Spesiell undervisning for alle

Transkript

1 videregående skole Bjertnes Spesiell undervisning for alle Rapport over arbeidet med Ny GIV og IKO ved Bjertnes videregående skole 2012/13

2 Marie Westreng Pettersen 1

3 Innhold 1. Innledning Ny GIV/ IKO-arbeidet 2012/ Tidlig kartlegging av IKO-/ og Ny GIV-elevene Hvordan gikk det med Ny GIV-elevene skoleåret 2012/13? Intern og ekstern kursing av ansatte i Ny GIV-metodikken Videre arbeid med Ny GIV Organiseringen av undervisningen på yrkesfaglig utdanningsprogram Den pedagogiske og didaktiske begrunnelser for ny organisering av undervisning i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag på yrkesfag Parallellegging og blandede grupper vg1 yrkesfag Parallellegging og blandede grupper vg2 yrkesfag Erfaringer fra arbeidet med parallellegging og blandede grupper Plass og rom for yrkesretting Ressursverkstedet a) Den pedagogiske og didaktiske begrunnelsen for ressursverkstedet b) Ressursverksted i norsk og engelsk for vg c) Ressursverksted i norsk og engelsk for vg d) Resultater fra arbeidet ved ressursverkstedet e) Tilbakemeldinger fra lærerne som har undervist på ressursverkstedet f) Noen konklusjoner rundt arbeidet ved ressursverkstedet Konklusjoner Tiltak for at flere elever skal fullføre og bestå vg3 påbygging til generell studiekompetanse Norsk a) Erfaringer fra fagdag i norsk sidemål b) Erfaringer fra tolærersystem i sidemål og hovedmål, samt veiledning ved tentamen c) Ny GIV-metodikk og tilpasset undervisning d) Generelle bemerkninger fra norsklærerne Matematikk Tidligere tiltak? Konklusjon Resultater i norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag for yrkesfaglig utdanningsprogram og vg3 påbygging til generell studiekompetanse Resultater standpunktkarakterer i norsk Resultater standpunktkarakterer i engelsk skoleåret 2011/12 og 2012/ Resultater standpunktkarakterer i matematikk skoleåret 2011/12 og 2012/ Resultater fullført og bestått til standpunkt Kommentar

4 6. Pedagogisk veiledning Konklusjon og avslutning Vedlegg Vedlegg 1: Forventningssamtale for nye elever Vedlegg 2: Instruks for ressursverkstedet Vedlegg 3: Yrkesretting i et årshjul Vedlegg 4: Invitasjon til kurs i lesestrategier Vedlegg 5: Evaluering av lesestrategikurset Vedlegg 6: Resultater fra ressursverkstedet for norsk og engelsk vg1 yrkesfag 2012/ Vedlegg 7: Tabelloversikt for utvalgte fellesfag på 1YF, 2YF og 3PÅ skoleåret 2011/12 og 2012/ Vedlegg 8: Tabell over resultater fra ressursverkstedet i norsk vg2 YF

5 1. Innledning Denne rapporten redegjør for tiltak som ble iverksatt ved Bjertnes videregående skole skoleåret 2012/13 der formålet var å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. De fleste tiltakene som ble iverksatt retter seg mot fellesfagene matematikk, norsk, engelsk og samfunnsfag på yrkesfaglig utdanningsprogram, og norsk og matematikk på vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Arbeidet har ikke vært forbeholdt elever som stod i fare for å ikke fullføre og bestå, tiltakene skulle kunne komme alle elevene til gode. Rapporten er imidlertid en del av Ny GIV- og IKO-arbeidet ved skolen, og de resultatene som legges frem i rapporten viser andelen fullført og bestått, ikke eventuelle variasjoner i det gjennomsnittlige karaktersnittet. I år har skolen hatt tre Ny GIV-elever, hvorav to av elevene fullførte og bestod vg1 studiespesialiserende utdanningsprogram. Ved Bjertnes har vi vært opptatt av å se Ny GIV som en bred satsing som ikke bare er forbeholdt elever som allerede kjenner satsingen fra ungdomsskolen. Slik vi ser det omfatter Ny GIV-prosjektet alle tiltak som kan øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. På Bjertnes har målsettingen i tillegg vært å utvikle tiltak som kan bidra til å styrke den faglige kompetansen til hver enkelt elev. Kort fortalt har målet vært å finne frem til hensiktsmessige tiltak som alle elevene kan dra nytte av. Satsingen i år må også ses i sammenheng med at nasjonale undersøkelser viser at det brukes store økonomiske ressurser på spesialundervisning som ikke nødvendigvis gir tilsvarende gode resultater. Vår erfaring på Bjertnes er at mange elever ofte ikke ønsker spesialundervisning i frykt for å bli stigmatisert eller for miste tilhørigheten sin til gruppen. Tanken om «spesiell undervisning» fremfor «spesialundervisning» bygger derfor på et premiss om at elevene skal kunne oppsøke tilpasset undervisning når de har behov for det, og en anerkjennelse av at elevens selvbestemmelse når det gjelder egne behov. Ressursverkstedet i norsk og engelsk på vg1 og vg2 YF har blitt «spesiell undervisning» i praksis ved Bjertnes. En viktig positiv effekt er at færre elever opplever at de har behov for spesialundervisning, da de får dekket sine faglige behov når de har behov for det. Samarbeidet med PPT har vært avgjørende for at dette prosjektet har blitt vellykket. Det bør understrekes at den enkelte elev, og ikke lokal og nasjonal statistikk, bør være målet for arbeidet med Ny GIV og IKO. Erfaringer som viser en positiv utvikling i grunnleggende ferdigheter, motivasjon og interesse for faget er sentrale i arbeidet. Det samme er lærernes tilbakemeldinger om hva som har fungert godt. Empirien som ligger til grunn for resultatene i rapporten bygger på tall fra to skoleår, og kan ikke sies å være et godt nok grunnlag for generelle konklusjoner. Lærernes og elevenes tilbakemeldinger er i denne sammenhengen verdifulle, og vektlegges i rapporten Resultatene i rapporten bygger på standpunktkarakterer før eksamen, dette vil gi avvik i de faktiske resultatene. Nasjonale overblikk viser at andelen elever som ikke består faget, spesielt på 3PÅ, er høyere ved eksamen enn til standpunkt. 4

6 2. Ny GIV/ IKO-arbeidet 2012/13 Formålet med den nasjonale satsingen Ny GIV har vært å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring. Prosjektet har handlet om å bedre overgangene fra grunnskole til videregående og ut i arbeidslivet, og å bidra til å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. En del av satsingen har vært skolering av lærere i en mer praksisorientert didaktikk tilpasset elever som av ulike grunner er lite motivert til skole, eller som av ulike grunner ikke kan lese, skrive og/eller regne på et tilfredsstillende nivå når de begynner i videregående. I ungdomsskolene har arbeidet med Ny GIV blitt organisert som «spesiell undervisning» i mindre grupper, såkalte «intensivkurs» over en periode i skoleåret. Særlig er det blitt satset på intensivkurs våren i tiende klasse. Deltakelse i prosjektet har vært frivillig, men elever som har ønsket å delta har i enkelte regioner fått tilbud om sommerskole før de begynner i vg1. Ved skolestart har de videregående skolene fått informasjon om hvilke elever som har deltatt i prosjektet på ungdomsskolen. Nittedal kommune har imidlertid ikke deltatt i Ny GIV-prosjektet tidligere, men ble med som «fase 3»-skole inneværende skoleår. Bjertnes videregående skole har deltatt i prosjektet siden høsten Ungdomsskolene som har deltatt i Ny GIV-satsingen har utviklet tilbud særlig tilpasset Ny GIVelevene. Bjertnes videregående skole har derimot tenkt Ny GIV-satsingen som en mulighet til å gi et utvidet tilbud til alle elever som har behov for det. Målet har vært å utvikle tilbud som kan komme alle elevene til gode, men som samtidig kan ivareta elever med særskilte behov for tilrettelegging. Ny GIV-satsingen på Bjertnes kan ses som en form for «spesiell-» fremfor «spesialundervisning». Tanken er at dersom elevene har et tilgjengelig tilbud i tillegg til den ordinære undervisningen, uten at dette forutsetter et vedtak om spesialundervisning, kan elevene få den tilretteleggingen de har behov for uten at de må tas ut av gruppa. Undervisning i ordinær klasse Individuell tilrettelegging ved behov over en avgrenset periode Et viktig hensyn i forbindelse med alle tiltakene har vært at elevene skal beholde tilknytningen til klassen sin, samtidig som de skal kunne velge ekstra oppfølging dersom de ønsker det. 5

7 Ny GIV arbeidet må ses som en del av IKO-satsingen 1. I motsetning til elever som har status som Ny GIV-elever, vet ikke elever at de er identifisert som IKO-elever. Identifiseringen skjer på bakgrunn av informasjon fra ungdomsskolen. Høyt fravær, lavt inntakspoeng og at de har kommet inn på en skole med lav prioritet regnes som viktige risikofaktorer. Før skolestart får rådgiverne ved de videregående skolene tilsendt en oversikt over elever som er identifisert etter IKOmodellen Tidlig kartlegging av IKO-/ og Ny GIV-elevene Alle nye elever ved Bjertnes videregående har en forventningssamtale med sin kontaktlærer i begynnelsen av skoleåret. 2 Målet for denne samtalen er at elev og kontaktlærer skal bli bedre kjent, og at eleven skal bli kjent med skolens normer og forventninger allerede ved skolestart. Under punktet «sosial handlingskompetanse» kan lærer og elev blant annet snakke om skolens og elevens tanker om tilstedeværelse. Elev og lærer fyller ut skjema for forventningssamtalen sammen, og leverer en kopi til kontoret. På denne måten kan rådgivere raskt identifisere elever som ønsker spesiell oppfølging. Kontaktlærerne fikk i begynnelsen av året en oversikt over elever i sin klasse som var identifisert som Ny GIV- og IKO-elever. IKO-elevene skulle prioriteres først når forventningssamtalene skulle gjennomføres. Dette for å raskt identifisere og følge opp elever som kunne ha behov for spesiell oppfølging ved overgangen til videregående. Ny GIV- elevene ble kalt inn til samtale med rådgiver i tillegg til forventningssamtalen. Målet med denne samtalen var at eleven selv skulle sette ord på side erfaringen fra Ny GIV-arbeidet på ungdomsskolen, og si noe om hva slags oppfølging og tilrettelegging de ønsket på videregående Hvordan gikk det med Ny GIV-elevene skoleåret 2012/13? Bjertnes videregående skole fikk syv Ny GIV-elever skoleåret 2012/13. Fem av elevene hadde kommet inn på studiespesialiserende utdanningsprogram. Alle elevene fikk tilbud om samtale med rådgiver, fire av elevene møtte til samtale. Tre av elevene kom inn på en høyere prioritert skole før første september. Elevene som gikk yrkesfaglig utdanningsprogram fikk tilbud om tilrettelegging ved ressursverkstedet 3, mens elevene som gikk studiespesialiserende utdanningsprogram ble plassert i samme klasse for best å kunne tilrettelegge undervisningen for dem. I samtale med rådgiver var det ingen av elevene på studiespesialiserende som ønsket særskilt kursing eller tilrettelegging ved skolestart. Erfaringene deres med Ny GIV fra ungdomsskolen var blandede. I løpet av skoleåret sluttet en av Ny GIV eleven etter tett samarbeid mellom skolen og hjemmet. Eleven ønsker å søke seg inn på et annet utdanningsprogram neste skoleår. De tre siste elevene som 1 Satsing for å identifisere, kartlegge og følge opp elever som står i særlig fare for ikke å fullføre og bestå videregående opplæring. 2 Se vedlegg 1 3 Se vedlegg 2 6

8 var Ny GIV-elever ved skolestart fullførte skoleåret på studiespesialiserende utdanningsprogram. To av elevene er minoritetsspråklige elever som har fått tilbud om særskilt norskopplæring. Den ene eleven ønsket ikke oppfølging ut over den ordinære undervisningen. Den andre eleven har hatt tett oppfølging i år, og har hatt mange sosiale og pedagogiske utfordringer i tillegg til faglige. Begge elevene har fullført og bestått skoleåret. Den siste Ny GIV-eleven på studiespesialiserende har ikke klart å fullføre og bestå inneværende skoleår. Det har blitt gjennomført regelmessige møter med hjemmet, og skolen har anbefalt alternative utdanningsprogram og forlenget løp. Skolens vurdering er at elevens faglige kompetanse er for lav for å kunne følge fagene på studiespesialiserende, og han er derfor ikke i målgruppen for Ny GIV. 4 Eleven har ikke ønsket særskilt tilrettelegging. 2.3.Intern og ekstern kursing av ansatte i Ny GIV-metodikken Bjertnes har prioritert å sende mange lærere på ekstern kursing i Ny GIV-metodikk i år. To matematikklærere har deltatt på kursingen i Ny GIV-metodikk i regning særlig rettet mot 3PÅ, og to lærere har deltatt på tilsvarende kursing i lesing og skriving. Fire lærere og en leder har deltatt på en firedagers kurs i lesing og skriving. Fem programfaglærere og en leder har vært med på kursingen av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning i programfagene. Tre fellesfaglærere (norsk og matematikk) har vært på kurs enten i lesing og skriving, eller i regning, med henblikk på undervisning i fellesfag på yrkesfag. Skolen har ikke prioritert intern skolering i år, da tilbudet fra Akershus fylkeskommune har vært forholdsvis godt. Neste år vil intern skolering i Ny GIV-metodikken vektlegges. Tilbakemeldingene fra lærere som har vært på kurs har vært svært positive, og de har anbefalt kursene til andre ansatte. Metodikk, undervisningsopplegg og kursmateriale har kommet elever til gode i mange klasserom. Målsettingen skolen har satt seg for neste skoleår er at alle skolens lærere skal gjennomføre en eller annen form for skolering i Ny GIV-metodikk. Det kan være snakk om intern skolering, men det er ønskelig at så mange som mulig også gjennomgår ekstern skolering kursene arrangert av AFK. Lærerne som har vært med på kursingen ønsker at denne metodikken skal komme alle elevene til gode. Særlig på påbyggingsfag og i forbindelse med ressursverkstedene har lærerne hatt et fokus på Ny GIV-metodikk. I matematikk på studiespesialiserende utdanningsprogram har lærerne tidligere utviklet «matteløftet» som nå planlegges videreført til yrkesfag. 4 Ny GIV skal i utgangspunktet være et tilbud for elever som ikke har behov for spesialundervisning. 7

9 2.4. Videre arbeid med Ny GIV Før skolestart 2012 ble det lagt til rette for tiltak i tråd med Ny GIV med henblikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen antok at de fleste Ny GIV elevene ville gå yrkesfag, og målet var derfor at tilbudene skulle være lett tilgjengelige for elevene på vg1 yrkesfag. Disse tiltakene viste seg å være nyttige, og skal videreføres (se kapittel 4 og 5). Det viste seg imidlertid å være utfordrende å organisere tiltak for elever på studiespesialiserende utdanningsprogram som både skulle være hensiktsmessige og innenfor rammene av opplæringsloven. Elevene gav selv uttrykk for at de ønsket tilbud som var lagt innenfor timeplanen, men det var samtidig viktig at de ikke mistet timer i andre fag. For å få best mulig utbytte av tiltakene som iverksettes på studiespesialiserende, bør Ny GIVmetodikken komme alle elevene til gode. Dersom metodikken implementeres i fag over tid, vil det kunne øke alle elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter, uavhengig av nivå. Skolen ønsker derfor å satse videre på: Intern og ekstern skolering av ansatte for å implementere Ny GIV metodikken i alle fag. Å utvikle lese- og skrivestrategikurs som en del av den ordinære undervisningen. Å vektlegge skriving i alle fag for å heve elevenes kompetanse, uavhengig av nivå. Arbeid med kilder. 8

10 3. Organiseringen av undervisningen på yrkesfaglig utdanningsprogram Skoleåret 2012/13 har Bjertnes videregående skole gjort et forsøk på å organisere undervisningen i fellesfag for vg1 og vg2 YF annerledes enn tidligere. 5 Forutsetningen for forsøket var at fellesfagtimene på tvers av trinnet på yrkesfaglige utdanningsprogram var parallellagt. Alle elever på vg1 YF hadde for eksempel norskundervisning samtidig på timeplanen. I stedet for at elevene hadde undervisning i sine ordinære klasser som tidligere, ble elever fra alle utdanningsprogram blandet i nye grupper på 15 elever. Alle utdanningsprogram ble derfor blandet på samme gruppe. Bakgrunnen for forsøket var blant annet erfaringene fra organiseringen av samfunnsfagundervisningen for vg2 YF skoleåret 2011/12, der tre lærere samarbeidet om undervisningen på tvers av fem klasser. På tross av at denne organiseringen hadde et stort forbedringspotensiale, var tilbakemeldingen fra elevene at de ble bedre kjent på tvers av utdanningsprogram og at organiseringen fikk positive konsekvenser for det sosiale miljøet på vg2 yrkesfag. Tanken bak forsøket i år var at blandede grupper fra skolestart kunne få positive følger for det sosiale miljøet på tvers av de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene, i tillegg til å få positive konsekvenser for læringsmiljøet i gruppene. 3.1.Den pedagogiske og didaktiske begrunnelser for ny organisering av undervisning i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag på yrkesfag Elever ved yrkesfaglige utdanningsprogram (YF) ved Bjertnes har tradisjonelt tilbrakt 35 timer i uka i samme klasse, og har hatt de fleste undervisningstimene sine i det samme klasserommet. At elevene har alle timene i små grupper kan bidra til en tydelig kultur i klassen, som det kan være vanskelig å endre eller påvirke når den først har etablert seg. Det kan være utfordrende for elever å bryte ut av den rollen de har fått i klassen, og de sosiale rammene er relativt faste de to årene de går i samme klasse. Elevene vil få færre sosiale tilbakemeldinger enn dersom de må inngå i ulike sosiale settinger. En pedagogisk begrunnelse for å blande klasser i nye grupper var derfor at skolen ønsket å gi elevene en større sosial kontaktflate, i tillegg til å bryte opp den etablerte kulturen i klassene i fellesfag. Erfaringsmessig har det tidvis vært utfordrende for fellesfaglærere å undervise i enkelte klasser på YF. En grunn til dette kan være at det har utviklet seg en kultur for motvilje mot enkelte fellesfag i enkelte grupper. Fordi klassene ofte har de samme klasserommene mange timer i uka, er det fellesfaglæreren som nærmest «kommer på besøk» til klassen for å undervise. At klassene har faste rom i tilknytning til verksted eller lignende kan også bidra til at klassen blir «isolert» fra resten av skolen. Et viktig poeng i organiseringen var derfor at undervisningen i fellesfag skulle foregå et annet sted i skolebygningen enn elevene ellers oppholder seg. 5 Faget kroppsøving har vært unntatt gruppeblanding. 9

11 3.2. Parallellegging og blandede grupper vg1 yrkesfag Bjertnes videregående skole har i år hatt seks klasser på fire yrkesfaglige utdanningsprogram på vg1 YF. 6 I august 2012 ble det opprettet seks grupper i fellesfagene norsk, engelsk og matematikk, som hver bestod av tre elever fra hvert utdanningsprogram. I tillegg ble det opprettet et ressursverksted i norsk og engelsk (se kapittel 3.6.). Organiseringen ble gjort i et samarbeid mellom faglærerne og Ny GIV-koordinator ved skolen. Alle gruppene fikk faste klasserom et sted på skolebygningen som ikke hadde tilknytning til et av utdanningsprogrammene. I tillegg til ny organisering av gruppene, har undervisningen av matematikk og naturfag vært periodisert. Elevene har hatt matematikk første termin, med standpunktkarakter og eksamenstrekk i januar, og naturfag andre termin. I engelsk har lærerne i tillegg rullert på gruppene, slik at alle lærerne har vært innom alle gruppene og undervist i ulike temaer. 3.3.Parallellegging og blandede grupper vg2 yrkesfag Bjertnes videregående skole har hatt fem klasser på fem yrkesfaglige utdanningsprogram på vg2. 7 I august 2012 ble det opprettet fem grupper i fellesfagene norsk og engelsk, som hver bestod av tre elever fra hvert utdanningsprogram. I tillegg til de ordinære gruppene ble det opprettet et ressursverksted for særskilt tilrettelegging for enkeltelever (se kapittel 3.6.). I samfunnsfag ble det opprettet tre grupper med likt antall elever fra hvert utdanningsprogram. Organiseringen ble gjort i et samarbeid mellom faglærerne og Ny GIV-koordinator ved skolen. Alle gruppene fikk faste klasserom et sted i skolebygningen som ikke hadde tilknytning til et av utdanningsprogrammene. 3.4.Erfaringer fra arbeidet med parallellegging og blandede grupper I april 2013 ble det gjennomført en evaluering av organiseringen av undervisningen i blandede grupper (referat fra evalueringsmøtene i vg1 og vg2 YF finnes som vedlegg). Tilbakemeldingene var blandede. Lærerne på både vg1 og vg2 rapporterte stort sett om bedre læringsmiljø og roligere timer enn tidligere. Samholdet på tvers av utdanningsprogram ble bedre, og elevene rapporterte tilbake at de opplevde det som en fin avveksling å møte elever fra andre klasser. Det var også positivt at gruppene var kjønnsblandede. Videre var en positiv effekt at elevene fikk flere tilbakemeldinger på sin væremåte i timen enn tidligere, og en lærer påpekte at elever som ikke hadde et stort nettverk i klassen fikk nye venner i fellesfag. I enkelte grupper viste imidlertid elevsammensetningen seg å være lite heldig, og neste gang bør grupper med slike utfordringer omorganiseres så tidlig som mulig. En utfordring i arbeidet med heterogene grupper var muligheten for tett samarbeid mellom fag- og kontaktlærerne, fordi kontaktlærerne nå hadde fire-fem norsklærere å forholde seg til i stedet for én 6 Vg1 bygg- og anleggsteknikk, vg1 elektrofag, vg1 helse- og oppvekstfag, vg1 salg-, service og sikkerhet. 7 Vg2 byggfag, vg2 data og elektronikk, vg2 helsearbeiderfag, vg2 barne- og ungdomsfag og vg2 salg- og servicefag. 10

12 som tidligere. Videre har yrkesrettingen vært en utfordring i enkelte grupper, mens lærere i andre grupper sier at yrkesrettingen tvert imot har vært mer givende og autentisk fordi elevene har undervist hverandre i emner resten av gruppa ikke nødvendigvis kjenner til. Tilbakemeldingene angående rullerende lærere i engelsk på vg1 har hovedsakelig vært mer kritiske, da det har vist seg å være vanskelig å opprettholde kontinuiteten og oppfølgingen i undervisningen når lærerne ikke har ansvar for eleven gjennom hele året. Enkelte lærere påpeker at selve undervisningsopplegget ble forbedret, fordi det ble tilpasset og forbedret gjennom året, men oppfølgingen av elevene har ikke fungert optimalt. Det er derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om utfordringene ved at faglærer rullerer på gruppene er større enn ut byttet for elevene. Gjennomgående er faglærere positive til å videreføre og videreutvikle organiseringen av undervisningen, men følgende bør tas hensyn til: Det må legges til rette for planlegging og samarbeid med involverte faglærere og kontaktlærere. Samarbeidsrutinene må forbedres. Det må legges til rette for yrkesretting. Gruppene må være klare i god tid til skolestart. Gruppene bør evalueres jevnlig, slik at endringer og omorganiseringer kan gjøres når det er behov for det. Elevsammensetningen på vg2 YF må gjøres med henblikk på erfaringene fra vg1. Er det elever som ikke bør gå i samme gruppe? 3.5.Plass og rom for yrkesretting Et satsingsområde i Ny GIV-arbeidet er yrkesrettingen av fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogram gjennom FYR-prosjektet. For mange elever er IV eller 1 i fellesfag grunnen til at de ikke fullfører utdanningen. Samtidig ser vi at mange mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, og vil dra nytte av mer praktisk arbeid med fellesfaget i en form som har relevans for yrket de utdanner seg innen. Skoler som har jobbet intensivt med FYR-prosjektet vektlegger viktigheten av daglig tverrfaglig samarbeid mellom lærere som underviser i samme klasse på yrkesfag. Arbeidet rundt elevene bør være konsistent og tilpasset utdanningsprogram. Skoleåret 2012/13 har Bjertnes videregående skole blandet utdanningsprogrammene i fellesfag, og dermed laget heterogene grupper. En tilbakemelding fra lærerne har vært at denne organiseringen vanskeliggjør yrkesretting og samarbeid rundt klassene. Yrkesretting bør utvilsomt prioriteres i arbeid på YF fremover, men dette kan gjøres i grupper som består av elever fra ulike utdanningsprogram. Et forslag er at det legges opp til tre-fire perioder med tverrfaglig arbeid rundt sentrale temaer i alle yrker. Disse temaene kan være et forslag fra ledelsen, og så kan lærerne endre og tilpasse slike «temaperioder» slik de ser det som 11

13 hensiktsmessig. Faglærere kan selv utforme hvordan de kan jobbe med dette temaet i sitt fag. 8 På denne måten vil gruppene jobbe med det samme temaet, men på ulike måter da tilpasset sitt yrkesvalg. For at yrkesretting i perioder skal fungere hensiktsmessig, må det legges til rette for samarbeid mellom involverte faglærere. Ledelsen og Ny GIV-koordinator bør legge til rette for at slikt samarbeid skal finne sted i forkant av temaperioder. 3.6.Ressursverkstedet I tillegg til de ordinære gruppene i norsk og engelsk ønsket skolen et tilbud i norsk og engelsk som kunne legge bedre til rette for differensiert og tilpasset undervisning. Ressursverkstedet var tenkt som en dynamisk gruppe som elevene selv kunne velge til dersom de opplevde at de hadde behov for tilrettelegging. Elevens faglærer kunne også oppmuntre eleven til å oppsøke ressursverkstedet dersom det var behov for det. Verkstedet var ment som et tilbud til alle elever som ønsket å komme videre i faget, uansett om målet var en ståkarakter eller en toppkarakter. 9 I begynnelsen av skoleåret fikk læreren ved ressursverkstedet en liste over elever som allerede var identifisert med mulige tilretteleggingsbehov. Elever med spesielle behov, som hadde svake resultater på kartleggingsprøvene, eller som var identifisert som Ny GIV eller IKO-elever, ble invitert til en samtale med ressursverkstedlæreren før utgangen av september. Målet med denne samtalen var at elevene skulle bli kjent med ressursverkstedet og læreren, og at de skulle oppleve det som positivt å oppsøke verkstedet. Ny-GIV koordinator og faglærere informerte om ressursverkstedet under foreldremøtene i begynnelsen av skoleåret. Etter at terminkarakteren ble satt ved juletider fikk ressursverkstedlæreren informasjon om elever som stod i fare for ikke å fullføre og bestå kurset. Disse elevene fikk et særskilt tilbud ved verkstedet for å kunne ta igjen og forbedre tapt arbeid. a) Den pedagogiske og didaktiske begrunnelsen for ressursverkstedet Utviklingen av ressursverkstedet er gjort etter inspirasjon fra et tilsvarende tilbud for Ny GIVelever ved Strømmen videregående skole. Der er verkstedet et tilbud for elever som har vært tilknyttet Ny GIV i grunnskolen. Bjertnes ønsket å videreføre dette tilbudet på en slik måte at det kunne komme alle elevene til gode, og at det var elevens opplevde behov for oppfølging som skulle være utgangspunktet for arbeidet. Da Nittedal kommune ikke har vært med i Ny GIV prosjektet før i fase 3, har Bjertnes hatt for få Ny GIV-elever per skoleår til å kunne opprette et så omfattende tilbud for denne gruppen alene (se kapittel 2). Videre bygger ressursverkstedet på tanken om «spesiell undervisning fremfor spesialundervisning». Et element i tenkningen rundt Ny GIV er at elevene skal ha en tilhørighet i 8 Se vedlegg 3 9 Se vedlegg 2 12

14 en klasse, og at de heller skal få et ekstra tilrettelagt tilbud når de har behov for det. Når eleven har fått tettere oppfølging over en periode, er det et mål at eleven skal tilbakeføres til ordinær undervisning. Ordinær undervisning Elev med behov for tilrettelegging Tettere oppfølging ved ressursverkstedet over en periode Spesialundervisning Pedagogisk var det en målsetting å legge til rette for sosial læring gjennom å fremme selvstendiggjøring og ansvarlighet. Elevene fikk selv være med på å velge tilbudet til og fra, og i motsetning til et vedtak om spesialundervisning var det ikke nødvendig at det ble fattet vedtak for at eleven skulle få denne individuelt tilrettelagte undervisningen. Skolen ønsket på denne måten å gjøre terskelen for å be om ekstra oppfølging lavere. På grunn av byråkratiske ledd i prosessen har det tidligere tatt lang tid å sette i verk spesialundervisning. Gjennom at ressursverkstedlæreren får en oversikt over elever som kan trenge spesiell oppfølging tidlig, kan arbeidet med å tilrettelegge begynne allerede ved skolestart. Målsettingen var at elevene skolen mente kunne ha behov for det, var kjent med tilbudet om ressursverksted allerede før 1. september. Elever som tidligere ikke har ønsket tilrettelegging, fordi de har negative erfaringer fra tidligere møter med spesialundervisning, opplevde det som lettere å møte til ressursverkstedet. En av grunnene til dette kan være at verkstedet ble lagt fram, og var ment som, et tilbud for alle elevene, ikke bare de med størst behov for faglig oppfølging. b) Ressursverksted i norsk og engelsk for vg1 På vg1 har den samme læreren hatt ansvar for ressursverkstedet i norsk og engelsk. I begynnelsen av skoleåret ble det gjennomført samtaler med alle elever skolen hadde mottatt relevant informasjon om, enten gjennom IKO, Ny GIV, eller elever som hadde behov for spesialundervisning. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med PPT. Parallelt med disse samtalene ble det gjennomført møter med elever som kunne ha behov for spesialundervisning, deres foresatte, rådgiver og PPT. Det ble orientert ressursverkstedet og hvordan skolen kunne legge til rette i den ordinære undervisningen. Én elev fikk vedtak om spesialundervisning, og han fikk reservert plass ved ressursverkstedet. Dette innebar at han alltid hadde førsterett på verkstedet i alle timer. Eleven ønsket imidlertid ikke å benytte seg av tilbudet, da han opplevde å få tilstrekkelig oppfølging i sin ordinære klasse. Høsten 2012 ble ressursverkstedet brukt som et frivillig tilbud til alle elevene som ønsket en mer individuell oppfølging. Elevene kunne be om tid på verkstedet etter avtale med faglærer, eller 13

15 faglærer kunne oppfordre eleven til å oppsøke verkstedet. Når elevene kom til verkstedet hadde de med seg en skriftlig oversikt fra faglærer om hva de skulle jobbe med. Verkstedlæreren forteller av elever har vært innom ressursverkstedet i norsk og engelsk i løpet av året, og at fem elever har vært der på mer regelmessig basis. Hun sier videre at verkstedet er blitt benyttet i stor grad, og at hun har hatt elever innom hver time. 10 I tillegg til den individuelle oppfølgingen på ressursverkstedet ble det arrangert to intensivkurs inneværende skoleår. Kursene ble utarbeidet etter inspirasjon fra intensivkursene i Ny GIV for grunnskolen. Det ble arrangert et skrivestrategikurs høsten 2012, der målgruppen var elever med behov for grunnleggende opplæring i tekstoppbygging. Elevene som fikk tilbud om å delta på kurset ble identifisert av faglærer i samarbeid med lærer på ressursverkstedet. Elleve elever deltok på skrivestrategikurset. Våren 2013 ble det arrangert et lesestrategikurs under tittelen «Les mindre, forstå mer». Målsettingen var arbeid med å lese fagtekster for elever med lav lesekompetanse. Elevene ble identifisert av faglærer og verkstedlærer, og invitasjon til elevene ble sendt hjem til eleven med foresatte. 11 I invitasjonen ble eleven gjort oppmerksom på at det var få plasser på kurset, og at deltakelse forutsatte oppmøte og at eleven selv jobbet med lekser hjemme. Foresatte ble oppfordret til å bidra i arbeidet og å lese sammen med elevene hjemme. Tolv elever ble invitert på kurset, åtte gjennomførte. Elevenes tilbakemelding etter kurset var positive. c) Ressursverksted i norsk og engelsk for vg2 Norsk Ressursverkstedet i norsk for vg2 yrkesfag fungerte ikke etter hensikten første termin 2012/13. Elevene benyttet seg ikke av tilbudet. Dette hadde antagelig sammenheng med at samtaler med aktuelle elever ikke ble gjennomført ved skolestart. Elevene hadde derfor ikke tilstrekkelig kjennskap til tilbudet fra begynnelsen av. Etter terminkarakteroppgjøret i januar ble det bestemt at det skulle settes inn ekstra tiltak for de elevene som stod i fare for å ikke fullføre og bestå norsk vg2. Hovedutfordringen var at svært mange elever manglet vurderingsgrunnlag som følge av høyt fravær. Ressursverkstedlæreren fikk dermed fravær- og karakteransvar for den nye gruppen elever. Det ble laget en arbeidsplan med et høyt tempo, der målet var at elevene skulle få muligheten til å ta igjen tapte vurderingssituasjoner og dermed få karakter i norsk skriftlig og muntlig. Arbeidsplanen var enkel, med læreplanmål og ulike oppgaver for hver arbeidsøkt på to skoletimer. Oppgavene var varierte, men det var ikke tid til å jobbe lenge med hver oppgave. Det ble lagt inn til sammen seks testsituasjoner, to i norsk muntlig og fire i norsk skriftlig. Ca 70% av elevene har møtt regelmessig, og på vurderingssituasjoner. 10 Et par økter har elevene ønsket å være med sin faste gruppe fordi det har vært arrangert sosiale aktiviteter i de faste gruppene, som film, leker el. 11 Se vedlegg 4 14

16 Engelsk I engelsk har tilbudet om individuell oppfølging i engelsk fungert svært godt fra starten av. Samtalene i begynnelsen av året ble systematisk gjennomført, og elleve elever har vært innom verkstedet jevnlig i løpet av året. Noen elever har oppsøkt verkstedet fordi de har hatt vanskelig for å konsentrere seg i større grupper, andre har hatt behov for faglig oppfølging. Faglærer har hatt karakter- og fraværsansvar for gruppen hele året, og oppfølging av elevene har skjedd i samarbeid med faglærer og ressursverkstedlærer. Etter terminoppgjøret i januar fikk verkstedlærer en oversikt over elever med IV i faget. Elevene fikk en skriftlig invitasjon fra skolen til en samtale med verkstedlæreren i begynnelsen av februar. Formålet med samtalen var å avklare hva eleven måtte gjøre for å få karakter, og hvordan han/hun ønsket å samarbeide med verkstedlærer og faglærer for å oppnå målene. Eleven beholdt tilknytningen til faglærer og gruppe, men fikk faste møtepunkter hos verkstedlærer for å sikre at manglende vurderinger ble gjennomført og levert. d) Resultater fra arbeidet ved ressursverkstedet 12 Resultater fra ressursverkstedet for norsk og engelsk vg1 2012/13 13 Modell Elever som har vært innom ressursverkstedet 20 Bestått engelsk og norsk IV/1 første termin 5 0 Norsk skriftlig Norsk muntlig Engelsk IV/1 andre termin Resultater fra ressursverkstedet for norsk vg2 YF Tallene i tabellene tar utgangspunkt i elever som benyttet seg av ressursverkstedet skoleåret 2012/13 13 Se vedlegg 6: «Resultater fra ressursverkstedet for norsk og engelsk vg1 YF 2012/13» for nøyaktig tallmateriale. 15

17 For et nøyaktig resultat, se vedlegg 13: «Tabell over resultater fra ressursverkstedet i norsk vg2 YF 2013». Modell Deltakere i IVgruppa skriftlig/ IV i norsk muntlig første termin IV-gruppen andre termin 2013 Sluttet Bestått IV/1 til standpunkt Elevtall Resultater fra ressursverkstedet for engelsk vg2 2012/13 Elever som fikk IV i engelsk til første termin. 5 Elever som møtte til samtale ved 5 ressursverkstedet Elever som hadde skrevet seg ut per Elever som har vært regelmessig på 11 ressursverkstedet i løpet av skoleåret. Elever som har vært regelmessig på 3 ressursverkstedet etter 1. februar Elever som hadde IV første termin, men som 4 fikk standpunktkarakter. Elever som fikk IV/1 i engelsk etter samtale 1 med ressursverkstedlærer e) Tilbakemeldinger fra lærerne som har undervist på ressursverkstedet Norsk og engelsk vg1 Verkstedlæreren i norsk og engelsk har vært den samme på vg1 yrkesfag. Hun har hatt hyppig besøk på ressursverkstedet i begge fag, men har i tillegg arrangert intensivkurs i lesing og skriving som en del av tilbudet i norsktimene. I begynnelsen av året brukte læreren mange timer på å gå rundt i klassene, kalle inn elever til samtale og å markedsføre ordningen. Elever som hadde lave resultater på kartleggingsprøvene i lesing og engelsk ble tidlig kalt inn til samtale. Læreren sier at det var en svært positiv opplevelse å bli kjent med elevene på denne måten. Ressursverkstedet har blitt benyttet gjennom hele året, både i norsk og i engelsk. 5 elever har fått fast oppfølging i engelsk, og 4 i norsk. 29 elever har vært innom verkstedet på et eller annen tidspunkt, enten i norsk eller engelsk. Verkstedlæreren sier at elevene er tryggere i de mindre gruppene, og at de har lettere for å konsentrere seg når det er ro rundt dem. Nivået i gruppa har 16

18 vært tilnærmet det samme. Læreren påpeker at verkstedet er avhengig av initiativ fra ressursverkstedlæreren selv. Elevene kommer ikke nødvendigvis av seg selv, hvis tilbudet ikke nevnes for dem ofte. Mange elever ønsker også å være i klassen og opplever at de får oppfølging nok der. I tillegg benytter ikke lærerne seg av tilbudet så ofte som ønskelig. Dette må verkstedlæreren selv være en pådriver til fra begynnelsen av skoleåret. Når det gjelder effekten av ordningen sier læreren at verkstedet har «fungert etter hensikten når det gjelder etnisk norske elever som står i fare for å få IV/1 i faget». Hun legger imidlertid til at det har vist seg vanskelig å tilrettelegge for minoritetsspråklige elever som aldri har hatt engelskundervisning før. Elevene skal vurderes på lik linje med de andre elevene, på tross av at de mangler grunnleggende ferdigheter i faget. Lærerens forslag er at det legges til rette for et intensivkurs i engelsk, eller et annet tilpasset opplegg, i begynnelsen av året. Lesestrategikurs for vg1 våren 2013 I tillegg til det frivillige og dynamiske «dropp-in»-tilbudet, ble det arrangert et lesestrategikurs og et skrivestrategikurs i forbindelse med norsktimene. Skrivestrategikurset ble arrangert som et forsøk i første termin, og lesestrategikurset ble nøyere markedsført og gjennomarbeidet i andre termin, etter erfaringene fra det første kurset. Det ble gjennomført en evaluering av kurset, der tilbakemeldingene fra elevene var svært positive. Evalueringen viser at elevene hadde ulike forventninger til kurset i forkant, men alle elevene hadde positive tilbakemeldinger i etterkant. 7 av 9 elever sa at de ville bruke noen av strategiene de hadde lært siden, og alle elevene beskrev kurset som nyttig. 14 Norsk vg2 Verkstedlærer i norsk for vg2 yrkesfag opplever at hun hadde for få arbeidsoppgaver første termin, men at organiseringen av undervisningen i andre termin har fungert svært godt. Hun beskriver gruppa som godt fungerende og sier at «elevene har en god tone seg imellom, de er høflige og rolige i timen». Hun påpeker at organiseringen legger til rette for at alle elevene får ytt maksimalt, fordi elevene har samme målsetting og de er få i gruppa. Elevene har selv forklart at de har satt pris på tilbudet, og at de trives i gruppa. Videre påpeker verkstedlæreren at organiseringen har åpnet for at hun kan følge elevene tett, og at hun ofte har drevet oppsøkende virksomhet for å sikre at elevene har karaktergrunnlag. Engelsk vg2 14 Se vedlegg 5 17

19 I engelsk har elevene jevnlig oppsøkt ressursverkstedet, og tilbakemeldingen fra elever og lærere er svært positiv. Verkstedlæreren beskriver ressursverkstedet som «et veldig godt tilbud til elever som av en eller annen grunn ikke trives så godt i engelskundervisningen i gruppa si». Til verkstedlæreren har elevene sagt at de «slapper mer av og tør å spørre mer når de er på ressursverkstedet». Læreren påpeker at elevene får konsentrert seg bedre og klarer å jobbe grundigere med oppgavene når de får tett oppfølging. Noen elever har vært fast i gruppen i en lengre periode. Da har de jobbet med tekster de har fått vurdering på tidligere arbeid, eller de har jobbet grundig med temaer for å forberede vurderinger som skal komme. Verkstedlærer understreker at samarbeidet med faglærer er viktig, og at faglærer bør ha karakteransvaret. Verkstedlærerens oppgave er å følge lærerens opplegg og å veilede elevene i arbeidet frem mot vurderingene. f) Noen konklusjoner rundt arbeidet ved ressursverkstedet Resultatene fra ressursverkstedet viser en tydelig positiv tendens. På vg1 har alle elevene som har vært innom ressursverkstedet fått standpunktkarakter i både norsk og engelsk, med unntatt av to elever som har fått karakteren 1 i engelsk. Disse to elevene er begge minoritetsspråklige som i liten grad har hatt engelskundervisning tidligere. Ressursverkstedlærerens tilbakemelding er at tilbudet ikke er tilfredsstillende for denne elevgruppen. Av de 13 elevene som fikk IV i norsk muntlig og/eller skriftlig på vg2 første termin, fikk ti av elevene standpunktkarakter i faget. Av de fem elevene som fikk IV eller 1 i engelsk på vg2 første termin, manglet én elev vurderingsgrunnlag til standpunkt. Tilbakemeldingene fra ressursverkstedlærerne, faglærerne og elevene i forbindelse med ressursverkstedet er entydig positive. Oppfølgingen av enkeltelever på denne måten har en rekke eksempler på «solskinnshistorier» der elever som har manglet vurderingsgrunnlag har snudd mønsteret med hjelp og støtte fra lærerteamet rundt eleven. Elevenes begrunnelser for å oppsøke verkstedet har vært like mange som antall elever, men verkstedets egenart har gitt rom for alle som ønsker spesiell oppfølging i perioder. En elev har fremvist en forstyrrende væremåte i klassen, som har bidratt til at han ikke har klart å jobbe systematisk med faget. Ressursverkstedet har vært en ramme han har trives i. En annen elev har vært mye borte fra vurderingssituasjoner, men har i løpet av andre termin forstått at han må fullføre oppgaver og jobbe systematisk for å oppnå resultater. En tredje elev manglet karakterer i alle fag første termin, og får nå vurdering i alle fag. Felles for mange av elevene er at de har av ulike grunner hatt behov for særlig oppfølging i klasserommet med en mer individuell oppfølging. Disse elevene er bare noen av mange eksempler på positive erfaringer fra verkstedet i år. I tillegg følger en rekke eksempler av elever som har fått faglig differensiert undervisning på verkstedet og/eller i gruppen sin, og som på grunn av denne oppfølgingen fullfører og består faget. Tilbakemeldingene fra lærerne som har vært involvert i prosjektet er hovedsakelig positive. Lærerne oppfordrer til at tilbudet videreføres neste skoleår. Viktige betraktninger i forbindelse organisering av verkstedet neste skoleår er: Det må settes av tid til samarbeid for lærere som er involvert i prosjektet Oversikten over elever som kan ha behov for særskilt tilrettelegging må foreligge før skolestart 18

20 Ressursverkstedlæreren bør ha snakket med aktuelle elever innen 1. september Det bør legges til rette for møtepunkter der Ny GIV koordinator og ressursverkstedlærer får oversikt over elever som trenger tilrettelegging underveis. Det bør arrangeres et intensivkurs eller et lignende tilbud for minoritetsspråklige elever som ikke har hatt engelsk tidligere. Intensivkurs i lesing, skriving og engelsk bør vurderes videreført. Lærerne i alle gruppene bør jobbe kontinuerlig med å identifisere hvilke elever som i løpet av året kan ha utbytte av et tilbud på ressursverkstedet. 3.7 Konklusjoner En rekke av tiltakene som er satt i gang i år er basert på lærernes egne ønsker om å organisere undervisningen på en ny måte. Lærerne har selv vært pådriverne for at prosjektet har fungert i det daglige, og tilbakemeldingene fra elever og lærere er hovedsakelig positive. Ordningen med blanding av grupper og ressursverksted vil derfor videreføres til neste skoleår. Skolens ledelse og Ny GIV-koordinator må imidlertid ta til etterretning at lærerne har behov for mer planlagt samarbeid, og at rammene rundt undervisningen må være forutsigbare og stabile. Av tiltakene som har fungert særlig godt i fagene norsk, matematikk og engelsk i år, må ressursverkstedet trekkes frem. Spesielt i norsk og engelsk har tiltakene og arbeidet på ressursverkstedet gitt en trygg ramme for elever som av ulike grunner har behov for særlig oppfølging i perioder. Resultatene viser også at mange elever som manglet ståkarakter første termin, fikk standpunktkarakter i faget. Organiseringen av en egen gruppe for elever som fikk IV første termin fungerte svært godt, og etter hensikten. Av de 13 elevene som ble flyttet over i ny gruppe, fikk 10 standpunktkarakter i norsk. Særlige tiltak for elever som manglet vurdering i engelsk til første termin fikk også ønsket effekt. 15 Ordningen med ressursverksted og ekstra tiltak andre termin bør derfor videreføres. Formålet med ressursverkstedet var å legge til rette for spesiell undervisning fremfor spesialundervisning, for å unngå at eleven mister tilknytningen til klassen og gruppen sin (se kapittel 2 og 3.6.a.) Arbeidet har imidlertid skjedd i tett samarbeid med PPT for å sikre at elevene får et tilfredsstillende tilbud. Resultatet er at skolen har hatt én elev med vedtak om spesialundervisning på YF i år. Vedtaket sikret eleven prioritet på ressursverkstedet, og han var svært fornøyd med tilbudet. Ordningen med rullerende engelsklærer på vg1 yrkesfag fungerte ikke etter hensikten, og bør ikke videreføres. På tross av at nytenkingen blant lærerne bidro til økt engasjement og kanskje bedret kvaliteten på enkelte undervisningsopplegg, var de negative konsekvensene for vurdering, samarbeid og undervisningssituasjonen mer omfattende enn utbyttet av organiseringen. Samarbeidet mellom kontaktlærere og fellesfaglærere har ikke fungert optimalt i år. Dette er første gang Bjertnes organiserer undervisningen på denne måten, og det bør settes av tid til å finne gode 15 Se kapittel 6. 19