VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR

Transkript

1

2 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR! Det foreligger to årsplaner Årsplan 1. er livet innad i barnehage. Det er dette vi ønsker skal være Møyland barnehages stamme. Årsplan 2. er en plan som er konkret. Planen skal være et arbeidsdokument for personalet. Planen er skrevet i stikkordsform. Temaene vil bli utdypet, og dere vil få informasjon pr. mnd. brev. Vi håper på et fint barnehageår. Møyland barnehage er en kommunal barnehage som eies av Andebu kommune, og ligger inn under oppvekst- og kulturetaten. Møyland barnehage har 66 plasser fordelt på 55 barn og 17 ansatte. Styrer er Grethe Johnsen. Vår adresse er: Vestre Andebuvei 65, 3158 Andebu. E-post adr: grethe.johnsen@andebu.kommune.no Tlf.nr Åpningstiden er fra kl til kl Hjemmesida: barn, unge og familie barnehager Møyland barnehage TROLLHAUGEN 1-2år. Tlf.nr Ped. leder: Ann Louise Johansen 100 %, vika for Anne Marie Kjærås frem til januar 2013 ann.louise.johansen@andebu.kommune.no Fagarbeidere: Trine Lise L. Stensbak 100 %, Mona K. Gravdal 100 %. Tove Iren Nilsen Askjem 80 % vikar for Berit Svartangen Susann Terjesen 20 %. ULVEKULA 3-6år. Tlf.nr Ped. leder: Cathrine Emilie Kronen 100 % E post: cathrine.emilie.kronen@andebu.kommune.no Ped.leder: Hanne Skjelland Hansen 50 % og 20% spes.ped. E post: hanne.skjelland.hansen@andebu.kommune.no Assistenter: Anne Marit Fjeld 100 %, Ellen Leegaard 100 % HARASVINGEN 3-6år. Tlf.nr Ped.leder: Tori Egeberg 100 % E post: tori.egeberg@andebu.kommune.no Ped. leder: Lise Mette Strandskogen Standal 30 % E post: lise.mette.strandskogen.standal@andebu.kommune.no Fagarbeider: Kjersti Riis 50 %, Susann Terjesen 50% Assistenter: Mette Lind 100 %, Synnøve Ruggesæter 60 %.

3 BARNEHAGENS VISJON: MØYLAND BARNEHAGE VIL HA TRYGGE OG HARMONISKE BARN BARNEHAGENS KJERNEVERDIER: RESPEKT FOR MENNESKETS VERDI OMSORG FOR DEN ENKELTE I FELLESSKAPET MESTRING - JEG KLARER VI GJØR HVERANDRE GODE KUNNSKAP JEG LÆRER - IDENTITET SOM LÆRENDE Årsplanen vår er bygget på Lov om barnehager, Rammeplanen Barnehagen er inn under Kunnskapsdepartementet, og dermed en del av utdanningssystemet i Norge, for alle barn i alderen 0-18 år. BARNEHAGENS TILSTELLINGER: 7. september 7. ÅRS BURSDAG FOR BARNEHAGEN September Fellessamling - Ulvekula Oktober Fellessamling - Harasvingen har ansvar. 24.oktober Vi markerer FN dagen mer info kommer på mnd.brevene November Fellessamling - Trollhaugen har ansvar. 4. og 6. Felles juleverksted på huset. desember Desember Fire fellessamlinger med advent som tema Grethe har ansvar. 13. desember Lucia fest m / familien kl desember Førjulkos, vi kler oss i rødt og spiser grøt. Januar Fellessamling - Ulvekula har ansvar. 8. februar Fellessamling - Harasvingen har ansvar. KARNEVAL barna kler seg ut, vi koser oss med festmat. 12. februar FEITETIRSDAG barna kler seg ut. Vi koser oss med ferske boller - krem og syltetøy! Mars Fellessamling Harasvingen har ansvar Mars BARNEHAGEDAGEN vi markerer livet i barnehagen Felles påskeverksted på huset. April Påskesamling med kateketen. April Fellessamling - Trollhaugen har ansvar. Mai Fellessamling - Ulvekula har ansvar SOMMERFEST m/familien kl

4 PERSONALUTVIKLING Våre arbeidsmetoder for å nå satte mål er: Ukentlige leder/ avdelingsmøter samt personalmøter en gang i mnd på kveldstid, kurs, medarbeidersamtaler høst og vår. PLANLEGGINGS DAGER (barnehagen er stengt) 26.oktober 2012 Planlegging 2. januar 2013 Planlegging av nytt halv år 10. mai 2013 Evaluering av barnehage året SAMARBEIDSUTVALGET I MØYLAND BARNEHAGE: Jan Olav Stein-Pettersen Renate Honstad Wild Lise Mette Strandskogen Standal Susann Terjesen Ragna Haugan Espen Hansen Hanne Skjelland Hansen Anne Marit Fjeld Hege Rødland Edwarth Larsen Trine L. Stensbak Mona Kverne Gravdal Tom Cato Abrehamsen Grethe Johnsen Harasvingen foreldre representant Vara Ansatt representant Vara Ulvekula foreldre representant Vara Ansatt representant Vara Trollhaugen foreldre representant Vara Ansatt representant Vara Kommunens representant Vara Sekretær FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier at hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil være representert samtidig i et tema opplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Alle barn skal innom følgende syv fagområdene i løpet av et barnehageår. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, kunnskap og ferdigheter, og vi legger vekt på likestilling. Med det mener vi at alle barna skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, alder, størrelse, funksjon, dyktighet, nasjonalitet, språk. Vi har i år bestemt at vi skal fordype oss i fagområdet NATUR, MILJØ, TEKNIKK. Dette er et felles tema for hele barnehagen. Vi har i to år jobbet med fagområdet antall, rom og form. Vi ønsket å bytte satsningsområdet, da vi føler at vi har fått til mye i dette temaet og at vi ønsket et skifte. Veggene på fellesrommet er fremdeles et utstillingsrom der arbeid og

5 dokumentasjon fra hver enkel avdelig/gruppe blir synlig. Vi håper dere som foreldre vil ta dere tid til å kikke der.. Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet oppleve gleden ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. får erfaringer med og kunnskap om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER: 3.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK 1-2 Turer i nærmiljø ÅR Se på dyr/insekter Se på trær/blomster Introduksjon til IKT 3-4 Innsikt i produksjon av matvarer ÅR Bli kjent med sansene våre 5-6 Været ÅR Årstidene Kildesortering Tekniske leker 3.7 ANTALL, ROM OG FORM 1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR Duplo Putteboks Innpassingspuslespill Rydding Tallene 1-3 Spill Puslespill Sortere etter form og farge Bruke enkle matematiske begrep som stor, liten, bak og foran Mål og vekt Tallene 1-6 Konstruksjonslek Forståelse av tall og mengder Bruke mer avanserte matematiske begrep som over, under, ved siden, gjennom Tallene KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 1-2 Peke-/billedbøker ÅR Sanger, rim, regler

6 3-4 ÅR 5-6 ÅR Matsituasjonen benevning av pålegg, og dialog rundt matbordet. De voksne bruker språket aktivt, og gjentar barnets utsagn med korrekt uttale. Bøker med bilder og mer tekst/høytlesing. Lytte til lyder. Dramatisering. Rollelek. Samtalebilder. Ta i mot en felles beskjed. Lekelese og lekeskrive. Bli fortrolig med bokstavsymboler Kjenne igjen navnet sitt KROPP, BEVEGELSE OG HELSE. 1-2 ÅR Bevegelsessanger Gå på tur Bevisst egen kropp Sunt kosthold 3-4 ÅR Av-/ og påkledning Få kunnskap om kroppen og betydningen av ett sunt kosthold Bruke hallen Reling og spikring 5-6 ÅR Gå på lengre turer Ute aktiviteter som ballspill og hoppe tau Gå på ski og sykle Regelleker Blyantgrep Klippe etter strek 3.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 1-2 ÅR Lære sosiale spilleregler Oppmuntre til å vise empati Sanger til høytidene 3-4 ÅR Oppmuntre til å utvikle vennskap Høre jule-/påskefortellingene 5-6 ÅR Bli kjent med de ulike kulturene som er representert i barnehagen Markere kristne høytider Markere FN-dagen Bruke motsatt julekalender 3.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN 1-2 ÅR Turer i nærmiljøet som nære turområder og parken Samlinger Fellessamlinger med hele barnehagen 3-4 ÅR Turer i nærmiljøet som hallen og biblioteket

7 5-6 ÅR Besøke skole og SFO Bruke tilbudene i nærmiljøet 3.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 1-2 ÅR Male Tegne Sang 3-4 ÅR Plastelina Utkledningslek Store perler 5-6ÅR Egne dramatiseringer/ forestillinger Ulike maleteknikker Små perler Veving

8 HALVÅRSPLAN FOR TROLLHAUGEN 2012 Vi har valgt å planlegge for et halvt år av gangen. Dette gjør vi for å kunne tilpasse barnets interesser og behov i den grad vi klarer å fange den opp. Ny halvårsplan kommer på nyåret. Natur, miljø og teknikk vil være hovedfagområdet hele året. Temaet denne høsten vil være skogbunn og hovdemålet denne høsten vil være å skape undring rundt naturens mangfold i skogen og på skogbunnen. Aktiviteten vi gjør vil bære preg av dette målet, men også i forhold til andre fagområder. I forhold til dette vil vi bruke mye tid ute. Som nevnt over vil vi ta utgangspunkt i barnas interesser i forhold til barns rett til medvirkning. Vi ønsker derfor å ta utgangspunkt i de dyr, planter eller annet som barna viser interesse for i skogen og på skogbunnen. Forskning viser at småbarn trenger ro, omsorg og trygghet. Derfor ønsker vi å skape gode og trygge rutiner, som skaper forutsigbarhet for barna. I form av måltider, bleieskift, soving, avog påkledning m.m.. Dette ved fokus på blant annet sosial kompetanse og omsorg. Vi vil jobbe for å skape trygge og harmoniske barn. Vi vil dele barna inn i grupper i forhold til alder. 2 åringen vil bli gul gruppe, og de vil få mulighetene inni mellom til å bli med 3 åringene på Harasvingen og Ulvekula. Dette gjør vi for å kunne legge tilrette for aktiviteter tilpasset hvert enkelt barn. MÅNED HVA HVORDAN HVORFOR AUGUST Tilvenning Bli kjent med hverandre, barnehagens hverdag og rutiner, samt personalet. Skape trygge og gode rammer for barn og foreldre. Gjennom omsorg og lek. R.P. 2.1., 3.1., 3.6. SEPTEMBER Tilvenning Utforsking av skogen/ skogbunn Vi går på turer, og bruker sansene våres for å oppleve naturens mangfold. Erfare naturen i all slags vær. Skape undring over skogbunnens mangfold av planter og dyr. R.P OKTOBER Utforsking av skogen/ skogbunn Tar med oss naturmateriale til barnehagen for å undre og utforske nærmere. Vi er mye Erfare naturens mangfold. Skape undring rundt naturen. Samtidig oppleve

9 FN- dagen ute. Vi snakker om ulike dyr, insekter og planter som finnes i skogen, og synger om dem. Med fokus på det barna er opptatt av. kroppslige utfordringer i ulent treng. R.P. 1.8., 3.2 Gir barna mulighet til å medvirke i forhold til barnas interesser. R.P NOVEMBER Utforskning av skogen/ skogbunn Overgang høstvinter Juleforberedelser Vi under oss over hvordan skogen/ skogbunnen forandrer seg mot vinteren. Vi begynner å forberede oss til jul. DESEMBER Juleforberedelser Adventskalender, synge julesanger, adventssamlinger, juleverksted og mye julekos. Skape kjennskap til ulike årstider og oppleve hva som skjer på skogbunnen når vinteren kommer. R.P. 3.4 Skape kjennskap til norske tradisjoner i forbindelse med juletiden. Oppleve glede og forventninger til jul/ advent. R.P. 3.5, 3.3

10 HALVÅRSPLAN FOR ULVEKULA HØSTEN Dette halvåret vil vi jobbe med Thorbjørn Egner og hans fortellinger for barn. I barnehageåret jobbet Ulvekula mye med «Folk og røvere i Kardemommeby», og det ble et stort prosjekt som fenget barna veldig. I år har vi valgt å ha fokus på «Alle dyrene i Hakkebakkeskogen», men det blir nok ikke et like stort prosjekt som Kardemommeby var. Vi kommer til å jobbe med Hakkebakkeskogen på fredager, som er en avdelingsdag. Det er mye læring i Egners bøker. Det er alltid noen som er slemme og noen som er snille i bøkene. De som er snille og vet hvordan man skal være mot hverandre, hjelper de som ikke kan dette til å endre væremåte og bli hyggelige personer, som det er fint å være sammen med. Mange av situasjonene i Hakkebakkeskogen kan man overføre til barnehagehverdagen og lære noe av. Vi vil lese boka, høre lydbok og sanger, synge sangene, og snakke om de ulike dyrene som bor i Hakkebakkeskogen. Egner bygger karakterene i boka på norske skogsdyr, og kanskje vi kan finne spor etter noen av disse dyrene når vi er ute i naturen. På den måten vil vårt satsningsområde «Natur, miljø og teknikk» R.p.3.4, også komme i sentrum i tillegg til at de andre fagområdene også vil bli flettet inn i det daglige arbeidet. ÅRSPLAN HARASVINGEN I år er barnegruppen aldersdelt tre dager i uken sammen med Ulvekula. De to dagene vi er på avdeling vil derfor brukes til aktiviteter og prosjektarbeid. Satsningsområde i år er natur, miljø og teknikk, noe som også vil komme til syne på avdeling. De øvrige fagområdene i Rammeplanen vil også komme frem gjennom vinklinger av satsningsområde i aktiviteter og prosjekter. Det er i år 100 års jubileum for Thorbjørn Egner, en mann som har hatt en stor rolle innen norsk barnelitteratur. Hans bøker er en del av vår kulturarv og inne på Harasvingen ønsker vi blant annet å arbeide med Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Slik forklarer Thorbjørn Egner litt om Hakkebakkeskogen for de voksne leserne: Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden. Og Klatremus og Morten og Bamsefar og Mikkel og alle de andre i skogen er ikke vanlige dyr, men fantasiskikkelser som låner litt i sin væremåte både fra dyr og mennesker. De har dyrenes navn og litt av deres utseende, men har også klær på seg og går på to ben og bor i hus og litt om oss mennesker i mye av det de gjør og sier og tenker. I Hakkebakkeskogen finnes også, likesom hos oss i den store verden, en lengsel etter fred og trygghet og respekt for hverandre. Lille Morten Skogmus sier det slik: Vi kunne ha det godt her i skogen hvis alle var venner og de store lot de små være i fred. Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye vi små kan, som de store ikke kan (Egner 1953:4). Gjennom å arbeide med denne boka ønsker vi å gi barna og få mer kjennskap til dyrearter gjennom å fordype seg i dyrene, vise interesse for å hjelpe og lytte til hverandre, ikke minst øke interessen for litteratur.

11 HALVÅRSPLAN FOR 3 ÅRS GRUPPA HØST 2012 Tema: Den lille røde høna, bær, frukt, korn, grønnsaker, insekter og småkryp. Hovedfagområde: Natur, miljø, teknikk Rammeplanen 3.4. MÅNED HVA HVORDAN HVORFOR AUGUST Bli kjent på avdeling og på grupper. Bli kjent med symbolet for gruppa, være sammen på tur, i aktiviteter i barnehagen, både barn og ansatte. Bruke hver anledning til gjensidig samhandling mellom barn og voksne, barn og barn. Skape trygge og gode rammer for barn og foreldre. R.p.1.7, Den lille røde høna. Lære om korn. Lese eventyret og dramatisere eventyret. Lære om å hjelpe hverandre, og at korn kan bli til brød. SEPTEMBER Forts, den lille røde høna. Ut på tur og finne korn på åkrene i nærheten. Se på ulike typer korn. Male/knuse korn og bake av det. La barna være med å dramatisere eventyret. Se hvordan de ser ut, se hva vi kan bruke det til. Skjønne litt av hvor viktig naturen og det som vokser er. R.p.3.1, R.p.3.6. Gir barna mulighet til å uttrykke seg kreativt og estetisk. R.p.3.3 Lære om bær og frukt. Insekter og småkryp. Samle frø fra blomster, korn, trær, frukt. Ut på tur, plukke bær og frukt og bearbeide det. Lage epletrykk. Stoppe opp og se på det vi finner langs stier og veier i skog og på enga. Ta vare på frøene, og så det når tiden er inne. Eventuelt selge noe på FN-dagen. Se hva naturen gir oss, lære å utnytte ressurser i naturen. Ta barna på alvor ved å gi tid og rom for alt de finner på sin vei. Lære om det som lever i naturen, la dem se hvor skjørt livet er og lære dem hva slags nytte vi har av de ulike småkryp. R.p.2.3, R.p.3.4

12 OKTOBER Lære om grønnsaker. Lære grønnsak spiser-sangen Lage potettrykk. Se på, lage mat av og smake på. I samlingsstund og på tur. Høre på og synge sangen Maling og poteter og lerret eller papir. Få forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. R.p.3.2 Sangen har med tema å gjøre og bevisstgjør barna på hvem Thorbjørn Egner var. (kulturarv) Bruke ulike materiell og materialer til estetisk uttrykk. R.p.3.3 Oktober forts. FN-dagen barn hjelper barn Lage grønnsaksuppe og be foreldre og søsken på middag i barnehagen. Inntektene går til barn i Bulgaria. Lære barna å hjelpe andre barn i land som er fattige. Ha innlevelse i andres situasjon. Se hvordan det er å få inn penger. R.p.1.7, R.p.3.4 NOVEMBER Årstider, vær, klær, Se på temperaturmåleren, se forskjeller på ute og innetemp. Se hvor lenge sola er oppe. Kjenne på kaldt og varmt. Se på naturen. Se på Yr.no. Bli bevisst skiftninger i vær og natur. Bli bevisst på hvordan vi må kle oss i forhold til vær og temp. Bli bevisst forskjell på lange, lyse og varme dager kontra mørke, kalde og korte dager. R.p.2.3, R.p.3.4, Karius og Baktus Lese om, dramatisere og synge sangene. Bli bevisst at det vi spiser virker inn på tenner og kropp. Viktigheten av god tannhygiene. R.p.3.3 DESEMBER Advent/ Juleforberedelser. Juleverksted. Adventsamlinger Omvendt adventskalender Bake Alle barna får lage julegaver på fellesrommet. Grethe har adventsamling for alle barna i fellesrommet en dag i uka i adventstida Markere Thorbjørn Egner i jubileumsåret. R.p.2.6, R.p.3.1 La barna oppleve adventtida som en positiv, hyggelig tid hvor de får lære om vår kristne kulturarv og om de ulike tradisjonene vi har i Norge i forbindelse med advent og jul. R.p.2.3, R.p.3.5,

13 pepperkaker Lucia Førjulskos Lucia-tog i barnehagen på ettermiddagen 13. desember med foreldre og søsken Vi koser oss på fellesrommet med grøt og saft og nissedans. Ha en hyggelig samling for hele familien i barnehagen. R.p.1.6 Felleskapsfølelse, sang og hygge. R.P. i skjemaet over henviser til punkter i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den ligger på internett under Kunnskapsdepartementet. Vi har rød sirkel gruppe 3 ganger i uka. Mandag er vi på Harasvingen, tirsdag er vi på tur og torsdag er vi på Ulvekula. Hvordan vi jobber med de forskjellige temaene kommer nøyere fram på månedsbrev og månedsplaner. Onsdag og fredag er avdelingsvis. ÅRSPLAN FOR 4 ÅRS GRUPPA Dette barnehageåret er natur, miljø og teknikk satsningsområde, er et av fagområdene i Rammeplanen (RP). Gruppas årsplan har hovedfokus på vekster og dyreliv og gjennom arbeid med dette vil også Rammeplanens resterende fagområder komme frem i aktiviteter og prosjekter. Vi har valgt å lage årsplanen for hele året, men vil evaluere dette i desember om det vil gjøres forandringer på innhold i forhold til barnas interesser og ønsker. Som skrevet i Barnehageloven 1 har barn rett til å medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Derfor har vi valgt å lage årsplanen luftig og romslig ved å sette tre og tre måneder sammen, utenom august og desember. Dette gir rom for å fordype oss, undre og utforske sammen med barna og deres medvirkning til hva vi gjør videre kommer inn. I månedsplan og månedsbrev vil det fordypes mer hva vi har gjort, vil gjøre og hvorfor. Hver gruppedag vil det også bli skrevet en dagsrapport hvor det står hva som har blitt gjennomført. Under kolonnen hvorfor har vi valgt å henvise til et utsagn fra Barnehageloven eller Rammeplanen for å vise noe av det vi vil jobbe med. Vi vil være innom flere fagområder i løpet månedene.

14 MÅNED HVA HVORDAN HVORFOR AUGUST Bli kjent Barna skal bli kjent både inne på avdeling og i grupper. Være sammen og gi rom for hverdagssamtaler. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd) SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Markens grøde FN dagen (oktober) Utforske, få kjennskap til og smake på markens grøde. Kompostering Frukt Grønnsaker Nyttedyr Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for å utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter (RP 2011: 41). DESEMBER Advent og jul Dette er måneden for forventning, undring, kos og hygge. Vi skal kose oss sammen med barna, lage hemmeligheter og julebakst. Adventsamlinger Julesanger og fortellinger Julebakst Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet (RP 2011:42). Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i

15 Lucia tog Juleverksted religioner representert i barnegruppen. Julekalender/omvendt adventskalender JANUAR FEBRUAR MARS Dyr Få kjennskap til dyr i nærmiljøet. Påske Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett (RP 2011:47) APRIL MAI JUNI Drivhus og såing Hva har skjedd i komposten i løpet av vinteren? Bygge et lite drivhus, Så blomster og grønnsaker Stelle, undre seg over det som hender med plantene. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk (RP 2011: 44). Innsikt i produksjon av matvarer. ÅRSPLAN FOR 5 ÅRS GRUPPA MAXI GRUPPA 2012/2013 Som dere vil se har vi slått sammen september, oktober og november, dette har vi valgt å gjøre for å ha tid og rom til å jobbe med tema over tid. Vi har også valgt å lage halvårsplanen luftig, da vi mener det åpner for å være mer impulsiv. Vi ønsker å være tilstede her og nå,

16 stoppe opp, og undre oss sammen, slik at barna kan medvirke i barnehagehverdagen (RP s.17-18). I månedsplanene vil vi konkretisere mer, og dagens referat fra gruppa vil vise hva vi faktisk har jobbet med. Rammeplanen (RP), som bygger på barnehageloven, er vårt styringsdokument og ligger derfor til grunn for våre planer. Alle fagområdene vil være representert i barnehageåret. Fagområdet natur, miljø og teknikk vil ha et større fokus, da dette er vårt satsningsområde i år. Vår visjon og våre kjerneverdier vil også være i sentrum i barnehagehverdagen gjennom å jobbe med ulike relasjoner og situasjoner som dukker opp. Et annet område vi ønsker fokus på, for å nå vår visjon, er foreldresamarbeid gjennom daglig kontakt, månedsplaner, månedsbrev og dagsrapporter. Visjon: Trygge og harmoniske barn Kjerneverdier: Respekt, Omsorg, Mestring, Kunnskap Satsningsområde: Natur, miljø og teknikk HALVÅRSPLAN FOR HØSTHALVÅRET MÅNED HVA HVORDAN HVORFOR AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER Bli kjent på avdeling og grupper Årstidene Høst/vinter Trær Søppel / resirkulering FN dagen (oktober) Vi skal være sammen, og gi rom for hverdagssamtaler. La barna besøke hverandre på avdelingene og la de få ro til å etablere trygghet og tilhørighet på ny avdeling og aldersgruppe. Vi skal adoptere vårt eget tre og følge det gjennom hele barnehageåret. Vi skal måle det og se hvor mye det vokser. Hva skjer med treet gjennom de ulike årstidene? Vi skal også grave ned ulike typer søppel og sjekke hva som skjer med det vi graver ned. Gjøre barna kjent med bærekraftig utvikling. Hva er søppel? Sortering av søppel? Hvor blir søppelet av? Kan søppel brukes til noe? Barns medvirkning vil Etablere tilhørighet og gi trygghet i de nye barnegruppene for gamle og nye barn og voksne. (RP. s ). Barna skal få kjennskap til årstidene. Ulike vekster i naturen, få kunnskap om naturens syklus. Barna skal få kunnskap om søppel, og de skal bli kjent med samspillet mellom menneskene og naturen. Det er også viktig å ha respekt og omsorg for naturen og tingene rundt oss. (RP 3.4, 3.5, 3.2 og 3.1).

17 DESEMBER Advent Lucia Jul Nisser være sentralt, og vi vil undersøke og undre oss sammen med barna. Adventsamlinger Julevandring Luciatog Juleverksted og førjulskos. Synge julesanger. Høre julefortellinger og sagn. Bli kjent med ulike typer nisser gjennom bilder og fortellinger. Barna skal få kjennskap til den norske kulturarv og tradisjoner. Bara skal også bli kjent med den kristne kulturarv og tradisjoner gjennom markering av julehøytiden. (RP 3.5, 3.1, 3.3). Vi vil gjennom hele perioden ha stort fokus mot skoleforberedende aktiviteter. Fram mot jul vil vi ha en dag pr. uke hvor vi har oppgaver/aktiviteter som er skolerettet, det vil si; øve på blyantgrep, jobbe konsentrert over tid, ta imot instruksjon i forhold til hva som skal gjøres, utføre handlingen, rekke opp hånda når vi vil si noe, vente på tur og liknende. Dette er selvfølgelig noe vi øver på hver dag i alle situasjoner. Lek, læring, omsorg og danning er viktig i barnehagehverdagen og er sentrale virkemidler i barnehagen for barns utvikling (RP s.21). De ulike aktivitetene vil tilpasses i forhold til barns forutsetninger og utvikling. Skolerettede aktiviteter vil øke etter hvert som vi nærmer oss våren. Den andre dagen har vi mer prosjektarbeid i forhold til satsningsområdet natur, miljø og teknikk. Her vil vi jobbe med treet vårt, undersøke hvordan det går med søppelet vi har gravd ned, vi vil tegne, male og jobbe med det som barna er opptatt av her og nå. Vi har fast turdag på mandager, da vil vi gå kortere eller lengre turer i nærområdet. Her vil barna få bruke kroppen mer aktivt og utfolde seg i naturen. Vi vil også studere ulike vekster, småkryp, fugler og det som ellers skulle komme i fokus. Høytlesning er viktig i forhold til språkstimulering. Vi vil derfor samles til høytlesning hver dag vi er sammen, også når vi er på tur. Vi vil fortrinnsvis lese lengre bøker med korte kapitler, og det vil være nyere litteratur samt gamle klassikere. Vi vil også bruke sang, rim, regler, dikt og musikk i forhold til språk og språkutvikling. Det skal sies at dette er planer vi har laget i september, det er ikke sikkert vi følger planen slavisk. Planer kan forandres, vi må være fleksible og lydhøre for hva barna er interessert i. Et viktig moment i barnehagehverdagen er barns medvirkning. Dersom vi endrer på tema/planer vil dere få beskjed gjennom månedsplanene. Vi håper på et fint barnehageår. Er det noe dere lurer på eller undrer dere over er det bare å ta kontakt. Takk for at du tok deg tid til å lese denne planen