Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Entreprenørskapsløype fase III i Bakgrunn Ungt Entreprenørskap (UE) er ein ideell organisasjon, som i samspel med skuleverk, næringsliv og andre samfunnsaktørar arbeider for å inspirere barn og unge til å tenke nytt og skape verdiar. UE tilbyr ei rekke program som gir elevane kompetanse om innovasjonsmetodar, kunnskap om yrker og utdanning og forståing for kva slags mulegheiter som finst i arbeidslivet lokalt. Dette kan på sikt medverke til at elevane gjer betre val av utdanning, at dei kan vere innovative på eigen arbeidsplass eller bidra til å skape nye arbeidsplassar. Alle UE-programma involverer rettleiarar frå arbeidslivet. Dei er godt utprøvd, har høg kvalitet og møter mål i nasjonale læreplanar. Sidan 2006 har UE vore ein formell samarbeidspart i Møre og Romsdal fylkeskommune si heilskaplege satsing på entreprenørskap, hoppid.no. Samarbeidet med hoppid.no har sett fart på arbeidet med entreprenørskap i grunnskulen. Ungt Entreprenørskap jobbar med sterkare forankring av entreprenørskap som opplæringsstrategi i kommunane. I periodane (Fase I) og (Fase II) har UE Møre og Romsdal gjennomført prosjektet "Entreprenørskapsløype fase I og II". I fase I ( ) fekk Ungt Entreprenørskap eit tilskot på kroner frå dei regionale utviklingsmidlane til å forsterke satsinga i kommunane og få starte opp med temabaserte gründercampar på vidaregåande skular og høgskular. Dette resulterte i at 9 kommunar (Aukra, Averøy, Haram, Nesset, Molde, Nordal, Stordal, Rindal, Ørsta) forplikta seg til å bruke entreprenørskap som opplæringsstrategi i grunnskulen, og at lærarar ved Høgskulen i Volda fekk opplæring i bruk av gründercamp som metode. For å halde trykket oppe i kommunane løyvde regional- og næringsutvalet kroner til fase II ( ). Talet på kommunar som teikna avtale om entreprenørskapsløype auka frå 9 i 2013 til 17 i I dag rapporterer UE at om lag 3000 dagsverk utført av rundt 1500 bedrifter er med i programma til UE kvart år. Figur 1 illustrerer bruken av UE sine program i kommunane i Møre og Romsdal i Som figuren viser, er det fleire kommunar som nyttar seg av program og aktivitetar utan å ha avtale. Det er programma «Vårt lokalsamfunn», «SikkSakk Europa», «Økonomi og karrierevalg» og «Innovasjonscamp» som blir mest nytta.

2 Figur 1: Bruken av dei viktigaste UE-programma i kommunane i Møre og Romsdal. Ungt Entreprenørskap søker om kroner for å gjennomføre Entreprenørskapsløype fase III ( ). I denne fasen vil UE legge vekt på å sikre at kommunane forankrar entreprenørskapsopplæringa i skuleplanane sine. Kurs og rettleiing vil bli ivaretatt i alle regionane. Det er eit mål at aktivitetane skal vere 70 prosent sjølvgåande etter 4 år. Tiltak som skal gjennomførast i perioden er: Forberede 2-4 nye kommunar per år. Avtale om Entreprenørskapsløype i 2-4 nye kommunar per år. Oppstart og eingongs opplæring i 2-4 nye kommunar per år. Vidareføring av tiltak og aktivitetar etter oppstart i nye kommunar. Vidareføring av tiltak og aktivitetar i kommunar som teikna avtale i fase I og II. Hovudmål Alle elevar i fylket skal få entreprenørskapsopplæring. Dette inneber at alle elevane gjennomfører minst 2-4 entreprenørskapsaktivitetar (program) i løpet av den 10- årige grunnskulen. Resultatmål 1) 6-12 nye kommunar innfører Entreprenørskapsløype og teiknar avtale. Det betyr at alle elevar gjennomfører 1-2 av UE sine program på barnetrinnet og 1-2 program på ungdomstrinnet. 2) Kommunar som har entreprenørskapsløype fornyar avtalane fortløpande. 3) Aktivitetar som er avtalt, vert 70 prosent sjølvgåande etter 4 år. 4) UE vil fortsette arbeidet for at Karriereløypa blir realisert.

3 For å nå hovudmålet må kommunane forankre entreprenørskapsopplæring i sine planar for skulane. Kommunane som skuleeigar må forplikte seg gjennom avtale med lokalt hoppid.no kontor og Ungt Entreprenørskap om entreprenørskap i skulen. For å nå måla er det utarbeidd følgjande hovudstrategiar: 1. Arbeide med forankring i kommunane: Entreprenørskap som metode skal vere forankra i skuleeigar-kommunen sin plan for utdanning, slik at det ikkje vert opp til kvar einskild lærar å avgjere om elevane skal få slik opplæring. 2. Rettleiing og materiell: UE skal halde kurs/rettleie skular, lærarar og veiledarane frå arbeidslivet. UE skal tilby nødvendig undervisningsmateriell til skulane. 3. Drift og berekraft: UE skal vedlikehalde den entreprenørskapsaktiviteten som UE/hoppid.no har skapt i grunnskulen i løpet av dei tidlegare åra. Det er eit mål at aktiviteten på skulen etter fire år berre skal trenge støtte frå UE tilsvarande 30 prosent av innsatsen. Kostnadsoverslag (i NOK): SUM 3 stillingar UE Arrangement IC Intern opplæring tilsette Kontor 3 tilsette Kurs for lærarar og veiledarar Prosjektleiing Reiser tilsette Undervisningsmateriale Vedlikehald div prosessverktøy Sum kostnad Finansieringsplan (i NOK): SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Refusjon kontorutg kommunar og utdanningsavdelinga UE Møre og Romsdal Sum finansiering Vurdering Fylkeskommunen har som mål å legge til rette for fleire og betre nyetableringar. Den største utfordringa knytt til entreprenørskap i Møre og Romsdal er å auke tilfanget av gode entreprenørar og prosjekt med stort nyskapingspotensiale. For å møte dette er det naudsynt å arbeide i bredda for å auke interessa for entreprenørskap gjennom utdanningssystemet. Å knytte band til heimstaden, omdømebygging og skape nettverk er viktige faktorar i entreprenørskap og UE sine program. Elevar vert kjend med lokale ressursar, dei får kunnskap om yrke, bransjar og etablering.

4 Lokalt arbeidsliv viser stor interesse for aktivtetane til Ungt Entreprenørskap, tar ansvar ved å medverke i aktivitetane, og har vore delaktig i alle program der dei har vorte spurt om å vere medhjelparar. UE rapporterer at det er om lag 1500 bedrifter (3000 dagsverk) som er med som rettleiarar i løpet av eit skuleår. Dei viser samfunnsansvar ved å bidra med sin kompetanse inn i undervisninga. Ønskje om eit aktivt og variert næringsliv, samt god rekruttering til eigne bransjar er noko av motivasjonen. I søknaden har UE estimert at næringslivet bidreg med om lag i året. Dette er dugnadsinnsats som ikkje er direkte knytt til tiltaka som UE skal gjennomføre i Entreprenørskapsløype fase III. Vi har difor vald å fjerne beløpet frå kostnadsoverslaget. Det er stor interesse i kommunane for å legge til rette for entreprenørskap i samarbeid skule næringsliv. Programma til Ungt Entreprenørskap er gode verktøy, der tilbakemeldingane er at dei regionale UE-koordinatorane er heilt avgjerande i starten for å få til entreprenørskapssatsing i kommunen. Det er viktig å halde innsatsen oppe i heile fylket, og ein ser at regionale koordinatorar er utløysande for å kome gang. Vi ser at måloppnåinga har vore god med dei ressursane som er brukt frå 2011 fram til i dag. I perioden 2011 til 2013 fekk UE eit tilskot på kroner for «Entreprenørskapsløype fase I. I perioden var tilskotet kroner. No er det søkt om vesentleg meir. Større og fleire kommunar krev meir innsats framover. I tillegg til å halde trykket oppe på dei kommunane som har avtale, og avtale med nye kommunar, skal UE innføre pilotar på nye program. Pilotane vil bli testa ut i fase III. Dette er nytt og vil krevje ekstra ressursar. I tillegg er det etterspurnad frå skulane om entreprenørskapsopplæring for dei helt yngste klassetrinna. På ungdomstrinnet er det ønske om auka satsing på programmet «Elevbedrift». Her vil kursing av lærarane krevje auka økonomiske ressursar. Tilskotet er tenk fordelt med kroner i 2017, kroner i 2018 og kroner i Auken i 2019 er grunngjeve med forventa lønnsvekst.

5 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Ungt Entreprenørskap eit tilskot på inntil kroner frå Kap 550 post 64, til gjennomføring av Entreprenørskapsløype fase III Tilskotet er gitt på vilkår av fullfinansiering og er avgrensa til 41 prosent av godkjent kostnadsoverslag på kroner. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad Bergljot Landstad regional- og næringssjef