Notat til Planforum 24. september Byplan Sortland Blåbyen Innhold: 1. Avgrensing av Sentrum. 2. Kringelen. 3.

Transkript

1 Notat til Planforum 24. september 2013 Byplan Sortland Blåbyen Innhold: 1. Avgrensing av Sentrum 2. Kringelen 3. Vesterålsgata 4. Skole alternativer 1 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

2 1. Avgrensing av Sentrum Faktorer som har bestemt avgrensingen: Området må ha tilstrekkelig areal til vekst; Fylkesplanen for kjøpesentre har som målsetting å styrke sentrumshandelen og legger derfor begrensning på handelsetablering utenfor sentrum. Med utgangspunkt i høy forventet vekst vil foreslåtte avgrensing av sentrum gi tilstrekkelig areal. Avgrensing av sentrum må derfor være slik at det er stort nok til å gi plass til fremtidige viktige sentrumsfunksjoner; både private og offentlige. Å begrense sentrums størrelse vil føre til en konsentrasjon av aktiviteter og øker sannsynligheten for mer liv i sentrum. Det er et mål å få et mer kompakt handelssentrum med høy kvalitet gjennom å fylle inn og ferdigstille kvartalene, heller enn å flyte utover. Et begrenset og mer homogent sentrumsområde gir større mulighet til styring, stille krav til kvalitet og innhold. Fysisk avgrensing: - Mot vest avgrenses sentrum med Parkveien slik at viktige sentrumsfunksjoner som Sortland hotell og Rådhuset inkluderes. Vesterålsgate, som i dag representerer en viktig barriere i sentrum, er inkludert. - Mot nord inkluderes Kulturfabrikken og Blåbyen hotell og sentrum avsluttes mot havneområdet. - Mot sør avsluttes sentrum i Søndre Frydenlund ale, slik at busstasjonen og utbyggingsområder i kvartal 8 inkluderes. - Mot øst avsluttes sentrum mot sundet. 2 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

3 Sentrumsavgrensing inkludert Nattsteinsøyra Nattsteinsøyra markert i bildet under. Kan også inkludere Nattsteinsøyra og den siste gjenværende del av strandlinjen i sentrum som ligger rett sør for Nattsteinsøyra og få bevart denne naturlige stranden/sjølinjen. 3 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

4 2. Kringelen Dagens situasjon: Kringelen som består av Kringelneset og Kringelhøgda, er et område som har svært mange kvaliteter og som er en stor fremtidig ressurs som nærrekreasjonsområde for Sortland. Det er flere ulike interesser for bruk av området i tillegg til dette: videre drift i steinbruddet, boligutbygging og reindrift. Reguleringsformål I kommunedelplan for spredtbygdeområder er: - Kringelneset avsatt til LNFR 1 område med spesielle natur verdier. - En kyststi er regulert langs fjæra fra Sortlandsbrua til neset - Masseuttak, med ca 3-dobling av dagens størrelse - Det resterende området er avsatt til LNF-1 Utfordringer Utfordringen er at det er ulike interesser i forhold til fremtidig bruk av området, spesielt på Kringelhøgda. Det er derfor viktig at den fremtidige bruken av området blir diskutert på et overordnet nivå. Det må vurderes i forhold til den langsiktige og helhetlige utviklingen av Sortland og hvilke kvaliteter man vil oppnå. Masseuttak: Kringelhøgda avsatt til uttak av masser i «Kommunedelplan for de spredtbygde områdene ». Uttaksområdet har vært i delvis drift i ca. 40 år, men uten drifts- eller reguleringsplan. Avslutning, etterbruk og driftstider, er heller ikke regulert. Lokaliteten er lite viktig i følge NGU sine data. Massene egner seg ikke til knusing. Etterbruk av området må fastsettes i denne planen. 4 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

5 I det foreløpige planforslaget er det skissert to alternativer: Alt. 1. Avslutte uttaket og LNFR som etterbruk Avslutte steinbruddet, slik det står i dag. Det vil si en reduksjon av uttaksområdet. Området tilføres masser for istandsetting, avslutning og beplanting. Alt. 2 Videre uttak og bolig som etterbruk Steinbrudd med uttak av så mye masser som driver finner det formålstjenlig å ta ut, for sin plan om etterbruk av området til bolig. Da avsettes også et større område i vestlig retning til boligformål. I etterkant av at midtveishøringen har prosjektgruppen til Byplan Sortland fått signaler om at en avslutning av steinbruddet i nær fremtid ikke trolig ikke kommer til å la seg gjennomføre. Forslaget støttes ikke fra politisk hold. Da en avslutning vil gi kommunen kostnader, dersom området må eksproprieres fra grunneier. I tillegg begrunnes det med behov for masser i nærheten til utfyllingen i Holmen, bare noen kilometer nord for Kringelen. 5 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

6 Samisk kultur og naturgrunnlag: Det er to siidaer i Sortland kommune. Disse tilhører Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Reindriften utøves på Hinnøya. Innenfor Byplanområdet er områdene Strand, Kringelneset og Kringelmyrene viktige arealer for reindriftsnæringen. Det er spesielt høst/vinterbeite på Kringelmyrene og vinterbeite på Kringelneset, samt flyttelei langs foten av Strandheia, som er de viktigste arealene. Områder er under sterkt utbyggingspress og reindriftsnæringen kan bli presset ut av viktige beiteområder på grunn av menneskelig aktivitet og utbygginger. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts arealbrukskart er under revisjon og har gitt signaler om at prosessen med utarbeiding/vedtak av nytt kart forventes ferdig i løpet av året. Dagens kart over reinbeiteområder til venstre. Til høyre vises foreløpig utkast til nytt kart over reinbeiteområdet. 6 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

7 I overordnede arealplaner avsettes arealer i områder med reindrift til LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Dette er et viktig signal og gir et riktig bilde av arealbruken i de områdene der det utøves reindrift. I planprosessen er det vurdert 4 forslag til alternative arealformål innenfor beiteområdene på Hinnøysiden. 1 Kringehøgda Forslag om boligbygging som etterbruk for steinbruddet på Kringelhøgda, som en del av utbyggingsområdet. Det foreslås bygging av ca. 40 boliger med tilhørende infrastruktur. I følge reindriftsnæringen er dette er et tiltak som vil gjøre at reinen viker unna områdene på Kringelneset/Kringelhøgda, samt deler av Kringelmyrene og forringer beiteområdene kraftig. Man bør derfor være svært varsom i forhold til dette tiltaket. Slik unnvikelse er den største trusselen for reindriftsnæringen i hele Norden. Reindriftsforvaltningen i Troms har i innspill til plan varslet innsigelse dersom området avsettes til etterbruk Bolig. 2, 3 og 4 Strand Områdene 2, 3 og 4 representerer utbygginger som allerede var planlagt i generalplanen fra1981, men ikke utbygd. Med disse utbyggingene vil vi få en fortetting av områdene på Strand og binde sammen Strand og Sortland. Områdene influerer på beiteområdene øst for fv. 82, men følger samme avgrensning mot øst, som dagens utbygde områder på Strand. Utbygging av områder til næring genererer mindre ferdsel i utmarksområdene enn boligområder gjør. Avbøtende tiltak, som plassering av bygninger på området er viktig, dette ivaretas gjennom bestemmelsene til plan og detaljeres i reguleringsplan. Nr Navn Arealformål Forslag i plan vurdering i KU 1 Kringelhøgda Boligformål Anbefales ikke 2 Kringelneset Rekreasjon og friluftsliv Anbefales 3 Øst for brufoten/fv.82 Næring Anbefales 4 Nord for Strand sentrum Bolig Anbefales 5 Strand II, øst for dagens boliger Bolig Anbefales Sammenstilling av utbyggingsforslagene 7 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

8 Kringelen som rekreasjonsområde: Kringelneset er et unik nærrekreasjonsområde for Sortland. Her er spesiell vegetasjon, dyreog fugleliv, (rødlistearter). Fjære med kvit skjellsand, utsikt mot nord til øyene, fjellet og storhavet. Her ser man nordlys og midnattssol. Her kan man løpe på slettene, se på de gamle gravhaugene, og kanskje ser man reinen beite. Bare noen km fra Sortland sentrum, får man en opplevelse av å være ute i uberørt natur. Kringelneset er registrert med meget stor landskaps- natur- og rekreasjonsverdi Kulturminner. Ute på odden finnes mange rituelle gravplasser fra jernalderen. Disse er viktige historiefortellere. Kringelneset - nærrekreasjonsområde: Kringelneset settes av i planen som LNFR-1, med hensynssone natur. Det foreslås at området avgrenses mot masseuttaket som avsluttes naturlig mot terrenget uten at det tas ut betydelig mer masser enn i dag. (se tema om Råstoffutvinning ) Masseuttaket opparbeides til parkeringsareal for rekreasjonsområdet på Kringelneset. Det etableres sti på vestsiden og ned til Kringelfjæra. Dette vil kunne ivareta reininteressene: aktiviteten reduseres og stien til fjæra kan legges på vestsiden av høgda. I tillegg kan god informasjon om reininteressene og stenging av p-plassen i beitesesongen (jan-mars) være med å bidra positivt til reindriften i området. For at området skal fungere som et attraktivt nærrekreasjonsområde må det gjøres endel enkle tiltak. Det er viktig at området har god atkomst, sommer og vinter for sykkel, gående og gode parkeringsmuligheter. Stier ned til fjæra og langs fjæra som er tydelig merket, slik at man ikke kommer i konflikt med beboere og reinbeite. Sårbare områder og kulturminner må sikres for slitasje. Forslag til konkrete tiltak se nummerert kart (Disse tiltakene er kun forslag som må diskuteres med grunneiere. ) 1. Etablere Kyststien fra Sortlandsbrua til Kringelneset 2. Etablere parkeringsplass ved avkjøring fra fylkesveien 3. Sti ned til fjæra, som kobles på Kyststien 4. Hc-parkering og sykkelparkering, med atkomst ned til fjæra på etablert grusvei. 5. Sti etableres på oversiden av boligtun, slik at man ikke må gå gjennom det private tunet. 6. Etablere P-plass som etterbruk av masseuttaket. 7. Ny universelt utformet sti fra P-plassen på vestsiden av steinbruddet, slik at man ikke kommer i konflikt med reinbeite. 8. Tilrettelagt med bålplass og evnt. gapahuk i vika på odden. 9. Informasjon og fjerning av skog for å synliggjøre kulturminnene på odden. 10. Skilting av hele området. 8 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

9 Kringelhågen Bolig Boligområde Kringelhågen. Området ligger i gjeldende plan som LNFR og masseuttak. Det er foreslått lagt ut til bebyggelse og anlegg; Boligbebyggelse. Området er foreslått utbygd i to trinn på til sammen ca. 123 daa. I dag fremstår området som eksisterende steinbrudd og utmarksområde bestående av fjell med lite overdekning og myrlendt terreng, delvis med småbjørkeskog. Området ligger i sin helhet innenfor vinterbeite til rein. En endring av området fra LNF-R til boligformål er ikke ønskelig. En endring av området fra LNF-R til boligformål vil, både visuelt og med tilhørende menneskeskapt aktivitet, føre til at reinen viker unna området og forringer beiteområdene. Slik unnvikelse er en stor trussel for reindriftsnæringen. Man bør derfor være varsom i forhold til slike arealmessige endringer. Reindriftsnæringen har varslet at de vil komme med innsigelse til planen, dersom tiltak kommer i strid med reindriftsinteressen. Se også begrunnelse og nærmere beskrivelse i temaet Reindrift. Det er videre en strategi at byen skal vokse innover. Forslaget innebærer at det tas i bruk helt nye områder og representerer ikke en fortetting av Sortland by. En utbygging vil kreve ny etablering av all type infrastruktur. Det er tilstrekkelig med arealer på Strand siden som er avsatt til boligformål som antas å tilfredsstille den antatte befolkningsveksten. Området foreslås lagt til LNF-R i byplanen. 9 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

10 3. Vesterålsgata Utfordringer generelt i Sortland i forhold til samferdsel og trafikk - Gi plass for alle trafikantgrupper og få god og trafikksikker flyt gjennom byen for kollektivtrafikk, sykkel, fotgjengere og bil. - Få standarden på gatene i Sortland i henhold til trafikkmengden - Få til gode løsninger for lokal og regional kollektivtrafikk - Planlegge for gode snø lagringsplasser - Vedlikehold av dagens veier - Ferdigstille veiprosjekter - Få til en god ringvei ved sammenkoplingen av Bjørklundveien og Vesterveien, som er utformet som en hovedveg - Få en helhetlig og tilpasset belysning - Få satt opp skilt med informasjon - Tilrettelegge for Vesterålsgata som gjennomfartsåre og samtidig å integrere gata i bymiljøet. Vesterålsgata oppfattes som barriere i dag. - Stigningsforholdene i kryssene inn til Vesterålsgata fra sentrum - Stigningsforhold fra Vesterålsgata opp Markveien, kombinert med korte avstander mellom rundkjøringen ved brua, Markveien og krysset til Esso. - Sikre fremkommelighet og tilgjengelighet for varetransporten til sentrum uten å øke trafikkbelastningen totalt. - Strukturere parkeringsmulighetene uten å minske antall parkeringsplasser og redusere tilgjengeligheten til Sortland. Endre folks parkerings- og kjørekultur bilen som håndveske. - Tilrettelegge for tilstrekkelig parkeringsplasser i tilknytning til idretts- og kulturanlegg og ved utfartsårer til frilufts og rekreasjonsområder. Vegstruktur Vegene innenfor planområdet er klassifisert i tre ulike kategorier med ulikt gatesnitt og fartssone. Riksvegene og fylkesvegene faller inn under kategorien hovedveg, men i kartutsnittene er disse inntegnet med egen fargesetting og egen tegnforklaring. Dette kun for visualisering. Riksvegnettet og fylkesvegnettet er kategorisert som hovedveg. I tillegg er de mest belastede vegene og kryssene med gjennomgangstrafikk kategorisert som hovedveger. En del av vegstrekningene har høy gjennomsnittsfart. Forgrener seg til samleveger og lokalveger til private boliger. - Brukere: Kjøring i forbindelse med: Gjennomkjøring, tungtransport, varelevering, handel og næring, turisme, trafikk til skoler, barnehager, institusjoner, kultur- og idrettsanlegg, private boliger etc. - Antall biler: Stor gjennomfartstrafikk og et høyt antall biler på hovedvegene. - Utforming: Fartsgrense 60, 50 og 30 km/t, separat gang- og sykkelveg der mulig alternativt fortau. 10 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

11 Dagens situasjon Vesterålsgata I dag er det rundt 8500 biler per døgn på fv. 82 som kjører gjennom sentrum med 5000 innbyggere. Selv om det er ønskelig at en større andel av trafikken i fremtiden skal foregå med miljøvennlige transportformer, er det neppe realistisk å tro at dette vil oppveie fremtidig trafikkvekst. Vesterålsgata oppfattes i dag som en barriere. Miljøgata som gir et ekstra bredt gatesnitt, forsterker oppfattelsen av Vesterålsgaten som barriere. Brukes pr. i dag hovedsakelig i tilknytning til parkering langs skråparkeringen og til gate parkering langs begge sider av Rådhusgaten. Under kapitlet Trafikale konsekvenser og Kapasitet i vegnettet i planbeskrivelsen som er fremlagt til midtveishøringen, beskrives dagens situasjon for trafikkavvikling og kapasitet i de mest belastede kryss langs Vesterålsgata. Det er gjort en vurdering av hvorvidt dette vil bringe trafikkmengdene opp mot kapasitetsgrensene for deler av vegnettet som følge av fremtidig vekst, og hvilke tiltak som kan bli nødvendige for å løse dette. I all hovedsak vil de tiltak som er foreslått i trafikkanalysen bli foreslått. Det anbefales at det utarbeides egen reguleringsplan for Vesterålsgata for å få gjennomført tiltakene som foreslås. Strekningen med miljøprioritert gjennomkjøring må ses på i denne sammenheng. For å skape et mer homogent og lesbart trafikksystem, da strekningen er uoversiktlig for de ulike trafikantgrupper. Tiltak 1. Hastighet. Reduser hastigheten langs Vesterålsgata til 40 km/t i sentrumssonen mellom Gårdsalléen og Kjempenhøy. (mellom pkt. 6 og 13 i kartutsnittet under) 2. Reduser følgende kryss i Vesterålsgata: o Rådhusgata ned fra Vesterålsgata til Kjøpmannsgata stenges o Skolegata ned fra Vesterålsgata til Kjøpmannsgata stenges o Søndre Frydenlund Allè stenges for vanlig trafikk, kun buss og taxi kjøring o Kong Øysteins vei ned fra Vesterålsgata stenges o Utflytende kryss ved Byggmakker ned fra Vesterålsgata stenges. Alternativt enveiskjørt inn til Byggmakker. Nytt kryss foreslås sør for Biltrend. o Strekningen Sortlandsbrua, Markveien, Esso må ses på i sammenheng da krysstettheten i forhold til trafikk er for stor. Det foreslås at det lages en egen reguleringsplan for Vesterålsgata for å få gjennomført foreslåtte tiltak. Kartskissen under viser oversikt over de punkter i vegnettet der byplanen foreslår tiltak for utbedring, beskrivelse og løsning i påfølgende tabell. Farlige kryss som er fremkommet etter barnetråkkregistreringene er også tatt med i kartskissen. Tiltak som ses på for å utbedre farlige kryss tas med i handlingsplan til helhetlig gang- og sykkelveinett, samt noen kryss beskrives i tema grønt, under trygge grønne forbindelseslinjer. 11 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

12 Nr. i Navn kart 1 Vesterålsgata X Blåheiveien 2 Vesterålsgata X Sortlandsbrua 3 Vesterålsgata X Markveien Beskrivelse og tiltak Hovedatkomst til Vestmarka næringsområde, all tungtrafikk ledes denne vei. Begrens antall kryss i området Led trafikken til Vestmarka næringsområde via Blåheiveien. Begrens antall kryss i området Led trafikken til Vestmarka næringsområde via Blåheiveien. 12 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

13 4 Vesterålsgata X Esso 5 Vesterålsgata X Statoil 6 Vesterålsgata X Kirkåsveien Vurder om dette krysset kan være et enklere og/eller bedre alternativ for ny rundkjøring i stedet for rundkjøring ved Statoil. Rundkjøring er regulert. Vil kreve justering av høyder for å sikre akseptable stigningsforhold fra sjøsiden. Krysset utvides med separat høyresving i Vesterålsgata fra nord. Dette gir en bedre avvikling for alle strømmer med unntak av venstresving ut fra Kirkåsveien. Vurder om det kan aksepteres at kapasitet venstresving ut Kirkåsveien er dårlig i korte perioder når trafikken er på sitt høyeste. Vurder å forlenge venstresvingfeltet i Kirkåsveien noe, for å unngå at køen strekker seg lengre enn venstresvingfeltet og dermed påvirker høyresvingende trafikk. Alternative løsninger er Rundkjøring eller signalregulering. 7 Vesterålsgata X Rundkjøring 8 MPG Vesterålsgata X Rådhusgata 9 MPG Vesterålsgata X Skolegata 10 Vesterålsgata X Torggata 11 Vesterålsgata X Nordre Frydenlund Allè 12 Vesterålsgata X Søndre Frydenlund Allè 13 Vesterålsgata X Kjempenhøy To felt inn i rundkjøringen i begge retninger i Vesterålsgata. Rådhusgata stenges fra nedsiden av Vesterålsgata MPG - til Kjøpmannsgata Skolegata stenges fra nedsiden av Vesterålsgata MPG til Kjøpmannsgata Kryssutvidelse Vurder behov for venstresvingefelt fra nord i Vesterålsgata Stenges for biltrafikk, utenom buss og taxi -Hastighetsnivået inn mot krysset reduseres til 40 Km/t for alle tilfarter. -Høyresvingefelt i kjempenhøy på 10 meter. -Venstresvingefelt på 50 meter for trafikk fra nord. Tilleggstiltak for å avbøte kødanning ut Kjempenhøy: - Separat høyresvingefelt i Vesterålsgata fra sør. Store kjøretøy skal fortrinnsvis benytte krysset ved Kjempenhøy, som har akseptable stigningsforhold også vinterstid. Det må utarbeides egen reg.plan for Kjempenhøy for å få gjennomført de tiltak som foreslås. Nr. i Navn kart 14 Vesterålsgata X Kong Øysteins vei 15 Vesterålsgata X Strandgata Beskrivelse og tiltak Stenges på nedsiden av Vesterålsgata. Rett opp krysset fra Strandgata. Vurder høyde justeres for å bedre inn- /utkjøringsforholdene i dette krysset. 13 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

14 16 Vesterålsgata X Bjørklundveien 17 Vesterålsgata X Steiroveien 18 Vesterålsgata X BM og Biltrend 19 Vesterålsgata X Prestdalen Vurder venstresvingefelt fra nord i Vesterålsgata. Reguleringsplan foreligger. Rundkjøring er regulert. Rust opp krysset. Definer sonene mellom de ulike trafikantgruppene. Vurder venstresving fra sør i Vesterålsgata. Vurder høyresvingefelt fra nord i Vesterålsgata. Steng dagens utflytende kryssområde ved Steiroveien på strekningen nede ved Byggmakker og Biltrend. Vurder enveiskjørt innkjøring ved Byggmakker fra Vesterålsgata. Hovedatkomst på nyetablert adkomst sør for Biltrend. Reguleringsplan foreligger. Kryssløsning er regulert. Vesterålsgata - Sentrum Tiltak: 1. Opparbeide noen gode hovedatkomster til sentrum fra Vesterålsgata. o Rundkjøring ved Gårdsallèen o Torggata o Nordre Frydenlund Allè o Kjempenhøy o Strandgata i sør 2. Kjøpmannsgata stenges ved L- kvartalet, ved en fremtidig utvikling av kvartalet. 3. Det legges et bredt opphøyet gangfelt i Strandgata ved byaksen torget. 14 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

15 Vesterålsgata Kollektivtrafikk Dagens situasjon Kollektivtrafikk: Det er pr. i dag kun skoleruter, distriktsruter, langdistanseruter samt flybussruter. Sortland har ikke lokalbussruter. På hverdager er det i snitt 34 ordinære bussavganger som betjener Sortland. På skoledager vil dette tallet være enda høyere da en del skoleruter er åpne for alle reisende. Rutebussene har på strekning fra Sortland bru til Steiroveien opp mot påstigende passasjerer per måned. (Inkluderer ikke passasjertall fra flybussen). Kilde: Se trafikkanalyse Sortland Kollektivtrafikken følger FV 82 og RV 85. Holdeplassene er for små, de er dårlig definert, lite synlige og mangler helhet. Det er i dag ikke holdeplasser i tilknytning til viktige arenaer. For å oppnå målet om overgang til mindre energikrevende transportformer og sett i lys av folkehelseperspektivet er et av tiltakene i denne planen at det tilrettelegges for lokal buss. Bussene deler felt med øvrig trafikk, og det er derfor viktig med god fremkommelighet på Vesterålsgata. Tiltak: Holdeplasser for distriktsruter, langdistanseruter langs FV 82 og Rv 85 o Holdeplassene skal ha ensartet utforming som er godt synlig, lett lesbar for alle brukere (universelt utformet) og skal ha blåbyidentitet. o Krysningsforholdene skal ha kortest mulig krysningsavstand, gode siktforhold, riktig belysning og overgangene skal være markerte. o Holdeplasser ved viktige arenaer må på plass (Blåbyhallen) Det skal prioriteres å få frem lokal kollektivtransport 15 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

16 4 Skole Utvidelse av skolekvartalet for å gi plass til framtidige utvidelser av Sortland videregående skole Visjon og mål for offentlige arealer Sortland kommune skal tilby gode offentlige tjenester. Dette krever at man har tilpassede arealer til bygg og anlegg. Det skal tilrettelegges for å kunne tilby hensiktsmessige arealer for regional og statlige funksjoner. Sortland kommune skal tilrettelegge for å kunne utvikle gode, robuste og effektive skoler, barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, kommunal og regional administrasjon, samt idretts- og kulturanlegg. Arealene skal ha rett plassering, størrelse og kvalitet. Det skal være trygg tilkomst via gang-/sykkelveinett, offentlig transport og nødvendig parkering i tilknytning til arealene. Skolekvartalet Sortland barneskole, Sortland ungdomsskole og Sortland videregående skole I Skolekvartalet er Sortland barneskole, Sortland ungdomsskole og Sortland videregående skole, samt Sortland idrettshall lokalisert. Alle tre skolene benytter idrettshallen til gymnastikk. Sortland videregående skole har et stort arealbehov og skolen er allerede for liten i dag, til tross for store utvidelser i Videregående skole ønsker å være lokalisert i sentrum av byen, det vil si Skolekvartalet. Det er imidlertid begrensede utvidelsesmuligheter. Det er vurdert tre alternativer for utvidelser av Sortland videregående skole. Alternativsvurderinger i Skolekvartalet Dersom Sortland kommune ønsker å være aktive ovenfor Nordland fylkeskommune, og legge til rette for utvidelser av Sortland videregående skole, kan man se for seg følgende alternative løsninger på arealspørsmålet: Alt. 1: Ny barneskole på Grusbanen Avsette arealene på Grusbanen og i Skoleparken, til sammen ca. 25 daa, til ny Sortland barneskole. Barneskole med nærmiljøanlegg kan bygges på Grusbanen og dersom man inkluderer også Skoleparken i et slikt prosjekt vil man få et nytt skolebygg og et moderne nærmiljøanlegg med mulighet for etablering av både ballbaner, sykkelløype, akebakke, skøytebane, naturområde osv. Dette vil også gi muligheter for en viss økning i elevmassen i Sortland barneskole. Dette er et alternativ der man kan skille barneskolen og ungdoms-/videregående skole på en mer fysisk måte enn i dag. 16 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

17 Adkomsten til barneskolen vil være en utfordring. Åsveien, som i dag er planlagt utbygd med fortau for å få en trygg vei inn mot Skolekvartalet, vil ikke bli naturlig å benytte som adkomst til Grusbaneområdet, fordi både Rundheiveien og Heiveien er for bratt. Solveien vil være den naturlige adkomstveien for skolebarna fra nordsiden av byen og det vil være behov for en løsning med separering av myke og harde trafikanter. En utbygging av Solveien med fortausløsning er uansett nødvendig på grunn av trafikk til/fra Vestmarka barnehage. For elever fra Vestmarka er det adkomst via Vesterveien og gangveiforbindelser ned til området. Alt. 1 ny barneskole på Grusbanen og i Skoleparken Med denne løsningen kan en utvidelse av Sortland videregående skole skje på barneskolen sine arealer, ca. 15 daa. Slik kan det etableres en større videregående skole i sentrum, samtidig som Sortland barneskole får en ny moderne skole med gode og varierte uteområder. Alt. 1 ny videregående skole på barneskoletomta Alt. 2 Utbyggingen i Grusbane/Skoleparkenområdet vil måtte ivareta flere interesser og det vil måtte etableres en åpne fleksibel struktur, der gangveien (Rundheiveien) vil gå gjennom deler av skoleområdet, gangveien vil også være skolens direkte forbindelse til marka. Alt. 3 Etableringen av nærmiljøanlegget vil også være positivt og kunne dekke utearealbehov for Vestmarka barnehage og barnehjemmet, som ligger rett vest for Grusbanen. Alt. 2: Utvidelser av videregående skole nord for Sortland barneskole Videregående skole får tilgang på arealene nord for barneskolen og det bygges en ny fløy på dagens parkområder. Dette vil føre til at uteområdene må erstattes med nye arealer, noe som kan gjøres ved at arealene mellom Åsveien og Sagaveien erverves. Dette området er i dag boligområde, med 4-7 boliger og 7-12 daa. Med en slik løsning vil man fremdeles ha samlokalisering av barne-/ungdoms-/videregående skole, men i et utvidet Skolekvartal. Alt. 3: Flytting av Sortland videregående skoles parkeringsplass Parkeringen sør for videregående skole flyttes til området nord for Sagaveien og øst for Nordlysveien. Dette alternativet vil frigjøre parkeringsareal i dagens Skolekvartal og gi rom for utvidelser av videregående skole. Alternativet vil også redusere trafikken i Parkveien. Denne løsningen vil ikke dekke hele videregående skoles arealbehov de neste årene, men kunne være en løsning slik at dagens behov dekkes. Alt. Løsning «friskt» areal kommentar 1 Ny barneskole på grusbanen og Skoleparken 25 daa Utvidelse Sortland videregående skole på 15,3 daa Hele dagens barneskoleområde 17 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland

18 barneskoletomta 2 Utvidelse av Sortland videregående skole til parkområdet 3 Flytte p-plass Sortland videregående skole mot nord tilføres videregående skole 7-12 daa 4-7 boliger må erverves for å erstatte grønt-områdene 2,5 daa Vil kunne dekke dagens arealbehov Byplangruppas anbefaling Ut fra tilgjengelige opplysninger i dag, vil Byplangruppa anbefale at man går videre med et prosjekt der man bygger ny barneskole på Grusbaneområdet. Dette begrunnes med at man vil løse flere behov samtidig: - Ny barneskole - Aktiv bruk av grusbanen og områdene rundt denne, i stedet for at disse områdene gror mer og mer igjen og blir ingenmannsland fordi det krever store investeringer å bygge dette opp som et nærmiljøanlegg. - Sortland videregående skole får tilgang på arealer for utvidelser Byplangruppa ønsker signaler fra Fylkeskommunen i forhold til generalplan for Videregående skoler. Hvordan går denne planprosessen? 18 Notat til Planforum 24. september 2013 Sortland