Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2013

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Gunn Randi Seime Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget Rekneskap med resultatvurdering og årsmelding - Møre og Romsdal fylkeskommune 2013 I samsvar med budsjettreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune vil rekneskapssaka for 2013 innehalde følgjande: Oversikt over fylkeskommunen sitt økonomiske resultat for året Omtale av fylkeskommunen sine prinsipp for økonomistyring fastsett gjennom budsjettreglementet. Særleg omtale av prinsipp for inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat for den enkelte sektor og verksemd. Tilråding når det gjeld krav om inndekking av meirforbruk og tilbakeføring av mindreforbruk. Vi viser også til årsrapporten for 2013 når det gjeld omtale av aktivitetar innan dei ulike fagområda. 1. FYLKESKOMMUNEN SITT ØKONOMISKE RESULTAT FOR 2013 Møre og Romsdal fylkeskommune sin rekneskap for 2013 ligg ved saka, saman med fylkeskommunen sin årsrapport for Driftsrekneskapen for 2013 er avslutta med eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kroner. Tilsvarande tal for 2012 var på kroner. Dette går fram i økonomisk oversikt drift i rekneskapsdokumentet side 7 og 8. Tabellen nedanfor viser resultatet målt mot budsjett. Fylkestingsramme (tal i 1000 kroner) Rekneskap Budsjett Avvik Avvik (+=mindreforbruk/-=meirforbruk) D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost D05 Vidaregåande opplæring D06 Fagskolane i Møre og Romsdal D09 Tannhelsetenester D10 Kulturtenester D11 Regional- og næring D12 Samferdselstenester D14 Sentrale kontrollorgan Sum rammeområde

2 Med utgangspunkt i budsjettreglementet vart heile 56,8 (netto) mill. kroner overført i samband med evalueringa av 2012-rekneskapen som ei styrking av rammene for Overføringar på 56,8 mill. kroner i samband med evaluering av 2012-rekneskapen fordelar seg på dei ulike fylkestingsrammene slik: (i 1000 kroner) Innarbeidd frå evalueringa FR Rammeområde 2012 D01 Fellesutg og utg. til fordeling D02 Politisk verksemd D03 Stabsfunksjonar D04 Reservepost 0 Sum sentral styr/fellesutg D05 Sum utdanningstenester D06 Fagskolane i Møre og Romsdal -566 D09 Tannhelsetenester 0 D10 Kulturtenester 133 D11 Regional og næring D12 Sum samferdseltenester D14 Sentrale kontrollorgan 356 SUM FYLKESTINGSRAMMER Hovudårsakene til at fylkeskommunen fekk eit mindreforbruk i drifta i 2013 på 67,3 mill. kroner er: Fylkeskommunen fekk inn 33,9 mill. kroner meir enn budsjettert i statleg rammetilskott og fylkesskatt. Andre fellesinntekter vart 35,8 mill. kroner mindre enn budsjettert m.a. som følgje av lågare momskompensasjon frå investeringar på grunn av at det vart investert mindre enn budsjettert. Sektorane har eit samla netto mindreforbruk på 37,5 mill. kroner. Det vart overført 30,0 mill. kroner mindre frå driftsrekneskapen til investeringsrekneskapen enn budsjettert (momskompensasjon). Dette skuldast at delar av investeringane ikkje vart gjennomført i 2013 som føresett i budsjettet. Etter gjennomført evaluering og disponeringar i tråd med budsjettreglementet og tidlegare vedtak er det i denne saka sett av 28,745 mill. kroner til disposisjonsfond. Med den budsjettsituasjonen ein ser for seg i økonomiplanperioden, er det svært viktig at desse midlane i si heilheit går inn som eit bidrag til å balansere økonomien i økonomiplanperioden. 2

3 Fylkesrevisjonen og kontrollutvalet si revisjonsmelding vil bli handsama i kontrollutvalet 19. mars Vedlagt følgjer saksframlegg til kontrollutvalet med revisjonsmeldingar. Etter vedtak i sak T-24/04 skal rekneskapen til sentrale kontrollorgan reviderast av ekstern revisor. Vedlagt følgjer distriktsrevisor Sigmund Harneshaug si revisjonsmelding for rekneskapsåret PRINSIPP FOR ØKONOMISTYRING PRAKTISERING AV BUDSJETTREGLEMENTET GENERELT OM STYRINGSSYSTEMET I sak T-19/99 vart det gjort vedtak om budsjettreglement for utvida bruk av rammestyring, i samband med at målstyring tidlegare var vedteke som styringsprinsipp i fylket. Rammestyringssystemet gjev eit styringssystem som i mindre grad er basert på politisk styring gjennom detaljerte budsjett til den enkelte verksemd, men i større grad fokuserer på måloppnåing innanfor dei gjevne økonomiske rammene. Større grad av delegering i budsjettsamanheng, og med dette auka bruk av rammestyring, heng naturleg saman med ein auka fokus på målstyring som verktøy for å styre ressursane mot dei prioriterte oppgåvene. Rammestyringssystemet inneber i praksis at: 1. Budsjettansvarleg kan omdisponere midlar innanfor vedteken budsjettramme. 2. Meirforbruk i høve til budsjett må som hovudprinsipp dekkast inn i komande års budsjett. Mindreforbruk i høve til budsjett kan etter ei vurdering bli overført til neste budsjettår. På bakgrunn av dette vil denne saka ikkje berre omhandle rekneskap og årsrapport for fylkeskommunen, men den skal også ta hand om punkt 2 ovanfor, med tilråding til vedtak om inndekking av meirforbruk, eventuelt overføring av mindreforbruk for den enkelte verksemd i fylkeskommunen. I budsjettreglementet pkt og er det gjeve vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk frå fond og vilkår for dekking av netto meirforbruk. Desse vilkåra er sentrale for dei vurderingane som skal gjerast i denne saka og er derfor sitert nedanfor: Vilkår for tilbakeføring av netto mindreforbruk a) b) c) d) e) Dersom fylkeskommunen har underskott som følgje av svikt i sentrale inntektsføresetnader, skal dette dekkjast opp før mindreforbruk på rammeområda kan tilbakeførast til dei verksemdene som har mindreforbruk. Det same gjeld ved kostnadssprekk i fellesutgifter, t.d. renteutgifter. Dersom verksemda fyller vilkåra nedanfor vil ein så langt råd er sjå til at verksemda i påfølgjande års budsjett likevel får styrka budsjettramma si med netto mindreforbruk frå året før. Netto mindreforbruk som blir tilbakeført, skal disponerast innanfor den budsjettramma midlane opprinneleg vart løyvde til. Realisert produksjon skal påviseleg vere lik eller høgare enn føresett i driftsplan eller aktivitetsplan. Dersom produksjonen i driftsplan eller aktivitetsplan ikkje er oppfylt, kan produktivitetsgevinsten likevel tilbakeførast dersom det kan dokumenterast 3

4 klare produktivitetsgevinstar. f) g) Innsparte midlar som ein følgje av at nye tiltak kjem i gang seinare enn føresett eller ikkje blir iverksett, skal normalt ikkje tilbakeførast. Innsparte midlar som ikkje blir godkjent tilbakeført skal gå til styrking av det sentrale disposisjonsfondet (til dekking av variasjonar i fellesinntekter og fellesutgifter) Vilkår ved dekking av netto meirforbruk a) b) Dersom meirforbruket er særleg stort, eller særlege tilhøve tilseier det, kan fylkestinget vedta at eit eventuelt meirforbruk kan dekkjast inn over inntil 4 år. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkjast av verksemda si budsjettramme. Det er derfor desse vilkåra som ligg til grunn for dei vurderingane som er gjort i denne saka sitt punkt 4. Generelt i samband med resultatvurderinga I samband med rekneskapsavslutninga for år 2013 har den enkelte verksemd gjennomført ei resultatevaluering av eiga verksemd med omsyn til økonomisk resultat og aktivitetsresultat. Då det har vist seg at det er vanskeleg å få etablert gode driftsindikatorar med måltal for delar av verksemdene, har ein ved vurdering av den enkelte verksemd lagt stor vekt på den eigenevalueringa som den enkelte verksemdsleiar har gjort for si verksemd. Gjennomgang av økonomiske og produksjonsmessige resultat Denne vurderinga har som føremål å fremje ei tilråding med omsyn til overføring av mindreforbruk og inndekking av meirforbruk. Tilrådinga vil for noen sektorar vere fokusert på utvalsrammenivå, medan andre sektorar vil vere fokusert på fylkestingsrammenivå. For dei sistnemnte må dei respektive hovudutvala inn for å fordele ei eventuell innsparing eller eit eventuelt meirforbruk mellom utvalsrammene i sektoren. Generelt om vurdering av verksemder med mindreforbruk i 2013 På bakgrunn av dei vilkåra som er gjevne i budsjettreglementet, og som er sitert ovanfor, kan vi forenkla seie at det er ei vurdering av den enkelte verksemd sin faktiske produksjon sett i høve til planlagt produksjon som skal ligge til grunn for ei vurdering av om den enkelte verksemd skal kunne ta med seg sitt mindreforbruk over i I note 13 i rekneskapsdokumentet framgår dei meir- og mindreforbruk som er påvist på dei ulike utvalsrammene. Mindreforbruk og vakansar Dersom det blir påvist mindreforbruk på ei ramme som følgje av vakansar, vil mindreforbruket i utgangspunktet bli trekt inn. Vakansar for å finansiere rammetrekk vil bli vurdert særskilt. Tabellen nedanfor oppsummerer tilrådinga til styrking av budsjettramme i 2014 som ein følgje av mindreforbruk i 2013 i den enkelte verksemd/sektor etter resultatvurderinga. 4

5 Fylkestings- /utvalsramme D01/01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling (i 1000 kroner) Resultat av evaluering Andre fellesutgifter Adm. seksjon 149 Personalseksjonen (OU-midlar og sentrale opplæringsmidlar) IT-tenester for heile fk 564 Vedlikehalds-ENØK tiltak Plan- og analyseavdelinga 44 Sum D01 Fellesutgifter og utgifter til fordeling D02/02 Politisk verksemd D03/03 Stabsfunksjonar Adm. Seksjon 566 Dokumentsenteret 184 Økonomiseksjonen 152 It-seksjonen 738 Informasjonsseksjonen 584 Juridisk avdeling 839 Plan- og analyseavdelinga Sum D03 Stabsfunksjonar D05/ Vidaregåande opplæring 5 Atlanten VGS Fagerlia VGS Haram VGS Herøy VGS Molde VGS Rauma VGS Spjelkavik VGS Surnadal VGS Sykkylven Tingvoll Ulstein VGS UPA - skolen Ørsta VGS Ålesund VGS Utdanningsavd. (Ungt Entreprenørskap) Sum D05 Vidaregåande opplæring D06/ Fagskolane i Møre og Romsdal Fagskolestyret 307 Sum D06 Fagskolane i Møre og Romsdal 307 D09/ Tannhelsetenester 50 Fylkestannlegen Tannhelsetenester Sum D09 Tannhelsetenester

6 D10/57 Diverse kulturformål 82 D11/ Regional- og næringsutvikling 58 Regional og næringsavdelinga Tiltaksfondet Forskning og utvikling Reiseliv 604 Sum D11 Regional- og næringsutvikling D12/64 Samferdselstenester 64 Lokale bilruter Sum D12 Samferdselstenester D14/71,72 Sentrale kontrollorgan 520 Totalt Generelt om vurdering av verksemder med meirforbruk i 2013 Som det går fram av vilkåra ovanfor skal verksemder med netto meirforbruk normalt dekke dette ved å redusere neste års budsjett. Dvs. at meirforbruk i år 2013 skal dekkast i ramma for verksemda alt i Motivet for dette er at ordninga i størst mogleg grad skal tvinge fram ei kontinuerleg tilpasning mellom driftsnivå og økonomisk ramme. Det er likevel opna for at fylkestinget kan vedta inndekking over inntil 4 år dersom meirforbruket er særleg stort eller andre særlege tilhøve tilseier det. I tilfelle med heilt spesielle dokumenterte, uføresette, endra vilkår for drifta som skuldast tilhøve som verksemda ikkje kan rå med, kan fylkestinget gjere vedtak om at eit eventuelt meirforbruk ikkje skal dekkast av verksemda si budsjettramme. Følgjande meirforbruk blir tilrådd dekt inn ved reduserte budsjettrammer i 2014, 2015, 2016 og (i 1000 kroner) Ramme Verksemd Inndekking Inndekking Inndekking Inndekking D05/07 Borgund vgs D05/09 Fannefjord vgs D05/10 Fræna vgs D05/11 Gjermundnes vgs D05/14 Kristiansund vgs D05/19 Romsdal vgs D05/21 Stranda vgs D05/22 Sunndal vgs D05/28 Volda vgs D06/31 Fagskolen i Ålesund D06/31 Fagskolen i Kristiansund Totalt

7 3. EVALUERING AV RESULTATA 3.1 Vidaregåande opplæring Tabellen nedanfor viser budsjett og rekneskap for vidaregåande opplæring (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik Avvik i % Sum skolerammene ,88 % Sum andre rammer ,46 % Sum D05 Vidaregåande opplæring ,24 % Totalt viser resultatet for dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk på 3,7 mill. kroner medrekna ei styrking av ramma på 29,9 mill. kroner etter 2012-evalueringa. Tabellen nedanfor viser hovudtrekka i den økonomiske utviklinga for fylkestingsramme D05 dei to siste åra (i 1000 kroner). Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap Budsjett Rekneskap Totale utgifter fylkestingsramme d Totale utgifter fylkestingsramme d05, endring frå året før Totale utgifter for dei vidaregåande skolane Totale utgifter for skolane, endring frå året før Total løn for skolane Lønsutgifter for skolane, endring frå året før Lønsandel for skolane 89,01 % 91,17 % 87,72 % 90,63 % 87,87 % 91,18 % Det totale budsjettet auka med 1,4 % i løpande prisar frå 2012 til 2013 medan netto utgifter auka med 3,1 %. Dei vidaregåande skolane auka budsjettet med 2,5 % medan netto utgifter auka med 2,1 % i høve til året før. Lønsutgiftene til dei vidaregåande skolane auka med 4,5 % i høve til Dei vidaregåande skolane Utdanningssektoren disponerer fylkestingsramme D05 Vidaregåande opplæring. Denne ramma er igjen delt inn i fleire underrammer. Alle dei vidaregåande skolane har si eiga ramme som dei er ansvarlege for. I tillegg til dette er det oppretta fleire andre sentrale rammer. Skolane vert og tildelt midlar frå desse rammene og skolane fører også utgifter på nokre av desse rammene. Når ein skal vurdere økonomien på ein einskild skole, er det naudsynt å sjå alle rammene som den einskilde skolen disponerer i samanheng. Når rekneskapen for året er gjort opp vert meir- eller mindreforbruk for alle rammene skolen disponerer vurdert. Tabellen nedanfor syner fordelinga av dei vidaregåande skolane sine meir- /mindreforbruk på dei ulike rammene dei disponerer (i 1000 kroner). 7

8 Skole Ressurs -sentra Skoleramme Fagopplæring Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat og kostordning Ymse opplæringstenester Totalt Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs Haram vgs Herøy vgs Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs UPA-skolen Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Totalsum Samla sett hadde dei vidaregåande skolane eit mindreforbruk på 5,237 mill. kroner i

9 3.1.2 Aktivitet og måloppnåing I økonomiplanen med budsjett for 2013 har ein sett mål om ulike sider ved vidaregåande opplæring, m.a.: Oppfylling av søkjarane sine primærønske om kurs og skole: Målet for året 2013 var: Reduksjonen i inntakskapasiteten skal ikkje innebere at færre søkjarar med ungdomsrett skal få innfridd førsteønsket sitt. 87,5 % av ungdomane som søkte vg1 hausten 2013 har fått plass på sitt første kursønske. Hausten 2012 fekk 87,6 % av ungdomane som søkte vg1 plass på sitt første kursønske. Skolebruksplanen bestemmer talet på klassar ved den einskilde skole. Det er vedteke klassetal som ligg til grunn for budsjettrammene til skolane. For å tilpasse kapasiteten etter søkinga har ein i tillegg avsett ein klassereserve. For skoleåret 2013/2014 vart belastninga på klassereserven noko høgare enn føresett Økonomisk resultatvurdering for dei vidaregåande skolane Skolane sitt resultat viser at dei har eit mindreforbruk på om lag 5,2 mill. kroner. Året før var mindreforbruket om lag 21,1 mill. kroner. Det vil seie at skolane i 2012 har nytta om lag 15,9 mill. kroner av tidlegare års mindreforbruk. Det var i skolar som hadde meirforbruk. Skolar med mindreforbruk i 2013 Tabellen under gir ein oversikt over dei skolane som hadde mindreforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett og rekneskap for alle dei budsjettrammene derskolane yter tenester, t.d. spesialpedagogiske tiltak, ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, internattilbod m.m. Skole Budsjett Regnskap Mindreforbruk Avvik i % Atlanten vgs ,2 % Fagerlia vgs ,4 % Haram vgs ,5 % Herøy vgs ,0 % Molde vgs ,9 % Rauma vgs ,5 % Spjelkavik vgs ,4 % Surnadal vgs ,0 % Sykkylven vgs ,8 % Tingvoll vgs ,9 % Ulstein vgs ,5 % UPA-skolen ,7 % Ørsta vgs ,5 % Ålesund vgs ,3 % Totalt ,2 % 9

10 Atlanten vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,602 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit meirforbruk på 0,783 mill. kroner. Dette meirforbruket skulle dekkast inn over to år. Skolen har no klart å dekke inn dette meirforbruket på eit år, mellom anna som følgje av vakansar i leiargruppa. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Fagerlia vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,296 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 2,679 mill. kroner. Skolen har i 2013 nytta av mindreforbruket frå 2012 til mellom anna innkjøp av datautstyr og kursing av dei tilsette. Mindreforbruket er mellom anna tenkt nytta til IKT-utstyr, historiebok om Fagerlia vgs (skolen er 150 år gammel i 2014) og oppgradering av klasserom. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Haram vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,209 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,533 mill. kroner. Skolen har i 2013 brukt av mindreforbruket i 2012 til mellom anna spesialundervisning. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Herøy vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,565 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,741 mill. kroner. Skolen har i 2013 brukt av mindreforbruket frå 2012 til innkjøp av diverse utstyr. Skolen planlegg også å nytte årets mindreforbruk til innkjøp av ymse utstyr, til dømes IKT-utstyr, CNC-maskinar og inventar. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Molde vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,487 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 2,166 mill. kroner. Skolen har i 2013 nytta av mindreforbruket i 2012 til utskifting av inventar og utstyr. Også deler av årets mindreforbruk vil bli nytta til dette. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Rauma vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,658 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit meirforbruk på 0,578 mill. kroner. Meirforbruket frå 2012 skal dekkast inn over 2 år. Skolen har i 2013 iverksett tiltak for å klare dette og meirforbruket er no dekt inn. Mindreforbruket vil bli nytta til å dekke inn tidligare års meirforbruk og til å styrke drifta ved skolen. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Spjelkavik vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,182 mill. kroner. Rekneskapen 10

11 for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,629 mill. kroner. Delar av mindreforbruket frå 2012 er nytta til innkjøp av mellom anna inventar og videokonferanseutstyr. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Surnadal vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk 0,012 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,428 mill. kroner. Mindreforbruket frå 2012 er nytta til vedlikehald og innkjøp av ymse utstyr. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Sykkylven vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,394 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,275 mill. kroner. Dette skuldast mindreforbruk på ramma for spesialundervisning. Dette skuldast i hovudsak at utgifter som skulle ha vore ført på ramma for spesialundervisning er ført på skoleramma. Mindreforbruket er tenkt nytta til å styrke skoleramma og ramma for spesialundervisning. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Tingvoll vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,580 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,294 mill. kroner. Skolen framhevar at budsjettildelingsmodellen med halvklassar og småskalatilbod er avgjerande for skolen, samstundes som det gjev ein krevjande økonomisk situasjon. Skolen ser det difor som viktig at ein har ein økonomisk buffer. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ulstein vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,499 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,817 mill. kroner. Skolen har i 2013 nytta delar av mindreforbruket i 2012 til innkjøp av ymse utstyr og til å utvide fagtilbodet ved skolen. Mindreforbruket Skolen vil nytte delar av mindreforbruket til å styrke fagtilbodet ved skolen. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret UPA-skolen Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 0,500 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,265 mill. kroner. Mindreforbruket i 2013 skuldast at ein har brukt mindre enn planlagt til kompetanseutvikling og rettleiing. Skolen planlegg å nytte mindreforbruket til mellom anna lærebøker, utstyr og vidareutdanning. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ørsta vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 1,662 mill. kroner. Rekneskapen 11

12 for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,484 mill. kroner. Skolen planlegg å nytte mindreforbruket til undervisningsmateriell og utstyr. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Ålesund vgs Rekneskapen for 2013 viser eit mindreforbruk på 3,188 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 4,318 mill. kroner. Skolen har i 2013 nytta av mindreforbruket i 2012 til innkjøp av mellom anna minibuss og ymse anna utstyr. Skolen planlegg å nytte årets mindreforbruk til mellom anna å styrke arbeidet for å hindre fråfall, studieturar og innkjøp av minibuss. Vi rår til at mindreforbruket vert overført til skoleramma for budsjettåret Skolar med meirforbruk i 2013 Tabell under gir eit oversyn over dei skolane som hadde meirforbruk i I tillegg til den ordinære skoleramma inneheld tabellen budsjett- og rekneskapstal for alle dei økonomiske rammene som skolane yter tenester innanfor, t.d. ressurssenterdrift, oppfølgingsteneste, spesialpedagogiske tiltak, internattilbod m.m. Skole Budsjett Rekneskap Meirforbruk Meirforbruk i % Borgund vgs ,4 % Fannefjord vgs ,6 % Fræna vgs ,3 % Gjermundnes vgs ,0 % Kristiansund vgs ,4 % Romsdal vgs ,2 % Stranda vgs ,2 % Sunndal vgs ,4 % Volda vgs ,9 % Totalt ,2 % Borgund vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 4,489 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 1,064 mill. kroner. Tabellen syner korleis resultatet for skolen har utvikla seg dei to siste åra. 12

13 Ramme Avvik 2013 Avvik 2012 Borgund vg. skole Ressurssentra Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat og kostordning Totalsum Om lag 2,7 mill. kroner av meirforbruket skuldast meirforbruk på ramma for spesialundervisning og om lag 2,7 mill. kroner av meirforbruket skuldast meirforbruk på skoleramma. I samband med samanslåing av Ørskog vgs og Borgund vgs i 2010 vart det førresett at dette skulle gje innsparingar tilsvarande 3 mill. kroner innan 2013 på områda drift og vedlikehald. Det har tatt tid å realisere desse innsparingane og ein har ikkje lukkast å hente ut gevinstane like raskt som føresett i budsjettet. Dette hovudårsaka til meirforbruket på ramma. Rekneskapen syner ressursbruken på dei ulike rammene og viser at skolen trass i det store meirforbruket totalt sett berre har ein auke på 1,4 %. Noko som er lågare enn gjennomsnittet for dei vidaregåande skolane (3,8 %). Ramme Rekneskap 2012 Rekneskap 2013 Endring frå 2012 til 2013 Endring frå 2012 til 2013 i % Borgund vg. skole ,6 % Ressurssentra ,1 % Spesialundervisning ,0 % Oppfølgingstenesta ,5 % Internat og kostordning ,0 % Totalt ,4 % Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 4 år. Fannefjord vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,065 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,098 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 1 år. Fræna vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,178 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,245 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 1 år. 13

14 Gjermundnes vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,315 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,419 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak meirforbruk på spesialundervisningsramma. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 2 år. Kristiansund vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 2,888 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit meirforbruk på 0,650 mill. kroner. Tabellen syner korleis resultatet for skolen har utvikla seg dei to siste åra. Ramme Avvik 2013 Avvik 2012 Kristiansund v.g. skole Fagopplæring Ressurssentra Spesialundervisning Oppfølgingstenesta Internat og kostordning Sum Om lag 1,1 mill. kroner av meirforbruket skuldast meirforbruk på skoleramma og om lag 1 mill. kroner av meirforbruket skuldast meirforbruk på spesialundervisningsramma. Skolen har frå hausten 2013 satt i verk tiltak for å tilpasse drifta til dei økonomiske rammene. Mellom anna gjennom reduksjonar i stillingsvolumet. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 3 år. Romsdal vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,179 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,289 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 1 år. Stranda vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,043 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,306 mill. kroner. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 1 år. Sunndal vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,843 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit meirforbruk på 0,701 mill. kroner. Det er vedteke at dette meirforbruket skal dekkast inn over to år. Korrigerer ein for dette er meirforbruket i 2013 på om lag 0,493 mill. kroner. Av dette skuldast 0,268 mill. kroner meirforbruk på spesialundervisningsramma. Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 3 år. Volda vgs Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på 0,495 mill. kroner. Rekneskapen for 2012 viste eit mindreforbruk på 0,724 mill. kroner. 0,481 mill. kroner av meirforbruket skuldast meirforbruk på spesialundervisningsramma. 14

15 Vi rår til at meirforbruket vert dekt inn over 2 år Økonomisk resultat for fylkesutdanningssjefen sitt ansvar utanom skolane Tabellen nedanfor gir eit oversyn over rammene som ligg under fylkesutdanningssjefen sitt ansvar. Ramme Ramme Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik 2013 Budsjett 2012 Rekneskap 2012 Avvik Felleskostnader vg. skoler Fagopplæring Spesialundervisning PP - tenesta Oppfølgingstenesta Vaksenopplæring i skole Utdanningsavdelinga Eksamenssekreteriatet Opplæringskontoret for off. sekt Gjesteelevar Undervisning v/helse- og sosialinst Internat og kostordning Kompetanseheving av personal Ymse opplæringstenester Videregående opplæring Totalt Ansvara til fylkesutdanningssjefen hadde i 2013 eit meirforbruk på 1,529 mill. kroner. Nedanfor vert rammene med avvik frå budsjettet omtalt. Ramme 34 Felleskostnader vidaregåande skolar Ramma syner eit meirforbruk på om lag 4,446 mill. kroner. I resultatvurderinga for 2012 vart ramma styrka med 5,911 mill. kroner. I sak UD vart desse midlane fordelt karrieredagane, videokonferanseutstyr og ramme 45 til ulike tiltak. Det vart mellom anna satt av 2,5 mill. kroner til innkjøp av videokonferanseutstyr. Meirforbruket har m.a. bakgrunn i ei etterbetaling av husleige for Voldahallen på om lag 1 mill. kroner, og forskottering av ekstrautgifter som følgje av brannen i Spjelkavikhallen. Innafor ramma er det nytta om lag 18,5 mill. kroner til gratis læremiddel (PCordning og trykte og digitale læremiddel). Av dette utgjer utgiftene til NDLA (Nasjonal digital læringsarena) kroner. Ramme 35 Fagopplæring Ramma syner eit meirforbruk på 1,965 mill. kroner. Meirforbruket skuldast i hovudsak at talet på lærekontrakter auka meir enn føresett. Tabellen nedanfor illustrerer utviklinga innafor fagopplæringa 15

16 Nye kontraktar Løpande kontraktar Avlagte sveineprøver Ramme 37 Spesialundervisning Ramma syner eit mindreforbruk på om lag 7,146 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at ein har kjøpt mindre tenester frå andre i 2013 enn føresett. Ramme 37 er fordelt ut til skolane etter den ressurstildelingsmodellen ein har brukt i mange år. I dei siste åra har ein bygt ut, tilpassa lokalitetar og utvikla spesialkompetanse ved skolane slik at dei blir i stand til å gje tilbod til dei elevgruppene som treng særskilt tilpassa opplæring og fysisk tilrettelegging. Med denne satsinga har ein utvikla gode tilbod elevgruppa i heile fylket. Behovet for kjøp av tenester frå kommunar, andre fylke og private institusjonar har difor blitt monaleg mindre. I 2013 kjøpe ein på denne ramma tenester frå andre for om lag 23 mill. kroner mot 36,7 millionar kroner i Sjå også omtale under ramme 45 nedanfor. Ramme 38 PP-tenesta Ramma syner eit mindreforbruk på 1,760 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast i hovudsak bortfall av utgifter til syn-og audiopedagogtenester og at nokre av PPT kontora ikkje har klart å levere tenester i samsvar med avtalt omfang. Ramme 39 Oppfølgingstenesta Ramma syner eit meirforbruk på 0,471 mill. kroner. Ramme 40 Vaksenopplæring i skole Ramma syner eit mindreforbruk på 1,769 mill. kroner. Mindreforbruket skuldast at fleire planlagte tilbod ikkje vart sett i gang hausten Ramme 41 Utdanningsavdelinga Ramma syner eit mindreforbruk på 1,560 mill. kroner. Av dette skuldast 1,333 mill. kroner rekneskapstekniske årsakar. Det er gjort greie for dette i punkt Ramme 42 Eksamenssekretariatet Ramma syner eit mindreforbruk på 1,406 mill. kroner. Ramme 44 Gjesteelevar Ramma syner eit meirforbruk på 1,363 mill. kroner. Meirforbruket skuldast at utgiftene knytt til gjesteelevar vart høgare enn føresett. Ramme 45 Undervisning ved helse- og sosialinstitusjonar Ramma syner eit meirforbruk på 6,757 mill. kroner. Meirforbruket skuldast at utgiftene knytt til barn og unge som er institusjonsplassert vart høgare enn føresett. Talet på ungdom som blir plassert på institusjon utanfor vårt fylke varierer og graden av behov for spesialundervisning varierer. I Møre og Romsdal har vi relativt få institusjonar og mange ungdommar vert difor sendt til Sør-Trøndelag. Tal på institusjonsplasserte elevar viser dette. Hausten 2012 var 6 elevar busett i institusjonar i Sør-Trøndelag. For våren 2013 var talet 20. Mange av dei plasseringane som blir gjort medfører og i stor grad spesialundervisning. Ser ein difor samla på dei to rammene (spesialundervisning og 16

17 undervisning i helse- og sosialinstitusjonar) er det balanse mellom budsjett og forbruk Dekking av meirforbruket på ansvara til fylkesutdanningssjefen Vurdering/tilråding Fylkesrådmannen rår ein til at mindreforbruket på ramme 41 vert nytta til å styrke budsjettet til Ungt Entreprenørskap med 1,333 mill. kroner i Ungt Entreprenørskap hadde i 2013 eit mindreforbruk på 1,333 mill. kroner. Dette er midlar som Ungt Entreprenørskap skal overføre til budsjettet for Vidare rår ein til at det resterande meirforbruket, i alt 2,862 mill. kroner vert dekt av redusert avsetnad til sentralt disposisjonsfond. 3.2 Fagskolane i Møre og Romsdal (i 1000 kroner) Hovedansvar Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik Avvik i % Fagskolen - styret ,2 % Fagskolen i Ålesund ,5 % Fagskolen i Kristiansund ,9 % Sum D06 Fagskolane i MR ,9 % Rekneskapen for 2013 viser eit meirforbruk på denne fylkestingsramma på til saman 1,410 mill. kroner. På ramma til fagskolestyret er det eit mindreforbruk på 0,307 mill. kroner. Førre året hadde fagskolestyret eit mindreforbruk på 0,074 mill. kroner. Fagskolen i Ålesund har eit meirforbruk på 0,859 mill. kroner på fylkestingsramme D06. I 2012 hadde skolen eit meirforbruk på 0,236 mill. kroner. Fagskolen i Kristiansund hadde i 2013 eit meirforbruk på om lag 0,854 mill. kroner. Førre året hadde fagskolen i Kristiansund eit meirforbruk 1,212 mill. kroner. Då fylkeskommunen sitt budsjett for 2008 vart vedteke, vart det samstundes vedteke at drifta ved fagskolane skulle tilpassast dei statlege rammeoverføringane. Fram til no har ein ikkje lukkast med dette. I budsjettåret 2013 vart fagskolane tilført om lag 6,8 mill. kroner ut over dei statlege midlane Fylkesrådmannen har ved fleire høve peika på at dei statlege overføringane ikkje er tilstrekkelege til å få balanse i drifta av fagskolane med den struktur og kapasitet ein har i dag. Vurdering/tilråding Ein rår til at mindreforbruket for fagskolestyret vert lagt til fagskolestyret si driftsramme for Ein rår vidare til at meirforbruket for fagskolen i Ålesund og fagskolen i Kristiansund vert dekt inn over 3 år. 17

18 3.3 Tannhelsetenester (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik Avvik i % 50 Fylkestannlegen ,1 % 51 Tannhelsetenester ,9 % Sum D09 Tannhelsetenester ,2 % Resultatet for ramme D09 Tannhelsetenester viser eit mindreforbruk på 2,621 mill. kroner for I 2012 var det eit samla meirforbruk på ramma på 3,8 mill. kroner. Mindreforbruket i 2013 skuldast i all hovudsak to forhold: Vakante stillingar, på grunn av turn-over, permisjonar og vanskar med å finne dei rette kandidatane til dei utlyste stillingane. Der er mange søkjarar til stillingane, men få som kan gå rett inn i tannlegestillingar på einmannsklinikkar. Nokon har lisens, men manglar autorisasjon og kan derfor ikkje stå åleine utan fagleg rettleiing. Andre søkarar har autorisasjon, men snakkar ikkje eit skandinavisk språk. Vi har også ein situasjon med aukande tal på tilsette i fødselspermisjonar som følgje av at nyrekrutterte arbeidstakarar i all hovudsak er unge kvinner. I sum medverkar desse forholda til at stillingar blir ståande vakante i lengre periodar noko som genererer eit mindreforbruk på driftsbudsjettet. Dette mindreforbruket blir nytta inneverande år når stillingane blir besett. Utbetaling frå skadefondet på grunn av eit større datasamanbrot på slutten av 2012 og byrjinga av 2013 som førte til produksjonstap. Heile utbetalinga vart bokført i Aktivitetsresultat og vurdering Kvantifiserbare styrings- og resultatmål Tilsyn av lovpålagte grupper Måltal 2013 Resultat 2013 Måloppnåing i % Barn og unge fra 0-18 år (Gr. A) 93 % 96 % 103 % Psykisk utviklingshemma over 18 år 90 % 96 % 107 % (Gr. B) Eldre og uføre i institusjon (Gr.C1) 85 % 83 % 98 % Eldre og uføre i heimesjukepleie 55 % 70 % 127 % (GR.C2) Ungdom år (Gr.D) 60 % 70 % 117 % Regional delplan tannhelse (RDT), vedtatt av fylkestinget 15. oktober 2013, og iverksett frå same dato, definerer nye måltal. Tabellen nedanfor viser aktivitetsresultata i forhold til dei nye måltala. 18

19 Tilsyn av lovpålagte grupper Måltal 2013 etter Resultat 2013 Barn og unge fra 0-18 år (Gr. A) 97 % 96 % 99 % Psykisk utviklingshemma over 18 år 95 % 96 % 101 % (Gr. B) Eldre og uføre i institusjon (Gr.C1) 90 % 83 % 92 % Eldre og uføre i heimesjukepleie 65 % 70 % 108 % Ungdom år (Gr. D) 70 % 70 % 100 % Måloppnåing i % Resultat tannhelsetilstand på indikatorkull (grunnlaget for nasjonal statistikk for fagfeltet odontologi) Årskull % av undersøkte 3 åringar utan karies. 87,1 % av hele kullet er undersøkt 5 åringar utan karies. 91,7 % av hele kullet er undersøkt 12 åringar utan karies. 88,9 % av hele kullet er undersøkt Ingen karies 91,5 % 84,5 % 53,5 % 16,9 % 18 åringar utan karies. 87,6 % av hele kullet er undersøkt 1-4 kariesangrep 10 karies - angrep eller mer 4,2 % 11,3 % 40,7 % 39,7 % 1,3 % 1,0% 0,3 % 13,8 % For 2013 viser DMFT-tala ein liten forverring for 3-åringar som er undersøkt, medan dei undersøkte 5- og 12-åringar har hatt forbetring i si tannhelse. Tala for 18-åringane var uendra frå DMFT- tala gir ein verdi på kor mykje karies (tannråte) pasientane har, kor mange tenner som er tapt og kor mange tenner som er fylte. 201 ruspasientar i rehabilitering fekk behandling i betalande pasientar fekk behandling i Denne gruppa, samt kjeveortopedisk behandling av barn og ungdom, genererte ei brutto omsetning på 25 mill. kroner. Kompetanseklinikken i Molde (distriktstannklinikken St. Carolus) Klinikken kom i drift på tampen av 2013 etter fullførte ombygging i klinikklokala oktober Dei to fagfelta oral kirurgi/medisin og kjeveortopedi har i tillegg til ordinær pasientbehandling også rådgivingsteneste ovanfor distriktstannlegar i Den offentlege tannhelsetenesta og til privatpraktiserande tannlegar i heile fylket. Oralkirugi 2013 var det første året med drift av spesialistverksemd i oral kirurgi og oral medisin med 1482 konsultasjonar fordelt på ca pasientar. Behandlinga omfattar kirurgisk og medisinsk behandling av erverva lidingar og medfødde tilstander i kjevar og munnhole. Pasientar til behandling blir henvist både frå tannlegar og tannpleiarar i den offentlege tannhelsetenesta og i frå private tannklinikkar. Tannlegespesialisten driv rådgiving til fagpersonell i eigen organisasjon og eksternt i om lag 10 % av stillingsomfanget. Det er et jamt tilsig av henvisningar og ventetida er ca. 2,5 mnd. Kjeveortopedi Kjeveortopedi er ein spesialitet innanfor tannmedisin som behandlar bitt-avvik 19

20 knytt til tannstilling og vekst, i tillegg til estetikk og funksjonalitet. Ved første konsultasjon skjer nødvendig dokumentasjon i form av røntgenbilde, studiemodellar etc. for å fastsette graden av behandlingsbehov. I dei fleste behandlingstilfella blir det ytt refusjon frå HELFO. Denne varierer frå 40 % til 100 %. Søskenmoderasjon blir gitt frå barn nummer to, og om refusjon gis må behandling starte innan fylte 20 år. Klinikken begynte å ta imot pasientar for kjeveortopedisk behandling i april Talet på pasientar er jamt aukande. Pasientar blir i hovudsak henvist frå den offentlege tannhelsetenesta, men også i frå private tannlegar. Det er for det meste barn og unge som blir henvist. Ved utgangen av 2013, hadde vi 215 pasientar i aktiv behandling (fast apparatur og/eller platebehandling) fordelt på 375 gjennomførte konsultasjonar. Ventetida for konsultasjon er ca. 1 mnd. 20 % av tida blir nytta til rådgiving og behandlingsplanlegging. Ein offentleg tannlege har hospitert hos kjeveortopeden, for betre å komme i posisjon for spesialistutdanning. Det vil etterkvart bli behov for fleire kjeveortopedar i Romsdal og på Nordmøre. Lenger sør i fylket er dekninga tilfredstillande. Ikkje kvantifiserbare styrings- og resultatmål Aktivitet/målsetjing Gjennomført JA/NEI Utarbeiding og politisk behandling av overordna tannhelseplan, Regional delplan tannhelse. Ja. Vedtatt i fylkestinget Etablering av kompetanseteam med psykolog for tilrettelagt tannhelsetilbod for menneske som er utsett for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO) som ledd i helsedirektoratets satsing for å betre tilbodet til svake grupper. Fagleg oppdatering og vidareutvikling av medarbeidarane gjennom strategisk kompetanseplanelegging og- styring. Etablering av spesialist-/kompetanseklinikk i Molde, med kjeveortoped og oralkirurg. Ta i bruk utstyr for laserstøtta tannbehandling for å betre tilbodet til pasientar med uttalt angst for tannbehandling. Fylket er blant dei første i landet som kan tilby denne innovative teknikken i tannbehandlinga. Sluttføring av digitalisering av papirjournalar for fjernarkivering i sentralt arkiv. Løyse dataproblem knytt til digitale røntgenbilete. Ja. Ett team etablert i Team skal etablerast i alle tannhelsedistrikt i Ja. "Plan for kompetanseutvikling i tannhelstenesta" tatt i bruk i Ja. Ja. Ja. Nei. 20

21 Fleire detaljar om aktiviteten i tannhelsesektoren finn ein i årsrapporten for Vurdering/tilråding: Vi rår til at mindreforbruket knytt til tannhelsetenestene blir overført til styrking av rammene for 2014 slik: Vi rår til at mindreforbruket på ramme 50 på kroner blir overført til styrking av tilsvarande ramme i Vi rår til at mindreforbruket på ramme 51 på 2,193 mill. kroner blir overført til styrking av tilsvarande ramme i Kultur (i 1000 kroner) Ramme Budsjett 2013 Rekneskap 2013 Avvik Avvik i % 52 Kulturavdelinga ,9 % 53 Bibliotek ,3 % 54 Kulturvern ,6 % 55 Kulturformidling ,8 % 56 Folkehelse og fysisk aktivitet ,3 % 57 Diverse kulturformål ,3 % Sum D10 Kulturtenester ,08 % Fylkestingsramme D10 Kulturtenester hadde eit netto rekneskapsresultat på 102,886 mill. kroner i Netto driftsbudsjett var 102,967 mill. kroner, noko som betyr eit mindreforbruk på kroner. Dei fleste rammene har meirforbruk i 2013, bortsett frå ramme 53 Bibliotek og ramme 57 Diverse kulturformål. Meirforbruket på dei andre rammene er i hovudsak knytt til meirkostnad KLP. I 2013 var meirkostnaden for KLP på ca. 0,7 mill. kroner. Det er ei utfordring å ha god økonomistyring med eit stramt budsjett, der det ikkje er rom for uførutsette kostnader. Ramme 57 Diverse kulturformål Mindreforbruket på ramme 57 er ikkje gjennomførte tiltak i resultatmål 1 (Frivillige lag og organisasjonar) i handlingsprogram kultur 2013 og at pilotprosjektet "Kompetanse og inkludering" blei rimelegare enn budsjettert. Pilotprosjektet var ein av satsingane i fylkesplan , handlingsprogram kultur, og blei gjennomført i regi av Møre og Romsdal Idrettskrets, Møre og Romsdal Røde kors og Voksenopplæringsforbundet i Møre og Romsdal. Prosjektet blei avslutta 2013, og sluttrapport er levert, og behandla i Kultur- og folkehelseutvalet Dei fylkeskommunale ressursane utløyser både statlege og kommunale ressursar gjennom finvevde samarbeid. Samarbeidet fører til ein stor kulturdugnad og mange spleiselag gjennom m.a. frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar. Dette utløyser også samarbeid mellom amatørar og profesjonelle aktørar. Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune har brutto forvalta om lag 200 mill. kroner. 21

22 Den store skilnaden mellom brutto- og nettotal skuldast ei rekkje større og mindre overføringar frå staten m.a.: KUD, Spelemidlar, inkl. forenkla spelemidlar 47,0 mill. kroner KUD, Desentralisert ordning kulturbygg 6,6 mill. kroner KUD, Spelemidlar Kultursekken 11,0 mill. kroner Rikskonsertane 2,8 mill. kroner DN Tilrettelegging og sikring av friluftslivområde 2,3 mill. kroner Riksantikvaren(freda bygg og anl. og Verdensarv) 7,9 mill. kroner Sosial- og helsedir. (lokalt folkehelsearbeid) 0,8 mill. kroner Fleire av overføringane frå staten blir ikkje budsjettert, berre rekneskapsført for faktiske løyvingar på det tidspunkt staten overfører til fylkeskommunen. I tillegg til overføringane frå staten mottek vi også refusjonar frå kommunar (Møremusikarane og Kultursekken) og inntekter på sal av arkeologiske tenester. Det har vore stor aktivitet i dei prosjekta som blir leda frå kulturavdelinga, herunder Kultursekken, Arkeologi og Handlingsprogram kultur 2013 (Fylkesplan ). Aktivitetsresultat og vurdering Vurdert ut frå tilgjengelege ressursar, både menneskelege og økonomiske, har kulturavdelinga god måloppnåing og effektiv bruk av ressursane. Det er viktig å sjå samanhengen mellom spleiselagsløysingane og samhandlinga i det totale kulturnettverket i Møre og Romsdal, både offentleg og privat, når aktivitets- og resultatmål skal vurderast. Jf. det forhold at ein stor del av kulturavdelinga sitt budsjett blir lagt ut som tilskot til andre partar utanom Møre og Romsdal fylkeskommune si eiga verksemd (i hovudsak til frivillige organisasjonar, kulturinstitusjonar og kommunar i Møre og Romsdal) var første år med ny fylkesplan og handlingsprogram for kultur ( ), der kultur fortsatt er satsingsområde. Denne satsinga er godt motteke i nettverket ute. Dugnaden i den frivillige del av kulturnettverket er det særleg viktig å framheve når aktivitetsresultata skal vurderast. Omfanget av dette går t.d. fram av alle dei prosjektrapportane, årsrapportane og rekneskapsdokumenta som blir levert kulturavdelinga frå dei mange tilskotsmottakarane. Døme på produksjonsresultat i kulturavdelinga sitt innsatsområde: Kulturformidling: Formidlingsseksjonen har fortsatt utviklingsarbeidet for Kultursekken og Møremusikarane i tett samarbeid med eit stort kulturnettverk lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Nysatsingar som Opplevelseskort for Møre og Romsdal, nyproduksjonar for barnehagane, finansieringsløysing for SEANSE og Midtnorsk musikkmesse er døme på engasjerte og kompetente fagmiljø i heile fylket. Sommaren 2013 slapp Møremusikargruppa "Fjord og Fjell" frå Sunndal sin nye CD "SNEIS". Ungdommens kulturmønstring (UKM) i Møre og Romsdal er eit av tre fylke på landsbasis som har auke i talet på deltakarar. I alt deltok ungdommar i lokalmønstringane. 12 dagar, 21 konsertar, elevar, frå Volda i sør til Kristiansund i nord fell oppleve Kultursekken sin turne med Mikhael Paskalev(ein pop-artist som held eit internasjonalt nivå) frå Ålesund. Ei storsatsing for Kultursekken 2013 har vore Brasil-prosjektet "Samba'n er laus". Samarbeid mellom fylkeskommunen og Rikskonsertane. Fordelt tilskot til regionale kulturbygg på 6,8 mill. kroner i

23 Nøkkeltal Kultursekken 2013: Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk i barnehage: 18/28 Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk grunnskole: 100/230 Tal på produksjonar/utøvarar på turne Kultursekk VGS: 14/45 Samla produksjonstal/utøvarar på turne i 2013: 163/303 Tal på kulturbillettar Kultursekk grunnskole: Tal på kulturbillettar Kultursekk VGS: Tal på kulturbillettar Kultursekk barnehage: Nøkkeltal Møremusikarane 2013: Samla oppdrag til fritidsmusikklivet: 41 Tal på oppdrag for frilansmusikarar: 79 Tal på oppdrag for faste (9) Møremusikarar: 113 Arbeidsplasskonsertar: 9 Oppdrag for offentlege aktørar: 39 Nøkkeltal Kulturrabatt for ungdom 2013: Tal på arrangørar: 22 Tal på refunderte bilettar: Sum refunderte bilettar: kr Folkehelse: Overført 4,5 mill. til 35 kommunar i God Helse-partnarskapen Arrangert to samlingar for folkehelsekoordinatorane. Regional delplan for folkehelse vedteke på fylkestinget i desember Gjennomført kurs og kompetansegjevande tiltak: Kantinekurs vidaregåande opplæring, trinn II av kurset "Kosthald og helse" ved Høgskolen i Molde, rusarbeid i vidaregåande skole (interaktiv rusplan) og kurspakke for politikarar i høve alkohol, folkehelse og politisk verksemd. Arrangert konferanse om idrett, rus og snus i samarbeid med idrettskretsen, fylkesmannen, Korus(Kompetansesenter Rus) og Actis (samarbeidsorganisasjon for organisasjonar og samanslutningar på rus- og avhengighetsfeltet). Friluftsliv/Fysisk aktivitet: Fordelt tilskot til: statleg sikring av friluftsområde, friluftslivsaktivitet, tiltak til fysisk aktivitet i eit folkehelseperspektiv, større idrettsarrangement, kompetanseheving i frisklivssentralar og tiltak for ernæring. Lansert appen "Morotur" for mobil og nettbrett. Ca 800 turar registrert med turforslag i 35 kommunar. Tilskot på 1,2 mill. kroner til skilting av turløyper i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Samarbeid med Møre og Romsdal idrettskrets om anleggsråd, kursing og prosessar i kommunane om spelemidlar 21 kommunar frå Møre og Romsdal deltok på studietur til København i juni med mål om å skape nye typar anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Ca 47 mill. kroner fordelt i spelemidlar % av spelemidlane gjekk til friluftslivsanlegg i Kulturvern: Kulturminneatlas for Møre og Romsdal er operativt og i stadig utvikling. Til no er det lagt inn 600 artiklar. Verdsarvområdet vestnorsk fjordlandskap/geiranger-herdalsområdet er eit satsingsområde der fylkeskonservatoren har vore engasjert med rådgjeving innan bygningsvern. Godt samarbeid med Storfjordens venner, der eit av dei store prosjekta i år har vore restaurering av våningshuset i Matvika, Stranda kommune. 23