VEILEDNING Spor 1-test

Transkript

1 VEILEDNING Spor 1-test 1. Formålet med testen Teoretisk grunnlag for Spor 1-testen Målgruppe for Spor 1-testen Utforming av Spor 1-testen Kartlegging av spor for valg av test: spor 1 eller 2/3? Nybegynnere Kartlegging av nivå for valg av inngangsnivå i digital test... 6 A. Kartlegging av muntlig nivå for valg av digital test... 6 B. Kartlegging av skriftlig nivå for valg av digital test... 6 C. Valg av skrivetest Evaluering av skriveoppgavene Bruk av testresultatene... 8 Appendix Nivåbeskrivelse... 9 Avskrift Lesetekst... 11

2 1. Formålet med testen Spor 1-testen er en plasseringstest for søkere til norskopplæring. Den skal være et hjelpemiddel for skolen når det gjelder å tildele søkeren en undervisningsgruppe som er tilpasset personens faglige nivå. Testen kartlegger lytte-, lese- og skriveferdigheter. Testen skal være enkel i bruk, både for søkeren og for kartleggeren. Testen gjennomføres individuelt, og når det måtte passe. Så langt det lar seg gjøre, er testen digital, dvs tas på en PC. Her retter testen seg selv, og gir ut resultatene i form av poeng og tidsbruk for de enkelte ferdighetene og nivåer innenfor hver ferdighet. Når søkerens toppnivå i en ferdighet er nådd, avbryter testen seg selv slik at ikke personen utsettes for altfor vanskelige oppgaver. Dette gjelder de reseptive ferdighetene, dvs lytting og lesing. Når det gjelder de produktive ferdighetene, dvs muntlig og skriftlig produksjon, er det ikke lagt opp til en digital test. Muntlig produksjon må kartlegges gjennom en samtale, og skriftlig produksjon testes på papir. Resultatene i de produktive ferdighetene kompletterer bildet man har fått fram gjennom den digitale testen. 2. Teoretisk grunnlag for Spor 1-testen Utgangspunkt for utformingen av testen er kompetansemålene i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Men denne læreplanen beskriver ingen kompetansenivåer lavere enn A1. For ferdighetsnivåer som ligger under nivå A1 er det derfor i tillegg brukt Nivåbeskrivelse for spor 1 som er utarbeidet i Oslo Voksenopplæring. (se appendix) Mellomspråksteoriene ligger i bunnen, slik de også gjør for læreplanen. Språktilegnelsen forutsettes å gå fra det enkle og konkrete til det mer komplekse og abstrakte, både innholdsmessig og strukturelt. Et språk i utvikling kan ikke forventes å være perfekt. Det nye språket påvirkes hele tiden av tidligere innlært språk, morsmålet og andre språk. 3. Målgruppe for Spor 1-testen Spor 1-testen er utviklet for å kartlegge norskferdighetene til personer som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier: kan ikke lese tekster med latinske bokstaver, eller har meget lav lesehastighet ikke alfabetisert på noe språk alfabetisert i voksen alder på norsk (ofte samtidig med grunnleggende opplæring i muntlig norsk slik at den muntlige kompetansen kan ligge langt over den skriftlige) eventuelt alfabetisert på et språk med andre skrifttegn kan ikke nyttiggjøre seg av skrift i norskopplæringen i særlig grad: skriftspråket blir et mål for undervisningen, ikke noe middel har problemer med å løse lytteoppgaver der svaralternativene er gitt skriftlig har problemer med å forstå forholdet mellom ulike deler av en leseoppgave, f eks: o selve leseteksten som er gjenstand for leseforståelsestesten o oppgavene som skal teste leseforståelsen o instruksjoner for å løse oppgaven 2

3 4. Utforming av Spor 1-testen Ved siden av Spor 1-testen finnes det også digitale tester for spor 2/3. Kun Spor 1-testen er tilrettelagt for målgruppen ovenfor. Spor 1-testen inneholder ingen skriftlige instruksjoner. Animasjoner med video og lyd brukes i stedet. Lyttedelen forutsetter ikke skriftspråklige ferdigheter. Svaralternativer gis i form av bilder. På de høyere nivåene der språket blir mer komplekst og svaralternativene ikke kan uttrykkes gjennom bilder slik at det er nødvendig å bruke tekst, kan teksten lyttes til. De laveste nivåene på lese- og skrivedelene måler ferdigheter under nivå A1. Spor 1-deltakere bruker ofte lang tid på å oppnå nivå A1. Deltakere som lærer å lese og skrive for første gang i voksen alder, gjennomgår som oftest typiske stadier i alfabetiseringsprosessen. Spor 1-testen legger opp til en progresjon som avspeiler dette. Til testen er det laget en nivåbeskrivelse for ferdighetene under A1. (se appendix) En animasjon som viser hvordan man løser en bestemt type leseoppgave, simulerer et meget lavt lesetempo. Testen inneholder ingen grammatikkdel. Spor 2/3-testene derimot tester passive grammatikkunnskaper gjennom å la deltakeren vurdere om språk er korrekt eller ikke (kan være indikasjon på skille mellom spor 2 og 3). Skriftlig produksjon skal gjøres på papir. Testen forutsetter ikke at deltakeren kan skrive på PC, dvs bruke tastaturet. Hvordan deltakeren løser oppgaven på papir, kan gi verdifull informasjon som er nyttig for plassering i opplæringsgruppe: skrivemotorikk, plassering av skriften på arket osv. Det er utviklet to skrivehefter med ulikt inngangsnivå, men begge starter under nivå A1. 5. Kartlegging av spor for valg av test: spor 1 eller 2/3? Spor 1-testen passer ikke for å plassere deltakere på spor 2 og 3. Det er derfor viktig å bestemme deltakerens læringsspor for å avgjøre om det skal tildeles en Spor 1-test, eller en Spor 2/3-test. Det bør kartlegges ulike faktorer: 1. Skole-/utdanningsbakgrunn Spør deltakeren hvor mange år hun/han har gått på skole. 0-4 år indikerer spor 1. Selv om det oppgis mer enn fire års skolegang, kan deltakeren være aktuell for spor 1. Det kommer an på undervisningens kvalitet, kontinuitet i skolegangen, i hvilken alder og i hvilket land den ble gjennomført, hvor lenge skolegangen ligger tilbake, osv. Alt dette er det vanskelig å kartlegge. Istedenfor å bruke tid på å kartlegge personens skolebakgrunn i detalj, bør man heller undersøke deltakerens skriftspråklige funksjonsnivå. Forslag til hvordan det kan gjennomføres: 3

4 2. Skrivehastighet, motorikk, skrivekyndighet Deltakeren bes om å kopiere en enkel norsk tekst. (for eksempel se appendix) Deltakeren bes å skrive så mye som mulig på ett minutt. Etter ett minutt avbrytes oppgaven. Hvordan angripes oppgaven: a. omstendelig, eller b. virker skrivevant? Hvordan gjennomføres oppgaven: o skriver a. usikkert, eller b. flytende? o a. kopierer bokstav for bokstav eller ord for ord, eller b. tar inn hele ordbilder eller setningssekvenser? o har a. lavt skrivetempo, eller b. normalt/høyt skrivetempo? a. tyder på spor 1. Avbryt oppgaven dersom den blir for vanskelig. Fortsett i dette tilfellet heller med c.-d. c. Kan deltakeren skrive på noe språk? Deltakeren bes om å skrive navnet sitt. (Kan du skrive navnet ditt?) På den måten kartlegges det om deltakeren er alfabetisert. Hvis ikke, dropp d. og 3. d. Kan deltakeren foreta en fonemanalyse? Deltakeren bes om å skrive en enkel diktat på norsk. (f eks: Ali bor i Oslo. Han har en fin bil. I dag skal han kjøre til skolen. Han vil gjerne begynne på norskkurs. Hvis ovenstående tekst er for vanskelig, prøv noen enkeltord: se, to, mi, ta, år) Prøv deg fram med hvor mye som kan leses opp av gangen: en hel setning, eller ord for ord, hvor lenge lydene i ordet må holdes, hvor ofte ordet må gjentas. Hvis det blir for vanskelig, avbryt etter en til to setninger eller noen ord. Hvordan gjennomføres oppgaven: a. Trenger mye repetisjon og langsom opplesing, eller b. kan ta inn raskt og reprodusere større sekvenser? a. tyder på spor 1. For begynnere godtas beslektede lyder, spesielt de som ut fra deltakerens språkbakgrunn erfaringsmessig ofte blandes sammen, ikke uttales eller skrives i bestemte posisjoner osv. For viderekomne se på rettskriving og tegnsetting som kan være indikasjon på spor 1 vs 2/3. 3. Lesehastighet, lesekyndighet Deltakeren presenteres for en enkel lesetekst på norsk. (for eksempel se appendix) Deltakeren bes lese teksten høyt. Hvordan angripes oppgaven: a. omstendelig, eller b. virker lesevant? Hvordan gjennomføres oppgaven: Leser a. usikkert, eller b. flytende? a. tyder på spor 1. Avbryt oppgaven dersom den blir for vanskelig. For de som presterer svakt iht pkt d. ovenfor, dekk eventuelt til deler av teksten slik at bare en setning eller linje er synlig. 4

5 Men: Ta lesetempoet på de deltakerne som klarer å lese hele teksten. (kan være indikasjon på skille mellom spor 1, 2 og 3) OBS: Personer som har fått undervisning over tid i Norge, kan ha relativt høy lesehastighet og god flyt. Sjekk antall norsktimer og eventuelt hvilke læreverk deltakeren kjenner til og hvor mye som er gjennomgått i disse læreverkene. Er det en opprinnelig spor 1-deltaker med mange norsktimer, kan den digitale spor 2/3 testen bli for vanskelig. Hvis deltakeren kan uttrykke seg godt muntlig på norsk, kan også leseforståelse testes: Ta tilbake teksten, og be om å få fortalt hva/hvem den handler om. 4. Tilleggstest for spor 1 Hvis deltakeren er en svak leser på norsk, kan det være nyttig å kartlegge om deltakeren er lese- og skrivekyndig på et annet språk. Oppgitt skolegang sier ikke alltid noe om deltakerens funksjonsnivå. Presenter deltakeren for en enkel eller noe viderekommen tekst på morsmålet eller et annet språk deltakeren oppgir å kunne. Deltakeren bes lese teksten høyt. o Hvordan angripes oppgaven: a. omstendelig, eller b. virker lesevant? o Hvordan gjennomføres oppgaven: Leser a. usikkert, eller b. flytende? a. tyder på at deltakeren må alfabetiseres. Hvis deltakeren kan uttrykke seg godt muntlig på norsk, kan også leseforståelse testes: Ta tilbake teksten og be om å få fortalt hva/hvem den handler om. Deltakeren bes om å skrive noe på morsmålet eller et annet språk hun/han kan. (Kan du skrive to setninger om hvorfor vil du gå på norskkurs?) o Hvordan angripes oppgaven: a. omstendelig, eller b. virker skrivevant? o Hvordan gjennomføres oppgaven: har a. lavt skrivetempo, eller b. normalt/ høyt skrivetempo? b. tyder på at deltakeren er alfabatisert. Resultater av denne tilleggstesten tillater prognoser om spor 1-deltakerens forventede progresjon og kan derfor være viktig for plassering i gruppe. 6. Nybegynnere Personer som åpenbart er nybegynnere, dvs ikke forstår noe norsk, skal ikke testes videre med en digital test. Dette gjelder både spor 2/3 og spor 1. Men: Spor 1-deltakere som har bodd en viss tid i landet, kan ha passive norskkunnskaper og et elementært ordforråd. Det gjelder å få dette fram ved hjelp av enkle spørsmål og bilder man kan snakke om. Selv om kommunikasjonsnivået ofte virker lavt, må ikke alle plasseres i nybegynnergrupper, men ift progresjonsnivåer på spor 1. Den digitale lyttetesten vil kunne indikere nivå i lytteferdigheter og avsløre om grunnleggende kunnskaper er på plass. Hvis deltakeren har elementære muntlige norskferdigheter, må dette tas hensyn til i undervisningen, ellers kan det være fare for at deltakeren ikke får store nok utfordringer og dermed blir umotivert. 5

6 7. Kartlegging av nivå for valg av inngangsnivåå i digital test Det finnes tre versjoner av Spor 1-testen: Den første er den fullstendige versjonen som dekker alle nivåene muntlig og skriftlig. Den andre inneholder ingen lytteoppgaver på A1-nivå, men dekker allee skriftlige nivåer. Den tredje inneholder ingen lytteoppgaver på A1-nivå, og hopper over de enklestee skriftlige oppgavene. For å velge testen med riktig kombinasjo n av inngangsnivå for lytting og lesing, må muntlige og skriftlige ferdigheter kartlegges i en inntakssamtale. A. Kartleggingg av muntlig nivåå for valg av digital test Spor 1-deltakere karakteriseres ofte ved at muntlige norskferdigheter kan ligge langt foran f skriftlige. For å sjekke ut muntlige norskkunnskaper, prøv følgende: Samtale om deltakerens bakgrunn og interesser Alternativt la deltakeren fortelle om et bilde Spor 1-testen har to inngangsnivåer for lytting: LYTTE A1/A2/B1 velges for deltakere som har problemer med å forstå ogg svare på enkle spørsmål om egen bakgrunn og interesser, eller som i den videre samtalen viser at de ikke ligger godt over A1-nivå. LYTTE A2/B1 velges for deltakere som muntlig ligger godt over A1-nivå. Disse trenger ikke å ta de letteste oppgavene, men kan startee med oppgaver som ester opp mot A2-nivå. Er det tvilsomt om deltakeren har nådd nivå A1, la henne/ham starte s på laveste testnivå. Begge testene går potensielt opp til muntlig nivå B1 dersom deltakeren kommer så langt. B. Kartleggingg av skriftlig nivåå for valg av digital test Det skriftlige nivået er alleredee kartlagt ifm sporplassering, se pkt 5.2. og 3. Spor 1-testen har to inngangsnivåer for lesing: LESE A1 (beg)/a2 velges for deltakere som kan lese og skrivee latinske bokstaver, i avskrift og diktat, men som viser usikkerhet ved lesing av lengre tekst, og som skriver av lengre tekst langsomt og usikkert. (se Kartlegging av spor, pkt 2. og 3.) 6 VEILEDNING Spor 1-test

7 LESE A1 (vid)/a2 velges for deltakere som kan skrive av en lengre tekst med relativtt god hastighet og relativt sikker motorikk, og som kan skrive en diktat bestående av enkle lydrette ord der noen av ordene er tostavelsesord. Disse trenger ikke å ta de letteste oppgavene, men kan starte på p A1 (vid). Er det tvilsomt om deltakeren har nådd dette nivået, la henne/ham starte på laveste testnivå. Begge testene går potensielt opp til skriftlig nivå A2 dersom deltakeren kommer så langt. C. Valg av skrivetest Skriftlig produksjon testes ikke digitalt. Dette fordi deltakerne ofte er uvant med å bruke PC- for tastatur, skrive store bokstaver, sette punktum osv når de skriver på PC. Det er letteree dem å skrive på papir. Det er laget to skrivehefter med ulike inngangsnivåer: SKRIVE A1 (beg)/a1 velges for f dem som har scoret mindre enn 60% på å Lese A1 del 3. SKRIVE A1 (vid)/a2 velges for dem som har scoret minimum 60% på Lese A1 del 3. Prosentene kan ses i resultatrapporten på slutten av den digitale testen: => SKRIVE A1(beg)/A11 => SKRIVE A1(vid)/A A2 Begge skriveheftene har overlappende oppgaver som tilsvarer nivå A1 dell 3 og 4. De siste oppgavene i SKRIVE A1(beg)/A1 er dee første i SKRIVE A1(vid)/A2. SKRIVE A1(beg)/ /A1 går bare opp til nivå A1. SKRIVE A1(vid)/A2 går opp til nivå A2. 7 VEILEDNING Spor 1-test

8 8. Evaluering av skriveoppgavene Oppgave 1-6 tester om deltakeren kan skrive enkeltord. Ordet må innholdsmessig samsvare med bildet, men kan være feil stavet. (Det gjør ikke noe om deltakeren skriver mer enn enkeltord så sant teksten passer til bildet.) Oppgave 7-10 tester om deltakeren kan skrive fraser eller ufullstendige setninger. Det må være innholdsmessig samsvar mellom tekst og bilde. Det kan være feil i stavemåte og grammatikk. Oppgave tester om deltakeren kan svare skriftlig på spørsmål knyttet til egen person. Det må svares adekvat på spørsmålene, det betyr at også enkeltord godtas dersom dette er et adekvat svar. Det kan være feil i stavemåte og grammatikk. Oppgave 16 tester om deltakeren har nådd skriftlig nivå A1, dvs kan skrive ord, enkle fraser og setninger om seg selv og andre, om hvor en bor og hva en gjør, og kan binde sammen ord og fraser med enkle bindeord som f eks og. Kjennetegn ved språket: Bruker et helt enkelt grunnleggende ordforråd og enkle fraser knyttet til konkrete omgivelser. Har begrenset kontroll med noen få innøvde grammatiske strukturer og setningsmønstre. Oppgave 17 tester om deltakeren skriftlig er over A1-nivå, på vei mot A2, dvs kan skrive enkelt om familie, boforhold, utdanning og yrke når det gjelder personlige forhold og dagligdagse situasjoner. Kjennetegn ved språket: Bruker et enkelt grunnleggende ordforråd, og enkle fraser/setninger med noen bøyde verb og/eller substantiv. Oppgave 18 tester om deltakeren har nådd nivå A2, dvs kan fortelle en historie eller beskrive personlige opplevelser og aktiviteter som en liste av enkle fraser og setninger, og kan binde grupper av ord sammen med bindeordene og, men og fordi. Kjennetegn ved språket: Bruker grunnleggende setningsmønstre og innøvde fraser i enkle og dagligdagse situasjoner. Har begrenset kontroll med enkle grammatiske strukturer og setningsmønstre. 9. Bruk av testresultatene Resultatene angir nivået i tre ferdigheter: lytting, lesing og skriving. I tillegg har man fått et inntrykk av snakke- og samtaleferdighetene gjennom kartleggingssamtalen. Etter testen kan deltakeren plasseres i en gruppe ut fra muntlige eller skriftlige ferdigheter, eller en kombinasjon av disse. Erfaringsmessig er det store sprik i nivået på de ulike språkferdighetene hos forskjellige deltakere på spor 1. Noen kan ha høy muntlig kompetanse, men være på et lavt nivå i skriftlige ferdigheter. Mange kan være på et høyere nivå i lesing enn i skriving, så det er viktig å se på resultatet av lesetesten og skrivetesten hver for seg. Det er en utfordring å gi tilpasset undervisning til alle ut fra deres individuelle forutsetninger. 8

9 Appendix Nivåbeskrivelse SKRIVE - papirtest LESE digital test Emner A1: årstider, vær, klær, farger, mat, kroppen, helse, bolig, tid/tall, daglige gjøremål, jobb, skole, transport, reise, fritid A1 del 1 A1 del 1 A1 del 2 A1 del 2 A1 del 3 A1 del 3 A1 del 4 A1 del % % 0-40 % % 0-40 % % 0-40 % % Kjenner noen latinske bokstavers form og lyd Trekker ikke sammen Kjenner nesten alle latinske bokstavers form og lyd Trekker sammen Leser noen kjente lydrette enstavelsesord (v-k) (k-v) (k-v-k) de vanligste ikke lydrette enstavelsesord kjente lydrette - enstavelsesord med konsonantforbindelser (k-k-v-k) (k-v-k-k) - flerstavelsesord enkle setninger med støtte i bilder enkel tekst på flere korte setninger med støtte i bilder - kjente ord - korte enkle tilrettelagte beskjeder el oppslag - spørsmål direkte knyttet til enkel tekst - enkle instruksjoner med bilder - enkle tekster om daglige gjøremål Forstår hovedideen i - enkel informasjon - enkle beskrivelser, spesielt med støtte i bilder Oppgave 1-6 Oppgave 1-6 Oppgave 7-10 Oppgave 7-10 Oppgave Oppgave Oppgave 16 Oppgave adekvate svar 4-6 adekvate svar 1-4 adekvate ord el fraser 1-4 adekvate setninger 1-2 adekvate svar 3-5 adekvate svar Skriver lite, men adekvat tekst Skriver kort og adekvat tekst Skriver noen kjente lydrette enstavelsesord (v-k) (k-v) (k-v-k) Skriver kjente lydrette - enstavelsesord med konsonantforbindelser (k-k-v-k) (k-v-k-k) - flerstavelsesord slik at de er gjenkjennelige Skriver ord eller fraser om andre Skriver enkle setninger med støtte i bilder Svarer skriftlig med enkeltord eller fraser om seg selv på spørsmål om egen person Svarer skriftlig med enkeltord eller fraser om seg selv på spørsmål om egen person Skriver - ord eller fraser - enkle ufullstendige setninger - lite sammenhengende Skriver enkle forståelige fraser og setninger med en viss sammenheng Kan bruke enkle bindeord som f eks og 9

10 Avskrift Mona og Omar Mona og Omar har tre barn, to gutter og en jente. Mona er husmor og arbeider hjemme. Hun pleier å gå på norskkurs mandag til fredag fra klokka ni til halv to. Da er guttene på skolen og jenta i barnehagen. Mona og Omar 10

11 Lesetekst Erik er en gutt på seks år. Han bor sammen med mor, far og en eldre bror. Hver dag tar broren ham med til barneskolen. Senere kommer mora og henter ham. Noen ganger går Erik til en venn etter skolen. 11