Søknad om godkjenning av ny privatskole - Ålesund Toppidrettsgymnas og Molde Toppidrettsgymnas

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Ud-18/13 Utdanningsutvalet Fylkesutvalet Søknad om godkjenning av ny privatskole - Ålesund Toppidrettsgymnas og Molde Toppidrettsgymnas Bakgrunn Utdanningsdirektoratet ber Møre og Romsdal fylkeskommune kome med fråsegn om Ålesund Toppidrettsgymnas AS og Molde Toppidrettsgymnas AS sine søknadar om godkjenning etter privatskolelova. Skolane ønskjer å drive verksemda si på grunnlag av å vere særskilt tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, regulert i privateskoleloven 2-1 andre ledd bokstav d. Det blir søkt om studiespesialisering med tillegg av 5 timar toppidrett etter eigen plan. Fag- og timefordeling: VG1 Vg2 VG3 Totalt Fellesfag Valfrie programfag Toppidrett etter eigen plan Totalt Ålesund/Molde: Det blir søkt om plassar til 30 elevar på kvart trinn (VG1, Vg2 og VG3) det fyrste året, til saman 90 elevar. 60 på kvart trinn det andre året, til saman 180 og 90 på kvart trinn det tredje året, dvs totalt 270 elevar per skole. Til saman for dei to skolane er det søkt om inntil 540 elevar. Skolen har ikkje skaffa seg lokale, men ønskjer å leie lokale sentralt i byane. Dei ønskjer også å bruke idrettsanlegg som ligg sentralt. I grunngjevinga for oppretting av eit nytt tilbod brukar dei mellom anna følgjande moment: - Det er elevvekst i regionen - Det finns eit tilbod i dag som har søkarar behovet er til stades - Det er ønskjeleg med eit privat tilbod for å komplementere det offentlege - Utdanningsnivået i regionen er relativt høgt

2 Side 2 Ordinære skolepengar er kroner i året, i tillegg kjem 930 kroner til PC. Lovmessig bakgrunn: 2-1. Godkjenning av skolar Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett [vår utheving] e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag. I Ot.prp. nr. 37 ( ) om lov om endringar i friskoleloven heiter det i kapittel : (---) Departementet foreslår at det etter privatskoleloven 2 1 ikke skal foreligge en rett til godkjenning og tilskudd etter loven, men at departementet gis en skjønnsmessig adgang til å godkjenne nye skoler og driftsendringer. Dette var også ordningen etter den tidligere privatskoleloven, dvs. før 1. oktober Departementet foreslår at den skjønnsmessige vurderingen bl.a. bør bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Når departementet vurderer de skolefaglige hensynene er det relevant å legge vekt på om det er sannsynlig at skolen vil oppfylle de minstekravene som følger av lov og forskrift, for eksempel kravet til jevngod opplæring, og seriøsitet, for eksempel om det er sannsynlig at søkeren har tilstrekkelige ressurser til å starte opp den aktuelle skolen og om søkeren tidligere har hatt en sentral posisjon ved en skole som tidligere har mistet godkjenningen pga. gjentatte eller alvorlige brudd på loven. En skjønnsmessig adgang til å godkjenne nye skoler og driftsendringer vil gi departementet adgang til å stille vilkår for godkjenningen i den enkelte sak. Departementet foreslår at vertskommunen og vertsfylke fortsatt skal høres før det treffes vedtak om godkjenning av en skole. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket [vår utheving]. Skjønnstemaet «vesentlige negative konsekvenser», foreslås ikke videreføre, jf. at det ikke foreslås en rett til godkjenning. Dette innebærer at departementet kan avslå en søknad om godkjenning også der det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser for

3 Side 3 vertskommunen eller vertsfylket. Videre vises det til at en søknad etter forslaget også kan avslås av andre grunner, jf. ovenfor. Det har vært reist spørsmål ved om vertskommunen og vertfylket har rett til å påklage departementets vedtak om godkjenning etter friskoleloven. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i privatskoleloven at vertskommunen og vertsfylket har rett til å påklage departementets vedtak [vår utheving]. Eksisterande tilbod i Møre og Romsdal i dag innafor idrettsfag og toppidrett Studiespesialiserande, Toppidrett 4-årig: Dette fireårige løpet gir generell studiekompetanse. Tilbodet er for at ein kan satse på vidaregånde opplæring og på toppidrett samstundes. Vi finn tilbodet ved Molde VGS og Fagerlia VGS i vårt fylke. Som ein kan sjå av tabellen nedanfor er det greitt med plassar for dei som oppfyller kriteria. Ved Fagerlia VGS tek ein inn til eit fireårig løp frå VG1, medan Molde VGS tek inn elevar på VG2. Elevane som søkjer til Molde VGS har då fullført Vg1 studiespesialisering. Grunnen til eit fireårig løp er utviklinga innan idretten kor ein må bruke stadig meir tid til trening. Skolane har etablert eit godt samarbeid med idretten som følgjer opp treningsdelen. Studiespesialisering med toppidrett som programfag 3-årig: Ved Surnadal VGS tilbyr ein berre fordjuping i toppidrett, dvs at elevane går ordinære løp med toppidrett som et programfag (tabell 2). Andre skular tilbyr også andre fag, til dømes Volda (tabell 2) har både topp- og breddeidrett. Dei skulane som ikkje tilbyr toppidrett, men til dømes bredde eller friluftsliv er ikkje med på denne oversikta. Døme på dette er Rauma som berre har breddeidrett. Idrettsfag: Det treårige løpet gir generell studiekompetanse. I tillegg kan elevane ha fordjuping i: Bredde- eller toppidrett Friluftsliv Leiarutvikling I Møre og Romsdal har vi tilbod om toppidrett i dag ved Atlanten VGS, Romsdal VGS, Ålesund VGS, Tingvoll VGS, Stranda VGS, Ulstein VGS. Som ein kan sjå frå tabellen nedanfor er det kun ved Ålesund VGS førsteåret at det er fleire søkjarar enn skoleplassar. Ved dei små og mellomstore skolane er det godt med plassar ledig.

4 Side 4 Tabell 1: Tilbod innan toppidrett (4-årig) og Idrettsfag med toppidrett fordjupning (3-årig) Søkarar for skoleåret 2013/14. Skole Kurs Nivå Plasser Antall søkere Atlanten videregående skole Idrettsfag VG Atlanten videregående skole Idrettsfag Atlanten videregående skole Idrettsfag Fagerlia videregående skole Studiespes, toppidrett Fagerlia videregående skole Fagerlia videregående skole Fagerlia videregående skole Molde videregående skole Studiespes, toppidrett 2 * * Molde videregående skole Molde videregående skole Romsdal videregående skole Idrettsfag Romsdal videregående skole Idrettsfag Romsdal videregående skole Idrettsfag Stranda vidaregåande skule Idrettsfag Stranda vidaregåande skule Idrettsfag Stranda vidaregåande skule Idrettsfag Tingvoll vidaregåande skole Idrettsfag Tingvoll vidaregåande skole Idrettsfag Tingvoll vidaregåande skole Idrettsfag Ulstein vidaregåande skule Idrettsfag Ulstein vidaregåande skule Idrettsfag Ulstein vidaregåande skule Idrettsfag Ålesund videregående skole Idrettsfag Ålesund videregående skole Idrettsfag Ålesund videregående skole Idrettsfag * Inntak blir gjort av Molde VGS, tal foreligg ikkje Tabell 2 Studiespesialisering med toppidrett som programfag Skole Kursnavn Nivå Antall elevar Surnadal vidaregåande skole Studiespesialisering VG 1 14 Surnadal vidaregåande skole 2 12 Surnadal vidaregåande skole 3 16 Total 42 Volda vidaregåande skule Studiespesialisering VG 1 7 Volda vidaregåande skule 2 3 Volda vidaregåande skule 3 10 Total 20

5 Side 5 Vurdering Fylkeskommunen er som skoleeigar høyringsinstans når det kjem søknadar etter privatskoleloven. Direktoratet har høve til å legge vekt på uttalen om dei ønskjer. Slik fylkesutdanningssjefen ser det ønskjer søkaren å opprette eit tilsvaranda tilbod som det fylkeskommunen har ved fleire skolar allereie, til dømes Atlanten, Romsdal og Ulstein. I byane Ålesund og Molde tilbys det i tillegg toppidrett fordelt over fire år. Vi har i Møre og Romsdal også ei rekke tilbod med idrettsfag der ein kan fordjupe seg i andre fag enn bare toppidrett. Ved dei fleste av tilboda er det i dag ledige plassar. Ser ein det totale tilbodet innafor idrett i vidaregåande opplæring i fylket vårt vurderer Fylkesutdanningssjefen det til å være tilstrekkelig i forhold til behovet (antal søkarar). Ved oppretting av fleire tilbod kan ein risikere at tilbod som er etablert i dag kan forsvinne grunna sviktande søking. I forhold til bruk av idrettsanlegg og hallar, så er markedet allereie i dag stramt. Ein skole i størrelsesorden det som er omtalt i søknaden vil legge ytterlegare press på knappe ressursar. Høyringsfrist er tre månader, men grunna sommarferien så må saka til handsaminga no. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal Fylkeskommune meiner at dagens tilbod innafor idrettsfag og toppidrettsfag dekker behovet som finst i fylket. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Brev frå Utdanningsdirektoratet. Ber om uttale - Ålesund Toppidrettsgymnas 2 Søknad - Ålesund Toppidrettsgymnas AS 3 Brev frå Utdanningsdirektoratet. Ber om uttale - Molde Toppidrettsgymnas 4 Søknad - Molde Toppidrettsgymnas AS