LÆREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE UTKAST

Transkript

1 LÆREPLAN I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...3 LÆREPLAN FOR 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP...4 Innhold...5 Kompetansemål Ny innvandrer i Norge Historie, geografi og levesett Familie og livsløp Helse Utdanning og kompetanse Arbeidsliv Demokrati og velferdssamfunn...7 LÆREPLAN I NORSK...9 Organisering i spor...9 Spor Spor Spor Kartlegging ved inntak...11 spor og nivåer...11 Morsmålets betydning for plassering...12 individuell plan...12 Behov for spesiell tilrettelegging...12 Arbeidsrettet eller skolerettet norskopplæring...12 Språkferdighetsnivåer...13 Domener...13 Digitale ferdigheter...13 Vurdering...13 Vurdering for læring...13 alfabetiseringsmodul...16 Kompetansemål for Nivå A Kompetansemål for Nivå A Kompetansemål for Nivå B Kompetansemål for Nivå B

3 INNLEDNING Obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er hjemlet i Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålet med undervisningen i norsk og samfunnskunnskap er å styrke innvandrernes forutsetninger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Introduksjonsloven slår fast at de som er omfattet av loven, har rett og/eller plikt til 600 timer opplæring, hvorav 50 timer skal være samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår. Kommunene har plikt til å gi ytterligere norskopplæring i inntil 2400 timer dersom deltakeren har behov for det. Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap 2011 består av to likeverdige deler, læreplan i 50 timer samfunnskunnskap og læreplan i norsk. Den største forandringen fra den forrige læreplanen er at læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap er blitt målstyrt og har egne kompetansemål. Norskdelen av læreplanen har fått digitale kompetansemål og inneholder en utvidet beskrivelse av den første lese- og skriveopplæringen for deltakere på Spor 1. Opplæringen skal avsluttes med obligatoriske prøver i henholdsvis norsk og samfunnskunnskap. 3

4 LÆREPLAN FOR 50 TIMER SAMFUNNSKUNNSKAP Opplæringen i samfunnskunnskap skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Den skal også informere om innbyggernes rettigheter og plikter og formidle kjennskap til sentrale verdier. Opplæringen skal gis på et språk deltakerne forstår, og skal i tillegg være en integrert del av norskopplæringen. Formidling, samtaler, dramatisering, besøk, praktiske oppgaver m.m. kan bidra til aktive læringsprosesser hos den enkelte tilpasset deres varierte bakgrunn, behov og ønsker. Den pedagogiske tilretteleggingen innebærer ikke bare formidling, men også dialog og bearbeiding av stoffet. I samfunnskunnskapsopplæringen og i utvalget av emner tas det utgangspunkt i at informasjonsbehovet er tosidig: Det norske samfunnet vil gi informasjon, og den som kommer til Norge, har behov for informasjon. Læreplanen beskriver formål, innhold og kompetansemål for kursene i 50 timer samfunnskunnskap. Disse danner grunnlaget for den obligatoriske prøven i samfunnskunnskap. Opplæringen skal bidra til at deltakerne: 1. Får kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge og kan uttrykke slik kjennskap og forståelse 2. Utvikler kunnskaper om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet og om hvordan de kan følge opp dette i sin egen hverdag 3. Reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter og uttrykker egne meninger om slike spørsmål 4

5 INNHOLD Læreplanen i samfunnskunnskap inneholder sju emner: 1. Ny innvandrer i Norge 2. Historie, geografi og levesett 3. Familie og livsløp 4. Helse 5. Utdanning og kompetanse 6. Arbeidsliv 7. Demokrati og velferdssamfunn I hvert emne er det satt opp kompetansemål som følger opp læreplanens overordnete formål. Opplæringen skal dekkelæreplanens varierte målformuleringer med vekt på deltakernes kunnskaper, forståelse og ferdigheter. Viktige sammenhenger mellom emnene må også komme fram i opplæringen. Emne 1 gir innledende oversikt over rettigheter, muligheter og plikter som er relevante for nyankomne innvandrerne spesielt, mens de øvrige emnene skal bidra til å beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Emne 1 bør gjennomgås først, for øvrig kan rekkefølgen av emnene variere ut fra lærernes og deltakernes behov og ønsker. 5

6 KOMPETANSEMÅL 1. NY INNVANDRER I NORGE Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 1.1Oversikt over viktige rettigheter, muligheter og plikter nyankomne innvandrere har 1.2Kunnskaper om relevante tjenester og hvordan en kan finne fram til disse 1.3Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om hvordan en kan etablere seg og delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet 2. HISTORIE, GEOGRAFI OG LEVESETT Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 2.1Oversikt over viktige historiske prosesser som har dannet grunnlag for fremveksten av det moderne Norge 2.2Oversikt over viktige geografiske trekk som beliggenhet, klima og landskapsformer og disse trekkenes betydning for bosetting, sysselsetting og levesett. 2.3Kunnskaper om ulike tradisjoner knyttet til hverdagsliv, merke- og helligdager. 2.4Kunnskaper om ulike religioner og livssyn i Norge, om organisering og finansiering av disse 2.5Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om ulike levesett, tradisjoner og syn på religionsutøvelse, og om hvordan dette har endret seg over tid 3. FAMILIE OG LIVSLØP Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 3.1Oversikt over ulike samlivs-, familie- og boformer i det norske samfunnet og om rettigheter og plikter i ulike faser i livet. 3.2Kunnskap om viktige lover, regler og verdier knyttet til likestilling og barns rettigheter, herunder kunnskaper om at vold mot barn og andre familiemedlemmer, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er forbudt og om straffereaksjoner ved slike lovbrudd 3.3Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om ulike syn på barneoppdragelse, og om hvordan familier, lokalsamfunn og det offentlige kan bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge. 6

7 4. HELSE Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 4.1 Oversikt over hovedtrekk ved helsetjenestenes innhold, oppbygging og finansiering 4.2 Kunnskap om hvordan en får tilgang til ulike helsetjenester 4.3 Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om ulike syn på både fysisk og psykisk helse og om hvordan vi selv kan forebygge sosiale og helsemessige problemer 5. UTDANNING OG KOMPETANSE Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 5.1 Oversikt over rettigheter, muligheter og plikter i det norske utdanningssystemet fra barnehage gjennom grunnopplæringen til høyere utdanning og voksenopplæring, og hvordan utdanning er finansiert. 5.2 Kunnskaper om verdi- og menneskesyn i grunnopplæringen knyttet til enhets/fellesskolen, og vekten på demokrati, menneskerettigheter og likestilling i opplæringen 5.3 Kunnskaper om regler og forventninger som gjelder samarbeidet hjem skole med vekt på hvordan foreldre/foresatte kan være med å styrke skolens sosiale miljø og elevenes læring 5.4 Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om ulike utdanningsmuligheter og om hvordan egen formell og reell kompetanse kan brukes i arbeidslivet 6. ARBEIDSLIV Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 6.1 Oversikt over sysselsetting og hovednæringer og over mekanismer som regulerer arbeidslivet 6.2 Kunnskaper om arbeidsmarkedet, jobbsøking og arbeidsformidling og om rettigheter og plikter som arbeidstaker 6.3 Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om arbeidslivets kompetansebehov, om hvordan man får og beholder en jobb, om fagorganisering, medbestemmelse og arbeidsmiljø 7. DEMOKRATI OG VELFERDSSAMFUNN Gjennom opplæringen skal deltakerne tilegne seg: 7.1 Oversikt over de viktigste aktørene og prosessene i det norske politiske systemet, både lokalt og nasjonalt, og om Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og forpliktelsene dette medfører 7

8 7.2 Kunnskaper om det norske demokratiet, om rettssikkerhet, likestilling, menneskerettigheter og om utvikling, finansiering og styring av offentlig velferdspolitikk 7.3 Kunnskaper om sammenhengen mellom demokratisk deltakelse og ytrings- og organisasjonsfrihet, flerpartisystem, hemmelige valg, allmenn stemmerett og uavhengige domstoler 7.4 Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om den enkeltes rettigheter og muligheter i velferdssamfunnet og om hvordan det er avhengig av innbyggernes oppslutning og bidrag 7.5 Informasjon og kunnskap for å kunne samtale om hvordan man kan påvirke samfunnet gjennom deltakelse i offentlig debatt, aktivitet i organisasjoner og partier, og ved bruk av medier 8

9 LÆREPLAN I NORSK Det overordnede målet for opplæring i norsk for voksne innvandrere er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnsliv for øvrig. Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk 1 som er et rammeverk for språklæring, undervisning og vurdering, utarbeidet av Europarådets avdeling for moderne språk. I rammeverket er det beskrevet kompetansemål for de fem språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer, elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Hvert av de overordnende nivåene er igjen delt inn i to. Læreplanen inneholder nivåbeskrivelser for elementært og selvstendig nivå, henholdsvis A1 og A2, B1 og B2. Elementært nivå A Selvstendig nivå B A1 A2 B1 B2 I tillegg er det beskrevet kompetansemål for deltakere som ikke har lært å lese og skrive. Disse målene er ikke basert på rammeverkets nivåbeskrivelser. I denne modulen er ferdighetene snakke og samtale erstattet med betegnelsen muntlig språkbruk. Læringssynet i Det felles europeiske rammeverket er at språk læres gjennom kommunikasjon og i samhandling med andre. Kompetansemålene i rammeverket er derfor formulert som kan-påstander innenfor de fem ferdighetene. Kompetansemålene danner utgangspunkt for å utforme læringsmål, velge læringsaktiviteter og evaluere læringsresultat. For at kompetansemålene skal nås, må deltakerne hjelpes til å utvikle bevisste læringsstrategier. Dette innebærer det å lære seg å planlegge, overskue og evaluere læringsprosessen for på denne måten å kunne styre egen læring. Egenvurdering og bruk av formative vurderingsformer står derfor sentralt innenfor dette læringssynet. Læreren må være ekspert, veileder, hjelper og formidler. ORGANISERING I SPOR I læreplanen legges det til grunn at deltakerne på norskkurs er en sammensatt gruppe. For å ivareta mangfoldet i deltakergruppen kan opplæringen organiseres i tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Opplæringen på de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger og dette innebærer at tempo og progresjon i opplæringen vil være ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmåtene, læremidlene og gruppestørrelsene måtte variere. Deltakernes erfaring med å bruke skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål er sentrale kriterier ved tildeling av spor. For deltakere uten, eller med svært lite skolegang, er det beskrevet en egen alfabetiseringsmodul innenfor Spor 1. 1 Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (2001) 9

10 Inndeling i tre spor gjør det mulig å gi deltakerne en mest mulig tilpasset opplæring, men opplæringen må allikevel ivareta de store individuelle forskjellene innenfor hvert spor. Deltakere skal ha mulighet til å skifte til en raskere eller langsommere progresjon underveis, det vil si et annet spor, dersom opplæringen viser seg ikke å være tilpasset deres forutsetninger og behov. SPOR 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakere med ingen eller liten skolegang. Noen vil være uten lese- og skriveerfaring, mens andre vil kunne lese, men være lite vant med å bruke skrift som redskap for læring fordi de ikke har fått tilstrekkelig lese- og skriveopplæring tidligere. Dette krever en differensiert tilnærming i begynneropplæringen på Spor 1. Det er derfor beskrevet en alfabetiseringsmodul for deltakere som ikke har lært å lese og skrive. Alfabetiseringsmodul Deltakere som ikke har lært å lese tidligere, er vant til å få informasjon og lære gjennom dialog, praktiske erfaringer og arbeid. Mangelen på skriftspråks- og skoleerfaring gjør at deltakerne har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring før de går inn i ordinær språkopplæring på Spor 1. I alfabetiseringsmodulen skal det muntlige språket stå svært sentralt. Den muntlige og skriftspråklige opplæringen må ses i sammenheng slik at ferdighetene kan påvirke og utfylle hverandre. Morsmålet vil være et viktig redskap i arbeidet med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter. Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne samtale enkelt på norsk og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter/ordavkoding. Deltakerne skal også utvikle ulike strategier for avkoding av skrift og for språklæring. Ordinær språkopplæring Deltakerne på Spor 1 har behov for å videreutvikle lese- og skriveferdighetene samtidig som de lærer norsk skriftlig og muntlig. Mangelen på skoleerfaring gjør at de også må arbeide med å utvikle strategier for lesing og læring. Noen av deltakerne har tilegnet seg skriftspråksferdigheter med et annet skriftsystem enn det latinske alfabetet, og vil ha behov for å tilegne seg dette. Morsmålet vil være et viktig redskap i tilegnelsen av det nye språket. Opplæringen har langsom progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på Spor 1 er: Muntlige ferdigheter: Nivå A2 eller B1 Skriftlige ferdigheter: Nivå A1 eller A2 SPOR 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne har skriftspråklige ferdigheter på morsmålet eller et annet språk og kan bruke skriftspråket som redskap for læring. Noen av deltakerne på Spor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet, og vil derfor trenge opplæring i å bruke dette. Deltakerne på Spor 2 vil ha behov for å utvikle sine lese- og skriveferdigheter til bruk i varierte og nye sammenhenger samtidig som de lærer seg norsk. De må også arbeide med å utvikle læringsstrategier som er viktige blant annet for kritisk tilnærming til og refleksjon over lærestoffet, samt bevissthet rundt egen læringsprosess. 10

11 Mange har kompetanse i et fremmedspråk og kan ha utviklet en språklig bevissthet som kan være nyttig i norskopplæringen. Opplæringen har middels progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på Spor 2 er: Muntlige ferdigheter: Nivå A2 eller B1 Skriftlige ferdigheter: Nivå A2 eller B1 SPOR 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Deltakerne er vant til å bruke lesing og skriving i kunnskapstilegnelse og har ofte lært ett eller flere fremmedspråk på skolen. Mange har utviklet gode læringsstrategier og har en høy språklig bevissthet. Opplæringen har rask progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på Spor 3 er: Muntlige ferdigheter: Nivå B1 Skriftlige ferdigheter: Nivå B1 Eventuelt Nivå B2 skriftlige og muntlige ferdigheter dersom dette nivået kan nåes i løpet av de 600 pliktfestede timene. KARTLEGGING VED INNTAK SPOR OG NIVÅER I forkant av kurset er det nødvendig med en kartlegging av deltakernes kompetanse, bakgrunn, behov og planer for å ivareta den enkeltes behov. Kartleggingen kan bestå av en samtale, eventuelt med tolk, eller med bistand av en person som deltakeren har med som medhjelper. Gjennom kartleggingssamtalen bør en få fram følgende opplysninger: utdanningsbakgrunn yrke arbeidserfaring deltakerens framtidsplaner tidligere norskopplæring kunnskaper i fremmedspråk behov for spesiell tilrettelegging Det kan være nyttig å bruke morsmål i testsituasjonen for å få et inntrykk av deltakernes lese- og skriveferdigheter på førstespråket dersom det er mulig. Kartleggingen kan også innebære ferdighetstester i fremmedspråk og norsk. Slike tester gir et bilde av deltakerens forutsetninger for å lære norsk. Det kan være aktuelt å teste for eksempel: leseferdigheter på morsmål skriveferdigheter på morsmål kjennskapen til det latinske alfabetet ferdighetsnivået i norsk ferdighetsnivået i eventuelle fremmedspråk 11

12 MORSMÅLETS BETYDNING FOR PLASSERING Mange har et morsmål som er språktypologisk fjernt fra norsk. Dette medfører en mer arbeidskrevende læringsoppgave i innlæringsprosessen. Selv deltakere med god allmennutdanning og med høyere utdanning eller akademiske yrker som mål, kan på grunn av morsmålet ha større utbytte av å få opplæring på Spor 2 i stedet for Spor 3 i en periode. INDIVIDUELL PLAN Målet med norskopplæringen vil for de fleste deltakerne være arbeid eller videre opplæring/utdanning. Det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte, jf. 19 i introduksjonsloven. Planen skal utarbeides i samarbeid med deltakerne og utformes på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge. Den skal oppgi mål for opplæringen, tidsrammen for å nå målene og antall timer som tildeles. Planen må også angi hvor og når opplæringen skal finne sted. Det er viktig at det gjennomføres jevnlige samtaler med deltakerne om hvor vedkommende står i forhold til den individuelle planen. På bakgrunn av disse samtalene kan planen eventuelt revideres, jf. 6 i introduksjonsloven. BEHOV FOR SPESIELL TILRETTELEGGING Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal bygge på prinsippet om tilpasset opplæring. Man skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger når man skal organisere opplæringen og velge metode og innhold. Det er derfor viktig å finne ut om deltakerne har spesielle behov som har betydning for tilretteleggingen, for eksempel på grunn av funksjonshemming eller psykososiale forhold. ARBEIDSRETTET ELLER SKOLERETTET NORSKOPPLÆRING Det kan være ønskelig å knytte norskopplæringen nærmere opp mot arbeidslivsdomenet og/eller opplæringsdomenet for å gjøre opplæringen mer motiverende og nyttig for deltakerne. Vektleggingen kan gi henholdsvis en arbeidsstilknyttet opplæring, en utdanningsforberedende opplæring eller en mer allment rettet opplæring. For alle deltakere som vil raskest mulig ut i arbeidslivet, vil det være naturlig å legge vekt på arbeidslivsdomenet. Dette innebærer at opplæringen i større grad preges av temaene i dette domenet. Det betyr blant annet at arbeidserfaring, kultur, roller og forventninger i arbeidslivet vil stå sentralt. Arbeidsrettet opplæring kan også være kurs kombinert med språkpraksis, arbeidspraksis eller kurs innenfor en gitt bransje eller næringsvirksomhet. Opplæringen kan foregå på opplæringssenteret og/eller ute på en praksisplass eller arbeidsplass. For alle deltakere som planlegger enten å påbegynne eller fullføre en utdanning, vil det være naturlig å legge vekt på opplæringsdomenet. Dette gjelder både for grunnopplæring og høyere utdanning. Opplæringen vil da i større grad preges av temaene i dette domenet, og temaer som arbeidsmåter i skolen, læringsstrategier og fagrelatert språk vil stå sentralt. Særlig vektlegging av de ulike domenene kan forgå over kortere eller lengre perioder og kan fylle hele eller deler av kursdagen. 12

13 SPRÅKFERDIGHETSNIVÅER Beskrivelsen av kompetansemålene for de fire ferdighetsnivåene A1, A2,B1 og B2 er identisk for alle spor. Deltakerne kan være på forskjellige ferdighetsnivåer i de ulike ferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive. Til hvert nivå er det beskrevet: Globale mål Globale mål gir en overordnet beskrivelse av hva deltakeren mestrer på hvert nivå. Delmål Delmål beskriver hva deltakeren skal mestre i de fem ferdighetene på de ulike nivåene. Kjennetegn ved språket i bruk Kjennetegn ved språket i bruk gir en beskrivelse av hva som karakteriserer deltakerens uttale, ordforråd og språkstruktur på de ulike nivåene. DOMENER Domenene betegner en arena eller en sosial sammenheng for språkbruk. I læreplanen er språklæring knyttet til fire domener, det personlige og det offentlige domenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdomenet. Det personlige domenet omfatter personlige forhold og familierelasjoner. Det offentlige domenet refererer blant annet til individets bruk av og deltakelse i tilbud og tjenester i samfunnet, kultur og fritidstilbud og forholdet til mediene. Opplæringsdomenet omfatter det som har med utdanning og opplæring å gjøre, og arbeidslivsdomenet handler om yrker og arbeidsliv. Hvert domene rommer flere tema. Oversikten over temaene er veiledende. Interesser og behov innenfor den enkelte gruppe og hos den enkelte innlærer vil påvirke vektlegging og valg av temaer. Temaer som blir behandlet på lavere nivå, kan komme tilbake på høyere nivå i en stadig mer omfattende og utvidet form. Utviklingen av temaene går fra det nære og konkrete til det allmenne og mer abstrakte. Emnene i læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap vil i stor grad gjenfinnes blant temaene som er satt opp innenfor de ulike domenene. Det er en forutsetning at emnene i samfunnskunnskap integreres i norskopplæringen. DIGITALE FERDIGHETER Digital kompetanse regnes som basiskompetanse, og opplæring i digitale ferdigheter skjer best i en meningsfull kontekst. Da kan det bidra til språklæring, praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy og i tillegg gi innsikt i teknologiens muligheter. Målene for digitale ferdigheter er derfor integrert i de språklige kompetansemålene på alle nivåer. VURDERING Det er vanlig å skille mellom to typer vurdering, henholdsvis formativ og summativ vurdering. Formativ vurdering blir også kalt vurdering for læring og er den kontinuerlige vurderingen som skjer i undervisningen. Målet er å fremme læring. Summativ vurdering, også kalt vurdering av læring, gis etter at læringsarbeidet er avsluttet for å dokumentere oppnådd nivå, ofte i form av eksamen eller avsluttende prøver. VURDERING FOR LÆRING Systematisk og konkret tilbakemelding til deltakerne underveis er en nødvendig del av opplæringen. En slik tilnærming virker bevisstgjørende og motiverende i arbeidet med å 13

14 nå målene, og den fremmer læring. Formativ vurdering eller vurdering for læring står sentralt i rammeverket. Egenvurdering er en del av en slik tilnærming. Det må derfor legges til rette for at deltakeren kan evaluere egen læringsprosess for å øke ansvar for og bevissthet om egen læring. På denne måten får deltakeren en forståelse av hva som støtter og driver læringsprosessen framover, og hva som eventuelt har mindre læringsverdi. Som grunnlag for vurdering underveis kan læreren bruke samtaler, observasjoner, mappemetodikk og eksempelprøver. 14

15 OVERSIKT OVER SPRÅKNIVÅER OG FERDIGHETER PÅ DE ULIKE SPORENE Læreplanen beskriver fire språkferdighetsnivå, A1, A2, B1 og B2 for fem ferdigheter: lytte, snakke, samtale, lese og skrive. Kompetansemålene er identiske på hvert nivå, uavhengig av spor. Alfabetiseringsmodulen er ment for de Spor 1-deltakere som ikke har lært å lese tidligere. Den har et oppsett som er forskjellig fra de øvrige nivåbeskrivelsene. Spor 1 Opplæringen på Spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang. Deltakerne er lite vant med å bruke skrift som redskap for læring fordi de ikke har fått tilstrekkelig lese- og skriveopplæring tidligere. Opplæringen har langsom progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæringen: Muntlig: Nivå A2 eller B1 Skriftlig: Nivå A1 eller A2 For de av deltakerne på Spor 1 som ikke har lært å lese tidligere, er det utviklet en alfabetiseringsmodul: Alfabetiseringsmodul Deltakerne har ingen eller svært lite formell skolegang, og mangelen på skriftspråksog skoleerfaring gjør at deltakerne har behov for et forkurs. Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne samtale enkelt på norsk og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter/ordavkoding. Deltakerne skal utvikle ulike strategier for avkoding av skrift og for språklæring før de følger ordinær språkopplæring. Spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne har skriftspråklige ferdigheter på morsmålet eller et annet språk og kan bruke skriftspråket som redskap for læring. Noen av deltakerne på Spor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet, og vil derfor trenge opplæring i å bruke dette. Opplæringen har middels progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæringen: Muntlige ferdigheter: Nivå A2 eller B1 Skriftlige ferdigheter: Nivå A2 eller B1 Spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Deltakerne er vant til å bruke lesing og skriving i kunnskapstilegnelse og har ofte lært ett eller flere fremmedspråk på skolen. Mange har utviklet gode læringsstrategier og har en god språklig bevissthet. Opplæringen har rask progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæringen: Muntlige og skriftlige ferdigheter: Nivå B1 Opplæringen kan fortsette til nivå B2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene. 15

16 ALFABETISERINGSMODUL Målgruppe Deltakerne på alfabetiseringsmodulen er vant til å få informasjon og lære gjennom dialog, praktiske erfaringer og arbeid. Deltakerne har ingen eller svært liten formell skolegang. Mangelen på skriftspråks- og skoleerfaring gjør at deltakerne har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring før de går inn i ordinær språkopplæring. Innhold og tilnærming I alfabetiseringsmodulen skal det legges spesiell vekt på arbeid med muntlig norsk, arbeid med ordavkoding, enkel leseforståelse og hensiktsmessige arbeidsmåter. For deltakere som alfabetiseres på andrespråket, er norsk muntlig grunnmuren i lesing og skriving. Det vil være lettere for deltakerne å lære å avkode ord som allerede er en del ordforrådet, enn ord som ikke er kjent. Tilegnelsen av muntlig norsk må derfor stå svært sentralt. Noen av deltakerne vil allerede ha muntlige ferdigheter i norsk som tilsvarer eller ligger over målbeskrivelsene for ferdighetene lytte og muntlig språkbruk i alfabetiseringsmodulen. For disse deltakerne må opplæringen legges opp på en slik måte at de skriftspråklige ferdighetene vektlegges helt fra starten av. For å kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheter må deltakerne lese mye og ofte. Det er derfor viktig at de får tilgang til lesestoff som tar utgangspunkt i deres interesser og behov, og som er tilpasset deres nivå i norsk. Tidlig i opplæringen er det mulig å bruke autentisk materiell som for eksempel reklame, skilter og korte informasjonstekster, slik at lesningen ikke bare blir noe som hører skolen til. Morsmålet som ressurs Det vil lette læringsarbeidet for deltakerne å kunne bruke morsmålet i opplæringen. Det kan skje ved at alfabetiseringen skjer fullt og helt på morsmålet samtidig med at deltakerne tilegner seg muntlig norsk. Senere kan lese- og skriveferdighetene overføres til norsk. Det kan også skje ved at morsmålet blir brukt som et redskap for å forstå alfabetiserings- og språklæringsprosessen. Dette gjelder spesielt arbeidet med bevisstgjøring av skriftens form og funksjon og tilegnelsen av begreper som angår skrift. I tillegg kan morsmålet støtte språklæringsprosessen gjennom en kontrastiv tilnærming. Å tilegne seg norsk dagligtale og knekke lesekoden på et andrespråk er svært krevende, og man må derfor være fleksibel når det gjelder å finne modeller som gir deltakerne mest mulig støtte i læringsprosessen. Overgang til ordinær språkopplæring I overgangen fra alfabetiseringsmodulen til ordinær språkopplæring må opplæringen tilpasses det nivået deltakerne har nådd i muntlige og skriftlige ferdigheter. Noen av delmålene i alfabetiseringsmodulen er sammenfallende med delmål på nivå A1. Noe av lærestoffet vil derfor bli repetert. Dette vil kunne gi disse deltakerne et forsprang, slik at de kan ha større fokus på å videreutvikle lese- og skriveferdighetene. 16

17 Innhold Innholdet i alfabetiseringsmodulen knyttes til deltakernes hverdag og lokale miljø Egen person, familie, egen arbeidserfaring/yrkesidentitet Dagligliv: daglige gjøremål, transport, barnas barnehage / skole, norskkurs Mat Klær og vær Bolig Helse Tall og priser Enkel hverdagsmatematikk Globale mål Opplæringen i denne modulen har som mål at deltakerne skal kunne samtale enkelt på norsk og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter/ordavkoding. Deltakerne skal utvikle ulike strategier for avkoding av skrift og for språklæring. Språklæring Oppøve fonologisk bevissthet og få innsikt i hvordan tale representeres i skrift Bli bevisst alfabetets funksjon og muligheter Bli kjent med skriveretningen på norsk Bli kjent med ord- og setningsskiller i skrift Tilegne seg begreper som omhandler skrift Bli kjent med stavelser og bokstavkombinasjoner på norsk Bli kjent med ulike strategier for å avkode skrift Bli bevisst ulike måter å lære et nytt språk på Delmål Lytte Kan diskriminere og gjenkjenne norske lyder i ulike posisjoner Kan gjenkjenne lyder og stavelser i enkle ord Kan gjenkjenne ord som ligner, ord som rimer og høre om ord er lange eller korte Kan forstå vanlige fraser som for eksempel hilsing og presentasjoner Kan gjenkjenne og forstå ord og enkle fraser som angår egen person, familie og nære omgivelser når det snakkes langsomt og tydelig Kan forstå spørsmål og korte instruksjoner når det snakkes langsomt og tydelig Kan forstå tall Muntlig språkbruk Kan uttale norske lyder og kjente ord på en forståelig måte Kan presentere seg og bruke enkle, vanlige hilsningsfraser Kan bruke formularer og enkle setninger på en forståelig måte Kan svare på enkle spørsmål og delta i enkle samtaler forutsatt at samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende, for eksempel ved å omformulere og gjenta 17

18 Lese Kan identifisere bokstavene i alfabetet både i tekst og på tastatur Kan knytte bokstaver til lyder Kan trekke lydene sammen til ord Kan lese og forstå noen frekvente ord som ordbilder Kan lese og forstå tall Kan lese og forstå skilt og logoer Kan lese og forstå ikoner på skjerm Kan motta og forstå svært enkle meldinger på sms Kan lese og forstå instruksjoner i digitale opplæringsprogrammer laget for målgruppen Kan lese og forstå svært enkle tilrettelagte tekster som er forberedt muntlig Skrive Kan skrive de norske bokstavene på en forståelig måte Kan skrive eget navn, adresse og tall Kan skrive enkle lydrette ord etter diktat Kan skrive huskelister, f.eks. handlelister og ordlister Kan skrive og sende svært enkle meldinger på sms Kan bruke digitale opplæringsprogrammer som er laget for målgruppen 18

19 KOMPETANSEMÅL FOR NIVÅ A1 Globale mål Kan forstå dagligdagse uttrykk og kan uttrykke seg enkelt om seg selv og nære forhold i en støttende kontekst Delmål Lytte Kan forstå ord og enkle fraser som angår egen person, familie, nære omgivelser og vanlige yrker man møter i hverdagen, når det snakkes langsomt og tydelig Kan forstå tall, uttrykk for mengde, priser og tidsangivelser Kan forstå spørsmål og korte instruksjoner, når det snakkes langsomt og tydelig Kan forstå dagligdagse uttrykk og beskjeder som rettes direkte til en, dersom det snakkes langsomt og tydelig Snakke Kan bruke enkle fraser og setninger for å presentere seg og fortelle om hvor en bor og hvor en kommer fra Kan fortelle om personer en kjenner ved hjelp av enkle setninger Kan fortelle om dagligdagse gjøremål Kan komme med korte, innøvde ytringer som passer i en gitt situasjon Kan bruke innøvde fraser til å fortelle om egen arbeidserfaring og ønsker om arbeid Samtale Kan presentere seg selv og andre og bruke enkle, vanlige hilsningsfraser Kan svare på og stille enkle spørsmål om personlige forhold og emner en kjenner godt Kan si hva en liker og ikke liker Kan gi uttrykk for at en ikke forstår, for eksempel ved å be om gjentakelse Kan delta i enkle samtaler, forutsatt at samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende, for eksempel ved å omformulere og gjenta Lese Kan lese og forstå kjente ord og enkle setninger, for eksempel i beskjeder, på oppslag og i enkle meldinger på sms Kan lese og forstå tilrettelagte tekster både på papir og digitalt Kan lese og få med seg hovedinnholdet i svært enkle litterære tekster, for eksempel enkle dikt og bildebøker Kan følge korte og enkle instruksjoner, spesielt hvis de inneholder bilder som virker forklarende Kan forstå ikoner på skjerm Kan lese og forstå enkle instruksjoner i ulike digitale opplæringsprogrammer Kan lese og forstå korte, enkle e-poster Skrive Kan skrive ord, enkle fraser og setninger om seg selv og andre, om hvor en bor og hva en gjør, både på papir og ved hjelp av tekstbehandlingsprogram Kan skrive korte, enkle hilsener og beskjeder til personer en kjenner Kan skrive korte og enkle meldinger på sms Kan fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger, for eksempel navn, adresse og nasjonalitet, både på papir og digitalt Kan skrive enkle e-poster med støtte og veiledning 19

20 Kjennetegn ved språket i bruk på nivå A1 Språklig bredde: Deltakeren bruker et helt enkelt, grunnleggende ordforråd og enkle fraser knyttet til personlige forhold og nære omgivelser. Uttale: Deltakeren uttaler norske lyder, ord og innlærte fraser med så god uttale at det stort sett er forståelig. Flyt: Deltakeren bruker mye tid for å finne ord og uttrykk, men kan produsere korte ytringer, hovedsakelig formularer, flytende. Grammatikk: Deltakeren har begrenset kontroll med noen få grammatiske strukturer, og binder sammen ord og ordgrupper ved hjelp av bindeordene og eller. Kommunikasjon: Kommunikasjonen er svært kontekstavhengig og kjennetegnes av omformuleringer, gjentakelser og forenklinger. Innhold Domener Personlig Offentlig Opplæring Arbeidsliv Egen person og familie Daglige rutiner Mat, klær Bolig Kropp og helse Familiebegivenheter Fritidsaktiviteter Tid Tall og enkel hverdagsmatematikk Transport i lokalmiljøet og enkle trafikkregler Vær og årstider Relevante offentlige institusjoner (for eksempel barnehage, skole, bibliotek og post) Land og verdensdeler Norskkurs, skolehverdag og arbeidsmåter Tidligere utdanning og utdanningsønsker Navn på yrker Arbeidserfaring Ønsker om arbeid i Norge 20