Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2012

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Gro Kosberg Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2012 I samsvar med budsjettreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune vil rekneskapssaka for 2012 innehalde følgjande: Oversikt over fylkeskommunen sitt økonomiske resultat for året Omtale av fylkeskommunen sine prinsipp for økonomistyring fastsett gjennom budsjettreglementet. Særleg omtale av prinsipp for inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat for den enkelte sektor og verksemd. Tilråding når det gjeld krav om inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. 1. FYLKESKOMMUNEN SITT ØKONOMISKE RESULTAT FOR 2012 Møre og Romsdal fylkeskommune sin rekneskap for 2012 ligg ved saka, saman med fylkeskommunen sin årsrapport for Driftsrekneskapen for 2012 er avslutta med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarande tal for 2011 var på kroner. Dette går fram i økonomisk oversikt drift i rekneskapsdokumentet side 8 og 9. Tabellen nedanfor viser resultatet målt mot budsjett. Fylkestingsramme (tal i 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik Avvik (+=mindreforbruk/- =meirforbruk) D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næring D12 Samferdselstenester D14 Sentrale kontrollorgan Sum rammeområde

2 Side 2 Med utgangspunkt i budsjettreglementet vart heile 97,5 (netto) mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2011-rekneskapen som ei styrking av rammene for Denne overføringa utgjer såleis ein del av årsaka til at fylkeskommunen også i 2012 kom ut med eit vesentleg mindreforbruk. Overføringar på 97,5 mill. kroner i samband med evaluering av 2011-rekneskapen fordelar seg på dei ulike fylkestingsrammene slik: (Tal i heile 1000 kroner) Innarbeidd frå evalueringa FR Rammeområde 2011 D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd 900 D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost 0 Sum sentral styr/fellesutg D05 Sum utdanningstenester D06 Fagskolane i Møre og Romsdal -643 D09 Tannhelsetenester -420 D10 Kulturtenester D11 Regional og næring D12 Sum samferdseltenester D14 Sentrale kontrollorgan 346 SUM FYLKESTINGSRAMMER Hovudårsakene til at fylkeskommunen fekk eit mindreforbruk i drifta i 2012 på heile 74,707 mill. kroner er: Fylkeskommunen fekk inn 22,5 mill. kroner meir enn budsjettert i statleg rammetilskott og fylkesskatt. Andre fellesinntekter vart 13,7 mill. kroner mindre enn budsjettert m.a. som følgje av mindreinntekter i momskompensasjon frå investeringar på grunn av at investeringane vart mindre enn budsjettert. Sektorane har eit samla netto mindreforbruk på 61 mill. kroner. Det vart overført 12,7 mill. kroner mindre frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen enn budsjettert. Dette skuldast at delar av investeringane ikkje vart gjennomført i 2012 som føresett i budsjettet. Etter gjennomført evaluering og disponeringar i tråd med budsjettreglementet og tidlegare vedtak er det i denne saka sett av 18,867 mill. kroner til disposisjonsfond. Med den budsjettsituasjonen ein ser for seg i økonomiplanperioden, er det svært

3 Side 3 viktig at desse midlane i si heilheit går inn som eit bidrag til å balansere økonomien i økonomiplanperioden. Fylkesrevisjonen og kontrollutvalet si revisjonsmelding vil bli handsama i kontrollutvalet 10. april Vedlagt følgjer saksframlegg til kontrollutvalet med revisjonsmeldingar. Etter vedtak i sak T-24/04 skal rekneskapen til sentrale kontrollorgan reviderast av ekstern revisor. Vedlagt følgjer distriktsrevisor Sigmund Harneshaug si revisjonsmelding for rekneskapsåret PRINSIPP FOR ØKONOMISTYRING PRAKTISERING AV BUDSJETTREGLEMENTET GENERELT OM STYRINGSSYSTEMET I sak T-19/99 vart det gjort vedtak om budsjettreglement for utvida bruk av rammestyring, i samband med at målstyring tidlegare var vedteke som styringsprinsipp i fylket. Rammestyringssystemet gjev eit styringssystem som i mindre grad er basert på politisk styring gjennom detaljerte budsjett til den enkelte verksemd, men i større grad fokuserer på måloppnåing innanfor dei gjevne økonomiske rammene. Større grad av delegering i budsjettsamanheng, og med dette auka bruk av rammestyring, heng naturleg saman med ein auka fokus på målstyring som verktøy for å styre ressursane mot dei prioriterte oppgåvene. Rammestyringssystemet inneber i praksis at: 1. Budsjettansvarleg kan omdisponere midlar innanfor vedteken budsjettramme. 2. Meirforbruk i høve til budsjett må som hovudprinsipp dekkast inn i komande års budsjett. Mindreforbruk i høve til budsjett kan etter ei vurdering bli overført til neste budsjettår. På bakgrunn av dette vil denne saka ikkje berre omhandle rekneskap og årsrapport for fylkeskommunen, men den skal også ta hand om punkt 2 ovanfor, med tilråding til vedtak om inndekking av meirforbruk, eventuelt overføring av mindreforbruk for den enkelte verksemd i fylkeskommunen. I budsjettreglementet pkt og er det gjeve vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk frå fond og vilkår for dekking av netto meirforbruk. Desse vilkåra er sentrale for dei vurderingane som skal gjerast i denne saka og er derfor sitert nedanfor: Vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk a) b) c) Dersom fylkeskommunen har underskott som følgje av svikt i sentrale inntektsføresetnader, skal dette dekkjast opp før mindreforbruk på rammeområda kan tilbakeførast til dei verksemdene som har mindreforbruk. Det same gjeld ved kostnadssprekk i fellesutgifter, t.d. renteutgifter. Dersom verksemda fyller vilkåra nedanfor vil ein så langt råd er sjå til at verksemda i påfølgjande års budsjett likevel får styrka budsjettramma si med netto mindreforbruk frå året før. Netto mindreforbruk som blir tilbakeført, skal disponerast innanfor den

4 Side 4 budsjettramma midlane opprinneleg vart løyvde til. d) e) f) g) Realisert produksjon skal påviseleg vere lik eller høgare enn føresett i driftsplan eller aktivitetsplan. Dersom produksjonen i driftsplan eller aktivitetsplan ikkje er oppfylt, kan produktivitetsgevinsten likevel tilbakeførast dersom det kan dokumenterast klare produktivitetsgevinstar. Innsparte midlar som ein følgje av at nye tiltak kjem i gang seinare enn føresett eller ikkje blir iverksett, skal normalt ikkje tilbakeførast. Innsparte midlar som ikkje blir godkjent tilbakeført skal gå til styrking av det sentrale disposisjonsfondet (til dekking av variasjonar i fellesinntekter og fellesutgifter) Vilkår ved dekking av netto meirforbruk a) b) Dersom meirforbruket er særleg stort, eller særlege tilhøve tilseier det, kan fylkestinget vedta at eit eventuelt meirforbruk kan dekkjast inn over inntil 4 år. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkjast av verksemda si budsjettramme. Det er derfor desse vilkåra som ligg til grunn for dei vurderingane som er gjort i denne saka sitt punkt 4. Generelt i samband med resultatvurderinga I samband med rekneskapsavslutninga for år 2012 har den enkelte verksemd gjennomført ei resultatevaluering av eiga verksemd med omsyn til økonomisk resultat og aktivitetsresultat. Då det har vist seg at det er vanskeleg å få etablert gode driftsindikatorar med måltal for delar av verksemdene, har ein ved vurdering av den enkelte verksemd lagt stor vekt på den eigenevalueringa som den enkelte verksemdsleiar har gjort for si verksemd. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat Denne vurderinga har som føremål å fremje ei tilråding med omsyn til overføring av mindreforbruk og inndekking av meirforbruk. Tilrådinga vil for noen sektorar vere fokusert på utvalsrammenivå, medan andre sektorar vil vere fokusert på fylkestingsrammenivå. For dei sistnemnte må dei respektive hovudutvala inn for å fordele ei eventuell innsparing eller eit eventuelt meirforbruk mellom utvalsrammene i sektoren. Generelt om vurdering av verksemder med mindreforbruk i 2012 På bakgrunn av dei vilkåra som er gjevne i budsjettreglementet, og som er sitert ovanfor, kan vi forenkla seie at det er ei vurdering av den enkelte verksemd sin faktiske produksjon sett i høve til planlagt produksjon som skal ligge til grunn for ei vurdering av om den enkelte verksemd skal kunne ta med seg sitt mindreforbruk over i

5 Side 5 I note 14 i rekneskapsdokumentet framgår dei meir- og mindreforbruk som er påvist på dei ulike utvalsrammene. I avvika er det korrigert for konsekvensar av lønsoppgjeret. Mindreforbruk og vakansar Dersom det blir påvist mindreforbruk på ei ramme som følgje av vakansar, vil mindreforbruket i utgangspunktet bli trekt inn. Vakansar for å finansiere rammetrekk vil bli vurdert særskilt. Tabellen nedanfor oppsummerar tilrådinga til styrking av budsjettramme i 2013 som ein følgje av mindreforbruk i år 2012 i den enkelte verksemd/sektor etter resultatvurderinga. Fylkestings- /utvalsramme Resultat av evaluering D01/01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling Andre fellesutgifter Adm. Seksjon 7 Personalseksjonen (OU-midlar og sentrale opplæringsmidlar) IT-tenester for heile fk 932 Vedlikehalds-ENØK tiltak Fellesutg. Innkjøp 64 Plan- og analyseavdelinga 29 Sum ramme D02/02 Politisk verksemd D03/03 Stabsfunksjonar Fylkesrådmannen 298 Adm. Seksjon 565 Dokumentsenteret 64 Personalseksjonen 280 Informasjonsseksjonen 422 Juridisk avdeling 600 Plan- og analyseavdelinga Sum ramme D05/ Utdanning 7 Borgund VGS 1 064

6 Side 6 8 Fagerlia VGS Fannefjord VGS Fræna VGS Gjermundnes VGS Haram VGS Herøy VGS Molde VGS Romsdal VGS Spjelkavik VGS Stranda VGS Surnadal VGS Sykkylven Tingvoll Ulstein VGS UPA - skolen Volda VGS Ørsta VGS Ålesund VGS Felleskostnader vidaregående skolar 41 Ungt Entrepenørskap Sum D05 Sum vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal Fagskolestyret 74 D10/57 Diverse kulturformål 133 D11/ Regional og næring 58 Regional og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv 390 Sum D11 Sum Regional og næring D12/64 Lokale bilruter D14/71,72 Sentrale kontrollorgan 356 Totalt

7 Side 7 Generelt om vurdering av verksemder med meirforbruk i 2012 Som det går fram av vilkåra ovanfor skal verksemder med netto meirforbruk normalt dekke dette ved å redusere neste års budsjett. Dvs. at meirforbruk i år 2012 skal dekkast i ramma for verksemda alt i Motivet for dette er at ordninga i størst mogleg grad skal tvinge fram ei kontinuerleg tilpasning mellom driftsnivå og økonomisk ramme. Det er likevel opna for at fylkestinget kan vedta inndekking over inntil 4 år dersom meirforbruket er særleg stort eller andre særlege tilhøve tilseier det. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkast av verksemda si budsjettramme. Følgjande meirforbruk blir tilrådd dekt inn ved reduserte budsjettrammer i 2013, 2014, 2015 og (Tal i heile 1000 kroner). Verksemd Inndekking 2013 Inndekking 2014 Inndekking 2015 Inndekking 2016 D09/51 Tannhelse D05/05 Atlanten VGS D05/14 Kristiansund VGS 650 D05/18 Rauma VGS D05/22 Sunndal VGS D06/31 Fagskolen i Ålesund 236 D06/31 Fagskolen i Kristiansund Totalt EVALUERING AV RESULTATA FOR DEI YMSE FYLKESTINGSRAMMER 4.1 Vidaregåande opplæring Oversikt over rekneskap og budsjett for 2012 (tal i heile 1000 kroner) Ramme Budsjett 2012 Rekneskap 2012 Avvik 2012 Avvik i % Sum skolerammene ,92 % Sum andre rammer ,79 % Sum alle rammer ,89 % Totalt har utdanningssektoren eit mindreforbruk på 28,720 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 48,362 mill. kroner etter 2011-evalueringa. Samla er det difor eit meirforbruk i sektoren på om lag 19,642 mill. kroner i høve budsjettet for Tabellen under viser hovudtrekka i den økonomiske utviklinga for fylkestingsramme D05 dei to siste åra. Det totale budsjettet auka med 6,4 % frå 2011 til 2012 medan netto utgifter auka med 8,1 %. Dei vidaregåande skolane auka budsjettet med 7,5 % medan netto utgifter auka med 5,7 % i høve til året før. Vidare ser ein at lønsutgiftene til skolane auka med 7,5 % i høve til 2011.

8 Side 8 (Tal i heile 1000 kroner) Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap Totale utgifter fylkestingsramme d Totale utgifter fylkestingsramme d05, endring frå året før Totale utgifter for dei vidaregåande skolane Totale utgifter for skolane, endring frå året før Total løn for skolane Lønsutgifter for skolane, endring frå året før Lønsandel for skolane 87,72 % 90,63 % 87,87 % 91,18 % Dei vidaregåande skolane Utdanningssektoren disponerer fylkestingsramme D05 vidaregåande opplæring. Denne ramma er igjen delt inn i fleire underrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Når ein skal vurdere økonomien på ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp, er det skolens meir- eller mindreforbruk for alle rammene skolen disponerer som vert vurdert. Tabellen under viser skolane sine resultat for dei ulike rammene dei disponerer. (Tal i heile 1000 kroner)

9 Side 9 Skole Skoleramme Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat og kostordning Ymse opplæringstenester Totalt Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA skolen Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Totalt Samla sett har skolane eit mindreforbruk på 21,062 mill. kroner i Aktivitet og måloppnåing I økonomiplanen med budsjett for 2012 har ein sett mål om ulike sider ved vidaregåande opplæring, m.a.: Oppfylling av søkjarane sine primærønske om kurs og skole: Målet for året 2012 var: Reduksjonen i inntakskapasiteten skal ikkje innebere at færre søkjarar med ungdomsrett skal få innfridd førsteønsket sitt. 87,6 % av ungdomane som søkte vg1 hausten 2012 har fått plass på sitt første kursønske. 85,6 % har fått plass på sitt første kurs-/skoleønske. Hausten 2011 fekk 89,4 % av ungdomane som søkte vg1 plass på sitt første kursønske. 86,7 % fekk plass på sitt første kurs-/skoleønske. Skolebruksplanen bestemmer talet på klassar ved den einskilde skole. Det er vedteke klassetal som ligg til grunn for budsjettrammene til skolane. For å tilpasse kapasiteten etter søkinga har ein i tillegg avsett ein klassereserve. For skoleåret 2012/2013 vart belastninga på klassereserven noko høgare enn føresett. I skolebruksplanen 2013/2014 er det gjort nokre tilpassingar som truleg vil gjere presset på klassereserven noko mindre.

10 Side 10 Økonomisk resultatvurdering for dei vidaregåande skolane Skolane sitt resultat viser at dei har eit mindreforbruk på om lag 21,1 mill. kroner. Året før var mindreforbruket om lag 26,7 mill. kroner. Det er god grunn til å gje honnør til skolane for at dei har arbeidd godt for å etablere eit driftsnivå i samsvar med vedteke budsjett. Det var i 2012 berre fire skolar som hadde meirforbruk. Skolar med mindreforbruk i 2012 Tabellen under gir ein oversikt over dei skolane som hadde mindreforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett og rekneskap for alle dei budsjettrammene der skolane yter tenester, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. (Tal i heile 1000 kroner) Skole Budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Avvik 2012 i % Borgund vgs ,8 % Fagerlia vgs ,1 % Fannefjord vgs ,9 % Fræna vgs ,4 % Gjermundnes vgs ,5 % Haram vgs ,9 % Herøy vgs ,4 % Molde vgs ,9 % Romsdal vgs ,3 % Spjelkavik vgs ,5 % Stranda vgs ,1 % Surnadal vgs ,1 % Sykkylven vgs ,9 % Tingvoll vgs ,2 % Ulstein vgs ,2 % UPA skolen ,0 % Volda vgs ,4 % Ørsta vgs ,2 % Ålesund vgs ,0 % Totalt ,4 % Borgund vgs Rekneskapen for 2012 viser eit mindreforbruk på 1,064 mill. kroner. Rekneskapen for 2011 viste eit mindreforbruk på 4,970 mill. kroner. Skolen har i 2012 brukt av oppsparte midlar til innkjøp av ymse utstyr. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fagerlia vgs Rekneskapen for 2012 viser eit mindreforbruk på 2,679 mill. kroner Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 2,149 mill. kroner

11 Side 11 Mindreforbruket i 2012 skuldast at lærarane ved skolen vart tatt ut i streik ved sentrale lønsforhandlingar i Skolen ynskjer i hovudsak å nytte mindreforbruket til møbler og utstyr. Følgjande tiltak er planlagt: oppussing av kantine, utstyr til klasserom, innkjøp av digitale tavler og fornying av datamaskinar til lærarane. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fannefjord vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,098 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fræna vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,245 mill. kroner. I 2011 hadde skolen eit mindreforbruk på 0,287 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Gjermundnes vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,419 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit meirforbruk på 0,027 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Haram vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,533 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,726 mill. kroner. Mindreforbruket frå 2011 var planlagt brukt i samband med oppgradering av bygg og uteområda. Skolen fekk i 2012 dekt desse utgiftene av andre midlar slik at mindreforbruket frå 2011 stort sett er vidareført. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Herøy vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,741 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,273 mill. kroner. Skolen har gjennom året hatt eit nøkternt forbruk, slik at ein kan gjere nokre viktige investeringar og pedagogiske tiltak for Tiltaka ein ser for seg er mellom anna innkjøp av IKT- utstyr (interaktive tavler og PC-ar til lærarane) og CNC-maskin. Ein vil og nytte av mindreforbruket til ulike pedagogiske tiltak. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret

12 Side 12 Molde vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 2,166 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,042 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast mellom anna at planlagt utskifting av lærararbeidsplassar og personalseminar vart utsett til 2013 og at ein har hatt vakansar i administrative stillingar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Romsdal vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,289 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,250 mill. kroner. Skolen har i 2012 nytta delar av dette til mellom anna å auke ressursane knytt til ressurssenterdrift/ vaksenopplæring, ekstra ressursar til oppfølging av satsingsområdet mot fråfall, ekstra ressursar knytt til utvikling og etablering av nye utdanningstilbod innan innovasjon og leiing, TAF med teknologiske fag, utstillingsdesign og helseservicefag Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Spjelkavik vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,629 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,280 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Stranda vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,306 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,616 mill. kroner. Mindreforbruket som skolen no har opparbeid ønskjer ein å nytta til investeringar i utstyr og inventar og eventuelt kompetanseutviklingstiltak. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Surnadal vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,428 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,285 mill. kroner. Skolen ynskjer å nytte mindreforbruket til mellom anna prøvestasjon for fagprøver, realfagsutstyr, CNC- styrt dereiebenk, nye datamaskiner og ymse anna IT-utstyr. Skolen har og etterslep når det gjeld vedlikehald av bygningsmassen og planlegg å nytte delar av mindreforbruket til ymse oppussingsarbeid. Ein vurderer og å nytte av midlane til personalseminar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret

13 Side 13 Sykkylven vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,275 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,007 mill. kroner. Skolen har i 2012 klart å redusere utgiftene til overtid og vikarar. I tillegg har ein innskjerpa rutiner knytt til innkjøp og kjøp av tenester. Skolen vil nytte mindreforbruket til mellom anna å styrke skolen sine administrative ressursar, ulike opplæringstiltak retta mot elevane og for å møte rekrutteringsutfordringar innanfor faga norsk, elektro og automasjon. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Tingvoll vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,294 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,954 mill. kroner. Skolen framhevar at budsjettildelingsmodellen med halvklassar og småskalatilbod er avgjerande for skolen, samstundes som det gjev ein krevjande økonomisk situasjon. Skolen ser det difor som viktig at ein har ein økonomisk buffer. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ulstein vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,817 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,275 mill. kroner. Skulen har også dette året hatt ei nøktern drift. Skolen har smalna inn på fagtilbodet, og jobba mykje for å få kontroll over bruken av lærartimar. Skolen vil nytte mindreforbruket til investeringar i teknisk utstyr (PCar til dei tilsette, SmartBoard-tavler, utstyr til elektro og møblar til klasseromma). Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret UPA-skolen Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,265 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,520 mill. kroner. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Volda vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 0,724 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit meirforbruk på 0,314 mill. kroner. Skolen har slitt med meirforbruk i fleire år. For å dekke inn dette har ein i fleire år hatt tilnærma kjøpestopp og stram drift. Skolen ynskjer å nytte delar av mindreforbruket til investeringar i utstyr.

14 Side 14 Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ørsta vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 1,484 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 1,466 mill. kroner. Skolen planlegg å nytte delar av mindreforbruket til undervisningsmateriell og utstyr. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for Ålesund vgs Rekneskapen for 2012 syner eit mindreforbruk på 4,318 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 2,360 mill. kroner. Skolen har gjennom året hatt sterkt fokus på økonomistyring. Mellom anna er det berre gjennomført dei kompetansehevingstiltaka som har vore lovpålagt og som skolen har fått ekstra finansiering til. Skolen planlegg å nytte mindreforbruket til mellom anna innkjøp av tre minibussar, ekstra tilrettelegging av undervisning, personalseminar og styrking av leiing og merkantil stab. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Skolar med meirforbruk i 2012 Tabell nedanfor gir ein oversikt over dei skolane som hadde meirforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett- og rekneskapstal for alle dei økonomiske rammene som skolane yter tenester innanfor, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. (Tal i heile 1000 kroner) Skole Budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Avvik 2012 i % Atlanten vgs ,7 % Kristiansund vgs ,5 % Rauma vgs ,2 % Sunndal vgs ,0 % Totalt ,2 % Atlanten vgs Rekneskapen for 2012 syner eit meirforbruk på 0,783 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,839 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak ekstra utgifter som følgje av sjukdom. Høgt sjukefråvær har resultert i mykje bruk av overtid. Dette gjeld særleg våren 2012.

15 Side 15 Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over to år. Kristiansund vgs Rekneskapen for 2012 syner eit meirforbruk på 0,650 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 3,128 mill. kroner. I 2012 har ein nytta dette mindreforbruket til mellom anna innkjøp av lærar-pcar, utskiftingar i skolens administrasjonsnett, utskifting av materiell for transport av elever, utskifting av utstyr på avdelingane, tiltak som betrar den pedagogiske situasjonen i klasserommet, auka satsing på pedagogiske mål og vidareutvikling av personalet samt vidare utvikling av pedagogiske leiing. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over eit år. Rauma vgs Rekneskapen for 2012 syner eit meirforbruk på 0,578 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,466 mill. kroner. Meirforbruket i 2012 skuldast i hovudsak meirforbruk knytt til spesialundervisning. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over to år. Sunndal vgs Rekneskapen for 2012 syner eit meirforbruk på 0,701 mill. kroner. Skolen hadde i 2011 eit mindreforbruk på 0,108 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak meirforbruk knytt til løn til pedagogisk personale. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over to år. Økonomisk resultat for fylkesutdanningssjefen sitt ansvar utanom skolane Tabellen nedanfor gir ein oversikt over rammene som ligg under fylkesutdanningssjefen sitt ansvar. (Tal i heile 1000 kroner)

16 Side 16 Ramme Ramme2 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Avvik Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Spesialundervisning PP tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester Totalt Ansvara til fylkesutdanningssjefen hadde i 2012 eit mindreforbruk på 7,789 mill. kroner. Nedanfor vert rammene med avvik frå budsjettet omtalt. Ramme 34 Felleskostnader vidaregåande skolar Ramma syner eit mindreforbruk på om lag 2,544 mill. kroner. I samband med resultatvurderinga for 2011 vart ramma styrka med 11,262 mill. kroner. I sak UD vart desse midlane fordelt til ulike tiltak. Det vart mellom anna satt av 2,5 mill. kroner til innkjøp av videokonferanseutstyr. Dette tiltaket er ikkje gjennomført grunna at prosessen med å kjøpe inn slikt utstyr har teke lengre tid enn føresett. Videokonferanseutstyr vil difor bli kjøpt inn i Innafor ramma er det nytta om lag 19,4 mill. kroner til gratis læremiddel (PCordning og trykte og digitale læremiddel). Av dette utgjer utgiftene til NDLA (Nasjonal digital læringsarena) 3,808 mill. kroner. Ramme 35 Fagopplæring Ramma syner eit meirforbruk på 0,400 mill. kroner. Meirforbruket er varsla i økonomirapporteringa gjennom året. Tabellen nedanfor illustrerer utviklinga innafor fagopplæringa: Nye kontraktar Løpande Avlagte Ramme 37 Spesialundervisning Ramma syner eit meirforbruk på om lag 4,044 mill. kroner. Meirforbruket skuldast at talet på elevar med rett til spesialundervisning auka meir enn føresett.

17 Side 17 Ramme 38 PP-tenesta Ramma syner eit mindreforbruk på 0,328 mill. kroner. Ramme 39 Oppfølgingstenesta Ramma syner eit meirforbruk på 0,282 mill. kroner. Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Ramma syner eit mindreforbruk på 1,942 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at fleire planlagte tilbod ikkje vart sett i gang hausten Ramme 41 Utdanningsavdelinga Ramma syner eit mindreforbruk på 3,800 mill. kroner. Av dette skuldast 1,878 mill. kroner rekneskapstekniske årsakar. Det er gjort greie for dette i punkt Resten av mindreforbruket (1,922 mill. kroner) skuldast vakansar og refusjonar sjukeløn. Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ramma syner eit mindreforbruk på 0,705 mill. kroner. Ramme 43 Opplæringskontoret for offentleg sektor Ramma syner eit mindreforbruk på 1,441 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast mellom anna at opplæringskontoret vart lagt ned Ramme 44 Gjesteelevar Ramma syner eit mindreforbruk på 2,118 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at utgiftene knytt til gjesteelevar vart lågare enn føresett. Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar Ramma syner eit mindreforbruk på 0,658 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at utgiftene knytt til barn og unge som er institusjonsplassert vart noko lågare enn føresett. Ramme 48 Ymse opplæringstenester Ramma syner eit meirforbruk på 1,040 mill. kroner. Meirforbruket skuldast tap på krav overfor staten for fengselsundervisning i Disponering av mindreforbruket på ansvara til fylkesutdanningssjefen Ungt Entreprenørskap hadde i 2012 eit mindreforbruk på 1,878 mill. kroner. Dette er midlar som Ungt Entreprenørskap skal overføre til budsjettet for Av rekneskapstekniske årsaker kan det ikkje gjerast avsetningar for dette. Ungt Entreprenørskap må difor tilførast desse midlane i resultatvurderinga. Vi rår til at mindreforbruket på ramme 41 vert nytta til å styrke budsjettet til Ungt Entreprenørskap med 1,878 mill. kroner for budsjettåret Vidare rår vi til at det resterande mindreforbruket, i alt 5,911 mill. kroner vert nytta til å styrke ramme 34 for budsjettåret Fleire detaljar om aktiviteten i utdanningssektoren finn ein i årsrapporten.

18 Side Fagskolane i Møre og Romsdal Oversikt over budsjett og rekneskap for 2012 (tal i heile 1000 kroner) Hovedansvar Budsjett 2012 Regnskap 2012 Avvik 2012 Fagskolen i Ålesund Fagskolen i Kristiansund Fagskolen styret Sum Rekneskapen for 2012 viser eit meirforbruk på denne fylkestingsramma på til saman 1,274 mill. kroner. Fagskolen i Kristiansund hadde i 2012 eit meirforbruk på om lag 1,212 mill. kroner. Førre året hadde fagskolen i Kristiansund eit meirforbruk på kroner. På ramma til fagskolestyret er det eit mindreforbruk på kroner. Førre året hadde fagskolestyret eit meirforbruk på kroner. Fagskolen i Ålesund har eit meirforbruk på kroner på fylkestingsramme D06. Rekneskapen for ressurssenterdrifta ved skolen er ført på fylkestingsramme D05. Denne drifta syner eit meirforbruk på kroner. Samla meirforbruk vert derfor mill. kroner. Frå år 2013 vil ressurssenterdrifta bli ført under fylkestingsramme D06. I 2011 hadde skolen eit meirforbruk på 1,327 mill. kroner. Då fylkeskommunen sitt budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. Fram til no har ein ikkje lukkast med dette. I budsjettåret 2012 vart fagskolane tilført 4,686 mill. kroner ut over dei statlege midlane. Fylkesrådmannen har ved fleire høve peika på at dei statlege overføringane ikkje er tilstrekkelege til å få balanse i drifta av fagskolane med den struktur og kapasitet ein har i dag. Vi rår til at meirforbruket på fagskolen i Ålesund på kroner blir dekt inn over eit år. Vi rår til at meirforbruket på fagskolen i Kristiansund på 1,212 mill. kroner blir dekt inn over tre år. Vi rår til at mindreforbruket på fagskolestyret på kroner blir overført til styrking av ramma i 4.3 Tannhelse Oversikt over budsjett og rekneskap for 2012 (tal i heile 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik justert D09 Tannhelsetenester Rekneskapen for 2012 viser flg. resultat: Ramme 50 Fylkestannlegen, mindreforbruk kroner. Ramme 51 Tannhelsetenester, meirforbruk 3,865 mill. kroner.

19 Side 19 Samla for ramme D09 Tannhelsetenester, meirforbruk 3,822 mill. kroner. I 2011 var det eit samla meirforbruk på ramma på 3,379 mill. kroner. Avviket skyldast i hovudsak meirforbruk på lønn, da ein betra rekrutteringssituasjon har medført vakansar i mindre omfang enn føresett i budsjettet. I desember var det eit produksjonstap pga. dataproblem. Fylkeskommunen tapte ca timer klinisk tid til pasient behandling i vekene 51 t.o.m. veke 3 i I hovudsak var tapet i veke 51 og 52. I tillegg fekk vi ikkje levert HELFO-honorar slik at inntektene var betydelig lågare i desember enn det som var forventa. Eit tap på 1 mill. kroner i 2012, vil bli dekt av sentrale midlar i Det er framleis uklart om ein i tillegg vil få kompensasjon knytt til HELFO-honorar. Aktivitetsresultat og vurdering Kvantifiserbare styrings- og resultatmål Gjeld mål for omfang eller dekningsgrad på grupper som er prioritert i tannhelsetenesteloven, jf. måla i vedtatt økonomiplan Dekningsgrad i prosent pasientar under tilsyn Aktivitet Måltal Resultat Måloppnåing Måloppnåing % 2012 % 2011 (A) Barn og ungdom 3-18 år 93% 95% 102% 90% (B) Psykisk utviklingshemma 90% 94% 104% 93% (C1)Eldre og uføre i institusjon 85% 82% 97% 79% (C2)Eldre og uføre i 55% 69% 125% 60% heimesjukepleie (D)Ungdom år 60% 67% 111% 68% I gjennomsnitt når vi måla for dekningsgraden i 2012 for dei fleste gruppene, men det varierer frå klinikk til klinikk. Dei klinikkane som har hatt redusert bemanning har ikkje nådd måla knytt til dekningsgrad. Måltala vil bli justert i Regional Delplan Tannhelse. Dekningsgrad i antal pasientar under tilsyn Aktivitet Totalt i gruppa 2012 Under tilsyn i 2012 Totalt i gruppa 2011 Under tilsyn I 2011 (A)Barn og ungdom 3-18 år (B)Psykisk utviklingshemma (C1)Eldre og uføre i institusjon (C2)Eldre og uføre i heimesjukepleie (D)Ungdom år Totalt Vi har hatt ein nedgang i antal personar i dei frie gruppene på nesten 3000 pasientar frå året før. Det kan vere grunnen til at dekningsgraden i prosent er betre enn venta.

20 Side 20 Dekningsgrad tal ferdigbehandla pasientar i 2012 Aktivitet Totalt i gruppa Undersøkt og behandla 2012 Undersøkt og behandla 2011 (A)Barn og ungdom 3-18 år (B)Psykisk utviklingshemma (C1)Eldre og uføre i institusjon (C2)Eldre og uføre i heimesjukepleie (D)Ungdom år Totalt I tillegg til grupper som er prioriterte i tannhelsetenesteloven har rusmisbrukarar i institusjon, personar som på grunn av eit rusmiddelproblem tek imot tenester etter sosialtenesteloven og personar under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rett til frie tannhelsetenester. I alt var det registrert 365 rusmisbrukarar i kommunal rusomsorg med rett til frie tannhelsetenester i Vi registrerer at dette talet vert større år for år. Av desse var 196 personar under tilsyn, 29 fleir enn året før. Kostnadene ved kjøp av tenester frå privatpraktiserande tannlegar for denne gruppa utgjorde 2,103 mill. kroner i 2012 mot 1,557 mill. kroner i I tillegg til det prioriterte klientellet var betalande vaksne pasientar under regelmessig tilsyn i offentleg tannhelseteneste i Av desse var ca inne til behandling. Oppsamla behandlingsbehov i det frie klientellet går på bekostning av honorargivande behandling av vaksne pasientar. Dette gir lågare honorarinntekter, som igjen går utover dei totale rammene. Til tross for dette har inntektene auka med ca. 1,8 mill. kroner i Honorarinntekter utgjer ca. 20 % av dei totale rammene for tannhelsetenesta. Kommentarar: Samla sett viser resultata for prioritert klientell ei akseptabel dekningsgrad for dei fleste gruppene i Det er ei prioritert oppgåve å betre og kvalitetssikre tannhelsetilbodet til alle gruppene. Dette er no ein aukande utfordring sett i lys av at noverande klinikkstruktur er kostnadskrevjande. Tannhelsetenesta har ikkje rammer til å tilsette tannlegar ved alle klinikkane. Medarbeidarane på klinikkane har levert godt utifrå dei budsjettmessige føresetnadane som ligg til grunn. Ikkje kvantifiserbare styrings- og resultatmål Dette er tiltak/aktivitetar som gjeld tannhelsetenesta og som mellom anna er nedfelt i kapitlet Hovudutfordringar i økonomiplan :

21 Side 21 Aktivitet/målsetting Gjennomført JA/NEI 1. Styrke det helsefremjande og førebyggjande gjennom JA, Delvis1) samhandling med andre delar av helsetenesta og integrere tannhelse i den generelle partnarskapen for folkehelse 2. Rekruttere dei beste tannlegar og tannpleiarar og oppnå JA, delvis2) større stabilitet i stillingane 3. Styrking av fagmiljøa gjennom kompetanseutvikling og bruk JA 3) av ny og eigna teknologi for å tilby optimal og mest mogleg smertefri behandling 4. Styrke og kvalitetssikre tilbodet til alle dei lovpålagte JA, delvis 4) gruppene 5. Opprusting av klinikkar og utstyr JA 5) 1) Dette er ei satsing for å styrke og kvalitetssikre tannhelsetilbodet. Vi er no i ferd med å legge om organiseringa av det førebyggjande arbeidet, gjennom fem folkehelsekontaktar (tannpleiarar med tilleggsfunksjon) som skal vere bindeledd mellom folkehelsekoordinator og overtannlegane. Prøveordninga med folkehelsekontaktar blei vidareført i 2012 etter evaluering Prosjektet Tenner for livet følgjes opp, men vi treng fleire tannpleiarar som kan følgje opp arbeidet mot kommunehelsetenesta. Vi har ikkje klart å tilsette tannpleiarar alle plassar kor vi ser det kunne ha ein god verknad. 2) Samla vakansar i tannlegestillingar var 14 stillingar. Sidan 1996 har offentleg tannhelseteneste hatt store rekrutteringsproblem og vore avhengig av å rekruttere tannlegar frå utlandet. Vi har no sett fokus på å rekruttere norsktalande tannlegar som studerer i utlandet i tillegg til studentar frå norske lærestader. Det blir viktig å marknadstilpasse rekrutteringsstrategiane fortløpande. Det vi hadde forventa med mange søkjarar frå Sør-Europeiske land har ikkje så langt slått til. Fortsatt er det Aust- Europa vi har flest søkjarar frå. Vi arbeider også med å finne ei fordeling mellom tannlegar og tannpleiarar som er meir i samsvar med å satse sterkare på førebygging og å auke og målrette den kliniske kompetansen mot det kliniske biletet vi no ser: mindre karies hos barn og unge, men meir komplekse oppgåver mot eldre, uføre og rusmisbrukarar. Vi meiner at det vil føre til meir utfordrande og interessante oppgåver både for tannpleiarar og tannlegar. Ratio tannpleiar : tannlege er anbefalt å 1:3 (som er det forholdstalet som synest mest kostnadseffektivt). I Møre og Romsdal er der små moglegheiter for å oppnå optimal personellsamensetning i utkantdistrikta. Frå sommaren 2011 vart rekruttering av tannlegar lettare enn på mange år. Tannpleiarar var det vanskelegare å rekruttere i ) Den offentlege tannhelsetenesta har aktivt arbeidet med å innføre moderne teknologi. Vi er iferd med å installere nytt røntgenutstyr (OPG) i Kristiansund og Ålesund/Spjelkavik, i Molde er det allereie installert. Vi er aktive og arbeidar for å kunne tilby laserstøtta tannbehandling og smertefri behandling i første omgang i Ålesund og Molde. Vi utvider dette tilbodet dersom vi etter en evalueringsperiode finner at dette er en god metode som kommer våre pasientar til nytte. 4) Gjennom tettare kvalitativ oppfølging, spesielt av nye medarbeidarar for å gjere dei trygge til å løyse dei oppgåvene som ligg i samfunnsoppdraget til Den offentlege tannhelsetenesta, har vi i 2012 utarbeidd tydelege faglige retningslinjer som blir gjennomgått i alle distrikta årleg og med nye tilsette.

22 Side 22 5) Den nye tannklinikken på Eide stod klar 2. halvår 2012 som planlagt. Det planleggast utviding av klinikken i Molde slik at den blir tilpassa spesialisttenestene. Det vil være ein dialog med Sunndal kommune om å flytte distriktstannklinikken inn i nytt distriktsmedisinsk senter i Sunndalsøra. Brattvåg kommune planlegg no nytt rådhus kor det kan bli aktuelt å plassere distriktstannklinikken saman med dei andre kommunehelsetenester. Kommentarar: Tannhelsetenesta er inne i eit generasjonsskifte. Mange av dei stabile erfarne tannlegane er no på veg ut og mange kan avslutte si yrkeskarriere. Dette skaper mange og komplekse utfordringar i åra framover. Dei nye tannlegane er ikkje innstilte på å stå aleine på småklinikkar. Dei vil ha fagleg utviklande miljø og eit fagleg fellesskap. Tannlegekvardagen har vorte meir krevjande, som for dei fleste andre fag. Klinikkstruktur vi har hatt i fleire tiår, er kostbar å oppretthalde og vanskeleg å rekruttere fagfolk til. På den andre sida er det nettopp i dei små einingane at honorarinntektene blir generert. Strukturen vi har no gjer det vanskeleg å optimalisere bemanninga. Strukturen gjer oss sårbar i permisjonsperiodar og sjukdomsperiodar. I slike periodar vil publikum i enkelte områder være utan eit stabilt oppsøkjande tilbod. Mange av dei unge pasientane treng ikkje å gå til tannlegen meir enn ein gong kvar 16 til 18 mnd. Tidlegare var det slik at barn og unge måtte til tannlegen fleire gonger i året. Vi må sjå på meir kostnadseffektive løysingar for tannhelsetenesta. Bemanningsstrukturen vurderer vi fortløpande kvar gong vi lyser ut ei stilling. På den positive sida viser statistikken for 2012 at tannhelsa for 5-åringane fortsatt er svært god, men den positive utviklinga er iferd med å flate ut. Arbeidet med regional delplan vil gi klargjere handlingsalternativa vi har innan for dei rammene tenesta får tildelt. Vurdering/tilråding: Vi rår til at netto meirforbruk på ramme D09 Tannhelsetenester på 3,821 mill. kroner blir dekt inn på fylkesutvalsramme 51 Tannhelsetenester over fire år. Fleire detaljar om aktiviteten i tannhelsesektoren finn ein i årsrapporten. 4.4 Kultur Oversikt over budsjett og rekneskap for 2012 (tal i heile 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik justert D10 Kultur Fylkestingsramme D10 Kulturtenester har eit netto rekneskapsresultat på 100,865 mill. kroner i Netto driftsbudsjett var 96,432 mill. kroner, noko som betyr at kultursektoren i 2012 hadde eit mindreforbruk på 4,433 mill. kroner. Av mindreforbruket utgjer 4,3 mill. kroner manglande utbetaling av tilskot til Romsdalsmuseet, da byggeprosjektet ikkje er kome i gang.

23 Side 23 Dei fylkeskommunale ressursane utløyser både statlege og kommunale ressursar gjennom finvevde samarbeid. Samarbeidet fører til ein stor kulturdugnad og mange spleiselag gjennom m.a. frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar. Dette utløyser også samarbeid mellom amatørar og profesjonelle aktørar. Kulturavdelinga har brutto forvalta om lag 180 mill. kroner. Den store skilnaden mellom brutto- og nettotal skuldast ei rekkje større og mindre overføringar frå staten m.a.: KKD, Spelemidlar, inkl. forenkla spelemidlar 44,7 mill. kr KKD, Desentralisert ordning kulturbygg 5,2 mill. kr KKD, Spelemidlar Kultursekken 9,0 mill. kr Rikskonsertane 2,7 mill. kr DN Tilrettelegging og sikring av friluftslivområde 1,6 mill. kr Riksantikvaren(freda bygg og anl. og Verdensarv) 6,1 mill. kr Sosial- og helsedir. (lokalt folkehelsearbeid) 0,8 mill. kr Fleire av overføringane frå staten blir ikkje budsjettert, berre rekneskapsført for faktiske løyvingar på det tidspunkt staten overfører til fylkeskommunen. I tillegg til overføringane frå staten mottek fylkeskommunen også refusjonar frå kommunar (Møremusikarane og Kultursekken) og inntekter på sal av arkeologiske tenester. Det har vore stor aktivitet i dei prosjekta som blir leda frå kulturavdelinga, m.a. Kultursekken, Arkeologiprosjekt og Handlingsprogram kultur 2012 (Fylkesplan ). Økonomisk resultat for rammene på ansvarsområde kultur i 2012: Tala er i heile 1000 kroner. Ramme Teneste Nto Nto korr Resultat rekneskap budsjett 52 Kulturavdelinga Bibliotek Kulturvern Kulturformidling Folkehelse og fysisk aktivitet Diverse kulturformål Resultat: Kultursektoren har eit mindreforbruk på 4,433 mill. kroner for Ramme 53 bibliotek Mindreforbruk på ramma på kroner skuldast prosjekt knytt til fylkesplan , handlingsprogram kultur. Prosjekta har gått over fleire år, og tiltak har vore sett i verk gjennom heile prosjektperioden. Ramme 54 Kulturvern Mindreforbruket på ramma på 3,602 mill. kroner er ikkje reelt. I budsjett for 2012 er det lagt inn tilskot til nybygg Romsdalsmuseet på 4,3 mill. kroner. Dette er ikkje utbetalt i 2012 da byggeprosjektet ikkje har kome i gang. Ubrukte midlar til Romsdalsmuseet blir ikkje overført til styrking av ramma for Tilskotet er allereie innarbeidd i budsjettet for Det betyr at ramma for kulturvern har eit meirforbruk på ca kroner. I 2012 fekk ramme 54 ein auke på kroner. Dette med bakgrunn i m.a. stor auke i talet på

24 Side 24 plansaker gjennom fleire år, og generelt auka aktivitet i seksjonen. Vi har i fleire år jobba med å legge til rette eit betre system for inntekter på sal av arkeologiske tenester. Vi har no etablert eit system som gir oss betre oversikt over inntektene, og som vil vere med på å gjere planlegging av den årlege aktiviteten i kulturvernseksjonen enklare. Slik budsjettet til kulturvernseksjonen er i dag, er inntekter på arkeologi avgjerande for å få ramme 54 i balanse. Året 2012 har likevel bydd på fleire utfordringar knytt til m.a. utfakturering av arkeologitenester. Desse utfordringane gjeld i hovudsak sjukefråver av fleire nøkkelpersonar. Manglande inntekter på sal av arkeologiske tenester er i hovudsak grunnen til meirforbruket i Ramme 56 Folkehelse og fysisk aktivitet. Mindreforbruket på ramma utgjer kroner i Dei siste åra har God Helse Partnarskapen fått ein årleg opptrapping på kroner, slik at alle kommunane som ønskjer det kan delta i partnarskap om folkehelse. I 2012 var fortsatt ikkje alle kommunane med. Dette er i hovudsak grunn til mindreforbruket på ramme 56. F.o.m er det inngått partnarskapsavtaler med alle kommunane i Møre og Romsdal. Ramme 57 Diverse kulturformål Mindreforbruket på ramma på kroner er ikkje-fordelte tilskotsmidlar. Aktivitetsresultat og vurdering Vurdert ut frå tilgjengelege ressursar, både menneskelege og økonomiske, har kultursektoren god måloppnåing og effektiv bruk av ressursane. Det er viktig å sjå samanhengen mellom spleiselagsløysingane og samhandlinga i det totale kulturnettverket i Møre og Romsdal, både offentleg og privat, når aktivitets- og resultatmål skal vurderast. Jf. det forhold at ein stor del av kultursektoren sitt budsjett blir lagt ut som tilskot til andre partar utanom Møre og Romsdal fylkeskommune si eiga verksemd (i hovudsak til frivillige organisasjonar, kulturinstitusjonar og kommunar i Møre og Romsdal) var fjerde og siste år med arbeid med fylkesplan og handlingsprogram for kultur ( ). Denne satsinga er godt motteke i nettverket ute. Dette går også fram av Rapportering Handlingsplan kultur Dugnaden i den frivillige del av kulturnettverket er det særleg viktig å framheve når aktivitetsresultata skal vurderast. Omfanget av dette går t.d. fram av alle dei prosjektrapportane, årsrapportane og rekneskapsdokumenta som blir levert kulturavdelinga frå dei mange tilskotsmottakarane. Satsinga på kultur er vidareført i ny fylkesplan , med nytt handlingsprogram kultur. Døme på produksjonsresultat i kultursektoren sitt innsatsområde: Kultursekken 2012: Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk i barnehage: 20/36 Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk grunnskole: 93/179 Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk VGS: 15/29 Samla produksjonstal/utøvarar på turne i 2012: 128/244 Tal på kulturbillettar Kultursekk grunnskole: Tal på kulturbillettar Kultursekk VGS: Tal på kulturbillettar Kultursekk barnehage: Møremusikarane -God aktivitet i Møremusikarordninga med: Samla oppdrag til fritidsmusikklivet: 72 Tal på oppdrag for frilansmusikarar: 119