Saksnr Utval Møtedato U 45/14 Fylkesutvalet Fylkestinget

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: / Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato U 45/14 Fylkesutvalet Fylkestinget Økonomirapportering pr. 1. tertial 4 Bakgrunn Det blir utarbeidd ein økonomirapport til fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune pr. 1. og 2. tertial kvart budsjettår, rapporten viser status pr. rapporteringstidspunkt samt prognose for året. Vurdering 1. ALLE RAMMEOMRÅDER Generelt: Side 1 i vedlagte talrapport viser utviklinga på dei ulike rammeområda, medan side 2 viser utviklinga for kvar fylkestingsramme. Det er berre ved vesentlege avvik at utviklinga for den enkelte fylkestingsramma blir kommentert. Sentral styring/fellesutgifter: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramme D02 politisk verksemd Ramme D03 sentraladministrasjonen Ramme D04 - reservepost Fylkestingsramme D01 fellesutgifter og utgifter til fordeling Ramma vart styrka med 8,663 mill. kroner i samband med evaluering av - rekneskapen. Styrkinga skal mellom anna nyttast til auke i vedlikehaldsmidlar, fullføring av oppstarta prosjekt når det gjeld IT, samt organisasjonsutviklingsmidlar mellom anna knytt til vidare satsing på arbeidsgjevarpolitikken. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D02 politisk verksemd Ramma vart styrka med 1,5 mill. kroner i samband med evaluering av - rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse.

2 Fylkestingsramme D03 sentraladministrasjonen Ramma vart styrka med 4,380 mill. kroner i samband med evalueringa av - rekneskapen. Styrkinga skal nyttas til utvikling og deltaking i prosjekt innan samhandling og fylkesplanarbeidet ute i kommunane. I tillegg skal styrkinga nyttast til opplæring av ytre etatar på områda offentlege anskaffingar, tryggleikstiltak og bruk av konkurransegjennomføringsverktøy. Delar av styrkinga skal og nyttast til setebeltekampanjen som er starta opp i. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Fylkestingsramme D04 reservepost På reserveposten står det 93,749 mill. kroner. Av dette står 1,9 mill. kroner på den generelle reserveposten til fylkesutvalet sin disposisjon. Dei resterande 91,849 mill. kroner er sett av på lønsreserveposten. I tillegg til reguleringspremie til KLP skal posten dekkje konsekvensane av lønsoppgjeret per Det er i budsjettet føresett at lønsoppgjeret skal gi en årslønsvekst på 3,1 prosent (ekskl. overheng på 0,4 prosent) frå til. I RNB som vart lagt fram 14. mai, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 3,5 prosent til 3,3 prosent. Det er difor grunn til å tru at vi ved årets slutt vil ha ei innsparing på lønnsreserveposten. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret eller utgiftene til reguleringspremien. Per dags dato har vi såleis ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å melde avvik frå budsjettet. Utdanning: Omfattar følgjande fylkestingsrammer: Ramme D05 Vidaregåande opplæring Ramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Rammene for utdanning viser no ein prognose på eit forventa samla meirforbruk for heile året på omlag 14,4 mill. kroner. Det forventa meirforbruket er fordelt slik: Fylkestingsramme Fylkestingsramme D05 - Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D06 - Fagskolane i Møre og Romsdal Forventa avvik Totalt utdanning Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring Fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring er delt inn i fleire utvalsrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt

3 midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Desse rammene er: Ramme nr Ramme 34 Felleskostnader vg. skoler 35 Fagopplæring 36 Ressurssentra 37 Spesialundervisning 38 PP - tenesta 39 Oppfølgingstenesta 40 Vaksenopplæring i skole 41 Utdanningsavdelinga 42 Eksamenssekretariatet 43 Opplæringskontoret for off. sekt. 44 Gjesteelevar 45 Undervisning v/helse- og sosialinst. 46 Internat og kostordning 47 Kompetanseheving av personal 48 Ymse opplæringstenester 48 Ymse opplæringstenester Når ein skal vurdere økonomien for ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp er det skolens meir- eller mindreforbruk for alle rammene han disponerer som vert vurdert. Tabellen nedanfor viser dei vidaregåande skolane sine prognosar for dei ulike utvalsrammene dei disponerer. Skole Skoleramme Fagopplæring Ressurssenter Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat/- kantine Ymse opplæringstenester 05 Atlanten vg. skole Borgund vg. skole Fagerlia vg. skole Fannefjord vg. skole Fræna vg. skole Gjermundnes v.g. skole Haram v.g. skole Herøy v.g. skole Kristiansund v.g. skole Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole Spjelkavik vg. skole Stranda vg. skole Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole Ålesund vg. skole Sum vidaregåande skolar Sum

4 Som tabellen viser venter ein altså at dei vidaregåande skolane for skolerammene samla sett vil få eit meirforbruk på om lag 7 mill. kroner for. Det er sju vidaregåande skolar som ventar meirforbruk (Fræna vgs, Haram vgs, Romsdal vgs, Surnadal vgs, Ulstein vgs, Volda vgs og Ålesund vgs). Dei største meirforbruka er venta på Fræna vgs og Haram vgs. Det venta meirforbruket er i hovudsak knytt til spesialundervisning. Det er ei utfordring for alle dei vidaregåande skolane at dei tildelte midlane til spesialundervisning ikkje er tilstrekkelege. Det er derfor slik at skolane også må nytte av midlar tildelt over den ordinære skoleramma for å finansiere spesialundervisning. Rapportering pr. utvalsramme: Nedanfor vert det rapportert pr. utvalsramme. Ramme Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Budsjett janapr Regnskap jan-apr Avvik Prognose Forventa avvik Innarbeid frå evaluering 05 Atlanten vg. skole (687) Borgund vg. skole (1 558) Fagerlia vg. skole (774) Fannefjord vg. skole (390) Fræna vg. skole (135) (455) Gjermundnes v.g. skole (535) Haram v.g. skole (1 348) Herøy v.g. skole (298) Kristiansund v.g. skole (600) Molde v.g. skole Rauma vg. skole Romsdal vg. skole (332) Spjelkavik vg. skole (719) Stranda vg. skole (1 177) Sunndal vg. skole Surnadal vg. skole (609) (438) Sykkylven vg. skole Tingvoll vg. skole (985) (426) Ulstein vg. skole UPA - skolen Volda vg. skole Ørsta vg. skole (30) Ålesund vg. skole (639) (1 500) Sum skolerammer Felleskostnader vg. skoler (2 301) Fagopplæring Ressurssentra (4 118) (689) - 37 Spesialundervisning (5 394) - 38 PP - tenesta Oppfølgingstenesta (2 186) Vaksenopplæring i skole (148) Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst (238) (6 000) - 46 Internat og kostordning (2 621) (1 516) - 47 Kompetanseheving av personal (513) Ymse opplæringstenester Sum andre rammer Totalt

5 Budsjettramme 34 Felleskostnader Inntaket for hausten er enno ikkje klart, men budsjettopplegget for føresett eit stramt inntak. Det er også usikkert kor store utgiftene til gratis læremiddel inklusive PC-ordninga vil bli. Budsjettramme 35 Fagopplæring Rekneskapen for viste eit meirforbruk på denne ramma på 2,4 mill. kroner på fylkesutdanningssjefens ansvar. Ein veit enno ikkje kor mange nye lærekontraktar som vert teikna i. Ein har til no ingen indikasjonar på at ramma ikkje er tilstrekkeleg. Budsjettramme 37 Spesialundervisning Ramma omfattar eksterne tenestekjøp og elevar som etter lova har rett til spesialundervisning. Skolane ventar eit meirforbruk på denne ramma på omlag 5,4 millionar kroner. Budsjettramme 44 Gjesteelevar Rekneskapen for synte eit meirforbruk på om lag 1,4 mill. kroner Det er knytt stor uvisse til denne ramma og det er enno for tidleg å seie om dei avsette midlane er tilstrekkelege. Budsjettramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar Rekneskapen for synte eit forbruk på om lag 23,5 mill. kroner. Ramma for er om lag 17,5 mill. kroner. Det er knytt stor uvisse til denne ramma, men det er grunn til å tru at dei avsette midlane ikkje vil vere tilstrekkelege. Om ein legg til grunn at utgiftene i vil vere omlag som i vil vi få eit meirforbruk på om lag 6 mill. kroner. Budsjettramme 46 Internat/kantine Skolane ventar eit meirforbruk på denne ramma på omlag 1,5 mill. kroner. Andre rammer For andre rammer er det ikkje venta vesentlege meir- eller mindreforbruk. Fylkestingsramme D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Fylkestingsramme D06 Budsjett Regnskap Avvik Budsjett Budsjett janapr Regnskap jan-apr Avvik Prognose Forventa avvik Innarbeid frå evaluering 31 Fagskolene i Møre og Romsdal (1 443) -264 Fagskolen I Ålesund ventar eit meirforbruk på om lag 0,7 mill. kroner og Fagskolen i Kristiansund ventar eit meirforbruk på om lag 0,8 mill. kroner i. Fagskolestyret har i møte 10. april fatta slikt vedtak: «Fagskolestyret tek rapportering pr til orientering.

6 Fagskolestyret ber på juni-møtet om å få seg forelagt en tiltaksplan som viser hvordan fagskolene vil sikre seg at de overholder vedtatt budsjett for.» Tannhelse: Rammeområdet vart styrka med 2,621 mill. kroner i samband med evaluering av -rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Kulturtenester: Rammeområdet vart styrka med kroner i samband med -evalueringa. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Regional- og næringstenester: Rammeområdet vart styrka med 5,817 mill. kroner i samband med - evalueringa. Ramma viser ein prognose for året i balanse. Samferdselstenester: Rammeområdet vart styrka med 2,367 mill. kroner i samband med - evalueringa. Fylkestingsramma for samferdselstenester totalt viser ein prognose for året på eit meirforbruk på 1,120 mill. kroner. Ramme 64 Lokale bilruter viser ein prognose for året på eit meirforbruk på 2,347 mill. kroner. Meirforbruket skuldast auka km. pris på ein kontrakt i høve til budsjett. Talet på reisande veks, men billettinntektene har ei svak utvikling grunna ei vriding frå enkeltbillett til periodekort/ungdomskort. Ramme 65 Fylkesvegferjedrifta viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på 3,835 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at kostnadene på kontraktane er blitt lågare enn det som ligg til grunn i budsjettet for. Det er ikkje tatt høgde i budsjettet eller prognosen for auka kostnader som følje av auka rabattsats. Norled har tatt ut stemning mot alle ferjefylka gjeldande kompensasjon av auka rabattsats. Rettsaka er gjennomført men det er ikkje falt nokon dom enno. Ramme 66 Båtruter viser ein prognose for året på eit meirforbruk på 3,608 mill. kroner. Dette skuldast i hovudsak at budsjetterte inntekter frå Kystekspressen var for optimistiske. Ramme 69 Diverse samferdselsformål viser ein prognose på eit mindreforbruk på 1 mill. kroner. Dette skulda ei forventa innsparing i terminaldrifta. For andre utvalsrammer er det ikkje venta vesentlege meir- eller mindreforbruk. Sentrale kontrollorgan Rammeområdet vart styrka med kroner i samband med evaluering av -rekneskapen. Ramma viser ein prognose for året på eit mindreforbruk på kroner. Talet er førebels usikkert.

7 Investeringar: Sentrale styringsorg./fellesutg. Posten It-lisensar viser ein prognose på eit meirforbruk på kroner for. Dette skuldast at det har vore behov for å lisensiere opp fleire brukarar enn det som var føresett ved inngåing av avtaler i fjor. Talet er førebels noko usikkert. Tannhelse Posten Tannhelse/utstyr viser ein prognose på eit mindreforbruk på 2,5 mill. kroner medan posten Nye/opprusting av klinikkar viser ein prognose på eit meirforbruk på 2,434 mill. kroner. Tala er førebels noko usikre. Vidaregåande opplæring Investeringsprosjekta underlagt Byve viser pr alle ein prognose for året i balanse, med unnatak av prosjekt K002 Ålesund vg. skole (Ålesundsstrukturen) og prosjekt K104 Romsdal vg. skole (byggetrinn 2). Dei to prosjekta viser ein prognose på eit mindreforbruk på høvesvis 10 mill. kroner og 5 mill. kroner. Desse tala er førebels noko usikre. Vi vil difor i samband med økonomirapporteringa pr. 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere budsjettramma til desse prosjekta, og eventuelt redusere låneopptak tilsvarande. Samferdsel Prosjekt 6702-Ruteopplysning-oppgradering, prosjekt 6704-Elektronisk billetteringssystem, prosjekt 6706-Ruteplanleggingsverktøy, prosjekt Sanntidsinformasjon og prosjekt 6708-Transportadministrasjon er alle underlagt samferdselssjefen. Ved ein inkurie vart ikkje ubrukt løyving på prosjekt 6706 overført til prosjekt 6704 i samband med resultatvurderinga for, som føresett. Vi foreslår difor no å overføre budsjettløyving på kroner frå prosjekt 6706 til prosjekt Dette vil gi ein prognose for prosjekta 6702, 6704, 6706, 6707 og 6708 i balanse. Investeringsramma for fylkesvegar ramme 96 prosjekt 6B35 vart auka med 61,704 mill. kroner i samband med -evalueringa. Prognosen for året viser eit mindreforbruk på 116,125 mill. kroner. Dette kan i hovudsak forklarast som følgjer: Prognosen viser eit varig mindreforbruk på 2,7 mill. kroner på Straumsbruprosjektet. 100,1 mill. kroner av mindreforbruket gjeld Fannefjordtunnellen. Mindreforbruket skuldast at prosjektet kjem i gang tidlegast i oktober. Det har tatt tid å få avklara løysingar og omfanga av tiltaka. 19,3 mill. kroner gjelder forsinka framdrift når det gjeld Driva bru, enn det som er lagt til grunn i budsjettet for. Totalprognosen er uendra, og midlane vil bli brukt i Det har i tillegg vore meir- og mindreforbruk på fleire prosjekt. Mindreforbruket på postane nemnd over skuldast i hovudsak at prosjekta er forsinka i forhold til planlagt framdrift. Vi foreslår difor å redusere investeringsramma for fylkesvegar ramme 96 prosjekt 6B35 med 80 mill. kroner i budsjettet for. I økonomiplanen for vil det bli vurdert å auke investeringsramma til prosjekt 6B35 fylkesvegar med 80 mill. kroner. Vi vil i samband med økonomirapporteringa pr. 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere ramma for prosjekt 6B35 ytterlegare, og eventuelt redusere låneopptak tilsvarande.

8 Investeringsramma for Fylkesvegar-rassikring ramme 96 prosjekt 6B36 utgjer 172,2 mill. kroner. Prognosen for viser eit mindreforbruk på 22,174 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast seinare oppstart på Hellesylt-Røyr, byggjetrinn 3 enn føresett. Dette talet er førebels noko usikkert. Vi vil difor i samband med økonomirapporteringa pr. 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere ramma for prosjekt 6B36, og eventuelt redusere låneopptak tilsvarande. Investeringsramma for Fylkesvegar-Nordøyvegen ramme 96 prosjekt 6B39 utgjer 54,1 mill. kroner. Det ser ikkje ut til å vere behov for heile denne løyvinga i. Prognosen viser eit mindreforbruk på 10,3 mill. kroner. Dette talet er førebels noko usikkert. Vi vil difor i samband med økonomirapporteringa pr. 2. tertial gjere ei vurdering av behov for å redusere ramma for prosjekt 6B39, og eventuelt redusere låneopptak tilsvarande. Kjøp av aksjar Møre og Romsdal fylkeskommune har over mange år leid lokalar og oppstillingsplasser til bussterminal hos Trafikkterminalen Kristiansund AS (eid av: Nettbuss AS, Kristiansund kommune og Fjord1). Denne leiekontrakten utløyper i. Trafikkterminalen Kristiansund AS leier sjølv terminalbygget. Nettbuss AS tapte anbodskontrakten i Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune kom til semje med eigarane i Trafikkterminalen Kristiansund AS om å overta 200 aksjar (alle aksjar i selskapet) for kroner. Vi foreslår difor å auke posten for kjøp av aksjar med kroner, finansiert ved bruk av investeringsfond. 2. FELLESINNTEKTER/FINANSIERING/FONDS Inntektsnivået i vedteke budsjett er i samsvar med føresetnadene i det statsbudsjettet for som vart vedteke av Stortinget i desember. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for som regjeringa la fram 14. mai, er skatteinntektsanslaget for kommunesektoren samla redusert med om lag 0,7 mrd. kroner i forhold til vedteke nasjonalbudsjett. Skatteanslaget for fylkeskommunane blei i -budsjettet rekna frå anslaget på rekneskap. Rekneskapstal frå kommunesektoren samla i viser om lag 0,5 mrd. lågare skatteinntekter enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for (Prop. 1 S Tillegg 1 (-)). Skatteinngangen til og med mars, samt lågare anslått lønvekst, trekker i retning av at lågare skatteinntekter for kommunesektoren. I vedteken økonomiplan for for Møre og Romsdal fylkeskommune er skatteinntektene for budsjettert i tråd med anslaget i nasjonalbudsjettet for. Anslag frå KS viser 7 mill. kroner lågare skatteinntekter for Møre og Romsdal fylkeskommune i enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for. I tillegg utgjer nedjusteringa av skatteinntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett, 12 mill. kroner for Møre og Romsdal fylkeskommune. Samla sett viser dermed prognosen for skatteinntektene ein reduksjon på 19 mill. kroner i for Møre og

9 Romsdal fylkeskommune. Vi foreslår ikkje å redusere budsjettet nå, men kjem eventuelt tilbake til ei justering i økonomirapporteringa pr. 2. tertial. Finans Netto finans viser ein prognose på ein meirinntekt på kroner. Når det gjeld nærare deltaljer knytt til finansinntekter og finansutgifter viser vi til finansrapport, sjå vedlegg 4. Grunna frist for innlevering av saker til Fylkesutvalet er det ikkje mogleg å få rapportert tala for finansområdet pr Dei rapporterte tala gjeld difor pr Oppsummering: Samla viser driftsrapport pr. 1. tertial ein prognose på eit meirforbruk på 34,120 mill. kroner for. Det er då innarbeidd ei samla styrking av dei ulike rammene med 38,5 mill. kroner som resultat av evalueringa av -rekneskapen. I sak T-8/14 Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding Møre og Romsdal fylkeskommune vart det sett av 28,745 mill. kroner til disposisjonsfond. Det vil vere behov for å bruke desse driftsfondsmidlane til å få balanse ved rulleringa av økonomiplan , jf. anna sak som vil bli lagt fram til politisk behandling til junitinget. Kritiske suksessfaktorer: Skatteinngang: I RNB som vart lagt fram 14. mai er samla skatteanslag for kommunesektoren redusert med 0,7 mrd. kroner i høve til statsbudsjettet for. Anslag frå KS viser 7 mill. kroner lågare skatteinntekter for Møre og Romsdal fylkeskommune i enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for. I tillegg utgjer nedjusteringa av skatteinntektsanslaget i revidert nasjonalbudsjett, 12 mill. kroner for Møre og Romsdal fylkeskommune. Samla sett viser dermed prognosen for skatteinntektene ein reduksjon på 19 mill. kroner i for Møre og Romsdal fylkeskommune. Prisvekst: I RNB som vart lagt fram 14. mai vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 3,5 prosent til 3,3 prosent, dette reduserer den samla deflatoren (løn/vareinnsats) frå 3,1 prosent til 3 prosent. Lønsoppgjer: I RNB som vart lagt fram 14. mai, vart lønnsvekstanslaget justert ned frå 3,5 prosent til 3,3 prosent. Det er difor grunn til å tru at vi ved årets slutt vil ha ei innsparing på lønnsreserveposten. Vi kjenner førebels ikkje dei konkrete konsekvensane av lønsoppgjeret pr Rentenivå: Grunnlaget for berekning av flytande renter er no høgare på utgifts- enn på inntektssida. Dette betyr at ein eventuell renteauking vil få negative konsekvensar på finans i høve til budsjett. Markedet priser inn at renta vil halde seg låg ut året.

10 Reguleringspremie KLP: Det er førebels ikkje grunn til å tru at budsjettert beløp ikkje skal halde. Premieavvik: Vi har ikkje førebels grunnlag nok til å tru noko konkret om storleiken på årets premieavvik. Balanse i drift: Erfaringane tilseier at dei ulike etatane rapporterer konservativt gjennom året i den forstand at positive avvik som hovudregel ikkje blir synleggjort i noko særleg grad før på slutten av året. Mesteparten av det mindreforbruket som vart overført som ei styrking av budsjettrammene for i samband med evalueringssaka, er planlagt brukt til ulike formål i løpet av driftsåret. Avkastning kapitalfond: Oljeprisen styrer mykje av kursnivået i aksjemarknaden. I samråd med våre plasseringsrådgjevarar blir det løypande vurdert alternativ til dagens plasseringar. Ytterlegare plassering i langsiktige aktiva vil bli vurdert etter rullering av økonomiplanen til hausten. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tek økonomirapporten til orientering. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følgje opp dei einingar som har påvist meirforbruk, spesielt nøye. 3. Fylkestinget vedtek følgjande endringar i investeringsbudsjettet: (i heile tusen) Tiltak: Auka utgift/red. inntekt Red. utgift/auka inntekt Fylkesvegar (6B35) Reduksjon mva.komp. Investering Reduksjon låneopptak investering Reduksjon prosjekt Auka prosjekt Kjøp aksjar Trafikkterminalen Kristiansund AS 256 Bruk av investeringsfond 256 Netto endring utgift/finansiering Fylkestinget vedtek å redusere opptak av lån i frå 493,6 mill. kroner til 428,1 mill. kroner. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Willy J. Loftheim ass. fylkesrådmann Vedlegg 1 Oversikt total, rammer og investeringar 2 Finansrapport til økonomirapport 1. tertial (pr )