Autentisk materiale og mestring

Transkript

1 Autentisk materiale og mestring (Vox) Hva er autentisk materiale? For å forberede deltakerne på den norsken de møter utenfor klasserommet, er det viktig at de tidlig venner seg til å håndtere autentisk materiale og tekster av ulike typer. Med autentisk materiale menes tekster, både muntlige og skriftlige, som ikke er bearbeidet språklig for å passe til undervisningsformål. Romaner og avisartikler er autentiske tekster, akkurat som huskelapper og skilt av alle typer er det. Lyd- eller videoopptak av samtaler, høyttalerbeskjeder, radionyheter, underholdningsprogram og såpeoperaer er eksempler på visuelt og auditivt autentisk materiale. Mens man tidligere ofte så på autentiske materiale som noe som hørte høyere nivåer til, er man nå av den oppfatning at det skal ha sin plass også svært tidlig i læringsprosessen, som en naturlig del av et variert utvalg av tekster i opplæringen. Hva slags autentisk materiale skal man velge? Når man skal velge materiale, kan nytteverdi være et kriterium. Hva slags tekster vil deltakerne ha mest mulig umiddelbar nytte av å kunne forholde seg til? Mye vil være av generell interesse for alle, mens annet vil være avhengig av den enkeltes livssituasjon. Forskjellen på arbeid med autentisk og tilrettelagt materiale Ved gjennomgang av læreboktekster som er tilpasset deltakerens språklige nivå, er både deltakere og lærere vant til å fokusere på de nye og ukjente ordene og ignorere de kjente. I møtet med autentiske tekster blir problemstillingen omvendt. Da må fokus ligge på det de faktisk forstår, og det som er ukjent ignoreres, eller man tillater seg å gjette på hva det sannsynligvis betyr. For mange deltakere, og for enkelte lærere, vil det kanskje oppleves som svært uvant og unaturlig bare å nøye seg med å plukke ut litt informasjon fra teksten og bevisst velge å ignorere resten. Vanligvis forsøker lærere å oppklare alle uklarheter ved gjennomgang av nye tekster, og når vi deretter spør om det er noen problemer, forventer vi gjerne at deltakeren skal si fra om det som fremdeles er uklart. Når man avslutter arbeidet med en autentisk tekst, vil det vanligvis være svært mye som fremdeles er uklart. Deltakere som bare er vant til å lese tilpassete læreboktekster og «zoome inn» på de ukjente ordene og helst ikke gir seg før alt er forstått, vil ofte vippes av pinnen i møtet med store mengder uforståelig materiale i en tekst. Derfor er det fornuftig å begynne tidlig med å arbeide med behandling av autentisk materiale. Deltakerne bør presenteres for tekster der det er mange ukjente og uforståelige ord helt fra begynnelsen av kurset og oppmuntres til å fokusere på det de faktisk forstår. Sammenhengen teksten opptrer i, vil også 1

2 kunne gi verdifull informasjon. Den vil skape visse forventninger om tekstens innhold, forventninger som ofte viser seg å være riktige. Illustrasjoner, bildetekster og overskrifter bør også brukes som kilde til informasjon om tekstens innhold. Man kan for eksempel snakke om hvor teksten er publisert. Står den i Donald, i Aftenposten, i en informasjonsbrosjyre man får på apoteket eller i en reklamebrosjyre? Hvem er avsender og hvem er mottaker for denne teksten? Hva er hensikten med denne teksttypen? Metodisk tilnærming Deltakere kan få i oppgave å skumlese avissider i jakten på forståelige ord, finne fram til interessante nyheter på tekst-tv, eller lete etter spesielle skilt på en ekskursjon eller på vei til skolen. På samme måte kan man drive systematisk trening i å håndtere autentisk muntlig norsk. Man kan se på videosnutter og se hvor mange ord deltakerne klarer å gjenkjenne. Deler av nyhetssendinger kan studeres for å identifisere informasjon som for eksempel: Hvor mange forskjellige saker ble tatt opp? Hvilke var utenrikssaker? Hvilke land ble nevnt i opptaket? Man kan besvare svært enkle spørsmål til skriftlig og muntlig materiale som egentlig ligger over deltakernes nivå. Avhengig av tekstens innhold kan man stille spørsmål som for eksempel: Hvilken ukedag er det? Hvor mange personnavn finner du? Er det menn eller kvinner? Hvem snakker mest? Hvem eier bilen de snakker om? Finner du noen stedsnavn i denne teksten? Finnes det illustrasjoner som gir indikasjoner om innholdet? Når man bruker autentiske tekster som er enklere, kan man selvfølgelig trenge dypere inn i teksten for å kunne forstå alt. Å motivere for bruk av autentiske tekster Før man går i gang med å arbeide med ukjent tekst, er det viktig å understreke poenget med det vi gjør, nemlig å oppøve evnen til å forstå mest mulig av det språket man møter hver dag utenfor klasserommet. Ved hjelp av ros, oppmuntring og diskusjoner som har nytteverdi, bør vi bevisstgjøre deltakerne om hvor verdifull deres innsats er når de strever med å hale informasjon ut av teksten eller konteksten den opptrer i. Det er innsatsen og strategiene som teller, ikke om de skulle gjette feil eller komme til kort. Når læreren viser at selv feiltolkninger er verdifulle, vil deltakerne lettere kunne godta «å dumme seg ut» og motivere seg selv for denne type tilnærming til ukjente tekster. Samtidig bør vi lære deltakerne å uttrykke sine forslag til tolkninger på en slik måte at de framstår som 2

3 gjetninger og antakelser, ikke som absolutte sannheter. Dette blir også et lite ledd i arbeidet med å forebygge problemet med at minoritetsspråklige arbeidstakere gir inntrykk av å forstå beskjeder de slett ikke har forstått. Det kan være nyttig å påpeke og diskutere at deltakerne skal kunne klare seg språklig etter å ha nådd nivå B1 i norsk. Det krever at de lærer å forholde seg til noe annet enn bare tilrettelagte læreboktekster og lytteøvinger. Autentisk språk er ofte langt mer komplekst og krevende enn det språket en møter i lærebøkene og klasserommet. For å forstå autentisk språk kreves det effektive strategier. En må være bevisst på at det er mulig å få tak i budskapet uten å forstå alt. Autentiske sjangere Det vil ofte være hensiktsmessig å utvide begrepet autentisitet til å omfatte autentiske sjangere. I tillegg til å arbeide med svært enkle spørsmål til autentiske tekster, kan man også lage tilpassete tekster i en autentisk sjanger. Et enklere språk vil tillate oss å gå dypere inn i teksten. Arbeidet med de tilpassete tekstene kan gå parallelt med arbeidet med de autentiske. Avhengig av deltakernes bakgrunnskunnskap og språklige nivå kan arbeidet med autentiske annonser for eksempel bestå av en samtale om hva annonser brukes til og hvor de finnes. Man kan bruke annonser som kan være av interesse for enkeltdeltakere, eller man kan arbeide med å plukke ut helt enkle, forståelige opplysninger fra forskjellige typer annonser, for eksempel: Hvor mange kattunger gis bort i dagens avis? Hvor mange barnevogner er til salgs i dagens «bruktmarked?» Hvilke ukedager finnes disse annonsene i denne avisen? Hvilket telefonnummer skal man ringe for å sette inn en slik annonse? Hvor mange sier: e. kl. 17 og lignende? Hvor mange brukte Opel Astra er det annonsert i dag? Hvor gamle er de? Hva er NAF? Hva er en NAF-test [ ] I tillegg til arbeidet med de autentiske annonsene, kan man arbeide med språklig tilpassete tekster innen denne autentiske sjangeren. Man kan lage en rekke annonseeksempler sammen med deltakerne. En mulig fremgangsmåte kan være at læreren under utformingen av disse annonseeksemplene i klassen har en enkel, autentisk annonse i bakhånd, og sørger for at en av annonsene som lages i klassen, nærmest er identisk med den autentiske annonsen. Slik kan deltakerne se at det å lese annonser ikke nødvendigvis er så vanskelig. Læreren kan også på egen hånd lage annonser med tekster tilpasset deltakernes språklig nivå, for eksempel med to helt vanlige forkortelser i stedet for 10 uforståelige, og arbeide med disse. Over tid kan man lage stadig nye annonser med stadig mer autentisk språk. Hvis deltakerne selv har behov for å kjøpe eller selge noe, kan man hjelpe dem med å utforme annonser og sette dem inn i avisen. 3

4 Klasserommet og autentisk kommunikasjon På veien mot målet om muntlig, kommunikativ kompetanse i autentiske situasjoner må vi selvfølgelig gjennom mange «ikke-autentiske» språksituasjoner. Selv om vi allerede første dag får greie på hva deltakeren heter, og hver deltaker får et navneskilt foran seg på pulten, må vi øve på å stille og besvare spørsmålet «Hva heter du?» om og om igjen. Vi kan ikke droppe denne treningen bare fordi vi ikke lenger har et autentisk behov for å vite navnet deres. Klasserommets trygge rammer Den store fordelen med å gå på språkkurs i forhold til bare å operere i verden utenfor er at klasserommet gir oss anledning til å øve i et beskyttet miljø, og til å få forklaringer og hjelp som ikke umiddelbart er tilgjengelig ute. Den samme informasjonen blir gjentatt flere ganger, de samme tingene blir forklart på mange forskjellige måter og på forskjellige språklige nivåer, for eksempel: Hvilken adresse har du? Adresse? Hvor bor du? Hva heter gaten? Klasserommet er også et sted hvor de som er mindre modige, får mulighet til å komme til orde. Der kreves det ikke at man skal forstå og respondere like raskt som i autentiske situasjoner. Vi må selvfølgelig ikke bli så «autentiske» i vår tilnærming at deltakerne blir fratatt fordelene med å være innenfor skolens trygge rammer. Klasserommet som autentisk situasjon Mange beklager seg over at klasserommet befinner seg så fjernt fra naturlige, muntlige kommunikasjonssituasjoner. Dette gjør det vanskelig å finne ting å snakke om hvor det er et genuint kommunikasjonsgap, dvs. situasjoner der den som spør virkelig er interessert i det svaret den andre gir. Det er ikke alltid nødvendig å gå over bekken etter vann. I jakten på slike situasjoner må vi ikke overse det som faktisk har brakt aktørene i klasserommet sammen i et genuint interessefellesskap, nemlig ønsket om å lære og formidle det norske språket. Det er mange kommunikasjonssituasjoner som kan utnyttes positivt. Eksempler på slike situasjoner er samtaler om: studieteknikk lekselesing feilretting gruppearbeid samarbeid forsentkomming 4

5 lufting hva som skal henge på veggene plassering av ytterklær Det er også mulig å vinkle mange tradisjonelt lite kommunikative klasseromsaktiviteter slik at de får større verdi som kommunikasjonsrettet, autentisk bruk av språket. Når deltakerne skal løse en skriftlig oppgave i klassen, kan de samarbeide to og to og diskutere seg fram til enighet om svarene på norsk. Dette gir god muntlig trening. Imidlertid er det for denne, som for andre arbeidsmåter, viktig å gjøre det klart for deltakerne hvorfor man velger å arbeide på denne måten. En viss trening i og tilvenning til arbeidsmetoden er gjerne nødvendig. Mange vil til å begynne med bare ønske å få det riktige svaret. I den grad samarbeid i det hele tatt finner sted, dreier det seg kanskje bare om å kopiere hverandres svar. Det kan kreve litt tid å få formidlet selve poenget, nemlig at de skal forhandle og diskutere seg fram til enighet om hva som er riktig og hvorfor, og at denne diskusjonen selvfølgelig skal foregå på norsk, selv om samarbeidspartnerne har andre felles språk. Jo mer muntlig språk de får ut av situasjonen, jo bedre er det. Hvor mye norsk de får snakket i løpet av en slik aktivitet, avhenger av dem selv. I denne sammenhengen, som i mange andre, kan vi benytte anledningen til å snakke om ansvar for egen læring. Aktiviteten innbyr også naturlig til å øve på alminnelige språkfunksjoner for å uttrykke det å komme med et forslag, begrunne forslag, be om andres meninger, uttrykke enighet eller uenighet på en høflig måte, osv. I stedet for å kontrollere oppgaver i plenum, kan deltakerne sitte i grupper og sammenligne og diskutere svarene de har kommet fram til. Etterpå kan man spørre deltakerne om de i tillegg ønsker en felles gjennomgang av stoffet. Ofte vil gruppearbeidet føre til at dette ikke er nødvendig. Muntlige diskusjoner i smågrupper kan utfylle og til dels erstatte plenumsdiskusjoner i svært mange sammenhenger, for eksempel: ved å oppsummere hvilket utbytte den enkelte har hatt av en undervisningsaktivitet eller ekskursjon ved evaluering av dagens eller den siste tidens arbeid ved diskusjoner om hva som er klart og uklart ved gjennomgått stoff diskusjoner om den enkelte deltakers erfaringer utenfor klasserommet diskusjoner av sterke og svake sider ved egne norskkunnskaper diskusjoner relatert til temaer i samfunnskunnskap Bruk av autentiske tekster i undervisningen, både muntlige og skriftlige, er et viktig supplement til læreboktekster og annet tilrettelagt materiale. Ved å møte språket slik det opptrer i verden utenfor klasserommet, får deltakerne trening i å identifisere og trekke ut viktig informasjon uten nødvendigvis å forstå alle detaljer. 5