NORGES BUESKYTTERFORBUND 1/2016-1

Transkript

1 NORGES BUESKYTTERFORBUND 1/ REFERAT FRA STYREMØTET JANUAR 2016 Tilstede: Steinar Risinggård, Sigmund Lindberget, Eva C. Thesen, Tommy Figved, Ken H. Tesaker, Eva T. Width, Kristin Fuglevåg og Hugo Beer-Johansen. Morten B. Wilmann (gen.sek.) og Jan R. Skyttesæter (utv.ansv.) Saksliste: 1) Protokoll 1/ ) Vedtak på e-post. 3) Aktuelle saker: a) Utviklingstrapp b) Representasjonstøy c) Nytt treneremblem d) Ny barebowklasse e) Info om satsing f) Sportsutvalget - møtereferat 4) Strategi 5) Elitesatsing/UK 6) Forslag til Tinget 7) Regnskap ) Budsjetter 2016 og ) Styrets beretning 10) Eventuelt a) NIH b) Brev fra JEE

2 1. PROTOKOLL 1/ =================== 2) Protokollen er tidligere godkjent og ingen ytterligere kommentarer forelå. 2. VEDTAK PÅ EPOST ================= Det forelå ingen vedtak på epost i siste periode. 3. AKTUELLE SAKER ================= A) Utviklingstrapp KHT la fram et forslag om oppfølging overfor OLT gjennom å intensivere arbeidet med en utviklingstrapp. Jfr. vedlegg. Styret støttet innspillet og KHT fikk i oppdrag å lede arbeidet videre. B) Representasjonstøy SR/JRS la fram prøver på aktuelt tøy fra en av tre besøkte leverandører, nemlig Trimtex som synes mest lovende. På bakgrunn av gjennomsyn og diskusjon vil SR/JRS følge opp med tanke på design og mulig avtale. C) Nytt treneremblem JRS la fram et par eksempler på nytt emblem i tråd med fellesopplegg i NIF knyttet til Trenerløypa. Vår variant med vårt NBF-emblem innbakt vil bli satt i produksjon. D) Ny barebowklasse Etter et opprinnelig innspill til Tinget behandlet Styret et forslag om en Barebow 2-klasse i tråd med fullmakt gitt av Tinget og vedtok innføring av en slik klasse, nå som barebowdivisjonen ser ut til å være i god økning på deltakersiden. E) Info om satsing Etter innspill vedtok Styret en noe endret prosedyre for informasjon fra skyttere som ønsker å satse internasjonalt. - Info om alle mesterskap bekjentgjøres på én dato som før. - Skyttere må selv melde fra om satsing minimum 3 mnd. før hvert enkelt mesterskap finner sted (dato og frist vil bli spesifisert for hvert enkelt mesterskap). - Skytterne vil gjennom denne endringen få bedre tid til å avgjøre om de ønsker/har mulighet til å delta, og eventuelt på egen finansiering. F) Sportsutvalget møtereferat. I denne sammenheng uttaler Styret: «Styret har formelt behandlet Sportsutvalgets møtereferat (nov. 2015) og sluttet seg til dokumentet med de forslag som der fremkommer»

3 3) 4. STRATEGI ========== ECT gjennomgikk de siste oppsummeringer før Tinget og Styret gikk gjennom dokumentet for mulige korreksjoner/endringer. Man henviser til Tingpapirene for 2016 for detaljer i dokumentet. 5. ELITESATSING / UK =================== De fremlagte dokumenter 2016 vedr. elitemelding og UK s rammer ble godkjent. Man henviser til Tingpapirene for 2016 for detaljer i dokumentet. 6. FORSLAG TIL TINGET ==================== Det var innkommet drøyt 60 forslag til Tinget og Styret gikk møysommelig gjennom forslagene med tanke på å gi nyttige kommentarer. Styret delte Generalsekretærens ide om å gi tilbakemelding til forslagsstiller vedr. enkelte forslag som kanskje ikke egner seg for Tingbehandling i fall man kunne enes om at forslaget kunne sløyfes eller legges fram i annen sammenheng. Mer enn 60 forslag vil gi store tidsmessige utfordringer mht avviklingen av Tinget. Man henviser til Tingpapirene for 2016 for de endelige detaljene vedr. forslagene. 7. REGNSKAP 2015 ================ Det forelå et regnskapsutdrag pr. 31/12-15, men ved nærmere ettersyn forelå det fortsatt endel feilføringer i dette utdraget. Styret ga Generalsekretæren fullmakt til å ta saken opp med Idrettens Regnskapskontor slik at et korrekt regnskapsresultat kan foreligge i tide for utsending av Tingpapirene.

4 8. BUDSJETTER 2016 OG 2017 ======================== 4) Budsjettene for 2016 og 2017 ble gjennomgått. For 2016-budsjettet ble det enighet om å se nærmere på postene knyttet til matching for compound i og med World Cup-satsing for denne divisjonen, og deltakelse i VM innendørs som ville bli dyrere enn forutsatt i det første utkastet. For 2017-budsjettet var det ingen kommentarer. Det henvises til Tingpapirene for 2016 for nærmere detaljer. 9. STYRETS BERETNING ==================== Innholdet i beretningen (de enkelte styremedlemmers rapporter) sendes alle styremedlemmer til info direkte, og sammenstilles av Generalsekretæren. Det henvises til Tingpapirene for 2016 for nærmere detaljer. 10. EVENTUELT ============= a) KHT orienterte om et samarbeidsprosjekt med Frank Abrahamsen i forbindelse med et treneropplæringstilbud ved NIH for småidretter. b) Brev fra Jan E. Ellingsen med spørsmål knyttet til endring i gruppestrukturen for satsing. Henvendelsen er besvart av Presidenten og Styret hadde ingen ytterligere kommentarer. Møtet ble hevet den 17/1 kl Morten B. Wilmann Referent Vedlegg: Utviklingstrapp

5 Utviklingstrapp for bueskyting For noen tid tilbake gjorde Sverre Arneberg Fredriksen de første forsiktige steg til utviklingen av en utviklingstrapp for bueskyting. Jeg har valgt å plukke opp igjen denne tråden fordi jeg mener dette vil være meget fordelaktig både for å synliggjøre hva som kreves for å nå de forskjellige nivå og for å hjelpe trenere og utøvere til å følge et forløp som med stor grad av sannsynlighet vil gi en ønsket utvikling til et ønsket nivå. Jan Roger og jeg har hatt et møte med Olympiatoppen (OLT) for å kartlegge en eventuell videre oppfølging av dette arbeidet og hvordan vi best kan organisere et slikt arbeid. I tillegg har vi sondert i hvilken grad vi kan støtte oss på kompetanse hos OLT og om det er økonomisk støtte for et slikt arbeid hos dem. I forhold til økonomisk støtte er det skissert et beløp i størrelsesorden kr ,-. I tillegg vil det kunnes trekkes veksler på OLT s kompetanse innenfor de fagfelt vi mener det er naturlig og nødvendig å få støtte til. Det er likevel slik at det er NBF som må bære hovedtyngden i arbeidet som skal gjøres. Et annet element som vi må ta hensyn til er at OLT i fremtiden i all hovedsak vil støtte stipendutøvere som kommer fra forbund som har en utviklingstrapp. Dette fordi man mener at disse forbund har et mer målrettet fokus på sin satsing i forhold til toppidrett. En utviklingstrapp vil også gi oss en god oppfølging av vår egen Trenerløype for våre trenere, og en naturlig oppfølging av den kursen vi har valgt ved å følge WA s opplegg for vår utvikling av trener og unge utøvere. WA s opplegg er meget sterkt på utvikling av tekniske ferdigheter, men beskriver i mindre grad de andre elementene som bør vektlegges i utviklingen av bueskyttere og som en ser i figuren under er det mange andre faktorer som spiller inn i utvikling av selve utøveren. 5) I tillegg kommer de andre faktorer som skole/jobb, miljømessige faktorer, tester for utviklingskontroll, osv. Under er Olympiatoppens beskrivelse av hva en utviklingstrapp er og hva den bør inneholde.

6 6) Hva mener vi med en utviklingstrapp? En utviklingstrapp er et redskap som beskriver et hensiktsmessig, langsiktig utviklingsforløp fra første treningsår til toppidrettsnivå. Hvorfor bør en benytte utviklingstrapper i arbeid med unge utøvere? 1. Utviklingstrappene skal sikre at unge utøvere får utfordringer og kunnskap som trinn for trinn fører til utvikling av toppidrettslig prestasjonsnivå. 2. Trening i samsvar med prinsipper og metoder i særidrettens utviklingstrapp øker mulighetene for at flere unge utøvere får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring. Hvordan skal en utviklingstrapp utformes? 1. Utviklingstrapper har tverridrettslig gyldighet, men innholdet i utviklingstrappene må være spesifikt for den enkelte idrett. 2. Innholdet i utviklingstrappene må bygge på nøyaktig kunnskap om og analyser av hva som kreves for å nå internasjonalt toppnivå innen den enkelte idrett. 3. Utviklingstrappene må beskrive helheten i treningsprosessen på de ulike etapper en langsiktig prestasjonsutvikling og sikre at de unge i sin idrett møter miljøer som søker å utvikle hele utøveren. For å utvikle hele utøveren trengs det en beskrivelse av følgende elementer: Rammebetingelser: skal beskrive ytre rammer i karrierevegen som de unge må gå fra rekrutteringsnivå til toppidrettsnivå. Dette omfatter treningsarenaer, anlegg, utstyr, utdanningsmuligheter, boligforhold, tilgang på trenere og treningsmiljø. Miljøprofiler / miljøkjennetegn: skal beskrive hovedelementer som skal særprege treningsmiljøene unge utøvere møter på ulike trinn i ei utviklingstrapp for eksempel utviklings- og mestringsfokus i forhold til resultatfokus. Tekniske utviklingsprofiler og tekniske standarder: skal beskrive motoriske elementer og ferdigheter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike trinn i utviklingstrappa. Fysiske utviklingsprofiler og fysiske standarder: skal beskrive sentrale fysiske kvaliteter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike trinn. Mentale utviklingsprofiler og retningslinjer for holdnings- og adferdsutvikling: skal beskrive mentale egenskaper og ferdigheter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike trinn. Taktiske utviklingsprofiler og standarder for utvikling av taktisk kunnskap og taktisk adferd: skal beskrive taktiske elementer og ferdigheter unge utøvere må utvikle og mestre på ulike trinn.

7 7) Generelle prestasjonsbestemmende elementer (ernæring, restitusjon, livsstil, hygiene etc): skal beskrive livsstilelementer unge utøvere må utvikle og mestre på ulike trinn. Treningsetappene: skal beskrive den treningsprogresjonen som skal skape grunnlag for utvikling av hensiktsmessig motorisk, fysisk og mental mestringsutvikling på ulike trinn. Testsystemer og systemer for utviklingskontroll: skal beskrive tester som benyttes for å måle utvikling av mestring på ulike trinn. Rollekjennetegn for trenere på de ulike treningsetapper: skal beskrive hovedkjennetegn for trenere til unge utøvere på ulike trinn. Sentralt fagstoff: skal angi sentrale kunnskapskilder som kan benyttes av trenere som jobber med unge utøvere på ulike trinn. Som en ser er dette et arbeid som krever mye ressurser, både menneskelig og økonomisk. I tillegg til kompetanse innenfor vårt eget forbund vil det også være nødvendig med ekstern kompetanse, muligens også utenfor landets grenser. Jan Roger og jeg har sammen med Åke Fiskerstrand i OLT anslått at arbeidet vil ta omtrent to år å ferdigstille basert på at vi i all hovedsak vil måtte basere oss på frivillig basis, forutsatt at det arbeides ukentlig med oppgaven. Gruppen som skal arbeide med Trappen anslås til optimalt å være på 3 personer, i tillegg til ekspertise utenfra NBF innenfor de områder gruppen føler behov for bistand. Kostnadsrammen for et slikt prosjekt vil være vanskelig å anslå. Vi må påregne en del reisevirksomhet og en del kostnader i forbindelse med innleid ekspertise. Det vil være mulig å bruke Skype en del, men det er udiskutabelt at det er nyttig å samles for å arbeide sammen over lang tid. Jan Roger og jeg har anslått ca ,-. I topptrenerstudiet har det vært undervist og til dels blitt eksaminert innenfor alle kategoriene som er beskrevet. Jeg kan derfor, om styret vil, påta meg lederansvaret for arbeidet. Realistisk vil i så fall arbeidet tidligst starte etter sommeren grunnet at jeg vil være i studiesituasjon ut mai I forkant kan det være mulig å sette sammen gruppen og bestemme organisering, fremdrift, søknad om støtte fra OLT. Denne fremdrift er også avklart med OLT. Det styret må ta stilling til er: 1. Ønskes arbeidet igangsatt? 2. I hvilken grad kan vi trekke på ressurser fra administrasjonen?