Notat. Prioritering av målområder for Forslag til prioriterte målområder for Rektor. EBS, strategiimplementeringsprosjektet

Transkript

1 1 av 18 Økonomiavdelingen Økonomiseksjonen Notat Til: Dekanmøtet 26. mai 2008 Kopi til: Fra: Rektor Signatur: EBS, strategiimplementeringsprosjektet Prioritering av målområder for 2009 I det følgende fremmes forslag til målområder som skal prioriteres i det strategiske arbeidet i Dekanmøtet bes om å: 1. diskutere hvorvidt disse målområdene er å anse som de mest kritiske i forhold til at NTNU skal nå sine mål framsatt i strategidokumentet NTNU Internasjonalt fremragende ta stilling til om antallet prioriterte målområder slik det foreligger i forslaget er hensiktsmessig De målområdene som, etter behandling i dekanmøtet, blir foreslått prioritert, vil så bli gjenstand for behandling i styret 14. august. Enhetene vil bli bedt om å utarbeide strategiske handlingsplaner og foreta en risikoanalyse knyttet til de prioriterte målområdene. Dette vil også være et sentralt tema i styringsdialogen medio oktober. Bestilling vil bli sendt til fakultetene/vm i starten av juni. En oversikt over målområdene i NTNUs strategiplan og tilhørende indikatorer finnes i vedlegg 1. Noen justeringer som er under arbeid er indikert i oversikten. Endelig forslag til justeringer vil bli lagt fram for drøfting i dekanmøtet i juni. Forslag til prioriterte målområder for 2009 Følgende målområder foreslås prioritert i 2009: Publisering Doktorgrader Eksternfinansiering Utdanningskvalitet Kjønnsbalanse (likestilling) Arbeidsmiljø Økonomiske ressurser Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon controller, dr.sceient 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Else Berit Skagen lop-hjelp@adm.ntnu.no 7034 Trondheim Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 18 Bakgrunn for prioritering av målområdene Vår visjon er at NTNU i 2020 skal være internasjonalt anerkjent som et fremragende universitet. For å nå denne visjonen har vi definert overordnede mål innenfor de fem områdene forskning, utdanning, formidling, nyskapning og organisasjon og ressurser. For disse fem områdene er det definert en rekke målområder med tilhørende kvantitative resultatmål som måles ved hjelp av definerte indikatorer. Styret vedtok for 2008 å begrense fokus til de målområdene som synes å være mest kritisk i forhold til måloppnåelse. I dette ligger en vurdering av oppnådde resultater så langt, hvordan vi ligger an i forhold til å nå fastsatte resultatmål for 2010 og hvilke konsekvenser det vil få for vår måloppnåelse og vår evne til å nå visjonen, dersom vi ikke lykkes innenfor de enkelte målområdene. Rektoratets forslag om prioriterte målområder for 2009 er basert på følgende: Oppnådde resultater for 2007, trender de siste 4 år (Kilde: Rapport og planer ) NTNUs resultater sammenlignet med øvrige universiteter nasjonalt (Kilde: DBH og Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport for UH-sektoren 2008 ) Ulike scenarier for fremtidige inntekter fra Kunnskapsdepartementet som følge av resultater på studiepoengproduksjon, publisering, doktorgradproduksjon, EU-midler og NFR-midler (fremlagt for dekanmøtet 5. mai) Igangsatte tiltak og prosesser Vurdering av sannsynlighet for ikke å lykkes sett i forhold til resultater, igangsatte tiltak og resultater ved øvrige universiteter nasjonalt og hvilke konsekvenser dette vil ha for vår evne til å nå målene i strategien. Vurderingen er foretatt på NTNU nivå og de enkelte fakultet/vm vil ha andre utfordringer i tillegg/i stedet for enkelte av de foreslåtte målområdene. Utfordringer knyttet til foreslåtte målområder UH-sektoren i Norge utvikler seg raskere enn NTNU Sammenligningen av resultater og trender nasjonalt, viser at UH-sektoren på enkelte områder utvikler seg i større fart enn NTNU har forutsatt i sin gjeldende strategiplan NTNU Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er til dels basert på produksjon og utvikling til gitte parametere innen forskning og utdanning. Dersom NTNU når sine mål satt for 2010, vil vi kunne forvente økte inntekter som følge av økt produksjon innen vitenskapelig publisering og EU-midler, mens vi vil få synkende inntekter basert på doktorgradsproduksjon, NFR-midler og studiepoengproduksjon. Figuren nedenfor viser et overordnet bilde av tre ulike inntektsscenarier fra Kunnskapsdepartementet, basert på hvorvidt vi når våre mål for Dersom NTNU når sine mål, samtidig som trendene frem til i dag fortsetter for UH-sektoren for øvrig, så vil NTNU kun øke sine inntekter basert på produksjon med om lag 10 millioner frem mot 2012 (realistisk scenario; øvrig økning i 2012 skyldes tilbakeføring av hvileskjæret: 25 mill i 2008 og 25 mill i 2009). Med andre ord må vi sannsynligvis måtte overgå våre egne mål dersom vi skal kunne forvente en vesentlig økning i inntektene fra Kunnskapsdepartementet i perioden frem til 2012.

3 3 av 18 For detaljer om fremtidig inntektsscenarier, se vedlegg 2. Figur 1: Scenarier for fremtidig inntekter fra Kunnskapsdepartementet som resultat av studentpoengproduksjon, doktorgradsproduksjon, vitenskapelig publisering, EU-midler og NFRmidler. 3 Inntektsscenarier per mill kr Inntekter fra dep Optimistisk Realistisk Pessimistisk er uten pris- og lønnskompensasjon halvårsvirkning (25 mill) av tilbakeført hvileskjær er lagt inn i 2008 helårsvirkning (50 mill) av tilbakeført hvileskjær er lagt inn i optimistisk og realistisk scenario mill + 36 mill -60 mill Figur 2. Oversikt over indikatorer som gir utteling i Kunnskapsdepartementets resultatbaserte omfordeling av forskningsmidler (RBO) og satser for 2008 Indikator Vekt Satser for 2008 (i kroner) Doktorgradskandidater 0, per kandidat EU-midler 0, per 1000 i EU-midler NFR_midler 0,2 150 per 1000 i NFR-midler Publiseringspoeng 0, per publikasjonspoeng Selv om vi frem til i dag har en god trend mht. publisering i tellende tidsskrifter og EU-midler, så ser vi at det også her er utfordringer fremover. I det følgende er det gitt en kort oppsummering av noen faktorer og trender som kan påvirke vår evne til måloppnåelse i tilknytning til hvert av de målområdene som er anbefalt prioritert i En skjematisk sammenligning med de øvrige universiteter nasjonalt per indikator er lagt ved (vedlegg 3).

4 4 av 18 Vitenskapelig publisering NTNU viser en god trend totalt sett, og er det universitetet som har høyest økning i produksjon av publikasjonspoeng nasjonalt. Totalt økte publikasjonspoengene fra 2006 og til 2007 med 16,5 %. Økningen er imidlertid lavere når det gjelder andelen av NTNUs publikasjoner på nivå 2. Denne andelen økte med 11,3 %, fra 17,7 % til 19,7 %. UiO, UiB og UiTø har alle en større andel på nivå 2 enn hva NTNU har. Type publikasjon, og hvorvidt denne er klassifisert som nivå 1 eller 2, vil påvirke vår andel av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. NTNUs økning i publiseringspoeng er ikke ensbetydende med at NTNUs ansatte publiserer mer enn før. Det anses som mer sannsynlig at økningen kan være et resultat av at publiseringsaktiviteten dreies over til å skje i journaler som gir uttelling i publikasjonspoeng, samt at flere relevante journaler/ tidsskrift og forlag (for våre fagmiljøer) er blitt anerkjent til å gjelde som nivå 1 og 2. Dette vil i så fall være en effekt som vil være forbigående. For å kunne fortsette den positive trenden på lengre sikt, vil det være nødvendig å fortsatt ha vitenskapelig publisering som et prioritert område. Ressurser må settes inn for at pågående tiltak kan gjennomføres, og for å kunne sette i gang nye tiltak for å øke produksjonen. Enda viktigere enn vår evne til å øke bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet er de positive og viktige ringvirkningen av publisering av vitenskapelige resultater av høy kvalitet i anerkjente tidsskrifter og andre fora. Dette er vesentlig for å nå våre mål om internasjonal anerkjennelse, godt omdømme, rekruttering av gode forskere og studenter, nettverksbygging og økt eksternfinansiering - nasjonalt og internasjonalt. Eksternfinansiering I dette ligger all finansiering fra eksterne kilder, både til undervisnings- og forskningsaktiviteter. Kunnskapsdepartementet gir uttelling i bevilgning gjennom RBO for midler til forskning fra Forskningsrådet og EU. NTNU har ikke tildeling fra Forskningsrådet som egen indikator, men fastsetter målnivå for dette etter forespørsel fra Kunnskapsdepartementet. Det registreres en viss økning i tilslag i prosjekter som får bevilgning fra Forskningsrådet, og resultatmålet for 2007 er nesten nådd. NTNU hadde imidlertid en vesentlig lavere økning enn UHsektoren som helhet. Den gjennomsnittlige økningen var på 15 % mens NTNU kun hadde en økning på om lag 5 %. Dersom trenden fortsetter vil NTNU stadig tape terreng i forhold til sektoren for øvrig og NTNU vil få reduserte inntekten fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg vil en situasjon hvor vi ikke vinner frem i konkurransen om Forskningsrådsmidler, selvfølgelig være vesentlige tapte muligheter i seg selv. Resultater fra forskning og utdanning gjør oss som sagt i stand til å påvirke inntektene fra Kunnskapsdepartementet. Utfallet mellom det optimistiske og pessimistiske scenariet, vist i figur 1, er omtrent 150 mill. Økt eksternfinansiering uansett kilde, er således i seg selv en viktig faktor (den viktigste) for å kunne øke NTNUs ressurser vesentlig i fremtiden. Forskningsprosjekter med finansiering fra EU Aktiv deltakelse i 7RP er ett av NTNUs viktige strategiske mål direkte knyttet til økt kvalitet i forskningen, eksternfinansiering og internasjonalisering. Konkret er NTNUs mål å øke den økonomiske uttellingen fra EU fra 2005 til 2010 med 100 %. Inntektene i 2005 var på 17 mill. En 100

5 5 av 18 % økning i perioden betyr en inntekt på 34 mill i Dette målet ser ut til å bli nådd allerede i Inntekten fra rammeprogrammene for 2007 er 32 mill. Deltakelse i 7RP er i tråd med sterke nasjonale prioriteringer. Store deler av det nasjonale forskningsbudsjettet kanaliseres gjennom EU-systemet. Norsk kontingent for 7RP er på 8,9 mill totalt for perioden, dvs 1,28 milliarder årlig. Dette tilsvarer f eks 1/4 av de offentlige FoU-utgifter som kanaliseres gjennom Norges forskningsråd hvert år. Vi ser samtidig en utvikling mot større koordinering av nasjonale forskningsprogrammer med EUs rammeprogram. Som resultat må EUs forskningsprogrammer forventes å bli en stadig viktigere finansieringskilde for norske forskningsmiljøer. I tillegg kommer de inntektene NTNU tilføres gjennom KDs bevilgningsmodell som resultat av EUprosjekter. I 2008 mottar NTNU totalt ca 53 millioner kroner fra departementet som resultat av EUinntekter i (Det er 2 års etterslep i bevilgningene.) Inntektene fra EU til prosjektene i 2006 var på ca 25 millioner kroner. Det betyr at pr krone vi fikk fra EU til prosjekter i 2006, får NTNU 2,13 kroner fra departementet i Inntektene fra EUs rammeprogrammer er beskjedne i forhold til NTNUs totale eksternfinansiering. Av NTNUs totalt eksterne inntekter i 2007 på total 1,057 millioner kroner utgjør inntektene fra rammeprogrammene på 32 millioner kroner bare 3 %. Mye viktigere enn finansieringen knyttet til deltakelse i EUs rammeprogrammer er at forskningsfronten for mange fagområders tilfelle ligger innenfor de europeiske nettverkene/prosjektene, og i disses samarbeid med internasjonale partnere. Deltakelse i rammeprogrammet er viktig for å være del av den internasjonale kunnskapsutviklingen og kvaliteten i våre fagmiljøer. NTNU har tradisjonelt hatt god uttelling i rammeprogrammene. Programmene har en tung teknologisk og naturvitenskapelig profil og passer godt med NTNUs styrkeområder. Resultatene fra første utlysningsrunde i 7RP viser imidlertid at det er langt tøffere konkurranse enn i tidligere rammeprogrammer. Tilslagsprosenten er på ca 12 %. Dette er et klart svakere resultat enn første runde i 6RP med en tilslagsprosent på 26 %. NTNU har en betydelig dårligere tilslagsprosent enn Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Det er ikke et alternativ for NTNU og NTNUs fagmiljøer å velge bort EUs 7RP, både fordi så mye av den nasjonale og internasjonale forskningsfinansieringen ligger til rammeprogrammet og ikke minst fordi forskningsfronten ofte befinner seg innenfor de europeiske nettverkene. Utfordringene framover for NTNU når det gjelder deltakelse i EUs 7RP kan oppsummeres i 4 punkter: (1) Motivasjonen i fagmiljøene til å søke. (2) Kapasiteten i fagmiljøene til å søke. (3) Strategiske valg mht søkning. (4) Kvalitetsheving av søknader. Doktorgrader NTNU viser en positiv utvikling i forhold til antall uteksaminerte doktorgradskandidater per vitenskapelig ansatt, men produksjonen i 2007 ble vesentlig lavere enn målet (13 % lavere). NTNU hadde således en vekst på 5,3 % mens sektoren for øvrig hadde en vekst på 15 %. Frafallet for NTNU sin del var på 48 hoder, hvilket vil si 2,5 % av total antall doktorgradsavtaler i Netto gjennomstrømning for de som var ferdige i 2007 var på 3,5 år, hvilket må sies å være bra. Likevel har NTNU en lav produksjon i forhold til antall registrerte avtaler (også i forhold til antall årsverk totalt,

6 6 av 18 se vedlegg 3). Da gjennomstrømningen er tilfredsstillende for de som disputerte i fjor, samt at frafallet var lavt, antas det at vi har mange doktorander i systemet som bruker svært lang tid. NTNU produserer et høyt antall doktorander sett i forhold til sektoren for øvrig (men da ikke sett i forhold til antall registrerte totalt). Dersom sektoren fortsetter å vokse med samme trend som i , vil vi måtte øke desto mer for å ta en større andel av forskningsmidlene for denne indikatoren. Våre doktorander er en sentral ressurs for vår evne til å utføre forskning og vår kapasitet til å påta oss eksternfinansierte bidrags- og oppdragsprosjekter. Det er således viktig å sørge for tilstrekkelig kapasitet og ressurser til en optimal veiledning og gjennomføring av forskerutdanningen slik at dette gir ringvirkninger blant annet i forhold til forskningskvalitet, publisering, omdømme, og ikke minst et godt grunnlag for fremtidig rekruttering. Sett i forhold til betydningen av at vi lykkes på dette området i forhold til våre mål og vår visjon, samt at vi fortsatt har utfordringer knyttet til produksjonen av doktorgrader, anbefales det å videreføre doktorgrader som et prioritert målområde også for Utdanningskvalitet Dagens målområder for utdanning i strategidokumentet er foreslått endret (se vedlegg 1) og målområdet studentrekruttering er foreslått erstattet med utdanningskvalitet. Kvalitet i utdanningen er selve fundamentet for å nå målet om at våre kandidater skal være etterspurt av arbeidslivet, at vi skal være internasjonalt ledende på utvalgte områder og for å lykkes i å rekruttere de beste studenten nasjonalt og internasjonalt. I tillegg til utdanningskvalitet er det foreslått et målområde under utdanningsområdet på internasjonalisering. Det er planlagt et arbeid til høsten for å utarbeide handlinger og fokusområder i forhold til internasjonalisering, så dette målområdet anbefales derfor ikke satt opp som prioritert område før resultatene av dette arbeidet foreligger. Kjønnsbalanse (likestilling) I oktober 2007 vedtok NTNUs styre ny målformulering og ny handlingsplan for rekruttering av kvinner til vitenskapelige stillinger. Fram mot 2010 skal 50 % av nytilsatte i vitenskapelige stillinger som krever doktorgrad være kvinner. Handlingsplanen som representerer nødvendige virkemidler for å få framgang i bedring av kjønnsbalansen, samt forlengelse av de virkemidler som erfaringsmessig har gitt gode resultater, ble belønnet med Kunnskapsdepartementets likestillingspris Fokus og trykket på gjennomføring av handlingsplanene må ha høy prioritet, da utviklingen fortsatt går sent. Andelen kvinnelige professorer viser en liten økning fra 14,7 % i 2006 til 14,9 % i Andelen kvinnelige førsteamanuenser økte fra 30,2 % i 2006 til 30,6 % i Kvinneandelen blant stipendiatene har økt fra 36,15 % i 2006 til 37,29 % i Kvinneandelen blant postdoktorene viser en økning fra 33,7 % i 2006 til 34,4 % i Arbeidsmiljø Det ble i 2007 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for første gang og denne vil bli gjentatt. Det er således lagt til rette for å måle medarbeidertilfredshet og derigjennom følge opp effekten av

7 7 av 18 handlinger og tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. De ansatte er den viktigste ressursen ved NTNU og det anbefales derfor at målområdet arbeidsmiljø og medarbeidertilfredshet prioriteres i Økonomiske ressurser og styring I strategidokumentet er det knyttet et resultatmål til området: NTNU skal innen 2010 øke sine ressurser med 20 %. Våre muligheter til å øke ressursene følger imidlertid som et resultat av de øvrige målområdene, det vil si vår evne til å øke produksjonen inne forskning og utdanning inntekter fra eksterne kilder. Like viktig som å øke inntekten er å sikre en optimal utnyttelse av ressursene. Med dette som tolkning anbefales målområdet Økonomiske ressurser som et prioritert målområde for 2009.

8 8 av 18 Vedlegg 1 Oversikt over gjeldende målområder og indikatorer med foreløpige utkast til justeringer. Målområder og indikatorer i rødt er nye. Målområde Indikator Forskning Publisering Andel av de nasjonale publikasjonspoeng Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig stilling Doktorgrader Andel av NTNUs publikasjonspoeng på nivå 2. Antall uteksaminerte PhD-kandidater Ekstern finansiering Økning av eksternfinansiert forskning (indeks 2005) Økning av EU finansiert forskning (indeks 2005) Tverrfaglighet Økning i antall publikasjoner med forfattere fra mer enn ett fakultet (indeks 2005) Andel av doktorgradskandidatene med veileder fra minst to fakulteter Utdanning Utdanningskvalitet Antall primærsøkere per studieplass i snitt Andel av studentene som går videre til master-nivå ved NTNU Læringsmiljø: 8 av 10 studenter opplever at læringsmiljøet er i samsvar med NTNUs uttalte strategi Arbeidsmarkedstilfredshet og kandidatundersøkelse: 8 av 10 tilfreds eller svært tilfreds på aktuell skala innenfor grunn-, etter- og videreutdanning

9 9 av 18 Internasjonalisering Antall felles studieopplegg/gjensidige utdanningssamarbeid med utenlandske universiteter Minst 3 felles studieprogram/grader med utenlandske universiteter Antall inn- og utreisende studenter Formidling Allmennrettet formidling Prosentvis økning i publikasjoner/tiltak (indeks 2005). Medieomtale Daglig omtale i norske riksdekkende medier Kunnskaps- og omdømmeindeks Nyskaping Innovasjon og kommersialisering FoU-kontrakter med brukerveiledning Høy kjennskap/godt omdømme blant utvalgte målgrupper Minst 20 nyetableringer (bedriftsetableringer eller lisensavtaler) 50 % økning i kontraktssum for nye FoU-prosjekter med brukermedvirkning (indeks 2005) Studentdeltakelse i nyskaping Arbeidsmiljø 10 bedriftsetableringer; 50 % flere studentprosjekter i bedrift (indeks 2005) Arbeidsmiljøundersøkelse: 8 av 10 tilfreds eller svært tilfreds på aktuell skala Andel kvinner i faste vitenskapelige stillinger Andel nyansatte med bakgrunn fra annen institusjon Minst 30 % i snitt ved NTNU; bedre balanse mellom fagene Minst 50 %; hvorav minst halvparten fra internasjonalt fremragende institusjoner Økonomiske ressurser 20 % økning i NTNUs totale ressurser (indeks 2005)

10 10 av 18 Vedlegg 2 Strategiske scenarier

11 11 av 18 3 Inntektsscenarier per mill kr Inntekter fra dep Optimistisk Realistisk Pessimistisk er uten pris- og lønnskompensasjon halvårsvirkning (25 mill) av tilbakeført hvileskjær er lagt inn i 2008 helårsvirkning (50 mill) av tilbakeført hvileskjær er lagt inn i optimistisk og realistisk scenario mill + 36 mill -60 mill Utvikling studiepoengsprod.-bevilgning Optimistisk Realistisk Pessimistisk tusen kr studieplasser er lagt inn i perioden (ramme gitt av KD for 2007) Nedgang i produksjon som følge av færre studenter er fordelt flatt i forhold til KDs finansieringskategorier

12 12 av 18 6 tusen kr Utvikling RBO Optimistisk Realistisk Pessimistisk Rammen er totalt sett uendret i perioden: for hele UH-sektoren. 8 Utvikling RBO PhD Optimistisk Realistisk Pessimistisk tusen kr Årlig økning i sektoren på 13 % (følger trend) Realistisk scenario for NTNU: Målene satt for 2008 og 2010 nås Optimistisk scenario: Overgår mål med 5% Pessimistisk scenario: Samme lave vekst som i 2006 til 2007 (5,3 %)

13 13 av Utvikling RBO EU Optimistisk Realistisk Pessimistisk tusen kr % økning årlig i sektoren (følger trend). Realistisk scenario: Mål satt for 2008 og 2010 nås Optimistisk scenario: 20 % bedre resultat enn fastsatte mål Pessimistisk scenario: 20 % dårligere resultat enn mål Utvikling RBO NFR Optimistisk Realistisk Pessimistisk tusen kr Årlig økning i sektoren på 15 % (pågående prosesser vedr. infrastruktur, klimatiltak med mer). Realistisk scenario (ingen fastsatte mål): stigende økning på 5 %, 10 % og 15 %. (NTNUs økning 2007: 4,8 %) Optimistisk scenario: NTNUs økning noe bedre enn de øvrige i sektoren (20 % årlig) Pessimistisk scenario: Ingen vekst (stabilt som i perioden )

14 14 av Utvikling RBO Publikasjonspoeng Optimistisk Realistisk Pessimistisk tusen kr Det forutsettes at sektoren øker likt på alle nivå/typer publisering Det ligger således en oppside dersom NTNU publisere en større andel på nivå 2 en de øvrige 9 % vekst i sektoren (som ) Realistisk scenario: NTNU øker lineært og i tråd med fastsatte mål for 2010 Optimistisk scenario: Overgår målene med 20% Pessimistisk scenario: 20 % lavere resultat enn fastsatt mål

15 15 av 18 Økonomiavdelingen Økonomiseksjonen Vedlegg 3 Sammenligning av NTNUs måloppnåelse mot øvrige universitet nasjonalt Tabell 1: Indikatorer implementert i NTNUs mål for 2008 Indikatorer Vurdering status Mål 2007 Resultat 2007 Mål 2008 styrebehandlet Redigert mål Gjennomsnitt univ. Forskning Økning i publikasjonspoeng i fht ,5 20% 7,9 NTNU (UiTø: 10,4) Andel av publisering på nivå 2 17,8 19,7 19 % 21,8 24,4 (UiO) Publikasjonspoeng per vit. Stilling (inkl 0,95 0,98 0, stipendiater) Pub.poeng per 1.stilling (professor, 1.am og 1.lektor, post.doc) (kilde DBH V 2-18) 1,77 1,71 2 (UiO) PhD-kandidater Andel uteksaminerte/totalt antall årsverk Andel uteksaminert/antall registrerte doktorgradsavtaler (kilde DBH) % 13,3 % % 15 % Beste univ. 344 (UiO) 19,2 %, UMB Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon controller, dr.sceient 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Else Berit Skagen lop-hjelp@adm.ntnu.no 7034 Trondheim Telefaks Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

16 Antall uteksaminerte PhD per vit.ansatt (kilde DBH V2.4) Økning av eksternfinansiert forskning i fht 2005 EFV unntatt NFR i 1000 kr (andel ifht totale driftsinntekter) (kilde DBH tabell V-5.1) Økning av EU-finansiert forskning i fht 2005 EU-finansiering i 1000 kr (andel i fht statstilskudd, (kilde DBH 2.13) EU-finansiering per vit.ansatt i 1000 kr (inkl stip) Andel PhD-kandidater med veileder fra minst to fakulteter Utveksling av ansatte via programavtaler (ut/inn for 2007, sum ut og inn for 2008) (ikke individbaserte avtaler) Utveksling av ansatte, inn og ut, inkl individbaserte avtaler (DBH 3.3) og (andel ifh til antall vit.ansatte totalt (sum und., forsk, rekr Tilsatte BH, stillingsgruppe)) Utdanning Antall primærsøkere per studieplass (kilde DBH tabell V-1,18, NOM opptak) Andel internasjonale studenter på MA (master) 16 av 18 0,2 0,18 NTNU og UiO (0,2) 12 % 20,6 % 12 % (13,4) (10) NTNU nr 2 i kr UiO: (nr 2, andel: UMB 12,2) 37,1 % 32 % 84 % (1,4) (1,4) , UiO (1,9 UiO) 17,6 17, ,7 % 7,6 % 11 % / / (23,3) 2 1,96 (2,0) 388,5 (13,7) (30,4, UiB) 2,1 2,2 2,8 (UiO) - 8,1 % 8,3 % - -

17 Nye studiepoeng per egenfin. student per år 17 av , ,2 44,3 (UMB) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Utdanningstilbud på annet språk enn norsk DBH V NTNU (583 UiO) Fellesgrader med anerkjente universitet Antall utvekslingsstudenter inn (andel i forhold til totalt antall registrerte studenter i %) Antall utvekslingsstudenter ut (andel i forhold til totalt antall registrerte studenter i %) Formidling (3,9 %) (2,4 %) 675-3,8 % 675-2,9 % - 4,4 % (UiB og UMB) - 3,8 (UiB) Økning i publikasjoner/tiltak i fht % 2 % -2 % - - Nyskapning Bedriftsetableringer eller lisensavtaler ,3 12 (UiO) Bedriftsetableringer med 8? studentdeltakelse Organisasjon og ressurser Andel kvinner av nytilsatte i vit. stillinger som krever doktorgrad *) % *) NTNUs mål er 50%. Indikatoren ble endret i oktober 2007 (tidligere: andel kvinner i vitenskapelige stillinger). Fakultetene har ennå ikke hatt tilstrekkelig tid til å innarbeide endringer i måltall i henhold til endret indikator. Det vil bli arbeidet med dette med sikte på å nå 50% i løpet av Kommentarer: Bedriftsetableringer eller lisensavtaler: Blåboka for og har feil tall: oppgir et mål om 21 bedriftsetableringer eller lisenser. Dette er feil i forhold til styrevedtaket som var 13 bedriftsetableringer eller lisenser, hvorav 8 skulle være med bedriftsetableringer (antakelig er 21 en sum av disse indikatorene). Vurdering av status for NTNU sett i forhold til de øvrige universitet i Norge og visjonen om å bli internasjonalt fremragende i 2020: : NTNU har best resultat. Viktig å fortsette det gode arbeidet

18 18 av 18 : NTNU er ikke best, men har en positiv trend. Viktig å fortsette det gode arbeidet, samt vurdere nye tiltak : NTNU ligger på nivå med gjennomsnitt eller lavere. Tiltak må settes i gang. Tabell 2: KD indikatorer for 2008 som ikke ble styrebehandlet i desember Indikatorer Forskning Vurdering status NFR-tildeling per und., forsk. og formidlingsstilling (1000 kr) NFR-midler i forhold til statstilskudd ( ) Undervisning Mål 2007 Resultat 2007 Mål 2008 styrebehandlet Redigert mål Gjennomsnitt univ. Beste univ. - 17, ,8 24,2 (UMB) Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder (ikke med da områdene er selvvalgt det er ikke en tabell på dette i DBH) Studenter per vit. stilling? - 8,1 8,1-8,1 UiT: 5,3 UiS: 14,1 UiO: 8,3 Kontaktflate mot samfunnet Mottatte forretningsideer ,7 NTNU (nr. 2, UiB: 70) Organisasjon og ressurser Andel førstestillinger (ikke tabell for dette i DBH) 0,6 0,51 0,5 -??