Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding for 2015

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding for 2015 Bakgrunn I samsvar med budsjettreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune vil rekneskapssaka for 2015 innehalde følgjande: Oversikt over fylkeskommunen sitt økonomiske resultat for året Omtale av fylkeskommunen sine prinsipp for økonomistyring fastsett gjennom budsjettreglementet. Særleg omtale av prinsipp for inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat for den enkelte sektor og verksemd. Tilråding når det gjeld krav om inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Vurdering 1. FYLKESKOMMUNEN SITT ØKONOMISKE RESULTAT FOR 2015 Møre og Romsdal fylkeskommune sin rekneskap for 2015 ligg ved saka, saman med fylkeskommunen sin årsrapport for Driftsrekneskapen for 2015 er avslutta med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarande tal for 2014 var på kroner. Dette går fram i økonomisk oversikt drift i rekneskapsdokumentet side 8 og 9. Tabellen nedanfor viser resultatet målt mot budsjett.

2 Fylkestingsramme (tal i 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik Avvik (+=mindreforbruk/-=meirforbruk) D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næring D12 Samferdselstenester D14 Sentrale kontrollorgan Sum rammeområde Med utgangspunkt i budsjettreglementet vart heile 33,8 (netto) mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2014-rekneskapen som ei styrking av rammene for Overføringar på 33,8 mill. kroner i samband med evaluering av 2014-rekneskapen fordelar seg på dei ulike fylkestingsrammene slik: (tal i 1000 kroner) Innarbeidd frå evalueringa FR Rammeområde 2014 D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost 0 Sum sentral styr/fellesutg D05 Sum utdanningstenester D06 Fagskolane i Møre og Romsdal -748 D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester 616 D11 Regional og næring D12 Sum samferdseltenester D14 Sentrale kontrollorgan 854 SUM FYLKESTINGSRAMMER

3 Hovudårsakene til at fylkeskommunen fekk eit mindreforbruk i drifta i 2015 på 151,3 mill. kroner er: Fylkeskommunen fekk inn 30,9 mill. kroner meir enn budsjettert i statleg rammetilskot og fylkesskatt. Premieavviket vart 33 mill. kroner lågare enn budsjettert. Sektorane har eit samla netto mindreforbruk på 94,7 mill. kroner. I dette beløpet ligg ei innsparing på reserveposten på 33,2 mill. Meirutgift på finans på 7,6 mill. kroner som i hovudsak skuldast manglande budsjettering av tilbakebetaling av forskotering til Nordøyvegen AS på 5 mill. kroner. Tilbakebetalinga skulle vore budsjettert som eit avdrag. Etter gjennomført evaluering og disponeringar i tråd med budsjettreglementet og tidlegare vedtak, er det i denne saka sett av 80,691 mill. kroner til disposisjonsfond. Med den budsjettsituasjonen ein ser for seg i økonomiplanperioden, er det svært viktig at desse midlane i si heilheit går inn som eit bidrag til å balansere økonomien i økonomiplanperioden. Fylkesrevisjonen og kontrollutvalet si revisjonsmelding vil bli handsama i kontrollutvalet 16. mars Vedlagt følgjer saksframlegg til kontrollutvalet med revisjonsmeldingar. Etter vedtak i sak T-24/04 skal rekneskapen til sentrale kontrollorgan reviderast av ekstern revisor. Vedlagt følgjer Kommunerevisjonsdistrikt 2 si revisjonsmelding for rekneskapsåret PRINSIPP FOR ØKONOMISTYRING PRAKTISERING AV BUDSJETTREGLEMENTET GENERELT OM STYRINGSSYSTEMET I sak T-19/99 vart det gjort vedtak om budsjettreglement for utvida bruk av rammestyring, i samband med at målstyring tidlegare var vedteke som styringsprinsipp i fylket. Rammestyringssystemet gjev eit styringssystem som i mindre grad er basert på politisk styring gjennom detaljerte budsjett til den enkelte verksemd, men i større grad fokuserer på måloppnåing innanfor dei gjevne økonomiske rammene. Større grad av delegering i budsjettsamanheng, og med dette auka bruk av rammestyring, heng naturleg saman med ein auka fokus på målstyring som verktøy for å styre ressursane mot dei prioriterte oppgåvene. Rammestyringssystemet inneber i praksis at: 1. Budsjettansvarleg kan omdisponere midlar innanfor vedteken budsjettramme. 2. Meirforbruk i høve til budsjett må som hovudprinsipp dekkast inn i komande års budsjett. Mindreforbruk i høve til budsjett kan etter ei vurdering bli overført til neste budsjettår. På bakgrunn av dette vil denne saka ikkje berre omhandle rekneskap og årsrapport for fylkeskommunen, men den skal også ta hand om punkt 2 ovanfor, med tilråding til vedtak om inndekking av meirforbruk, eventuelt overføring av mindreforbruk for den enkelte verksemd i fylkeskommunen. I budsjettreglementet pkt og er det gjeve vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk frå fond og vilkår for dekking av netto meirforbruk. Desse vilkåra er sentrale for dei vurderingane som skal gjerast i denne saka og er derfor sitert nedanfor:

4 Vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk a) b) c) d) e) f) g) Dersom fylkeskommunen har underskott som følgje av svikt i sentrale inntektsføresetnader, skal dette dekkjast opp før mindreforbruk på rammeområda kan tilbakeførast til dei verksemdene som har mindreforbruk. Det same gjeld ved kostnadssprekk i fellesutgifter, t.d. renteutgifter. Dersom verksemda fyller vilkåra nedanfor vil ein så langt råd er sjå til at verksemda i påfølgjande års budsjett likevel får styrka budsjettramma si med netto mindreforbruk frå året før. Netto mindreforbruk som blir tilbakeført, skal disponerast innanfor den budsjettramma midlane opprinneleg vart løyvde til. Realisert produksjon skal påviseleg vere lik eller høgare enn føresett i driftsplan eller aktivitetsplan. Dersom produksjonen i driftsplan eller aktivitetsplan ikkje er oppfylt, kan produktivitetsgevinsten likevel tilbakeførast dersom det kan dokumenterast klare produktivitetsgevinstar. Innsparte midlar som ein følgje av at nye tiltak kjem i gang seinare enn føresett eller ikkje blir iverksett, skal normalt ikkje tilbakeførast. Innsparte midlar som ikkje blir godkjent tilbakeført skal gå til styrking av det sentrale disposisjonsfondet (til dekking av variasjonar i fellesinntekter og fellesutgifter) Vilkår ved dekking av netto meirforbruk a) b) Dersom meirforbruket er særleg stort, eller særlege tilhøve tilseier det, kan fylkestinget vedta at eit eventuelt meirforbruk kan dekkjast inn over inntil 4 år. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkjast av verksemda si budsjettramme. Det er derfor desse vilkåra som ligg til grunn for dei vurderingane som er gjort i denne saka sitt punkt 4. Generelt i samband med resultatvurderinga I samband med rekneskapsavslutninga for år 2015 har den enkelte verksemd gjennomført ei resultatevaluering av eiga verksemd med omsyn til økonomisk resultat og aktivitetsresultat. Då det har vist seg at det er vanskeleg å få etablert gode driftsindikatorar med måltal for delar av verksemdene, har ein ved vurdering av den enkelte verksemd lagt stor vekt på den eigenevalueringa som den enkelte verksemdsleiar har gjort for si verksemd. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat Denne vurderinga har som føremål å fremje ei tilråding med omsyn til overføring av mindreforbruk og inndekking av meirforbruk. Tilrådinga vil for nokre sektorar vere fokusert på utvalsrammenivå, medan andre sektorar vil vere fokusert på

5 fylkestingsrammenivå. For dei sistnemnte må dei respektive hovudutvala inn for å fordele ei eventuell innsparing eller eit eventuelt meirforbruk mellom utvalsrammene i sektoren. Generelt om vurdering av verksemder med mindreforbruk i 2015 På bakgrunn av dei vilkåra som er gjevne i budsjettreglementet, og som er sitert ovanfor, kan vi forenkla seie at det er ei vurdering av den enkelte verksemd sin faktiske produksjon sett i høve til planlagt produksjon som skal ligge til grunn for ei vurdering av om den enkelte verksemd skal kunne ta med seg sitt mindreforbruk over i Dersom det blir påvist mindreforbruk på ei ramme som følgje av vakansar, vil mindreforbruket i utgangspunktet bli trekt inn. Vakansar for å finansiere rammetrekk vil bli vurdert særskilt. Etter gjennomført evaluering har ein ikkje grunnlag for å seie at einingane skal trekkast på bakgrunn av manglande produksjon i I note 7 i rekneskapsdokumentet framgår dei meir- og mindreforbruk som er påvist på dei ulike utvalsrammene. Tabellen nedanfor oppsummerer tilrådinga til styrking av budsjettramme i 2016 som ein følgje av mindreforbruk i 2015 i den enkelte verksemd/sektor etter resultatvurderinga. Tabell 2.1 (i 1000 kroner) Fylkestings-/utvals-ramme Resultat av evaluering D01/01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter Personalseksjonen (OU-midlar og sentrale opplæringsmidlar) IT-tenester for heile fk Vedlikehalds-ENØK tiltak Sum D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02/02 Politisk verksemd D03/03 Stabsfunksjonar Fylkesrådmannen 960 Adm. Seksjon 380 Dokumentsenteret 110 Personalseksjonen 0 Økonomiseksjonen 330 It-seksjonen 0 Byggje- og vedlikehaldsseksjonen 440 Informasjonsseksjonen 290 Juridisk avdeling 800 Plan- og analyseavdelinga Sum D03 Stabsfunksjonar 5 160

6 D05/ Vidaregåande opplæring 5 Atlanten VGS Borgund VGS Fagerlia VGS Fannefjord VGS Fræna VGS Gjermundnes VGS Haram VGS Herøy VGS Molde VGS Rauma VGS Romsdal VGS Surnadal VGS Sykkylven VGS Tingvoll VGS UPA - skolen Volda VGS Ørsta VGS Ålesund VGS Felleskostnader vgs Fagopplæring Utdanningsavd Sum D05 Vidaregåande opplæring D06/31 Fagskolestyret 443 D10/ Kulturtenester 52 Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Diverse kulturformål 600 Sum D10 Kulturtenester D11/ Regional- og næringsutvikling 58 Regional og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv 76 Sum D11 Regional- og næringsutvikling D12/ Samferdselstenester 65 Fylkesvegferjedrifta Diverse samferdselsføremål Sum D12 Samferdselstenester D14/ Sentrale kontrollorgan 71 Revisjonstenester Øvrig kontrollutvalet 253 Sum D14 Sentrale kontrollorgan 1 017

7 Totalt Generelt om vurdering av verksemder med meirforbruk i 2015 Som det går fram av vilkåra ovanfor skal verksemder med netto meirforbruk normalt dekke dette ved å redusere neste års budsjett. Dvs. at meirforbruk i år 2015 skal dekkast i ramma for verksemda alt i Motivet for dette er at ordninga i størst mogleg grad skal tvinge fram ei kontinuerleg tilpasning mellom driftsnivå og økonomisk ramme. Det er likevel opna for at fylkestinget kan vedta inndekking over inntil 4 år dersom meirforbruket er særleg stort eller andre særlege tilhøve tilseier det. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkast av verksemda si budsjettramme. Følgjande meirforbruk blir tilrådd dekt inn ved reduserte budsjettrammer i 2016, 2017, 2018 og Tabell 2.2 Ramme Verksemd Inndekking 2016 Inndekking 2017 Inndekking 2018 (i 1000 kroner) Inndekking 2019 D05/14 Kristiansund VGS D05/20 Spjelkavik VGS 352 D05/21 Stranda VGS 139 D05/22 Sunndal VGS D05/26 Ulstein VGS D06/31 Fagskolen i Ålesund D06/31 Fagskolen i Kristiansund D12/70 Fylkesvegar Totalt EVALUERING AV RESULTATA 3.1 Vidaregåande opplæring Tabellen nedanfor viser budsjett og rekneskap for vidaregåande opplæring (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik Avvik i % Sum skolerammene ,09 % Sum andre rammer ,54 % Sum D05 Vidaregåande opplæring ,21 % Totalt viser resultatet for fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring eit mindreforbruk på 36,153 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 19,082 mill. kroner etter 2014-evalueringa. Tabellen nedanfor viser hovudtrekka i den økonomiske utviklinga for fylkestingsramme D05 dei to siste åra (i 1000 kroner).

8 Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap Totale utgifter fylkestingsramme d Totale utgifter fylkestingsramme d05, endring frå året før Totale utgifter for dei vidaregåande skolane Totale utgifter for skolane, endring frå året før Total løn for skolane Lønsutgifter for skolane, endring frå året før Det totale budsjettet auka med 2,7 % i løypande prisar frå 2014 til 2015 medan netto utgifter auka med 1,9 %. Dei vidaregåande skolane auka budsjettet med 2,2 % medan netto utgifter auka med 0,2 % i høve til året før. Lønsutgiftene til dei vidaregåande skolane auka med 1,7 % i høve til Dei vidaregåande skolane Utdanningssektoren disponerer fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring. Denne ramma er igjen delt inn i fleire underrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Når ein skal vurdere økonomien på ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp vert meir- eller mindreforbruk for alle rammene skolen disponerer vurdert. Tabellen nedanfor syner fordelinga av dei vidaregåande skolane sine meir- /mindreforbruk på dei ulike rammene dei disponerer (i 1000 kroner).

9 Skole Skoleramme Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning Internat og Oppfølgingstenesta kostordning Ymse opplæringstenester Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Totalsum Totalt Samla sett hadde dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk på 24,945 mill. kroner i Aktivitet og måloppnåing I økonomiplanen med budsjett for 2015 har ein sett mål om ulike sider ved vidaregåande opplæring. Gjennomføring Den viktigaste utfordringa for sektoren er å sørgje for at flest mogleg av elevane i vidaregåande opplæring gjennomfører (fullfører og består) utdanninga. Fylkestinget har sett som mål at 79 % av dei som starta i vidaregåande opplæring i 2010 skal ha gjennomført vidaregåande opplæring i Tal frå Utdanningsdirektoratet (skoleporten.no) viser at i Møre og Romsdal er gjennomføringstala betre enn for landet sett under eitt, men at ein så langt ikkje har nådd målet om 79% gjennomføring 5 år etter starta opplæring. 72,5 % av dei som starta vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal i 2009 har fullført og bestått innan fem år. For landet som heilhet er talet 70,5%. Overganger Overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring og frå skole til bedrift er spesielt sårbare i forhold til fråfall. Prosjektet NyGiv er no avslutta og er erstatta av "Program for betre gjennomføring i vidaregåande opplæring". Mål og målgrupper er dei same som for

10 NyGIV-satsinga og oppgåva er å gjere fylkeskommunen sitt arbeid med betre gjennomføring i vidaregåande opplæring meir systematisk og kunnskapsbasert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er vidareført. Prosjektet skal forbetre yrkesrettinga og relevansen i fellesfaga på yrkesfaglege utdanningsprogram. Læreplassar Det vart i 2015 inngått 1074 nye lærekontraktar, noko som er ein nedgang på 173 i høve til Ved årsskiftet var det 2317 løpande lærekontraktar og 105 opplæringskontraktar. I 2015 vart det avlagt 1836 fag- og sveineprøver. Aksjon fleire læreplassar er eit tiltak for å få fleire til å fortsette i opplæring etter vg2. Mellom anna mangel på læreplassar gjer at mange på yrkesfag vel påbygging til studiekompetanse (vg3), men det er berre om lag 60 % av elevane som gjennomfører dette kurset. Av dei som teiknar lærekontrakt og gjennomfører opplæringa i bedrift, greier omlag 93 % fagprøva. I Møre og Romsdal fylkeskommune har alle som har tatt fagprøve fått rett til å ta påbyggingskurs (vg4) som gir generell studiekompetanse. På desse kursa er gjennomføringa 80 %. Spesialundervisning Dei seinare åra har utgiftene til spesialundervisning auka vesentleg meir enn utgiftene til ordinær undervisning. I følgje KOSTRA-tal ligg ikkje ressursbruken til tenesta spesial-undervisning og særskilt tilpassa opplæring høgare i Møre og Romsdal enn elles i landet. Møre og Romsdal har likevel høgare utgifter enn landet elles knytt til kjøp av tenester frå kommunar til spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. Kapasitet Dei siste åra har ein i skolebruksplana redusert talet på elevplassar for å få ei betre tilpassing mellom økonomiske rammer, kapasitet og søkjarar til vidaregåande opplæring. Ein må ha ein kapasitet som sikrar god ressursutnytting. Samtidig er det ei målsetting at dei fleste elevane skal få sitt primære utdanningsønske oppfylt. Dei siste åra er det og satt i gang nye tilbod. Da vert det utfordrande å tilpasse kapasitet og tilbodsstruktur til tronge økonomiske rammer. Med ein stram økonomi er det ikkje mogleg å oppretthalde ein stor klasse-reserve. Dette kan bety at færre søkjarar kan få oppfylt sitt første utdanningsønske. I 2015 fekk 88,3 % av søkjarane til vidaregåande 1 innfridd sitt første ønsket om utdanningsprogram. Tabellen nedanfor syner utviklinga med omsyn til innfriing av første ønske for vg1 elevane ,4 % 87,3 % 87,5 % 88,2 % 88,3 % 88,3 % av ungdomane som søkte vg1 hausten 2015 har fått plass på sitt første kursønske. Hausten 2014 fekk 88,2 % av ungdomane som søkte vg1 plass på sitt første kursønske. Skolebruksplanen bestemmer talet på klassar ved den einskilde skole. Det er vedteke klassetal som ligg til grunn for budsjettrammene til skolane. For å tilpasse kapasiteten etter søkinga har ein i tillegg avsett ein klassereserve. For skoleåret 2015/2016 vart belastninga på klassereserven lågare enn føresett.

11 3.1.3 Økonomisk resultatvurdering for dei vidaregåande skolane Skolane sitt resultat viser at dei har eit mindreforbruk på om lag 24,945 mill. kroner i Året før var mindreforbruket om lag 19,769 mill. kroner. Det var i 2015 fem skolar som hadde meirforbruk. Skolane sitt resultat er vesentleg betre enn det som var forventa i rapporteringa gjennom året. Dette skuldast i hovudsak at skolane på slutten av året fekk tildelt til saman 15,5 mill. kroner i ekstra midlar. Tildelinga skjedde gjennom ei omdisponering av midlar innanfor ramme D05 Vidaregåande opplæring. Det vart overført 5 mill. kronar i ekstra midlar til spesialundervisning. Dette kunne ein gjere fordi utgiftene til kjøp av tenester vart lågare enn føresett. Skolane fekk også tilført til saman 10,5 mill. kroner på skolerammene. Dette fordi utgiftene knytt til inntaket hausten 2015 vart vesentleg lågare enn føresett. Skolar med mindreforbruk i 2015 Tabellen under gir ein oversikt over dei skolane som hadde mindreforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett og rekneskap for alle dei budsjettrammene der skolane yter tenester, t.d. spesialpedagogiske tiltak, ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, internattilbod m.m. Skole Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik 2015 Avvik i % Atlanten vgs ,4 % Borgund vgs ,4 % Fagerlia vgs ,8 % Fannefjord vgs ,3 % Fræna vgs ,4 % Gjermundnes vgs ,4 % Haram vgs ,1 % Herøy vgs ,0 % Molde vgs ,6 % Rauma vgs ,8 % Romsdal vgs ,4 % Surnadal vgs ,5 % Sykkylven vgs ,6 % Tingvoll vgs ,3 % UPA-skolen ,7 % Volda vgs ,4 % Ørsta vgs ,0 % Ålesund vgs ,4 % Totalt ,7 % Atlanten vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,238 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindrebruk på 0,023 mill. kroner. Vi rår til mindreforbruket på 0,238 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret 2016.

12 Borgund vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 1,919 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,555 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til å styrke skoledrifta slik at ein kan motverke verknadane av dei trekka som ligg i skoleramma på grunn av meirforbruk i Vi rår til at netto mindreforbruk på 1,919 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Fagerlia vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 1,763 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,540 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året. Skolen ønskjer å nytte deler av mindreforbruket til innkjøp av lærebøker og ymse utstyr. Vi rår til at netto mindreforbruk på 1,763 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Fannefjord vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,042 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,014 mill. kroner. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,042 mill. kroner blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Fræna vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 1,505 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,264 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til vedlikehald og til å oppgradere gamalt utstyr. Vi rår til at netto mindreforbruk på 1,505 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Gjermundnes vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,109 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,454 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,109 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Haram vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,029 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,018 mill. kroner. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,029 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret 2016.

13 Herøy vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 4,735 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 1,143 mill. kroner. Skulen har vore bevisst nøkterne i forbruket for å skaffe midlar til viktige investeringar i utstyr og pedagogiske tiltak i Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til innkjøp av båt til bruk innanfor naturbruk. Ein vil og avsette midlar til innkjøp av vegn og utstyr til fiske og fangst. Skolen planlegg og innkjøp av utstyr til områda teknikk og industriell produksjon, maritime fag og bygg- og anleggsteknikk. Det er og planlagt innkjøp av datamaskiner til pedagogisk personale Vi rår til at netto mindreforbruk på 4,735 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Molde vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,530 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 2,773 mill. kroner. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,530 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Rauma vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 2,775 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 2,042 mill. kroner. Skolen har gjennomgått ein stor effektiviserings og innsparingsprosess som vart sett i gang i mai Skolen har effektivisert drifta av merkantile funksjonar, bibliotek og IKT. Det er og gjort innsparingar i talet på undervisningsstillingar. Skolen ønskjer å nytte deler av mindreforbruket til innkjøp av nytt utstyr, mellom anna smartboards. Vi rår til at netto mindreforbruk på 2,775 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Romsdal vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 5,447 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 7,401 mill. kroner. Skolen ønskjer å nytte deler av mindreforbruket til å styrke spesialundervisninga. Ein vil og kjøpe inn undervisningsutstyr og inventar. Dette var planlagt innkjøpt i 2015 men utstyret vart først levert i februar Vidare vil ein nytte delar av mindreforbruket til innkjøp av læremiddel, kjøp av helsesøstertenester og kompetanseutvikling. Vi rår til at netto mindreforbruk på 5,447 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Surnadal vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,497 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,233 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året.

14 Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til innkjøp av ymse utstyr, m.a. lærebøker. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,497 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Sykkylven vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 1,754 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 1,876 mill. kroner. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til innkjøp av utstyr som skulle ha vore kjøpt inn i 2015, men som måtte utsettast grunna forseinkingar i innkjøpsprosessen. Vi rår til at netto mindreforbruk på 1,754 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Tingvoll vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,401 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,208 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,401 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret UPA-skolen Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,155 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,609 mill. kroner. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,155 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Volda vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 1,975 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,686 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året og at skolen har valt å halde tilbake fjorårets mindreforbruk som ein driftsreserve. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til innkjøp av utstyr. Ein ønskjer mellom anna å kjøpe inn lærebøker, inventar og utstyr til bruk innanfor musikk, dans og drama samt medium og kommunikasjon. Vi rår til at netto mindreforbruk på 1,975 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Ørsta vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 0,480 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,524 mill. kroner. Vi rår til at netto mindreforbruk på 0,480 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Ålesund vgs Rekneskapen for 2015 viser eit mindreforbruk på 3,244 mill. kroner. Rekneskapen

15 for 2014 viste eit mindreforbruk på 3,574 mill. kroner. Mindreforbruket i 2015 skuldast i hovudsak ekstra tilførte budsjettmidlar på slutten av året og overført mindreforbruk frå året før. Skolen ønskjer å nytte mindreforbruket til mellom anna styrking av helsesøstertilbodet, tilbod om leksehjelp, styrking av undervisningstilbod til minoritetsspråklege og kompetanseutvikling. Vi rår til at netto mindreforbruk på 3,244 mill. kroner i 2015, blir overført som ei styrking av skoleramma for budsjettåret Skolar med meirforbruk i 2015 Tabell under gir eit oversyn over dei skolane som hadde meirforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett- og rekneskapstal for alle dei økonomiske rammene som skolane yter tenester innanfor, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. Skole Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik 2015 Avvik i % Kristiansund vgs ,8 % Spjelkavik vgs ,8 % Stranda vgs ,5 % Sunndal vgs ,9 % Ulstein vgs ,7 % Totalt ,9 % Kristiansund vgs Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på 1,020 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 1,180 mill. kroner. Meirforbruket frå 2014 skal dekkast inn ved trekk i 3 år. Meirforbruket i 2015 skuldast i hovudsak for høgt driftsnivå innan den ordinære skoledrifta. Skolen har sett i gang planarbeid for å dekke inn meirforbruket. Vi rår til at meirforbruket i 2015 blir dekt inn over 3 år. Spjelkavik vgs Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på 0,352 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit mindreforbruk på 0,151 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket i 2015 blir dekt inn over 1 år. Stranda vgs Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på 0,139 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,495 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket i 2015 blir dekt inn over 1 år.

16 Sunndal vgs Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på 0,704 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,058 mill. kroner. Skolen har satt i gang planarbeid og tiltak for å dekke inn meirforbruket. Vi rår til at meirforbruket i 2015 blir dekt inn over 2 år. Ulstein vgs Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på 0,438 mill. kroner. Rekneskapen for 2014 viste eit meirforbruk på 0,07 mill. kroner. Skolen arbeider med å finne tiltak for å dekke inn meirforbruket. Vi rår til at meirforbruket i 2015 blir dekt inn over 2 år Økonomisk resultat for fylkesutdanningssjefen sitt ansvar utanom skolane Tabellen under gir eit oversyn over rammene som ligg under fylkesutdanningssjefen sitt ansvar. Ramme Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik 2015 Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Kompetanseheving av personal Totalt Ansvara til fylkesutdanningssjefen hadde i 2015 eit mindreforbruk på 11,207 mill. kroner. Nedanfor vert rammene med avvik frå budsjettet omtalt. Ramme 34 Felleskostnader vidaregåande skolar Ramma viser eit mindreforbruk på om lag 0,021 mill. kroner. Innafor ramma er det nytta om lag 10 mill. kroner til gratis læremiddel (PC-ordning og digitale læremiddel). Av dette utgjer utgiftene til NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 4,157 mill. kroner. Ramme 35 Fagopplæring Ramma viser eit meirforbruk på 5,676 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak auke i tilskotet per lærling (ikkje tilstrekkeleg kompensert frå staten). I økonomirapporteringa i 2015 hadde ein ein prognose på eit venta meirforbruk på ramma på om lag 14 mill. kroner. Avviket frå prognosen skuldast i hovudsak nedgang i talet på lærekontraktar.

17 Tabellen under illustrerer utviklinga innafor fagopplæringa Nye kontraktar Løpande kontraktar Avlagte sveineprøver Ramme 37 Spesialundervisning Ramma viser eit mindreforbruk på om lag 0,978 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at ein har kjøpt tenester frå andre i eit mindre omfang i 2015 enn føresett. Ramme 38 PP-tenesta Ramma viser eit mindreforbruk på 2,319 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast i hovudsak at fylkeskommunen ikkje lengre har utgifter til syns- og audiopedagogtenester og at nokre av PPT kontora ikkje har klart å levere tenester i samsvar med avtalt volum. Ramme 39 Oppfølgingstenesta Ramma viser eit meirforbruk på 0,215 mill. kroner. Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Ramma viser eit mindreforbruk på 1,766 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at fleire planlagde tilbod ikkje vart sett i gang hausten Ramme 41 Utdanningsavdelinga Ramma viser eit mindreforbruk på 3,229 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast i hovudsak vakansar. Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ramma viser eit mindreforbruk på 0,517 mill. kroner. Ramme 44 Gjesteelevar Ramma viser eit mindreforbruk på 1,903 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at utgiftene knytt til gjesteelevar vart lågare enn føresett. Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar Ramma viser eit mindreforbruk på 5,952 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at utgiftene knytt til barn og unge som er institusjonsplassert vart lågare enn føresett Disponering av mindreforbruket på ansvara til fylkesutdanningssjefen Vurdering/tilråding Vi rår til at netto mindreforbruk på ansvara til fylkesutdanningssjefen i 2015 blir overført som ei styrking av ramma for 2016 med slik fordeling: Ramme 34 Felleskostnader vg. skole 2 mill. kroner Ramme 35 Fagopplæring 6 mill. kroner Ramme 41 Utdanningsavdelinga 3,207 mill. kroner

18 3.2 Fagskolane i Møre og Romsdal (i 1000 kroner) Hovedansvar Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik Avvik i % Fagskolen - styret ,5 % Fagskolen i Ålesund ,7 % Fagskolen i Kristiansund ,3 % Sum D06 Fagskolane i MR ,1 % Rekneskapen for 2015 viser eit meirforbruk på denne fylkestingsramma på til saman 3,533 mill. kroner. På ramma til fagskolestyret er det eit mindreforbruk på 0,443 mill. kroner i I 2014 hadde fagskolestyret eit mindreforbruk på 0,023 mill. kroner. Fagskolen i Ålesund hadde i 2015 eit meirforbruk på om lag 1,696 mill. kroner. I 2014 hadde fagskolen i Ålesund eit meirforbruk på 1,590 mill. kroner. Fagskolen i Kristiansund hadde i 2015 eit meirforbruk på om lag 2,280 mill. kroner. I 2014 hadde fagskolen i Kristiansund eit meirforbruk på 1,301 mill. kroner. Då fylkeskommunen sitt budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. Fram til no har ein ikkje lukkast med dette. I budsjettåret 2015 vart fagskolane tilført om lag 7,6 mill. kroner ut over dei statlege midlane. Fylkesrådmannen har ved fleire høve peika på at dei statlege overføringane ikkje er tilstrekkelege til å få balanse i drifta av fagskolane med den struktur og kapasitet ein har i dag. Vurdering/tilråding Vi rår til at mindreforbruket for fagskolestyret på 0,443 mill. kroner blir overført til styrking av ramma for Vi rår vidare til at meirforbruket for fagskolen i Ålesund på 1,696 mill. kroner og meirforbruket for fagskolen i Kristiansund på 2,280 mill. kroner vert dekt inn over 4 år. 3.3 Tannhelsetenester (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik Avvik i % 50 Fylkestannlegen ,1 % 51 Tannhelsetenester ,3 % Sum D09 Tannhelsetenester ,7 % Resultatet for ramme D09 Tannhelsetenester viser eit meirforbruk på 4,949 mill. kroner for I 2014 var det eit samla mindreforbruk på ramma på 1,366 mill. kroner.

19 Meirforbruket i 2015 skuldast i all hovudsak to forhold: Innsparing på ramme 50 da det ikkje er tilsett prosjektmedarbeidar i Meirforbruk på ramme 51 knytt til auka lønsutgifter. Det har vore behov for å tilsette i fleire stillinga enn føresett i budsjettet. Det er og mange tannleger som er ute i svangerskapspermisjon, men berre løn inntil 6G blir kompensert frå NAV. I tillegg er honorarinntektene om lag 1 mill. kroner lågare enn budsjettert. Lågare honorarinntekter kan relaterast til ein auke i sjukefråvær samt fleire nyutdanna behandlarar og difor lågare produksjon. Aktivitetsresultat og vurdering 2015 har vore eit utfordrande og innhaldsrikt år for tannhelsetenesta. Samfunnsoppdraget inneber vedvarande innsats for å sikre kvalitet, kompetanse og pasientsikkerheit i ein situasjon med rekrutteringsutfordringar og endringar i befolkninga si samansetning og behandlingsbehov. I 2015 var personar under tilsyn i den offentlege tannhelsetenesta. Dette utgjer nærare 30% av alle innbyggarane i fylket. Den største gruppa er barn og unge opp til 18 år med personar. Eldre, langtidssjuke og uføre i institusjon og i heimesjukepleie utgjer 5331 personar vaksne, betalande pasientar nyttar også den offentlege tannhelsetenesta. Kvantifiserbare styrings- og resultatmål Tilsyn av lovpålagte grupper Måltal 2015 Resultat 2015 Måloppnåing % (2014) Barn og unge fra 3-18 år (Gr. A) Psykisk utviklingshemma over 18 år 97% 97% 100% (100%) 95% 96,2% 101,2% (100%) (Gr. B) Eldre og uføre i institusjon (Gr.C1) Eldre og uføre i heimesjukepleie Ungdom år (Gr. D) 90% 87,2% 96,8% (87%) 65% 72,1% 108% (108%) 70% 74,5% 103% (103%) Resultat tannhelsetilstand på indikatorkull 2015 (grunnlaget for nasjonal statistikk for fagfeltet odontologi)

20 Årskull % av undersøkte 3 åringar utan karies. 91% av hele kullet er undersøkt 5 åringar utan karies. 98% av hele kullet er undersøkt 12 åringar utan karies. 98% av hele kullet er undersøkt Ingen karies 95,1% 84% 56,9% 18% 18 åringar utan karies. 95% av hele kullet er undersøkt 1-4 kariesangrep 10 kariesangrep eller mer 3,7% 11,6% 39,6% 41,6% 0,2% 1,0% 0,2% 13,3% Vår fleirårige tannhelsestatistikk viser ei betring i tannhelsa for desse indikatorkulla. 95,1% av 3-åringane, 84% av 5-åringane, 56,9% av 12-åringane og 18% av 18-åringane er utan ny karieserfaring i Det er ei spesiell positiv utvikling blant 18 åringane med ei betring på 2% i høve til året før. Vi meiner at auka satsing på førebygging og utoverretta arbeid, mellom anna gjennom kantinesatsinga i vidaregåande skole, har medverka til den betringa vi ser hos 18 åringane. Vi har under tilsyn 243 pasientar i gruppe E mot 219 året før. Dei betalande pasientane (gruppe F) genererte ei honorarinntekt på ca. kroner 27 mill. kroner i 2015 mot ca. kroner 28 mill. kroner i Utskifting av tannlegar og høgt sjukefråvær har medverka til lågare inntening. Innkallingsintervalla er basert på eit individuelt behandlingsbehov. I snitt går det no mellom 16 og 18 månader mellom kvart besøk dei unge har på tannklinikken. 60% av alle barn og unge mellom 3 og 18 år har ikkje behov for operativ behandling, dette er om lag på same nivå som i Gruppe C, eldre og uføre i institusjon og i heimesjukepleie har pasientar under tilsyn auka frå 5132 i 2014 til 5331 i Ikkje kvantifiserbare styrings- og resultatmål Aktivitet/målsetjing Færre vakante stillingar Førebygging og folkehelse Gjennomført JA/NEI Det er framleis relativt stor turnover og mobilitet i tannlegestillingar. Halvparten av dei om lag 80 tannlegane som jobba i 2010 har slutta i den etterfølgjande 5-årsperioden. Vi tilset no nesten berre unge kvinner og fleire fødselspermisjonar gir fleire vakansar. I 2015 er det gjennomført om lag 40 tilsettingssaker, noko som gir stort press på dei administrative ressursane i tannhelsetenesta. Det førebyggande tannhelsearbeidet er viktig, og i løpet av 2015 har vi fått på plass nye

21 samarbeidsrutinar og prosedyrar for samarbeidet mellom tannhelsetenesta og kommunane. Fylkeskommunen sine nettsider er oppdatert og nye informasjonspermar til kommunane er distribuert. Tannhelsetenesta har over fleire år jobba målretta med å etablere og utvikle samarbeidsrutinar og avklare ansvarsforholda mellom tannhelsetenesta og kommunenivået. Tannhelsetenesta har eit følgje med- ansvar for tannhelsa til befolkninga og skal tilby opplæring og rettleiing av helsepersonell i kommunane. Organisasjonsutvikling Introduksjonsprogram Kompetanseutvikling Tannhelsetenesta har i 2015 lagt ned 1369 timar i førebyggande arbeid utanfor klinikkane mot helsestasjonar, pleie og omsorg og andre tenesteområder i kommunane. Ein grunnstein i kvalitetsarbeidet i tannhelsetenesta er kompetansesatsinga som no skjer i oppfølginga av Regional delplan tannhelse. Vi har i 2015 jobba med å førebu organisering i større kompetanseregionar frå Der er/skal etablerast kompetanseklinkkar i kvar region med mål å utnytte personalressursane fleksibelt og sikre desentralisert drift på mindre klinikkar i periodar med vakansar. Med bynære, kompetansetunge sentralklinikkar kan vi sikre regionane stabilitet og akuttberedskap også i periodar med vakansar på dei mindre klinikkane. Desse kompetansemiljøa skal tilby spisskompetanse og moderne behandlingsteknologi for å handtere kompliserte og samansette behandlingar. Å styrke den generelle og spesielle kompetansen er svært positivt for arbeidsmiljøet og omdømet vårt. Vi trur dette er vegen å gå for å sikre fagmiljø med rekrutterande kraft. Vi har utarbeidd eit nytt introduksjonsprogram for å sikre rask fagleg og sosial integrering av nye medarbeidarar. Vårt hovudfokus er behandlingskvalitet og pasienttryggleik. Styrka satsing på kompetansebygging er avgjerande for å sikre gode tenester i eit desentralisert tenestetilbod i tannhelsetenesta. Vi gir tenester som krev høg og spesialisert kompetanse, og det er viktig at tilhøva leggjast til rette for at alle tilsette kan vedlikehalde og vidareutvikle sin kompetanse i takt med den faglege utviklinga innanfor tannhelsefaget. Vår strategisk kompetanseplan er revidert i Å sørgje for nødvendig dekning av tannlegespesialistar i fylket er ei oppgåve som ligg

22 til fylkestannlegen. Vi har etablert stipendordningar og deltidsstillingar for tannlegar under spesialistutdanning. For å sikre tannlegespesialistar i alle delar av fylket har to tannleger i 2015 starta på vidareutdanning i kjeveortopedi og ansikts- og kjeveradiologi. Vi har også lyst ut stipendordning for vidareutdanning i pedodonti (barnetannpleie) med oppstart i Eigne spesialistar er eit viktig bidrag til nettverkssamarbeidet gjennom Tannhelsetenesta sitt kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN). Nye autoriserte tannhelsesekretærar Ruspasientar Alle våre tannleger har i løpet av 2015 gjennomført kompetanseheving på endodonti/rotfyllingsterapi som har blitt realisert i tett samarbeid med Universitetet i Oslo. Satsinga er støtta av Helsedirektoratet med 0,8 mill. kr. Som svar på generasjonsskiftet blant tannhelsesekretærane har vi i 2015 i samarbeid med utdanningsavdelinga fått utdanna 21 nye tannhelsesekretærer Personer med rusmiddelavhengigheit som mottar kommunale helse- og omsorgstenester eller er under LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) har hatt rett til frie tannhelsetenester sidan Gruppa veks med om lag 10 % årleg og i 2015 var det registrert 501 rusmisbrukarar med rett på gratis tilsyn. Behandlinga er ressurskrevjande og det har vore naudsynt med ei økonomisk opptrapping for å halde tritt med behandlingsbehovet. Brukarforventningane til behandlingsomfang er ofte mykje større enn det ressursrammene opnar for. Fleire detaljar om aktiviteten i tannhelsesektoren finn ein i årsrapporten for Vurdering/tilråding: Vi rår til at netto meirforbruk på ramme D09 Tannhelsetenester på 4,949 mill. kroner blir dekt inn av sentrale midlar. Sektoren har ein særs vanskeleg situasjon grunna mange permisjonar. I tillegg har dei lågare honorarinntekter som følgje av fleire nyutdanna behandlarar og difor lågare produksjon.

23 3.4 Kultur (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2015 Rekneskap 2015 Avvik Avvik i % 52 Kulturavdelinga ,9 % 53 Bibliotek ,9 % 54 Kulturvern ,7 % 55 Kulturformidling ,1 % 56 Folkehelse og fysisk aktivitet ,9 % 57 Diverse kulturformål ,8 % Sum D10 Kulturtenester ,14 % Fylkestingsramme D10 Kulturtenester hadde eit netto rekneskapsresultat på 113,075 mill. kroner i Netto driftsbudsjett var 114,375 mill. kroner, noko som betyr eit mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. Kulturavdelinga ønskjer å disponere mindreforbruket frå 2015 til vidare avlevering og digitalisering av arkiv ved kulturavdelinga, utarbeiding av ny museumsplan, samt innkjøp av ebøker for biblioteka ved dei vidaregåande skolane og folkebiblioteka (forpliktande avtale frå 2015). Resten av mindreforbruket går til styrking av tilskotsporteføljen for Kulturavdelinga har brutto forvalta om lag 227 mill. kroner. Den store skilnaden mellom brutto og nettotal skuldast overføringar frå staten, totalt omlag 99 mill. kroner. I desse overføringane ligg m. a. Spelemidlar (idrett- og nærmiljøanlegg, desentralisert ordning kulturbygg, kultursekk grunnskole og vgs), Rikskonsertane (skolekonsertordninga), tilskot til tilrettelegging og sikring av friluftsområde, tilskot til freda bygg og anlegg og verdsarv og tilskot til lokalt folkehelsearbeid. I tillegg mottek vi refusjonar frå kommunane og sal av tenester knytt til Møremusikarordninga og Kultursekken på omlag 8 mill. kroner og inntekter på arkeologi på omlag 7 mill. kroner Ramme 52 Kulturavdelinga hadde eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket gjeld i hovudsak fleire langtidssjukemeldingar, der det har vore vanskeleg å bemanne stillingane. Ramme 53 Bibliotek hadde eit mindreforbruk på kroner i Mindreforbruk er knytt til ein forpliktande avtale frå 2015 om innkjøp av ebøker som ikkje vart gjennomført. Fylkesbiblioteket har rolla som innkjøpar av ebøker for heile fylket. Ordninga er organisert som eit konsortium (biblioteka betalar inn til oss, og fylkesbiblioteket kjøper inn til ei felles samling som alle som bur i fylket kan låne av). Ordninga i Møre og Romsdal har i stor grad fokusert på innkjøp til folkebiblioteka, men frå hausten 2015 skulle ein starte ei satsing også for skolebiblioteka i dei vidaregåande skolane. Innkjøpa vart ikkje gjort i 2015 då ein ventar på ein ny overordna avtale på innkjøp av ebøker mellom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen. Ramme 54 Kulturvern har eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket skuldast tildelte OU-midlar for Deler av OU-prosjektet «kulturvern strategi for lærande møteplassar i kulturvernseksjonen» er gjennomført i 2015, og skal fullførast i Etter mange år med meirforbruk knytt til for lite inntening på arkeologiske tenester er ramme 54 Kulturvern i balanse. Dekningsbidraget på dei fakturerbare

24 arkeologiske tenestene auka frå 35% til 60%. Noko som betyr at vi har dekning også på dei kostnadene vi ikkje kan fakturere ut til tiltakshavarane. Døme på slike kostnader er glidande helgedagar, permisjonar, sjukefråver, mindre private tiltak, eventuell kostnadsoverskriding av godkjente budsjett og tap på krav. Frå 2016 tek kulturavdelinga i bruk nye malar for berekning av budsjett og utfakturering av arkeologiske tenester. Malane er utarbeidd av Riksantikvaren og skal brukast i heile landet. Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet hadde eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket gjeld ei rådgivarstilling som sto vakant ein periode før ny medarbeidar vart tilsett Ramme 57 Kulturtilskot hadde eit mindreforbruk på kroner. Mindreforbruket gjeld tilskot til kommunar i God Helse-partnarskapen som ikkje vart utbetalt, då føresetnadene for utbetaling av tilskot ikkje var oppfylt. I tillegg er det tiltak i Handlingsprogram kultur som ikkje er sett i gang/gjennomført. Aktivitetsresultat og vurdering Avdelinga er tilretteleggjar, pådrivar og koordinator for aktivitet og satsingar på kultur- og folkehelsefeltet. Planarbeid, tilskot og rådgjeving er viktige verkemiddel. Verksemda omfattar kulturminneforvalting, kulturformidling, bibliotektenester, folkehelse/fysisk aktivitet, rammevilkår for frivillig sektor og kreative næringar. Avdelinga driftar Likestillingsutvalet, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemma. Vårt arbeid er forankra i Fylkesplan, Handlingsprogram kultur og Regional delplan folkehelse. Avdelinga initierer utviklingsarbeid, og samarbeider breitt om satsingar knytt til utvikling av det regionale kulturfeltet. Ramme 52 Kulturavdelinga Alle felleskostnader knytt til drift av heile kulturavdelinga og lønskostander for leiing, stab og driftsseksjon førast her. I 2015 starta kulturavdelinga eit stort prosjekt «Rydding arkiv» med mål å etablere eit møterom i kulturavdelinga med videokonferanse. Før etablering av møterom har vi flytta arkivskap og fagbibliotek. Vi har avlevert og digitalisert SEFRAK-arkivet og fredaarkivet, samt gjennomført ei opprusting av møteromslokalet. Vi har også investert i nye møteromsmøblar. Prosjektet blei finansiert av mindreforbruket frå Arbeidet med digitalisering og avlevering av arkiv vil fortsette i to år framover, då med fokus på planarkivet. Ramme 53 Bibliotek Fylkesbiblioteket er eit fagleg kompetansesenter for biblioteka i fylket. Gjennom planlegging og prosjektstøtte deltek fylkesbiblioteket i utviklingsarbeid i folkebiblioteka. Bokbåten, med sine 70 stopp, gjev litteratur- og kulturtilbod til born og unge, og 18 folkebibliotek har hatt besøk av ein turné med profesjonell litteraturformidling til ungdom. Fylkesbiblioteket støttar også opp om Leseombudsordninga, der frivillige les for dei som ikkje kan lese sjølve. Ramme 54 Kulturvern