Referat fra møte i ledergruppen

Transkript

1 1 av 4 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato Referanse Referat fra møte i ledergruppen Til stede: Prodekanus forskning Åse Krøkje (ÅK) Prodekanus utdanning Anne Borg (AB) Prodekanus materialer Hans Jørgen Roven (HJR) Instituttleder Eivin Røskaft (ER) IBI Instituttleder Berit Kjeldstad (BK) IFY Instituttleder David Nicholson (DN) IKJ (forlot møtet kl. 1025) Instituttleder Arne Strøm (AS) IBT Instituttnestleder Edd Blekkan (EB) IKP Instituttleder Tor Grande (TG) IMT (forlot møtet kl. 1055) Student FTR realfag Ingvill Marie Moen (IMM) Stipendiat Lena Solli Sal (LSS) Under NTL-sak 46/08 deltok seksjonssjef Vidar Broholm (VB) Under Orienteringssak: FME-planene, deltok professor Arne Bredesen, Institutt for energi- og prosessteknikk, IVT-fakultetet. Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW) Konsulent Wenche Nøsen Kanestrøm (referent) Forfall: Dekanus Bjørn Hafskjold (BH) Instituttleder Sigurd Skogestad, IKP Student FTR siv.ing. Ingrid Hunstad Kalstad Student FTR siv.ing vara Pål Ivar Brekke Sted: møterom E1-118 i fakultetsadministrasjonens lokaler Tid: torsdag 29. mai 2008, kl Referat fra ledermøtet 22. mai ble godkjent. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Realfagbygget E-post: Realfagbygget D Trondheim postmottak@nt.ntnu.no Høgskoleringen 5 Telefaks Trondheim Tlf: + 47 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2 av 4 Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: Orienteringssak: FME-planene, NTL-sak 44/08, NTL-sak 45/08, orienteringssak: SOLFORSK, NTL-sak 43/08, NTL-sak 46/08. NTL-sak 43/08 Etablering av en plan for utvikling av små fag ved NTNU AB orienterte vedrørende etablering av en plan for utvikling av små fag ved NTNU. Det er innhentet data over avlagte mastergrader innenfor ulike spesialiseringer ved fakultetets institutter, som ble gjennomgått av AB. Tabellen gir et godt utgangpunkt for å definere hva som menes med små fag. AB opplyste at IME- og SVT-fakultetet har meldt inn at de ikke har små fag, mens IVT- fakultetet håper på at små fag kan få en spesiell status iht finansieringssituasjon. Momenter fra diskusjonen: NT-fakultetets definisjon av små fag må ses i et nasjonalt perspektiv og ikke utelukkende defineres ut fra produksjon av få masterstudenter. Treforedling og prosessmetallurgi peker seg ut som fagområder av nasjonal betydning, men med få studenter. Begge disse fagområdene har imidlertid vist evne til å tiltrekke seg dr.gradsstudenter. Fagdidaktikk bør framheves som et område som bør ha betydning for fakultetet og NTNU. Små fag må også knyttes til områder som er knapp bemanning. Finnes det f eks satsingsområder hvor vi bare har en-to personer tilsatt? Studentene ønsker mulighet for å velge forskjellige fordypningsemner og ser fordelen i et bredt fagtilbud. Få studenter over tid innenfor en spesialisering vil likevel måtte resultere i et redusert utdanningstilbud. Konklusjon: Listen over spesialiseringer ønskes komplimentert med antall årsverk knyttet til dem. Instituttene får frist til 30. juni med å melde inn dette. Øvrige innspill vedrørende små fag må være AB i hende innen 10. juni (fakultetets svarfrist er 15. juni). NTL-sak 44/08 Etablering/utlysning av to vitenskapelige stillinger ved IMT eksternt finansiert Ledergruppen gir sin tilslutning til at stillingene utlyses. NTL-sak 45/08 Etablering/utlysning av professorstilling (stålmaterialer) ved IMT eksternt finansiert TG orienterte om bakgrunnen for utlysningen, og poengterte at saken ikke har vært behandlet i instituttrådet. Ledergruppen gir sin tilslutning til at stillingen utlyses.

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 3 av 4 NTL-sak 46/08 Prioritering av målområder ved NTNU for 2009 VB orienterte om forslag til målområder som skal prioriteres i det strategiske arbeidet i Saken ble tatt opp på Dekanmøtet 26. mai, jfr vedlegg hvor følgende målområder foreslås prioritert i 2009: Publisering, doktorgrader, utdanningskvalitet, eksternfinansiering. Momenter fra diskusjonen: Problemet med økt publisering er at de som allerede produserer mye ikke har mulighet til å påta seg mer, og de som ikke produserer har gitt opp på grunn av at de har fått mange avslag på prosjektsøknader. NTNU bør ikke fokusere på å ha mer vekst, men vurdere måleindikatorene i forhold til arbeidskapasitet og produksjon. Det har gitt tilbakemeldinger om at EU-prosjekter er en belastning for NTNU. Det er viktig å synliggjøre, stimulere og belønne gode forskere som har høy produsktivitet. Doktorgrader gjenspeiler publisering og bør være del av samme måleindikator. Utdanningskvalitet er en upresis indikator, hva er målet? Kjønnsbalanse er et viktig punkt, men det er delte oppfatninger om det er et nødvendig virkemiddel for å bli internasjonalt fremragende. Muligens vil det bli viktigere fra Begrepet økonomiske ressurser og styring er ikke et dekkende sådan. NTNU har ikke viste evne til å vise hvordan en skal nå sine mål, og styringssignalene fra nivå 1 må bli bedre. Fagligstrategisk ledelse bør stå som et eget punkt under målområder. Det er et uforenelig mål å bli blant de ti beste teknisk-naturvitenskapelige universitetene i Europa og samtidig bli blant de 100 beste i bredde. Hovedprofilen må i fokus, og det er viktig at rektoratet klargjør dette. Orienteringssak: Orientering om planene for etablering av sentre for miljøvennlig energi (FME-planenen) Professor Arne Bredesen fra Institutt for energi- og prosessteknikk, IVT-fakultetet orienterte om planene for etablering av sentre for miljøvennlig energi (FME), jfr vedlegg, for i 2009 å etablere en langsiktig forskningsinnsats innenfor energiproblematikk. Hensikten er å utvikle tematiske forskningssentre. Planene uttrykker ambisiøse mål der relevans, kvalitet, gode ideer og nettverk er viktige forutsetninger for å lykkes. Bredesen ønsker tilbakemeldinger fra ledergruppen på kontaktpersoner ved NT-fakultetet som kan være aktuelle for å bli med i etableringen. Han oppfordret til å gå inn på Forskningsrådet hjemmeside, for se utlysning og få informasjon om programmet. Ledergruppen uttrykte planene virker en del kaotisk og føler at NTNU mangler tilstrekkelig deltakelse i planene. SINTEF har etablert seg godt, og invitasjonene til fagmiljøene ved NTNU kommer ofte fra SINTEF. Det er også andre interessante aktører som bør med i enkelte sentre, f eks NINA, og fagmiljøene bør opptre mer koordinert. De enkelte kontaktpersonene bør ta kontakt med fagmiljøene. Industrimedvirkning må baseres på allerede etablert samarbeid. Orienteringssak: SOLFORSK TG orienterte kort vedrørende SOLFORSK, og henviste til orienteringssaken om FME-planene.

4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 4 av 4 Eventuelt GW informerte at TTO har behov for å se forskningskontrakter inngått med instituttene i forbindelse med kommersialiseringsprosjekter, for å ha full oversikt over rettigheter til IP i disse. Dekanus ønsker med støtte fra ledergruppen å gi sin godkjennelse til dette, noe ledergruppen sa seg enig i. Professor Yngvar Olsen, IBI vil orientere om utviklingen i "NTNU Marine Coastal Development", samt eventuelt også TSO Marin and maritime forskning på ledermøtet 19. juni. GW minnet om at fristen til å foreslå kandidater til StatoilHydros Forskningspris 2008 var 19. mai. Eventuelle innspill sendes snarest i ephorte saksnr. 2005/54. GW minnet om fristen for å nominere kandidater til Forskningsrådets priser er 16. juni. Saken vedrørende revidert budsjett utsettes til 26. juni.

5 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs prioriterte målområder for Sammendrag og trender for NT 2 Forslag til prioriterte målområder Publisering Doktorgrader Utdanningskvalitet Eksternfinansiering (Dekanmøtet: EU) Økonomiske ressurser Kjønnsbalanse (likestilling) Arbeidsmiljø 1

6 3 Spørsmål: Er utvalgte målområder de mest kritiske for å nå NTNUs visjon om å være anerkjent som et fremragende universitet i 2020? Er antallet målområder hensiktsmessig? 4 Generelt Indikatorer som gir inntekter med bakgrunn i KDs forskningskomponent: Doktorgradskandidater EU-midler NFR-midler Publiseringspoeng NTNU taper terreng ift andre i UH-sektoren i Norge NTs inntekter avhenger også av hvordan vi produserer ift andre enheter ved NTNU 2

7 5 Publisering utvikling Total endring ved NTNU: +16,5% Nivå 2: +11,3% Størst økning av alle i UH-sektoren totalt, men kun nr 4 på antall nivå 2-publikasjoner Total endring ved NT: +5,5% Nivå 2: +4,4% Publikasjonspoeng pr publikasjon er stabil 6 Eksternfinansiering utvikling NFR: Totalt endring ved NTNU: +5,3% Totalt endring ved NT: +0,1% Total endring i UH-sektoren var ca +15% EU: Total endring ved NTNU: +40,9% Total endring ved NT: +9,5% EU-omsetning utgjør ca 3% av total BOAomsetning MEN i tillegg kommer inntekter fra KD.: 2,13 kr pr omsatte kr på prosjektene 7RP: Dårlig uttelling ift 6RP (12% vs. 26%), betydelig svakere enn UiO og UiB 3

8 7 Doktorgrader utvikling Total endring NTNU: +5,3% Totalt endring i UH-sektoren: +15% Total endring NT: -13,8% 8 Utdanningskvalitet, kjønnsbalanse og arbeidsmiljø Målområdene kjønnsbalanse og arbeidsmiljø har ingen direkte betydning for inntektene Utdanningskvalitet: andel studenter som går videre til master-nivå vektlegges Kjønnsbalanse: Mål om 50% av nytilsatte vitenskaplige skal være kvinner Arbeidsmiljø: Medarbeidertilfredshet prioriteres hvor mål er at 8 av 10 skal være tilfreds eller svært tilfreds med arbeidsmiljøet 4

9 9 Økonomiske ressurser og styring Ingen direkte betydning for inntektene Mål om å øke de økonomiske ressursene med 20% innen 2010 (ift 2005) Inntekter fra eksterne kilder anses som viktig bidragsyter for å nå målet Utnyttelse av ressursene like viktig som en økning (riktig prising) 5

10 Energi21 - Satsing på fem spissede områder Effektiv energibruk Bygninger (hus&næring)/ Industri/ Kunnskap energibruk Klimavennlig kraft Vannkraft/ Vindkraft (land&hav)/ Solceller CO2-nøytral oppvarming Bioressurser/omgivelsesvarme - VP varme&kjøling bygg Et energisystem for framtidens behov Infrastruktur/ Markedsdesign/ Rammer&Virkemidler Rammebetingelsenes betydning for næringens investeringer i FoU I tillegg: Breddesatsing Demonstrasjon av teknologi Forskningsinfrastrukturmidler Klimaforliket stiller økte offentlige bevilgninger til energiforskning + 70 mill kr i mill kr i mill kr i 2010

11

12 Energirelatert forskning og utdanning ved NTNU-SINTEF Mer enn 750 mennesker arbeider for å bringe fram nye kunnskaper og løsninger som samfunnet trenger for å kunne skape en bærekraftig framtid. Denne familien inkluderer 170 professorer og mer enn 350 doktorstudenter og postdocs Vi arbeider i hele teknilogikjeden fra kilde til sluttbruker Vi kombinerer også teknlogi, samfunn og humaniora Våre hovedsponsorer er Kunnskapsdepartementet, Norges forskningsråd (Renergi, Petromaks, GassMaks, NANOMAT), EUs rammeprogram, Næringslivets Idéfond og industrielle partnere Den nye kunnskapen er tilgjengelig BÅDE for oppdragsforskning for å løse industrielle oppgaver knyttet til innovasjon OG for utdanning av kandidater som kan bruke de nye kunnskapene til å løse problemer i samfunn og næringsliv Således utdanner vi mer enn nye 250 kandidater til Energi-Norge hvert år ENERGI OG PETROLEUM Ressurser og Miljø Organisasjon STYRE LEDELSE SENTERE Strategiske initiativer Assossierte aktiviteter SENTER FOR ENERGI OG SAMFUNN PETROLEUM SENTER FOR BEDRE RESSURS- UTNYTTELSE NTNU-SINTEF GASSTEKNISK SENTER NTNU- SINTEF SENTER FOR FORNYBAR ENERGI NTNU- SINTEF ELEKTRISK ENERGI OG ENERGI- SYSTEMER NTNU- SINTEF SMARTBYGG NTNU- SINTEF Hydrogen CO2-handtering NanoLab TRANSES Grønn Innovasjon Studieprogrammer Industriell økologi

13 Senteravklaringer ledelse og kontaktpersoner Energibruk i Bygninger NTNU, SINTEF Lead: Aschehoug, NTNU i samarbeid med I. Andresen, SINTEF Sol NTNU, SINTEF, IFE, UiO Lead: Gabriella Tranell SINTEF i samarbeid med Otto Lohne, NTNU CCS SINTEF, NTNU, GTS Lead: N. Røkke SINTEF, i samarbeid med O. Bolland og H. Svendsen, NTNU Vind SINTEF, NTNU, IFE, SFFE Lead: O. Tande, SINTEF i samarbeid med G. Mo, T.Undeland og L. Sætran, NTNU Bio SINTEF, NTNU UMB-Ås, SFFE Lead: L. Sørum SINTEF i samarbeid med J.E. Hustad, NTNU Teknologi for effektiv energibruk SINTEF, NTNU Lead: A.K. Hemmingsen SINTEF i samarbeid med Eikevik/Bredesen/Gundersen, NTNU Bærekraftig energistrategier NTNU & SINTEF, NHH/SNF, UiO/Prosus- Cicero-SSB? Lead: A.Thomasgard/ NTNU i samarbeid med B. Bakken, SINTEF Nordsjønett SINTEF, NTNU Lead: A. Pleym SINTEF Miljødesignet fornybar produksjon SINTEF, NTNU UB NINA Statkraft Lead: A. Harby, SINTEF i samarbeid med Å. Killingtveit, NTN Energi og samfunn Lead; Knut Holtan Sørensen Utfordringer Hvordan få involvert næringsliv og forvaltning i Sentrene Hvordan etablere kontakt med andre fremragende forskningsmiljøer for å danne landslag

14 Prosess Kriterier mm er gjengitt I føringsdokumentene veldig nyttig lesing Viktig å løfte senteret opp fra et stort prosjekt- hvor ligger forskjellen Vveien videre - Prosess NTNU-SINTEF 29/5 FME Internmøte 2/6 FME møte Forskningsrådet- 1 per initiativ 20/6 Skisse til koordinatorene SINTEF/NTNU 24/6 Møte Forskningsrådet våre initiativ koordinatorer 20/8 Full Fase 1 søknad til koordinatorene 22/8 Overordnet koordineringsmøte NTNU/SINTEF 25-28/8 Beslutning om hvilke søknader som fremmes godkjenning I NTNU/SINTEF 3/9 Innsending av søknader 20/9 Fase 2 avklart- prosessen fortsetter