Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2011

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato U-44/12 Fylkesutvalet Fylkestinget Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2011 I samsvar med budsjettreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune vil rekneskapssaka for 2011 innehalde følgjande: Oversikt over fylkeskommunen sitt økonomiske resultat for året Omtale av fylkeskommunen sine prinsipp for økonomistyring fastsett gjennom budsjettreglementet. Særleg omtale av prinsipp for inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat for den enkelte sektor og verksemd. Tilråding når det gjeld krav om inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. 1. FYLKESKOMMUNEN SITT ØKONOMISKE RESULTAT FOR 2011 Møre og Romsdal fylkeskommune sin rekneskap for 2011 ligg ved saka, saman med fylkeskommunen sin årsrapport for Driftsrekneskapen for 2011 er avslutta med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarande tal for 2010 var på kroner. Dette går fram i økonomisk oversikt drift i rekneskapsdokumentet side 8 og 9. Tabellen nedanfor viser resultatet målt mot budsjett. Fylkestingsramme(tal i 1000 Avvik Avvik kroner) (+=mindreforbruk/-=meirforbruk) Rekneskap Budsjett D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næring D12 Samferdselstenester D14 Sentrale kontrollorgan Sum rammeområde

2 Side 2 Fylkestinget (fellesutg./inntekter) Sum Med utgangspunkt i budsjettreglementet vart heile 82,7 (netto) mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2010-rekneskapen som ei styrking av rammene for Denne overføringa utgjer såleis ein del av årsaka til at fylkeskommunen også i 2011 kom ut med eit vesentleg mindreforbruk. Overføringar på 82,7 mill. kroner i samband med evaluering av 2010-rekneskapen fordelar seg på dei ulike fylkestingsrammene slik: Innarbeidd frå evalueringa FR Rammeområde 2010 D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd 500 D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost 0 Sum sentral styr/fellesutg D05 Sum utdanningstenester D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional og næring D12 Samferdseltenester D14 Sentrale kontrollorgan 197 SUM FYLKESTINGSRAMMER (Tal i heile 1000 kroner) Hovudårsakene til at fylkeskommunen fekk eit mindreforbruk i drifta i 2011 på heile 120,9 mill. kroner er: Fylkeskommunen fekk inn 21,5 mill. kroner meir enn budsjettert i statleg rammetilskott og fylkesskatt. Andre fellesinntekter vart 24,8 mill. kroner mindre enn budsjettert m.a. som følgje av mindreinntekter i momskompensasjon frå investeringar på grunn av at investeringane vart mindre enn budsjettert. Netto finansinntekter vart 18,2 mill. kroner mindre enn budsjettert. 19,8 mill. kroner gjeld avdrag vedrørande Imarsundsambandet og Atlanterhavstunnelen jf. pkt. 5 og pkt. 6. Dersom vi justerer for dette, blir dei reelle netto finansinntektene 1,6 mill. kroner meir enn budsjettert.

3 Side 3 Sektorane har eit samla netto mindreforbruk på 133 mill. kroner. Det vart overført 12,7 mill. kroner mindre frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen enn budsjettert. Dette skuldast at delar av investeringane ikkje vart gjennomført i 2011 som føresett i budsjettet. Etter gjennomført evaluering og disponeringar i tråd med budsjettreglementet og tidlegare vedtak er det i denne saka sett av 23,847 mill. kroner til disposisjonsfond. Med den budsjettsituasjonen ein ser for seg i økonomiplanperioden, er det svært viktig at desse midlane i si heilheit går inn som eit bidrag til å balansere økonomien i økonomiplanperioden. Fylkesrevisjonen og kontrollutvalet si revisjonsmelding vil bli handsama i kontrollutvalet 21. mars Vedlagt følgjer saksframlegg til kontrollutvalet med revisjonsmeldingar. Etter vedtak i sak T-24/04 skal rekneskapen til sentrale kontrollorgan reviderast av ekstern revisor. Vedlagt følgjer distriktsrevisor Sigmund Harneshaug si revisjonsmelding for rekneskapsåret PRINSIPP FOR ØKONOMISTYRING PRAKTISERING AV BUDSJETTREGLEMENTET GENERELT OM STYRINGSSYSTEMET I sak T-19/99 vart det gjort vedtak om budsjettreglement for utvida bruk av rammestyring, i samband med at målstyring tidlegare var vedteke som styringsprinsipp i fylket. Rammestyringssystemet gjev eit styringssystem som i mindre grad er basert på politisk styring gjennom detaljerte budsjett til den enkelte verksemd, men i større grad fokuserer på måloppnåing innanfor dei gjevne økonomiske rammene. Større grad av delegering i budsjettsamanheng, og med dette auka bruk av rammestyring, heng naturleg saman med ein auka fokus på målstyring som verkty for å styre ressursane mot dei prioriterte oppgåvene. Rammestyringssystemet inneber i praksis at: 1. Budsjettansvarleg kan omdisponere midlar innanfor vedteken budsjettramme. 2. Meirforbruk i høve til budsjett må som hovudprinsipp dekkast inn i komande års budsjett. Mindreforbruk i høve til budsjett kan etter ei vurdering bli overført til neste budsjettår. På bakgrunn av dette vil denne saka ikkje berre omhandle rekneskap og årsrapport for fylkeskommunen, men den skal også ta hand om punkt 2 ovanfor, med tilråding til vedtak om inndekking av meirforbruk, eventuelt overføring av mindreforbruk for den enkelte verksemd i fylkeskommunen. I budsjettreglementet pkt og er det gjeve vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk frå fond og vilkår for dekking av netto meirforbruk. Desse vilkåra er sentrale for dei vurderingane som skal gjerast i denne saka og er derfor sitert nedanfor: Vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk a) Dersom fylkeskommunen har underskott som følgje av svikt i sentrale inntektsføresetnader, skal dette dekkjast opp før mindreforbruk på rammeområda kan tilbakeførast til dei verksemdene som har

4 Side 4 b) c) d) e) f) g) mindreforbruk. Det same gjeld ved kostnadssprekk i fellesutgifter, t.d. renteutgifter. Dersom verksemda fyller vilkåra nedanfor vil ein så langt råd er sjå til at verksemda i påfølgjande års budsjett likevel får styrka budsjettramma si med netto mindreforbruk frå året før. Netto mindreforbruk som blir tilbakeført, skal disponerast innanfor den budsjettramma midlane opprinneleg vart løyvde til. Realisert produksjon skal påviseleg vere lik eller høgare enn føresett i driftsplan eller aktivitetsplan. Dersom produksjonen i driftsplan eller aktivitetsplan ikkje er oppfylt, kan produktivitetsgevinsten likevel tilbakeførast dersom det kan dokumenterast klare produktivitetsgevinstar. Innsparte midlar som ein følgje av at nye tiltak kjem i gang seinare enn føresett eller ikkje blir iverksett, skal normalt ikkje tilbakeførast. Innsparte midlar som ikkje blir godkjent tilbakeført skal gå til styrking av det sentrale disposisjonsfondet (til dekking av variasjonar i fellesinntekter og fellesutgifter) Vilkår ved dekking av netto meirforbruk a) b) Dersom meirforbruket er særleg stort, eller særlege tilhøve tilseier det, kan fylkestinget vedta at eit eventuelt meirforbruk kan dekkjast inn over inntil 4 år. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkjast av verksemda si budsjettramme. Det er derfor desse vilkåra som ligg til grunn for dei vurderingane som er gjort i denne saka sitt punkt 4. Generelt i samband med resultatvurderinga I samband med rekneskapsavslutninga for år 2011 har den enkelte verksemd gjennomført ei resultatevaluering av eiga verksemd med omsyn til økonomisk resultat og aktivitetsresultat. Då det har vist seg at det er vanskeleg å få etablert gode driftsindikatorar med måltal for delar av verksemdene, har ein ved vurdering av den enkelte verksemd lagt stor vekt på den eigenevalueringa som den enkelte verksemdsleiar har gjort for si verksemd. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat Denne vurderinga har som føremål å fremje ei tilråding med omsyn til overføring av mindreforbruk og inndekking av meirforbruk. Tilrådinga for utdanningssektoren vil vere fokusert mot utvalsrammenivå, medan sektorane samferdsel, kultur, regionalog næring, tannhelse, sentrale kontrollorgan og øvrig verksemd vil vere fokusert på fylkestingsrammenivå. For dei sistnemnte må dei respektive hovudutvala inn for å

5 Side 5 fordele ei eventuell innsparing eller eit eventuelt meirforbruk mellom utvalsrammene i sektoren. Generelt om vurdering av verksemder med mindreforbruk i 2011 På bakgrunn av dei vilkåra som er gjevne i budsjettreglementet, og som er sitert ovanfor, kan vi forenkla seie at det er ei vurdering av den enkelte verksemd sin faktiske produksjon sett i høve til planlagt produksjon som skal ligge til grunn for ei vurdering av om den enkelte verksemd skal kunne ta med seg sitt mindreforbruk over i I note 14 i rekneskapsdokumentet framgår dei meir- og mindreforbruk som er påvist på dei ulike utvalsrammene. I avvika er det korrigert for konsekvensar av lønsoppgjeret. Mindreforbruk og vakansar Dersom det blir påvist mindreforbruk på ei ramme som følgje av vakansar, vil mindreforbruket i utgangspunktet bli trekt inn. Vakansar for å finansiere rammetrekk vil bli vurdert særskilt. Tabellen nedanfor oppsummerar tilrådinga til styrking av budsjettramme i 2012 som ein følgje av mindreforbruk i år 2011 i den enkelte verksemd/sektor etter resultatvurderinga. Fylkestings- /utvalsramme (tal i 1000 kr) Resultat av evaluering D01/01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Personalseksjonen (OU-midlar og sentrale opplæringsmidlar) Vedlikehalds-ENØK tiltak Sum ramme D02/02 Politisk verksemd 900 D03/03 Stabsfunksjonar Fylkesrådmannen/adm.seksjon 505 Personalseksjonen 86 Økonomiseksjonen 4 Byggje- og vedlikehaldsseksjonen 71 Informasjonsseksjonen 504 Juridisk avdeling Plan- og analyseavdelinga Sum ramme

6 Side 6 D05/ Utdanning 5 Atlanten VGS Borgund VGS Fagerlia VGS Fannefjord VGS Fræna VGS Haram VGS Herøy VGS Kristiansund VGS Molde VGS Rauma VGS Romsdal VGS Spjelkavik VGS Stranda VGS Sunndal VGS Surnadal VGS Sykkylven VGS 7 25 Tingvoll VGS Ulstein VGS UPA - skolen Ørskog VGS Ørsta VGS Ålesund VGS Felleskostnader vidaregående skolar 40 Vaksenopplæring i skole Ungt Entrepenørskap Gjesteelevar Undervisning v/helse-og sosialinst Sum D05 Sum vidaregåande opplæring D10/57 Diverse kulturformål D11/ Regional og næring 58 Regional og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling 5 237

7 Side 7 61 Reiseliv 573 Sum D11 Sum Regional og næring D12/69 Diverse samferdselsformål D12/70 Vegformål D14/71,72 Sentrale kontrollorgan 346 Totalt Generelt om vurdering av verksemder med meirforbruk i 2011 Som det går fram av vilkåra ovanfor skal verksemder med netto meirforbruk normalt dekke dette ved å redusere neste års budsjett. Dvs. at meirforbruk i år 2011 skal dekkast i ramma for verksemda alt i Motivet for dette er at ordninga i størst mogleg grad skal tvinge fram ei kontinuerleg tilpasning mellom driftsnivå og økonomisk ramme. Det er likevel opna for at fylkestinget kan vedta inndekking over inntil 4 år dersom meirforbruket er særleg stort eller andre særlege tilhøve tilseier det. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkast av verksemda si budsjettramme. Følgjande meirforbruk blir tilrådd dekt inn ved reduserte budsjettrammer i 2012, 2013, 2014 og Tal i heile 1000 kroner. Verksemd Inndekking Inndekking Inndekking Inndekking D09/51 Tannhelse D05/11 Gjermundnes VGS 27 D05/26 Volda VGS 314 D06/31 Fagskolen i Ålesund D06/31 Fagskolen i Kristiansund 86 D06/31 Fagskolen - styret 115 Totalt EVALUERING AV RESULTATA FOR DEI YMSE FYLKESTINGSRAMMER 4.1 Vidaregåande opplæring Oversikt over rekneskap og budsjett for 2011 (tal i heile 1000 kroner) Ramme Rekneskap 2011 Budsjett 2011 Avvik 2011 Avvik i % Sum skolerammene ,14 % Sum andre rammer ,93 % Sum alle rammer ,18 %

8 Side 8 Totalt har utdanningssektoren eit mindreforbruk på 46,835 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 22,116 mill. kroner etter 2010-evalueringa. Samla er det difor eit mindreforbruk i sektoren på om lag 24,719 mill. kroner i høve budsjettet for Tabellen nedanfor viser hovudtrekka i den økonomiske utviklinga for utdanningssektoren dei tre siste åra. Sektorens totale budsjett auka med 4,24 % frå 2010 til 2011 medan netto utgifter auka med 2,51 %. Tabellen viser og at for skolane auka budsjettet med 3,63 % medan netto utgifter auka med 2,32 % i høve til året før. Vidare ser ein at lønsutgiftene til skolane auka med 2,84 % i høve til Totale utgifter utdanningssektoren Totale utgifter utdanningssektoren, endring frå året før Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap ,24 % 2,51 % 8,58 % 7,82 % 5,75 % 4,98 % Totale utgifter for skolane Totale utgifter for skolane, endring frå året før 3,63 % 2,32 % 4,76 % 4,50 % 3,98 % 4,12 % Total løn for skolane Lønsutgifter for skolane, endring frå året før 3,45 % 2,84 % 5,57 % 5,79 % 4,35 % 5,09 % Lønsandel for skolane 87,58 % 90,76 % 87,73 % 90,30 % 87,07 % 89,20 % Tal i heile 1000 kroner Skolane inklusive fagskolestyret Utdanningssektoren disponerer fylkestingsramme D05 vidaregåande opplæring. Denne ramma er igjen delt inn i fleire underrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Når ein skal vurdere økonomien på ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp, er det skolens meir- eller mindreforbruk for alle rammene skolen disponerer som vert vurdert. Tabellen nedanfor viser skolane sine resultat for dei ulike rammene dei disponerer.

9 Side 9 Skole Skoleramme Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat og kostordning Ymse opplæringstenester Totalt Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen Volda vgs Ørskog vgs Ørsta vgs Fagskolen i Ålesund Ålesund vgs Fagskolen i Kristiansund Fagskolen - styret Totalt Tal i heile 1000 kroner Samla sett har skolane (medrekna fagskolestyret) eit mindreforbruk på 25,203 mill. kroner i Aktivitet og måloppnåing I økonomiplanen med budsjett for 2011 har ein sett mål om ulike sider ved vidaregåande opplæring, m.a.: Oppfylling av søkjarane sine primærønske om kurs og skole: Ein har som mål at 90% av søkjarane skal få innfridd førsteønsket sitt. 89,4 % av ungdomane som søkte vg1 hausten 2011 har fått plass på sitt første kursønske. 86,7 % har fått plass på sitt første kurs-/skoleønske. Skolebruksplanen bestemmer talet på klassar ved den einskilde skole. Det er vedteke klassetal som ligg til grunn for budsjettrammene til skolane. For å tilpasse kapasiteten etter søkinga har ein i tillegg avsett ein klassereserve. Skoleåret 2010/2011 klarte ein å utnytte kapasiteten slik at belastninga på klassereserven

10 Side 10 vart låg. For skoleåret 2011/2012 vil belastninga på klassereserven verte noko høgare enn føresett. Økonomisk resultatvurdering for dei vidaregåande skolane Skolane sitt resultat viser at dei har eit mindreforbruk på om lag 25,2 mill. kroner. Når ein tek omsyn til at fagskolane har eit meirforbruk på om lag 1,6 mill. kroner ser ein at dei vidaregåande skolane har eit mindreforbruk på om lag 26,8 mill. kroner. Det er god grunn til å gje honnør til skolane for at dei har arbeidd godt for å etablere eit driftsnivå i samsvar med vedteke budsjett. Det er og gledeleg at fleire skolar som tidlegare har hatt til dels store meirforbruk, no har klart å bringe drifta i balanse. Det var i 2011 berre to skolar som hadde meirforbruk. Skolar med mindreforbruk i 2011 Tabellen under gir ein oversikt over dei skolane som hadde mindreforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett og rekneskap for alle dei budsjettrammene der skolane yter tenester, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. Skole Budsjett 2011 Rekneskap 2011 Avvik 2011 Avvik 2011 i % Atlanten vgs ,7 % Borgund vgs ,5 % Fagerlia vgs ,7 % Fannefjord vgs ,9 % Fræna vgs ,5 % Haram vgs ,8 % Herøy vgs ,8 % Kristiansund vgs ,7 % Molde vgs ,0 % Rauma vgs ,9 % Romsdal vgs ,2 % Spjelkavik vgs ,7 % Stranda vgs ,4 % Sunndal vgs ,3 % Surnadal vgs ,2 % Sykkylven vgs ,0 % Tingvoll vgs ,7 % Ulstein vgs ,5 % UPA-skolen ,7 % Ørskog vgs ,3 % Ørsta vgs ,4 % Ålesund vgs ,3 % Totalt ,5 % Tal i heile 1000 kroner Atlanten vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,839 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,820 mill. kroner.

11 Side 11 Mindreforbruket skuldast at ein har vore nøktern i forbruket, slik at skolen kan gjere viktige investeringar og pedagogiske tiltak i Mellom anna må ein foreta ei investering i møblar til nokre klasserom. Ein står og overfor større investeringar i IT-utstyr for tilsette. I tillegg har skolen fått større utfordringar på det spesialpedagogiske området. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Borgund vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 4,970 mill. kroner. Av dette er 2,540 mill. kroner mindreforbruk som er overført frå tidlegare år. Dei oppsparte midlane er planlagt brukt til studiereiser, datautstyr og anna utstyr på skolen. Skolen har i 2011 hatt eit relativt stort mindreforbruk i sine lønsutgifter. Dette skuldast fleire vakante stillingar i leiinga, på merkantil side og på teknisk drift. Skolen har og hatt høgre salsinntekter enn budsjettert. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fagerlia vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 2,149 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,057 mill. kroner. Skolen har gjennom dei to siste åra sett i verk fleire sparetiltak for å dekke inn tidlegare års meirforbruk og for å ha midlar til tiltak som skolen ønskjer å prioritere i Det er behov for midlar til utstyr, skilting, personalseminar og ekstra planleggingsdag med innleige av vakter, innkjøp av læremiddel og arbeidsgjevarpolitisk verkstad (eigne midlar som er overført skolen frå personalseksjonen i 2011). Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fannefjord vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,329 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast i hovudsak at assisterande rektor gjennom nesten heile året har vore kjøpt fri med 60% av Ny Giv prosjektet. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fræna vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,287 mill. kroner. I 2010 hadde skolen eit meirforbruk på 0,275 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Haram vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,726 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,663 mill. kroner.

12 Side 12 Mindreforbruket frå 2010 var planlagt brukt i samband med oppgraderinga av bygget og uteområda. Denne oppgraderinga er utsett til 2012 og det meste av det opparbeidd mindreforbruket vil sannsynlegvis bli nytta i samband med dette. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Herøy vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,273 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,123 mill. kroner. Skolen har gjennom året hatt eit nøkternt i forbruk, slik at den kan gjere nokre viktige investeringar og pedagogiske tiltak for Tiltaka ein ser for seg er mellom anna innkjøp av IKT- utstyr, interaktive tavler og PC-ar til lærarane, CNCmaskin og personalseminar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Kristiansund vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 3,128 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,739 mill. kroner. Skolen ønskjer i 2012 å nytte deler av mindreforbruket til mellom anna oppgradering av PC-ane til lærarane, oppgradering av skolens administrasjonsnett, utskifting av diverse gamalt materiell og utstyr, kompetanseutvikling og ulike tiltak som betrar den pedagogiske situasjonen i klasserommet. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Molde vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,025 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,313 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Rauma vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,466 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,245 mill. kroner. Skolen har i 2011 hatt ein nøktern bruk av midlar med fokus på samanslåing av undervisningsgrupper. Skolen har heller ikkje fortatt investeringar medan ein ventar på ombyggingar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Romsdal vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,250 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,896 mill. kroner. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til mellom anna å auke ressursane knytt til ressurssenterdrift/vaksenopplæring, ekstra ressursar til oppfølging av satsingsområdet mot fråfall, ekstra ressursar knytt til utvikling og etablering av nye

13 Side 13 utdanningstilbod innan innovasjon og leiing, TAF med teknologiske fag, utstillingsdesign og helseservicefag. Ein ønskjer også å auke ressursane til kurs og kompetanseutvikling i høve til betre læringsmiljø og implementering av fylkeskommunen sin arbeidsgivarpolitikk i skolens organisasjon. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Spjelkavik vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,280 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,191 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Stranda vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,616 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,340 mill. kroner. Skolen har i fleire år slite med meirforbruk mellom anna som følgje av for stort undervisningsomfang i forhold til ramma. Skolen la ein plan for å dekkje inn meirforbruket over 2-3 år med verknad frå oppstart av skuleåret 2009/2010, og kan no konstatere at ein har nådd dette målet med god margin. Mindreforbruket som skolen no har opparbeid ønskjer ein å nytta til investeringar i utstyr og inventar og eventuelt kompetanseutviklingstiltak i Skolen vil i 2012 vurdere kor mykje ein kan auke det totale undervisnings-omfanget innafor den ordinære ramma. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Sunndal vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,108 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,074 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Surnadal vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,285 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,592 mill. kroner. Skolen ynskjer å nytte mindreforbruket til mellom anna lærar-pcar og ymse anna IT-utstyr. Skolen har og etterslep når det gjeld vedlikehald av bygningsmassen, og planlegg å nytte delar av mindreforbruket til opprusting av klasserom, utvendig maling og utskifting av sanitæranlegg. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Sykkylven vgs

14 Side 14 Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,007 mill. kr Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,454 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Tingvoll vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,954 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 2,032 mill. kroner. Skolen framhevar at budsjettildelingsmodellen med halvklassar og småskalatilboda er avgjerande for skolen samstundes som det gjev ein krevjande økonomisk situasjon. Skolen ser det difor som viktig at ein har ein økonomisk buffer. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ulstein vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,275 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,353 mill. kroner. Skulen har også dette året hatt ei nøktern drift; berre naudsynte investeringar er gjorde og det har verken vore arrangert personalseminar eller anna for dei tilsette. I tillegg er fagtilbodet redusert til eit minimum og klasser er slått samen i fellesfag der det har vore mulig. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret UPA-skolen Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 0,520 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 0,446 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ørskog vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,758 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,192 mill. kroner. Ørskog vgs er no ein del av Borgund vgs. For budsjettåret 2012 er midlane til Ørskog vgs lagt inn i ramma til Borgund vgs. Hausten 2012 vert all aktivitet flytta til lokalitetane i Spjelkavika. Skolen planlegg å nytta dei oppsparte midlane til utstyr i det nye RM-bygget. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ørsta vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 1,466 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,136 mill. kroner. Skolen planlegg å nytte delar av mindreforbruket til undervisningsmateriell og utstyr.

15 Side 15 Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ålesund vgs Rekneskapen for 2011 viser eit mindreforbruk på 2,360 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på 1,116 mill. kroner. Skolen har gjennom året hatt sterkt fokus på økonomistyring. Mellom anna er det berre gjennomført dei kompetansehevingstiltaka som har vore lovpålagt og som skolen har fått ekstra finansiering til. Skolen planlegg å nytte mindreforbruket til mellom anna innkjøp av utstyr på TP og MK, ny dataserver, kompetansehevingstiltak og personalseminar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Skolar med meirforbruk i 2011 Tabell nedanfor gir ein oversikt over dei skolane som hadde meirforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett- og rekneskapstal for alle dei økonomiske rammene som skolane yter tenester innanfor, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. Skole Budsjett 2011 Rekneskap 2011 Avvik 2011 Avvik 2011 i % Gjermundnes vgs ,1 % Volda vgs ,7 % Fagskolen i Ålesund ,8 % Fagskolen i Kristiansund ,6 % Fagskolen - styret ,6 % Totalt ,6 % Tal i heile 1000 kroner Fagskolane i Møre og Romsdal Rekneskapen for 2011 viser eit meirforbruk på til saman 1,528 mill. kroner. Fagskolen i Ålesund har eit meirforbruk på 1,327 mill. kroner, fagskolen i Kristiansund har eit meirforbruk på 0,086 mill. kroner og på ramma til fagskolestyret er det eit meirforbruk på 0,115 mill. kroner. Då fylkeskommunens budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. Fram til no har ein ikkje lukkast med dette. I budsjettåret 2011 vart fagskolane tilført 10 mill. kroner ut over dei statlege midlane. I tillegg til dette fekk fagskolane ettergitt meirforbruket frå rekneskapsåret 2010, i alt 4,338 mill. kroner. Fylkesrådmannen har ved fleire høve peika på at dei statlege overføringane ikkje er tilstrekkelege til å få balanse i drifta av fagskolane med den struktur og kapasitet ein har i dag. Fylkesrådmannen er difor uroa for utviklinga. Dersom det ikkje vert

16 Side 16 gjort tilpassingar (anten i drifta eller i finansieringa) av fagskolane, står ein i fare for å miste styringa med desse skolane. Frå budsjettåret 2012 er fagskolane skilt ut som eiga fylkestingsramme(d06). Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over eitt år når det gjeld Fagskolen i Kristiansund og fagskolestyret og over tre år når det gjeld Fagskolen i Ålesund. Gjermundnes vgs Rekneskapen for 2011 viser eit meirforbruk på 0,027 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit mindreforbruk på om lag 0,170 mill. kroner. Vi rår til at skolen dekker inn meirforbruket over eitt år. Volda vgs Rekneskapen for 2011 viser eit meirforbruk på 0,314 mill. kroner. Skolen hadde i 2010 eit meirforbruk på 0,274 mill. kroner. Vi rår til at skolen dekker inn meirforbruket over eitt år. Økonomisk resultat for fylkesutdanningssjefen sitt ansvar utanom skolane Tabellen nedanfor gir ein oversikt over rammene som ligg under fylkesutdanningssjefen sitt ansvar.

17 Side Ramme Budsjett 2011 Rekneskap 2011 Avvik 2011 Budsjett 2010 Rekneskap 2010 Avvik 2010 Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester Totalt Tal i heile 1000 kroner Ansvara til fylkesutdanningssjefen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 21,632 mill. kroner. Nedanfor vert rammene med meir-/mindreforbruk over 0,5 mill. kroner omtalt. Ramme 34 Felleskostnader vidaregåande skolar Ramma viser eit mindreforbruk på 10,286 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i sak T- 69/10 (ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT FOR 2011) å styrke budsjettramme D05 vidaregåande opplæring med 25 mill. kroner. Av dette vart 15 mill. kroner nytta til å styrke ramme 34. Ramma vart ytterlegare styrka med 10,718 mill. kroner etter resultatvurderinga for I sak UD-2/11 vart det gjort vedtak om å nytte 3 mill. kroner til å innkjøp av læremiddel og 0,5 mill. kroner til å styrke toppidrettstilbodet ved Stranda vgs. I sak UD-11/11 vart det gjort vedtak om disponering av i alt 11,5 mill. kroner. Ramme 35 Fagopplæring Ramma viser eit mindreforbruk på 9,413 mill. kroner. Mindreforbruket er varsla i økonomirapporteringa gjennom året. Mindreforbruket skuldast i hovudsak at talet på teikna lærekontraktar har vore lågare enn føresett.

18 Side 18 Tabellen nedanfor illustrerer utviklinga innafor fagopplæringa Nye kontraktar Løpande kontraktar Avlagte sveineprøver Ramme 37 Spesialundervisning Ramma viser eit mindreforbruk på om lag 4,853 mill. kroner. Ein stor del av mindreforbruket skuldast at ein i 2011 har kjøpt tenester frå andre for om lag 3,7 mill. kroner mindre enn i I tillegg til dette kjem at ramma i UD-sak 2/11 vart styrka med 5 mill. kroner for å ta høgd for at talet på elevar med rett til spesialundervisning skulle auke meir enn føresett. Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Ramma viser eit meirforbruk på 0,881 mill. kroner. Meirforbruket skuldast at det er sett i gang fleire tilbod enn føresett. Ramme 41 Utdanningsavdelinga Ramma viser eit mindreforbruk på 4,755 mill. kroner. Av dette skuldast 1,870 mill. kroner rekneskapstekniske årsakar. Det er gjort greie for dette i punktet om disponering av mindreforbruket på ansvara til fylkesutdanningssjefen nedanfor. Resten av mindreforbruket (2,885 mill. kroner) skuldast vakansar og refusjonar sjukeløn. Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ramma viser eit mindreforbruk på 0,511 mill. kroner. Ramme 43 Opplæringskontoret for offentleg sektor Ramma syner eit meirforbruk på 0,647 millionar kroner. Meirforbruket er eit periodiseringsavvik. Tidlegare år har ein utgiftsført lærlingetilskott for vår-halvåret i regneskapsåret og haust-halvåret i året før rekneskapsåret. Dette har ein også gjort i 2011, men i tillegg har ein utgiftsført lærlingetilskott for haust-halvåret i Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar Ramma syner eit meirforbruk på 5,150 mill. kroner. Meirforbruket skuldast at utgiftene knytt til barn og unge som er institusjonsplassert i andre fylke vart høgare enn føresett. Disponering av mindreforbruket på ansvara til fylkesutdanningssjefen Ungt Entreprenørskap hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,870 mill. kroner. Dette er midlar som Ungt Entreprenørskap skal overføre til budsjettet for Av rekneskapstekniske årsaker kan det ikkje gjerast avsetningar for dette. Ungt Entreprenørskap må difor tilførast desse midlane i resultatvurderinga. Vi rår til at mindreforbruket på ramme 41 vert nytta til å styrke budsjettet til Ungt Entreprenørskap med 1,870 mill. kroner. Vidare rår vi til at det resterande mindreforbruket, i alt 19,762 mill. kroner vert nytta til å styrke følgjande rammer for budsjettåret 2012: ramme 40 Vaksenopplæring i skole ramme 44 Gjesteelevar

19 Side 19 ramme 45 Undervisning v/helse-og sosialinstitusjonar ramme 34 Felleskostnader vidaregåande skolar Sum Det vil bli lagt fram eiga sak for utdanningsutvalet om den vidare fordelinga av budsjettstyrkinga på ramme 34. Fleire detaljar om aktiviteten i utdanningssektoren finn ein i årsrapporten. 4.2 Tannhelse Oversikt over budsjett og rekneskap for 2011 (tal i heile tusen kroner) Rekneskap Budsjett Avvik justert D09 Tannhelsetenester Rekneskapen for 2011 viser flg. resultat: Ramme 50 Fylkestannlegen, mindreforbruk 0,007 mill. kroner. Ramme 51 Tannhelsetenester, meirforbruk 3,386 mill. kroner. Samla for ramme D09 tannhelsetenester, meirforbruk 3,379 mill. kroner. I 2010 var det eit samla mindreforbruk på ramma på 1,009 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak mindreinntekter på betalande klientell samt meirforbruk på lønn. Meirforbruket på lønn skuldast ein betra rekrutteringssituasjon som medførte vakansar i mykje mindre omfang enn det som er føresett i budsjettet (om lag stillingar årleg). Det er dessutan oppretta ei ny ordning for provisjon/bonus i samsvar med ny særavtale om lønnsmessige tiltak i tannhelsetenesta, der det i 2011 vart utbetalt bonus for heile 2010 i tillegg til for 1. halvår Dette gav ein ekstraordinær kostnad i 2011 på ca. 1,7 mill. kroner. Det har vore eit mindreforbruk når det gjeld kjøp av tenester. Aktivitetsresultat og vurdering Kvantifiserbare styrings- og resultatmål Gjeld mål for omfang eller dekningsgrad på grupper som er prioritert i tannhelsetenesteloven, jfr. måla i vedtatt økonomiplan Dekningsgrad tal pasientar under tilsyn Aktivitet Måltal 2011 Resultat 2011 Måloppnåing % 2010 Måloppnåing % 2011 (A) Barn og ungdom 3-18 år 92% 90% 102% 98% (B) Psykisk utviklingshemma 90% 93% 103% 103% (C1)Eldre og uføre i institusjon 85% 79% 83% 93% (C2)Eldre og uføre i 50% 60% 120% 120% heimesjukepleie (D)Ungdom år 56% 68% 96% 121%

20 Side 20 Aktivitet Totalt i Under tilsyn gruppa (A)Barn og ungdom 3-18 år (B)Psykisk utviklingshemma (C1)Eldre og uføre i institusjon (C2)Eldre og uføre i heimesjukepleie (D)Ungdom år Totalt Dekningsgrad tal ferdigbehandla pasientar Aktivitet Totalt i gruppa Undersøkt og behandla (A)Barn og ungdom 3-18 år (B)Psykisk utviklingshemma (C1)Eldre og uføre i institusjon (C2)Eldre og uføre i heimesjukepleie (D)Ungdom år Totalt I tillegg til grupper som er prioriterte i tannhelsetenesteloven har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem mottar tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. I alt var det registrert 312 rusmisbrukarar i kommunal rusomsorg med rett til frie tannhelsetenester i 2011, mot 218 året før. Av desse var 167 personar under tilsyn, 60 fleire enn året før. Kostnadene ved kjøp av tenester frå privatpraktiserande tannlegar for denne gruppa utgjorde i ,557 mill. kroner mot 1,452 mill. kroner i I tillegg til det prioriterte klientellet var betalande vaksne pasientar under regelmessig tilsyn i offentleg tannhelseteneste i 2011, mot i Oppsamla behandlingsbehov i det frie klientellet går på bekostning av honorargivande behandling av vaksne pasientar. Dette gir lågare honorarinntekter, som igjen går utover dei totale rammene. Honorarinntekter utgjer ca. 20 % av dei totale rammene for tannhelsetenesta. Kommentarar: Samla sett er resultata for prioritert klientell tilfredstillande i Det er framleis ei prioritert oppgåve å betre og kvalitetssikre tannhelsetilbodet til alle gruppene. Dekningsgraden for under tilsyn har gått opp for nokre av gruppene og D-gruppa har fått ei betydeleg betre dekning i 2011 enn i Dette trass i vakante stillingar det første halvåret. Konklusjonen er at medarbeidarane på klinikkane har levert. Vakansane og ustabil bemanning fører også med seg ei lågare honorarinntening.

21 Side 21 I budsjettramma for 2011 for tannhelsetenesta låg ein føresetnad om at ca. 15 årsverk truleg måtte stå vakante heile året. Resultatet vart 6 vakante stillingar. Vakante stillingar fører med seg eit auka press på dei som skal halde oppe produksjonen på klinikkane, med auka gjennomtrekk i stillingane som uønska konsekvens. For å oppretthalde eit best mogleg tenestetilbod i område med vakante stillingar har det vore lagt opp til ambulering av tannlegar frå andre klinikkar og kjøp av tenester frå privatpraktiserande tannlegar. I område utan private tannlegar og der stillingane har stått vakante over lengre tid, har vi i 2011 nytta oss av vikartenester. Dette utgjorde i 2011 ca. ½ årsverk. I 2012 er det lagt opp til leige av 2,5 årsverk. Ikkje kvantifiserbare styrings- og resultatmål Dette er tiltak/aktivitetar som gjeld tannhelsetenesta og som mellom anna er nedfelt i kapitlet Hovudutfordringar i økonomiplan : Aktivitet/målsetting Gjennomført JA/NEI 1. Styrke det helsefremjande og førebyggjande arbeidet JA, Delvis 1) gjennom samhandling med andre delar av helsetenesta og integrere tannhelse i den generelle partnarskapen for folkehelse 2. Rekruttere dei beste tannlegar og tannpleiarar og oppnå JA, delvis 2) større stabilitet i stillingane 3. Styrking av fagmiljøa gjennom kompetanseutvikling og bruk NEI 3) av ny og eigna teknologi for å tilby optimal og mest mogleg smertefri behandling 4. Styrke og kvalitetssikre tilbodet til alle dei lovpålagte JA, delvis 4) gruppene 5. Opprusting av klinikkar og utstyr JA 5) 1) Dette er ei satsing for å styrke og kvalitetssikre tannhelsetilbodet. Vi er no i ferd med å legge om organiseringa av det førebyggjande arbeidet, gjennom fem folkehelsekontaktar (tannpleiarar med tilleggsfunksjon) som skal vere bindeledd mellom folkehelsekoordinator og overtannlegane. Prøveordninga med folkehelsekontaktar vidareførast i 2012 etter evaluering Prosjektet Tenner for livet er i gang, men vi treng fleire tannpleiarar som kan følgje opp arbeidet mot kommunehelsetenesta. Vi har ikkje klart å tilsette tannpleiarar alle plassar kor vi har lyst ut. 2) Samla vakansar i tannlegestillingar for heile 2011 var ca. 6 årsverk mot 9 årsverk året før. Sidan 1996 har offentleg tannhelseteneste hatt store rekrutteringsproblem og vore avhengig av å rekruttere tannlegar frå utlandet. Vi har no sett fokus på å rekruttere norsktalande tannlegar som studerer i utlandet i tillegg til studentar frå norske lærestader. Vi arbeider også med å finne ei fordeling mellom tannlegar og tannpleiarar som er meir i samsvar med å satse sterkare på førebygging og å auke og målrette den kliniske kompetansen mot det kliniske biletet vi no ser: mindre karies hos barn og unge, men meir komplekse oppgåver mot eldre, uføre og rusmisbrukarar. Vi meiner at det vil føre til meir utfordrande og interessante oppgåver både for tannpleiarar og tannlegar. Forholdstalet tannpleiar : tannlege var i :7 vi er no nede 1:6. Vi skulle ha vore nede i 1:3 (som er det forholdstalet som synest mest kostnadseffektivt). I Møre og Romsdal er det små moglegheiter for å oppnå optimal personellsamensetning i utkantdistrikta.

22 Side 22 I løpet av sommaren 2011 vart rekruttering av tannlegar lettare enn på mange år, men vi rekruttarar framleis ikkje til stabilitet. (Tannlegane blir ikkje verande i stillingane så lenge som tidlegare). Tannpleiarar vart det vanskelegare å rekruttere i ) Den offentlige tannhelsetenesta må meir aktivt ta i bruk nye teknologiske metodar som kan gi eit betre kvalitativt diagnosenivå og meir smertefri behandling. Meir smertefri behandling vil etter kvart gi tryggare og mindre engstelege pasientar, og meir kompetente og oppdaterte medarbeidarar. Nytt røntgenutstyr (OPG) er planlagt i Kristiansund, Molde og Ålesund/Spjelkavik. 4) Gjennom tettare kvalitativ oppfølging, spesielt av nye medarbeidarar, for å gjere dei trygge til å løyse dei oppgåvene som ligg i samfunnsoppdraget til Den offentlege tannhelsetenesta. Vi har arbeid med kliniske rutinar og kvalitetsikring. Dette er eit kontinuerlig arbeid. 5) Tidlegare fylkestingsvedtak om ny tannklinikk på Eide vart følgd opp med oppstart på planarbeid og prosjektering. Den nye klinikken vil stå klar 2. halvår Klinikken på Sunndalsøra har gjennomgått ei opprusting spesielt med tanke på universell utforming og ventilasjon. Vi starta også opp planlegging av ny tannklinikk på Muritunet i Valldal - ein klinikk som venteleg vil stå ferdig hausten Kommentarar: Vakansar i tannlegestillingar tvinger fram omdisponering av ressursar og krav til omstilling. Vakansesituasjonen gjer også eit systematisk og kontinuerleg tannhelsearbeid vanskeleg. Tannhelsetenesta er inne i eit generasjonsskifte. Mange av dei stabile erfarne tannlegane er no på veg ut, og mange kan avslutte si yrkeskarriere. Dette skaper mange og komplekse utfordringar i åra framover. Dei nye tannlegane er ikkje innstilte på å stå aleine på småklinikkar. Dei vil ha fagleg utviklande miljø og eit fagleg fellesskap. Tannlegekvardagen har vorte meir krevjande, som for dei fleste andre fag. Desentralisert klinikkstruktur er kostbar å oppretthalde og vanskeleg å rekruttere fagfolk til. På den andre sida er det nettopp i dei små einingane at honorarinntektene blir generert. Mange av dei unge pasientane treng ikkje å gå til tannlegen meir enn ein gong kvar 18 mnd. Tidlegare var det slik at barn og unge måtte til tannlegen fleire gonger i året. Vi må sjå på meir kostnadseffektive løysingar for tannhelsetenesta. Bemanningsstrukturen vurderer vi fortløpande kvar gong vi lyser ut ei stilling. På den positive sida viser statistikken for 2011 at tannhelsa for 5-åringane aldri har vore betre, men at den er i ferd med å flate ut. Arbeidet med regional delplan vil klargjere handlingsalternativa vi har innan for dei rammene tenesta får tildelt. Vurdering/tilråding: Vi rår til at netto meirforbruk på ramme D09 Tannhelsetenester på 3,379 mill. kroner blir dekt inn på fylkesutvalsramme 51 Tannhelsetenester over fire år. Fleire detaljar om aktiviteten i tannhelsesektoren finn ein i årsrapporten. 4.3 Kultur

23 Side 23 Oversikt over budsjett og rekneskap for 2011 (tal i heile 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik justert D10 Kultur Ansvarsområde / fylkestingsramme D10 Kulturtenester - har eit netto rekneskapsresultat på 86,262 mill. kroner i Netto driftsbudsjett var 87,370 mill. kroner, noko som betyr at kultursektoren i 2011 hadde eit mindreforbruk på kr 1,108 mill. kroner. Aktiviteten i avdelinga er tufta på dei grunnhaldningane og tradisjonar vi har hatt i høve til lojalitet til budsjettrammene. Det er ei generell utfordring i heile avdelinga at faste driftsutgifter og driftstilskot (ca. 45 mill. kroner i 2011) til andre, legg beslag på ein særs stor del av totalrammene. Dei fylkeskommunale ressursane utløyser både statlege og kommunale ressursar gjennom finvevde samarbeid. Samarbeidet fører til ein stor kulturdugnad og mange spleiselag gjennom m a frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar. Dette utløyser også samarbeid mellom amatørar og profesjonelle aktørar. Kulturavdelinga har brutto forvalta om lag 170 mill. kroner. Den store skilnaden mellom brutto- og nettotal skuldast ei rekkje større og mindre overføringar frå staten m.a.: KKD, Spelemidlar, inkl. forenkla spelemidlar 40,4 mill. kr KKD, Desentralisert ordning kulturbygg 2,6 mill. kr KKD, Spelemidlar Kultursekken 8,9 mill. kr Rikskonsertane 2,7 mill. kr DN Tilrettelegging og sikring av friluftslivområde 1,4 mill. kr Riksantikvaren (freda bygg og anlegg) 5,9 mill. kr Riksantikvaren (Verdensarv) 1,0 mill. kr Sosial- og helsedir (lokalt folkehelsearbeid) 1,4 mill. kr Fleire av overføringane frå staten blir ikkje budsjettert, berre rekneskapsført for faktiske løyvingar på det tidspunkt staten overfører til fylkeskommunen. I tillegg til overføringane frå staten har det vore stor aktivitet i dei prosjekta som blir leida frå kulturavdelinga. M.a. Kultursekken, Arkeologiprosjekt og Handlingsplan kultur 2011 (Fylkesplan ). Økonomisk resultat for rammene på ansvarsområde kultur i 2011: Tala er i kr. Ramme Teneste Nto Nto korr Resultat rekneskap budsjett 52 Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturformål Resultat: Kultursektoren har eit mindreforbruk på ca. 1,1 mill. kroner for 2011.

24 Side 24 Mindreforbruk på rammene 53 Bibliotek og 55 Kulturfomidling skuldast prosjekt knytt til fylkesplan , handlingsprogram kultur, der prosjekta går over fleire år, og tiltak blir sett i verk gjennom heile prosjektperioden. Ramme 54 Kulturvern. Kulturvernseksjonen har mindreforbruk i Dette skuldast i hovudsak avsette midlar til evaluering av museumsreforma på 0,25 mill. kroner. Det er inngått avtale med PriceWaterHouseCoopers AS (PwC). Avtale blei inngått 7. desember 2011 og konsulentane har starta arbeidet. Driftsrammene til kulturvernseksjonen har vore tronge i fleire år. Dette skuldast m.a. stor auke i talet på plansaker gjennom fleire år, og generelt auka aktivitet i seksjonen. Vi har i fleire år jobba med å legge til rette eit betre system for inntekter på sal av arkeologiske tenester. Vi har no etablert eit system som gir oss betre oversikt over inntektene, og som vil vere med på å gjere planlegging av den årlege aktiviteten i kulturvernseksjonen enklare. Slik budsjettet til kulturvernseksjonen er i dag, er inntekter på arkeologi avgjerande for å få ramme 54 i balanse. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet. Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet har meirforbruk i Dette skuldast to prosjekt i handlingsprogram kultur, resultatmål 3 Friluftslivsprosjektet og EU prosjektet Coast Alive. I 2011 blei det m a budsjettert med inntekter på EU prosjektet. Desse inntektene kom ikkje i 2011, men er no inntektsført i Elles skuldast mindreforbruket ein større aktivitet enn planlagt i Sidan prosjekta går over fleire år, og tiltak blir sett i verk gjennom heile prosjektperioden, vil dette variere frå år til år. Ramme 57 Diverse kulturformål Mindreforbruket på ramme 57 er del av mindreforbruket frå Fordeling av mindreforbruket for 2010 blei vedteke av kulturutvalet i sak Ku-23/11 Disponering av mindreforbruk 2010 kulturavdelinga. Det blei då sett av 0,332 mill. kroner til ramme 57. Dette for å auke tilskotspotten og til eventuelt å dekkje meirforbruk på prosjekta nemnt på ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet, Friluftslivsprosjektet og Coast Alive. På alle rammeområda i kulturavdelinga blir det arbeidd godt med budsjett- og rekneskapskontroll. Aktivitetsresultat og vurdering Vurdert ut frå tilgjengelege ressursar, både menneskelege og økonomiske, har kultursektoren god måloppnåing og effektiv bruk av ressursane. Det er viktig å sjå samanhengen mellom spleiselagsløysingane og samhandlinga i det totale kulturnettverket i Møre og Romsdal, både offentleg og privat, når aktivitets- og resultatmål skal vurderast. Jf. det forhold at ein stor del av kultursektoren sitt budsjett blir lagt ut som tilskot til andre partar utanom Møre og Romsdal fylkeskommune si eiga verksemd (i hovudsak til frivillige organisasjonar, kulturinstitusjonar og kommunar i Møre og Romsdal) var tredje år med arbeid med fylkesplan og handlingsprogram for kultur. Denne satsinga er godt motteke i nettverket ute. Dette går også fram av Handlingsplan 2011 Rapportering, og rullering av fylkesplan med Handlingsprogram for kultur Dugnaden i den frivillige del av kulturnettverket er det særleg viktig å framheve når aktivitetsresultata skal vurderast. Omfanget av dette går t.d. fram av alle dei prosjektrapportane, årsrapportane og rekneskapsdokumenta som blir levert kulturavdelinga frå dei mange tilskotsmottakarane.