Årsberetning 2015 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr 6.

Transkript

1 Verran kommune Årsberetning 2015 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning: Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2015 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Brannvesenet Midt IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa organisert etter kommunelovens Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 27. Steinkjer var vertskommune ut Fra og med 2011 er Inderøy vertskommune. 5. I 2011 ble DMS Inn-Trøndelag (distriktsmedisinsk senter) opprettet for å møte den nye samhandlingsreformen. Deltakende kommuner er Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Kommunene står som eiere av senteret, og samarbeidet er organisert etter kommunelovens 28 c vertskommune med folkevalgt nemnd. Steinkjer er vertskommune. 6. Felles IKT-tjeneste med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2013, organisert etter kommunelovens 27. Steinkjer er vertskommune. 2. Generelt om den økonomiske situasjonen: Det er nå 10 år siden kommunen ble strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEKlista) over kommuner med økonomiske problemer. Perioden med ekstraordinære svingninger i folketallet på grunn av folkeregistrering av utenlandske arbeidere som var tatt inn av Fosdalen AS, har man også lagt bak seg. Folketallet har hatt en jevn nedadgående trend hvert år når man ser bort ifra svingningene i perioden Det har vært en stor utfordring å tilpasse kommunens virksomhet til reduserte inntekter som følge av redusert folketall. Innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007 har i noen grad avhjulpet situasjonen. 1

2 De siste 10 årene har kommunen hatt regnskapsmessig underskudd i 2011 og Underskuddet fra 2011 ble dekket inn i Underskuddet fra 2014 er oppført til dekning i budsjettet for Netto driftsresultat har vært positivt de siste 10 årene bortsett fra i 2007 og Regnskapet for 2015 har et netto driftsresultat på 2,06 % og et regnskapsmessig resultat i balanse. For å få driftsregnskapet i balanse var det nødvendig å redusere budsjettert avsetning til disposisjonsfondet med 2,9 mill kroner. Investeringsbudsjettet er gjort opp i balanse. Kommunes økonomi må karakteriseres som sårbar og lite robust sett ut ifra manglende fondsreserver og sterkt voksende lånegjeld. Likviditeten er også svært dårlig på grunn av det enorme premieavviket på pensjon. Kassekreditten er økt fra 20 mill kr til 40 mill kr i Kassekreditten var i liten grad brukt i 2015 på grunn av relativt stor mengde ubrukte lånemidler og lavere utbetaling av reguleringspremie på pensjon til KLP enn det som var prognostisert. Når ubrukte lånemidler blir redusert, må man regne med økt bruk av kassekreditt. 2

3 3. Driftsregnskapet: (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik kroner Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue* Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto driftsresultat: 0 Overført investeringsregnskap Dekning tidligere års merforbruk Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat * Inkludert naturressursskatt Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene 2,03-0,66 2,06 2,24 Regnskapet for 2015 har et netto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % av driftsinntektene. I Verran er den på 2,06 % i Regnskapet er gjort opp i balanse. For å få regnskapet i balanse er det foretatt følgende pliktmessige strykninger: Budsjettert avsetning til disposisjonsfond kr Avsetning til disposisjonsfond i regnskapet - kr Strøket avsetning til disposisjonsfond kr I motsetning til tidligere år har Premieavviket på pensjon i 2015 i liten grad påvirket driftsresultatet. Det ble et negativt premieavvik på kr inkl. arbeidsgiveravgift. Det betyr at beregnede pensjonskostnader er litt høyere enn innbetalt premie, og vi betaler dermed litt ned på det akkumulerte premieavviket. 3

4 Et forhold som har påvirket driftsresultatet i vesentlig grad er en stor utbetaling fra Nord-Trøndelag fylkeskommune av bevilgningen til opprydding og utvikling etter nedlagt gruvevirksomhet samt næringsutvikling gjennom prosjektet "Verran i samspill". Staten og Fylkeskommunen har bevilget i alt kr til dette. I 2015 ble det utbetalt 6,7 mill kr av disse midlene, og ubrukt bevilgning på 3,8 mill kr er avsatt til bundet driftsfond. Uten denne merinntekten ville netto driftsresultat vært på kr Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat de siste 10 år: 4

5 Skatt og rammetilskudd. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd er kommunens viktigste inntektskilder. Tabellen under viser utviklingen de siste år samt forholdet mellom budsjett og regnskap kr B-2015 Avvik Skatteinntekt* Rammetilskudd Sum * Inkludert naturressursskatt Skatteinngangen til landets kommune hadde en svak utvikling gjennom store deler av 2015, og staten nedjusterte sitt skatteanslag i forhold til opprinnelig statsbudsjett. Mot slutten av året økte imidlertid skatteinngangen slik at endelig skatteinntekter til kommunesektoren ble høyere enn revidert anslag. Dette kommer alle kommunene til gode gjennom skatteutjevningsordningen. Verran fikk en merinntekt på skatt og rammetilskudd på kr i forhold til budsjett. Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr B-2015 Avvik Verker/bruk, næring Andre eiendommer Sum E.skatt pr innb Det ble foretatt en kontormessig oppskriving av skattetakstene på 10 % i I 2014 og 2015 var skattesatsen på 7 promille for verker, bruk og næringseiendommer og på 6,5 promille for boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatten er en betydelig inntektskilde for kommunen. Eiendomsskatten ble kr høyere enn budsjettert i Premieavvik pensjon (jf note 3). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G- regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik. Dette står som en kortsiktig fordring i balansen, men skal tilbakeføres over mange år. Opprinnelig var tilbakeføringsperioden på 15 år. Fra 2011 ble den redusert til 10 år, og fra 2014 er den redusert til 7 år. 5

6 Det akkumulerte premieavviket har siden 2002 vokst til dramatiske høyder, og det representerer et svært alvorlig problem for likviditeten både i Verran og andre kommuner. I 2015 hadde man en nedbetaling av tidligere års premieavvik (amortisering) på kr i tillegg til at årets premieavvik var negativt. Dette har ført til at akkumulert premieavvik er redusert fra 27,9 mill kr til 24,2 mill kr. Dette er fortsatt et svært høyt tall for en liten kommune som Verran. Premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter: Verran 11,8 9,7 Steinkjer 6,3 Inderøy 7,8 Snåsa 8,0 6

7 Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Ansvar (T) Regnskap Rev. budsjett Avvik Forbruk % 110 Politisk virksomhet ,1 111 Rådmannen ,0 112 Fellesoppgaver oppvekst ,0 115 Integrering innvandrere ,5 211 Malm skole ,6 212 Folla skole ,1 221 Malmen Barnehage ,4 231 Kulturskole ,5 302 Omsorgstjenester m/statstilskudd ,5 304 Enhet for omsorgstjenester ,4 321 Forebyggende enhet ,7 332 NAV Verran ,1 401 Enhet samfunnsutvikling ,7 501 Enhet samfunnsutvikling, eiendom ,3 601 Enhet samfunnsutvikling, anlegg ,2 611 Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp ,3 801 Finansposter ,4 811 Momskomp, avskr., internfordeling Pensjonskostnader ,1 Ansvar 110 Politisk virksomhet. Det er et merforbruk på politisk aktivitet på kr Ansvar 111 Rådmannens område. Budsjettramma er holdt 100 %. Tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen på kr til arbeid med kommunereformen er inntektsført på ansvar 111. Ansvar 112 Fellesoppgaver oppvekst. Budsjettramma er holdt 100 %. Ansvar 115 Integrering innvandrere. Flyktningetjenesten fikk en merinntekt på kr i forhold til budsjett. I følge budsjettet skulle kr avsettes til flyktningefond, men denne avsetningen måtte strykes for å få det samlede kommuneregnskapet i balanse. Integreringstilskudd til flyktninger er ikke øremerkede midler, og kommunene har ingen plikt til av avsette ubrukte midler til fond. Ansvar 211 Malm skole Enheten har en overskridelse på kr Ansvar 212 Folla skole Budsjettramma er holdt så å si 100 %. Ansvar 221 Kommunal barnehage Strandveien barnehage flyttet til Malm oppvekstsenter 1. desember 2015 og skiftet navn til Malmen barnehage. Samtidig ble Malmlia private barnehage innlemmet i den kommunale barnehagen. Enheten har et mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. 7

8 Ansvar 231 Kulturskolen Enheten har en overskridelse på kr Ansvar 302 Omsorgstjenester med statstilskudd. Her føres i hovedsak ressurskrevende tjenester med statstilskudd. Det er inntektsført statstilskudd på til sammen kr Beløpet blir utbetalt våren Tjenestene har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr Ansvar 304 Enhet for omsorgstjenester. Enheten har et stort overforbruk på kr Nesten 3 mill kr er knyttet til sykeheimen og ca kr til hjemmebasert omsorg. Det er rapportert om overforbruket gjennom året. Enheten maktet ikke å leve opp til forutsetningene om reduserte sykeheimsplasser i tilstrekkelig grad bl.a. på grunn av økning i antall pleietrengende personer. Det har vært et stort forbruk av vikarer fra vikarbyrå. Det er utbetalt kr til vikarbyrå mot budsjettert kr i Ansvar 321 Forebyggende enhet Enheten har en overskridelse på kr De største overskridelsene er knyttet til fysioterapitjenesten med ca kr , barnevern med ca og kjøkkenet med ca kr Ansvar 401 Enhet for samfunnsutvikling Enheten har et mindreforbruk på kr Ansvar 501 Eiendomsavdelingen. Har et samlet overforbruk på kr Av dette er ca kr tapsføring av husleieinntekter. Kr av tapet er knyttet til leieforholdet til Villa Italia i Verraparken. Ansvar 601 Anleggsavdelingen. Har et samlet overforbruk på kr Av dette er ca kr knyttet til drift av kommunale veier, ca kr til drift av gatelys og ca kr til drift av grøntanlegg. Ansvar 611 Vann, avløp. Har en mindreinntekt på kr Dette er tjenester som drives til selvkost, og det føres et særskilt avgiftsregnskap for disse tjenestene utenom kommuneregnskapet (se note 16 til regnskapet). I det særskilte regnskapet har man med indirekte kostnader og kapitalkostnader som ikke vises i kommuneregnskapet. Da kommuneregnskapet ikke er fullstendig på dette området, får man under ansvar 611 en netto inntekt. Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2015: Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr Avsetning (+) underskudd Vann Avløp Ansvar Pensjonskostnader I 2015 ble pensjonskostnadene for første gang skilt ut på et egent ansvarsområde. Den ordinære pensjonspremien av lønn føres fortsatt på de respektive driftsenhetene/ansvarsområdene, men premieavvik, bruk av premiefond og endelig pensjonsavregning føres på ansvar 822. Det er et merforbruk her på kr

9 Renter og avdrag har utviklet seg som følger : 1000 kr B-2015 Avvik Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 5,4 5,4 5,4 5,3 Renteutgiftene ble kr lavere enn budsjettert, mens renteinntektene ble kr høyere enn budsjettert. Betalte avdrag ligger kr over budsjett. Samlede netto kapitalutgifter er kr lavere enn budsjettert. Til tross for stor økning i lånegjelda er renteutgiftene i 2015 lavere enn foregående år. Det skyldes naturligvis det historisk lave rentenivået. 4. Investeringsregnskapet: Oversikt over investeringsprosjekter i 2015: Prosj Prosj (T) Regnskap Budsjett Avvik 104 EDB-investeringer felles Egenkapitalinnskudd KLP Rehab. skolebygg Folla Malm oppv.senter trinn Verraparken, sluttføring Lys/lydanlegg Verraparken Tak helsetunet Terrasse helsetunet Bredbånd Verran Aksjer Verran Utbyggingsselskap AS Bergmannspark Opprusting Follafoss kirke Opprusting ambulansestasjon Ledningsnett og veier Malmlia Vannforsyning Vada Vannledning Verrastranda Mindreforbruk En del av investeringsprosjektene er ikke fullført i 2015 og må videreføres i Dette gjelder Malm oppvekstsenter, bredbånd, Bergmannsparken, Follafoss kirke, ledningsnett og veier Malmlia og vannforsyning Vada. Følgende prosjekter har hatt budsjettoverskridelser: Folla skole, Verraparken, terrasse helsetunet og vannledning Verrastranda. 9

10 Ambulansestasjonen viser en netto inntekt som skyldes refusjon på kr fra Helse Nord-Trøndelag HF og korrigering av merverdiavgift. Inntekten er brukt til finansiering av andre investeringer. Det er budsjettert med kr i spillemidler til oppvekstsenteret, men vi har bare mottatt kr til ballbingen. Søknad om tilskudd til idrettshallen er gjentatt i Det er budsjettert med salgsinntekter på kr fra: Strandveien barnehage Tomt Bratreitøra Geitvikskogen Ingen av disse salgene er gjennomført i 2015, men det er inngått avtale med Ulvig Kiær as om salg av Geitvikskogen. Dette salget forventes effektuert i 2016, og en har også håp om å få solgt de andre eiendommene i I 2015 ble resterende del av hyttetomtene i Fergeli, som Verran kommune skulle ha salgsinntektene fra, solgt, og det ble solgt noe tomteareal i Malm. Til sammen er det i investeringsregnskapet inntektsført kr i salgsinntekter. Videre er det inntektsført kr etter rettsforlik med Ulvig Kiær AS og kr i overføring fra Indre Trondheimsfjord havnevesen. Overskridelsene på enkelte prosjekter er dekket innenfor den totale bevilgning til investeringer for Kommunestyret skal avgjøre hvordan ubrukte bevilgninger og ubrukte lånemidler skal brukes i Det gjenstår kr i ubrukte lånemidler til investeringer pr Formidlingslån (jf note 8). Formidlingslån omfatter Startlån som kommunen tar opp i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Avdrag som kommunen betaler, og mottatte avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen mottar mer i avdrag enn den selv betaler, skal merinntektene brukes til nedbetaling av lånegjeld. Dersom kommunen mottar mindre i avdrag enn det den selv betaler, må merutgiftene dekkes av kommunen selv innenfor investeringsregnskapet. I 2015 ble resultatet slik: Mottatte avdrag formidlingslån Bruk av fond Betalte avdrag formidlingslån Avsatt til nedbetaling av lånegjeld Årsaken til at det enkelte år kan bli store mottatte avdrag, er ekstraordinær innfrielse av lån. 10

11 5. Balanseregnskapet: Regnskap Endring (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Sum eiendeler Bokført egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Sum gjeld og egenkapital Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. Lånegjeld: Regnskap Endring (1000 kr) Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Lånegjeld i prosent av brutto driftsutgifter: 11

12 Lånegjeld i kroner per innbygger: Kommunens lånegjeld har hatt en betydelig vekst de siste årene, og den vil fortsette å stige i 2016 og 2017 i henhold til vedtatt økonomiplan. Dette får konsekvenser for kommunens driftssituasjon og gjør den svært sårbar for evt. renteøkning.. Fondsmidler: (Beløp i 1000 kr) Endr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Det ble en liten styrking av disposisjonsfondet i 2015, men 2,9 mill kr av budsjettert avsetning måtte strykes. Styrkingen av bundet driftsfond skyldes avsetning av ubrukt bevilgning til opprydding etter gruvevirksomhet og utvikling av næringsvirksomhet. Ubundet kapitalfond er redusert ut ifra at det var budsjettert med salgsinntekter som skulle avsettes til fondet, men salgene ble ikke gjennomført i Bundet kapitalfond er i hovedsak overskudd fra avdrag på formidlingslån som skal brukes til nedbetaling av lånegjeld. 12

13 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter: Verran kommune er i en svært sårbar og utsatt situasjon i og med at kommunen så å si ikke har noen finansiell buffer i form av disposisjonsfond. Likviditet: (Beløp i 1000 kr) Endr Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne fond Netto omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Arbeidskapitalens driftsdel

14 Arbeidskapitalens driftsdel er et uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger. Verran kommunes likviditet er fortsatt i en alvorlig situasjon til tross for en ørliten bedring i Det er først og fremst det store premieavviket på pensjon som har ført til den uheldige situasjonen. I 2015 er kassekreditten økt fra 20 til 40 mill kr. Når de store investeringene er avsluttet i 2015, kan man ikke regne med å ha ubrukte lånemidler til disposisjon. Da blir eneste utvei å bruke av kassekreditt. For å styrke likviditeten er det særdeles viktig å avsette midler til frie/ubundne fond. 6. Økonomiske utfordringer framover: Tiden framover vil i stor grad bli preget av kommunereformen og mulig sammenslåing med Steinkjer og evt. andre kommuner. Resultatet her vil legge fundamentale føringer for hvordan kommunen skal agere enten det blir sammenslåing eller ikke. Omlegging av inntektssystemet som er bebudet fra 2017, blir svært viktig. Synkende folketall og høy lånegjeld gjør at kommunen må tilpasse virksomheten til stadig trangere driftsrammer. Utbyggingen av oppvekstsenter på Malm er forutsatt å gi lavere driftskostnader for skole og barnehage. Driften må følges opp slik at man oppnår denne gevinsten. Omlegging av helse- og omsorgstjenesten fra og med 2015 med bl.a. reduksjon av sykeheimsplasser forutsetter økt satsing på forbyggende tiltak, hverdagsrehabilitering og hjemmebasert omsorg. Dette må følges opp i praksis. Med økende lånegjeld er Verran kommune svært sårbar overfor økt rentenivå. Prognosene framover tyder på fortsatt lav rente. Men før eller siden vil rentenivået gå opp. Kommunens likviditet er faretruende dårlig, og det må forventes økte rentekostnader ved bruk av kreditt. For å bedre situasjonen er det svært viktig at man klarer å øke avsetningen til fond. 14

15 7. Likestilling: Likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene) hadde allerede fra den ble vedtatt i 1978 en bestemmelse om at offentlige myndigheter skal legge forholdene til rette for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. I 2002 ble dette skjerpet, og det ble tatt inn en plikt til å arbeide for likestilling; aktivitetsplikten. I følge den nye 1a (likestillingsloven) er offentlige myndigheter forpliktet til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. I tillegg omfatter plikten offentlige og private arbeidsgivere, som har en tilsvarende plikt innenfor sin virksomhet. Aktivitetsplikten omfatter også arbeidslivets organisasjoner, innenfor deres virkefelt. I tillegg til aktivitetsplikten hjemler 1a også en redegjørelsesplikt for virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetninger. Virksomhetene skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten, inkludert iverksatte og planlagte tiltak som skal fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling i strid med loven. Verran kommune har i perioden samarbeidet med KUN- Senter for kunnskap og likestilling, deltatt i et prosjekt som skulle vise hvilke rutiner og systemer som må etableres i kommunen for å sikre at hensynet til likestilling og mangfold ivaretas i arbeidsgiverpolitikk, i tjenesteyting, i samfunnsplanlegging og i lokaldemokratiet. Prosjektet har undersøkt situasjonen i kommunen, diskutert standarder og definert innsatsområder. I tillegg er det kommet konkrete råd i forhold til det videre arbeidet. I 2013 var Verran kommune en av 19 pilotkommuner som deltok i et prosjekt i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Programmet "Likestilte kommuner" hadde som mål at kommunene skal integrere likestillingsperspektiv i styringsdokumenter og sikre likeverdige offentlige tjenester til innbyggerne. Kommunen har fortatt en høy andel kvinner i forhold til menn. Hele 85,3 % av den totale arbeidstokken er kvinner. Bakgrunnen for dette er at det innenfor de tradisjonelle kvinneyrkene som helse- og omsorgssektoren, barnehage og skole, fortsatt sysselsettes flest kvinner. Til sammenligning er det innenfor de tradisjonelle mannsdominerte yrkene bygg og eiendom, vann og avløp og tekniske tjenester sysselsatt flest menn. Innenfor kommunens lederstillinger (rådmannen og hans lederteam pluss driftsledere) er det pr kvinner og 2 menn. Kommunens mål er at begge kjønn skal være representert i ledelsen. Den lave andelen mannlige driftsledere vil naturlig nok måtte ha fokus ved nyrekruttering og omorganisering. Verran kommune har fortsatt fokus på likelønn og bruker lokale forhandlinger å rette opp evt. ujevne forhold/ skjevheter. 8. Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten: Verran kommune har vedtatt etiske retningslinjer både for ansatte og folkevalgte. Det viktigste innhold her er: Du skal opptre åpent, redelig og ærlig, og aldri på en måte som kan krenke menneskeverdet. Du skal lytte til innbyggernes interesser og tilstrebe likebehandling. Du skal unngå å komme i situasjoner som kan føre til konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Du skal ikke ta imot gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er, eller kan være egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Du skal ikke bruke stillingen/vervet ditt til å skaffe deg selv eller andre en uberettiget fordel. Gjeldende regler for habilitet og taushetsplikt skal overholdes. 15

16 Verran kommune har åpen postliste som er lagt ut på kommunens hjemmeside. All ut- og inngående post som ikke er unntatt offentlighet, er tilgjengelig for allmennheten. Dette skal sikre god informasjon, åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltning. 9. Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering: I forbindelse med rehabilitering og oppsetting av nye kommunale bygg er det et krav at det skal legges til rette for funksjonshemmede og universell utforming. I henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har Verran kommune plikt til å kartlegge situasjonen i kommunen. Kommunen ønsker derfor innspill om små og store saker for å få en oversikt over plasser der det ikke er universell utforming i dag. I løpet av de siste årene er flere av kommunens viktigste bygg som Verraparken, Malm oppvekstsenter og Folla skole fått universell utforming og blitt tilgjengelige for alle. 10. Rapportering om internkontroll: Internkontroll brukes for å beskrive det ansvaret og de oppgavene som ligger til rådmannen etter kommuneloven. Hensikten med internkontroll er å sørge for: Kvalitet og effektivitet i tjenestene Helhetlig styring og riktig utvikling Etterlevelse av lover og regler Kommunens reglementssamling ble gjennomgått og revidert i 2012, og også i 2013 ble det utarbeidet nye reglementer. Overordnede styringsdokumenter i denne sammenheng er: Delegasjonsreglement Økonomireglement Finansreglement Etisk reglement for folkevalgte Kommunestyret som ble valgt høsten 2015, skal også behandle kommunens reglementssamling. I 2013 ble etiske regler for ansatte revidert, og det ble utarbeidet en informsjonssikkerhetshåndbok. Følgende dokumenter er samlet i et eget hefte: Etiske regler for ansatte i Verran kommune Rutiner for varsling Ansattes rett til å varsle om kritikkverdige forhold og rutiner for ivaretakelse av varslere. Arbeidsreglement Permisjonsreglement Informasjonsikerhetshåndbok Håndhevelse av personopplysninger etter personopplysningsloven. 16

17 Kommunens arbeid med etiske standarder ble i 2013 viet særskilt oppmerksomhet gjennom deltakelse i KS antikorrupsjonsnettverk. I 2014 ble det arbeidet videre med temaet, og det er utarbeidet huskeliste for korrupsjonsforebyggende arbeid i Verran kommune. I 2013 ble det innskjerpet at ingen kommunale enheter skal operere med egne pengekasser eller bankkonti utenom kommunekassens regnskap. Unntatt fra dette er godkjente kontantkasser ved Verran Servicekontor, Malm legekontor, Kjøkken/kantine ved Verran helsetun og Malm ungdomsklubb. I 2014 ble det utarbeidet skriftlige instrukser for disse. I 2015 ble det tatt i bruk kasseapparat ved kantina på helsetunet. Økonomistyring skjer gjennom regelmessige budsjettavviksanalyser som legges fram for formannskap/kommunestyre. Det rapporteres også i henhold til finansreglementet. Tjenesteproduksjonen måles ut fra oppsatte mål, gjennom enkelte brukerundersøkelser, måling av kvalitet og omfang av tjenester og sammenligningsdata fra Kostra. Malm, / Jacob Br. Almlid Rådmann 17