV-elever Et viktig tiltak som gjennomføres før elevene begynner på vgs. er besøk av ressurslærere ut i Ny GIV grupper på usk. Dette gjennomføres i mars/april. I dette møtet gis det informasjon om skolen, og elevene får stille spørsmål i en trygg og tett ramme. På dette møtet gis det også informasjon om sommeraktivitet. Gjennom året har Ny GIV elevene vært samlet to ganger for å diskutere skole, utfordringer, veien videre og hvordan det har vært å takle overgangen fra usk. til vgo. I tillegg er det et tett samarbeid med elevtjenesten som følger opp elevene med samtaler og tett dialog med kontaktlærere. Skolen har et Ny GIV team bestående av utdanningsleder, rådgiver og ressurslærere. Lærere som er skolerte underviser primært på programområder hvor Ny GIV elever går. Tiltak for å spre kompetanse og utvikle undervisning, organisatoriske utfordringer og løsninger I Østfold jobber vi bevisst med spredningsarbeid i våre nettverk. Alle forplikter seg til å lage planer og gjennomføre disse periodevis. Vedlagt er siste spredningsplan fra Borg og tanker om kriterier for suksess. De vgs har en ressurs på 2X20 % stilling i ett år, fordelt på de to Ny GIV lærere. Skolene melder tilbake at dette har vært, og er avgjørende for å lykkes i dette utviklingsarbeidet. Utover dette året må skolene selv organisere arbeidet innenfor egne rammer. I oppdragsbrevet nylig sendt skolene er Ny GIV lagt inn som et styrende element, dette gir skolene et ekstra påtrykk i forhold til videreutvikling av Ny GIV og utvikling av egen skole. Side 13 av 65

14 Øyrane videregående skole, Sogn og Fjordane fylkeskommune Tal elevar: 347 Kort om skulen: Skulen har 6 utdanningsprogram: Teknikk og industriell produksjon (7 klassar) Elektrofag (5 klassar) Service og samferdsel (1 klasse) Helse- og sosialfag (4 klassar) Restaurant og matfag (4 klassar) Bygg og anleggsteknikk (7 klassar) Tiltak retta direkte inn mot Ny GIV-elevar(omfang, innhald, organisering haust 2011) Vi fekk 14 Ny Giv elevar til skulen hausten Dei fordelte seg med 4 på bygg og anleggsteknikk, 4 elevar på helse og sosialfag, 3 elevar på restaurant og matfag og tre elevar på teknikk og industriell produksjon. (Ein elev på TIP slutta etter få dagar). Skulen har om lag 70 elevar inntekne på særskilt grunnlag. Dette fører til at vi kvart år må leggje til rette for mykje spesialundervisning/tilpassa opplæring både i gruppe og klasse. Ny Giv- elevane er lagt til rette for under denne felles planlegginga ved skulen. Øyrane har ekstra merksemd på arbeid med grunnleggande dugleikar i lesing, skriving og rekning, difor legg vi ned mykje arbeid for å få til denne tilpassinga. Registrering av Ny Giv-elevar Inntakspoeng: Før skulestart gjekk vi gjennom alle elevlistene for å plukke ut elevar med inntakspoeng som kunne gje indikasjon på at dei hadde trong for tilrettelegging. Vi registrerte alle som hadde opp til ca. 330 poeng. I tillegg såg vi i på karakterane i engelsk, norsk og matematikk. Dei som hadde karakteren 2 i eit eller fleire av dei faga vart registrert. Vi fekk då fram godt bakgrunnsmateriale for å setje saman klassane og planleggje tilpassa undervisning. Ny Giv- elevane var stort sett i gruppa vi plukka ut på karakterar frå fellesfaga. Kartleggingsprøver: Ved skulestart gjennomførte alle elevane ved skulen kartleggingsprøver. Alle elevane var også gjennom ein skulestartsamtale med kontaktlæraren der Ny Giv elevane fekk ekstra merksemd. Det var ikkje alle Ny GIV elevane som ynskte å ta i mot tilbodet om ekstra oppfølging i vidaregåande, men totalt vart det 67 elevar som skulle ha ekstra tilrettelegging. Side 14 av 65

15 Organisering av undervisninga: Alle Ny Giv elevane har fått tilbod om tilpassa opplæring i norsk og /eller matematikk. Denne tilpassinga er lagt parallelt med ordinær undervisning i klassane som to-lærar system eller som eigne grupper. Organiseringa av undervisninga er ulik frå avdeling til avdeling. Ein kan leggje to og to klassar med same fag parallelt. Ut frå dei to klassane kan ein då organisere ei gruppe samansett frå begge klassane som får støtteundervisning. (Tre lærarar på to klassar). Ein annan måte å legge til rette på er å bruke to-lærar- system i ein og ein klasse. For å hjelpe skrive- og lesesvake elevar har skulen kjøpt inn hjelpeprogram på data som elevane kan bruke. (Lingdys, Lingright og CD-ord) Tiltak for å spreie Ny GIV skoleringa i personalet og utvikle undervisninga generelt Ny GIV har vore tema i fleire møte med personalet og med avdelingsleiarane. Både Ny GIV prosjektet og FYR-prosjektet har blitt presentert på personalmøte. Skulen har laga eit årshjul for arbeidet med prosjektet. Ny GIV er eit av satsingsområda i skulen sin utviklingsplan i åra framover. Skulen arbeider slik at Ny GIV skal vere berekraftig også etter at prosjektperioden er over. Skulen har av ulike årsaker ikkje hatt lærarar som har vore gjennom heile skoleringa i samband med Ny Giv. Då lærarane ikkje hadde gjennomgått heile skoleringa, kjende dei seg ikkje førebudde på å spreie innhaldet i skoleringa til heile skulen. Lærarane som var med på kursa har likevel orientert dei andre lærarane om kva dei har lært, særskilt i faggruppene, men dette har ikkje vore nok med tanke på eit godt spreiingsarbeid på skulen. Her har vi utfordringar framover. Prosjektkoordinatorane i Fyr-prosjektet skal no få ta del på skoleringa i pulje 3 i tillegg til skoleringa dei får i Fyrprosjektet. Skulen får difor fleire lærarar som kan spreie den nye metodikken på skulen. I tillegg er det viktig at prosjektkoordinatorane for yrkesretting også vert godt skolert for arbeidet med dei grunnleggande dugleikane i lesing, rekning og skriving. Tiltak for å utvikle skulen heilskapleg Skulen har hatt kurs i klasseleiing dette skuleåret. Alle lærarane har hatt 3 kursdagar i regi av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Lærarane har hatt arbeidskrav knytte mot eigen praksis som mellomliggande arbeid. Lærarane er godt nøgde med kurset og vi vonar at dette skal vere med å utvikle skulen. Skulen er også knutepunktskule i samband med overgangsprosjektet (FYR prosjektet). Den kompetansen som skulen får gjennom dette prosjektet skal vere med å vidareutvikle arbeidet med yrkesretting på skulen. Skulen si oppfølgingsteneste er med i eit samarbeidsprosjekt med NAV om å opprette ei arbeidsgruppe for elevar som treng eit lågterskeltilbod med arbeidspraksis og tett oppfølging. Side 15 av 65

16 Det er ei utfordring å få heile skulen til å sjå samanhengane mellom dei ulike delprosjekta i Ny GIV. Det er mange ulike tiltak som er sette i gong, men dei ulike tiltaka har alle eit overordna mål. Det mest kritiske punktet i alle prosjekta er å få dei? ut mot elevane i klasserom og bedrift. Truleg er tett dialog med lærarane/instruktørane og god kommunikasjon med prosjektleiarane avgjerande for suksess i skulen si vidare utvikling av Ny GIV. Organisatoriske utfordringar og løysingar Skulen ynskte å få innblikk i om tilrettelegginga mot elevane gav den effekten dei tenkte, difor har evaluering av fråvær og karakterar i norsk og matematikk vorte fylgt tett. I tillegg fekk vi fram kven av elevane som stod i fare for å stryke til eksamen. Ny Giv elevane skulen får kvart år gir oss utfordringar med å leggje til rette undervisning i grunnleggjande ferdigheiter i faga norsk og matematikk. Sidan elevane er spreidde på alle programområda blir utfordringane å finne gode løysingar med klassesamansetjing og økonomi. For å utnytte ressursane har skulen i år lagt 30 veker med støttetiltak for å kunne gje eit tilbod til fleire. Lærarane har ansvar for planlegging og gjennomføring av desse timane. Dei må føre oversikt over bruken av timane. Elevar med same tilretteleggingsbehov blir plassert i same klasse for å kunne danne ei gruppe. Andre område de ynskjer å ta med frå skulen Skulen har om lag 12 elevar i kvar klasse. Nokre Ny Giv elevar ville ikkje ta imot tilbodet om ekstra tilrettelegging. Dei seier at dei ved å gå i ein liten klasse får nok tilrettelegging. Det å kome frå ungdomsskulen med 30 elevar i kvar klasse til små klassar med mykje praksis hjelper mange elevar. Side 16 av 65

17 Fyllingsdalen videregående skole, Hordaland fylkeskommune Tiltak rettet direkte inn mot Ny GIV-elever (omgang, innhold, organisering) Våren 2011 planla Fyllingsdalen vgs. at vi mest sannsynlig ville få ganske mange Ny Giv elever og satte av mange ressurser til dette i form av flere lærerressurser. Norsk og matematikk ble parallellagt på stud.spes. og yrkesfag, og det ble satt inn ekstra lærere slik at Ny Giv elevene kunne bli tatt ut i disse fagene og få et ekstra tilbud. Vi fikk 1 Ny Giv elev på stud.spes, 1 Ny Giv elev på musikk/dans/drama, 4 på HS og 4 på TIP. Vi fikk imidlertid mange elever som kunne ha behov for å være Ny Giv elever, og vi rekrutterte derfor fra egne rekker. Vi opplyste om tilbudet på det første foreldremøte, og elever kunne søke seg inn som Ny Giv elev. Etter hvert fant vi også ut at på stud. spes. var det ikke naturlig å ta elevene ut fra kun norsktimene, slik at Ny Giv lærer her laget et eget opplegg for disse elevene, og elevene gikk også ut fra andre timer (naturfag, samfunnsfag etc.) da hensikten med Ny Giv metodikken er bl.a. leseforståelse. I matematikk har Ny Giv elevene vært stort sett i egne grupper, men noen ganger har Ny Giv lærer gått inn i klassene slik at vi har praktisert to-lærer system noen ganger. Vi startet med 2 Ny Giv lærere våren 2011 og utvidet til 4 Ny Giv lærere i løpet av sommeren/høsten. Ny Giv elevene har hatt jevnlig dialog med sine lærere, og de har uttrykt at de er fornøyd med opplegget. Tiltak for å spre kompetanse i personalet og utvikle undervisningen generelt Våre Ny Giv lærere som ble kurset i fjor vår har undervist skolens personal i Ny Giv metodikken på personalmøter. I tillegg så hadde vi Tjora på besøk en ½ planleggingsdag. Flere av våre lærere bruker nå Ny Giv metodikken i andre fag med meget vellykket resultat. Elevene synes metoden er veldig bra, men det er viktig å understreke at man må ikke bare bruke Ny Giv metodikk. Det må være variasjon i metodikken (læringsmetoder) for at elevene skal få best mulig utbytte av undervisningen. Elevene ønsker ikke kun Ny Giv metodikk eller kun Power Point undervisning, men en variasjon med det beste av de forskjellige metodene. Det fungerer best. Tiltak for å utvikle skolen som helhet Vi føler at vi har satt i gang en prosess på skolen for å utvikle skolen som en helhet, men denne prosessen tar tid. Vi er ganske fornøyd med det vi har klart dette året, men ser også at mye mer kan gjøres. Vi er en gruppe som har jevnlige møter og diskuterer erfaringer etc. Side 17 av 65

18 Organisatoriske utfordringer og løsninger Vi har ikke lyktes slik vi skulle ønske med vårt studieverksted dette skoleåret. Vi har imidlertid planer for neste skoleår. Vi kommer til å ha mer fokus på kurs på studieverksted neste skoleår. Mesteparten av vårt støttetimebudsjett vil bli tatt inn i Ny Giv. Planen er at elevinspektør som koordinerer støtteundervisningen vil koordinere enkeltkurs for elever på bestilling fra faglærer og elev. Eleven søker seg så inn til et kurs i forskjellige emner og fag, og går så tilbake til den vanlige undervisningen etter gjennomført kurs. Vi er nå i en prosess der dette planlegges. Rapport fra Fyllingsdalen videregående skole i Bergen 1. Mulig organisering og gjennomføring i videregående skole De videregående skolene som skulle ta imot Ny GIV-elever høsten 2011 fikk i oppdrag å ha et intensivkurs eller forkurs før skolen skulle begynne. En mulig løsning/organisering av dette var å la elevene komme på skolen to dager før de andre elevene. Da hadde de 5 timer undervisning/innføring hver dag, fordelt på regning og lesing/skriving. Elevene fikk i tillegg mulighet til å bli kjent med skolen og lærere(n). Foreldre/foresatte fikk også mulighet til å komme innom for en rundtur og/eller prat. Elevene fikk lunsj på skolen. Timene i lesing og skriving ble brukt til bli-kjent-samtaler, studieteknikk, lesing og skriving. Elevene skrev korte presentasjonstekster om seg selv for at læreren allerede på et tidlig tidspunkt skulle få et inntrykk av hvordan elevene uttrykte seg skriftlig. Det ble også satt av noe tid til innføring/opplæring i ITSL. Elevene var bare delvis motiverte for å komme på skolen før sommerferien var over. En mulig løsning på det, er å la elevene komme på skolebesøk (gjerne med foreldre/foresatte) på de oppsatte planleggingsdagene før skolestart. Da vil kanskje ikke elevene oppleve å bli frarøvet ferie i like stor grad. Retningslinjene i prosjektet er at alle elever som har hatt Ny GIV-status på ungdomsskolen skal få mulighet for samme status i videregående. Siden prosjektet fremdeles er i startfasen og det er fritt skolevalg, vil det varere hvor mange av disse elevene den enkelte skole får. Da kan det hende at en skole ender opp med bare noen få elever med Ny GIV-status fra ungdomsskolen. På Fyllingsdalen var det mange Ny GIV-elever som søkte yrkesfag. Dermed ble disse gruppene (regning og lesing/skriving) fort fulle. På STUSP og DRAMA derimot, var det bare to søkere med Ny GIV-status. Løsningen på problemet var å rekruttere elever fra egne rekker. Det finnes nok av elever med et problematisk forhold til lesing og skriving som ikke er/har vært med på Ny GIV. På denne måten er gruppa for STUSP og DRAMA nå oppe i rundt 10 elever. Informasjon om prosjektet ble gitt til foreldre/foresatte på første foreldremøte, hvor en NY GIV-lærer kom rundt i alle klassene og fortalte litt om tankene bak. På bakgrunn av det, opplevde skolen stor pågang fra elever/foreldre som ønsket å komme med i prosjektet. De elevene som ikke hadde vært med i prosjektet tidligere, ble oppfordret til å søke seg inn. Her må eleven selv begrunne hvorfor han/hun ønsker å være med, og litt om Side 18 av 65

19 hvilke tanker han/hun har om prosjektet. Det er også tilrådelig med en uttalelse fra faglærer(e). Elever som er/blir med i prosjektet skriver under en kontrakt. Alle elevene gjennomførte kartleggingsprøver. Sammen med ønsket fra elver og foreldre/foresatte, ble resultatet fra disse prøvene grunnlaget for utvelgelsen av elever til Ny GIV. Det er opp til den enkelte skole hvordan de ønsker å organisere timene til Ny GIV. Noen gir elevene tilbud om studieverksted, andre løser det timeplanmessige på andre måter. På Fyllingsdalen blir det prøvd ut ulike modeller. Lesing og skriving på yrkesfag blir organisert ved at elevene blir tatt ut av ordinære norsktimer to timer annenhver uke. Da er de på eget rom med sin Ny GIV-lærer. Her gjennomgår de de samme kompetansemålene som resten av gruppa, men med en litt annen metodikk/didaktikk. For at denne organiseringen skal la seg gjennomføre, er det viktig at klassene er parallellagt på timeplanen. Det forutsettes at norsklærerne og Ny GIV-læreren jobber sammen i team for å planlegge timene. Lesing og skriving på STUSP og DRAMA var først organisert ved at elevene ble tatt ut av to timer norsk hver uke. (Norsk VG1 har fire timer norsk lagt i en blokk). Også her forutsettes det at timene er parallellagt og at alle norsklærerne (inkludert Ny GIVlæreren) fungerer som et team. Dette systemet viste seg å være vanskelig, siden Ny GIV- timene ble veldig bundet av dagens plan/gjøremål i norsk, samt at det varierte en del hvor mange læringsmål de ulike klassene rakk å komme igjennom på de to første timene. Da ble det en utfordring å kunne jobbe så grundig med studieteknikk og læringsstrategier som Ny GIV-metodikken legger opp til. Løsningen på problemet ble å delvis frigjøre Ny GIV-timene fra norskundervisningen. Nå blir elevene tatt ut av ordinær undervisning to timer i uken, men ikke bare i norsktimene. Det positive med denne løsningen er at det muliggjør et annet fokus enn det rent fagspesifikke. Nå kan vi jobbe med innlæring av fagstoff hentet fra for eksempel naturfag eller samfunnsfag, jobbe med tema elevene skal ha prøver i, og arbeide med stoff som gjør at elevene kommer de andre i klassen i forkjøpet. Da kan de møte til time og faktisk kunne noe av det stoffet som blir gjennomgått. Dette gir elevene en følelse av mestring, som igjen skaper motivasjon to viktige begreper innen Ny GIV-tankegangen. 2. Spredning av kompetanse i personalet Den/de lærerne som har vært på Ny GIV-skolering har ved to anledninger holdt innlegg for resten av personalet i fellestiden. Innleggene har vært en blanding av teori og metode. Skolen har også hatt besøk av Håvard Tjora. I tillegg til dette har skolen som helhet stort fokus på klasseledelse og relasjonsbygging noe som er i Ny GIV- «ånd». Etter kursingen har flere lærere tatt metodikken/didaktikken i bruk. Eksempelvis ved bruk av snorkort, straffekort og/eller billedlotto i religionsundervisningen på VG3-nivå. 3. Tiltak for å utvikle skolen som helhet Side 19 av 65

20 Skolen er inne i en prosess, og vi ser at det er mye igjen før Ny GIV er en implementert del av timeplanen/skolen. Neste skoleår blir studieverkstedet ennå mer «oppe og går», og da blir det spennende å se hvordan Ny GIV utvikler seg. Neste skoleår kommer det dessuten mange nye til Ny GIV-gruppa, og det blir grupper på både VG1- og VG2-nivå. Jeg lurer i tillegg på å prøve ut prosjektet «Wall og fame» (ala Bjørnholt skole i Oslo). 4. Organisatoriske utfordringer? Fyllingsdalen videregående skole har rundt 660 elever i skoleåret 2011/2012. Elevene er fordelt på studiespesialiserende, musikk, dans og drama, HS, TIP, bilservice (1HTA), internasjonal klasse og arbeidslivstrening. Overgangen fra 10. klasse til videregående skole Elevene som deltar i Ny GIV-ordningen vil bli spesielt ivaretatt ved overgangen til videregående skole. De vil også få oppfølging gjennom de to første årene. Du får kontakt med Ny GIV-lærerne på den videregående skolen. Han eller hun vil holde jevnlig kontakt med deg gjennom skoleåret. Når du vet hvilken skole du skal begynne på, i begynnelsen av august, får du en telefon hvor du blir invitert til et besøk på skolen før skolestart, gjerne sammen med dine foreldre. Du får tilbud om et Ny GIV oppfriskingskurs ved skolestart Du får en startsamtale med din kontaktlærer en av de første dagene. Foreldre blir også invitert. Målet med samtalen er å bli kjent med deg slik at vi kan gi deg en best mulig start på videregående skole. Vi vil for eksempel snakke om dine interesser, dine fremtidsplaner og om hvilke forventninger du har til din nye skole. Din videregående skole har noen tilbud om ekstra faglig hjelp. Du kan få tilbud om å delta dersom du har behov for det. NB Skoleåret er det bare fem av de videregående skolene som er med i Ny GIV-prosjektet. Punktene over gjelder i utgangspunktet spesielt for disse skolene. Side 20 av 65

21 Hamar katedralskole, Hedmark fylkeskommune Kort beskrivelse av skolen Hamar katedralskole er den største videregående skolen i Hedmark. 1.januar 2004 ble skolen slått sammen med Ajer videregående skole, og fra 1. januar 2006 ble også Ankerskogen videregående skole en del av Hamar katedralskole. Skolen er lokalisert i et nytt (2007) skoleanlegg sentralt i Hamar med samlet ca elever og 200 ansatte. Skolen er i dag en kombinert videregående skole med både studieforberedende og yrkesforberedende programområder. Følgende utdanningsprogrammer er representert: Elektrofag, teknikk og industriell produksjon, design og håndverk, GS(grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige), service og samferdsel, studiespesialisering, studiespesialisering med formgiving, studiespesialisering med idrett, medier og kommunikasjon. Andre prosjekter ved skolen: Hamar katedralskole er en stor skole med mange studieprogrammer og de har flere pågående utviklingsprosjekter. Her kan nevnes; KLL (klasseledelsesprosjekt), vurderingsprosjekt, nærings- og utviklingssamarbeid (UB, entrepenørskap, PTF), IKT i opplæringen og kompetanseutviklingsprosjekt. Disse er beskrevet i skolens utviklingsplan Økonomiske og organisatoriske rammebetingelser for Ny GIV ved skolen: Hedmark fylke ligger langt nede på Ny GIV-indikatoren for gjennomføring i videregående opplæring (65%, mot 70% nasjonalt). Problemene med gjennomføring er særlig lave på en del av de yrkesfaglige studieprogrammene, dels guttedominerte (fks. TIP, BA), men også på HS. Hamar katedralskole har en noe høyere gjennomføringsgrad enn snittet blant skolene i fylket. Fylkeskommunen er organisert etter en parlamentarisk modell. Det synes å være bred enighet blant fylkespolitikerne om at en intensiv satsing på skole og på Ny GIV prosjektet er en viktig prioritering. Fylkestinget har vedtatt et samlet fylkeskommunalt tilskudd på 20 mill. kr. som satsingsmidler til Ny Giv innenfor prosjektperioden ( ), fordelt på 3 år. I tildelingsbrev til skolene har fylkesledelsen for videregående opplæring vedtatt et tredelt kriteriegrunnlag; 1. kompetanseheving/kompetanseoverføring 2. yrkesretting av fellesfag 3. utprøving av nye modeller for opplæring/støtte Midlene utbetales til skolene etter søknad, der redegjørelse for pengene følger disse kriteriene. Etter en fordelingsnøkkel er Hamar katedralskole tildelt ca kr for 2012 (ca kr for 2011), og trolig et tilsvarende beløp neste år som ekstramidler til Ny GIV. Side 21 av 65

22 Hamar katedralskole er en fase 1 skole, i likhet med 4 andre videregående skoler og 12 grunnskoler i Hamarregionen. Skolen tok imot ca. 25 elever med Ny GIV status fra grunnskolene i distriktet høsten Totalt er det ca. 50 elever i kategorien Ny GIV regnet etter antall elever ved skolen på vg1, med under 30 grunnskolepoeng. Med dette utgjør Ny GIV elevene en relativt lav andel av den totale elevmassen på vg1 sammenliknet med de fleste andre videregående skoler i fylket, skolens størrelse tatt i betraktning. Skolen er en av Hedmarks 2 knutepunktskoler (den andre er Ringsaker vgs.) - det ble besluttet at denne funksjonen skulle deles. Fagene norsk og engelsk har (hoved) tilhørighet ved Hamar katedralskole, mens matematikk har (hoved) tilhørighet ved Ringsaker vgs (25% - lærerressurser). Fordi de er 2 skoler er det bestemt at en lærer ved Hamar katedralskole er gitt en sekundær knutepunktfunksjon (10%) i matematikk, og tilsvarende i norsk og engelsk ved Ringsaker vgs. Ringsaker vgs er også en stor, sammensatt videregående skole i samme region. Til sammen dekker skolene alle yrksfagprogrammer, bortsett fra naturbruk. Det er besluttet at Hedmark fylke skal ha en egen Ny GIV - nettressurs for alle faglærere på læringsplattformen Its-learning. Forståelsen av prosjektet i de videregående skolene fra de første Ny GIV elevene fra grunnskolene ble tatt imot i august 2011 opplevdes svært sprikende. Hamar katedralskole, i likhet med de andre fase 1 skolene, hadde et program for mottak av Ny GIV elever i forkant av første skoledag. Skolen var ellers tidlig ute, i forhold til andre skoler i regionen med planlegging av tilbud til elevgruppen. Høsten 2011 etablerte skolen et studieverksted, et fysisk avgrenset, nybygd og tilpasset rom, i tilknytning til skolens bibliotek. Det rommet ble planlagt brukt til skolens, til da, ca. 25 Ny GIV elever. Senere har tilbudet blitt noe utvidet. Før jeg går noe nærmere inn på å beskrive studieverkstedmodellen ved skolen vil jeg beskrive og kommentere skolens plan for bruk av midler etter kriteriegrunnlaget for tildelingen. 1. Kompetanseheving/ kompetanseoverføring: Skolen ønsker at erfaringer med faglig pedagogisk arbeid med studieverkstedmodellen skal kunne overføres til ulike fagmiljøer ved skolen. De vil etablere fagfora, der koordinatorer og pedagoger tilknyttet studieverkstedet kan samle og spre erfaringer med elever med manglende grunnleggende ferdigheter. Skolen er stor og kompleks og dette byr på organisatoriske utfordringer, som blir lettere å ta med i planleggingen for neste skoleår, med det erfaringsgrunnlaget de nå har fra dette året. Dette arbeidet er nok, i Ny GIV sammenheng, enda på et tidlig stadium, og i alle fall lite beskrevet. 2. Yrkesretting: Som knutepunktskole har skolen både kompetanse og avsatte ressurser til arbeid med yrkesretting blant lærerne. Dette har kommet til stor nytte for skolen, også i etableringen og driften av studieverkstedet ved skolen. Yrkesrettingsarbeidet har Side 22 av 65

23 kommet i gang, og det planlegges aktivt for en utvidelse også utover skolens rammer, litt ulikt mellom norsk og engelskfaget. I engelsk har knutepunktlærer etablert og gjennomført et prosjekt Olabil, i samarbeid med programfaget TIP. Elevene bygger egen bil, har konkurranser osv. Her inkluderes, i tillegg til engelskfaget også noe matematikk. Prosjektet er beskrevet og lagt på fylkets Ny GIV side på ITL. Norsklærer har kontaktet yrkesfaglærere, men sliter noe mer med å komme i gang med samarbeid, på samme måte. Men denne læreren har etablert et oppegående fagnettverk på ITL, der alle norsklærere i fylket er inkludert i et faglig forum som kan drøfte og dele fagstoff og konkrete undervisningsopplegg. Denne læreren har også blitt brukt i skoleringssammenheng eksternt, for en stor gruppe av andre norsklærere fra ulike skoleslag (grunnskole og videregående skoler). Dette var et opplegg som ga svært gode tilbakemeldinger. Skolen har erfaringer gjennom fag/prosjekter som ungdomsbedrift og prosjekt til fordypning, og vil bruke koblinger herfra inn mot yrkesrettingsarbeidet. Avdelingsleder ved skolen, Henriette Langli er ansvarlig for organiseringen av FYR prosjektet ved skolen. 3. Utprøving av nye modeller for opplæring/støtte: Skolens studieverksted ble etablert høsten studieverkstedet er primært rettet mot Ny GIV elevene ved skolen. Det er bygd et skjermet lokale i tilknytning til skolens bibliotek, og rommet er innredet med henblikk på god oversikt og struktur, blant annet med elevhyller og med et grupperom i tilknytning som kan brukes som fleksibelt tilleggsrom. Det er også et låsbart kontor tilgjengelig i studieverkstedet. Hensikten med å legge dette opplæringstiltaket i biblioteket er å benytte et område i skolen som det er en positiv holdning til blant alle elevene. Rommet brukes dessuten også til andre aktiviteter, gjerne i bibliotekets regi. Studieverkstedet er nå åpent 3 halve dager per uke for undervisningsøkter på 90 minutter for Ny GIV elever. Det er alltid minst en filolog og en realist til stede samtidig, og det knyttes flere lærere til tilbudet, dels for å gi elevene tettere oppfølging, dels for kompetansespredning/ kollegaveiledning. En filolog og en realist ved skolen har koordineringsansvar for tiltaket. Elevene er på studieverkstedet isteden for i den vanlige undervisningen i faget, men det skal være lagt opp sånn at de, hvis de ønsker, også kan følge undervisningen i klassen i perioder. Det legges vekt på tett oppfølging via faglærer. Dette innebærer blant annet egne planer i fagene, samt hyppige evalueringer og tilbakemeldinger. Gruppestørrelsen er noe redusert i forhold til hel klasse, ca. 15 elever samtidig. De elevene som deltar forplikter seg til å følge relativt stramme retningslinjer, i form av krav til presist oppmøte, utstyr i orden og med krav til atferd i rommet. Dette er elevene kjent med når de får tilbudet, og dette er et såpass attraktivt tilbud at det alternativt vil kunne gis til andre elever dersom noen bryter kontrakten. Denne modellen er i utgangspunktet tenkt utfra at skolen skal gi tilbud til ca. 25 fortrinnsvis vg1-elever. Tilbudet har blitt noe utvidet utover dette, men tilgjengelighet for bruk av rommet, og ikke minst økonomi i forhold til lærerressurser og planlegging av tilbudet, setter noen rammer for hvor bredt tilbudet kan favne. Skolen gjør seg fortløpende erfaringer med hvordan dette tilbudet fungerer, og det er for tidlig enda å evaluere hvordan Ny GIV tilbudet ved skolen fungerer. Tor Syversen, Side 23 av 65

24 leder for pedagogisk støtteavdeling ved skolen, beskriver kort hvordan de ser for seg tilbudet ved studieverkstedet fremover; Vi ser for oss at det vil bli en del endring i dette tilbudet i året som kommer for å møte de forventinger man har til skolen i forhold til de 10 % svakeste elevene og Ny Giv tankegangen. Vi kommer til å lage en variant av modellen de bruker ved Gand videregående skole, der har de gjort erfaringer fra dette arbeidet som er verdt å ta med inn i prosessen. Det vil bli lagt ut en ressurs på ca 50% i forhold til å styre elevflyten og for å følge opp dette tiltaket. Så vi er i et lite vakuum før denne personen og ressursen til tilbudet er bestemt. Vi ser også for oss en reise til Gand og eventuelt annen skole for å hente noen tanker å bygge videre på. Men studieverkstedet vil fortsette med noen endringer i form og organisering både av verkstedet og kanskje også i organisering/opplæring i fag gruppene. Noen avsluttende kommentarer: Hamar katedralskole er en stor og kompleks, men tilsynelatende veldrevet, organisasjon. Som ny prosjektleder i fylket, og uten å kjenne til skolene i fylket fra før, fremstår skolen med sin størrelse, sentrale beliggenhet og historikk som en dominerende aktør i det videregående skolesystemet i fylket. Den fremstår som en sammensetning av ulike fagmiljøer, en akademisk orientert, tradisjonsrik skole som senere har koblet til seg yrkesfagskoler og yrkesfagmiljøer under en felles ledelse. Det jobbes utvilsomt aktivt med å samordne ulike funksjoner ved skolen og tenke nye samarbeidsformer som går ut over tradisjonelle grenser. Slike kulturendringer tar tid, men med en klar bevissthet rundt dette kan slikt arbeid være verdifullt i forhold til fks. yrkesretting og relevans i fellesfagene. De lærerne som er aktive i dette arbeidet er da også svært engasjerte i dette og har klare oppfatninger om krav til organisering i skolen, organisering av elevtilbud og rammer for Ny GIV satsingen som sådan. I forhold til andre prosjekter er de opptatt av å se sammenhenger og å hente gevinster ved å samordne disse i en utviklingsplan. Skolen beskriver Ny Giv prosjektet i sammenheng med skolens vurderingsprosjekt, uten at dette er nærmere beskrevet i de plandokumenter som omhandler Ny GIV. Det er nok grunn til å si at skolen har kommer relativt godt i gang med Ny GIV prosjektet, og at de har funnet frem til praktiske og konkrete opplegg som passer godt og lar seg gjennomføre for elevgruppen. De har vært på studiebesøk og hentet inspirasjon fra Gand videregående skole i Rogaland. Oppleggene skolen har igangsatt er konkrete, de har en klar innramming, og skolen har knyttet initiativrike ressurspersoner til prosjektet personer med en klar utviklingsorientering. Skolen er opptatt av at ressurser deles også skoler imellom, og at det bygges samarbeidsarenaer som, på sikt, vil kunne bidra til erfaringsdeling og spredning av kompetanse på tvers av skoler i fylket. Mange av de andre skolene i fylket legger da også opp til å bruke et tilsvarende design som Hamar katedralskole, med studieverkstedmodell, eller noe tilsvarende. Men enkelte andre skoler har nok større elevutfordringer, som også krever andre virkemidler, for eksempel at man tar i bruk andre, alternative opplæringsmodeller, som fks. grunnkompetansemodeller. Side 24 av 65

25 Holtet videregående skole, Oslo kommune Holtet videregående skole er en tradisjonell skole etablert i 1939 som Bekkelaget Høyere Skole. Siden 1990 har skolen vært en yrkesfaglig skole. Skolen tilbyr Vg1- programmene design og håndverk og helse- og sosialfag. For Vg2 er tilbudet ambulansefag, barn- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag, blomsterdekoratør, interiør- og utstillingsdesign og møbelsnekker. Tiltak rettet mot Ny giv-elever Skoleåret 2011/12 har skolen 10 Ny GIV-elever fordelt på Vg1 HS, DH og GS. I tillegg har skolen en rekke elever som faller inn under den samme målgruppen, men som ikke er definert som Ny GIV-elever. Alle elevene mottar tilpasset opplæring basert på elevens nivå og utviklingstempo. Før skolestart er Ny GIV-elever identifisert gjennom IKT-verktøyet OTTO. Gjennom dette kan den videregående skolen hente ut informasjon om hvilken type opplæring eleven har fått i Ny GIV våren på 10. trinn, metoder som har vært vellykkede og eventuell emetoder som ikke har fungert for den enkjelte. Ved behov har skolen direkte kontakt med ungdomsskolene. Det er skolens rådgiver som gjør dette. Rådgiverne lager oversikt over Ny GIV-elever med så mye informasjon som mulig, og viderefører dette til avdelingsleder og kontaktlærer. Det gjennomføres teammøte for å se hvilke tiltak som bør vurderes. Ved skolestart gjennomføres kartlegging og oppstartssamtale mellom kontaktlærer, elev og evt. foresatte og faglærer. Etter at samtalene med elevene er avsluttet, er det først klasselærerråd for å spre nødvendig fag-/sosial informasjon om elevene, og deretter utforming av tiltaks- og oppfølgingsplan for den enkelte. PÅ møtene deltar et medlem av skolens IOP-gruppe deltar. Ved Holtet er det lagt opp til komprimert løp der elevene tar to fellesfag før jul og to etter. Dette er matematikk mot naturfag og norsk mot engelsk. Det er et tilbud til mange elever, men tiltakene ble primært innført for elever i risikosonen for å ikke fullføre videregående opplæring (inkludert Ny GIV-elever) og/eller elever med særskilt tilrettelagt opplæring. Skolen har rutiner for tett oppfølging og regelmessige fagsamtaler med elever, samt jevnlige samtaler med kontaktlærere, der foresatte deltar også om nødvendig. På HS er det etablert tolærersystem i programfagene hvor Ny GIV-elever er plassert. Side 25 av 65

26 Tiltak for å spre kompetanse blant personalet og utvikle undervisningen generelt, og tiltak for å utvikle skolen som helhet for å møte målgruppen. Prosjektene PROFF (Prosjekt for fag- og yrkesopplæring i Oslo) og Ny GIV Overgangsprosjekt er presentert for personalet. I presentasjonene er skolens tiltak i prosjektene vektlagt over selve prosjektene. Skolen arbeider systematisk med Vurdering for læring, med spesielt vekt på tilbakemeldingskultur på skolen lærerelever/elev-elev. Det arbeides også med relasjonsbygging, herunder å bygge opp elevenes tillit til seg selv. Relasjonsbyggingskurs og John Hatties forskning har vært del av skolens kompetanseheving inneværende skoleår. Skolen legger til rette for utvikling av fagoppgaver med klar tekst og gode og forståelige vurderingskriterier, slik at det er lett for elevene å forstå. Tverrfaglig samarbeid mellom lærere, med yrkesretting og økt relevans i undervisningen av fellesfagene er også områder for kompetanseheving. Skolen har hatt flere lærere på skolering i etatens kursrekke. Våren 2012 har skolen oppfølging av egen mentor innen norskfaget, med veiledning i undervisningssituasjon, foredrag og samtaler med fagseksjoner. I arbeidet er tverrfaglighet vektlagt og spredning av arbeid med norsk som grunnleggende ferdighet blant programfagslærere. Innen matematikkfaget har skolen hatt lærere på Utdanningsetatens fire skoleringssamlinger i løpet av skoleåret. Lærerne har tatt med seg økt kunnskap tilbake til skolen innen temaer som begrepsbruk i faget, bruk av bilder og eksempler, motivasjon av svakt presterende elever og hvordan identifisere og mestre de letteste oppgavene på en eksamen. Klasselærerrådene ved skolen er tidsfestede og rådgiver, avdelingsledere og faglærere deltar sammen. Rådgivergruppen og er avdelingsbasert og arbeider tett på elevene. Karriereutvikling i sentralt og hver elev søker Vg2 etter veiledning og hjelp fra rådgiver. Det er verdt å bemerke at skolen over tid har utviklet ekspertise for elever med særskilte behov. Denne kompetansen og den oppfølgingskulturen som er etablert ved skolens rådgivere og lærere har kommet Ny GIV-elevene til gode. I likhet med flere yrkesfaglige utdanningsprogram sliter skolen med elevers forhold til kroppsøving. Dette gjelder en del av Ny GIV-elevene også. Skolen gjennomfører samtaler og utarbeider tilretteleggingsplaner for disse elevene. Tiltakene er så langt bare delvis vellykket og under evaluering. Skolen har engasjert en stipendiat fra NIH for å jobbe med oppstart og oppfølging i forhold til faget. Tiltaket er i oppstartsfasen. Organisatoriske utfordringer og løsninger. Komprimering av to og to fag, med påfølgende parallellegging er både noe fordyrende og gir en del organisatoriske utfordringer. Ved å gjennomføre undervisningen på halve tiden øker kravene til hyppighet på elevsamtaler og kontakt med foresatte. Resultatene i fagene har hatt en positiv utvikling. Side 26 av 65

27 Randaberg og Jåttå videregående skole, Rogaland fylkeskommune Organisering på Randaberg videregående skole Alle videregående skoler i Rogaland har en Ny GIV kontaktperson i ledelsen. Jeg bruker mye av min tid som prosjektleder til å reise rundt på skolene for å ta pulsen på aktivitetene og på måten ledelsen følger opp prosjektet. Alle skolene står til rette for det de gjør, og kan vise til strategier og satsinger. Men en skole skiller seg likevel ut foreløpig Randaberg videregående skole. Skolen er en kombinert videregående skole med rundt 850 elever. De har utarbeidet en oppfølgingsstruktur ved skolen som Ny GIV bidrar til å utvikle videre, med konkret innhold og konkrete mål. Utgangspunktet er at oppfølging av elever et et arbeid som involverer alle nivåer på skolen lærer og kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder. Med Ny GIV ble Ny GIV lærerne tatt med inn i denne strukturen. Elevoppfølging er en prioritert oppgave for ledelsen, og det understrekes med faste samarbeidsmøter mellom nivåene. Avdelingsleder som er kontaktperson forteller hun har vært rundt for å forhøre seg om status på Ny GIV elevene spesielt, men også andre elever som trenger ekstra oppfølging. Arbeidet med Ny GIV har helt naturlig fått plass i denne strukturen, og har fått en sentral plass og stor tyngde i ledelsen. Ny GIV er fast sak på ledermøtene på skolen og på møtene med tillitsvalgte. Prosjektet er blitt en lagt inn i virksomhetsplanen for skolen. Ny GIV bidrar til å skjerpe fokuset på elevoppfølging i ledelsen enda mer. Elevoppfølging som ansvarliggjør skoleledelsen så konkret og bokstavelig gir et svært gunstig klima for å legge til rette for tiltak, følge opp resultater og statuser underveis og for å legge tyngde i dette for alle som jobber på skolen. Her henger ikke Ny GIV i ekstra engasjerte og motiverte avdelingsledere og rektor (selv om det ikke er noe å si på det heller), her er det strukturene som er lagt som styrer og som helt naturlig løfter Ny GIV arbeidet inn i skolen. Skolen peker likevel på spredning av Ny GIV metodikk som en svært utfordrende sak metodikken er en del av en oppfølgingsstrategi, men tangerer samtidig etablerte fagmiljøer på de ulike programområdene. Det å lage et utviklingsmiljø for lærere på Ny GIV metodikk og tenkning utfordrer de pedagogiske miljøene, og her har skolen ingen faste gode grep å vise til enda. Men ledelsen er fullt og helt klar på at utfordringen er der. Skolen opplever Ny GIV som forpliktende, samtidig som prosjektet bidrar til videreutvikling. Det er blitt tatt initiativ til å ta nærmere kontakt med Randaberg kommune, om mer samarbeid om Ny GIV. Det er nå avtalt en dag i vår der Ny GIV Side 27 av 65

28 elevene fra ungdomsskolene rundt skolen blir invitert til en Ny GIV dag, der de får se og oppleve en videregående skole, med verksteder og enkle opplegg i ulike fag. Mestringskurs i regning, Jåttå videregående skole Jåttå videregående er en stor videregående skole i Stavanger med 7 ulike programområder, i hovedsak yrkesfaglige. Skolen har ca 1100 elever og 220 ansatte, fordelt på et stort nybygg i Jåttåvågen og en mindre del på Hinna. To lærere (en av dem Ny GIV lærer) fra denne skolen deltok på 2. skoleringssamling i pulje 2, og fortalte om et kursopplegg knyttet til grunnleggende regneforståelse høsten De gjorde rede for opplegget og organiseringen rundt dette. Skolen er organisert i team, som har fokus på klassen og enkeltelever. I tillegg har den en organisering i faggrupper. Ny GIV læreren var faggruppeleder for realfaggruppen på HS, og var rundt i de andre avdelingene for å spre metodikk og ideer. Det var med utgangspunkt i faggruppa på HS at ideen om et kurs dukket opp, der en kunne kjøre undervisning med Ny GIV materiell. Ny GIV læreren er også tilknyttet studieverkstedet på skolen (20%), som server elever fra alle programområder. Hun fikk med seg en lærer fra faggruppa si, og lanserte ideen for ledelsen. En viktig forutsetning for å kunne kjøre dette kurset var en bevisst planlegging av timeplanen. Det ble gjort en innsats fra ledelsen for å legge planen slik at felles møtepunkter ble mulig. Det gikk ikke helt opp BA på det andre bygget ble det ikke mulig å få inn slik som ønsket. Det ble gjort forsøk med å få elevene frigjort fra undervisningen på BA. Det ble lagt til rette for dette også fra ledelsen, men det viste seg ikke å bli det helt store å få med det andre huset er et utviklingspunkt til neste runde. Tiltaket er blitt gitt tittelen Mestringskurs, og ble gitt med utgangspunkt i skolens studieverksted. Med utgangspunkt i materiale fra Ny GIV skoleringen utarbeidet denne læreren sammen med en kollega et kursopplegg på totalt 5 uker, 3 timer i uka. Alle Ny GIV elevene ble tilbudt dette, men det ble åpnet for deltakelse fra andre som strever med grunnleggende regneferdigheter. Gruppen hadde 7 deltakere i starten, de fleste Ny GIV elever. Noen flere kom til etter hvert. Innholdsmomenter i kurset var Motivering og relasjonsbygging i starten Regning: Posisjonssystem, tallinje, regnerekkefølge, prosent, brøk, desimaltall med vektlegging på konkretisering og forenkling Side 28 av 65

29 Responsen på dette fra elevene var svært positiv det var fullt oppmøte hele veien, og underveis opplevde lærerne at andre elever kom å banket på for å være med. Dette opplevde lærerne som et problem kommunikasjonen ut om dette kurset burde fanget opp flere. Etternølerne fikk innpass, men hoppet inn i opplegg som allerde var i gang. Også et utviklingspunkt til neste runde. Tidspunktene for kurset var sent på dagen tøffe timer å dra regneoppgaver. Men elevene var med på opplegget, hadde et imponerende oppmøte. Lærerne sier det er helt avgjørende å legge opp til konkrete aktiviteter, mestring raskt i hver time, raske sceneskifter med varierte tema og arbeidsmåter. De kunne etter den første timen skille ut to grupper elever: De som var underytere, som egentlig kunne når de bare tok seg sammen og faktisk jobbet. De hadde en svært positiv utvikling gjennom ukene, og fikk mestringer som lærerne mener har hjulpet dem videre i skolen. Den andre gruppen er elever med lærevansker, som har reelle vansker med å tilegne seg grunnleggende regneforståelse. De hadde også glede og utbytte av dette kurset, men disse er det nødvendig å ha alternative opplegg for i fortsettelsen også for å kunne hjelpe videre. Disse elevene har beholdt en nær tilknytning til studieverkstedet. Alle på kurset bestod første vurderingssituasjon i matematikk etter kurset, og ingen av elevene har enda sluttet. Lærerne bak kurset fremhever følgende suksessfaktorer: *ledelse tett på *tett kontakt med kontaktlærer *aktiviteter med konkreter *fokus på mestring *tett på den enkelte i små grupper *raske sceneskifter Lærerne som jobbet med dette kurset har funnet hverandre, og har et fellesskap rundt Ny GIV metodikk. Det er en utfordring å spre, selv om Ny GIV læreren har en strategisk veldig god posisjon på skolen ved også å være faggruppleder. Hun betoner at hun også bruker Ny GIV metodikk i ordinære klasser, og at hun opplever både nysgjerrighet og gehør for nye ideer å tilnærme seg regning som ferdighet på blant kolleger. På Jåttå videregående har det også vært tilsvarende kurs i lesing/skriving Side 29 av 65

30 Notodden videregående skole, Telemark fylkeskommune Notodden videregående skole er en skole med ca. 550 elever. På VG1 har skolen fem ulike utdanningsprogram; Studiespesialiserende, Helse og sosial, Elektro, Teknikk og industriell produksjon, og Service og samferdsel. Skoleåret 2011/12 har vi 13 elever som er med på Ny GIV, fordelt på helse og sosial (5), TIP (4), studspes (3) og elektro (1). Vårt første praktiske møte med Ny GIV var et foreldremøte på våren, mens elevene enda gikk på ungdomsskolen. Her var videregående skole representert sammen med distriktets ungdomsskoler, PP-Tjenesten og prosjektansvarlige for Ny GIV i Telemark. PP tjenesten lokalt har god kompetanse på foreldreinvolvering, som er et fokusområde ved NVS. Da det var klart hvem som ble elever ved vår skole, innkalte vi Ny GIV elevene, sammen med foresatte, til et møte hvor vi blant annet gikk gjennom forventninger og plikter til skole, foresatte og elever som er med i prosjektet. Det ble også underskrevet en kontrakt hvor disse punktene var nedskrevet. I løpet av sommeren fikk Ny GIV elevene tilbud om sommerjobb 1 uke gjennom kommunen. 3-dagers samling Velkomstdager : Like før skolestart aug-11 inviterte vi Ny GIV elevene til en samling med et omfang på 3 dager like før skolestart. Her var fokuset å bli kjent, både med andre Ny GIV elever, skolen, personalet, ulike utdanningsprogram, forventninger som skolen har til dem, og hvilke forventninger de kan ha til oss som skole. Vi involverte få lærere, det var ledelsen som deltok og organiserte mye av dagene. Dette opplevdes positivt, og kanskje noe trygt å bli kjent med sentrale personer ved skolen i forkant, før de andre elevene. Vi hadde ikke fokus på fag og kartlegging, men fikk likevel inn mye nyttig og god kunnskap om elevene. Gjennom samtaler, praktiske øvelser som matlaging med etterfølgende felles lunsj, ekskursjon og filmprosjekt følte vi at vi ble kjent med gruppen på en veldig god måte. Dette er elever som i utgangspunktet kan være umotiverte, og synes skole egentlig kan være ganske vanskelig, så målsettingen vår med disse tre dagen var å få de nysgjerrige, motiverte og interesserte i å begynne med videregående opplæring. NVS anser Velkomstdager som godt tiltak for å etablere gode relasjoner mellom elev og skole. Side 30 av 65

31 Skolehverdagen: Notodden har valgt å organisere styrkingen til disse elevene i lesing/skriving og regning inn i de ordinære klassene. På den måten har eleven fått et fullverdig klassefellesskap fra starten av, samtidig som de har mulighet for støtte når de har behov for dette. Vi har også parallellagt timer slik at lærerne kan organisere mer fleksibelt til beste for hele gruppa, inkludert Ny GIV elevene. Det er viktig med tett oppfølging for disse elevene. Ved vår skole har to rådgivere hatt et spesielt ansvar for å følge elevene opp blant annet i forhold til fravær og trivsel. Det har vært samtaler rundt hver elev etter behov. Dette har variert veldig i omfang. Vel så viktig er nok den uformelle kontakten i gangen, ute i pauser, og at elevene føler de blir sett og hørt. Vi ønsker at disse elevene skal få noen gulrøtter gjennom året. Som gruppe har vi vært på go-cart kjøring og aking med kjelker. Dette har vært et populært tiltak blant elevene, samtidig som vi voksne får tid til verdifulle samtaler i en helt annen setting enn skole, og de (og vi) får vist andre sider ved seg selv. De får en opplevelse av å være en eksklusiv gruppe, og har noe å se frem til i løpet av skoleåret. FYR: Notodden vgs er Telemarks knutepunktskole ift FYR. I fagene norsk, engelsk og matematikk jobbes det bevisst med, og er satt av ressurser til, å yrkesrette disse fagene i større grad. I FYR satsingens første fase har det blitt nedlagt et betydelig arbeid på NVS med å utvikle og prøve ut undervisningopplegg som tydeligere knytter fellesfag og programfag sammen. Det stilles forventninger til at FYR i vesentlig grad vil bidra til å endre undervisningen i retning av tilpasset opplæring. Bygge gode relasjoner: Lærernes bevissthet på Ny GIV elever kan nok ha en positiv ringvirkning også utover fagene norsk og matematikk. Hvordan disse eleven blir møtt, tror vi, er veldig viktig, og med en god start i videregående opplæring er forutsetningene til å fullføre mye mere tilstede. Veien videre: Ingen av våre Ny GIV elever har droppet ut av skolen. Dette er positivt, men vi ser jo at fravær og karakterer varierer mye. En klar tendens er nok at Ny GIV elever som har valgt studiespesialiserende utdanningsprogram strever mye med faglige utfordringer og karakterer. Rådgivere i ungdomsskolen og lærere bør være veldig bevisste på hvem de veileder til dette teoritunge utdanningsprogrammet. Samarbeid med ungdomsskolene er viktig for oss, og vi tenker i år å begynne enda tidligere enn i fjor. Det er utveksling av informasjon rundt elever, og kanskje temaer innenfor fagene som lærerne på videregående skole ser er spesielt vanskelig for elevene generelt når de starter hos oss. FYR gruppa har foretatt kartlegging og analyser av elevenes måloppnåelse, særlig i matematikk, for å skape oversikt over hvor (på Side 31 av 65

32 hvilket nivå) elevene har bremset opp i sin utvikling. Trolig kan dette tjene som en veiledning for u. skolene ifht til områder de kan fokusere mer på. Samarbeidet med Notodden Kommune, NAV og lokalt næringsliv er godt. Ny GIV ansees for å være element i en helhetlig felles satsing på å imøtekomme noen av de utfordringer lokalsamfunnet står overfor. Ved NVS har personalmøter, avdelingsmøter og kursdag vært arena for formidling av kunnskap tilført skolen gjennom Ny GIV og FYR. Det skal bli spennende å følge Ny GIV elevene videre over i VG2, samtidig som vi tar imot nye ansikter, og utfordringer, til høsten. Side 32 av 65

33 Steinkjer videregående skole, Nord-Trøndelag fylkeskommune Steinkjer videregående skole har ca.1100 elever, og tilbyr 10 utdanningsprogram både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skoleåret 2011/12 har de 27 Ny GIV-elever fordelt på 8 utdanningsprogram. Tiltak rettet direkte inn mot Ny GIV-elever Har en Ny GIV-koordinator som jobber som karriereveileder - 15 % ressurs til Ny GIV. Oppgaver: Koordinerer og administrerer prosjektet Tett oppfølging av Ny GIV-lærerne Følge opp ekstra mht. karriereveiledning og motivasjon. Organisere og gjennomføre møter med elevene, foresatte, kontaktlærerne og avdelingslederne Delta på møter med prosjektledelsen Dialog med grunnskolene Iverksette relevante tiltak. Planlegge og forberede neste kull med Ny GIV-elever Rapportere til rektor Organisering: Ny GIV-lærer er også faglærer i noen grupper. I andre grupper samarbeider Ny GIV-lærer med faglærer og utveksler opplegg og oppfølging der det er behov. En del individuell oppfølging faglig og i forhold til motivering og arbeidsmåter. Skolerte lærere har flest Ny GIV-elever (er faglærere for to grupper hver, i hvert sitt fag). Opprettet Ny GIV organiseringen/prosjektet som fag på It`s Learning der opplegg deles. Informasjon legges ut. Alle som er involvert i prosjektet på en eller annen måte har tilgang her. Koordinator/karriereveileder og Ny GIV-lærerne hadde oppstartsamtaler med alle Ny GIV-elevene. Følger opp med jevnlige samtale med alle. Har prøvd ut gruppeveiledning som et verktøy på halvparten av Ny GIV elevene. Deltar på fagsamtaler/utviklingssamtaler sammen med kontaktlærer/faglærer etter ønske og behov. Koordinator sender sms til elevene og minner om ting som skal skje. Også til foresatte. Side 33 av 65

34 I lesing/skriving blir elevene tatt ut til individuell veiledning når eleven ytrer et behov for å få faglig påfyll eller veiledning på bestemte oppgaver. Det ble arrangert overgangsmøte med ungdomsskolene den 10. juni Fra videregående deltok relevante avdelingsledere, koordinator og begge Ny GIVlærerne. Den 12.august ble Ny GIV-elevene invitert til Steinkjer vg skole. De ble da tatt i mot og vist rundt av rektor og koordinator. 16 av 27 Ny GIV-elever møtte. Eget møte med foresatte og elever i prosjektet i september. Dette for å gi Ny GIV-elevene ekstra innputt og oversikt før møtet på de ulike utdanningsprogrammene. Møte for informasjon, erfaringsdeling med foresatte og elever i prosjektet med Ny GIV-elevene i slutten av januar 2012, der blant annet evaluering og veien videre var tema. Fra skolen deltok koordinator, rektor og Ny GIV-lærere. Matematikk: samlinger på vitensentret før jul; tre timer, en gang pr måned. Skolen ønsker å fortsette med bolker på vitensenteret, men ønsker å redusere antall elever på samme tid, og kanskje redusere antall timer. Bruk av stasjonsundervisning har vært nyttig på Vitensenteret Norsk: Teatertur til Trondheim. Noen økter i forbindelse med samlingene på vitensenteret med fokus på både lesing, skriving og regning. Pageturner gjennomført på alle vg1 elevene ved Steinkjer vgs nå innen 1. april Tiltak for å spre kompetanse i personalet og utvikle undervisninga generelt Steinkjer deltok i spredningstreffene som ble arrangert fra prosjektledelsens side i høst. Det ble da tilbudt en dag med regning og en dag med lesing/skriving. Grunnskolene ble invitert inn, og målet var at lærere som ikke er kurset skulle få kunnskap om metodene, og innsikt i erfaringer som er gjort i fase 1. Det ble fine drøftinger på tvers av skoleslagene angående hvordan man kan differensiere faglig nivå, med bruk av de samme metodene. Faglig delingskultur på metoder og materiell. Mer lese- og skrivefokus inn i alle fag. Jevnlige drypp med fokus på metoder og tiltak. Tiltak for å utvikle skolen som helhet Jobbe for å integrere tiltakene og verktøyene som benyttes i prosjektet. Gjøre det anvendelig på hele elevmassen, spesielt på vg1. Legge til rette for at flere elever får tilgang på materiell og metoder etter ønske og behov. Benytte gruppeveiledning som en integrert metode for å utvikle selvtillit, motivasjon og forståelse for hverandres positive egenskaper, sterke sider, kunnskap og ferdigheter. Også som karriereveiledningstiltak helt konkret. Organisatoriske utfordringer og løsninger Side 34 av 65

35 Viktig å ha et tilbud til disse elevene på sommeren etter vg1. Dersom det er mulig innenfor enkelte utdanningsprogram kan kurs på vg2 program være en løsning. Gi de faglig fortrinn og innsikt slik at de står bedre rustet til en god skolestart og videre til bedre gjennomføring. Dersom vi får næringslivet og fagopplæringa på banen, får elevene etablert tidlige kontakter, og de får mulighet til å vise seg fram. Når elevene er fordelt på så mange studieprogram, kreves det tid og fleksibilitet for å nå alle. Mye å hente på tett samarbeid og oppfølging dette krever ressurser. De som er med i fase 1 ønsker seg et sommertilbud/kurs for å holde fokus på gruppen og motivere hverandre til videre innsats og læring. Tenke mer konkrete oppgaver og innlæring i mindre grupper med kortere intervaller. Kan gi bedre lærings effekt. Timeplanlegging kan være en utfordring ved parallellegging av fag. Dette gir imidlertid en fleksibilitet med tanke på utnyttelse av lærerressurser, og muligheten for å tilrettelegge på flere nivå uavhengig av Ny GIV. I år har det vært organisatoriske utfordringer med tanke på undervisning på to skolesteder. Utfordring med tilstedeværelse og oppfølging tett nok. Side 35 av 65

36 Mandal videregående skole, Vest-Agder fylkeskommune I Vest-Agder har vi i flere år hatt disse styringsområdene for videregående opplæring: læringsmiljø gjennomføring læringsutbytte ledelse og kompetanse Rektorene på våre 10 videregående skoler har en tett styringsdialog med utdanningssjef og fylkesrådmann, der aktiviteten blir knyttet opp mot disse styringsområdene. NyGIVkommer for de fleste skolene som et bidrag til dette arbeidet. Vi vil se nærmere på hvordan en videregående skole har brukt NyGIV som et viktig bidrag til å styrke sitt arbeid for å øke lærernes kompetanse i grunnleggende ferdigheter og bedre tilpasset opplæring for elever som presterer svakt, slik at de får økt læringsutbytte. Når elevene mestrer fagene vil dette bidra til bedre læringsmiljø, og til slutt føre til bedre gjennomføring av videregående oppæring. Vest-Agder har nå en gjennomføringsgrad på 71 %, og har som mål å komme opp i 77 % som gjennomfører og består innen fem år i For å få det til har vi analysert hvem det faktisk er som dropper ut, slik at vi kan målrette tiltakene bedre: 4 % går mot planlagt grunnkompetanse, men kan hende flere i de andre sluttkategoriene egentlig hører hjemme i denne gruppen, siden vi vet at de svakest presterende i større grad enn andre slutter i vgo? 6 % fullfører, men består ikke. For å redusere dette tallet tilbys blant annet sommerkurs med påfølgende eksamen i matematikk og naturfag for vg1 yrkesfag, i tillegg til at alle skolene får midler til tettere oppfølging som blant annet skal gå til oppfølging av elever som mangler fag. 5 % er fremdeles i opplæring 6. året, og her jobber bl.a. Oppfølgingstjenesten stadig med å få ungdom tilbake til videregående opplæring raskere. 14 % er drop outs, men ca. 150 av Side 36 av 65