Fakultet for naturvitenskap. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Møtereferat Møte i ledergruppen Til stede: Dekanus Bjørn Hafskjold (BH) Prodekanus forskning Åse Krøkje (ÅK) Prodekanus utdanning Anne Borg (AB) Instituttleder Eivin Røskaft (ER) Instituttleder Arne Strøm (AS) Instituttleder Berit Kjeldstad (BK) Instituttleder David G. Nicholson (DN) Instituttleder Sigurd Skogestad (SS) Instituttleder Tor Grande (TG) Student FTR realfag Martine Horne Gjernes (MG) Student FTR siv.ing. Svein Åsmund Slungård (SÅS) Stipendiat Silje Håkonsen (SH) IBI IBT IFY IKJ IKP IMT Adm.dir. Karl Klingsheim, samt NTs kontaktpersoner Inge Hovd Gangås og Trond Gifstad (TTO) deltok under NTL-sak 66/06. Professor Thomas Tybell deltok under NTL-sakene 70/06 og 71/06. Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW) Rådgiver Stig Sund deltok under NTL-sakene 66-68/06 Konsulent Marianne Sjøholtstrand deltok under NTL-sak 68/06. Forfall: Saksbehandler: Geir Walsø Dato: Signatur: Arkiv: Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 24. august 2006, kl NTL-sak 66/06 Innovasjon og immaterielle rettigheter GW orienterte fra en studietur ved University of Queensland, Brisbane om UniQuest, en analog til TTO (se vedlegg). Inge Hovd Gangås presenterte status ved NT-fakultetet (se vedlegg). I lys av diskusjonen ble det tilslutning til å opprettholde NT-fakultetets mål om antall ideer pr år, dvs i snitt én ide pr ansatt pr år innmeldt til TTO. NTL-sak 67/06 Årsrapport Stig Sund orienterte om status for instituttenes og fakultetets rapport for Fire institutter har utgitt rapporten (IKP, IMT, IKJ og IFY). Det konstateres at formatet er noe ulikt, men det var enighet om varianter kan tillates. Det bør imidlertid tilstrebes å benytte samme trykkeri, blant annet med sikte på redusert kostnad. Tekst og figurerer til fakultetets årsrapport er under innsamling. En nettbasert versjon av alle rapportene bør legges ut. Postadresse Besøksadresse Telefon Side 1 av 3 Realfagbygget Høgskoleringen 5 Telefaks referat doc 7491 Trondheim

2 NTL-sak 68/06 Ny NTNU-web og NT-fakultetet Marianne Sjøholtstrand orienterte om status og videre framdrift ved NT-fakultetets hjemmesider. Fakultetets web-sider er vel i havn, men det mangler bilder under kontaktinformasjon og ledelse, samt at det mangler engelsk versjon for nanoteknologiprogrammet under studies. Vi har oppnådd målet med oppdaterte og levende nettsider, med både engelsk og norsk versjon i henhold til minstekravet. IBI har norsk versjon på alle nivå, men mangler engelsk versjon om studier og forskning. Videre mangler opplenking til engelsk versjon av aktuelle studieprogrammer, som ligger under studies på fakultetets sider. IBT har både norsk og engelsk versjon på alle nivå. IFY har både norsk og engelsk versjon på alle nivå. IKJ har både norsk og engelsk versjon på alle nivå, men bør muligens vurdere litt mer tekstinnhold under forskning og faggrupper. IKP har norsk versjon på alle nivå, men mangler engelsk versjon om kontaktinformasjon, studier og forskning. Videre mangler opplenking til engelsk versjon av aktuelle studieprogrammer, som ligger under studies på fakultetets sider. IMT har norsk versjon på alle nivå, men mangler engelsk versjon om kontaktinformasjon, studier og forskning. Videre mangler opplenking til engelsk versjon av aktuelle studieprogrammer, som ligger under studies på fakultetets sider. Kurs i de to publiseringsverktøyene Escenic og Oracle Portal er gjennomført denne uken for både NTs webmastere og webkontakter ved instituttene. Halvdagskurs for webkontakter ved instituttene vil bli holdt 8.september. Instituttene får mulighet til å stille med flere deltagere hvis ønskelig. Tema for kurset er "Hvordan skrive for web", samt tips og råd ang. plassering av tekst- og bildeinnhold på nettsider. Informasjon om fakultetets PhD-utdannelse og produksjon må legges ut under fakultetets hjemmeside. Informasjon om nyheter bør legges ut både på fakultetets og det aktuelle institutts hjemmeside. NTL-sak 69/06 Vitenskapelig utstyr BH henviste til melding på Innsida og brev fra OA, og kan konstatere at instituttene har etablert en prosess for intern prioritering av søknadene. Han minnet om at instituttenes frist til fakultetet er 15. september. NTL-sak 70/06 Vitenskapelig utstyr registrering Professor Thomas Tybell orienterte om undersøkelsen i regi av NIFU-STEP (se vedlegg). Det var enighet om at NT-fakultetet gir innspill om utstyr og lab er ut fra egne definisjoner og behov. Gunnerus, NTNU Nanolab, SNBL, tungregnelab en og lignende anses aktuelle å få registrert. BH opplyste at NTNU har under revisjon nye regler for avskriving av investeringer. NTL-sak 71/06 Vitenskapelig stilling i nanoteknologi ved IMT Ledergruppen ga sin tilslutning til at stillingen utlyses på ny. NTL-sak 72/06 Lokalt lønnsoppgjør BH orienterte om prosessen og henviste til utsendte dokumenter mht hvilke innspill fra instituttene som forventes. Instituttlederne vil bli konsultert ved behov når fakultetet har mottatt tilbakemelding på sitt forslag overfor fagforeningene. NTL-sak 73/06 Status om SFF og SFI BH orienterte fra et møte med lederne for SFF-søknadene ved fakultetet. Alle er i rute. Økonomisk egeninnsats er avklart, med bidrag både fra NTNU sentralt (pr SFF: ca MNOK 1,6 pr år, samt to Side 2 av 3 referat doc

3 stipendiatstillinger) og fakultetet (arealer og husleie, frikjøp av stillingsandeler, samt én stipendiat). Aktuelle arealer er identifisert, men ikke klargjort. Profilering blant annet ved presentasjon i dekanmøtet vil skje etter at søknadsfristen er utløpt. Søknadene vil også omfatte en plan for avvikling og/eller videreføring av sentrene etter SFF-perioden. Eventuelt ER ba om å få distribuere betenkningen for systembiologistillingen pr epost for kommentarer og godkjenning. ÅK orienterte om fakultetets produksjon av dr.grader i 2006 sammenliknet med prognosen rapportert i IFM (se vedlegg). BH poengterte at avviket kan resultere i et inntektstap i 2008 på inntil MNOK 25. Han oppfordret instituttlederne til å følge opp overfor veilederne, som også må få forståelse av betydningen for fakultetets inntektsbudsjett. Reduserte satser i IFM for dr.gradskandidatene har allerede gitt fakultetet en redusert bevilgning på MNOK 3,2 for Forskningsrådet har kunngjort ny søknadsrunde for YFF med søknadsfrist 12. oktober. Krav til aktuelle søkere er at det må ha gått mindre enn åtte år siden disputas. Det kreves ikke ansettelse i fast stilling for å søke. NTNU sentralt har ikke fastlagt hvilken seleksjonsprosess en skal ha, men det er antydet å være mindre restriktiv ved årets søknadsrunde sammenliknet med forrige. Side 3 av 3 referat doc

4 1 NIFU-STEP utredning om Store forskningsfasiliteter

5 2 Nasjonal infrastruktur er viktig Det forventes en kraftig økning av budsjettet fra 6. til 7. rammeprogram innen EU. Sentrale utfordringer drift av tung infrastruktur langsiktig finansiering som muliggjør tunge strategiske satsinger Eksempel: Drift NTNU NanoLab 7.5 MNOK/år inkl. lønn

6 3 SINTEF og Norges forskningsråd tog høsten 2005 initiativ til dette prosjekt. Fra NIFU STEP har Stig Slipersæter vært prosjektleder, Kaja Wendt har vært prosjektmedarbeider og Kirsten Wille Maus har deltatt på flere av gruppens møter. Referensegruppe: Ernst Kristiansen, SINTEF Eva Dugstad, IFE/Fifo Bjørn Bjørnsen, Norges forskningsråd Gunnar Sand, SINTEF, Gunnar Jordfald, NILU/Miljøalliansen/Fifo Thomas Tybell, NTNU Referensegruppen har deltatt i arbeidet med å formulere prosjektets problemstillinger og avgrensinger.

7 4 Forhold av betydning: Finansieringsmodeller (rammebevilgning, øremerkede midler, brukerbetalning...) Offentlige engasjement i drift av store fasiliteter Hvordan andre land driver sine forskningsfasiliteter. I rammen av prosjektet er det derfor også forsøkt å systematisere kunnskap om hvordan man i andre land velger å organisere driften av sine fasiliteter. Modeller for prioritering og styring Organisering av eierforhold

8 5 Arbeidsdefinisjon av stor forskningsfasilitet: 1. Være av bred nasjonal og/eller internasjonal interesse pga sin lokalisering, forskningsmuligheter, tilgjengelighet og lignende. 2. Ha stor betydning for norsk forskning (ut fra nasjonale prioriteringer og muligheter for å vinne ny kunnskap). 3. Være en spesialisert infrastruktur som brukes til avanserte forskningsprosjekter, også av forskere utenfor hjeminstitusjonen. 4. Ha langsiktig planleggingshorisont for vitenskapelige mål, finansiering og utnyttelse. 5. I norsk sammenheng være slike som enkeltinstitusjoner ikke klarer å finansiere og drive på egenhånd. Enheter drevet av enkeltinstitusjoner kan være aktuelle dersom relevanshensyn tilsier det.

9 6 Fagområder: 1. Marin teknologi (havbasseng, havnelaboratorier) 2. Havbruk 3. Forskningsfartøyer 4. Polarforskning (fasiliteter på Svalbard og i Antarktis) 5. Forsøksreaktorer 6. Syklotroner 7. Mikro- og nanoteknologi (rentromsfasiliteter) 8. Medisinsk forskning (PET scanning) 9. Olje og gass

10 7 Tabell 1 Finansieringsform for norske forskningsfasiliteter Enhet Finansiering Prosjekt- og Grunnfinansiering oppdrags-inntekter Brukerbetaling Sverdrup-stasjonen Statlig via forskningsinstitutt JA Troll-stasjonen Statlig via forskningsinstitutt JA JA Zeppelin-stasjonen Statlig via forskningsinstitutt JA Forskningsfartøy G. O. Sars Statlig via forskningsinstitutt og universitet Forsøksreaktor, Kjeller Statlig via forskningsråd og forskningsinstitutt JA Forsøksreaktor, Halden Statlig (flere land) via JA forskningsinstitutt Oslo syklotron (SAFE) Statlig via universitet JA JA MiNaLab Statlig via forskningsråd og JA JA universitet Rentrom, Høgskolen i Statlig via høgskole JA JA Vestfold Forskningsstasjon, Ims Statlig via forskningsinstitutt JA Forskningsstasjon, Matre Forskningsstasjon, Sunndalsøra Laboratoriet for hydrodynamikk, MARINTEK Kyst- og havnelaboratoriet, SINTEF/NTNU Laboratoriet for flerfaseteknologi, NTNU Statlig via forskningsinstitutt Statlig via forskningsinstitutt JA Statlig via forskningsinstitutt JA Statlig via forskningsinstitutt JA JA og universitet Statlig via universitet JA JA

11 8 Den totale tilgangen på ressurser til drift og fornyelse blir dermed avhengig av flere forhold: 1) Grunnbevilgningens størrelse og fordelingen av denne internt ved institusjonene 2) Tilgangen på prosjekt- og oppdragsmidler og eksterne brukere, som igjen består av flere komponenter: a. Interessen for å bruke fasiliteten fra eksterne brukere (hvor faglig attraktiv fasiliteten er) b. Brukernes betalingsevne og -vilje c. Konkurransen med andre tilsvarende enheter

12 9 Forhold av kritisk betydning for driften Problem med att sikre utstyrsinvesteringer og nok oppdrag. Ofte må drift og vedlikehold finansieres via prosjektmidler. Ved MiNaLab formuleres problemet generelt slik at driften av fasiliteten ikke har en finansiering i bunnen som gjør det mulig å gjennomføre FoU-prosjekter uten tap. Det vil si at de kostnadene som dekkes av prosjektbevilgninger ikke er tilstrekkelig til å dekke de reelle utgiftene ved å drive fasiliteten.

13 10 Andre forhold av betydning for driften Basert på den informasjon og de synspunkter vi har innhentet fra de undersøkte fasilitetene med hensyn til at det er drifts- og fornyingsmidlene som er det kritiske punkt, bør man imidlertid også ha beslutningsmodellen med i helhetsbildet. Et annet trekk ved utbygging av forskningsfasiliteter i Norge er at det ikke er gjort forsøk på å utarbeide en samlet og begrunnet strategi for investeringer. Noe er gjort gjennom kartleggingen av utstyrsbehov, men en samlet vurdering og prioritering av store fasiliteter, slik som i noen andre land, er ikke gjort for Norge. I noen andre land finnes også et institusjonalisert system for å prioritere utbygging av nye fasiliteter.

14 11 Sammenligning med utenlandske enheter Vanskelig at gjøre en kvantitativ analyse! Mikro- og nanoteknologi Rentromsfasiliteter, Høgskolen i Vestfold, Norge Nanofabrication laboratory, Chalmers, Sverige Elektrumlaboratoriet, KTH, Sverige CleaR-laboratoriet, Risø, Danmark Høgskole Høgskole Egne og mindre andel eksterne Egne og mindre andel eksterne Kombinert Kombinert Høgskole og institutt Egne og mindre andel eksterne Kombinert Institutt Egne Institusjonsbudsjett Enheter Eierskap Brukere Finansieringsmodell Mikro- og nanolaboratoriet, Institutt Egne og mindre Kombinert SINTEF / Universitetet i andel eksterne Oslo, Norge Finansieringsmekanismer Direkte Prosjekt Brukere Direkte Brukere Direkte Prosjekt Brukere Direkte Prosjekt Direkte 4MNOK av tot 56MNOK 67% + 6% (39MSEK)

15 12 Marin teknologi Enheter Eierskap Brukere Finansieringsmodell Finansieringsmekanismer Laboratoriet for hydrodynamikk, MARINTEK, Norge Institutt / universitet Egne Oppdrag Prosjekt Kyst- og havnelaboratoriet og vassdragslaboratoriet, SINTEF/NTNU, Norge The Institute for Ocean Technology, Canada Institutt / universitet Forskningsråd / statlig institutt Egne og stor andel eksterne Egne og stor andel eksterne Kombinert Kombinert Direkte Prosjekt Direkte Prosjekt 98% 20%

16 13 Anbefalinger (ei ferdige) Program for stabil basisfinansiering (10 år?) med midtveisevaluering Nasjonal dynamisk roadmap for store installsjoner

17 14 NTNU -SINTEF Felles handlingsplan om laboratorier og infrastruktur fra NTNU og SINTEF: 1. NIFU -STEP studien 2. NTNUs laboratoriekartlegging 3. Infrastruktur innmeldt til EU 4. Utlysning av infrastruktur i EUs 7. Rammeprogram Målgrupper: 1. NTNU of SINTEFs ledelse 2. Norske myndigheter inkl. NFR 3. EU-systemet Frist: 1. versjon 10/11; endelig frist 1/

18 Dr. produksjon NT-fak Disp/pl.disp Tildelt gr Prognose Planlagt produksjon Sit. per. d.d.

19 Dr. produksjon per institutt ? Disp. før avt. utg Disp/pl.disp Tildelt gr. 5 0 IBI IBT IFY IKJ IKP IMT

20 Gjennomføringsgrad for dr. kandidater ved NT Periode Opptak Fullført Aktiv Perm Sluttet Totalt Totalt Vår Høst Totalt Vår Høst Totalt Vår Høst Totalt Vår Høst Totalt Vår Totalt

21 Doktorgradsproduksjon ved NT