Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Autentiske tekster i leseopplæringen på Spor 1"

Transkript

1 Vigdis Lahaug Autentiske tekster er viktige for å gjøre kursinnholdet nyttig. De knytter skolen sammen med deltakernes voksne liv, og tekstene virker derfor svært motiverende for mange. Både glede og nytte Et mål for lese- og skriveopplæringen for voksne minoritetsspråklige er å synliggjøre at skrift kan være til både glede og nytte. Derfor må opplæringen være funksjonell slik at deltakerne føler at det angår dem i livet her og nå. (Metodisk veiledning, s. 17) Deltakere på Spor 1 opplever stor glede ved endelig å få komme på skolen og lære, og mange spesielt ved å lære å lese. De har stor glede av å lese i leseboka som brukes på kurset. I mange tilfeller er dette kanskje det eneste de leser mens de går på kurs, og også etter at kurset er avsluttet. I en tidligere undersøkelse av leseferdighetene til analfabeter på norskkurs ble informantene spurt om hva de leste utenom skolen, og de fleste svarte at de leste læreboka (Hvenekilde et. al. 1996). Det er likevel ikke sannsynlig at denne gleden alene er nok til at leseferdigheten kan sies å være til nytte. For at den skal være nyttig, må den være funksjonell, dvs. at de kan lese tekster de møter i hverdagen utenfor klasserommet. I den samme undersøkelsen til Hvenekilde et. al. ble informantenes leseferdighet testet, og resultatene viste at etter 750 timers undervisning var det mange som klarte å lese korte, enkle leseboktekster, men de fleste hadde likevel store problemer med å lese en enkel togtabell, et veikart eller en annonse. Internasjonale undersøkelser viser at deltakere som slutter på kurs uten å ha lært seg å lese tekster de vil møte i hverdagen, ikke opprettholder eller videreutvikler leseferdigheten, men glemmer den. Målet for leseopplæringen er at deltakerne skal få en funksjonell leseferdighet, og vi kan si at en person har oppnådd dette når hun/han har oppnådd kunnskaper og 1

2 ferdigheter i lesing og skriving som gjør det mulig å delta i alle skrifthandlinger som regnes som en normal del av hennes/hans kultur eller gruppe. De kursdeltakerne som bare leser i leseboka, er sannsynligvis lesere som avkoder og forstår enkle fortellende tekster, men som ikke klarer å lese og forstå tekster de møter i hverdagen. Eller de er personer som faktisk ikke opplever skrift som en normal del av hverdagen sin. I undervisningen er det derfor viktig å bruke såkalte autentiske tekster, tekster som er hentet fra hverdagen til deltakerne. Slike tekster må brukes ofte og på ulike måter. Noen eksempler på autentiske tekster er prislister, salgsplakater og kursinnkallinger. Når vi inkluderer autentiske tekster i leseopplæringen, oppnår vi to ting. For det første lærer deltakerne å lese tekster som er forskjellige fra tradisjonelle leseboktekster som er beskrivende, fortellende eller refererende tekster. Autentiske tekster bruker ofte andre grafiske virkemidler, de har ofte en annen layout, annen tegnsetting, annen syntaks, og de krever andre kunnskaper og ferdigheter (se for eksempel Metodisk veiledning s. 20). Å lære å lese slike tekster krever mye trening, og deltakere som ikke har lest på morsmålet, klarer sjelden å overføre leseferdigheten fra leseboktekster til autentiske tekster som for eksempel rutetabeller, kassalapper, annonser eller timeplaner. Til det er tekstene for forskjellige. En annen ting vi oppnår ved å bruke autentiske tekster i opplæringen er at deltakerne føres inn i vår skriftkultur, det vil si en kultur som bruker skrift som kommunikasjonsmiddel. Når vi leser leseboktekster i klassen, er det mye fokus på å lære å lese rent teknisk og å forstå språket i tekstene, og deretter innholdet. Denne lesingen er forskjellig fra det å lese en rutetabell, en lapp om trappevask eller en innkalling til et møte. Her er fokuset på å forstå informasjonen som er viktig for meg akkurat i min situasjon her og nå, og hva teksten vil at jeg skal gjøre. Autentiske tekster er ikke bare et middel for at deltakerne skal bli gode lesere, de er i seg selv viktige for å gjøre kursinnholdet nyttig, de knytter skolen sammen med deltakernes voksne liv og virker derfor svært motiverende for mange. Både autentisk og tilrettelagt I Læreplanen (2005 bl.a. s. 13) og i Språkpermen legges det vekt på å bruke autentiske tekster i leseopplæringen. Norskprøvene tydeliggjør dette der 2

3 oppgavene er spørsmål til autentiske tekster. Men hva er egentlig en autentisk tekst? I vår sammenheng forstår vi som regel autentiske tekster som tekster som ikke er skrevet for å lære å lese eller for å lære et nytt språk. Dette er tekster som finnes ute i samfunnet, og de ser annerledes ut. Noen eksempler er beskjeder, fakturaer eller timekort. Det settes fokus på formen til teksten. Men det autentiske ligger også i at teksten kommuniserer et budskap som kan sette i gang en handling som situasjonen krever. Teksten inngår i en handling. Når vi bruker autentiske tekster i opplæringen, vil dette aspektet mange ganger være tonet ned. Vi fokuserer på formen, på å forstå ord og tall og å lære om leseretninger i en tabell. Vi leser et timekort og spør: Når har hun time på mandag?, Når har hun time på onsdag?, Er 8.30 halv ni eller halv åtte?. Og vi snakker om en fiktiv person og en fiktiv lege. Vi bruker teksten i en tilrettelagt situasjon. Vi har kanskje også tilrettelagt teksten ved å bare bruke hele og halve timer. Dette er en typisk læringssituasjon i klasserommet som er viktig for å lære denne typen lesing, men vi må også legge til rette for lesesituasjoner der deltakerne leser timekort som gjelder deres egen tid og egne avtaler. På den måten vil beredskapen for å forstå teksten skjerpes. Jeg opplever ofte at deltakerne viser større engasjement for å forstå og er flinkere til å sjekke om de har forstått når de leser autentiske tekster som gjelder egen tid eller egne penger. Da presser viktige strategier for å lære å lese seg naturlig fram: Les flere ganger, sjekk om du har forstått ved å spørre både én og to ganger, oppsummer det du har forstått og få det bekreftet. I samtale med læreren om slike tekster oppstår slike dialoger: Deltaker A og lærer B har lest A s timekort sammen: A: Tirsdag? B: Ja, tirsdag. A: Tirsdag, ikke torsdag? B: Nei, ikke torsdag. Tirsdag. A: Ni tretti. Halv ni eller halv ti? B: Halv ti. A: Halv ti. Etter ni, halv time. Tirsdag. Ikke torsdag. B: Ja, halv ti, på tirsdag. A: Halv ti på tirsdag. 3

4 Når deltakerne leser tekster som angår dem selv, oppstår et kommunikativt press og dette kan utvikle leseferdigheten. Slike dialoger om å forstå tekster er en verdifull del av leseundervisningen. Tekst, samtale og handling er en enhet, som i hverdagen. I tillegg til å bruke tid individuelt for å lese brev og lignende som deltakerne trenger hjelp med, kan det derfor være en god idé å bruke autentiske tekster i autentiske situasjoner som en naturlig del av undervisningen. Det kan for eksempel være frammøteliste dagsplan ukeplan skolerute informasjon om turer innkalling til deltakersamtaler lister for boklån beskjeder om endringer av rom, tid og opplegg egenmeldinger permisjonssøknader Disse tekstene er tilrettelagt for deltakernes leseferdighet, men deltakerne leser i en autentisk situasjon. Læreren kan tilpasse skrifttype, oppsett, ordlengde for å skape nye lesetekniske utfordringer for deltakerne. Å bruke tekster for å informere om noe istedenfor å fortelle om det muntlig, kan også øke bevisstheten om skrift som kommunikasjonsmiddel. Det er mange måter å bruke autentiske tekster på i undervisningen der graden av autentisitet og tilrettelegging varierer. En måte å bruke autentiske tekster på er for eksempel å ta enkle tekster fra nærmiljøet og lage spørsmål og oppgaver til. I andre tilfeller kan vi ta utgangspunkt i autentiske tekster og forenkle dem språklig og innholdsmessig og lage oppgaver til. På turer med klassen eller i deltakernes arbeidspraksis kan læreren legge til rette for at oppslag, skilt, billetter eller prislister trenger å bli lest. Deltakerne kan også oppfordres til å ta med brev, 4

5 lapper og oppslag slik at læreren kan bruke dem som utgangspunkt for et felles undervisningsopplegg. Noen eksempler Læreplanen oppfordrer til å bruke autentisk materiell tidlig i opplæringen (Læreplanen s. 13). Med utgangspunkt i domenene kan vi finne en rekke autentiske tekster som kan brukes tidlig i leseopplæringen. Personlig Personlig økonomi Kassalapper Brosjyrer med priser og bilder Helse Timekort Enkel innkalling til lege Telefonnummer til lege Åpningstider til lege/legevakt/apotek Opplæring Norskkurs Innkalling til møte på skolen Timeplan Ukeplan Dagsplan Skolehverdag Timeplan Enkel informasjon til foreldre fra skolen Offentlig Institusjoner Åpningstider bibliotek/offentlige kontorer Informasjon om telefontider Adresser og telefonnummer Yrke/arbeidsliv Ønsker om arbeid i Norge Åpningstider A-etat Annonser med telefonnummer for ulike yrker Arbeidserfaring Fra butikk/salg: prislister Fra sjåføryrket: veiskilt I noen tilfeller kan vi bruke helt enkle tekster som deltakerne kan lese og forstå ved hjelp av ordbildelesing, for eksempel et timekort for legeavtaler med dager, dato og klokkeslett. Formatet kan brukes slik det er i virkeligheten, men kanskje vi må tilpasse klokkeslettene slik at det bare brukes hele timer fra til Datoer kan skrives på mange ulike måter. Eksempel 1 LEGE LIV HANSEN Sagvn Oslo Tlf

6 Dag Dato tid Mandag Onsdag Tirsdag En annen type tekst kan både passe for deltakere som leser noe mer, men også for de som bare kan oppfatte ordbilder av dagene og klokkeslett. Eksempel 2 Du har fått time hos dr. Shaista Afzal Mandag kl Sagene legesenter Hamargt. 72 Tlf Samme tekst kan brukes på mange forskjellige måter tilpasset deltakernes behov, leseferdighet og muntlige nivå. Vi kan for eksempel bruke tekstene til å øve leseforståelse, fra enkel ordbildelesing til mer avansert leseforståelse. Lesing av teksten kan også være utgangspunkt for å lage dialoger, for eksempel ringe til legen for å avbestille eller bytte time, eller gi beskjed til læreren om fravær. Det er viktig å bruke tekstene slik at lesingen ikke oppfattes som en isolert ferdighet, men blir et utgangspunkt for muntlige eller skriftlige aktiviteter. Det er ofte i denne fasen at vi får en sikrere informasjon om deltakerne har forstått teksten. Vi kommer selvsagt et stykke fra det autentiske med mange av de oppgavene vi kan bruke, men det lærer deltakerne til å lese mer selektivt slik at de ved å skumlese og orientere seg i tekstene, overser uviktig informasjon og konsentrerer seg om å finne det vesentlige. Dette er et eksempel på en slik oppgave: 6

7 Sett kryss 1. Du har fått time lørdag mandag onsdag 2. Du har fått time Du har fått time Kl Kl Kl Sett kryss 1. Hvilken dag har du fått time? lørdag mandag onsdag 2. Hvilken dato skal du til legen? Når har du time? Kl Kl Kl Sett kryss 1. Du har fått time hos tannlegen. 2. Shaista Afzal er lege på Sagene legesenter. 3. Du har fått time kl Telefonnummeret er JA NEI Sett kryss 1. Har du fått time hos tannlegen? 2. Er Shaista Afzal lege på Sagene legesenter? 3. Har du fått time kl ? 4. Er telefonnummeret ? JA NEI 7

8 Oppgaver som fokuserer mer på muntlige ferdigheter i forlengelse av lesing av tekstene kan for eksempel være dette: 1. Ring og avbestill timen. 2. Tenk deg at du får innkallingen, men ikke klarer å lese den. Be legen/legesekretæren om å gjenta beskjeden. 3. Ring og be om å få flyttet timen./ Snakk med legesekretæren ansikt til ansikt og be om å få flyttet timen. Ikke enten, eller Leseopplæringen er krevende for deltakerne, og de trenger tid til å lære det som er nytt for dem, og de trenger tid til overlæring. Lesetekster i tradisjonell form i lesebøker eller andre læremidler gir mange muligheter for å trene på samme type tekst. Dette gir en sikker lesing av denne typen tekster, men ved siden av dette kommer autentiske tekster som et nyttig og inspirerende supplement. Innslag av autentiske tekster må ikke bare komme sporadisk, men også her trengs tid til overlæring. Noen av deltakerne på Spor 1 vil kanskje aldri oppleve skrift som en nødvendig del av hverdagen. Noen synes det er like greit å spørre andre om hjelp for å få den informasjonen de trenger, istedenfor å stave seg gjennom ugjennomtrengelige offentlige brev eller rutetabeller. Men likevel er det er liten tvil om at svært mange vil få stor glede og nytte av å oppnå en leseferdighet slik at de klarer seg bedre på egen hånd. 8

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket

Disposisjon. Skrift som støtte for talespråket Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

Skrift som støtte for talespråket

Skrift som støtte for talespråket En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring

Detaljer

UNDERVISNING PÅ SPOR 1. og alfabetiseringsmodulen

UNDERVISNING PÅ SPOR 1. og alfabetiseringsmodulen UNDERVISNING PÅ SPOR 1 og alfabetiseringsmodulen Vi blir til det som omverdenen definerer oss som. Og når du da forteller folk: «Du er en ressurs», så blir de en ressurs. Det er egentlig utrolig enkelt.»

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

uke 3.notebook September 06, 2013 TEGN

uke 3.notebook September 06, 2013 TEGN , TEGN?!. 1 2 3 4 5 6 7 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere NIVÅ A1 8 Personlig domene Egen person og familie Daglige runer Mat og klær Bolig Kropp og helse Familiebegivenhet er

Detaljer

Kommunikativ og arbeidsrettet opplæring. Tønsberg Christin Ruth Røyken voksenopplæring

Kommunikativ og arbeidsrettet opplæring. Tønsberg Christin Ruth Røyken voksenopplæring Kommunikativ og arbeidsrettet opplæring Tønsberg 31.10.2018 Christin Ruth Røyken voksenopplæring Kommunikativ, arbeidsrettet opplæring Definisjon Kommunikativ: handler om kommunikasjon Arbeidsrettet: fokusere

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Autentisk materiale og mestring

Autentisk materiale og mestring Autentisk materiale og mestring (Vox) Hva er autentisk materiale? For å forberede deltakerne på den norsken de møter utenfor klasserommet, er det viktig at de tidlig venner seg til å håndtere autentisk

Detaljer

EN GOD START! UNDERVISNINGSOPPLEGG. TIPS: Slik starter vi norskkurset! OPPLEGG 1: Sosial bingo!

EN GOD START! UNDERVISNINGSOPPLEGG. TIPS: Slik starter vi norskkurset! OPPLEGG 1: Sosial bingo! UNDERVISNINGSOPPLEGG EN GOD START! TIPS: Slik starter vi norskkurset! To av forfatterne på Min norsk forteller. OPPLEGG 1: Sosial bingo! OPPLEGG 2: Hvorfor synes du at det er viktig å lære norsk? OPPLEGG

Detaljer

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen

Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av Winsnes, Kaja (2009): Tekster fra arbeidsplassen i opplæringen Tekstuniverset på arbeidsplassen I denne artikkelen 1 skal vi se på hvordan lærere kan finne ut hvilke krav til lese- og skriveferdigheter deltakerne møter på praksisstedet. Målet er å gi lærerne inspirasjon

Detaljer

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring

Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring Integreringsoppgaver som pedagogisk verktøy i arbeidsrettet norskopplæring I arbeidsrettet norskopplæring får deltakerne mulighet til å lære og bruke språk i to ulike kontekster, i og på praksisstedet.

Detaljer

RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG

RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG RUNE SOLBERG HANNESTAD BARNESKOLE, SARPSBORG Tindlund barneskole Tindlund ungdomsskole Hannestad barneskole Utvalgte samarbeidsskoler i Sarpsborg kommune Egenvurdering Matematikk 7. klasse Multiplikasjon

Detaljer

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO) Norsk for språklige

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

EN GOD START. Undervisningsopplegg. Slik starter vi skoleåret. To av forfatterne på Min norsk forteller.

EN GOD START. Undervisningsopplegg. Slik starter vi skoleåret. To av forfatterne på Min norsk forteller. EN GOD START Undervisningsopplegg Slik starter vi skoleåret. To av forfatterne på Min norsk forteller. Samtaletrening og arbeidsrettet opplæring fra dag én. Sosial bingo Hvorfor synes du at det er viktig

Detaljer

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning

Vi er i gang! Min norsk, Gyldendal Undervisning Vi er i gang! Kjære lærer! Vi har satt sammen noen oppgaver som kan være til hjelp i begynnelsen av det nye skoleåret. I denne pakken finner du følgende opplegg: Slik starter vi skoleåret. Forfatterne

Detaljer

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside):

Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 3. og 4. trinn 2017/18 Grunnleggende ferdigheter i faget, på 3. og 4.trinn (hentet fra Utdanningsdirektoratet sin hjemmeside): Muntlige ferdigheter:

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 1 Hvor kommer du fra? I dette kapittelet innføres noen hilsningsfraser som deltakerne kan praktisere i samtale med hverandre

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Om kartlegging og vurdering

Om kartlegging og vurdering Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at

Detaljer

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018

Muntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Muntlighet i begynneropplæringen Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Utgangspunktet Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen 2017) En bok om å starte opp med norskfaget

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014. 1. 7. klasse PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2013 2014 1. 7. klasse FOREBYGGING AV LESEVANSKER I 1. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge lesevansker Kartleggingsprøve 1.kl.: Språk 6-16,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Engebråten skole. Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019

Engebråten skole. Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019 Engebråten skole Foreldremøte 9. trinn 28. august 2019 Introduksjon rektor Marit G. Sesseng Samarbeid og gjensidige forventninger ass. rektor Per Christian Gundersen Utdanningsvalg og mat&helse - Utdannings-

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,

Detaljer

Velkommen til Kvaleberg SFO

Velkommen til Kvaleberg SFO Velkommen til Kvaleberg SFO Fritid på skolen Ny som foresatt og elev Hverdagen på SFO Kvaleberg SFO vil fra skoleåret 2017-2018 ha ca. 140 påmeldte barn (pr.d.). De fleste med 100% plass. Vi har to SFO-baser:

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 7 Hva er klokka? I dette kapittelet blir klokka introdusert. Vi jobber bare med hele og halve timer på dette tidspunktet.

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA:

VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund -80 % Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider: Bente Oliversen Roy jobber også hos oss i 80 % som ekstra assistent.

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

legger vekt på å utveksle informasjon/meninger, ikke drille språklige strukturer.

legger vekt på å utveksle informasjon/meninger, ikke drille språklige strukturer. Kommunikative oppgaver i arbeidsrettet opplæring Task-basert opplæring For å utvikle det muntlige språket, er det viktig å være aktiv i autentiske samtaler. Dette er samtaler som har et reelt formål, og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Stine Guttormsen og

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole

NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering,

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning!

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! 21. januar 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Margareth Sandvik margareth.sandvik@hioa.no Benedikte Homme Fevolden benedikte-homme.fevolden@hioa.no

Detaljer

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring Ressursen er knyttet til etterarbeid av nasjonale prøver i regning, og skisserer et undervisningsopplegg hvor elevsvarene brukes aktivt

Detaljer

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken

Sett ord på det! Tone Elisabeth Bakken Tone Elisabeth Bakken Sett ord på det! Du ser vel at det er riktig at (2x + 3y) 2 er svaret når vi skal faktorisere uttrykket 4x 2 + 12xy + 9y 2? For kvadratroten av 4x 2 er 2x, kvadratroten av 9y 2 er

Detaljer

Onsdag 16. august (09:00-16:00)

Onsdag 16. august (09:00-16:00) Onsdag 16. august (09:00-16:00) 08:30 Oppmøte, kaffe/te 09:00 Velkommen Musikalsk innslag ved Kjetil Ramberg (Modum) og Eivind Engedalen (Drammen) Fra kl 09:30 er det flere alternativer. Tilbudene som

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere MATEMATIKK 2P-Y 15.januar 2013 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no

Detaljer

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING HVA GJØR VI NÅR VI LESER? Å SETTE ORD PÅ TAUS KUNNSKAP Henter frem -forkunnskaper/bakgrunnskunnskap (Spåkona Husker det du leste før du la fra deg boka sist - oppsummerer,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI

«Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg at jeg kan klare!» PIPPI VI SOM JOBBER PÅ STJERNEBARNA: Soneleder: Anette Svendsen Pedagogisk leder: Rita Skoglund Fagarbeider: Gudrun Nilsen Fagarbeider:

Detaljer

Møtereferat. Vennegrupper: Lærerne spør om foreldregruppa ønsker å sette i gang med vennegrupper. Dette har skolen svært gode erfaringer med.

Møtereferat. Vennegrupper: Lærerne spør om foreldregruppa ønsker å sette i gang med vennegrupper. Dette har skolen svært gode erfaringer med. Møtereferat Oppvekst og levekår Madlavoll skole Postadr.: Jernalderveien 47, 4041 Hafrsfjord Besøksadr.: Jernalderveien 47 Telefon: 51599600 Faks: 51599610 E-post: madlavoll.skole@stavanger.kommune.no

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018 TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir

Detaljer

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE 2014-2015 Planen for førskoletilbudet i Rollag kommunale barnehage inneholder hvilke mål vi har med førskolen, hva slags innhold vi har valgt, arbeidsmetoder

Detaljer

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet

Detaljer

Den europeiske språkpermen Mette-Lise Mikalsen

Den europeiske språkpermen Mette-Lise Mikalsen Den europeiske språkpermen 6-12 Mette-Lise Mikalsen Hvordan kan læreren synliggjøre læringsmålene for eleven? Hvordan kan læreren legge til rette for elevens læringssituasjon? Hvordan kan læreren tilpasse

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark.

Arkene med tegninger kan brukes til å lage kort. Arkene kan kopieres og limes på tykke ark eller kopieres direkte på tykke ark. Forord Planter og dyr Planter og dyr er et læremiddel til bruk i naturfag på barnetrinnet og i begynneropplæring i norsk. Undervisningsmateriellet passer for elever på barnetrinnet. Andre målgrupper er

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 3: Skrive en digital tekst med hyperkoplinger 5. 7. årstrinn I læreplanen blir begrepet sammensatte tekster brukt i forbindelse

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE

MÅNEDSBREV FOR SEPTEMBER BLÅKLOKKENE HEI! Et nytt barnehage år er godt i gang, og vi håper dere alle har hatt en fin start her hos oss på Blåklokkene. Studenter: Barnehagen vår er en praksis barnehage, for førskolestudenter v/ UiS. Marianne

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning!

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! 17. november 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme Fevolden benedikte-homme.fevolden@hioa.no Fornavn Etternavn 18.11.2014 Program

Detaljer

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole 1-10.trinn, Randaberg kommune Veier Utfordringer Stabbesteiner Relasjoner Mestring «Me har aldri lest ei bok altså...» «Eg hate å skriva..» «Du, kor lenge è det te påske egentlig...» «Me kan vel se film

Detaljer

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn

Levanger kommune innvandrertjenesten Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Opplæring av deltakere med lite eller ingen skolebakgrunn Toril Sundal Leirset 1 Betegnelser: Analfabet: person som ikke har knekt lesekoden Person uten funksjonell lese- og skriveferdigheter Forskere

Detaljer

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6

Detaljer

Ukeplan 6B Uke

Ukeplan 6B Uke Ukeplan 6B Uke 49-50 INFO: Flott innsats fra begge 6. klassene på morgensamlingen! Å lage en morgensamling tar tid og annet fagarbeid må vike noen timer, men elevene får trent seg i samarbeid og kunne

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning Ressursen LOTUS skjema beskriver en prosess som knytter den grunnleggende ferdigheten å kunne regne sammen med skolebasert kompetanseutvikling.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Velkommen til NØKLEVANN AKTIVITETSSKOLE Skoleåret 2017 / 2018

Velkommen til NØKLEVANN AKTIVITETSSKOLE Skoleåret 2017 / 2018 ~ 1 ~ Velkommen til NØKLEVANN AKTIVITETSSKOLE Skoleåret 2017 / 2018 På Nøklevann Aktivitetsskole skal elevene oppleve: Trygghet Selvstendighet Sosial utvikling Faglig utvikling ~ 2 ~ Innhold Velkommen

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: The body Trinn: 1.trinn Tidsramme:4 undervisningstimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

KONSONANTFORBINDELSER

KONSONANTFORBINDELSER KONSONANTFORBINDELSER Denne gang: Les ordene: Elevene leser ordene flere ganger for å bli kjent med dem. De kan lese dem stille, høyt, to og to for hverandre, i korlesing, etc. Lese og gjenkjenne ordene.

Detaljer

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker

Detaljer

Dagsrytmen på Sverdet

Dagsrytmen på Sverdet Hei alle sammen August er over, og med det kommer barnehageårets første pedagogiske tilbakeblikk. I disse ser vi vanligvis tilbake på måneden som har gått, og skriver og reflekterer over aktiviteter vi

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge

Detaljer

FORELDREMØTE SEPTEMBER 18

FORELDREMØTE SEPTEMBER 18 FORELDREMØTE SEPTEMBER 18 Årets foreldremøte ble avlyst grunnet liten påmelding av foreldre. Informasjon som ville blitt delt på foreldremøte kommer derfor i papirform denne høsten. Vi ønsker alle velkommen

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no?

Lærerstemmer. Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Hvordan bruker du materiell som du bestiller fra subjectaid.no? Bruker det jeg bestiller aktivt i undervisningen. Både til lekser, og som et solid supplement til temaene vi holder på med. Lærebøker kan

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer