ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2009"

Transkript

1 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Administrasjon... 5 Saksbehandling... 5 Informasjonsarbeidet... 6 Personalarbeidet... 7 Arbeidsmiljø... 7 Interkommunalt samarbeid... 8 Renovasjonstjenesten... 9 Kulturprisen Overordnet måloppnåelse Overordnede mål for Årsberetning 2009 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning: Generelt om den økonomiske situasjonen: Driftsregnskapet: Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. 19 Premieavvik pensjon (jf note 2) Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2009 (jf note 13): Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): Tiltakspakke mot finanskrisen Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2009: Kommunen har følgende ubrukte lånemidler pr : Salg av kommuneskog og hyttetomter (jf note 8) Formidlingslån (jf note 14) Balanseregnskapet: Lånegjeld: Fondsmidler: Oppløsning av likviditetsreserven Likviditet:

3 6. økonomiske utfordringer framover: Likestilling Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering: Sektoradministrasjon, barnehage og skole Verran PPT Videre- og etterutdanning Barnehage Statlige tilsyn Sektoradministrasjon helse, rehabilitering og omsorg ( HRO) Måloppnåelse Kompetanseheving Vaskeri Kjøkken Fysio- og ergoterapitjenesten Ungdomsprosjekt tilbud til alle Årsrapport Pilot Småsamfunn Generelt Mål for prosjektet ved oppstart Organisering Status Årsskiftet Ressurser Handlingsplan 2009 milepæler Pilot Småsamfunn Realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn INN-TRØNDELAG SKATTEOPPKREVERKONTOR NÆRINGSAVDELINGEN ÅRSMELDING FOR PLAN OG UTVIKLINGSAVDELINGEN Årsmelding for Bygg- og eiendom/teknisk avd Teknisk uteavdeling Årsmelding NAV Verran MALM SKOLE Folla skole Stranda oppvekstsenter. Årsmelding VERRAN KOMM. KULTURSKOLE

4 ÅRSMELDING FOR STRANDVEIEN BARNEHAGE ÅRSMELDING FOR DISTRIKT NORD ÅPEN OMSORG, DISTRIKT SØR, Institusjon ÅRSMELDING LEGETJENESTEN FOR ÅRSMELDING 2009 Barnevernstjenesten Forebyggende helsearbeid

5 Forord Hensikten med å utarbeide og presentere en årsmelding for den kommunale aktivitet, er å kunne gi en samlet oversikt over den drift og aktivitet som er gjennomført i regi av Verran kommune. Årsmeldingen for 2009 er på samme måte som tidligere år utarbeidet av den enkelte driftsenhet og driftsleder. Koordinering og sammenfatning skjer av kommunalsjefene, økonomisjefen og rådmannen. Dette er en arbeidsmåte som er benyttet over mange år i vår kommune, noe som selvsagt også preger årsmeldingen. Rådmannens vurdering er at de positive sider klart overskygger de negative sider, når driftsleder som er ansvarlig for tjenesteproduksjon på den enkelte enhet er den som både fører i penna og utarbeider meldingen var et år med relativt høy aktivitet innenfor det kommunale området, og med en viss vekst i etterspørselen etter kommunale tjenester som bl.a. en effekt av finanskrisen. Spesielt har dette medført en økt aktivitet innenfor NAV området. Det økonomiske resultatet (netto driftsresultat) ble på noe som er marginalt under det budsjetterte netto driftsresultat. Dette utgjør 2 %. Kommunens anstrengelser for å over tid opprettholde et netto driftsresultat på et akseptabelt nivå vil måtte fortsette. Ikke minst er det fortsatt viktig for kommunen å styrke kommunens driftsfond. Administrasjon Saksbehandling En viktig oppgave for administrasjonen er å legge til rette for det politiske arbeidet i kommunen. Spesielt gjelder dette selvsagt ordinær saksbehandling for politiske organ, men også som sekretær for politiske utvalg og grupper. Utvalg Ant. Møter Ant. Referatsaker Antall politiske saker Formannskap Kommunestyret Grønn nemnd Trafikksikkerhetsutvalg 1 3 Klageorgan helsetjenester Rådet for funksjonshemmede Eldres Råd 5 17 Komité for kom. Veger 2 2 5

6 Ad-hoc komité for idrettsanlegg kulturbygg og friluftsliv har avholdt 2 møter og arbeidet med kommunedelplan for idrettsanlegg, kulturbygg og friluftsanlegg. Parkeringstillatelse for forflytningshemmede det er innvilget 17 slike søknader i 2009, de fleste er innvilget for 4 år. Forskriften sier at parkeringstillatelse skal gis for begrenset tid, maksimum 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodisk behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Skjenkebevillinger: Det er behandlet og innvilget 1 stk alminnelig skjenkebevilling. Det er behandlet og innvilget 17 stk skjenkebevilling for enkeltanledning. Serveringsbevilling: Det er behandlet og innvilget 2 stk. Sak/arkiv/post-systemet Ephorte: Ephorte er et system som gjør at vi har bedre oversikt enn før over innkommet post og utgående brev. Vi kan ved henvendelser fort finne ut hvem som er saksbehandler og hvor langt saken er kommet. Postlistene legges ut på nett med 3 dagers forsinkelse, dette for at vi skal kvalitetssikre i forhold til det som er offentlig og unntatt offentlighet. På postlistene ligger dokumentene slik at de kan leses av alle, dette gjelder både inngående post til kommunen, utgående brev fra kommunen og interne notat. Av henvendelsene vi får vedr. postlistene synes det som det er mange som leser disse. Innkallinger og protokoller fra politiske møter legges også ut på nettet og er tilgjengelige etter kl den dagen vi har produsert. Vi har i 2009 hatt oppfriskingskurs til de saksbehandlere som ikke bruker systemet daglig, vi har også brukt mye tid på hva er arkivverdig og ikke. Utfordringene til Verran kommune som organisasjon er at alle bruker systemet og at alt som er arkivverdig produseres/taes inn i Ephorte. Dette er ting som har blitt bedre i løpet av 2009 men som det fortsatt kreves daglig fokus på. Et viktig element i innføringen av et post/saksystem var å øke publikums og politikernes mulighet til å ha et løpende innsyn i den kommunale forvaltningen. Etter at det er etablert rutiner og system for at all inngående og utgående dokumenter er søk/lesbare fra kommunens hjemmesider, synes det åpenbart at denne muligheten benyttes av mange. Blant annet kan dette dokumenteres gjennom de spørsmål som stilles fra publikum. Rådmannen har tro på at dette er og kan videreutvikles til å være et viktig verktøy i å øke publikums tillit til den kommunale forvaltning. Informasjonsarbeidet Kommunenes viktigste informasjonskilde utad er hjemmesiden (www.verran.kommune.no ). Det fremgår av overvåkningen av antall besøk på hjemmesiden, at dette er en informasjonskilde som benyttes. Videre har kommunen en avtale med Lokalavisa for Verran og Namdalseid om inntil tre sider med kommunal informasjon ca. 6 ganger pr. år. De utgivelsene som inneholder kommunal informasjon distribueres til samtlige husstander i kommunene. Det er krevende for den kommunale organisasjon å vedlikeholde hjemmesiden, med relevant og oppdatert stoff til en hver tid. Det er foretatt en organisatorisk avklaring med en redaktørgruppe som 6

7 er ansvarlig for dette arbeidet, men de har ikke blitt tilført noen tidsressurser til å gjøre arbeidet. Kommunen vil derfor også de kommende år foreta en vurdering av hvordan dette arbeidet kan og bør prioriteres. Personalarbeidet Enheten fikk i 2009 tilført 0,5 årsverk som tidligere var underlagt økonomisjef. En forutsetting var at arbeidsoppgaver denne ressursen tidligere gjorde på økonomienheten fulgte over til personalenheten (arbeid knyttet til lønn og føring av timelister). Stilling som personalkonsulent ble av kommunestyret vedtatt holdt vakant i store deler av Høst 2009 startet man en rekrutteringsprosess og fra den er denne ressursen på plass igjen. Enheten har i tillegg 1 årsverk knyttet i sin helhet til IKT var et krevende år for enheten, spesielt med tanke på at man i store deler av året hadde 1 årsverk i vakanse og oppgaver som skal løses er mange, varierte og krevende. Personal hadde i tillegg i 2009 ansvar for planlegging, tilrettelegging, forbereding og gjennomføring av valget Dette var et omfattende arbeid som la beslag på mye ressurser sommer/høst/vinter Arbeidsmiljø Verran kommune er en IA-bedrift og høst 2009 startet man et tettere samarbeid med NAVarbeidslivsenter for å revitalisere IA-arbeidet. Man har spesielt valgt å knytte dette samarbeidet tett opp mot enheten Helse- Rehabilitering og Omsorg da man ser at behovet i første omgang er størst her. Dette samarbeidet vil pågå og videreutvikles i Vernepersonell samt personer med personalansvar fikk tilbud om 40-timers grunnopplæring HMS i Totalt 18 personer gjennomførte opplæringen. Ytterligere 10 personer er påmeldt april Med andre ord så er det brukt store ressurser på opplæring innen Helse, Miljø og Sikkerhet. Kommunens arbeidsmiljøutvalg vil den behandle egen årsmelding for 2009 som vil gå til kommunestyret til orientering. Sykefravær 2009 Ansvar Tot i % Korttids % Langtids % 110 Politisk virksomhet 2,02 2,02 0, Rådmannen 1,43 0,72 0, Kommunalsjef oppvekst 0,52 0,52 0, Småsamfunnssatsing 5,22 1,49 3, Skatteoppkrever 20,30 0,08 20, Malm skole 9,00 0,95 8, Folla skole 3,80 2,06 1, Stranda skole 2,28 0,00 2, Strandvegen barnehage 8,27 2,65 5, Kulturskole 0,64 0,64 0, Kommunalsjef helse og omsorg 17,30 2,24 15, Omsorgsdistrikt nord 18,03 2,41 15, Omsorgsdistrikt sør 28,52 2,24 26, Driftsleder sykeheimen 24,66 1,85 22, Helsesøster 10,20 0,85 9, Legetjenesten 8,14 0,91 7, Barnevernstjenesten 20,56 0,42 20, NAV Verran 5,40 0,33 5, Plan- og utviklingsavdeling 14,68 1,55 13, Eiendomsavdeling 7,67 1,06 6, Anleggsavdeling 19,89 2,07 17, Vann, avløp, slam 6,68 1,48 5,20 TOTALT 13,95 1,59 12,36 7

8 Kommunens sykefravær og da særlig langtidssykefraværet er høyt. Utfordringen her er arbeidstakerens behov for tilrettelegging sett opp mot arbeidsgivers muligheter for å tilrettelegge. Kommunen rapporter fra og med 2009 sykefravær fra registrering (INVEST) i felles økonomisystem. Dette innebærer at de oppgitte tall ikke er sammenlignbare med de som er rapportert i årsmeldingen for 2008, som var basert på NAV sine rapporter. Rådmannen ønsker å være tydelig på at Verran kommune i sum og for enkelte driftsenheters del har et for høyt sykefravær. Dette danner også en viktig del av de faktagrunnlag som inngår i rådmannens vurderinger over nødvendige og relevante tiltak for å kunne redusere sykefraværet. Faktagrunnlaget og mulige tiltak er allerede drøftet med AMU og dette organet vil bli sentralt i arbeidet på dette området fremover. Det vises for øvrig til ytterligere dokumentasjon og vurderinger av sykefraværet i årsmeldingen fra AMU. Interkommunalt samarbeid Det er også i 2009 arbeidet aktivt innenfor INVEST samarbeidet. Hovedprosjektet har vært utredning av Inn Trøndelag Distriktsmedisinsk senter. Dette har vært gjort i et samarbeid mellom Invest kommunene, Snåsa og Mosvik kommune og Helse Nord Trøndelag og Helse Midt Norge. Utreningsarbeidet har tatt utgangspunkt i de forslag som er klarlagt i Samhandlingsreformen og kommunenes behov. Det forventes at det fattes endelige vedtak i kommunene og foretakene om en etablering våren For øvrig har det også i 2009 vært arbeidet med interkommunalt samarbeid knyttet til: Barnevern IKT Økonomisystem / regnskap Innkjøpssamarbeid Felles kommuneoverlege INVEST samarbeidet har også i 2009 utviklet seg i positiv retning, og samarbeidet preges av et konstruktivt arbeid mellom likeverdige parter. 8

9 Renovasjonstjenesten Verran har i flere år samarbeidet med Steinkjer om renovasjonstjenesten. Snåsa tilsluttet seg dette samarbeidet i Nøkkeltall fra renovasjonssystemet viser følgende: Avfall pr. husholdning Ab.ment Matavfall Emb.plast Restavfall Papp/papir/kart. Farlig avfall Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Tonn Kg pr. hush. Steinkjer , , , ,7 76 9,8 Verran , , , , ,0 Snåsa , , , ,7 SUM Avfall pr. innbygger Innb. Matavfall Emb.plast Restavfall Papp/papir/kart. Farlig avfall Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb. Tonn Kg pr. innb Tonn Kg pr. innb. Steinkjer ,4 89 4, , ,0 76 3,6 Verran ,6 14 4, , ,2 12 4,1 Snåsa , , ,0 11 5,0 SUM Alle fraksjoner husholdningsavfall, (Tall rapportert i KOSTRA) sammenlignet med landsgjennomsnitt (2008) Total mengde (tonn) Kg Pr. innbygger Herav utsortert (KG) Steinkjer Verran Snåsa LANDSGJENNOMSNITT

10 Det er i 2009 utredet ulike alternativer for innføring av hytterenovasjon, som også er presentert for hytteeierforeningene. Fortsatt gjenstår enkelte vurderinger av saksområdet, spesielt mht. juridiske vurderinger. Saken er derfor fortsatt under utredning, og vil bli fremmet for politisk behandling tidlig høst I 2009 ble det gjennomført en søppelaksjon i Verran, med et positivt resultat, dvs. det ble innlevert store mengder avfall. Videre ble det tatt imot ca. 30 bilvrak for videre transport til godkjent mottak. Dessverre er det fortsatt et betydelig antall bilvrak som er lagret rundt omkring i kommunen, og er til både sjenanse, potensielt forurensende og ikke minst til betydelig irritasjon. Kommunen vil vurdere flere og alternative tiltak for å få levert inn flere bilvrak i de kommende år. Kulturprisen 2009 Verran kommunes kulturpris, som ble innstiftet i 1995 er en æresbevisning for å markere den prisbelønte sitt særskilte arbeid for kulturlivet i kommune. Statutter for Kulturprisen er: 1. Kulturprisen er en æresbevisning for å markere den prisbeløntes særskilte arbeide for kulturlivet i kommunen 2. Prisen kan deles ut til personer eller lag/ organisasjoner som har utført fortjenestefullt kulturelt arbeid i kommunen 3. Prisen tildeles med diplom og et beløp på kr 5000 Det er formannskapet som tildeler kulturprisen, og i sin begrunnelse er det anført: Prismottakeren har gjennom flere år vært en sentral person i kommunens kulturliv. Personens kulturelle engasjement har opprettholdt kommunens rike sang- og musikkliv gjennom en årrekke. Bakgrunn: Dirigent og leder i Malm Musikkorps. Bakgrunn som dirigent i Malm skolekorps, Malmoktetten, Verran storband/ Jekta storband og Beitstad hornmusikklag. Initiativtager til Hølmviktangen janitsjarkorps. Han har vært aktiv i å sette i gang prosjekter på flere musikalske områder. En av initiativtagerne til Fosdalsgruvas venners mannskor - Aktiv trompetist i kommunens kirker - Initiativtager til musikkpaviljongen i Malm - Samla noter og sanger fra tidligere lokale komponister og tekstforfattere - En av initiativtagerne til reising av bergmannsstatue i Malm 10

11 Som det står i brevet fra forslagsstillerne: Forslaget er innlevert fra Malm Musikkorps, men vi får bekreftet fra mange andre, både lag/ organisasjoner og enkeltpersoner, at de støtter vårt forslag. Dette vil være en velfortjent æresbevisning for sitt meget omfattende arbeid for kulturlivet i vår kommune. Verran kommunes Kulturpris for 2009 ble tildelt Frank Christiansen 11

12 Overordnet måloppnåelse 2009 På overordnet administrativt nivå forelå følgende hovedmålsetninger: a) Gjennomføre hovedprosjekt for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter, som har som målsetning at senteret er etablert primo Senteret skal sikre en vesentlig bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialhelsetjenesten i vår region. Måloppnåelse: Hovedprosjekt for Inn Trøndelag Distriktsmedisinske Senter ble ferdigstilt medio februar 2010, og gitt politisk tilslutning i vår kommune i mars Det forventes at senteret kan motta de første pasientene i 4. kvartal Det er klare forventninger til at pasienter fra Verran som får fullført sin medisinske behandling ved senteret vil oppfatte dette som en klar kvalitativ forbedring av samhandlingen mellom spesialhelsetjenesten og den kommunale helsetjeneste. b) Videreutvikle kommunes hjemmeside, til å bli en enda bedre informasjonskanal for kommunens innbyggere og samarbeidspartnere. Måloppnåelse: Gjennom at det i 2009 er videreutviklet interne systemer og rutiner for offentliggjøring av kommunale dokumenter via kommunenes hjemmeside er innbyggerne i kommunen gitt en betydelig økt innsynsmulighet i den kommunale forvaltning. Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til å kontinuerlig ha kommunenes hjemmeside tilstrekkelig oppdatert. t. Men sett i lys av de tilgjengelige ressurser kommunen har til denne oppgavene kan det uttrykkes tilfredshet. c) Gjennomføre en god prosess med evaluering av dagens organisering innenfor HRO. Det skal legges stor vekt på dialog og medvirkning fra de ansattes side. Måloppnåelse: Det ble tidlig i 2009 nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle evaluere dagens organisering innenfor Helse- rehabilitering og omsorg. Utvalget leverte sin rapport i 1. kvartal Rådmannen har denne til vurdering og vil sammen men med utvalget ta stilling til de vurderinger som er gjort, og ikke minst konkludere med eventuelle tiltak. Rådmannen vil legge frem en orienteringssak for kommunestyret om evalueringen. d) Utrede og konkludere mht. innføring av elektronisk timeliste for Verran kommune. Måloppnåelse: En egen arbeidsgruppe har gjennomgått dagens arbeidsflyt knyttet til behandling av timelister og lønnsgrunnlag. Videre er det foretatt en faglig vurdering av aktuelle fagsystemer som kan tilfredsstille de behov vår kommune legger til grunn. Arbeidsgruppen har konkludert med en anbefaling om at elektronisk timeliste innføres snarest mulig. Rådmannen har imidlertid måtte utsette beslutningen med bakgrunn i at det prioriteres anskaffet et 12

13 IKT system for kvalitetssikring. Rådmannen vil derfor høsten 2010 vurdere om fagsystemet for elektroniske timelister kan anskaffes i 2010 eller må forskyves ytterligere. e) Utrede og konkludere på enten rehabilitering eller nybygg av barneskole og spesial rom ved Malm skole. Måloppnåelse: Det ble vinteren/våren 2009 utarbeidet en vurdering av rehabiliteringsbehovet for Malm skole. Dette konkluderte med at det medførte kostnader på anslagsvis 80 mkr å rehabilitere skolen til en akseptabel standard. Det ble etter at dette var vurdert av en ad-hoc komité fremmet en sak for kommunestyret som konkluderte med at man ønsket å utrede og gjennomføre et forprosjekt for en ny Malm skole. Dette innebærer at ungdomsskolen og nye gymsal beholdes og renoveres, samt at alle spesialrom og barneskolen saneres. Det ble lagt stor vekt på fremtidig driftsøkonomi. Forprosjektet forventes behandlet i kommunestyret i mai f) Styrke arbeidet i regi av vårt arbeidsmiljøutvalg, herunder å forbedre rutiner og systemer for vernearbeidet. Måloppnåelse: Målsetningen om at arbeidet i og av arbeidsmiljøutvalget skulle styrkes og bli mer aktivt er ikke oppnådd. Hovedårsaken til dette er at personalavdelingen har måtte drive største delen av 2009 med en vakanse i stilling som personalmedarbeider. Dette har medført at det ikke har vært mulig å prioritere vernearbeidet slik man ønsker. Deltagerne i arbeidsmiljøutvalget deltok i et dialogseminar mellom representanter for arbeidstakerne og kommunens administrative ledelse som ble avholdt i Flatanger i september. Hensikten med et slikt seminar var å skape en felles forståelse for de arbeidsmiljømessige utfordringer kommunen har. Seminaret konkluderte med en del felles prioriteringer som søkes iverksatt og implementert løpende. g) Gjennomføre en sammenslåing av driftsenhet for Teknisk uteavdeling og avdeling for Eiendomsforvaltning. Måloppnåelse: Disse enhetene er sammenslått med virkning fra , under felles driftsleder. 13

14 Overordnede mål for 2010 På overordnet administrativt nivå foreligger følgende hovedmålsetninger for 2010: a) Starte opp fase 2 i utredning av interkommunalt samarbeid om kommunale helsetjenester sett i lys av innføringen av samhandlingsreformen fra Det er i forbindelse med kommunestyrevedtak om opprettelsen av Inn Trøndelag DMS konkretisert målsetninger for et slikt videreutviklet samarbeid om kommunale helsetjenester. b) Styrke det tverrfaglige samarbeidet internt i Verran kommune. Dette innebærer at det etableres rutiner, systemer og ikke minst en kultur for at det er fokus på brukeren på tross av at flere forskjellige fagområder og enheter er involvert i tjenesteleveransen. c) At INVEST samarbeidet får sluttført en vurdering av fordeler og bakdeler for et interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten. d) At det gjennomføres en kartlegging av kommunens innsats ovenfor barn og unge. Dette arbeidet fremstår i dag som veldig fragmentert, og rådmannen antar at det her kan være en faglig gevinst ved å koordinere bedre. I dette er det naturlig å vurdere en styrket innsats mot forebygging knyttet til barn og ungdom. I dette arbeidet må kommunens ungdomsprosjekt også inkluderes og avklares. e) Innføre IKT som et standard verktøy for formannskapet. Dette innebærer at formannskapets medlemmer tar i bruk pc som standard plattform for mottak og bruk av kommunale saksdokument, via kommunens plattform for innsyn på kommunens hjemmeside. Målsetningen er økt innsyn for formannskapets medlemmer og en effektivisering av de merkantile støttefunksjoner. 14

15 Årsberetning 2009 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2009 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST) organisert etter kommunelovens Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 28 b om administrativt vertskommunesamarbeid. Steinkjer er vertskommune. 2. Generelt om den økonomiske situasjonen: Etter at Verran kommune i 2006 ble strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-lista) over kommuner med økonomiske problemer, har man hatt forholdsvis god kontroll over økonomien og har unngått nye regnskapsunderskudd. Innføringen av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med har bidratt til en bedring av kommuneøkonomien. Kommunen hadde en økning i folketallet på 325 personer i (2623 innb til 2948 innb ). Dette skyldes i stor grad at mange utenlandske arbeidere som er inntatt av bedriften en Fosdalen Industrier AS, er registret i kommunen. Dette har hatt positiv innvirkning på kommunens økonomi i form av økt skatt og rammetilskudd. Det særskilte veksttilskuddet var på vel 2 mill kr i Dette forventes å falle bort fra og med En må derfor regne med reduserte inntekter fra 2012 selv om folketallet skulle bli opprettholdt. Folketallet må imidlertid regnes som ustabilt, og det er viktig at kommunen klarer å tilpasse driften slik at man ikke får problemer hvis folketallet, og dermed inntektene, går ned. Pr er folketallet på Kommunen jobber aktivt for å øke bosettingen bl.a. gjennom prosjektene PILOT småsamfunn og Integrering av utenlandsk arbeidskraft. Det er dessuten gjort vedtak om at kommunen skal bosette 25 flyktinger i Kommunens driftsregnskap for 2009 er gjort opp i balanse, og med et positivt netto driftsresultat på 2 % av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. 15

16 3. Driftsregnskapet: (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik kroner Rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Øvrige driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto driftsresultat: 0 Overført investeringsregnskap Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene -0,60 1,30 2,05 0,85 Regnskapet for 2009 er gjort opp med et netto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % - 3 % av driftsinntektene. I Verran er den på 2 % i

17 Det er overført kr av driftsmidler til investeringsregnskapet mot budsjettert kr Netto avsetninger til fond er på kr mot budsjettert kr Regnskapet er gjort opp i balanse. Avsetningen til disposisjonsfond er på kr mot budsjettert kr Det har vært nødvendig å foreta strykninger av budsjetterte overføringer av driftsmidler til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfondet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Avsetningen til bundne fond er vesentlig større enn budsjettert. De viktigste årsakene til det er at kommunen har avsatt mottatte midler til regionalt næringsfond for INVEST, ubrukte midler fra regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen samt overskudd på vann- og avløpsregnskapene. Verran kommune har hatt positive netto driftsresultat i alle årene på 2000-tallet med unntak av 2002, 2004 og I 2006 ble siste rest av akkumulert underskudd nedbetalt, og man fikk et relativt stort regnskapsmessig overskudd samme år. I 2007, 2008 og 2009 er det akkumulerte resultatet i null. Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat fra og med år Netto driftsresultat 1000 kr Serie

18 1000 kr Akkumulert regnskapsresultat Serie Skatt og rammetilskudd. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er kommunens viktigste inntektskilder. Tabellen under viser utviklingen de siste år samt forholdet mellom budsjett og regnskap kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik 2009 Skatteinntekt * Rammetilskudd Sum * Inkludert naturressursskatt Summen av skatt og rammetilskudd i 2009 ble temmelig nøyaktig som budsjettert, men skatteinntektene ble lavere enn forventet. Inntektsutjevningen i inntektssystemet førte til at rammetilskuddet ble desto høyere. Det er interessant å merke seg at skatteinngangen i 2008 var spesielt god, og at man ikke kom opp på samme nivå i Mulige årsaker kan være finanskrisen, mindre aktivitet for næringslivet generelt og for utenlandsk arbeidskraft bosatt i kommunen spesielt. Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. 18

19 Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik 2009 Verker og bruk Andre eiendommer Sum I 2009 var skattesatsen 7 promille på verker og bruk og 6 promille på andre eiendommer. I 2007 og 2008 var den siste på 5 promille. Det var ikke satt noe bunnfradrag på boenheter. Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Fra og med 2004 trådt den nye loven om momskompensasjon til kommune, fylkeskommuner mv i kraft. Hovedregelen her er at merverdiavgiften på alle varer og tjenester, med visse unntak, blir kompensert d.v.s. tilbakebetalt til kommunene. Merverdiavgiften knyttet til investeringer skal føres som utgift i investeringsregnskapet og som inntekt i driftsregnskapet. Stort avvik mellom budsjett og regnskap her kan dermed påvirke driftsresultatet i vesentlig grad. Fra og med 2010 blir reglene endret slik at momskompensasjonen gradvis bare kan brukes til investeringer. Dette skal skje gradvis gjennom en overgangsperiode på 5 år. Inntektene fra refundert merverdiavgift fra investeringer har gitt slikt utslag i regnskapet for 2009: Budsjettert momsrefusjon på investeringer kr Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Mindreinntekt kr Vel halvparten av investeringsmomsen var planlagt overført til investeringsregnskapet som egenfinansiering av investeringsprosjekter. De faktiske overføringene ble som følger: Budsjettert overføring av driftsmidler til investeringsprosjekter kr Regnskapsført overføring kr Mindreutgift kr Det er overført tilstrekkelige driftsmidler til å oppnå balanse i investeringsregnskapet. 19

20 Foruten overføring til investeringsregnskapet på kr er det overført kr til disposisjonsfondet. Dette betyr at samlede overføringer er større enn mottatt investeringsmoms. Kommunen har således ikke brukt investeringsmomsen til ordinær drift. Premieavvik pensjon (jf note 2). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene. Premieavviket føres på tjeneste 1701 og 1711 i driftsregnskapet (under ansvar 801 Finansposter) og viser følgende tall: Regnskapsført premieavvik (inntekt) kr Budsjettert premieavvik kr Merinntekt kr Budsjettet settes opp i tråd med prognoser fra pensjonsselskapene. Det endelige premieavviket ble kr høyere enn prognosen. Det stadig økende premieavviket som står som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet, er et alvorlig problem for kommunens likviditet. Akkumulert premieavvik er på vel 13 mill kr pr

21 Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Ansvar (T) Regnskap Reg. budsj Forbr. % Avvik 110 Politisk virksomhet Rådmannen Kommunalsjef oppvekst Småsamfunnssatsing Malm skole Folla skole Stranda skole Strandvegen barnehage Kulturskole Kommunalsjef helse og omsorg Omsorgsdistrikt nord Omsorgsdistrikt sør Driftsleder sykeheimen SUM Helsesøster Kommunelege Tjenesteenhet barnevern NAV Verran Leder plan og utvikling Driftsleder eiendom Driftsleder anlegg Vann, avløp, slam Finansposter Momskomp, avskrivinger, internfor Investeringsmoms

22 De viktigste grunnene til overskridelsen på ansvar 110 Politisk virksomhet er merforbruk til møtegodtgjøring og frikjøp av politikere (ca kr ), kjøp av informasjonssider i Lokalavisa som ikke var budsjettert (ca kr ), bevertning (ca kr ) samt diverse annet merforbruk i forhold til budsjett. De viktigste grunnene til overskridelsen på ansvar 111 Rådmannens område er budsjettert statstilskudd på kr som det ikke ble noe av, utgifter til skrotaksjon som ikke var budsjettert (ca kr ), merforbruk i servicetorg, økt overføring til Jekta i forhold til budsjett m.m. Konsesjonskraftinntektene ble på kr mot budsjettert kr altså en merinntekt på kr Det lave forbruket på ansvar 112 Kommunalsjef oppvekst skyldes høyere skjønnstilskudd til barnehager enn budsjettert ( kr økte utgifter = ca kr ), økt refusjon fra staten til kompetanseheving for lærere (kr ), økt statstilskudd til opplæring av voksne innvandrere (ca kr ), mindre utgifter til grunnskoleundervisning i andre kommuner (fosterbarn) enn budsjettert (ca kr ), lavere utgifter til skoleskyss enn budsjettert (ca kr ). De fire driftsenhetene innenfor pleie/omsorg (301, 302, 303 og 304) fikk fullmakt fra kommunestyret til å omfordele sine budsjetter internt mellom enhetene, men dette er ikke blitt gjennomført. En ser derfor at to enheter har store overforbruk, mens de to andre har underforbruk. Samlet overforbruk er på kr Dette kan langt på vei tilskrives at kompensasjonsordningen for ressurskrevende tjenester ble lagt om i forbindelse med statsbudsjettet for 2010, men med virkning for kommunene fra og med Den nye refusjonsordningen er dårligere for kommunene enn den som ble lagt til grunn når budsjettet for 2009 ble satt opp. Ansvar 321 Kommunelege 1 har et merforbruk på vel kr Dette knytter seg til innleie av legevikarer fra vikarbyråer. Ansvar 332 NAV Verran har et overforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak økte sosialhjelpsutbetalinger. Ansvar 501 Driftsleder eiendom har et overforbruk på kr Dette er i hovedsak knyttet til drift av lokalene ved Verran helsetun. Regnskapet for ansvar 611 Vann, avløp, slam fremkommer med en mindreinntekt på kr Det føres et særskilt avgiftsregnskap for disse tjenestene utenom kommuneregnskapet (se note 13 til regnskapet). Renteutgiftene på investeringer har vært en god del lavere enn budsjettert i 2009, og dette har ført til at tjenestene har gått med overskudd. Etter gjeldende regler skal slike overskudd avsettes til selvkostfond. Avsetningene fører til et negativt resultat i kommuneregnskapet for ansvar 611, men besparelsen i renteutgifter gir positivt utslag i regnskapet for ansvar 801 der renteutgiftene føres. 22

23 Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2009 (jf note 13): Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr Avsetning (+) underskudd Vann Avløp Slam Tjenestene skal drives til selvkost, og evt. overskudd skal avsettes til selvkostfond. Fra og med 2009 er et ikke anledning til å ha negative selvkostfond, og eventuelle underskudd vil inngå i kommunens hovedregnskap. Verran hadde negative selvkostfond for vann og avløp i 2008, men disse har man altså klart å dekke inn i Fra og med 2004 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer og Verran om renovasjonsordningen. Regnskapet føres av Steinkjer kommune, og det vises til note 14 vedr. dette avgiftsregnskapet. Fra og med 2006 har det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS overtatt ansvaret for brann- og feietjenesten. De fører eget regnskap. Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): 1000 kr R-2006 R-2007 R-2008 R-2009 B-2009 Avvik Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 7,2 7,0 6,2 På runn av det lave rentenivået i 2009 ble renteutgiftene 1,5 mill kr lavere enn budsjettert, mens renteinntektene ble 0,4 mill kr lavere enn budsjettert. Kommunen har i mange år, også i 2009, betalt større avdrag enn det som er mulig ut ifra reglene i kommuneloven. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetida for kommunens 23

24 anleggsmidler ved siste årsskifte. Ut ifra denne regelen var minste tillatte avdrag på kr i 2009, mens kommunen betalte kr Dette er kr mer enn kravet i h.h.t. kommuneloven (jf note 11). Andelen av driftsinntektene som brukes til å dekke renter og avdrag gikk ned fra 7,0 % i 2008 til 6,2 % i Tiltakspakke mot finanskrisen. For å begrense virkningene av finanskrisen satte regjeringen i gang en rekke tiltak, bl.a. ble det bevilget en tiltakspakke til kommunalt vedlikehold. Verran kommune fikk bevilget kr av denne pakken. Midlene er brukt slik: Tiltak Bevilgning Brukt 2009 Overf Utskifting PCB-holdig gatelys Energistyring/ENØK skolebygg Utbedring varmeanlegg Folla skole/samfunnshus Utskifting PCB-holdig lysarm. Bygg Vedlikehold Folla skole/samfunnshus Vedlikehold kommunale bygg Sum

25 4. Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2009: Bruk tidlig. Over- Prosj Funksjon Regnskap Budsjett Avvik bevilgning forbuk 104 EDB-investeringer felles Egenkapitalinnskudd KLP Innfrielse lånegaranti Trønder-Tre Svømmebasseng Follafoss Rehab skolebygg Malm Rehab. skolebygg Folla Rehab. skolebygg Stranda Sum skolebygg Balløkke Folla skole Brannsikring kommunale bygg Energistyring/ENØK skolebygg Bibliotek/kulturhus Verraparken Ventilasjon Bratreit bofellesskap Idrettsanlegg Utgift vedr. salg av kom.skog ENØK-tiltak kommunale bygg Sanitær/bårehus Malm kirke Utbedring Follafoss kirke Utvidelse Malm kirkegård Utstyr anleggsavdeling Utskifting gatelys (pcb) Opprusting veier SUM

26 To prosjekter har mindre overskridelser energistyring/enøk skolebygg og utstyr ved anleggsavdelingen. Overskridelsene er dekt opp av salgsinntekter, og investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Kommunen har følgende ubrukte lånemidler pr : Verraparken Rehab skolebygg Brannsikring kommunale bygg Kommunedelplan vei Idretts/friluftsanlegg Follafoss kirke Sanitærhus Malm kirke Sum Disse prosjektene vil bli videreført i Salg av kommuneskog og hyttetomter (jf note 8). I forbindelse med årsbudsjettet for 2008 vedtok kommunestyret å selge skogteiger og hyttetomter fra kommuneskogene. I løpet av 2008 og 2009 er det solgt 110 hyttetomter i Fergeli. Det gjenstår 30 usolgte tomter. I 2009 ble Thunsskogen solgt Inntekter tomtesalg Inntekt skogsalg Sum Salgsinntektene er ført i investeringsregnskapet og er brukt tilfinansiering av utgifter her. Formidlingslån (jf note 14). Formidlingslån omfatter etableringslån, utbedringslån og Startlån som kommunen tar opp i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Avdrag som kommunen betaler, og mottatte avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen mottar mer i avdrag enn den selv betaler, skal merinntektene brukes til 26

27 nedbetaling av lånegjeld. For Verran kommune har dette vært situasjonen de senere år. For 2009 er situasjonen den at kommunen har betalt større avdrag enn det man har fått inn. Merutgiftene må dekkes av egne midler. I 2009 er det brukt inntekter fra tomtesalg til dette formål. Innbetalte avdrag på formidlingslån Mottatte avdrag på formidlingslån Merutgift Det er for øvrig tapsført 8 formidlingslån på til sammen kr i regnskapet for Tapene er ført mot kapitalkontoen i balanseregnskapet. 5. Balanseregnskapet: Regnskap Endring kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Sum eiendeler Bokført egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Sum gjeld og egenkapital Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. 27

28 Lånegjeld: (1000 kr) Regnskap Endr. kr Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån Verran Eiendom Lån inkl. foretak Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 76,5 77,0 68,5 64,4 Lånegjelda til Verran Eiendom KF er fra og med 2007 innlemmet i Verran Kommune. Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2623) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2948) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Fondsmidler: (Beløp i 1000 kr) Endr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 0,04 0,05 0,74 1,17 Avsetningen til disposisjonsfondet er kr mindre enn budsjettert. Avsetningen måtte reduseres for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Verran kommune har fortsatt et stykke igjen til å ha en akseptabelt finansiell buffer i form av disposisjonsfond. 28

29 Avsetningen til bundne driftsfond er i hovedsak ubrukte midler til næringsfond, overskudd på selvkostfond for vann og avløp samt ubrukte midler fra tiltakspakken mot finanskrisen. Avsetningen til ubundet kapitalfond skriver seg fra oppløsning av likviditetsreserven. Oppløsning av likviditetsreserven. Fra og med er regnskapsforskriften for kommunene endret. Endringen går ut på at likviditetsreserven avvikles som egen del av egenkapitalen. Tidligere periodiseringsendringer i regnskapet som er ført mot likviditetsreserven, skal nå føres på en egen konto for prinsippendringer. Resterende del av likviditetsreserven er slått sammen med hhv disposisjonsfond og ubundet investeringsfond. I Verran kommunes regnskap for 2009 har denne endringen resultert i at: Kr er avsatt til kapitalfondet Kr er avsatt til disposisjonsfondet På kontoen for prinsippendringer er det en negativ beholdning på kr Likviditet: Regnskap Endr kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne fond Netto omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Arbeidskapitalens driftsdel Arbeidskapitalens driftsdel er et uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger. Verran kommune har aldri hatt noen stor pengebeholdning, og tabellen over viser negativ arbeidskapital alle år. Det betyr at man i praksis bruker ubrukte lånemidler og bundne fondsmidler for å dekke løpende forpliktelser. Kommunen har dessuten en kassekreditt i sin hovedbank. Kun i svært korte perioder har man måttet trekke på denne. 29

30 Det stadig voksende premieavviket på pensjon er en alvorlig trussel for likviditeten og er således bekymringsfull. For å styrke likviditeten burde kommunen ha satt av midler til frie (ubundne) fond kr Arbeidskapitalens driftsdel Serie Serie2 6. økonomiske utfordringer framover: Selv om Verran kommune hadde et brukbart regnskapsresultat i 2009, er det mange signaler som tyder på at man går tøffere tider i møte. Her kan nevnes de største utfordringene: Regjeringen bebuder at det skal brukes mindre oljepenger i landet, og alle sektorer må forberede seg på innsparinger. Verran kommune har i noen år mottatt veksttilskudd gjennom rammetilskuddet p.g.a. stor befolkningsvekst i Dette faller bort med ca 2 mill kr i 2012 selv om folketallet ikke skulle gå ned. Folketallet i kommunen er ustabilt og kan raskt bli redusert dersom utenlandske arbeidere som er registrert i kommunen, flytter ut. Hvis dette skjer vil inntekter i form av skatt og rammetilskudd også synke. Kommunen står foran en stor skoleutbygging på Malm som vil føre til en svært stor økning i lånegjelda og dermed utgifter til renter og avdrag. I 2009 har rentenivået vært særdeles lavt p.g.a. finanskrisen. En må forvente en gradvis økning i rentenivået i årene framover. Med økende lånegjeld vil Verran kommune være svært sårbar for økt rentenivå. En må forvente at det blir mindre penger igjen til ordinær drift. Flere enheter i kommunen som hadde budsjettoverskridelser i 2009, har ikke fått økte rammer i 2010 og må derfor innstille seg på omlegging eller reduksjon av virksomheten. Kommunens likviditet er ikke god noe som i første rekke skyldes et stadig voksende premieavvik på pensjon. For å bedre situasjonen burde man ha avsatt midler til frie fond. 30

31 7. Likestilling Verran Kommune har ansatt 41 menn og 214 kvinner i til sammen 198 årsverk. Det er ca 90 årsverk i deltidsstillinger. Dette gjelder både pedagogisk personale (lærer) og kommunalt ansatte. Et stort flertall av kommunens stillinger innehas av kvinner, og mange av dem innehar deltidsstillinger. I rådmannens ledergruppe er det 3 menn og 1 kvinne. Verran Kommune har nedfelt holdninger og mål for likestilling i en lønnspolitisk handlingsplan og anser det som viktig å drive informasjon og opplæring i likestilling. Vi mener at likestilling er kulturendring som vil komme både kvinner og menn til gode. Kommunen arbeider for å fremme følgende mål: Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100%. Dette skal vurderes både i forbindelse med ledighet og i forbindelse med opprettelse av nye stillinger. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til lederstillinger skal minst 2 kvinner innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Alle vurderinger skal være kjønnsnøytrale. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen skal tilrettelegge for fleksible arbeidstidsordninger i størst mulig grad Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. Kommunens lønnspolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. KUN senter for kunnskap og likestilling har i 2009 på oppdrag fra Barne- inkluderings- og Likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdert situasjonen mht. likestilling og tiltak for å hindre diskriminering i kommunene. Verran kommune kommer dårlig ut av denne vurderingen og gjennomgangen. Det som i denne undersøkelsen er vurdert, er basert på følgende indikatorer: Andel barn 1-5 år i barnehage Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring Forholdet mellom kvinner og menn offentlig sektor Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram Forholdet mellom kvinner og menns andel i arbeidsstyrken Forholdet mellom kvinner og menn i deltidsarbeid Andelen fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning Kvinneandelen blant ledere Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter 31

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010 1 Innhold Forord... 4 Saksbehandling... 4 Informasjonsarbeidet... 5 Personalarbeidet... 5 Overordnet måloppnåelse for 2010... 7 2. Årsberetning 2010 pliktig del etter kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.

Økonomireglement. Verran kommune. Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03. Økonomireglement Verran kommune Vedtatt av Verran kommunestyre 21.3.2002 (K 15/02), revidert 30.5.2002 (K 42/029,27.03.2008 (K 22/08), Innholdsfortegnelse 1. Generelle bestemmelser... 3 1.1 Formål... 3

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6.

Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6. Verran kommune Årsberetning 2014 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6. 1. Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk oversikt driftsregnskap

Økonomisk oversikt driftsregnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap Noter Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett Regnskap 2014 2014 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter 3 243 176 247 841 214 692 241 519 Overføringer

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

Årsmelding Verran kommune

Årsmelding Verran kommune 2 2012 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Økonomi og regnskap-pliktig del side 10 Likestilling og mangfold side 25 Kjønnsdelt statistikk side 28 Inn-Trøndelagsregionen side 37 Omstilling side 40 Administrasjon

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014

ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 ÅRSBERETNING Valsneset Utvikling KF 2014 FORETAKETS FORMÅL Bjugn kommunestyre vedtok å opprette foretaket i sak 04/25. Foretakets vedtekter 2 beskriver foretakets formål: 1. Foretakets formål er å etablere

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2008

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2008 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2008 1 Innhold Forord... 3 Årsberetning 2008 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6.... 9 1. Innledning:... 9 2. Generelt om den økonomiske situasjonen:... 9 3. Driftsregnskapet:...

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005

Måsøy kommune. Årsregnskap 2005 Måsøy kommune Årsregnskap 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1: Økonomisjefens analyse.. 2 Del 2: Noter Note 1: Endring i arbeidskapitalen... 5 Note 2: Kommunens pensjonsforpliktelser.. 5 Note 3: Kommunens garantiansvar..

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014. 7.april 2015 KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS FOR SØRLANDET IKS ÅRSBERETNING 2014 7.april 2015 ÅRSBERETNING Selskapets art og hvor den drives Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS er et interkommunalt selskap

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS)

1. Noter - Regelverk. 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven. 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1. Noter - Regelverk 1.1 Noter i henhold regnskapsforskriften til Kommuneloven 1.2 Noter i henhold til God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) 1 1.3 Anbefaling fra GKRS: Kommunal Regnskapsstandard nr. 6 2.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Avd.697Overhalla 1. Juni2011 HØRINGSUTTALELSE SAMKOMMUNALORGANISERINGAVLØNN/ØKONOMI FagforbundetOverhallaharisittutvidetestyremøteden25.5.11diskutertsaken,og sendermeddettesinuttalelseisaken. Deleravstyretergenereltskeptisktilåflyttekommunalestillingerutavkommunen.

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Kommunalt og statlig regnskap Bokmål. Dato: Mandag 8.

Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon. Kommunalt og statlig regnskap Bokmål. Dato: Mandag 8. Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Kommunalt og statlig regnskap Bokmål Dato: Mandag 8. desember 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside og vedlegg): 10 sider

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner:

Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: 2 KONTOPLAN 2.1 Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Modum kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - (- ) art ansvar tjeneste prosjekt artskonto kostnadssted funksjonsområde

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag

ØKONOMIPLAN 2016-2019 Rådmannens forslag Side 1 av 6 TABELL NR 1. OVERSIKT FORESLÅTTE DRIFTSTILTAK (1000 kr) INNSPARINGER OG NYE DRIFTSTILTAK Innsparingstiltak ØP-16 ØP-17 ØP-18 ØP-19 Bibliotekfilial Dovre nedlegges (fra 1.08.2016) -50-120 -120-120

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 04.05.2011 Tid: 18.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter

REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006. Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP - ÅRSBERETNING 2006 Bilder fra eneromsutbyggingen ved Hemne helsesenter REGNSKAP ÅRSBERETNING 2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE I KOMMUNEREGNSKAPET... 3 II ØKONOMISKE OVERSIKTER... 4 Regnskapsskjema

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE

ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2007 1 Forsidefoto: Landsemgårdene i Verran. (Foto: Verran kommune) 2 Forord Hensikten med årsmeldingen er å oppsummere og gi en fyllestgjørende informasjon om Verran kommune

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer