BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA TRAFIKK OG SAMFERDSEL

Transkript

1 BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA TRAFIKK OG SAMFERDSEL MIDTVEISHØRING 10. JUNI 2013

2 Innhold 1. Visjon Mål Hovedmål Delmål Kunnskapsgrunnlag. Trafikkanalyse Tiltakspakke 1. God fremkommelighet på hovedvegnettet Tiltakspakke 2. Prioritering av miljøvennlige transportformer Elementer som må inngå uavhengig av profil Nærmere om tiltakspakke 2: Kunnskapsgrunnlag. Andre planer og registreringer Barnetråkkregistrering Plan for sammenhengende sykkelveinett Trafikksikkerhetsplan Utfordinger Beskrivelse av planforslaget Vesterålsgata Sentrum Kollektivtrafikk Parkering Gang og sykkelveinett Varetransport Miljø Sikkerhet...28 Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

3 PLANBESKRIVELSE: - Trafikk og Samferdsel 1. Visjon Legge til rette for sikre, forutsigbare og effektive transportløsninger som ivaretar Sortlands fremtidige behov, som særlig vektlegger miljøvennlige transportformer. 2. Mål 2.1. Hovedmål Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (rundskriv T-5/93, Miljøverndepartementet) har formulert følgende hovedmål: Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. En hovedmålsetting for Sortland må derfor være at det skal planlegges for en transport- og arealbruk som legger opp til: Gode, effektive trafikkløsninger som ivaretar fremtidige behov En overgang til mindre energikrevende transportformer (gang, sykkel og kollektivtransport) Effektiv arealforbruk og minst mulig inngrep i natur og produktive arealer Løsninger der folkehelseperspektivet skal ivaretas i vurderingene 2.2. Delmål Vegstruktur Sørge for god fremkommelighet og et tydelig trafikkmønster, og et godt samspill mellom de ulike transportformene. Tilrettelegge for å bedre dagens trafikksituasjon i kritiske områder og hensyn ta trafikkøkning som følge av befolkningsvekst og næringsvekst. God tilgjengelighet for alle brukergrupper. Redusere barrierevirkningen av Vesterålsgata. Kollektivtrafikk Tilrettelegge for fremtidig lokal kollektivtrafikk. Oppruste og tilrettelegge for gode, trafikksikre, universelt utformede holdeplasser. Sikre tilpassede transporttilbud. Parkering Tilrettelegge for gode parkeringsforhold. Opprettholde en høy parkeringsdekning sentralt på Sortland. Redusere antall overflateparkeringsplasser i viktige byrom. Tilrettelegge for Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

4 tilstrekkelig parkeringsplasser i tilknytning til idretts- og kulturanlegg og store viktige utfartsårer som skiløype og marka. Gang og sykkelveinett Det skal være et sammenhengende, trygt og effektivt gang- og sykkelnett mellom boligområder, skole, idretts- og kulturanlegg, samt inn til Sortland. Gang- og sykkelveinettet skal være tydelig merket, med trygge krysningsforhold. Det skal tilrettelegges for bruk av sykkel i Sortland sentrum. Strategien som fremgår av prosjektet sammenhengende gang- og sykkelveinett skal følges opp. Varetransport Varelevering skal gjennomføres på en miljøvennlig og trafikksikker måte, med god og effektiv logistikk med lavt konfliktnivå. Miljø Redusere utslipp fra trafikken. Store offentlige parkeringsplasser skal ha ladestasjoner for elbiler. Sikkerhet Det skal oppleves som trygt å bevege seg i Sortland, både som bilist men også for de myke trafikanter. Nå nullvisjonen som et fremtidsbilde der transport ikke fører til død. Følge opp de tiltak som fremgår av trafikksikkerhetsplanen. Vesterålsgata Tilrettelegge for Vesterålsgata som gjennomfartsåre samtidig som denne skal integreres i bymiljøet. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

5 3. Kunnskapsgrunnlag. Trafikkanalyse På oppdrag fra Sortland kommune har konsulentfirmaet Rambøll utarbeidet en trafikkanalyse av sentrumsområdet i Sortland. I trafikkanalysen kommer de med forslag til hvordan trafikkmønsteret kan reguleres og hvilke tiltak som bør iverksettes. Rapporten vedlegges planbeskrivelsen. Den er ikke et endelig løsningsforslag, men er et godt verktøy og et veiledende dokument som viser dagens situasjon, trafikkmengde og framtidige mulige løsninger. Trafikkanalysen peker på to mulige tiltakspakker. I tiltakspakke 1 utformes Vesterålsgata som en landevei gjennombyen, der god fremkommelighet på hovedvegnettet prioriteres. I tiltakspakke 2 integreres Vesterålsgata i bymiljøet, og miljøvennlige transportformer prioriteres. Etter en vurdering av alternativene anbefales det å velge tiltakspakke 2, med de aktuelle tiltakene for strekningen fra rundkjøringen som er planlagt ved Statoil til rundkjøringen som er planlagt ved Bjørklundveien. 3.1 Tiltakspakke 1. God fremkommelighet på hovedvegnettet Vesterålsgata utformes som en landevei i byen. Hovedtanken med tiltakspakken er å sørge for rask og effektiv transport på hovedvegnettet. Dette innebærer høy prioritet av gjennomgangstrafikk langs Fv. 82 Vesterålsgata, og direkte tilgang til de fleste deler av sentrumssonen med lav grad av restriksjoner i forhold til kjøremønster. På Fv. 82 vil biltrafikk ha høy prioritet, og fartsgrensen vil være 50 km/t. Det legges opp til planskilt kryssing eller signalregulering for myke trafikanter i de viktigste tverrgående forbindelsene. Tiltakspakke 1 forutsetter et bredt tverrsnitt på 13 meter. Det vil være tilstrekkelig med et felt i hver retning, og midtrabatt. I kryssområdene brukes deler av midtrabatten til separat venstresving. 3.2 Tiltakspakke 2. Prioritering av miljøvennlige transportformer Tiltakspakke 2 gir en bedre og tettere kobling av bystrukturen. Vesterålsgata splitter i dag byen i to med sentrumsområdet i øst og boligområdene i vest. Ved å omgjøre Vesterålsgata fra Europavei standard til bygate, vil vegen kunne integreres i bymiljøet. Vegen tilpasses et bymiljø, og all transport til, fra og gjennom området må innordne seg byens premisser. 3.3 Elementer som må inngå uavhengig av profil Uavhengig av valg av tiltakspakke peker trafikkanalysen på følgende elementer som må inngå i løsningene. - Riktig utforming på de mest belastede kryssene - MPG, miljøprioritert gjennomkjøring som er Vesterålsgata fra Gårdsalèen til Skolegata. Strekningen har en uheldig utforming og stor grad av konflikt mellom brukergruppene. - Sentrumssonen defineres mellom Gårdsalleen Bjørklundveien - Begrense antall kryss i Vesterålsgata på sentrumsstrekningen - Toveiskjørte sentrumsgater Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

6 - Restriksjoner på bruken av Vesterålsgata x Markveien - Vurder hva som gir de løsningene en ønsker, finn beste alternativet. Rundkjøring ved Statoil eller rundkjøring ved Esso. - Forbedre krysset Kirkåsveien x Vesterålsgata, samt Kirkåsveien x Parkveien. - Gode krysningsforhold i de tverrgående kryssene som prioriteres for myke trafikanter. - Stram opp kryssområder. - Reduser hastighet i sentrumsgatene øst for Vesterålsgata. - Ryddige parkeringsforhold. Oppmerking og legg til rette for direkte tilgang fra hovedvegnett til p-hus, og større offentlige parkeringsplasser. - God belysning og sikker kryssing ved alle bussholdeplasser. - Holdeplassene må rustes opp i henhold til holdeplasstype (Busslomme eller kantsteinsstopp). - Kollektivbetjening av Kulturfabrikk og hotell. - Vurder regulert vegforbindelse under Sortlandsbrua i lys av fordeler og ulemper knyttet til en slik løsning. 3.4 Nærmere om tiltakspakke 2: Trafikkvolumet i Vesterålsgata tilsier at det vil være behov for en kapasitetssterk bygate. Det legges opp til ett felt i hver retning med bygateløsning i kryssene i sentrumssonen mellom Gårdsalléen og Bjørklundveien, gode fotgjengerkryssinger, og 40 km/t på denne strekningen. I hovedkryssene vurderes kryssutvidelse og etablering av separat venstresvingefelt. Venstresvingefeltene må derfor dimensjoneres med utgangspunkt i at det ikke skal dannes køer av betydning i Vesterålsgata. Prinsipp for utforming av vegen er vist i Figuren under. Så mange som mulig skal velge å gå eller sykle og de myke trafikanter skal prioriteres. Kryssing av Vesterålsgata løses i plan på myke trafikanters premisser i de viktigste tverrgående gangaksene. Enten ved opphøyd gangfelt, eller ved å opphøye hele kryssområder. Fortau i bykjernen skal der det er mulig være 3 meter brede. Sentrum skal ha god tilgjengelighet, med et kjøremønster i sentrumssonen som gir tilgang til alle deler av sentrum. Samtidig oppmuntres det til redusert bilbruk i sentrumssonen ved å Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

7 begrense gjennomkjøringsmuligheter. Hastigheten i sentrum, øst for Vesterålsgata, reduseres til 30 km/t. Dagens Vegsystem Innen planområdet følger Rv. 85 østsiden av Sortlandssundet fra Kjerringnesset og over Sortlandsbrua. Fv. 82 går fra Sortlandsbrua og nordover mot Andøya. På vestsiden av Sortlandssundet går Fv. 820 fra Sortlandsbrua og nordover mot Bø og Øksnes. Fv. 82 går fra Sortlandsbrua og sørover mot Stokmarknes, gjennom sentrum kalles Fv. 82 Vesterålsgata. Dette var tidligere en del av stamvegsystemet (E 10), noe gata bærer preg av. Langs Vesterålsgata er det to rundkjøringer, en ved brua og en ved Gårdsallèen. Fra Gårdsalleen og frem til Skolegata er det etablert miljøprioritert gjennomkjøring (MPG). Trafikktelling I forbindelse med trafikkanalysen gjennomførte Sortland kommune i samarbeid med Statens vegvesen en omfattende trafikktelling i sentrale deler av Sortland på forsommeren Trafikkdata hentet fra Norsk Vegdatabank (NVDB, Statens vegvesen), viser ÅDT på det overordnede vegnettet, se figuren under. ÅDT på Fv. 82 ligger på rundt kjt/døgn, og vil anslagsvis kunne øke til rundt kjt/døgn innen planperioden dersom trafikken øker proporsjonalt med befolkningsveksten og næringsveksten. Dette innebærer at det er tilstrekkelig med to gjennomgående felt på Fv. 82. Det er først når ÅDT overskrider et volum på rundt at man bør vurdere å øke strekningskapasiteten til 4 felt. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

8 Trafikale konsekvenser og Kapasitet i vegnettet I Strategidokumentet til Sortland kommune er det lagt til grunn at innbyggertallet skal øke fra til frem mot 2020, som vil skape en vekst i trafikken. I tillegg vil også vekst i regionen gi økt vekst i trafikken i og gjennom Sortland, som følge av at Sortland er et regionsenter. I trafikkanalysen gis en oversikt over antatt økt trafikk som følge av planlagt boligbygging, og hvilke kryss på hovednettet denne trafikken vil belaste. Trafikkøkningen vises i figuren ved siden av. De røde piler viser trafikk som følge av boligutbygging. I trafikkanalysen gis også en beskrivelse av nyskapt trafikk som følge av bygging av Kulturfabrikk/hotell, og hvilke kryss på hovednettet denne trafikken antas å belaste, se de to lilla pilene i figuren. I trafikkanalysen ble trafikkavvikling og kapasitet i de mest belastede kryss beregnet. Det er gjort en vurdering av hvorvidt dette vil bringe trafikkmengdene opp mot kapasitetsgrensene for deler av vegnettet, og hvilke tiltak som kan bli nødvendige for å løse dette. Under følger en oppsummering av kapasiteten i dagens situasjon og kapasiteten ved en fremtidig trafikk økning. For hovedstrømmen er det beregnet en trafikkøkning på rundt 20 %. I tillegg kommer den økte trafikken som følge av planlagt boligbygging som vil ha sin hovedadkomst i de ulike kryssene. Rød pil: Nyskapt trafikk - boligutbygging Lilla pil: Nyskapt trafikk Kulturfabrikk/hotell Vesterålsgata X Sortlandsbrua Rundkjøringen har god avvikling. Vesterålsgata fra sør har høyest belastning, med en beregnet dimensjonerende kølengde på 66 meter. Det er høy krysstetthet sørover. Avstanden til tilstøtende kryss ved Markveien er rundt 85 meter. Fremtidig situasjon: Rundkjøringen med dagens utforming tåler en trafikkvekst på 20 %. Det beregnes ikke en økning i trafikkstrømmen som følge av planlagt boligbygging som vil ha direkte adkomst til dette krysset. Økt trafikkvekst vil øke belastningen og den tilhørende kølengde. Fra sør er Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

9 dimensjonerende kølengde økt til 122 meter, og vil tidvis gi tilbakeblokkering til krysset ved Markveien. Som igjen kan påvirke krysset ved Esso. Foreslåtte tiltak: - Begrens antall kryss i området - Led trafikken til Vestmarka næringsområde via Blåheiveien. Vesterålsgata X Kirkåsveien Kryss løsningen som er under bygging skal ha to felt i Kirkåsveien inn mot krysset. Beregningene viser at krysset etter ombygging vil ha akseptabel avvikling. Venstresving ut av Kirkåsveien har i dimensjonerende time en trafikkstrøm som ligger på grensen av det man vurderer som akseptabel trafikkavvikling. Fremtidig situasjon: Som følge av planlagt boligbygging antas det en økning i trafikkstrømmen på rundt 550 turer/døgn. I tillegg antas en trafikkvekst for hovedstrømmen gjennom krysset i Vesterålsgata på 20 %. Forventet framtidig trafikkøkning i krysset vil føre til avviklingsproblemer. Trafikken ut av Kirkåsveien i begge retninger, samt trafikk fra Vesterålsgata fra sør, venstresving, får en belastningsgrad over 1. Trafikkstrømmene er høyere enn tilgjengelig kapasitet. Foreslåtte tiltak: - Krysset utvides med separat høyresving i Vesterålsgata fra nord. Dette gir en bedre avvikling for alle strømmer med unntak av venstresving ut fra Kirkåsveien. - Vurder om det kan aksepteres at kapasitet venstresving ut Kirkåsveien er dårlig i korte perioder når trafikken er på sitt høyeste. Vurder å forlenge venstresvingfeltet i Kirkåsveien noe, for å unngå at køen strekker seg lengre enn venstresvingfeltet og dermed påvirker høyresvingende trafikk. - Alternative løsninger er Rundkjøring eller signalregulering. Vesterålsgata X Gårdsalèen Rundkjøringen ved Gårdsalèen er Sortlands mest trafikkerte kryss. Krysset har teoretisk en tilfredsstillende avvikling i dagens situasjon. Når trafikken er på sitt høyeste kan det danne seg korte køer. Dimensjonerende kølengde ligger på rundt 60 meter for alle tre tilfarter. Fremtidig situasjon: Som følge av planlagt boligbygging antas det en økning i trafikkstrømmen på rundt 150 turer/døgn. Det antas en trafikkvekst for hovedstrømmen gjennom krysset i Vesterålsgata på 20 %. I tillegg til nyskapt boligtrafikk forventes en økt trafikk som følge av etablering av Kulturfabrikk og nytt hotell. Dette anslås til rundt 110 bilturer/døgn. Med dagens kryssløsning viser kapasitetsberegning en fremtidig akseptabel trafikkavvikling, men at kapasitetsgrensen er i ferd med å nås. Tilfarten fra Gårdsaleèn har høyest belastning, med teoretisk kølengde på 135 meter. Foreslåtte tiltak: - To felt inn i rundkjøringen i begge retninger i Vesterålsgata. En slik løsning viser god avvikling, med en akseptabel avvikling fra Gårdsalèen der kølengden reduseres til 102 meter. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

10 Vesterålsgata X Kjempenhøy Dette krysset vil få en stor betydning i en fremtidig situasjon. Det er planlagt store og små utbyggingsprosjekter i dette området som vil sogne til krysset. Det er tilfredsstillende stigningsforhold i krysset. Det er tilfredsstillende avvikling i krysset. Høyest belastning er venstresving ut av Kjempenhøy. Fremtidig situasjon: Som følge av planlagte utbyggingsprosjekter i området antas det en økning i trafikkstrømmen på rundt 1000 bilturer/døgn. Det antas en trafikkvekst for hovedstrømmen gjennom krysset i Vesterålsgata på 20 %. Beregningene viser akseptable avviklingsforhold i krysset ved en fremtidig situasjon. Trafikken ut av Kjempenhøy vil nærme seg kapasitetsgrensen. Tiltak: - Hastighetsnivået inn mot krysset reduseres til 40 Km/t for alle tilfarter. - Høyresvingefelt i Kjempenhøy på 10 meter. - Venstresvingefelt på 50 meter for trafikk fra nord. Også ved ovenstående tiltak vil trafikken ut av Kjempenhøy nærme seg kapasitetsgrensen. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

11 4. Kunnskapsgrunnlag. Andre planer og registreringer 4.1 Barnetråkkregistrering I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført barnetråkkregistreringer. For mer beskrivelse av barnetråkk, se tema Grønt. 4.2 Plan for sammenhengende sykkelveinett Statens vegvesen har i samarbeid med Sortland kommune utarbeidet en plan for sammenhengende gang- og sykkelveinett for Sortland. Planen er akkurat vedtatt. Føringer eller handlingsprogram som fremgår av denne planen må følges. 4.3 Trafikksikkerhetsplan Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Sortland gjelder for perioden Her listes de tiltak som skal settes i verk for å bedre trafikksikkerheten i Sortland kommunen opp i en prioritert rekkefølge. Fysiske tiltak er beskrevet i planens pkt. 5. Etter vedtak i Driftsutvalget ble det utarbeidet en liste over trafikkfarlige steder på bakgrunn av innspill fra innbyggerne. Listen er gjennomgått og innspillene som er innenfor planområdet fanges også opp gjennom registreringene fra bl.a. barnetråkk, plan for sammenhengende gang- og sykkelvei, samt trafikkanalysen. 5. Utfordinger - Gi plass for alle trafikantgrupper og få god og trafikksikker flyt gjennom byen for kollektivtrafikk, sykkel, fotgjengere og bil. - Få standarden på gatene i Sortland i henhold til trafikkmengden - Få til gode løsninger for lokal og regional kollektivtrafikk - Planlegge for gode snø lagringsplasser - Vedlikehold av dagens veier - Ferdigstille veiprosjekter - Få til en god ringvei ved sammenkoplingen av Bjørklundveien og Vesterveien, som er utformet som en hovedveg - Få en helhetlig og tilpasset belysning - Få satt opp skilt med informasjon - Tilrettelegge for Vesterålsgata som gjennomfartsåre og samtidig å integrere gata i bymiljøet. Vesterålsgata oppfattes som barriere i dag. - Stigningsforholdene i kryssene inn til Vesterålsgata fra sentrum - Stigningsforhold fra Vesterålsgata opp Markveien, kombinert med korte avstander mellom rundkjøringen ved brua, Markveien og krysset til Esso. - Sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for varetransporten til sentrum uten å øke trafikkbelastningen totalt. - Strukturere parkeringsmulighetene uten å minske antall parkeringsplasser og redusere tilgjengeligheten til Sortland. Endre folks parkerings- og kjørekultur bilen som håndveske. - Tilrettelegge for tilstrekkelig parkeringsplasser i tilknytning til idretts- og kulturanlegg og ved utfartsårer til frilufts og rekreasjonsområder. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

12 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Overordnet vegstruktur Dagens situasjon for vegstrukturen/vegnettet er beskrevet i teksten innledningsvis. Tiltak: Vegene innenfor planområdet er klassifisert i tre ulike kategorier med ulikt gatesnitt og fartssone. Riksvegene og fylkesvegene faller inn under kategorien hovedveg, men i kartutsnittene er disse inntegnet med egen fargesetting og egen tegnforklaring. Dette kun for visualisering. 1. Hovedveg. Riksvegnettet og fylkesvegnettet er kategorisert som hovedveg. I tillegg er de mest belastede vegene og kryssene med gjennomgangstrafikk kategorisert som hovedveger. En del av vegstrekningene har høy gjennomsnittsfart. Forgrener seg til samleveger og lokalveger til private boliger. - Brukere: Kjøring i forbindelse med: Gjennomkjøring, tungtransport, varelevering, handel og næring, turisme, trafikk til skoler, barnehager, institusjoner, kultur- og idrettsanlegg, private boliger etc. - Antall biler: Stor gjennomfartstrafikk og et høyt antall biler på hovedvegene. - Utforming: Fartsgrense 60, 50 og 30 km/t, separat gang- og sykkelveg der mulig alternativt fortau. 2. Samleveg En samleveg har flere lokalveger som ledes inn på den enkelte samleveg før kryss til hovedvegnettet eller direkte på riks- eller fylkesvegnettet. - Brukere: Kjøring til/fra skoler, barnehager, institusjoner, idrettshaller, private boliger. - Antall biler: Mindre trafikk enn hovedvegnettet. Hovedmengden av kjøring er foruten om trafikk til/fra Lamarka skole, Sortland Skolene, Strand skole og barnehage og Vestmarka barnehage, kjøring fra private boliger enten direkte eller via lokalvegene. - Utforming: Fartsgrense 30 km/t. Samlevegene som vil fungere i det sammenhengende gang- og sykkelnettet må ha utforming som tilfredsstiller kravene fremsatt i sykkelplanen. Samleveger til skoler, barnehager, idrettsanlegg skal ha separat gang- og sykkelveg. 3. Lokalveger. En lokalveg er de lokale små vegene/boliggatene til de private boligene. Skal ikke brukes til gjennomkjøring. - Brukere: Hovedbrukere de som skal til private boliger. - Antall biler: Få biler utenom de som er bosatt i vegen. - Utforming: Fartsgrense 30 km/t. Vegen benyttes av myke trafikanter samt bilkjøring. Kartskissen på neste side viser inndelingen av hovedstrukturen for vegnettet. Riksveg og Fylkesvegnettet er de røde linjer. Hovedvegene er blå linjer. Samlevegene er grønne linjer, og Lokalveger er grå linjer. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

13 For at vegnettet skal fungere i forhold til belastning og hvilke brukere som bruker vegnettet må standarden være i henhold til foreslåtte utforming. I dag er det en god del mangler i strukturen. De stekninger som har mangler i forhold til krav etter foreslåtte utforming er uthevet med lilla linjer og nummerert fra 1 13 i kartskissen på neste side. Beskrivelsen av manglene og hvilke tiltak som foreslås fremkommer i påfølgende tabell. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

14 Nr. Navn Beskrivelse Mangler Tiltak 1 Sortlandsbrua Riksveg 85 Mangler gang- og sykkelveg 2 Kringelen - nordover 3 Strand - Sigerfjord 4 Markveien mellom Fylkesveg 82 Riksveg 85 Hovedveg, mye tungtrafikk Mangler gang- og sykkelveg Mangler gang- og sykkelveg Mangler gang- og sykkelveg Statens Vegvesen(SVV) utformer plan. Påhengt gangbru Nordland Fylkeskommune (NFK) må lage reguleringsplan. Sortland kommune (SK) i samarbeid med SVV lager reguleringsplan. SK må lage reguleringsplan for Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

15 Myrullveien og Blåheiveien 5 Vesterveien mellom Aspåsveien og Bjørklundveien 6 Steiroveienmellom Lamarkveien og Elvebakken 7 Bjørklundvegen Fra Vesterålsgata forbi Sortland Auto Hovedveg opp til Vestmarka. Skal koples sammen med Bjørklundveien ved Vesterveien Hovedveg. Hovedatkomst til bl.a. Lamarka skole, Prestelva barnehage, arbeidssenteret og Håløytunet Hovedveg. Skal koples sammen med Vesterveien. Hovedatkomst til bl.a. blåfjell barnehage og fremtidige veg til Lamarktunet. Kommer til å bli mye mer trafikkert. 8 Kjempenhøy Hovedveg. En av de viktige hovedatkomstene til sentrum. Mye utbyggingsprosjektet som sogner til krysset. Tungtransport skal ledes via dette krysset. 9 Nordre Frydenlund allè mellom Kjøpmannsgata og Vesterålsgata 10 Gårdsaleèn mellom Vesterålsgata og Kulturfabrikken Hovedveg. En av de viktigste hovedatkomstene til sentrum, og store parkeringsplasser. En grønn akse. Hovedveg. Viktigste hovedatkomst inn til sentrum fra nord, til bl.a. nye kulturfabrikken. Et av de mest belastede kryss i Sortland. 11 Nordlysvegen Samleveg. Fungerer som gang- og sykkelveg i det sammenhengende sykkelveinettet. Men har mangler for å fungere på en tilfredsstillende måte. 12 Solveien Samleveg. Hovedatkomst til Vestmarka barnehage. Er ikke sammenkoplet Mangler gang- og sykkelveg Mangler gang- og sykkelveg Mangler gang- og sykkelveg Reguleringsplan ikke ferdig -Ny kryssløsning Kjempenhøy X Vesterålsgata -Fortau, belysning m.m. Mangler fortau Mangler fortau For dårlig vedlikehold/standard på veien Mangler tilknytning til fotgjenger felt og gang- og sykkelvei langs Markveien. Mangler fortau Mangler belysning strekningen nord for Selneselva. Første del av strekningen er regulert med ikke bygget. SK må lage reguleringsplan. SK må lage reguleringsplan. Regulert ikke bygd SK har igangsatt arbeid med reguleringsplan. SK må lage reguleringsplan. SK og NFK må lage reguleringsplan i samarbeid, pga. sammenheng mellom holdeplasser og fortau. SK må prioritere vedlikehold, heve standard på veien. SK må lage reguleringsplan. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

16 13 Åsvegen Lokalgate. Hovedatkomst for de som kjører barn til Sortland barneskole. Har gjennomkjøring fra Kirkåsvegen til krysset til Skolegata. 14 Havnegata Samleveg. Hovedatkomst til havneområdet, enten via kryss ved Statoil eller Esso. Er ikke regulert Mangler fortau Mangler fortau. SK må lage reguleringsplan. 6.2 Vesterålsgata Dagens situasjon I dag er det rundt 8500 biler per døgn på fv. 82 som kjører gjennom sentrum med 5000 innbyggere. Selv om det er ønskelig at en større andel av trafikken i fremtiden skal foregå med miljøvennlige transportformer, er det neppe realistisk å tro at dette vil oppveie fremtidig trafikkvekst. Vesterålsgata oppfattes i dag som en barriere. Miljøgata som gir et ekstra bredt gatesnitt, forsterker oppfattelsen av Vesterålsgaten som barriere. Brukes pr. i dag hovedsakelig i tilknytning til parkering langs skråparkeringen og til gate parkering langs begge sider av Rådhusgaten. Under kapitlet Trafikale konsekvenser og Kapasitet i vegnettet beskrives dagens situasjon for trafikkavvikling og kapasitet i de mest belastede kryss langs Vesterålsgata. Det er gjort en vurdering av hvorvidt dette vil bringe trafikkmengdene opp mot kapasitetsgrensene for deler av vegnettet som følge av fremtidig vekst, og hvilke tiltak som kan bli nødvendige for å løse dette. I all hovedsak vil de tiltak som er foreslått i trafikkanalysen bli foreslått. Det anbefales at det utarbeides egen reguleringsplan for Vesterålsgata for å få gjennomført tiltakene som foreslås. Strekningen med miljøprioritert gjennomkjøring må ses på i denne sammenheng. For å skape et mer homogent og lesbart trafikksystem, da strekningen er uoversiktlig for de ulike trafikantgrupper. Tiltak 1. Hastighet. Reduser hastigheten langs Vesterålsgata til 40 km/t i sentrumssonen mellom Gårdsalléen og Kjempenhøy. (mellom pkt. 6 og 13 i kartutsnittet side 17.) 2. Reduser følgende kryss i Vesterålsgata: o Rådhusgata ned fra Vesterålsgata til Kjøpmannsgata stenges o Skolegata ned fra Vesterålsgata til Kjøpmannsgata stenges o Søndre Frydenlund Allè stenges for vanlig trafikk, kun buss og taxi kjøring o Kong Øysteins vei ned fra Vesterålsgata stenges Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

17 o o Utflytende kryss ved Byggmakker ned fra Vesterålsgata stenges. Alternativt enveiskjørt inn til Byggmakker. Nytt kryss foreslås sør for Biltrend. Strekningen Sortlandsbrua, Markveien, Esso må ses på i sammenheng da krysstettheten i forhold til trafikk er for stor. Det foreslås at det lages en egen reguleringsplan for Vesterålsgata for å få gjennomført foreslåtte tiltak. Kartskissen under viser oversikt over de punkter i vegnettet der byplanen foreslår tiltak for utbedring, beskrivelse og løsning i påfølgende tabell. Farlige kryss som er fremkommet etter barnetråkkregistreringene er også tatt med i kartskissen. Tiltak som ses på for å utbedre farlige kryss tas med i handlingsplan til helhetlig gang- og sykkelveinett, samt noen kryss beskrives i tema grønt, under trygge grønne forbindelseslinjer.. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

18 Nr. i Navn Beskrivelse og tiltak kart 1 Vesterålsgata X Hovedatkomst til Vestmarka næringsområde, all tungtrafikk ledes denne Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

19 Blåheiveien 2 Vesterålsgata X Sortlandsbrua 3 Vesterålsgata X Markveien 4 Vesterålsgata X Esso 5 Vesterålsgata X Statoil 6 Vesterålsgata X Kirkåsveien vei. Begrens antall kryss i området Led trafikken til Vestmarka næringsområde via Blåheiveien. Begrens antall kryss i området Led trafikken til Vestmarka næringsområde via Blåheiveien. Vurder om dette krysset kan være et enklere og/eller bedre alternativ for ny rundkjøring i stedet for rundkjøring ved Statoil. Rundkjøring er regulert. Vil kreve justering av høyder for å sikre akseptable stigningsforhold fra sjøsiden. Krysset utvides med separat høyresving i Vesterålsgata fra nord. Dette gir en bedre avvikling for alle strømmer med unntak av venstresving ut fra Kirkåsveien. Vurder om det kan aksepteres at kapasitet venstresving ut Kirkåsveien er dårlig i korte perioder når trafikken er på sitt høyeste. Vurder å forlenge venstresvingfeltet i Kirkåsveien noe, for å unngå at køen strekker seg lengre enn venstresvingfeltet og dermed påvirker høyresvingende trafikk. Alternative løsninger er Rundkjøring eller signalregulering. 7 Vesterålsgata X Rundkjøring 8 MPG Vesterålsgata X Rådhusgata 9 MPG Vesterålsgata X Skolegata 10 Vesterålsgata X Torggata 11 Vesterålsgata X Nordre Frydenlund Allè 12 Vesterålsgata X Søndre Frydenlund Allè 13 Vesterålsgata X Kjempenhøy To felt inn i rundkjøringen i begge retninger i Vesterålsgata. Rådhusgata stenges fra nedsiden av Vesterålsgata MPG - til Kjøpmannsgata Skolegata stenges fra nedsiden av Vesterålsgata MPG til Kjøpmannsgata Kryssutvidelse Vurder behov for venstresvingefelt fra nord i Vesterålsgata Stenges for biltrafikk, utenom buss og taxi -Hastighetsnivået inn mot krysset reduseres til 40 Km/t for alle tilfarter. -Høyresvingefelt i kjempenhøy på 10 meter. -Venstresvingefelt på 50 meter for trafikk fra nord. Tilleggstiltak for å avbøte kødanning ut Kjempenhøy: - Separat høyresvingefelt i Vesterålsgata fra sør. Store kjøretøy skal fortrinnsvis benytte krysset ved Kjempenhøy, som har akseptable stigningsforhold også vinterstid. Det må utarbeides egen reg.plan for Kjempenhøy for å få gjennomført de tiltak som foreslås. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

20 Nr. i Navn kart 14 Vesterålsgata X Kong Øysteins vei 15 Vesterålsgata X Strandgata 16 Vesterålsgata X Bjørklundveien 17 Vesterålsgata X Steiroveien 18 Vesterålsgata X BM og Biltrend 19 Vesterålsgata X Prestdalen Beskrivelse og tiltak Stenges på nedsiden av Vesterålsgata. Rett opp krysset fra Strandgata. Vurder høyde justeres for å bedre inn- /utkjøringsforholdene i dette krysset. Vurder venstresvingefelt fra nord i Vesterålsgata. Reguleringsplan foreligger. Rundkjøring er regulert. Rust opp krysset. Definer sonene mellom de ulike trafikantgruppene. Vurder venstresving fra sør i Vesterålsgata. Vurder høyresvingefelt fra nord i Vesterålsgata. Steng dagens utflytende kryssområde ved Steiroveien på strekningen nede ved Byggmakker og Biltrend. Vurder enveiskjørt innkjøring ved Byggmakker fra Vesterålsgata. Hovedatkomst på nyetablert adkomst sør for Biltrend. Reguleringsplan foreligger. Kryssløsning er regulert. 20 Bjørklundveien X Lamarktunet 21 Bjørklundveien X Vesterveien 22 Bjørklundveien X ny vei til nytt boligområde i Lamarka Prinsipp for kryss vist i kartet. Ny hovedatkomst til Lamarktunet vil følge denne nye veien. Sammenkopling av Bjørklundveien og Vesterveien. Vurder løsninger. Veiløsning må vurderes i sammenheng med vurdering av løsning for sammenkopling av Bjørklundveien Vesterveien. 23 Kjøpmannsgata ved L-Kvartalet Kjøpmannsgata stenges ved L- Kvartalet. Gjennomføring ved en fremtidig utvikling i kvartalet. 24 Strandgata X Havnegata X Gårdsallèen Havnegata enveiskjørt mot nord pr. i dag. Stenges helt når rundkjøring er på plass ved Statoil evt. Esso. Tillatt for varelevering fra havna på lastebil mot sør. 25 Havnegata Ingen direkte forbindelser mellom havnesiden og sentrum da havnegata planlegges stengt når rundkjøring ved Statoil evt. Esso er etablert. Strand 26 FV. 82 X ny adkomst til næringsområde 27 Sortlandsbrua Påhengt gangbru. Ny hovedatkomst til næringsområde legges nord for Sortlandsbrua. Eksisterende nærliggende adkomster til boliger saneres og legges til nytt kryss. 28 Rv 85 X Vei inn til Strand Kryssutvidelse. Vei fra RV. 85 opp til ny adkomst til nytt boligfelt sentrum utvides. Hovedatkomst til nytt boligområde ved Strand sentrum. 29 Rv 85 x Gamle Fergeleiet Etabler sikker overgang til sjøen 30 Rv 85 X Fjellveien Eksisterende kryss benyttes som i dag. Ingen nye boligutbygging som sogner til krysset. 31 RV 85 X Strandheiveien Eksisterende kryss benyttes som adkomst for evt. nytt boligområde i Strand II. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

21 6.3 Sentrum I trafikkanalysen foreslås det å stenge Strandgata ved torget og utvide torgarealet mot vest. Alternativt at Strandgata og Kjøpmannsgata er enveiskjøring i hver sin retning. Dette vil trolig virke avvisende i forhold til sentrumskjøring, men er et mindre lesbart og lite fleksibelt system. Løser ikke de utfordringer som er i tilknytning til gjennomkjøring i sentrum. Som følge av etablering av Kulturfabrikken og nytt hotell vil forlengelsen av Strandgata i nord bli stengt. Havnegata er også planlagt stengt nord for Gårdsalléen, men denne er foreslått enveiskjørt mot nord inntil planlagt rundkjøring i Vesterålsgata X Havnegata ved Statoilstasjonen er ferdigstilt. Det betyr at det på sikt ikke vil være noen direkte forbindelse mellom Havnesonen og Handelssonen i Sortland. All trafikk til og fra Havnesonen vil måtte gå via kryssene ved Statoil- eller Esso-stasjonen. Minst ett av disse må ha stigningsforhold som er akseptable for store kjøretøy også vinterstid. Tiltak: 1. Opparbeide noen gode hovedatkomster til sentrum fra Vesterålsgata. o Rundkjøring ved Gårdsallèen o Torggata o Nordre Frydenlund Allè o Kjempenhøy o Strandgata i sør 2. Kjøpmannsgata stenges ved L- kvartalet, ved en fremtidig utvikling av kvartalet. 3. Det legges et bredt opphøyet gangfelt i Strandgata ved byaksen torget. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

22 6.4 Kollektivtrafikk Dagens situasjon Kollektivtrafikk: Det er pr. i dag kun skoleruter, distriktsruter, langdistanseruter samt flybussruter. Sortland har ikke lokalbussruter. På hverdager er det i snitt 34 ordinære bussavganger som betjener Sortland. På skoledager vil dette tallet være enda høyere da en del skoleruter er åpne for alle reisende. Rutebussene har på strekning fra Sortland bru til Steiroveien opp mot påstigende passasjerer per måned. (Inkluderer ikke passasjertall fra flybussen). Kilde: Se trafikkanalyse Sortland Kollektivtrafikken følger FV 82 og RV 85. Holdeplassene er for små, de er dårlig definert, lite synlige og mangler helhet. Det er i dag ikke holdeplasser i tilknytning til viktige arenaer. For å oppnå målet om overgang til mindre energikrevende transportformer og sett i lys av folkehelseperspektivet er et av tiltakene i denne planen at det tilrettelegges for lokal buss. Bussene deler felt med øvrig trafikk, og det er derfor viktig med god fremkommelighet på Vesterålsgata. Tiltak: Holdeplasser for distriktsruter, langdistanseruter langs FV 82 og Rv 85 o Holdeplassene skal ha ensartet utforming som er godt synlig, lett lesbar for alle brukere (universelt utformet) og skal ha blåbyidentitet. o Krysningsforholdene skal ha kortest mulig krysningsavstand, gode siktforhold, riktig belysning og overgangene skal være markerte. o Holdeplasser ved viktige arenaer må på plass (Blåbyhallen) Det skal prioriteres å få frem lokal kollektivtransport o Holdeplassene til lokalbussene som ikke følger FV82 og RV 85, vil det være tilstrekkelig med kantsteinsholdeplasser. Det er positivt for kollektivtrafikantene både i forhold til reisetid og komfort. Kantsteinsstopp vil holde tilbake øvrig trafikk, og aksepteres fordi stopptiden er relativt begrenset. o Ruten foreslås å gå fra Sigerfjord, via Strand til Sortland. Lokalrutene i selve Sortland må gå fra Elvenes/Bygd i Sør og fra Selnes/Ånstad i nord. I tillegg til ringrute opp Vestmarka, via Vesterveien til Bjørklundveien. Opprettelse av lokalbussruter på Sortland vil kreve eget prosjekt. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

23 6.5. Parkering Det er i dag mange offentlige tilgjengelige parkeringsplasser i Sortland sentrum, i underkant av 1500 plasser. Det er uryddige parkeringsforhold, og en grunnleggende kultur på Sortland at man parkerer hvor som helst. Det er et ønske lokalt og fortsatt kunne tilby gode parkeringsmuligheter. Tiltak: Sentrum o Strukturering vil redusere antall gateparkeringsplasser o Samordnet og strukturert o Dagens parkeringsstruktur og fremtidig struktur er tegnet i kartskissene under Skole, idretts- og kulturanlegg o Behov for p-plasser i tilknytning til dette o Parkeringsområdene som foreslås er tegnet inn i kartskissen under Eksisterende parkering, sentrum: Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

24 Fremtidig parkering, sentrum: Ved en eventuell fremtidig stenging av Kjøpmannsgata gjennom L-kvartalet, forsvinner også denne gateparkeringen. Se avsnitt om trafikk beskrevet i tema Sentrum. Det foreslås også avsatt areal til fremtidig parkering til følgende viktige utfartsårer: - Ved skikarusellen - Munningssletta - Lamarka skole - Nede ved Prestelva - Kringelnesset Disse er avmerket i kartskissen på neste side. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

25 Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

26 6.6 Gang og sykkelveinett Eksisterende gang- og sykkelveinettet er godt utbygd med god flatedekning. Det er gode tverrforbindelse, både mellom boligområdene Lamarka i sør via Blåbyhallen til skolekvartalet, og videre til Selnes i nord, og fra boligområdene og ned til sentrum. Langs Fv 82, og Rv 85 følger en parallell gang og sykkelvei. Denne strekker seg fra Vik til Kleiva (fv82) og fra Strand II til Kringelen (rv 85). Det er generelt bra standard på denne, men er ikke godt nok markert gjennom kryssområdene, som flere steder er utflytende. Den største mangelen i det helhetlige gang- og sykkelveinettet er forbindelsen over Sortlandbrua. Statens vegvesen har foreslått å etablere en separat gang-/sykkelvegbru parallelt med dagens bru. Denne forbindelsen vil være essensiell i forhold til potensialet for å øke andel gang-/sykkeltrafikk mellom Hinnøysiden og sentrale deler av Sortland. I det øvrige gang- og sykkelveinettet på Sortland mangler viktige små strekninger, dermed er det ikke et helhetlig sammenhengende gang- og sykkelveinett. Dette fører til at en del folk velger å kjøre i stede for å gå eller sykle. Det er akkurat vedtatt en plan for sammenhengende gang og sykkelveinett i Sortland. Føringer eller handlingsprogram som fremgår av denne planen må følges. Tiltak: Motvirke at Vesterålsgata er en barriere: o Oppstramming av kryssområdene med tydelige definerte soner for de ulike trafikantgruppene o Sikre krysningsforhold i de viktigste gangaksene o Smalere tverrsnitt på Vesterålsgata med kortere krysningsavstander o Redusert hastighet gjennom sentrum Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

27 6.7 Varetransport I dag er det slik at det er mulig å kjøre til alle eiendommene i sentrum. Dagens situasjon i forhold til varelevering ansees som tilstrekkelig. Endringer av dagens situasjon vil kunne føre til noen forhold som gjør at sentrum oppleves noe mindre tilgjengelig. Men dagens mulighet for varelevering skal videreføres. Utenfor sentrum, til arealkrevende næringsarealer skal det tilrettelegges for gode, effektive løsninger. Tiltak: Sentrum: o Videreføre dagens muligheter for varelevering Arealkrevende næringsareal utenfor sentrum: o God tilrettelegging o Gode avkjøringsforhold 6.8 Miljø Tiltak mot støy og lokal luftforurensing og annen miljøbelastning. Forebygge mot nye og flere ulemper. Investering i kollektivsystemet. Oppmuntre til bruk av offentlig transport, sykkel og transport til fots gjennom utforming av terminaler, holdeplasser, gatenettet og ved skilting og tilrettelegging eksempelvis i form av sykkeloppstillingsplasser. Styring av lokalisering av større virksomheter. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING

28 6.9 Sikkerhet Barnetråkkregistreringen som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet viser en del kryss og overganger som barna opplever som skumle. Disse er tegnet inn i kartskissen side 16. Tiltak: Alle trafikantgrupper skal oppleve det som trygt å bevege seg i Sortland. Det er et sterkt fokus på sikkerhet og trygghet. o Vegstruktur løsninger som er tilpasset de ulike trafikantgruppene, trafikksikker flyt for alle trafikantgruppene o Vesterålsgata lavere hastighet, smalere snitt, viktige ferdselsganger sikres, tydelige markerte overganger, sikre holdeplasser, belysning, skilting. o Gang- og sykkelveier. Mangler utbedres. Følg handlingsplan som lages i sammenhengende sykkelplan. o Parkering. Struktureres i sentrum. Tilrettelegg og avsett parkeringsareal til viktige arenaer, slik vist i skisse under punktet parkering over. o Kollektivtrafikk. Løsninger for lokalbuss, ringrute lages. 7.0 Kilder/bakgrunnsmateriale Trafikkanalyse Trafikksikkerhet i Sortland handlingsplan Oppdatert trafikkulykkedata fra Statens vegvesen, datert Konseptvalgutredning Strekningen Evenes - Sortland Statens Vegvesens Håndbok 250 Byen og varetransporten Statens Vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser Statens Vegvesens Håndbok 146 Trafikkberegninger Statens Vegvesens Håndbok 054 Oversiktsplanlegging del 1 og 2 - Rikspolitiske føringer - Strategidokumentet - Analyser og registreringer gjort i byplanarbeidet (Barnetråk, trafikkanalyse) - Medvirkning gjennom møter/workshop. Byplan Sortland Tema Trafikk og Samferdsel. MIDTVEISHØRING