ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE 2010

Transkript

1 ÅRSMELDING VERRAN KOMMUNE

2 Innhold Forord... 4 Saksbehandling... 4 Informasjonsarbeidet... 5 Personalarbeidet... 5 Overordnet måloppnåelse for Årsberetning 2010 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning Generelt om den økonomiske situasjonen Driftsregnskapet Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2010: Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Økonomiske utfordringer framover Likestilling Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering Sektoradministrasjon barnehage og skole Sektoradministrasjon helse, rehabilitering og omsorg Pilot Småsamfunn Inn Trøndelag Skatteoppkreverkontor Næringsavdelingen Plan og utvikling Bygg og eiendom / teknisk avdeling Bygg og eiendomsavdeling Teknisk uteavdeling NAV Verran Ungdomsprosjektet Malm skole Folla skole Stranda Oppvekstsenter Verran kommunale kulturskole Strandveien Barnehage Åpen omsorg Nord

3 19. Åpen omsorg Sør Institusjon Legetjenesten Barnevernstjenesten

4 Forord Hensikten med å utarbeide og presentere en årsmelding for den kommunale aktivitet, er å kunne gi en samlet oversikt over den drift og aktivitet som er gjennomført i regi av Verran kommune. Årsmeldingen for 2010 er på samme måte som tidligere år utarbeidet av den enkelte driftsenhet og driftsleder. Koordinering og sammenfatning skjer av og i kommunens ledergruppe. Dette er en arbeidsmåte som er benyttet over mange år i vår kommune, noe som selvsagt også preger årsmeldingen. Rådmannens vurdering er at de positive sidene klart overskygger de negative sider, når driftsleder som er ansvarlig for tjenesteproduksjon på den enkelte enhet er den som både fører i penna og utarbeider meldingen. Det økonomiske resultatet (netto driftsresultat) ble på kr noe som er marginalt under det budsjetterte netto driftsresultat. Dette utgjør 0,32%. Kommunens anstrengelser for å over tid opprettholde et netto driftsresultat på et akseptabelt nivå vil måtte fortsette. Ikke minst er det fortsatt viktig for kommunen å styrke kommunens driftsfond Saksbehandling En viktig oppgave for den sentrale administrasjon er å legge til rette for det politiske arbeidet i kommune, og i 2010 er det behandlet følgende saker. Utvalg Ant. Møter Ant. Referatsaker Antall politiske saker Formannskap Kommunestyret Grønn nemnd Trafikksikkerhetsutvalg Klageorgan helsetjenester Rådet for funksjonshemmede Eldres Råd Komité Nye Malm skole Parkeringstillatelse for forflytningshemmede det er innvilget 16 slike søknader i 2009, de fleste er innvilget for 4 år. Forskriften sier at parkeringstillatelse skal gis for begrenset tid, maksimum 5 år, menikke for mindre enn 2 år. Ved periodisk behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. 4

5 Skjenkebevillinger: Det er behandlet og innvilget 0 stk alminnelig skjenkebevilling. Det er behandlet og innvilget 22 stk skjenkebevilling for enkeltanledning. Serveringsbevilling: Det er ikke behandlet søknader om serveringsbevilling i Informasjonsarbeidet Kommunenes viktigste informasjonskilde utad er hjemmesiden ( ). Det fremgår av overvåkningen av antall besøk på hjemmesiden, at dette er en informasjonskilde som benyttes. Videre har kommunen en avtale med Lokalavisa for Verran og Namdalseid om inntil tre sider med kommunal informasjon ca. 6 ganger pr. år. De utgivelsene som inneholder kommunal informasjon distribueres til samtlige husstander i kommunene. Det er krevende for den kommunale organisasjon å vedlikeholde hjemmesiden, med relevant og oppdatert stoff til en hver tid. Dette arbeides ledes og utføres av en redaktørgruppe som er ansvarlig for dette arbeidet, men de har ikke blitt tilført noen tidsressurser til å gjøre arbeidet. Kommunen vil derfor også de kommende år foreta en vurdering av hvordan dette arbeidet kan og bør prioriteres. En reduksjon i omfanget må påregnes. Personalarbeidet 2010 var et svært aktivt år med tanke på rekruttering og rekrutteringsarbeid. Ansettettelsesutvalget gjennomførte 16 møter i 2010 og behandlet 51 ansettelsessaker. I gjennomsnitt kan man regne med at det ble behandlet ca søknader pr. utlyst stilling. Gjennomsnittlig behandlingstid fra oppstart av en rekrutteringsprosess til rekruttering var gjennomført var i 2010 svært kort. Dette året var det hovedoppgjør og lokale lønnsforhandlinger ble gjennomført. Slike forhandlinger krever mye innsats og er ressurskrevende både for arbeidsgiver og arbeidstakersiden. I skrivende stund er man fortsatt ikke ferdig med forhandlingene for 2010 da man endte med brudd som skal avgjøres av sentral nemnd. Arbeidstakersiden har meldt tilbake at de var svært fornøyd med måten forhandlingene ble utført og at man for første gang gjennomførte åpne forhandlinger. Arbeidsmiljø 2010 har vært preget av et intensivt og målrettet arbeid mot å redusere sykefraværet. Alle enheter har arbeidet meget godt innenfor dette området, og sykefraværet er i 2010 redusert med 4,07 % sammenlignet med Dette utgjør et redusert sykefravær på 1676 arbeidsdager, med økt tilstedeværelse. Verran kommune hadde i 2010 bedriftshelsetjenesten ute på anbud. Dette medførte at man valgte å endre leverandør fra Verran og omegn BHT til Innherred BHT. Det ble inngått en kontrakt med Innherred BHT og avtalen gjelder for perioden Kommunens arbeidsmiljøutvalg vil i egen sak behandle årsmelding knyttet til arbeidsmiljø 2010 som vil gå til kommunestyret til orientering. 5

6 Kulturprisen 2010 tildelt Halfdan Ludvigsen Kandidaten har vært usedvanlig aktiv i organisering og tilrettelegging av idrettslige aktiviteter. Han har gjennom styreverv og aktiv praktisk deltakelse tilrettelagt for bygging av flere og store idrettsanlegg i kommunen, særlig innenfor ski- og fotballanlegg. Dette har medført en utrolig stor innsats i fritid og ofte langt ut i de små nattetider. Han er et prima eksempel på en ildsjel innenfor frivillighet og dugnad, hvilket ut over etablering av fysiske gode anlegg har gitt meget positive sosiale og samholdsmessige resultater. Dette gjelder både overfor barn, unge og voksne. Han har i lange og flere perioder (det er her snakk om flere tiår) stått på med et glødende engasjement med tilrettelegging for alle aldersgrupper innenfor idrettslige aktiviteter. Dette var bakgrunnen for formannskapets enstemmige vedtak. 6

7 Overordnet måloppnåelse for 2010 På overordnet administrativt nivå forelå følgende hovedmålsetninger: a) Starte opp fase 2 i utredning av interkommunalt samarbeid om kommunale helsetjenester sett i lys av innføringen av samhandlingsreformen fra Det er i forbindelse med kommunestyrevedtak om opprettelsen av Inn Trøndelag DMS konkretisert målsetninger for et slikt videreutviklet samarbeid om kommunale helsetjenester. Måloppnåelse: Det er i 2010 inngått forpliktende samarbeidsavtaler eierkommunene i mellom, og med Helse Nord trøndelag og Helse Midt Norge. DMS forutsettes åpnet for pasientene i januar b) Styrke det tverrfaglige samarbeidet internt i Verran kommune. Dette innebærer at det etableres rutiner, systemer og ikke minst en kultur for at det er fokus på brukeren på tross av at flere forskjellige fagområder og enheter er involvert i tjenesteleveransen. Måloppnåelse: Det er i 2010 ikke lykkes å realisere denne målsetningen i noen vesentlig grad. c) At INVEST samarbeidet får sluttført en vurdering av fordeler og ulemper for et interkommunalt samarbeid om barnevernstjenesten. Måloppnåelse: Mandat for utredning er konkretisert og avklart. Invest samarbeidet har ikke lykkes i å rekruttere prosjektmedarbeider, slik at utredningsarbeidet ikke kom i gang i løpet av d) At det gjennomføres en kartlegging av kommunens innsats ovenfor barn og unge. Dette arbeidet fremstår i dag som veldig fragmentert, og rådmannen antar at det her kan være en faglig gevinst ved å koordinere bedre. Det er naturlig å vurdere en styrket innsats mot forebygging knyttet til barn og ungdom. I dette arbeidet må kommunens ungdomsprosjekt også inkluderes og avklares. Måloppnåelse: Forarbeidet er sluttført, og dette sammen med konkrete planer for en endret organisering, vil danne grunnlaget for en intensivert innsats innenfor dette fagfeltet. Kommunens ungdomsprosjekt vil bli utvidet til et Invest samarbeid, i nært samarbeid med en rekke sentrale samarbeidspartnere på regionalt nivå. e) Innføre IKT som et standard verktøy for formannskapet. Dette innebærer at formannskapets medlemmer tar i bruk pc som standard plattform for mottak og bruk av kommunale saksdokument, via kommunens plattform for innsyn på kommunens hjemmeside. Målsetningen er økt innsyn for formannskapets medlemmer og en effektivisering av de merkantile støttefunksjoner. Måloppnåelse: I mars 2010 ble det innført en løsning med digital innkalling og digitale saksdokumenter til formannskapets faste medlemmer. Resultatet etter ¾ års drift er vurdert til å være positivt. I forbindelse med utløpet av denne valgperioden vil tiltaket bli evaluert nærmere, og dette danner grunnlaget for om tiltaket skal videreføres i neste valgperiode. 7

8 Overordnede mål for 2011 På administrativt nivå foreligger følgende hovedmålsetninger for 2011: A) Starte opp og gjennomføre et lederopplæringsprogram for drifts- og stabsledere. B) Gjennomføre en omfattende omstillingsprosjekt gjennom Omstilling 11/14, som er grundig beskrevet i vedtatte budsjett for 2011 og økonomiplanen for C) Redusere kommunens kostnadsgrunnlag til et nivå som er i overenstemmelse med de foreliggende prognoser for inntekter de kommende år. D) Konkludere mht. rehabilitering / nybygging ved Malm skole, for derigjennom å utvikle et bedre arbeids og læringsmiljø, for både ansatte og elever. E) Fortsatt en nedgang på sykefraværet i kommunen, til å utgjøre 9,0 %. F) Verran kommune har hatt synkende resultat på nasjonale prøver for elevene i grunnskolen gjennom årene dette har vært gjennomført. Kommunen har i de tre siste årene satset tungt på kompetansehevende tiltak for pedagogiske personale ved skolene. Videre har skolene deltatt i KS`s Effektiviseringsnettverk med mål å implementere kvalitetssystem og rutiner for økt måloppnåelse. I 2011 og 2012 gjennomføres et opplegg for 40 kommuner i landet i regi av Utdanningsdirektoratet med erfarne skoleledere som veiledere for skolene i disse kommunene i arbeidet med å systematisere kvalitetsarbeid. I dette arbeidet inngår primært rektorer og tillitsvalgte samt skoleansvarlig. Med bakgrunn i dette forventes det resultatmessig bedring på nasjonale indikatorer på resultat og læringsutbytte med jevnere resultat mellom skolen. 8

9 2. Årsberetning 2010 pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr Innledning Denne årsberetningen er ment å gi utfyllende informasjon til årsregnskapet og bør også sees i sammenheng med notene til årsregnskapet. Den samlede virksomheten til Verran kommune i 2010 er organisert innenfor kommunens ordinære organisasjon med unntak av: 1. Felles renovasjonsordning for Steinkjer og Verran fra og med 2004, hvor Steinkjer er vertskommune og fører særskilt regnskap for tjenesten. 2. Brann- og feietjenesten som fra og med 2006 er ivaretatt av det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. 3. Verran Kommune er fra og med 2007 vertskommune for Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor som er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Inderøy, Verran og Steinkjer (INVEST) organisert etter kommunelovens Felles økonomienhet med Steinkjer og Inderøy kommuner fra og med 2008, organisert etter kommunelovens 27. Steinkjer er vertskommune ut Fra og med 2011 er Inderøy vertskommune Generelt om den økonomiske situasjonen Etter at Verran kommune i 2006 ble strøket fra registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-lista) over kommuner med økonomiske problemer, har man hatt forholdsvis god kontroll over økonomien og har unngått nye regnskapsunderskudd. Innføringen av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med har bidratt til en bedring av kommuneøkonomien. I tillegg har økt folketall i noen år ført til økte inntekter. Kommunen har de siste årene hatt store svingninger i folketallet. Dette skyldes i hovedsak at mange utenlandske arbeidere som er tatt inn av bedriften Fosdalen Industrier AS, har vært registret i kommunen. Økt folketall i 2008, 2009 og 2010 har hatt positiv innvirkning på kommunens økonomi i form av økt skatt og rammetilskudd. Kommunen har også fått særskilt veksttilskudd. Dette vil falle bort fra og med I løpet av 2010 har de utenlandske arbeiderne i stor grad flyttet ut, og folketallet er pr på 2609 innbyggere. Dette er det laveste folketallet som er registrert i kommunen, og fører til at kommunen får sterkt reduserte inntekter i 2011 og årene framover. Dette stiller svært store krav til omstilling av virksomheten og redusert aktivitet i kommunen. Kommunen har jobbet aktivt for å øke bosettingen bl.a. gjennom prosjektene PILOT småsamfunn og Integrering av utenlandsk arbeidskraft. Kommunen har dessuten bosatt 10 flyktninger i 2010 og vil bosette enda flere i

10 Antall innbyggere jan 2000 jan 2005 jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 Serie Kommunens driftsregnskap for 2010 er gjort opp i balanse, og med et positivt netto driftsresultat på 0,32 % av driftsinntektene. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse Driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik kroner Skatt på inntekt og formue* Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Andre generelle statstilskudd Brukerbetalinger Salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Anvendelse av netto driftsresultat: 0 Overført investeringsregnskap Avsetninger i året Bruk av tidligere avsetninger Årets regnskapsmessige resultat * Inkludert naturressursskatt Nto. Driftsresultat i % av dr.inntektene 1,30 2,05 0,32-0,12 10

11 Regnskapet for 2010 er gjort opp med et netto driftsresultat er på kr Netto driftsresultat er den viktigste økonomiske indikatoren i kommuneregnskapet, og det er et overordnet mål for kommunesektoren at netto driftsresultat bør ligge på ca 2 % - 3 % av driftsinntektene. I Verran er den på 0,32 % i Dette må betegnes som et svakt resultat. Det er overført kr av driftsmidler til investeringsregnskapet mot budsjettert kr Fra og med 2010 må minimum 20 % av refundert moms på investeringer brukes i investeringsregnskapet. Det er nøyaktig denne prosentandelen som er overført fra drifts- til investeringsregnskapet i Verran kommune. Det var heller ikke nødvendig å overføre mer for å få gjort opp investeringsregnskapet i balanse. Netto avsetninger til fond er på kr mot budsjettert et netto forbruk av fond på kr Regnskapet er gjort opp i balanse. Avsetningen til disposisjonsfond er på kr mot budsjettert kr Det har vært nødvendig å foreta strykninger av budsjetterte avsetninger til disposisjonsfondet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Avsetningen til bundne fond er vesentlig større enn budsjettert. Den viktigste årsaken til dette er at kommunen har avsatt ubrukte midler til regionalt næringsfond for INVEST og kommunalt næringsfond på h.h.v. kr og kr Verran kommune har hatt positive netto driftsresultat i alle årene på 2000-tallet med unntak av 2002, 2004 og I alle år fra og med 2007 har det akkumulerte regnskapsresultatet vært null d.v.s. verken overskudd eller underskudd. Figurene under viser utviklingen i netto driftsresultat og akkumulert regnskapsresultat fra og med år Netto driftsresultat 1000 krl Serie

12 Akkumulert regnskapsresultat 1000 kr Serie Skatt og rammetilskudd. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudder kommunens viktigste inntektskilder. Tabellen under viser utviklingen de siste år samt forholdet mellom budsjett og regnskap kr R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 B-2010 Avvik 2010 Skatteinntekt* Rammetilskudd Sum * Inkl. naturressursskatt Summen av skatt og rammetilskudd i 2010 ble kr høyere enn budsjettert, men skatteinntektene ble lavere enn forventet. Inntektsutjevningen i inntektssystemet førte til at rammetilskuddet ble desto høyere. Det er interessant å merke seg at skatteinngangen i 2008 var spesielt god, og at inntektene i 2010 er godt over 7 mill kr lavere. Sannsynlige årsaker til nedgangen kan være finanskrisen, mindre aktivitet for næringslivet generelt og utflytting av utenlandsk arbeidskraft som tidligere var registrert bosatt i kommunen. Eiendomsskatt. Kommunestyret vedtok å innføre eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen fra og med Eiendomsskatteloven var da endret slik at det fra og med 2007 ikke lenger var noe krav om bymessig utbygging for å pålegge eiendommer eiendomsskatt. Eiendomsskatt på verker og bruk har man hatt i mange år. Verran Kommune har hatt slike inntekter fra eiendomsskatt de siste årene: 1000 kr R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 B-2010 Avvik 2010 Verker og bruk Andre eiendommer Sum

13 I 2010 var skattesatsen 7 promille på verker og bruk og 6 promille på andre eiendommer. Eiendomsskatten er en betydelig inntektskilde for kommunen. I 2010 fikk kommunen en inntekt på kr som er kr mer enn budsjettert. Momskompensasjon fra investeringer og overføring av driftsmidler til investeringsregnskapet. Fra og med 2004 trådt den nye loven om momskompensasjon til kommune, fylkeskommuner mv i kraft. Hovedregelen her er at merverdiavgiften på alle varer og tjenester, med visse unntak, blir kompensert d.v.s. tilbakebetalt til kommunene. Inntil kunne all merverdiavgiften knyttet til investeringer føres som inntekt i driftsregnskapet. Fra og med 2010 er reglene endret slik at momskompensasjonen gradvis bare kan brukes til investeringer. Dette skal skje gradvis gjennom en overgangsperiode på 5 år. I 2010 må minimum 20 % av investeringsmomsen overføres til investeringsregnskapet. Inntektene fra refundert merverdiavgift fra investeringer har gitt slikt utslag i regnskapet for 2010: Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Budsjettert momsrefusjon på investeringer kr Merinntekt kr Budsjettert overføring til investeringsprosjekter kr Regnskapsført overføring kr Mindre overføring kr Regnskapsført momsrefusjon på investeringer kr Regnskapsført overføring til investeringsprosjekter kr Investeringsmoms bruk til driftsformål kr Premieavvik pensjon (jf note 2). Regnskapsføringen av pensjoner har siden 2002 skjedd i h.h.t. forskrift om årsregnskap og årsberetning 13. Reglene innebærer at det ikke er den betalte pensjonspremie som regnskapsføres, men pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes som premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres med tilbakeføring igjen over de neste 15 årene. Premieavviket føres på tjeneste 1701 og 1711 i driftsregnskapet (under ansvar 801 Finansposter) og viser følgende tall: Regnskapsført premieavvik (inntekt) kr Budsjettert premieavvik kr Merinntekt kr Det at premieavviket ble større enn budsjettert bidrar positivt til regnskapsresultatet. Men det er samtidig svært bekymringsfullt fordi det gir et misvisende bilde av de økonomiske realitetene. Pengene er brukt, men de er ikke utgiftsført. Premieavviket står som en kortsiktig fordring i balansen, men skal betales ned over 15 år. 13

14 Siden ordningen ble innført har premieavviket steget til dramatiske høyder, og det representerer et svært alvorlig problem for likviditeten både i Verran og andre kommuner. Akkumulert premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift for Verran kommune er på 15,9 mill kr pr Forholdet mellom budsjett og regnskap for de ulike budsjettansvarsområdene: Ansvar Ansvar Regnskap Budsjett Forbr % Restbeløp 110 Politisk virksomhet Rådmannen Kommunalsjef oppvekst Småsamfunnssatsing Integrering innvandrere Malm skole Folla skole Stranda skole Strandvegen barnehage Kulturskole Kommunalsjef helse Omsorgsdistrikt nord Omsorgsdistrikt sør Sykeheimen Sum ansvar Helsesøster Legetjenesten Barnevernstjenesten NAV Verran Plan- og utviklingsavdeling Eiendomsavdeling Anleggsavdeling Vann, avløp, slam Finansposter Momskomp, avskr, internfordeling Investeringsmoms Overskridelsen på ansvar 110 Politisk virksomhet skyldes merforbruk på diverse utgiftsposter som bevertning, annonsering, husleie m.m. Underforbruket på ansvar 111 Rådmannens område skyldes i hovedsak: Økte konsesjonskraftinntekter på kr (inntekt mot budsjett ) Mindreforbruk til gruvevarmeprosjekt på ca kr (utgift ca mot budsjett ) Ansvar 115 Integrering innvandrere viser en netto inntekt på kr Kommunestyret vedtok i 2010 at evt.overskudd på dette området skulle avsettes til fond dersom regnskapet for øvrig gikk med overskudd. Regnskapsresultatet ga ikke rom for noen fondsavsetning, da man først måtte fylle opp budsjettert avsetning til disposisjonsfond. Det var heller ikke nok midler til å sette av så mye som budsjettert på disposisjonsfondet. Ansvar 221 Strandvegen barnehage viser et underforbruk på På grunn av ordningen med øremerkede skjønnsmidler til barnehageformål de siste årene, har barnehagen hatt et romslig budsjett. Refusjon for utleie av tillitsvalgt ble dessuten kr høyere enn budsjettert. Det er ikke brukt noe av bundet fond til barnehageformål i Fondet består av ubrukte skjønnsmidler fra tidligere år, og er på kr pr

15 Det var budsjettert med bruk av kr av fondet i 2010, men midlene er altså ikke brukt. For nærmere forklaring på overforbruket på ansvar 301 Kommunalsjef helse- og 303 Omsorgsdistrikt Sør vises det til årsmeldingen. Overforbruket på ansvar 304 Sykeheimen kan i hovedsak forklares med svikt i egenbetalingen for institusjonsopphold, som var på kr i forhold til budsjett. Ansvar 321 Kommunelege 1 har et merforbruk på kr Dette knytter seg til omfattende innleie av legevikarer og ekstrakostnader i forbindelse med langvarig sykefravær ved legetjenesten. Ansvar 501 Eiendomsavdelingen har et overforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak en stor økning i strømutgiftene, men også andre uforutsette skader og mangler ved bygg som måtte utbedres. Utgifter til strøm/olje i kommunale bygg de siste år: 2008 kr kr kr (kr over budsjett) Regnskapet for ansvar 611 Vann, avløp, slam har en merinntekt på kr Det føres et særskilt avgiftsregnskap for disse tjenestene utenom kommuneregnskapet (se note 13 til regnskapet). Særregnskapene for de avgiftsbaserte tjenestene hadde slikt resultat i 2010: Selvkostfond Resultat Bruk fond (-) Udekket Selvkostfond Hele kr Avsetning (+) underskudd Vann Avløp Slam Tjenestene skal drives til selvkost, og evt. overskudd skal avsettes til selvkostfond. Fra og med 2009 er et ikke anledning til å ha negative selvkostfond, og eventuelle underskudd vil inngå i kommunens hovedregnskap. Tjenesten for slamtømming gikk med underskudd i Verran har samarbeid med øvrige fosenkommuner om slamtømming, og tjenesten ble lagt ut på anbud i 2010 i regi av Fosen Rennovasjon. Resultatet ble at kostnadene ble mer enn doblet i forhold til tidligere år. Det har også kommet mange klager på tømmingen, og en del tanker er ikke blitt tømt slik at ca 25 kunder måtte få tilbake slamgebyret for Kommunen fikk ikke oversikt over hva ordningen faktisk kostet før på slutten året, og dette har medført at gebyrene ikke har blitt regulert i forhold til kostnadene verken for 2010 eller En må derfor regne med underskudd også i Fra og med 2004 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer og Verran om renovasjonsordningen. Regnskapet føres av Steinkjer kommune, og det vises til note 14 vedr. dette avgiftsregnskapet. Fra og med 2006 har det interkommunale selskapet Inn-Trøndelag Brannvesen IKS overtatt ansvaret for brann- og feietjenesten. De fører eget regnskap. 15

16 Renter og avdrag har utviklet seg som følger (jf note 11): 1000 kr R-2007 R-2008 R-2009 R-2010 B-2010 Avvik Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 7,2 7,0 6,2 6,1 Sammenligningstall: Namdalseid kommune 4,6 Inderøy kommune 7,0 Kommunegruppe 2 3,0 Nord-Trøndelag 5,6 Landet utenom Oslo 2,7 På grunn av fortsatt lavt rentenivå i 2010 ble renteutgiftene 1,39 mill kr lavere enn budsjettert, mens renteinntektene ble 0,3 mill kr lavere enn budsjettert. Samlede netto kapitalutgifter er kr lavere enn budsjettert, og dette bidrar positivt til regnskapsresultatet. Kommunen har i mange år, også i 2010, betalt større avdrag enn det som er mulig ut ifra reglene i kommuneloven. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetida for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Ut ifra denne regelen var minste tillatte avdrag på kr i 2010, mens kommunen betalte kr Dette er kr mer enn kravet i h.h.t. kommuneloven (jf note 11). Andelen av driftsinntektene som brukes til å dekke renter og avdrag har vært synkende de siste årene. Verran ligger relativt høyt på skalaen sammenlignet med andre kommuner. 16

17 2.4. Investeringsregnskapet Oversikt over investeringsprosjekter i 2010: Bruk tidlig. Prosj Funksjon Regnskap Budsjett Avvik bevilgning forbuk 104 EDB-investeringer felles Egenkapitalinnskudd KLP Svømmebasseng Follafoss Brannsikring komm. bygg Ny barneskole Malm Idrettsanlegg Grunnerverv Fosdalen ind Sanitær/bårehus Malm kirke Kirkegårdsmaskin Utstyr anleggsavdeling Bygg anleggsavd. Follafoss Opprusting veier VA-anlegg RV Vann/avløp Ressemhaugen SUM Mange av investeringsprosjektene er ikke fullført i 2010 og må videreføres i Kommunal- og regionaldepartementet har kommet med en viktig prinsippavklaring vedrørende budsjettering og regnskapsføring av investeringer som kommunene må forhold seg til fra og med Det er bl.a. avklart at investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig. Dette betyr at prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, må tas med i budsjettet for kommende år, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller ved en budsjettendring. Videre er det avklart at alle midler i investeringsregnskapet, med unntak av midler som er reservert særskilte formål i h.h.t. lov, forskrift eller avtale, er å anse som frie midler. Man får dermed en felles finansiering av alle investeringene. Vi kan dermed ikke angi hvor mye ubrukte lånemidler som gjenstår til ulike formål slik som vi har gjort tidligere. Over- Formidlingslån (jf note 14). Formidlingslån omfatter etableringslån, utbedringslån og Startlån som kommunen tar opp i Husbanken for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Avdrag som kommunen betaler, og mottatte avdrag på formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Dersom kommunen mottar mer i avdrag enn den selv betaler, skal merinntektene brukes til nedbetaling av lånegjeld. I 2010 ble resultatet slik: Mottatte avdrag på formidlingslån Innbetalte ordinære avdrag på formidlingslån Brukes til ekstraordinære avdrag

18 For øvrig er det i 2010 brukt kr av kommunens tapsfond til dekning av tap på formidlingslån. I tillegg har Husbanken dekket tap med kr Balanseregnskapet Regnskap Endring kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Anleggsmidler Herav pensjonsmidler Sum eiendeler Bokført egenkapital Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Herav pensjonsforpliktelse Sum gjeld og egenkapital Tabellen over viser hovedelementene i balanseregnskapet. Fra og med 2002 ble det innført nye regler for regnskapsføring av pensjon. Dette har medført at pensjonsmidler skal føres som anleggsmidler og pensjonsforpliktelser skal føres som langsiktig gjeld. Lånegjeld: (1000 kr) Regnskap Endring kr Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 77,0 68,5 64,4 65,5 Sammenligningstall: Namdalseid kommune 72,3 Inderøy kommune 75,7 Kommunegruppe 2 66,0 Nord-Trøndelag 72,8 Landet utenom Oslo 68,6 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2948) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2609) = kr Lånegjeld pr innbygger øker relativt mye i 2010 både på grunn av økt lånegjeld og redusert innbyggertall. Det er viktig å være oppmerksom på at kommunens bæreevne for nye lån reduseres betraktelig dersom innbyggertallet fortsetter å gå ned. 18

19 Fondsmidler: (Beløp i 1000 kr) Endr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 0,05 0,74 1,17 1,19 Sammenligningstall: Namdalseid kommune 8,8 Inderøy kommune 0,8 Kommunegruppe 2 5,5 Nord-Trøndelag 2,7 Landet utenom Oslo 5,5 Avsetningen til disposisjonsfondet er kr mindre enn budsjettert. Avsetningen måtte reduseres for å unngå underskudd i driftsregnskapet. Verran kommune har fortsatt langt igjen til å ha en akseptabelt finansiell buffer i form av disposisjonsfond. Avsetningen til bundne driftsfond er i hovedsak ubrukte midler til næringsfond og ubrukte øremerkede tilskudd. Avsetningen til ubundet kapitalfond i 2009 skriver seg fra oppløsning av likviditetsreserven og representerer ingen pengeoverføring, men kun flytting av tall i balanseregnskapet. Avsetningen i 2010 er ledige kapitalinntekter som kommunestyret vedtok å avsette til fond for skoleutbygging. Avsetningen til bundne kapitalfond er overskudd på avdrag på formidlingslån. Disse midlene er brukt til ekstraordinære avdrag på lån i 2011 i henhold til gjeldende regler. Likviditet: Regnskap Endr kr (Beløp i 1000 kr) Omløpsmidler Ubrukte lånemidler Bundne fond Netto omløpsmidler drift Kortsiktig gjeld Premieavvik Arbeidskapitalens driftsdel

20 Arbeidskapitalens driftsdel 1000 kr Serie Arbeidskapitalens driftsdel er et uttrykk for kommunens likviditet dvs. hvor mye rede penger den har til å betale løpende regninger. Verran kommunes likviditet må nå karakteriseres som dramatisk dårlig. Det er det stadig voksende premieavviket på pensjon som har ført til denne situasjonen. Kommunekassa er tappet for 15,9 mill kr på grunn av ordningen for regnskapsføring av pensjon som ble innført i Kommunen er nå helt avhengig av ubrukte lånemidler for å kunne betale løpende forpliktelser. Alternativt må man tære på kassekreditt med de renteutgifter det medfører. For å styrke likviditeten burde kommunen absolutt ha satt av midler til frie (ubundne) fond Økonomiske utfordringer framover Verran kommune hadde et svakt regnskapsresultat i 2010, men unngikk regnskapsmessig underskudd. Alle tegn tyder på at kommunen går svært tøffere tider i møte. Her kan nevnes de største utfordringene: Folketallet i kommunen er kraftig redusert i løpet av Dette betyr stor nedgang i inntekter i form av skatt og rammetilskudd. Verran kommune har i noen år mottatt veksttilskudd gjennom rammetilskuddet p.g.a. stor befolkningsvekst i Veksttilskuddet er på kr i 2011, og dette faller bort i sin helhet i Regjeringen bebuder at det skal brukes mindre oljepenger i landet, og dette vil sannsynligvis også ramme kommunesektoren. Kommunen står foran en stor skoleutbygging på Malm som vil føre til en svært stor økning i lånegjelda og dermed utgifter til renter og avdrag. De siste årene har rentenivået vært svært lavt p.g.a. finanskrisen. En må forvente en gradvis økning i rentenivået i årene framover. Med økende lånegjeld 20

21 vil Verran kommune være svært sårbar for økt rentenivå. En må forvente at det blir mindre penger igjen til ordinær drift. Flere enheter i kommunen har allerede i 2011 fått sterkt reduserte rammer, og det skal i løpet av året fjernes 13,3 årsverk i kommunen. Kommunens økonomiplan for forutsetter ytterligere økonomiske kutt og bemanningsreduksjoner de kommende år. Kommunens likviditet er faretruende dårlig. Det må forventes økte rentekostnader dersom man må ta i bruk likviditetslån i banken. For å bedre situasjonen burde man ha avsatt midler til frie fond Likestilling Verran Kommune har ansatt 46 menn og 221 kvinner i til sammen 198 årsverk. Et stort flertall av kommunens stillinger innehas av kvinner, og mange av dem innehar deltidsstillinger. Verran Kommune har nedfelt holdninger og mål for likestilling i en lønnspolitisk handlingsplan og anser det som viktig å ha fokus på likestilling. Vi mener at likestilling er kulturendring som vil komme både kvinner og menn til gode. Kommunen arbeider for å fremme følgende mål: Det er et mål at flest mulig som ønsker det skal få utvidet sine stillinger inntil 100 %. Dette skal vurderes både i forbindelse med ledighet og i forbindelse med opprettelse av nye stillinger. Det er et mål for kommunen å få jevn kjønnsfordeling i rådmannens ledergruppe. Ved rekruttering til lederstillinger skal minst 2 kvinner innkalles til intervju, dersom de har de kvalifikasjoner som er krevd. Alle vurderinger skal være kjønnsnøytrale. Opplæring av ledere i likestillingsspørsmål integreres mest mulig i det generelle arbeidet med lederopplæringen. Kommunen skal tilrettelegge for fleksible arbeidstidsordninger i størst mulig grad Kommunen vil aktivt bekjempe all form for trakassering. Kommunens lønnspolitikk skal ta nødvendig hensyn til likestillings- og likelønnsperspektivet. KUN senter for kunnskap og likestilling har i 2009 på oppdrag fra Barne- inkluderings- og Likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vurdert situasjonen mht. likestilling og tiltak for å hindre diskriminering i kommunene. Verran kommune kommer dårlig ut av denne vurderingen og gjennomgangen. Det som i denne undersøkelsen er vurdert, er basert på følgende indikatorer: 21

22 Andel barn 1-5 år i barnehage Andel sysselsatte i en kjønnsbalansert næring Forholdet mellom kvinner og menn offentlig sektor Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor Andel elever i videregående skole i et kjønnsbalansert utdanningsprogram Forholdet mellom kvinner og menns andel i arbeidsstyrken Forholdet mellom kvinner og menn i deltidsarbeid Andelen fedre med fedrekvote eller mer av foreldrepermisjon Forholdet mellom kvinner og menn med høyere utdanning Kvinneandelen blant ledere Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter Kommunestyret nedsatte i 2009 et utvalg (ad-hoc komite) som fikk i oppdrag å: Analysere situasjonen og de forhold som i sum medfører negative resultater i undersøkelsen utført av KUN Utrede og konkret å foreslå tiltak som skal positivt påvirke et Verran samfunn som er mer likestilt enn det synes å være i dag Utvalget skulle rapportere til kommunestyret innen , men dette er ikke blitt gjort Tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten Verran kommune har vedtatt etiske retningslinjer både for ansatte og folkevalgte. Det viktigste innhold her er: Du skal opptre åpent, redelig og ærlig, og aldri på en måte som kan krenke menneskeverdet. Du skal lytte til innbyggernes interesser og tilstrebe likebehandling. Du skal unngå å komme i situasjoner som kan føre til konflikt mellom kommunens interesser og egne interesser. Du skal ikke ta imot gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er, eller kan være, egnet til å påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Du skal ikke bruke stillingen/vervet ditt til å skaffe deg selv eller andre en uberettiget fordel. Gjeldende regler for habilitet og taushetsplikt skal overholdes. Verran kommune har åpen postliste som er lagt ut på kommunens hjemmeside. All ut- og inngående post som ikke er unntatt offentlighet, er tilgjengelig for allmennheten. Dette skal sikre god informasjon, åpenhet og innsyn i den kommunale forvaltning. I 2010 ble det innført et elektronisk kvalitetssystem i kommunen som skal håndtere alle prosedyrer, rutiner, håndbøker m.v. som er i bruk i de ulike deler av virksomheten Tiltak for å sikre tilgjengelighet og hindre diskriminering I forbindelse med rehabilitering og oppsetting av nye kommunale bygg er det et krav at det skal legges til rette for funksjonshemmede og universell utforming. 22

23 I henhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har Verran kommune plikt til å kartlegge situasjonen i kommunen. Kommunen ønsker derfor innspill om små og store saker for å få en oversikt over plasser der det ikke er universell utforming i dag. Publikum er oppfordret til å komme med slike innspill på kommunens hjemmeside. Det er ulagt et eget skjema til formålet. Malm, / Jacob Br. Almlid Rådmann 23

24 3. Sektoradministrasjon barnehage og skole Sektoradministrasjon besto i året av : kommunalsjef i 100% stilling sekretær i 20 % stilling og 80 % fra Verran PPT er underlagt sektoradministrasjonen med 100% leder. Sektoradministrasjonen er overordnet ledd for: Malm skole, Folla skole, Stranda oppvekstsenter Verran kommunale kulturskole Strandveien barnehage Verran kommunes samarbeid med Malmlia og Follafoss private barnehager De kommunale driftsenhetene ovenfor leverer egne årsmeldinger og det vises til disse. Sykefravær I løpet av året er det registrert 20,2 sykefraværsdager samlet for de tre stillingene med sykefravær på 3,7 %. Inn i dette inngår en langtidssykemelding med 16 dager arbeidsgiverperiode slik at øvrig sykefravær er begrenset til 4,2 dager. Verran PPT I løpet av 2010 ble 13 nye henvist PPT for bistand/utredning, 5 fra barnehage og 6 fra skolene og 2 voksne. Ved utgangen av året hadde tjenesten aktive mapper på 76 barn og 4 voksne. De 76 barna fordeler seg med 12 i førskolealder og 64 barn i skolealder. Til sammenligning viser tall fra 2009: 10 nye barn henvist PPT for bistand/utredning, 2 fra barnehage og 8 fra skolene. Ved utgangen av året hadde tjenesten aktive mapper på 78 barn og 3 voksne. De 78 barna fordeler segmed 13 i førskolealder og 65 barn i skolealder. Tjenesten er avhengig av, i tillegg til egen kompetanse, å kjøpe tjenester for å løse oppgaver som krever særskilt spesialpedagogisk kompetanse. Gjennom dette har en oppnådd å få dekket de behov en har hatt gjennom året. PP- tjenesten har så langt ikke blitt berørt av integreringsprosjektet med bosetting av fremmedspråklige. Tjenesten har beredskap på å kunne gå inn i utredning av fremmedspråklige barn og de utfordringene en vil kunne stå overfor med dette. Tjenesten er koblet opp mot prosjektet Flere gjennom som Nav har i forhold til frafall fra videregående skole. Disse faller også ut fra PP tjenesten for videregående opplæring og må utredes og følges opp av lokal PP tjeneste. I løpet av året ble det holdt Webster Stratton kurs det er et kurs rettet hovedsakelig mot barn i alderen 3-8 år, hvor fokus på tidlig 24

25 intervensjon står sentralt. Effekten av programmet er godt dokumentert, og prinsippene har også effekt på eldre barn. Programmet består av å utvikle relasjoner til barn, forebygging av atferdsproblemer, fremme sosial og emosjonell kompetanse og håndtering av følelser og sinne. 15 deltakere deltok fra kommunen, fordelt mellom skole og barnehage. Zippys venner er et program som skole og helsestasjon har samarbeidet om. Programmet er for 1.årstrinn i barneskolen.målene i Zippy er å identifisere og snakke om følelser, å mestre dagliglivets problemer og å støtte andre som har det vanskelig. Iløpet av året sluttet PP-leder Karin Widegren, og Hilde Holmquist overtok 6.desember Økonomi Her vises til pliktig del etter kommunal regnskapsstandard nr. 6 inntatt på side 14 for ansvar 112. Videre- og etterutdanning Kommunen har hatt et høyt aktivitetsnivå på dette i 2010 basert på egen utarbeidet kompetanseplan for grunnskolen i Verran. Innen fagene norsk, leseopplæring, engelsk, musikk, matematikk og rådgiving har en hatt 16 studieplasser med formell kompetanseheving for lærere i grunnskolen finansiert med statlige tilskudd, overførte midler fra 2009 og kommunal bevilgning. Denne satsingen videreføres i I tillegg til dette har et stort antall lærere deltatt i kortere fagkurs. For skolene har etter- og videreutdanningstiltakene medført at det til tider har vært utfordrende å skaffe vikarer for lærere som har vært fraværende på kursdager m.v. i sammenheng med utdanningen. Kompetanseutvikling til ansatte i barnehage er gjennomført innenfor en kostnad på ca ,-. Barnehage Strandveien barnehage, Malmlia og Follafoss private barnehager hadde samlet 102 barn på rapporteringsdato med bakgrunn i samordnet opptak. Alle søkere til hovedopptak pr fikk plass, og kapasiteten i barnehagene ble fullt utnyttet. Det var imidlertid ikke mulig å etterkomme spesifikke ønsker om plass i en bestemt barnehage for alle søkere. På slutten av året kom det inn 3 søknader som ikke kunne imøtekommes ut fra kapasitetsbegrensing og disse ble satt på venteliste. Overføring til private barnehager gjennom kommunalt driftstilskudd og kompensasjon for søskenmoderasjon Beløp Komm. driftstilskudd Tilskudd bygg Follaf Sum Som denne oversikten viser har kommunalt driftstilskudd blitt mer enn firedoblet fra 2004 til Dette er gjort med bakgrunn i sentrale retningslinjer for likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. Spesialpedagogiske tiltak for barn i private barnehager med enkeltvedtak etter 5-7 i opplæringslovener i tillegg dekket med kr ,-. I 2009 år var dette på kr ,-. Med virkning fra 2011 er det innført nye beregningsmodeller for offentlige tilskudd til private barnehager ved at todelingen med statstilskudd og kommunalt tilskudd er sammenslått til en modell som beregner nytt tilskudd ut fra kostnadene i kommunale barnehager og at kommunene står ansvarlig for offentlige tilskudd i sin helhet, og overføring fra staten er lagt inn i rammetilskudd til kommunene. 25

26 Statlige tilsyn Fylkesmannsembetet gjennomførte våren 2010 tilsyn innenfor grunnskole ut fra Opplæringslovens kap. 5.Kommunen fikk 3 avvik innenfor formalkrav knyttet til forberedende saksbehandling av spesialundervisning. Avvikene ble lukket etter endret prosedyre for behandling av saker innenfor dette saksområdet. FMNT gjennomførte også tilsyn med Verran kommune som barnehagemyndighet ut fra Lov om barnehager 16, om kommunen som tilsynsmyndighet innenfor barnehageområdet. Ved dette tilsynet ble det påpekt ett avvik. Dette avviket er også lukket gjennom endret kommunal plan for tilsyn med barnehageområdet. 5. Sektoradministrasjon helse, rehabilitering og omsorg Sektoradministrasjon består av funksjonene fagkonsulent, controller, fysio- og ergoterapitjenesten, kjøkken og vaskeri. Enheten består ved årsskiftet av 9 kvinner og en mann. Det er i 2010 ikke gjennomført rekrutterings tiltak med tanke på likestilling. Økonomi Enheten har samlet sett et overforbruk på ca 1 mill. kroner. Overforbruket er fordelt på flere aktiviteter, som støttekontakttjeneste, matvarer og middag, aktivitetstiltak og lønn lærlinger. Man fikk heller ikke tilskudd folkehelsekoordinator som forutsatt. I forbindelse med budsjettrevisjon i oktober ble rammen redusert med kr Interne kostnadsfordelinger var ikke tilstrekkelig vektlagt og kvalitetssikret på det tidspunktet rammen ble redusert. Sykefravær samlet for sektoradministrasjon Sykefraværet er i 2010 på 9,1 %, en nedgang fra 17,3 % i Måloppnåelse - saksbehandling: Det er skrevet 792 enkeltvedtak mot 1133 enkeltvedtak i Saksbehandlingstiden har jevnt over holdt seg innenfor pålagte frister, men man har hatt fristoverskridelser i ferie- og sykdomsperioder. Vedtakene omfatter tjenester hjemlet i lov om sosiale tjenester, vederlagsberegning med påfølgende enkeltvedtak samt tjenester innen hjemmesykepleie. Det er behandlet tre klagesaker i hht lov om sosiale tjenester, hvorav Fylkesmannen har gitt kommunen medhold i alle tre. Fortsatt må det arbeides med å få på plass tilstrekkelig dokumentasjon fra driftenhetene som underbygger de vedtak som gjøres. Utfordringer Fortsatt arbeide med å kvalitetssikre underlag for enkeltvedtakene. Dette må bedres gjennom et enda tettere samarbeid med driftsenhetene nord, sør og institusjon. 26

27 Måloppnåelse - Aktiviteter Margitstua har fra juni holdt åpen 2 dager pr uke, og er tilbud til brukere i alle aldre. De pliktmessige aktivitetstiltakene (tiltak hjemlet i lov) er individuelt tilpasset, og delvis drevet med Stua som base. For øvrig tilbys fellesaktiviteter på avtalte tidspunkt. Omfanget av de pliktmessige tiltakene var i perioder større enn forventet. Utfordringer Utrede muligheter for samarbeid både med frivillige organisasjoner og muligheter for praksisplasser/ arbeidsplasser for personer med tilknyting til Jekta AS. Måloppnåelse - støttekontakt- tjenesten Folk i alle aldersgrupper kan søke om å få støttekontakt. Tjenesten er regulert av Lov om sosiale tjenester og støttekontakt gis til personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale tjenester Støttekontakttjenesten er individuelt tilpasset, og har som målsetting å bryte isolasjon eller trene inn ferdigheter for et mest mulig selvstendig liv. Behovet for tjenesten har økt i 2010, noe som også bidro til økonomisk overskridelse. Utfordringer Vurdere alternative organisering og drift av en fritidsordning hvor flere brukere kan benytte ett og samme tilbud. Måloppnåelse - Folkehelse Ved inngangen til 2010 forutsatte man at kommunen skulle undertegne partnerskapsavtale med Nord-Trøndelag fylke om folkehelse. Dette er ikke gjort eller gjennomført. I forbindelse med samhandlingsreformen fremmes det også ny lov om folkehelse, og arbeidet følges opp i Måloppnåelse - vaskeri Vaskeriet ved helsetunet yter tjenester til samtlige beboere i institusjon. I tillegg kan privatpersoner kjøpe enkeltjenester etter fastsatt takst. Tjenesten har levert i henhold til krav, og salg til private holdt seg på tilnærmet samme nivå som året før. Bemanningen er på totalt 1,7 årsverk, og er besatt av kvinner. I tilegg er arbeidsplassen spesielt tilrettelagt for aktiviteter. Utfordringer Gjennomføre en prøveording hvor JEKTA AS står for driften av vaskeriet. Måloppnåelse - Kjøkken Kjøkken ved Verran helsetun er mottakskjøkken for middag og produserer brødvarer til institusjonens beboere. Kjøkkenet har levert påsmurt mat til brukere i institusjon. Det er inngått samarbeidsavtale med Steinkjer kommune, på innkjøp av råvarer. Kjøkkenet har mottatt og varmet middagsporsjoner fordelt til brukere i institusjon og hjemmeboende. 27

28 Samarbeidsavtale med Jekta AS om utbringing av varm middag til hjemmeboende er videreført. Kjøkkenet har hatt godt kvalifisert personell, og den faste bemanningen består av kokkestillinger på ca 2,2 årsverk. Utfordringer: Bidra til å ha fokus på rett og tilstrekkelig ernæring for brukerne av helse og omsorgstjenestene. Måloppnåelse - Fysio- og ergoterapitjenesten Fysio- og ergoterapitjenesten består av 1, 5 årsverk fordelt mellom 1 årsverk fysioterapeut og ½ årsverk ergoterapeut. Man hat også takket ja til fysioterapeut i turnus. Tjenesten arbeider med lovpålagte oppgaver innen rehabilitering og habilitering for brukere i alle aldre. Verran kommunen har inngått avtale med to privatpraktiserende fysioterapeuter som hver har spesiell kompetanse innen ett felt. Det er igangsatt et formelt samarbeid med Jekta AS om distribusjon av hjelpemidler samt ivaretakelse av mindre reparasjoner. Utfordringer Innføre strategier for kvalitet og kvantitet i satsingen på rehabilitering og habilitering som avklarer mål for enheten. Tydelig satsing på forebygging, blant annet for å unngå fallulykker, tiltak for barn og unge i skole og barnehage. Vurdere og foreslå muligheter for betalingsordning. Utvikle samhandlingen mellom de kommunale tjenestene, de privatpraktiserende fysioterapeutene i kommunen og ovenfor DMS inn- Trøndelag. 6. Pilot Småsamfunn Generelt Dette er et småsamfunnsprosjekt over 5 år, hvorav vi i skrivende stund har 5 mnd igjen av prosjektperioden. Totalrammen på prosjektet er 6,1 millioner og er en kostnadsfordeling mellom Verran kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er oppnevnt en egen styringsgruppe for Piloten som ble vedtatt i kommunestyret høsten Kolbjørn Almlid ble valgt som styreleder, og påtok seg en ny periode som styreleder når første periode gikk ut pr Styringsgruppen er gitt meget vide fullmakter og jobber etter en etablert og godkjent metodikk som styrer prosjektgjennomføringen. Klare definisjoner mht roller og ansvar er på plass. Hovedprinsippet for alle prosjekter er bottom up / oppstrømstenkning. Det har derfor blitt lagt stor vekt på å involvere og inkludere den enkelte forslagsstiller og aktører i verdiskapingsallianser, slik at alle har metodetenkningen inn i ryggmargen og en felles forståelse for hvordan prosesser og prosjekter skal gjennomføres. Denne metoden har gitt gode resultater særlig hva angår forankring og gjennomføringsevne. Styringsgruppen har etablert en egen Prosjektweb basert på sharepoint teknologi, som arbeidsflate og kommunikasjons- og dokumentasjonsverktøy. KRD, NTFK og Distriktssenteret har også tilgang til denne. 28

29 Det er avholdt 4 styringsgruppemøter i Alle innkallinger og referater forefinnes på ovennevnte Prosjektweb. Mål for prosjektet ved oppstart 1. Stabilisering av folketallet i kommunen (Indikator: SSB-statistikk) 2 Økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne (Indikator: TFU - følgeevaluering) 3. Forskjønning av kommunens tettsteder 4. Økt antall arbeidsplasser i kommunen (Indikator: oversikter fra næringsselskapet) 5. Bidra til opprettholdelse av bedrifter og nyskaping i næringslivet. 6. Bli attraktiv for investeringer og kompetansetilførsel. Styringsgruppen har så langt i prosjektperioden evaluert metode og modeller for tenkning og arbeidsprosesser. Dette har resultert i utvidet hovedmålsetting som vist på modellen på neste side. Prosessene med småsamfunnssatsingen er basert på endringer både mht konkrete tiltak, men skal vi lykkes må vi også jobbe på den mentale og mellommenneskelige siden parallelt. Dette har vi modellmessig prøvd å vise nedenfor. Justert Hovedmålsetting 2 retninger Konkrete tiltak Kategorier Fritid Arbeid Infrastruktur Konkret Et bedre Verran Økt bo - lyst En attraktiv kommune Bedre omdømme En mer moden kommune Økt aktivitet Omdømme undersøkelser Evalueringer Andre tilbakemeldinger Møteplasser Relasjoner Etisk base Toleranse Samhold Innbyggere Lag og foreninger Grupper Individer Abstrakt Videre er det sett på noen strategiske tiltak og videreutvikling av metodikk i Pilot Småsamfunni løpet av 1 kvartal Ideflyt og metodikk kan deles inn i 6 hoveddeler (faser) som vist nedenfor: Etter gjennomføring av alle faser oppnås en verdiskapning i form av tilskudd, arbeidsplasser osv 29

30 Organisering REF- GRUPPE 1 Ledelse Styringsgruppe Nettverk Støtter OPERASJONELT NIVÅ Prosjekter ORGANISASJONSKART MODELL Eier Kommunestyret med Regnskap, økonomi, personal, Stabsfunksjoner Avgir 3 årsverk Næringsfond Interreg Formannskap Administrasjon VNU Status Årsskiftet 162 ideer har kommet inn til prosjektet innen utløpet av 2010 og fortsatt kommer det inn fortløpende forslag og ideer fra grasrota. Verdiskapingsallianser på flere tyngre prosjekter etablert og satt i drift. Blant annet har Piloten etablert og satt i drift kommunens Tilflytterkontor for mottak av flyktninger i 2010 Mindre tiltak realiseres fortløpende, som f.eks skøytebane, norsk opplæring, friluftsområder, mindre forskjønningstiltak, drift av varmebad, jegerprøvekurs, re-etablering av ungdomsklubb på Malm og Follafoss, bidrag etablering Verran Hundeklubb, etc. Ressurser Økonomi Langtidsbudsjett for prosjektperiodens varighet utarbeidet, totalramme 6,1 mill (inkludert kr i skjønnsmidler) Budsjett og regnskap for 2010 samt budsjett for 2011 forefinnes i kommunens økonomisystem Agresso.Økonomirapportering etablert via kommunens regnskapssystem Agresso Forvaltningsrutiner etablert og vedtatt Personal Styringsgruppen har forsterket staben rundt prosjektleder i hele 2010 med en medarbeider på 100 % stilling (hvorav 50 % tjenestegjøring i Piloten og 50 % tjenestegjøring på Tilflytterkontoret. Det er 50/50 % kjønnsfordeling i prosjektteamet. Realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn Den overordnede målsettingen med Pilotprosjektet er å utvikle et grasrotkonsept som bidrar til økt aktivitet og verdiskaping og som er bærekraftig nok til å leve videre etter at prosjektet er 30

31 avsluttet. Derfor er det viktig med kontinuerlig fokus på utvikling av prosjekter underveis. Av denne grunn har vi valgt å presentere realiserte prosjekter i Pilot Småsamfunn fram til i dag. Kraftavtale for Södra Cell Folla i 2007 i samarbeid med NTE Bredbånd og mobildekning til fastboende og hytteeiere på Sela o Etablert nettverksløsning for prosjektet Radiomerking av sau i regi av Verran Radiobjellelag Fått gjennomført Jegerprøvekurs på Verrastranda Arrangert språkopplæring(norsk) for polske medarbeidere i samarbeid med lag/foreninger Arrangert folkemøter etter behov. Høsten 2006 i Verrastranda, Verrabotn, Sela Follafoss og Malm. Valgkampmøte september 2007 og Innspill til kommunens Arealplan mars Gjennomført første fase av Omdømmeundersøkelse blant kommunenes innbyggere i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling A/S Arrangert Verrankonferansen i 2006, 2007, 2008, 2009 og står for tur. Etablert skøytebaner på ulike plasser i kommunen på vinterstid Ulike bidrag ift realisering av ballbinge på Follafoss Skaffet instruktørkompetanse til nystartede Verran Hundeklubb Arrangert samlinger for mjølkeprodusenter i kommunen med henblikk på å bevare flest mulig mjølkekvoter lokalt Bidrag ift gjenåpning av Varmebadet på Verran Helsetun i samarbeid med lokale lag/foreninger og frivillige Fått restartet Ungdomsklubben på Malm i samarbeid med kommunen, lag/foreninger og lokalt næringsliv Utredet muligheter for etablering av lokalavis for Verran og Namdalseid o 1 utgivelse av Lokalavisa Fasilitert opprettelse av eget prosjekt Integrering av utenlandsk arbeidskraft Arrangert og gjennomført Evalueringsseminar for lokal oppdragsgiver og eierrepresentant (Verran kommunestyre) i oktober 2008 og Vært pådriver og samarbeidspartner for Ung i Verran- konsept herunder planer vedr etablering av Ungdomsråd og Ung tiltakslyst kommune o Arrangert samling for lag/foreninger som arbeider med barn/unge mai 2008 o Vært Prosessledere på Ungdomskonferanse i Verran o Hatt stand/utstilling på MOT-dag Deltatt på Omdømmeskolen 2008 i regi av KRD for derigjennom å bli satt i stand til å se på muligheter i egen kommune Arrangert folkemøte i 2009 Verrabotn/Verrastranda, Sela og Follafoss Re-åpning av butikk på Verrastranda med statssekretær Janne Sjelmo Nordås i spissen. Arrangert Valgkamptreff 9 september 2009 Deltatt på regional stedutviklingskonferanse på Verdal Besøk av en delegasjon fra Det polske kommunaldepartementet Arrangert Fiskefestival og Fiskens Dag på Verrabotn både i 2009 og 2010 Arrangert Skrot-aksjon i Verran 9-, 11 og Etablert og satt i drift Prosjekt Tilflytterkontor i Verran med hovedformål mottak av flyktninger i kommunen mai Bedre tilrettelegging av tur- og trimområder i kommunen i samarbeid med lokale idrettslag og friidrett.com Arrangert storstilt julegrantenning i Malm 2010 med korsang, gang rundt juletre og Nissemarsj i samarbeid med lokalt idrettslag, kor og flere aktører. Bistått det politiske ad-hoc utvalget Lindstrøm-utvalget vedr Samfunnsutvikling i Verran 31

32 Den årlige Verrankonferansen Konferansen i 2006 var oppstarten av Piloten for småsamfunnssatsingen. Siden er det arrangert Verrankonferanse i 2007, 2008,2009,2010 og planlegging av Verrankonferansen 2011 er i full gang. Omdømmeundersøkelse og følgeevaluering Piloten har inngått en avtale med Trøndelag forskning og utvikling AS (TFOU), om å gjennomføre omdømmeundersøkelser hvor hensikten er å måle innbygger-tilfredshet knyttet til noen hovedområder. Verran kommune har som en av sine hovedmålsettinger å bedre sitt omdømme. Første måling ble foretatt i Andre måling ble foretatt i 2009 og resultatene av denne er presentert i mai 2010 i rapporten Selvbilde, identitet og omdømme av Margrete Haugum og Håkon 7. Inn Trøndelag Skatteoppkreverkontor Arbeidet ved Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor er organisert med sikte på best mulig spesialisering av arbeidsoppgavene tilknyttet tyngre innfordring og arbeidsgiverkontroll. Det legges stor vekt på enhetlig opptreden utad og likebehandling av skattytere uavhengig av skattekommune. Innfordringsresultater pr og anses som tilfredsstillende. Oppnådde innfordringsresultater kommer som følge av tidlig pågang og aktiv bruk av tilgjengelige virkemidler. Skatteoppkreverne kan i henhold til skattebetalingslovens 14-3 avholde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor bruker denne særnamskompetansen i stor grad. Dette anses som en viktig forutsetning for tilfredsstillende innfordringsresultater. Pr kan de synes å være en viss økning i restansene vedrørende personlige skattytere. Dette er en utfordring som må følges nøye opp i det videre innfordringsarbeidet. I 2010 er det gjennomført til sammen 67 arbeidsgiverkontroller. Det betyr at det er gjennomført kontroller hos 5,1 % av arbeidsgiverne i de tre kommunene kontoret har ansvaret for. Det er avdekket uoppgitt lønn og grunnlag for arbeidsgiveravgift på til sammen 12,1 mill. Kontoret har nådd målsetningen om å bygge opp kontrollvirksomheten til et akseptabelt nivå i løpet av en treårsperiode. Et blir viktig å stabilisere og opprettholde arbeidsgiverkontrollen på et høyt faglig nivå. Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontors driftsregnskap for 2010 viser en innsparing på kr Innsparingen skyldes blant annet økte gebyrinntekter og overføringer fra NAV på grunn av sykefravær. Høyt sykefravær og vakanser har vært en utfordring i hele Kontoret har i utgangspunktet tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Etter nytilsetting og tiltredelse 1. februar er kontoret fullt bemannet. Fem kvinner og en mann fyller seks faste helstillinger. Kontorets medarbeidere har en kombinasjon av erfaringsbasert kompetanse og høy formalkompetanse innen økonomi, regnskap og jus. Det er iverksatt opplæringstiltak for å øke kontorets formelle kompetanse innen jus. Det pågår kontinuerlig oppdatering for å sikre at to 32

33 medarbeidere beholder sine autorisasjoner som regnskapsførere. Det er avgjørende for å sikre stabil drift at det lykkes kontoret å beholde medarbeidere og kompetanse. 8. Næringsavdelingen Måloppnåelse 2010 Utslaget av finanskrisen har vært stor i industrisamfunnet Verran. Verran har for 2010 tilbakegang i sysselsetting, samlet omsetning i bedriftene har tilbakegang (2009) og lønnsomheten i bedriftene har svekket seg. Signalene vi får for utviklingen i er fra enkelte bedrifter positivt, men det er fortsatt mange av Verranbedriftene som sliter. I 2010 fikk Verran kommune etter lang tids arbeid i overkant av 10 millioner til sentrumsprosjektet. Fosdalen Industrier AS er innstilt på å ta kostnadene med å flytte til nye lokaler på Tjuin. Avdelingen har bistått ett titalls etablerer og i tillegg vært bidragsyter i flere prosesser intern i bedrifter samt mellom bedrifter. Generelle og spesielle utfordringer Verransamfunnet sitt behov for arbeid med utviklingsoppgaver er umettelig! Med grunnlag i den stramme kommuneøkonomien har avdelingen i 2011 blitt ytterligere redusert (nå en ansatt). Det betyr at avdelingen må løpende foreta en svært streng prioritering i forhold til hvilke oppgaver den skal engasjere seg i. Avdelingen er nå mindre i direkte kontakt med bedriftene enn tidligere. Dette er en utfordring for helheten i utviklingsarbeidet i Verran og for vårt bidrag i utviklingen av næringslivet i kommunen. For at avdelingen igjen skal bli mer proaktiv er en avhengig av tilførsel av nye ressurser eller reduksjon i operative oppgaver. Utvikling sykefravær Sykefraværet i avdelingen er svært lavt. Økonomisk resultat i 2010 I forhold til revidert budsjett ble det et positivt avvik på ca. kr Dette skyldes endring i bemanning og permisjon, dette virket både på inntekts- og utgiftssiden. Bemanning, rekruttering og kompetanse 33

34 Det er 2 fast ansatte i avdelingen. Avdelingen har utleie av personell til Fv17/720, daglig leder i Verran Utbyggingsselskap AS og administrasjon av INVEST næringsfond. Avdelingen drifter dessuten hjemmesiden til Verran kommune og er koordinator for Verran kommune sine informasjonssider i Lokalavisa. For 2010 utgjøre oppdraget i Fv 17/720 ca. 30% stilling. I løpet av 2010 har en av de ansatte inngått AFP avtale og redusert stillingen fra 100% til 60% fra og med 1. september. Den andre ansatte hadde 14 ukers fedrepermisjon. Likestilling Avdelingen bemannes av to menn. Resultat av eventuelle gjennomførte statlige tilsyn Det har ikke vært tilsyn i avdelingen. 9. Plan og utvikling Per har avdelingen følgende stillingshjemler: Plan- og utviklingsleder, 100 % Landbruksrådgiver, 100 % Senioringeniør kart og geodata, 100 % Ingeniør byggesak, 100 % Plan og utviklings ansvarsområder er bla. overordnet planarbeid (kommuneplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner), beredskapsplanlegging, naturforvaltning og miljøvern, byggesaksbehandling, kart og oppmåling, geodata, landbruk (jord og skog) m.m. Mye av enhetens virksomhet knyttet til lovpålagte oppgaver og/eller nødvendige driftsoppgaver. I tillegg påvirker enhetens virksomhet næringsliv og samfunnsutvikling i kommunen, noe som vektlegges i den daglige drift. Avdelingen har også i 2010 bistått avdeling for eiendom og teknisk med ingeniørfaglig kompetanse innen bygg, spesielt med tilstandsrapporter. Også tilflytterkontoret har i 2010 fått bistand med tilstandsrapporter på potensielle leieobjekter. Avdelingen bistår med betydelig ressurs innen eiendomsskatt- og eiendomsgebyrområdet. Videre har avdelinga oppgaver innen webredaksjon og kommunale sider i Lokalavisa. Nøkkeltall 2010: 55 byggesøknader ferdig behandlet (administrativt og politisk) 27 målebrev utstedt (gjennomførte kartforretninger) 46 motorferdsel dispensasjonssøknader administrativt behandlet Kr i statlige kulturlandskapsmidler (SMIL) fordelt på 7 søkere Kr i statlig miljøtilskudd i skogbruket (NMSK) fordelt på 14 søkere 61 søknader om produksjonstilskudd i landbruket behandlet i to søknadsomganger. Utbetalt beløp ca 12,3 mill i Tilrettelagt 8 møter i Grønn nemnd der 45 politiske saker er behandlet Også i 2010 har avdelinga hatt et meget stort antall henvendelser fra publikum, via telefon, personlig oppmøte og per e-post. Veiledning og bistand til innbyggerne innen en rekke saksområder har høy prioritet i avdelingen. 34

35 Regnskapsresultat Regnskapsresultatet for 2010 viser et mindreforbruk i forhold til regulert budsjett på ansvarsnivå på kr ,-. Dette gir et prosentvis forbruk i forhold til revidert budsjett på 99,11 %. Budsjettramma var opprinnelig 2,258,500.00, etter regulering 2,423, Sykefravær: Avdelingas totale sykefravær i 2010 var 7,93 %, mot 14,68 % i Det arbeides aktivt med tilretteleggingstiltak mv for å holde sykefraværet på et lavest mulig nivå. Kompetanseheving: Flere av avdelingas ansatte gjennomfører kompetansegivende etterutdanning av lengre og kortere varighet. Likeledes prioriteres deltakelse på faglige samlinger, dagseminarer mv i regionen. Likestilling: Avdelingen har 4 ansatte hvorav 1 kvinne og 3 menn. Ved eventuelle nytilsettinger vil kandidater av det underrepresenterte kjønn bli oppfordret til å søke. Rapportering ang. prioriterte målsettinger for Plan og utvikling i 2009: Sluttføre arealplanarbeidet Arealplanen ble ikke sluttført i løpet av året, men ble fremmet for endelig vedtak og vedtatt av kommunestyret i februar Planarbeid ny Fv 720, sentrumsutvikling mv Avdelinga har deltatt aktivt i dette arbeidet, gjennom deltakelse i styringsgruppe for sentrumsprosjektet samt i to ulike nedsatte arbeisgrupper i forhold til ny Fv 17/720. Fullføre arbeidet med rutiner, samarbeid mv innen utmarksforvaltning I 2010 er det ryddet opp i deltakelse og oppgjør ifbm småviltjakt i tidligere Malm jakt- og fiskeområde. Avhold flere møter med grunneierlaget med sikte på at laget tar over forvaltningen. Intern kompetanseheving innen nytt lovverk på byggesaks- og oppmålingsområdet, naturmangfold, vannmiljøforvaltning Kompetanseheving innen byggesaks- og oppmålingsområdet gjennomført gjennom deltakelse på lokale og regionale kurs og seminarer, samt intern opplæring. Kompetanseheving innen naturmangfold og vannmiljøforvaltning er ikke prioritert i 2010, av både kapasitetsmessige og økonomiske hensyn. Fullføre implementeringen av saksbehandlingssystem, kartsystem og elektroniske skjema innen avdelingens fagområde Dette er delvis gjennomført. Prioriterte målsetninger i 2011: Arbeidet med Fv 17/720 Arbeidet med Fv 17/720 vil også i 2011 ha topp prioritet i avdelingen. I løpet av året kommer både planprogram for kommunedelplan Kvarving- Sprova-Malm og selve kommunedelplanen til endelig behandling. Gjennom denne skal traseer mv fastlegges av kommunestyrene i Verran og Steinkjer. 35

36 Avdelinga har som målsetning å være tilstede der planlegginga foregår, og vil i 2011 bruke mye tid på dette. Kommuneplanens samfunnsdel Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel forutsettes utarbeidet våren 2011, og med ettersyn i sommer. Nytt planutvalg etter valget vil få planprogrammet til endelig vedtak, og arbeidet med samfunnsdelen starter umiddelbart. Avdelinga har som målsetning å være en aktiv pådriver i dette arbeidet. Reguleringsplanarbeid Med ny kommuneplanens arealdel forventes et betydelig antall private reguleringsplanforslag til behandling i Avdelinga har utarbeidet en kort veileder angående private reguleringsplaner, men det forutsettes også mye tid til veiledning, møter med planleggere osv. Avdelinga har som målsetning at private utbyggere skal få rask og kompetent service i forhold til sine planforslag. Avdelinga er i gang med scanning av gamle analoge reguleringsplaner. Planene vil bli tilgjengeliggjort for publikum via kommunens kartportal. Målsetning er å gjennomføre dette arbeidet i løpet av Skogbrukssatsing I 2011 vil det bli satset særlig på skogbruket i Verran. Fylkesmannens landbruksavdeling er med oss i ei særskilt satsing på skogsdrifter i bratt og vegløst terreng. Denne satsingen har også et delmål om å stimulere til at Södra Cell kan øke sin andel av lokalt råstoff. Målsetning: Økt avvirkning og økt planting/skogkultur i Utfordringer for avdelingen i forhold til å nå disse målene: Avdelinga er avhengig av å ha en stab med sterk faglig kompetanse innen en rekke områder. For å rekke over til dels betydelige oppgaver, må også avdelingas ansatte i stor grad arbeide selvstendig med sine fagområder. En hovedutfordring er å prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres, og hva som legges vekk. For å kunne nå de til dels ambisiøse målene ovenfor, vil enkelte tjenester kunne bli prioritert lavere i perioder. En annen stor oppgave som trolig vil berøre avdelinga i 2011 er omstillingsprosessen som er initiert i organisasjonen totalt sett. Per i dag er det uklart i hvor stor grad denne vil påvirke leveringsdyktigheten i plan- og utviklingsavdelingen. 36

37 10. Bygg og eiendom / teknisk avdeling Bygg og eiendomsavdeling Oppgaver utført av bygg- og eiendomsavdelingen (501) i 2010: Malm Skole: - Har fjernet løse betonglag i tak ved barneskolen og utbedret dette. Follafoss skole: - Ved tannlegekontoret har vi sparklet, lagt strie og malt vegger/tak, p.g.a. vannskade. - Reparerte lekkasjer i tak utvendig. - Skiftet varmtvannstank. - Skiftet noen vindu (tiltakspakken). Stranda oppvekstsenter: - I teknisk rom (pumperom/vannverk) har vi avrettet gulv og lagt nye veggplater m.m. - Utført branntekniske utbedringer. Har brannisolert mellom dørkarmer og gjennomføringer i vegger. - Skiftet varmtvannstank. Verrabotn skole: - Reparerte lekkasjer i tak utvendig. Helsetunet: - Det er renovert 4 leiligheter ved alderspensjonatet (malt og skiftet gulvbelegg). - Det er renovert et vaktrom og et legekontor ved sykeheimen (malt m.m.). - Monterte nye takrenner og reparerte snøfangere ved pensjonatet. - La nye vannrør i leiligheter ved Sandbakken, grunnet frostproblem. Strandveien barnehage: - Reparerte tak utvendig. Skiftet en del takstein, renset tak og takrenner for mose. - Flyttet sovehus. - Satte inn nye porter og justerte gjerde rundt barnehagen. 37

38 - Saget ned og fjernet trær. Spurvan barnehage: - La nytt utvendig tak (en side) p.g.a. vannlekkasjer. Det ble i tillegg skiftet ut en del taktro grunnet råte. Follafoss samfunnshus: - Grunnet og malte utvendig kledning omkring vindu. - Skiftet belysning i litj sal (tiltakspakken). - Slipt og lakkert gulv i gymsal (tiltakspakken). Omsorgsboliger Øra: - Malte og rengjorde en leielighet. Nersanna omsorgsbolig: - Reparasjon og justering av noen altandører. Brann-/sykebilstasjon: - Malte inngangsparti. - Reparasjon av enkelte vindu. - Lydtetting av vegger mot soverom. Driftsbygg Follafoss: - Fjernet bolighus. - Vi har tegnet, prosjektert og innhentet pristilbud på nytt driftsbygg. Verraparken: - Vi har totalrenovert flyktningekontoret (meislet, snekret, malt og gjennomført rørleggerarbeid). - Ved biblioteket har vi stått for planlegging, tegning, riving, snekring og rørleggerarbeid m.m. Prosjekt avdelingen har vært involvert i 2010 er: Nye Malm skole. Branntekniske utbedringer ved Stranda oppvekstsenter, Follafoss skole og Helsetunet. Tilflytterkontor og bibliotek ved Verraparken. Teknisk bygg, Follafoss. Bygg- og eiendomsavdelingen har vært gjennom et utfordrende år, men også et interessant år. Utfordringene har først og fremst vært økonomisk og bemanningsmessig. Vi har et for knapt budsjett når vi ser på aktivitetsnivået vi er pålagt å gjennomføre og det 38

39 bygningsmessige arealet avdelingen har ansvaret for. Det er 4 ansatte (3 vaktmestere og 1 snekker) i avdelingen med ansvar for det bygningsmessige vedlikeholdet. Kommunens totale bygningsmasse er på ca m2. I forhold til å få utført nødvendig og forsvarlig vedlikehold, mener enheten at bemanningssituasjonen er kritisk lav og den økonomiske rammen er for lav. Ved siden av de vedtatte investeringsprosjektene skal bygg- og eiendomsavdelingen prøve å få på plass enkelte enøktiltak. Vi har nå gått til innkjøp av et energioppfølgingssystem som vil bli etablert i mars/april måned i år. Dette vil gi oss bedre muligheter til å kontrollere og styre/følge opp vårt energiforbruk. I tillegg vil vi se på mulighetene for å etablere energiøkonomisk lysstyring på enkelte bygg. Vi håper og tror at disse tiltakene kan være med å begrense vårt framtidige energiforbruk. Økonomi: Bygg- og eiendomsavdelingen (501) fikk et overforbruk i regnskapet for 2010 på ca. kr ,-. En stor del av overforbruket skyldes høye energikostnader. Energikostnadene ble ca kr ,- høyere enn det som var budsjettert. Det resterende overforbruket skyldes uforutsette kostnader til bl.a. heisreparasjoner ved Helsetunet (ca kr ,-) og utskifting av varmtvannstanker ved Folla skole og Stranda oppvekstsenter (ca kr ,-). Sykefravær: Prosjekt avdelingen skal være involvert i 2011 er: Nye Malm skole. Branntekniske utbedringer ved Helsetunet. Teknisk bygg, Follafoss. Terrasse ved Helsetunet og sanering av Paviljongen. Sykefraværet for bygg-/eiendomsavdelingen i 2010 var på totalt 4,61%. Korttidsfraværet var på 0,89% og langtidsfraværet var på 3,72%. Sykefraværet for avdelingen i 2009 var på totalt 7,67%. Kortidsfraværet var på 1,06% og langtidsfraværet var på 6,60%. Sykefraværet for bygg-/eiendomsavdelingen i 2010 er forholdsvis lavt. Vi har en positiv utvikling i sykefraværet fra 2009 til Bemanningssituasjon: Samlet for bygg- og eiendomsavdelingen var bemanningssituasjonen 19 ansatte med en stillingsprosent på 1313,47%. 39

40 10.2. Teknisk uteavdeling Mål for virksomheten: Holde kommunens anlegg eiendeler i best mulig stand ut i fra de ressurser som blir stilt til disposisjon for avdelingen. Yte innbyggerne best mulig tjenester innen VA området Yte innbyggerne best mulig service og veiledning. Bemanning: Det er i dag 6,8 årsverk. Det er i tillegg vært leid inn 1 mann i vinterhalvåret for å få brøyteberedskapen til å gå opp. Vi har også en del driftsavtaler på brøyting av kommunale veier rundt om i kommunen. Driftsoppgaver: - Drift av vannrenseanleggene, kloakkrenseanlegg/ slamavskillere. - Rehabilitering av VA rørnett. - Drift og vedlikehold av tjuetalls vann og kloakkpumpestasjoner. - Vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale veier, dvs. Brøyting, strøing, skraping. - Kantslåing og kosting. - Snørydding og kosting til private bedrifter. - Vedlikehold ferister - Solgt bistand og tjenester i forbindelse med ny gang og sykkelvei og VA anlegg langs FV Drift av gatelys. - Ytet bistand til kirke, barnehager og andre enheter i kommunen. - Oppsetting og montering av juletre og lys i Follafoss og Malm. - Legging av skøyteis i Follafoss og Malm - Bistått ved gjenbrukstorget ved behov. Vi har også en teknisk vaktberedskap som går hele året med 6 mann med vakt vær 6 uke, samt brøyteberedskap vinterhalvåret med 9 mann med vakt vær tredje uke. Kjøretøy: Man lastebil Volvo hjullaster Fiat traktor Valtra traktor Toyota mannskapsbil Toyota vannverk/ bredskapsbil 2002 mod 1996 mod 1995 mod 2010 mod 1991 mod 2005 mod Året 2010 har vært et meget aktivt og krevende år for teknisk uteavd. det startet med den kalde vinteren som vi hadde noe som førte til mange frosne og sundfrosne vann og kloakkrør som måtte tines og lappes, dette var noe som medført at vi i sommer måtte foreta en del utskifting av vannrør både i Follafoss og Malm. 40

41 Kulden medførte også mye frosne stikkrenner som hele tiden måtte åpnes for å berge veiene når mildværet kom. Utenom de daglige driftsoppgavene har vi var også vært mye involvert i arbeidet med den nye vann, kloakk og overvannsledningen som ble lagt langs den nye gang og sykkelveien langs fylkesvei 720 (Brattreit Kirkreit.) Vi har fått tilbakemeldinger på at vannkvaliteten langs denne strekningen har blitt betraktelig bedre etter at det nye anlegget ble tatt i bruk. I forbindelse med anlegget har nok innbyggerne i noe større grad en vi hadde ønsket blitt berørt men de har vært tålmodige. Vi har også foretatt en god del oppgradering av kommunale veier i sommer som asfaltering og grusing, dette førte til at vi måtte foreta en god del grunnarbeide først, som utskifting av gammelt rørnett og oppbygging av veiene, dette var noe som ble gjort med eget mannskap. Investeringer: Vi har i 2010 foretatt investeringer i ny traktor (Valtra) som blir stasjonert i Follafoss samt ny traktorhenger og kantslåer. Det gamle kjøretøyet som var i Follafoss ble byttet inn som en del av kjøpet av traktoren. Det ble også foretatt et kjøp av bil med rørleggerutstyr etter at Hansen VVS avsluttet sin virksomhet. Dette har medført at vi i år har foretatt mye mer av rørleggerarbeidet selv. Økonomi: Selv med den store aktiviteten og utfordringene vi har hatt dette året ser det ut til at vi greier å holde oss stort sett innenfor de økonomiske rammene som vi har hatt. Sykefravær: Sykefraværet for anleggsavdelingen (601) i 2010 var på totalt 1,58%. Korttidsfraværet var på 1,21% og langtidsfraværet var på 0,37%. Sykefraværet for avdelingen i 2009 var på totalt 19,89%. Kortidsfraværet var på 2,07% og langtidsfraværet var på 17,82%. Sykefraværet for vann og avløp (611) i 2010 var på totalt 2,49%. Korttidsfraværet var på 2,49% og langtidsfraværet var på 0%. Sykefraværet for avdelingen i 2009 var på totalt 6,68%. Kortidsfraværet var på 1,48% og langtidsfraværet var på 5,20%. Sykefraværet for anleggsavdelingen og vann og avløp i 2010 er bra. Vi har en positiv utvikling i sykefraværet fra 2009 til

42 2011 ser også ut til å bli et år med stor aktivitet utenom den daglige drifta da flere av prosjektene som skulle igangsettes i 2010 ikke kom i gang av forskjellige årsaker. - Teknisk bygg Follafoss. - Vada vannanlegg. - Overføring av vann fra Ressemelva til gruva. - Skolebygg Malm. - Vedlikehold bruer. - Nytt vann og kloakknett Ressemhaugen. Vi har også en del utbedringer på rørnettet fra sist vinter som vil bli tatt i NAV Verran Et overordnet mål for NAV er få folk i arbeid og aktivitet. Den langsiktige demografiske utviklingen tilsier at det å bringe en større del av arbeidsstyrken inn i aktivitet vil være den største utfordringen i årene framover. Selv om kommunen opplever relativ høy ledighet er arbeidskraftbehovet økende. Mens de første årene under og etter etablering av det lokale NAV -kontoret har vært preget av omstillingsarbeid, etableringsaktiviteter og ikke minst opplæring, er kontoret etter hvert over i ordinær drift. Med stadige endringer i nasjonale og regionale grensesnitt, er det høye krav til nødvendig kompetanse og omstillingsevne for medarbeidere i NAV- kontoret. Saksinngangen er fortsatt stor, men ansatte har gjort en betydelig innsats i forhold til restansenedbygging. NAV Verran hadde god måloppnåelse innenfor de statlige styringsparametrene. I dette ligger det blant annet oppfølging av ordinære arbeidssøkere, andelen personer med nedsatt arbeidsevne med behov for arbeidsrettet bistand som deltar i et arbeidsrettet tiltak, individuell brukeroppfølging, samt andre kommunale styreparametre, herunder gjennomsnittlig varighet på utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Brukerundersøkelsen Hovedfokuset er på våre brukere for å kunne gi best mulig service tilpasset den enkeltes behov. Brukerundersøkelsen våren 2010 ga svært god tilbakemelding på det arbeidet ansatte i NAV Verran gjør. Brukere opplever å bli møtt med respekt og mener at veilederne er løsningsorienterte. Totalservicen oppleves som god. Sentrale endringer En del sentrale endringer førte i 2010 til forandringer i de lokale tjenestene. Innføring av kunde/telefonisenter med et felles telefonnummer til NAV, har medført at en del av våre brukere og samarbeidspartnere fortsatt opplever redusert tilgjengelighet på telefon. 42

43 Fra 1. juni 2010 ble det innført en ny ordning hvor egenandeler for helsetjenester registreres automatisk av behandlere og tjenesteytere. HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)overtok ansvaret for frikortordningen fra NAV. Den gamle ordningen med påføring av egenandelskort mv. lagt til trygdeetaten og senere NAV lokal, falt dermed bort. For vårt lokale NAV kontor har dette ført til en vesentlig reduksjon i arbeidsmengde knyttet til dette området. NAV Verran NAV Verran har til sammen fast 5,6 årsverk, fordelt på stat og kommune. I tillegg til leder av ungdomsprosjektet. Til sammen 5 kvinner og 2 menn. Ved nyansettelser legges det vekt på å understreke i stillingsutlysninger at begge kjønn oppfordres til å søke, eventuelt at det kjønnet som er i mindretall for vedkommende stillingskategori oppfordres spesielt til å søke. Arbeidstilsynet har pålagt NAV å kartlegge arbeidsmiljøet blant ansatte. Medarbeiderundersøkelsen for 2010 viste et godt resultat. Ansatte er fornøyd med arbeidsmiljøet og finner arbeidet meningsfullt. Den største utfordringen for vårt lokalkontor framover vil blant annet være å beholde kompetanse, tilføre tilstrekkelig kunnskap til den enkelte medarbeider, og takle økende krav til kompetanse innenfor ulike IKT -systemer og endringer i systemene for øvrig, parallelt med å imøtekomme de krav og forventninger våre eiere, brukere og samarbeidspartnere har til oss. Enheten har lavt sykefravær. NAV Verran Syke dagsverk 2010 Syke dagsverk 2009 Langtidsfravær 2,95 % 5,07 % 31,80 59,00 Kortidsfravær 0,20 % 0,33 % Statlig side 0,42 % Totalt i enheten 3,57 % Kvalifiseringsprogrammet Regjeringens kvalifiseringsprogram ble innført 1. november 2007, og er definert som et av regjeringens viktigste tiltak for å bekjempe fattigdom i Norge. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til personer som ønsker å komme tilbake i arbeid eller aktivitet, men som trenger noe tilpasning og tilrettelegging. Kvalifiseringsprogrammet er etablert som et permanent tilbud, og alle kommuner er pålagt å tilby kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad, til de som fyller vilkårene for slik deltakelse. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet gir rett til en økonomisk ytelse fra NAV. NAV Verran hadde ved årsskiftet 6 deltakere i programmet. Det er lagt til grunn at ordningen med kvalifiseringsprogrammet vil gi merkostnader, og kommunene fikk til og med 2010 øremerket tilskudd som sammen med refusjon av individstønad er beregnet å dekke merutgifter til implementering og gjennomføring av programmet. Arbeidsmarkedet/ sysselsetting 43

44 Finanskrisen og stans i ordretilgang førte til en del permitteringer og økt ledighet i kommunen. Nedgangen var størst i industrien. Arbeidsledigheten (målt i andel helt ledige av arbeidsstyrken) i Verran har tradisjonelt ligget litt høyere enn gjennomsnittet for hele fylket, mens ledigheten i fylket på slutten av fjoråret var på 2,7 %, hadde Verran en ledighet på 4,6 %. Det er verd å merke seg at nesten halvparten av alle ledige i Verran har en ikke-norsk bakgrunn. Fortsatt er det en stor utfordring å dekke etterspørselen etter arbeidskraft med riktig kompetanse, lokalt. Sysselsetting Oversikten viser hvilke næringer som sysselsetter folk i Verran og Nord-Trøndelag. Ca 10 % av nordtrønderne er sysselsatt i industrien, mens tilsvarende tall for Verran på ca 22 %. Videre ser vi at Verran har vel 15 % sysselsatt i gruppen forretningsmessig tjenesteyting mens tilsvarende tall for fylket er på knapt 5 %. Dette har bl.a. sammenheng med at firma som driver utleie av arbeidskraft er registrert i denne gruppen, selv om de leier ut arbeidskraft til industrien. Verran har hatt lav sysselsetting innen varehandel, og transport. Sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester er noe høyere enn fylkesgjennomsnittet, men ikke vesentlig høyere enn andre kommuner på samme størrelse. Det kan også nevnes at mens om lag 4 % av kvinnene i fylket er sysselsatt industrien, er tilsvarende tall for Verran 7 %. Økonomisk sosialhjelp Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i forhold til innbyggetallet ligger relativt lavt sammenlignet med andre kommuner i fylket. NAV Verran har ingen sosialhjelpsmottakere som har stønadstid over 9 mnd. Gjennomsnittlig stønadstid er i underkant av 3 mnd. Hovedtyngden av brukere er i alderen år. 44

45 Andre nøkkeltall Ytelse Sum utbetalt per ytelse (kr) Fødselspenger/omsorgspenger Sykepenger Rehabilitering og attføring Grunnstønad / hjelpestønad Overgangsstønad Tidsbegrenset uførestønad Andre tilleggsytelser (statlige) Økonomisk sosialhjelp Utbetalinger startlån Andre prosjekter Erobring ny start etter soning Et samarbeidsprosjekt mellom Jarlegården, kriminalomsorgen, INVEST kommunene, Verdal kommune, samt Trondheim og Verdal fengsel. Prosjektet startet i 2006 og har vært finansiert av eksterne midler, med en mindre kommunal egenandel. Prosjektperioden var til og med Samarbeidskommunene har blitt enige om å videreføre tiltaket, i første omgang ut Dette innebærer en kommunal kostnad etter en fordelingsnøkkel på antall innbyggere i kommunene. Gjeldsprosjekt i INVEST, Verdal og Levanger Et treårig prosjekt finansiert av eksterne midler, hvor muligheten for samarbeid innenfor gjeldsområdet skal utredes. Måloppnåelse 2010 Fokusområder for NAV Verran har blant annet vært å sikre rett ytelse til rett tid, god service og medvirke til at ledige jobber besettes så raskt som mulig. Videre at tiltak iverksettes raskt for å unngå langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Gjennom blant annet ungdomsprosjektet har man lyktes i å arbeide godt med ungdomsgruppen. På tross av økt pågang og stor arbeidsmengde har enheten et lavt sykefravær. Enheten har langt på vei god måloppnåelse. Økonomisk resultat Driftsenheten hadde et mindreforbruk i Som følge av nedtrekk i statlig tilskudd, fikk NAV Verran kompensert for noe av bortfallet med kr ,- i skjønnsmidler. Mål for 2011 Legge til rette for å beholde kompetansen i lokalkontoret 45

46 God kvalitet på oppfølgingsarbeidet og god service til våre brukere og samarbeidspartnere Sikre gode kvalifiseringsløp Redusere andelen sosialhjelpsmottakere, sikre god gjennomstrømming og hindre passive ytelser over lengre perioder Holde et stabilt sykefravær Aktiv markedsføring og bruk av Husbankens boligsosiale virkemidler Budsjettbalanse Spesielle økonomiske utfordringer i 2011 Pågang og innsøking til deltakelse i kvalifiseringsprogrammet vil være avgjørende for om kommunen får økte kostnader som følge av innføringen av kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad. Dersom dette skjer, er det grunn til å være bekymret for hvordan kommunen skal kunne dekke inn eventuelle merutgifter i årene framover. De fleste kommuner opplevde et nedtrekk i tilskuddet for 2010 i forhold til 2009, som følge av endringer i beregningsmodell, mens utgiftene som følge av flere deltakere i programmet økte. Fra og med 2011 er tilskuddet fra staten ytterligere redusert. Den statlige refusjonsordningen er i tillegg fjernet. Tilskuddet fra staten skal dekke kommunens merforbruk som følge av innføringen av kvalifiseringsprogrammet. Spørsmålet er om kommunene generelt opplever at utbetalinger av økonomisk sosialhjelp avtar, og dersom det er tilfellet, vil reduksjonene samsvare med, eller veie opp for nye kostnader som følger av kvalifiseringsprogrammet? Tilskuddet for 2011 er utmålt på bakgrunn av beregnet aktivitetsutvikling i den enkelte kommune. NAV Verran erfarer at de fleste i kvalifiseringsprogrammet har behov for lengre varighet enn først antatt, og i tillegg er flere av programmene skole / utdanningsrelatert. Kommunen er kritisk til om det er riktig at det økonomiske ansvaret for blant annet skolegang/ utdanning skal ligge til kommunen. 12. Ungdomsprosjektet Oppstart 1.mai 2009 sluttdato Videreføres som et 2 års ungdomsprosjekt i Invest; UngGnist. Målgruppe: Ungdom år som ikke har fullført vg.skole, ikke er i jobb. Vurdering av progresjon på målgruppen som er i tiltak, i forhold til jobb og utdanning. Hovedmålsetting: Gi flere ungdommer sjansen til å fullføre videregående opplæring Skaffe flere opplærings-/lærlingeplasser Ha oversikt over ungdom år som ikke er i jobb / skole, og gi de som trenger det helhetlig bistand for å komme ut i skole/jobb. Finne gode tiltak for å forebygge og avhjelpe sosiale problemer Tidlig innsats!! Gi hjelp så tidlig som mulig! 46

47 Bidra til at det i kommunen etableres rutiner for gode og oversiktlige koordinerings- og samhandlingsstrategier mellom forskjellige etater overfor målgruppen ungdom som faller utenfor. Prosjektet jobber individuelt med ungdommene i målgruppa, og på systemnivå for å få til bedre samhandling mellom ulike etater. Samarbeidsparter: ungdomsskolene i kommunen, de videregående skolene, oppfølgingstjenesten (OT), PPT, helsesøster, nord-trøndelag fylkeskommune, de ulike etater i kommunen og lokalt næringsliv. Resultater og funn. Det er skapt et betydelig bedre samarbeidsklima mellom alle aktuelle samarbeidsparter, det er mer dialog med bedriftene i forhold til ungdomsgruppen, samarbeid NAV og OT fungerer nå lokalt veldig bra, pr dato har Verran ingen ungdom på sosiale ytelser over lengre periode, vi har fått registrert flere ledige ungdommer, flere av ungdommene er i opplæringsløp, tettere oppfølging av den enkelte ungdom fra NAV, NAV Verran har mer fokus på å få den enkelte i mål i forhold til videregående opplæring, tettere samarbeid med opplæringskontorene / fylkeskommunen og OT. Vi ser også ut i fra den kartlegging vi tar i forhold til enkelte, at problemene har startet tidlig. Oftest i grunnskolen. Med kartlegging mener vi grundige og ofte samtaler med den enkelte, NAVs arbeidsevnevurdering (AEV), innhenting av PPT-uttalelser, utredninger fra ulike samarbeidsparter innen helsesektor, innhenting av dokumentasjon fra barnevern osv. Vi ser også at på de fleste finnes det problemer i forhold til psykisk helse, også en del i forhold til rus. For de fleste av ungdommene vi jobber med, så er det behov for tett tverretatlig samarbeid for å lykkes med videre tiltak / utdanning / annen opplæring. Det tar ofte tid før denne kartleggingen er foretatt, og det krever også ressurser for å få dette gjort. Det viser seg å være en avgjørende faktor at ungdom som kommer til NAV, bør fortest mulig videre. Motivasjon blir ofte vanskelig hvis ting tar for lang tid, og de får anledning til å være bare hjemme. Vi ser også at de fleste ungdom som registreres hos NAV, ikke har kommet i mål i forhold til videregående opplæring. For flere av disse, og særlig guttene, så er saken at de ikke har fått læreplass etter VG2. Dette kan ha ulike årsaker. Det er jobba med ca. 35 ungdommer i Verran i perioden, og av disse er 14 enten i planleggingsfasen på et opplæringsløp i forhold til vg.opplæring eller i et lærlingeløp. Det har vært et tett samarbeid med lokale bedrifter, og det er gjennomført bedriftsbesøk i 6 av de største bedriftene hvor tema var ungdomsproblematikken og behov for flere praksis-/opplæringsplasser. Prosjektet arrangerte også næringslivsfrokost i Verran med samme tema. Bra deltakelse og bedriftene ser samfunnsansvaret og uttaler at de er villig til å være behjelpelig. Det er en avgjørende faktor i det videre arbeid med å få ungdom i arbeid og aktivitet. 47

48 Utfordringer i forhold til å jobbe med målgruppen. Kartlegging av målgruppen er krevende. Det finnes ikke en etat som har den samlede oversikten! Systemfeil! Dårlig samhandling / koordinering Utfordring å finne tilpassa tiltak / utdanning til den enkelte Vi trenger flere bedrifter som gir tilbud om praksis, fagopplæring osv. Overganger! Kjennskap til samarbeidsparter, tid og ressurser til forebyggende arbeid. Vente og se -holdning. Suksessfaktorer for å lykkes med målgruppen. Bedre samhandling etater i mellom stabile relasjoner mellom tjenesteyterne Ansatte i NAV som er øremerka dette arbeidet (ildsjeler) Tett samarbeid med næringslivet Tett oppfølging!! Fokus på systemnivå partene må samarbeide bedre lokalt. Videreføring som Invest-prosjekt; UngGnist. 2 års prosjekt. Samfinansiering av fylkeskommunen, NAV, Verran kommune, Steinkjer kommune, Inderøy kommune, Fylkesmannen og Invest Næringsfond. Årlig budsjett på kr ,-. En prosjektleder i Verran 100% stilling, 100% prosjektmedarbeider i Steinkjer og 60% prosjektmedarbeider i Inderøy. Det er etablert en styringsgruppe hvor ordfører i Verran kommune er leder. De andre deltakerne er en representant fra hver kommune, en fra næringslivet, fylkeskommunen, NAV N-Tr, Inderøy vg.skole og Steinkjer vg.skole. Målgruppe, målsetting og arbeidsmetode videreføres fra prosjektet i Verran. En beregning foretatt 18.mars-11, viser at 340 ungdommer mellom år er registert i NAV i Invest. I tillegg skal vi jobbe forebyggende med andre ungdommer, så de unngår å bli registrert i NAV. Fortløpende info om prrosjektet legges ut på kommunens hjemmeside. 1.evaluering av Invest-prosj. er planlagt til okt Malm skole Malm skole er en 1 10 skole med SFO og Verran folkebibliotek lagt til enheten. Tjenesteproduksjon, nøkkeltallsom beskriver volum og produksjon. Tjenesteproduksjon Omfang 2010 Elevtall 210 Elever med skoleskyss 76 Elevtall SFO 21 Elevtall leksehjelp trinn 22 Prosentandel 5.1-elever 9,5 Antall elever pr årsverk 9,7 Ved inndeling av elevene i grupper er det tatt hensyn til at hver enkelt skal ha best mulig læring. 48

49 Ressursinnsats drift Personalressurser Avdelinger / tjenester Årsverk 2010 Antall ansatte Lærere (inkl adm.ressurs) 21,15 26 Assistenter skole 2,35 4 Assistenter SFO 1,05 3 Lærling barne- og ungdomsarbeiderfaget 1 1 Kjøp av tjenester fra Helse og omsorg 1 Bibliotek 0,63 1 Administrasjon ledelse 1,65 2 Personell Personalressurser. Personalmessig har 2010 vært et år uten vansker med å skaffe kvalifisert personell. Trine Risan sluttet som rektor i september etter to år ved skolen. Likestilling. I den pedagogiske personalressursen er det en sterk overvekt av kvinner, - bare 4 menn. Én av disse ble ansatt i et vikariat høsten I en oppdragende organisasjon som bør avspeile sammensetningen ellers i samfunnet hadde det vært ønskelig med flere mannlige medarbeidere. Skolen har hatt en ansatte på AFP -ordning og fem ansatte med seniortiltak. Kjøp av tjenester. I 2010 kjøpte skolen med SFO, en tjeneste fra Helse og omsorg. Skolen er meget fornøyd med dette samarbeidet, og mener det er en fornuftig ressursbruk i skolen og SFO, og til det beste for brukeren. Skolen ønsker å fortsette med dette tiltaket. Sykefravær. Fraværsprosenten er på 5,67. Denne prosenten inkluderer alt fravær, og er en nedgang på 3,33 % Kompetanseutvikling. En kompetanseplan til bruk ved utlysing av nye stillinger og tiltak for videreutdanning av personell er utarbeidet. I Fylkesmannens strategi for videreutdanning Kompetanse for kvalitet, har Malm skole hatt flere pedagoger på videreutdanning: 2 pedagoger i engelsk 2-30stp, to pedagoger har fullført engelsk 1, 2 pedagoger på leseopplæring 1-30stp, 1 pedagog på rådgivning 1-30 stp og 1 pedagog i musikk 2-30stp. Rektor tar videreutdanning i kommunal økonomi og ledelse, og vil være ferdig våren Skolen håper å få fortsette denne kompetanseutviklinga. Nettverkssamarbeid. Skolens ledelse inngikk i et nytt nettverksamarbeid mellom rektorer på ungdomsskoler i 7 andre kommuner. Dette er et nyttig forum hvor både formelle og uformelle saker står på dagsorden. Vi deltar også i et samarbeid med de samme kommuner når det gjelder gjennomføring av muntlig eksamen. Skolen er invitert, og har deltatt, i nettverkssamarbeid for lærere i fagene matematikk og fremmedspråk som er avsluttet i løpet av året. I tillegg har vi startet opp med deltagere i faget norsk. Vurderingskriterier i forhold til mål i Kunnskapsløftet har stått på dagsorden i alle nettverkene. 49

50 Vi har hatt en deltaker i Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking sitt Bedømmerpanel. De har i oppdrag å utvikle utvalgsprøver i skriving for 5. og 8. klasse. Skolemiljøet Handlingsplaner. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Skolen arbeider mye med den psykososiale delen av læringsmiljøet gjennom bruk av programmene Zippys venner og alle har en psykisk helse. Dette er samarbeidsprosjektet med helsesøster. Malm skole er en MOT -skole, og skolen vil også fortsatt satse på dette arbeidet. Her føres et godt og planmessig arbeid, - aktiviteter som engasjerer. Brukerundersøkelsene. Det jobbes med å få en systematisk gjennomføring og bruk av brukerundersøkelsene, og i den forbindelse er det utarbeidet felles retningslinjer for gjennomføringa av brukerundersøkelsene i kommunen. Resultatene for brukerundersøkelsene viser at både elever og foreldre er mer fornøyd med det sosiale miljøet enn det fysiske. Elevundersøkelsen, gjennomsnittstall for og Skolen har som målsetting å oppnå samme resultat som snittet nasjonalt. Jo høyere tall, desto bedre resultat med unntak for mobbing der lave tall gir godt resultat. Resultater, elevundersøkelsen 7. årstrinn Malm skole Malm skole Nord-Trøndelag Sosial trivsel 4,0 4,2 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 3,2 4,2 4,0 4,1 Motivasjon 3,9 4,4 4,2 4,2 Faglig utfordring Ingen tall 3,2 3,4 3,5 Mestring Ingen tall 3,8 3,9 3,9 Elevdemokrati 3,3 4,1 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 2,1 2,7 3,2 3,2 Mobbing 1,4 1,5 1,4 1,4 Faglig veiledning 3,3 3,7 3,4 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Nasjonalt Sosial trivsel 3,9 4,0 4,2 4,3 Trivsel med lærerne 3,8 3,4 3,7 3,7 50

51 Motivasjon 3,8 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring Ingen tall 3,5 3,3 3,3 Mestring Ingen tall 3,9 3,8 3,8 Elevdemokrati 3,4 2,3 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 2,6 1,8 2,7 2,7 Mobbing 1,8 1,7 1,5 1,4 Faglig veiledning 3,2 2,3 3,1 3,1 Medbestemmelse 2,0 1,7 2,4 2,4 Karriereveiledning 3,9 3,1 3,7 3,6 Samarbeid heim skole SFO Det er jobbet på de ulike samarbeidsarenaer mellom heim og skole, både gjennom konferansetimer, foreldremøter på trinnivå, FAU - møter og styremøter i FAU. Det er avholdt FAU - møter hvor Undersøkelsen om rus og digital mobbing blant barn i Verran og nye vedtekter for FAU ble behandlet. Andre tema har vært prosessen rundt Nye Malm skole. Det ble avviklet ett møte i SU, og 5 møter i styret for FAU. Foreldregruppen var invitert til å delta i Brukerundersøkelsen, men deltakerprosenten var på kun 17 %. Laget besto av fra venstre: Oda Frigg Bech (Malm), Kristina Eriksen (Malm), Ulrikke Løvli ((Folla), Emil Rødsjø (Malm) og Daniel Jåma (Folla) Skolen i samfunnet. Skolen har et godt samarbeid med lokalsamfunnet, og skolens planer er gjennomført. I tillegg samarbeider vi med bedrifter og næringsliv ved utplassering av elever med arbeidsuker, tilpassa opplæring og arbeidet med elevbedrifter. Oppdragsgivere og jury lot seg villig overraske og imponere over idérikdom og realisme i forslag til løsninger på problemstillinger og oppdrag under Gründercamp for 9. klassene i Folla og Malm skole. Vinner av Beste idé: Flerbrukshus med verkstedhall og møteplass for alle kulturer bygd delvis i fjell og utenfor med 8 km skiløype i nedlagte gruver som utnytter jordvarme til snøproduksjon. 51

52 GSPR. Skolen har gjennomført planene i arbeidet med GSPR, og har inngått nye avtaler fram til Overgangen grunnskole/videregående skole. Her er planen for utdanningsvalg gjennomført, med teorisk og praktisk opplæring gjennom skolebesøk. Skolen har inngått et samarbeid mellom kommunen, NAV og Steinkjer videregående skole i Ungdomsprosjektet om å få flere i gjennom. Økonomi Regnskapet viser et resultat på 99,62 % forbruk i forhold til budsjett. Det fysiske miljøet Ett av målene fra 2008 og 2009 var å få hevet den fysiske standarden skolen. Alle ved skolen har store forventninger til arbeidet med Nye Malm skole. Dette er et arbeid som ble startet opp i 2008, og som er kommet godt i gang i løpet av 2009 etter at kommunestyret vedtok bygging av ny skole i juni Etter planen skulle riving av gamle lokaler og bygging av nye starte opp høsten Et spennende prosjekt for alle i Malmsamfunnet, men som nå ser ut til å trekke i langdrag. Dette er noe som virker inn på både elever og ansatte. Verran folke-/skolebibliotek Utlånsstatistikk. Utlånet holder seg stabilt en nedgang i 2010 skyldes bl.a. det at biblioteket var stengt i 3 måneder p.g.a. antatt flytting til Verraparken. Utlån bøker Skolebiblioteket ble brukt selv om biblioteket var stengt for resten av innbyggere, i tillegg startet biblioteket med betjening av bokkasser til Verrastranda i samarbeid med Jekta (bringing og henting). Tidligere er det filialen i Follafoss som utførte denne jobben. I tillegg driver biblioteket oppsøkende virksomhet på Verran Helsetun ved å sette et utvalg av bøker (depot) på Margitstua som skiftes ut med jevne mellomrom. Skolebibliotek. Ble brukt regelmessig både av elever klassevis, enkeltvis, gruppevis og av personale på skolen. Bibliotekets lokalisering på Malm skole gjør det godt tilgjengelig i skoletiden. Folkebibliotek. Prosjekter/arrangement. 52

53 Biblioteket ble i 2010 en del av prosjektet som fylkesbiblioteket står bak LITTERATURHUS NORD- TRØNDELAG som har et mål å gjøre bibliotek i hver kommune til et minilitteraturhus: en møteplass med arrangementer med rom for diskusjon og meningsutveksling. I den forbindelse ble biblioteket ommøblert reolene satt litt tettere sammen for å frigjøre plass til arrangement. Regelmessig bokkassering er også et viktig tiltak for å holde bokstammen attraktiv for lånere. 22. november ble arrangert forfatterbesøk på biblioteket med Willy Ustad som ble positivt mottatt av de fremmøtte. Besøket ble dekt av Midt Norsk Forfattersentrum(vanligvis koster mellom ,- kr) i forbindelse med Leseåret 2010, som satt fokus på voksnes lesing. Målet fremover er å få minst 1 slikt arrangement årlig og søke tilskudd hos fylkesbiblioteket og andre aktører dersom dette er mulig. Verdens bokdag. Er et etablert arrangement som biblioteket vanligvis markerer årlig med salg av kasserte bøker og servering av kaffe og kaker. Budsjett. Den største utfordringen er å holde bokbudsjettet i balanse, da bokprisøkning ikke er tatt hensyn til og generelt bruker Verran kommune minst pr. innbygger (10,60) til bibliotekformål i hele fylket og dette er langt under gjennomsnittet (32,62). Samarbeid med Steinkjer bibliotek. Biblioteket har siden 2006 samarbeidet med Steinkjer bibliotek inne automatiseringssystem BIBLIOFIL. For Verran er dette samarbeidet veldig gunstig både i forhold til ressursbruk og faglig gevinst. Dette gjør at bibliotekar har utvidet sin faglige kontaktflate og føler seg ikke så alene i denne sammenhengen. Oppsummering. Biblioteket kan vise til en nedgang i utlånet i år og det ligger store utfordringer for i å snu denne negative trenden i tider hvor ressurstilgangen i kommunen har en negative utviklingen. Bibliotekutviklingsmidler som ble tildelt i 2010 var et kjærkomment tilskudd og biblioteket brukte disse til innvesteringer av nye møbler som har påskjønnet biblioteket estetisk sett og gjort det til en mer attraktiv møteplass. 53

54 54

55 Mål og måloppnåelse for Malm skole Malm skoles visjon: Malm skole skal være en skole som gjør elevene stolte og glade i skolen sin og bygda si. Mål for Vektlegge arbeidet med å høyne det faglige nivået hos elevene på alle trinn, og arbeide for et godt og trygt læringsmiljø, - et arbeid som skal gi resultat gjennom de tiltak som er satt i gang og videreføres. Leseprøver og sentrale initierte prøver, nasjonale prøver på 5. og 8.trinn og kartleggingsprøver på mellomtrinnet og ungdomstrinn er gjennomført, og danner grunnlaget for utviklingen av det faglige nivået. Resultatene ved Nasjonale prøver viser at Malm skole har gjort det bra på enkelte områder, men har samtidig uakseptable lave resultat på andre. Her har vi mye å jobbe med. Skolen må intensivere tiltakene, og dette prøver vi å gjøre gjennom deltakelse i Utdanningsdirektoratets veilederkorps. Gjennom organisasjonsanalyse og ståstedanalyse vil vi kartlegge hva vi er flinke til og utfordringer og utviklingsområder som vil gi større læring. Mål for Gjennomføre utdanningsdirektoratets organisasjonsanalyse. Gjennomføre utdanningsdirektoratets ståstedanalyse. Utarbeide to tiltak innenfor kartlagte utviklingsområder og implementere disse. Ta i bruk kommunal plan for norskopplæring. Bedre resultatene i nasjonale prøver for 5., 8. og 9 trinn slik at de ligger på sammen nivå som gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. KOM har vært et viktig satsingsområde i det systematiske forebyggende arbeidet for et positivt skolemiljø. Det overordna målet er at arbeidet med kultur skal gi felles opplevelse til elevene og bedre det sosiale miljøet ved skolen. Avslutte KOM prosjektet med en stor forestilling. 14. Folla skole Folla skole er en 1-10 skole med få-delt barnetrinn og fulldelt ungdomstrinn. Skolen har SFO før og etter skoletid og på skolefrie dager for årstrinn. MÅL Skolens mål er å gi elevene de beste læringsmuligheter og et godt og trygt fysisk og sosialt skolemiljø. Skolens arbeid reguleres gjennom lovverk, vedtak og planer som: -opplæringsloven 55

56 -politiske vedtak, sentralt og lokalt -Kunnskapsløftet -kommunens og skolens lokale planer og satsingsområder MÅLOPPNÅELSE. Faglig: Elevene ved Folla skole har gjennom flere år vist gode resultat på ulike offentlige tester og prøver. Eksamensresultat for 2010 ble imidlertid under landsgjennomsnitt. Resultat på nasjonale prøver i norsk, engelsk og matematikk lå delvis over og delvis under landsgjennomsnitt. Trivsel: Gjennom elevundersøkelser kommer det fram at elevene trives på skolen. Svært få elever mener de blir utsatt for mobbing. Leseferdighet: Folla skole har vektlagt styrking av leseferdighet blant alle elever, og spesielt blant elever som har hatt lesevansker. To lærere ved skolen har deltatt i et kompetansehevingsprosjekt. Lærere ved skolene i Verran samarbeider i lokalt nettverk om utarbeidelse av felles innhold i norskfaget i skolen. Tilpassa opplæring: Skolen har som mål å gi alle elevene en tilpasset opplæring. Innenfor de rammer skolen rår over, settes ekstra ressurser inn i sammenholdte klasser på barnetrinnet. På ungdomstrinnet organiseres det grupper på tvers av årstrinn for å kunne gi det best mulige undervisningstilbud til alle elevene. IKT er videreført som satsingsområde. PC skal brukes for å gi bedre læringsmuligheter for elevene og muliggjøre tilpasset opplæring. Alle elevene helt fra 1. årstrinn har fått PC-trening. På mellomtrinnet har alle elevene fått opplæring i enkel bruk av Word og noe søk på internett. Ungdomstrinnet bruker i hovedsak bærbare PC-er, mens barnetrinnet bruker stasjonære PC-er på datarommet. Elevene på ungdomstrinnet har fått opplæring i bruk av Word, Excel, PowerPoint og noe bildebehandling. Elevene kan bruke PC daglig og som redskap på tentamener og eksamen, både skriftlig og muntlig. Fra våren 2011 skal eksamen gjennomføres elektronisk. Vurdering: Folla skole arbeider med vurdering og vurderingskriterier. Dette skal gjøres i samarbeid på lærerteamene. Underveis skal både elever og foreldre ha medvirkning. Et godt vurderingsarbeid skal høyne både kvalitet og innsats i læringsarbeidet. Lærere ved skolen deltar både i lokale og interkommunale nettverk der vurdering og vurderingskriterier er tema. Uteskole: Folla skole søkte høsten 2009 om prosjektmidler i Den naturlige skolesekken og ble innvilget kr. Skolen har i den forbindelse utviklet et undervisningsopplegg som er sendt inn til Den Naturlige skolesekken. Opplegget har fått navnet Kvennavatnprosjektet med fiskekultivering, opplegg om dyr, fugler og planter. Dette opplegget skal gjennomføres i Men skidagen legges 56

57 fortsatt til området ved Nordlitjønna. Hit går hele skolen samlet, store som små. Flere foreldre deltar også. Gården som pedagogisk ressurs: Skolen har samarbeidsavtale med gård for gjennomføring av GSPR for årstrinn og 7. årstrinn. Både skole, elever og foreldre synes dette er et godt opplegg som vi ønsker å fortsette med. Kulturprosjekt: Skolens mål om å gjennomføre kulturprosjekt er gjennomført. Alle elevene har deltatt en eller flere ganger i kulturprosjekt med framvisning for foreldre og andre. Ved forestilling til jul er storsalen helt full av fornøyde foreldre. Gjennom den kulturelle skolesekken har elevene deltatt i kulturprosjekt av tilreisende kunstnere. Elevene har gjennomført ekskursjoner til eks Bardalsfeltet, Stiklestad og lokale områder. Gjennom medlemskap i Follafoss kulturforum har skolen også tilgang til musikk og høyttalerutstyr av høy kvalitet. MOT: Opplegget har blitt gjennomført for alle årstrinn på ungdomstrinnet. Dette drives av lærer ved skolen i Follafoss i samarbeid med lærer på Malm skole. Vi mener det er oppnådd gode resultat. Utemiljø: Skolens ballfelt med kunstgress brukes flittig både i skoletid og på fritid. Lekeapparatene brukes mye, spesielt av de minste elevene, og om vinteren er det stor aktivitet i vår lille akebakke. Skolen låner også idrettsanlegget gratis av Follafoss idrettslag. Dette bidrar til et bra lekemiljø for alle elevene, både i skoleog fritid. Overgang barnehage/skole: Skolen har godt samarbeid med Follafoss Barnehage for smidig overgang barnehage/skole der barnehagens kunnskap om barna blir tilført skolen. Gjennom året har barnehagen og småtrinnet hatt flere fellesopplegg i nærområdet. Elevbedrifter: Elevbedriftene på u-trinnet har arbeidet godt. I 2010 ble det fem priser på elevbedriftsmessa for grunnskolen på Innherred, 1. og 3. pris for beste logo/brosjyre, 1. og 2. pris for beste stand og hovedprisen: Beste elevbedrift. Overgang grunnskole/videregående skole: Elevene på u-trinnet, og spesielt 10. årstrinn, har fått omfattende teoretisk informasjon om vg. skole. Alle elevene har også besøkt videregående skoler i distriktet to eller flere dager og deltatt på informasjonsmøter med vg. skole. Dette har fungert godt og har gitt elevene innblikk i hva som venter dem i vg. skole. De tre siste år har elevene på ungdomstrinnet hatt jobbskygging, utplassering, hospitering og deltatt på åpen skole. Samarbeid skole/heim: Skolen har gjennomført foreldremøter, kontaktmøter med alle foreldre og har god kontakt med foreldrene både gjennom ukentlige tilbakemeldinger for ukeplaner og andre faglige oppgaver. Dette gjøres i samsvar med overordnede kommunale planer. 57

58 MÅLSETTING FOR Faglig nivå på landsgjennomsnitt. - Null-toleranse for mobbing. - Fortsatt vektlegging av skolens satsingsområder som: -Lesing, -IKT, -Uteskole og GSPR, -Musikkdans-drama, - MOT, - gjennomføre elevbedrifter av høy kvalitet - Videreføre og forsterke arbeidet med kvalitetsheving - Gjennomføre tilsvarende informasjon om overgang grunnskole/videregående skole som i år - Samarbeidsavtaler med næringslivet m.h.t. videregående opplæring - Videreutvikle samarbeidet skole/heim. - Oppfølging av HMS. - I løpet av våren skal læringsplattformen It`s learning tas i bruk for ungdomstrinnet, og høsten 2011 starte enkel bruk i alle klasser Sykefravær: Sykefravær og fravær på egenmelding er fortsatt lavt, og det har gått noe ned i forhold til 2009: Egenmelding 1,19% og langtidsfravær 2,01%, totalt 3,2% mot 3,8% i Medarbeidersamtaler er gjennomført for pedagogisk personale. Kompetanseutvikling En lærer gjennomfører dette år videreutdanning i karriereveiledning. Det gis studiepermisjon en dag pr. uke. Skolens lærere har deltatt på fagpedagogisk dag på Hint. Dessuten har lærere deltatt på oppdukkende kurs som har relevans for skolen. Bemanning: På grunn av spesielle behov har skolen økt bemanningen med en miljøterapeut i delstilling. I 2011 må imidlertid bemanningen reduseres igjen p.g.a. budsjettmessige grunner. Spesielle utfordringer/større prosjekt: Folla skole skal sammen med de andre skolene i kommunen, delta i et vurderingsprosjekt med mål å høyne kvaliteten både pedagogisk og organisasjonsmessig. Verran kommune fikk etter søknad delta på dette prosjektet som er igangsatt av utdanningsdirektoratet. Dette arbeidet vil komme i gang for fullt fra høsten Likestilling: Folla skole har totalt 17 ansatte (lærere og assistenter) i hel eller delstilling, herav 5 menn. (Dessuten er 3 på renhold og vaktmester knyttet til skolen). Leder og funksjonsstillinger er fordelt kjønnsmessig slik: Rektor: 1 mann Rådgiver/sosiallærer: 1 kvinne Kontaktlærere: 4 kvinner, 3 menn 58

59 Teamledere: Samlingsstyrere: 2 kvinner, 1 mann 2 kvinner, 3 menn Økonomisk resultat: Regnskap viser et resultat på 99,77%. Skolens arbeid i forhold til samfunnsutviklingen. Folla skole har i alle år hatt en sentral rolle i lokalsamfunnet. Flere ansatte er sterkt engasjert i lokale lag og foreninger. Skolen har alltid vært åpen for lag og foreninger på kveldstid. Dette har vært, og er gjensidig positivt både for skolen og lokalsamfunnet. Skolen har god kontakt med lokalt næringsliv, og skolen låner også verkstedlokale gratis hos Södra Cell Folla for en prosjektgruppe ved skolen der bedriften også bidrar med fagpersoner. 15. Stranda Oppvekstsenter Generelt Ved slutten av skoleåret hadde skolen 18 elever. Fire elever avsluttet 7. klasse i juni og var klar til å starte på ungdomstrinnet ved Folla skole i august. To elever flyttet med familien til Steinkjer. I august 2010 tok vi imot to nye førsteklassinger, så elevtallet skoleåret er 14. Utfordringer i 2010 Gjennom forarbeid til budsjett for 2011 og økonomiplan , men ikke minst gjennom komitébehandlingen av Nye Malm skole høsten 2010, skapte politikerne mye uro omkring framtidig skolestrukturen i kommunen. Dette engasjerte både foreldre og bygdesamfunn på slutten av 2010 og inn i Innbyggerne i Verrabotn og på Verrastranda er bekymret for framtida for sine barn: Mener politikerne i Verran at det ikke skal bo folk i denne halvdelen av kommunen? Vi er klar over at elevtallet ved skolen vår er lavt, men det skaper verken bolyst eller blilyst å legge ned den nyoppussa skolen vår og påføre våre barn ekstra belastning med en enda lenger busstur og større fysisk avstand mellom heim og skole. Vi ønsker oss et felles løft for å skape optimisme og tilflytting! Dessverre har den usikkertheten kommunepolitikerne har skapt omkring skolestruktur i stor grad skapt usikkerhet om vår skoles framtid. Dette synes vi er beklagelig for alle i skolekretsen. Vi vet ut fra resultatene vi kan se av nasjonale prøver og elevundersøkelsen at elevene synes de går på en god skole med god læringseffekt. Vi tilstreber å gi den enkelte elev god og tilpasset opplæring i samsvar med målene i L06 Kunnskapsløftet, noe vi er bevisst på i jobben vår i samarbeid med foresatte og lokalmiljø! Organisering 59

60 Elevene er organisert i to hovedgrupper: klasse og klasse. I omtrent halvparten av timene er klasse og 4. klasse egne grupper med sin lærer i fagene norsk, engelsk og matematikk klasse er delt i to grupper i engelsk, ellers en gruppe med støtte i enkelttimer. Måloppnåelse Oppnådde resultater på Nasjonale prøver for 5. klasse viser at elevene på Stranda oppnår et godt faglig resultat, til dels over resultatet for øvrig i kommunen og fylket. Dette inntrykket følges opp av resultatet på Nasjonale prøver i 8. klasse og ved eksamen i 10. klasse. Elevundersøkelsen, som gjennomføres for elevene i klasse, viser at elevene mener skolen legger til rette for ei god sosial - og faglig utvikling. Resultatene oppnår vi gjennom målbevisst arbeid med stadig å forbedre opplæringen for den enkelte elev. I likhet med de andre skolene i kommunen følger vi opp arbeidet i leseprosjektet som innebærer at elevene leser mye og har leselekse til hver dag. Vi samarbeider med foreldrene om å følge opp lesearbeidet for den enkelte elev. Personale, kompetanseutvikling I utgangspunktet er personalressursen uendret, 310 % % av rektors tid til undervisning. I midlertid tar 3 lærere videreutdanning skoleåret og har 20 % studiepermisjon hver. To lærere tar videreutdanning i matematikk og en lærer tar videreutdanning i engelsk. Det meste av permisjonstida er ikke erstattet med vikar. Dette innebærer en faktisk reduksjon av ressurstid til undervisning med en 40 % stilling fra høsten Fire godt kvalifiserte lærere og rektor trives godt på jobb her, og nærværet har vært på nesten 100 % i 2010, bare 0,04 % sykefravær. Den store innsatsen som lærerne legger ned i videreutdanning vitner også om vilje til å gjøre en god jobb for elevene. Samarbeid - skolens rolle i lokalsamfunnet Oppvekstsenteret har et godt samarbeid med de andre skolene i kommunen og med kommunale støttefunksjoner som PP-tjenesten. Lokalt har skolen en sentral rolle i bygda, og samarbeider godt lokale med lag og foreninger. Når det, som en effekt av budsjettvedtaket for 2011, ble vedtatt å ikke ha ei ordning med frukt og grønt i skolene i Verran, trådte Helselaget til og bevilget penger slik at elevene på Stranda fortsatt skulle få litt frukt til skolematen. For 2011 har også foreldrene bestemt at de vil betale en egenandel slik at skolen kan fortsette med smøremåltid for elevene en dag i uka. Ellers er idrettslaget en fantastisk støttespiller for skolen gjennom å arrangere aktiviteter for elevene på ettermiddagstid og sørge for fine skiløyper ved skolen og på fjellet. Gården som pedagoisk ressurs går videre etter den fastsatte planen. Jevnlig evaluering ved skole og gårdbruker fører til at vi kan videreutvikle konseptet for det alternative klasserommet. 60

61 Høsten 2010 var det behov for skolefritidstilbud og leksehjelp til klassingene ved skolen. Tilbudet kjøpes gjennom Inn på tunet Trøndelag BA av en gård nabolaget. Elevene følger skoleskyssen til og fra skolen. Vi er godt fornøyd med ordninga. 16. Verran kommunale kulturskole Rapportering på måloppnåelse i 2010: Kulturskolen skal gi barn og ungdom i Verran et frivillig kvalitetstilbud innen ulike kulturgenre og opprettholde elevgrunnlaget gjennom å være godt synlig i kommunen. Kulturskolen gir et godt og kvalitativt tilbud til kommunens innbyggere. Elevtallet har økt noe siste halvår som følge av at vi har fått engasjert danselærer i kulturskolen. Vi må likevel framtidig ha fokus på følgende elementer at: synkende elevtall i grunnskolene i Verran vil følgelig føre til færre elever også i kulturskole. Brukerbetalingen trolig har innvirkning på oppslutningen av tilbudet. Høsten 2010 hadde vi 124 elevplasser fordelt på 118 elever. 2 søkere står på venteliste. Merk at i forhold til nedenforstående statistikk er 7 elevplasser for brukere over grunnskolealder og 13 plasser for brukere under grunnskolealder. Skole Ant. Elever i gr.sk. Ant. Elevplasser VKK % av brukergrunnlag Verranstranda ,85 Folla ,05 Malm ,2 Sum ,35 Det nasjonale målet er å gi kulturskole til minst 30% av grunnskolens elevtall. Ett bevis på kulturskolens høye nivå er vel tildelingen av Drømmestipendet for 2010 til trekkspilleren Reidun Kristine Johnsen fra Verran kulturskole. Det er avholdt ulike konserter og arrangementer i løpet av året. Støttekonsert for Haiti 10.2 Skoleforestilling Bymusa og Fjellmusa med Malm skole mellomtrinn og kulturskolen i februar Huskonsert Verraparken 22.3 for dansere, slagverk og trekkspillere Huskonsert Folla skole 24.3 Bassengkonsert Follafoss 22.4 Skolekonserter Malm og Follafoss 23.4 med elever og lærere i VKK Vårkonsert med Daniel Aalberg, Kulturskolen og Follafoss skolekorps 9.6 Høstkonsert Follafoss

62 Førjulsforestilling Verraparken Malm 1.12 med Laffen og Kikka Skoleforestillling Malm og opptreden helsetunet 9.12 Julerock i Verraparken 9.12 resultat av band prosjekt høsten 2010 Deltagelse med elever fra Verran kulturskole utenfor kommunen: Nyttårskonsert med Trondheimsolistene på Dampsaga kulturhus i januar og Kurs for slagverkselever med Rasmus Rode og Verdens beste band på Steinkjer i februar Utdeling Drømmestipend 2010 Namsos kulturhus 5.6. Innslag fra kulturskolen på følgende arrangementer: Kulturaften Follafoss kulturforum 30.4 Verrankonferransen 23.6 Opptredener på lokale årsmøter og møter. Pårørendeforrening 2.12, Revmatismeforrening 7.12, Julelunsj Jekta Kommunestyret Julekonsert Verran musikkråd i Follafoss Kulturskolen skal være ett ressurssenter for kulturlivet, skoleverket og andre aktører både i og utenfor kommunen. Vi selger dirigent/instruktørtjenester til Follafoss skolekorps og Malm trekkspillklubb. Kulturskolen selger også timer til musikkundervisningen ved Folla skole. Rektor i VKK har fungert som kommunekoordinator for Den kulturelle skolesekken (DKS). Vi har opprettholdt interkommunalt samarbeid med Namdalseid og Steinkjer kommuner om utveksling av instruktørkompetanse. Vi har også solgt undervisningstjenester til Inderøy videregående skole og administrative tjenester til Norsk kulturskoleråd og Ungdoms Symfonikerne i Nord-Trøndelag. I tillegg solgte VKK musikertjenester til Nord-Trøndelag Teater i februar og mars Prioritere samarbeidet med grunnskolene gjennom bl.a. arbeidet med prosjektet Kreativt Oppvekstmiljø (KOM) Vi ønsker større samarbeid med grunnskolene, og håper nå å oppnå det gjennom prosjektet KOM (kreativt oppvekstmiljø). Prosjektet skal resultere i en stor revyforestilling våren 2011, og før det samarbeider vi om flere mindre forestillinger. Det ble bl.a. arrangert felles forestilling med mellomtrinnet på Malm skole vinteren 2010 Bymusa og Fjellmusa. To av Kulturskolens lærere ble benyttet som musikerressurs ved dette prosjektet. Opprettholde driften av Verran ungdomsklubb på en tilfredstillende måte: Verran ungdomsklubb holder åpent tirsdager kl Vi har 2 ansatte på ungdomsklubben og det er stor aktivitet og god oppslutning. Det er ca 40 ungdom som bruker tilbudet ukentlig. Tilbudet er for aldersgruppen 8. klasse (13 år) og til og med videregående (19 år). I tillegg arrangeres det juniorklubb 2 timer for aldersgruppen år 2 kvelder hvert semester i alt 4 kvelder. Verran ungdomsklubb er ansvarlige for UKM lokalmønstring. De ansatte organiserer og følger også deltagerne til fylkesmønstringen. Generelle og spesielle utfordringer Lærerne i VKK er ansatt i flere små stillinger i andre kommuner. De jobber på forskjellige dager, noe som gjør det til en utfordring bare å treffes til lærermøte.rektor har 20 % undervisningsplikt, 40% konsulent for Norsk kulturskoleråd og 40 % til administrasjon som omfatter: DKS, ungdomsklubb, UKM, ansvar for kulturmidler, TV-aksjon, og drifte kulturskolen på en forsvarlig måte. Dette er 62

63 en utfordring som må vurderes i framtida. Rektor har også i 2010 håndtert Den kulturelle spaserstokken med flere arrangementer. Utvikling sykefravær Kulturskolen og ungdomsklubben har lavt sykefravær. Det har i 2010 likevel vært en økning i langtidsfraværet til 5,47%. Dette tilsier en økning på 4,83% fra Hovedøkningen ligger i en langtidssykmeldt arbeidstaker fra november For øvrig ligger enheten på normalt lavt sykefravær. Økonomisk resultat 2010: Tjeneste 2311 Ungdomsklubb: Overforbruk på kr ,- skyldes i hovedsak tilskudd fra MVO ble dobbeltført som inntekt i Dette utgjør kr i ekstrautgifter samt at tilskuddet ble kr lavere enn budsjettert. Noe av kostnadene ble også regnskapsført i Utover dette har lønnsutgiftene økt noe i forhold til i 2009 slik at det totalt er mindre overforbruk også på disse postene. Tjeneste 3831 Kulturskole: Totalt underforbruk på kr ,-. Lønnskostnader på fastlønn er noe redusert som følge av overflytting av arbeidstaker til Steinkjer kommune. Kostnadene på kjøp av tjenester fra andre kommuner har økt tilsvarende. Brukerbetalingen er som budsjettert. Underforbruket skyldes i hovedsak noe økt salg av tjenester til andre, samt tilskudd til prosjekter. Det er noe høyere driftskostnader enn budsjettert til bl.a. reise, annonser, kurs og inventar samt ekstra vikarutgifter. Sum ansvar 231, Rektor kulturskolen: Totalt overforbruk pålydende kr skyldes hovedsakelig dobbelføring av tilskudd fra MVO som gjorde at tilskuddet ble utgiftsført på regnskapet for Dette er forhold som en ikke var klar over og gjør at det ble overforbruk på regnskapet. Det er for øvrig mindre over/underforbruk på posten og en har hatt god oversikt over ett etter hvert ganske omfattende regnskap som inneholder fler flere prosjekter med varierte aktiviteter. En er selvfølgelig ikke fornøyd med dette resultatet og vil følge en strammere budsjettdisiplin i Bemanning, rekruttering, kompetanse: Personellforholdene i VKK må sies å være gode. Vi er en liten enhet med egne, nyoppussede lokaler i Verraparken. Det er godt samhold og god tone mellom ansatte. Det er utfordrende å rekruttere vikarer i perioder der lærere er på kurs og lignende. Likevel har vi etter hvert fått kartlagt aktuell kompetanse som finnes i kommunen. Likestilling: Likestillingen ved kulturskolen er godt ivaretatt. Vi er 3 mannlige og 5 kvinnelige lærere. I ungdomsklubben er det 2 kvinnelige arbeidstakere. Prosjekter som er gjennomført: UKM lokalmønstring ble arrangert på i Verraparken Arr: Verran ungdomsklubb Vårkonsert 9.6 med Daniel Aalberg i samarbeid med Follafoss skolekorps og kulturskolen. KOM prosjektet går med kontinuerlig fokus. Bymusa og Fjellmusa ble gjennomført i Samspill/band-prosjekt gjennomført høsten Mål om økt deltagelse i UKM. 63

64 Den kulturelle spaserstokken: Hyggekveld på Verrastranda i januar og i Verraparken i november. 4 Institusjonskonserter i alt 4 er gjennomført i løpet av året. Første møte med kulturskolen Alle 2 klassinger har får tilbud i fiolinopplæring og alle 4. klassinger får tilbud i blåseopplæring en skoletime hver gruppe høsten Prosjektet videreføres våren 2011 ved Folla skole og Stranda oppvekstsenter. Tilbudet videreføres også høsten 2011 med støtte fra kunnskapsdepartementet - Kulturskoleløfte. Mål for 2011: Kulturskolen skal: gi barn og ungdom i Verran et frivillig kvalitetstilbud innen ulike kulturgenre og opprettholde elevgrunnlaget gjennom å være godt synlig i kommunen. Kulturskolen skal være ett ressurssenter for kulturlivet, skoleverket og andre aktører både i og utenfor kommunen. Jobbe for å opprettholde rekruttering til (fritidsmusikklivet herunder) skolekorps, trekkspillklubb og strykeorkester Stimulere til etablering av flere ungdomsband gjennom bl.a. å tilrettelegge gode øvearenaer i kommunen. Opprettholde driften av Verran ungdomsklubb på en tilfredsstillende måte. 17. Strandveien Barnehage Strandveien barnehage drives etter Lov om barnehager og etter rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Med virkning fra ble det endringer i 1 Formål og 2 Innhold i Lov om barnehager. I barnehagens årsplan for kan dere lese mer om dette. Vi skal tilby et omsorgs og læringsmiljø til det beste for barna. Strandveien barnehage hadde i 2010, 4 avdelinger med 78 plasser for barn i alderen 0-6 år. Barn under 2 år opptar to plasser hver. Avd Spurvan (ved Malm skole) tilbyr 24 plasser for de eldste barna. Avdeling Prestekragen tilbyr 9 plasser for de yngste barna. Avdeling Kattungan og Knektan nede i Strandveien tilbyr 18 plasser hver, barna er i alderen 0-4 år. Vi har i 2010 hatt fullt belegg. Vi har felles opptak med de andre barnehagene i kommunen. Vi har mottatt søknader etter hovedopptak som vi ikke har kunne tilbudt plass, de ble satt på venteliste. Det er nedgang i fødselstall i kommunen, men vi har ikke merket det i 2010, da vi har fylt opp alle plassene. Mål og utfordringer vi har jobbet med i 2010: Arbeidsmiljø, lederfunksjoner må det jobbes mer med i Arbeidsmiljøutvikling i Strandveien barnehage, startet prosessen i august i samarbeid med Arbeidslivssenteret. Arbeidsgruppen består av verneombud, tillitsvalgte, fagansvarlig, styrer og arbeidslivsenteret. Oppstart med personalmøter for alle i oktober/november-10. arbeidet intensiveres fra

65 Kompetanseheving for personalet, avd Spurvan kurser seg i Webster Stratton, hvordan forebygge/redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse hos barn. 4 av personalet på avd. Spurvan har deltatt på kurs i Webster Stratton sammen med deltakere fra andre enheter i kommunen. Vi ønsker å jobbe målrettet med dette i barnehagehverdagen og i 2011 vil vi sende ytterligere 2 deltakere på kurs slik at vi får kunnskap om dette i hele organisasjonen og kan jobbe etter disse prinsippene. 14 av de ansatte var på Røstad seminar på Namsos og fikk med en dags forelesning av Kari Pape. Uteområdet nede i Strandveien, vi begynte i april. Uteområdet er nå oppgradert med en del nye apparater og EU-godkjent sand til fallunderlag. Vi har lukket de avvik vi fikk påvist i 2009, men det gjenstår en gjennomgang av dokumentasjon og befaring fra lekeplass kontrollør i forhold til ting som er utbedret. Personalet, vikarer og vaktmester har alle deltatt på kurs i sikkerhet på utelekeplassen. Vi har også gjennomført førstehjelpskurs for alle ansatte og vikarer. Hvordan vil vi ha Strandveien barnehage i framtiden? Vi har jobbet mye med endring av barnehagens årsplan. Vi har nå laget en årsplan som vi mener sier mye mer om hva vi gjør i barnehagen. Og hvilke måter vi jobber på. Vi ønsker og ser behovet for å få samlet oss på ett sted. Arbeidet med barnehagestruktur kom ikke i gang i 2010, det bør satses på det i Likestillingssituasjonen: Vi har 1 mann ansatt, men han har hatt permisjon i hele Tiltak videre blir å vurdere flere menn i barnehage når man skal ansette nye medarbeidere. Økonomisk resultat: Vi har hatt et mindreforbruk i forhold til tildelt ramme, noen av grunnen til det er: Større refusjoner grunnet tiltak, oppstart i Refusjon sykelønn, vi har ikke fått tak i vikar, styrer har tatt kortere perioder som vikar og vi har flyttet personell mellom avdelingene. Vi har samkjørt avdelingene i ferier. 65

66 Bemanning, rekruttering og kompetanse: I 2010 har vi hatt 14.5 årsverk i barnehagen (viser til barnehagens årsplan for nærmere informasjon). Vi sliter fortsatt med å få tilsatt førskolelærere i vikariat. Vi har hatt et stort behov for vikarer i 2010, både for kortere og lengre perioder, det har i perioder vært utfordrende å skaffe nok vikarer. Sykefravær: En økning i langtidsfraværet fra 2009 til 2010 på nesten 5%. Samlet fravær ,93 % i 2009 var fraværet på 8,27% Mål for 2011: Handlingsplan for arbeidsmiljøutvikling i Strandveien barnehage. Arbeidsmiljøutvikling: Forebygging handler om å sikre trygge og gode arbeidsplasser slik at ingen blir skadet eller syke av arbeidet. Dette gjelder både fysisk, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Et helsefremmende fokus i utvikling av barnehagen er et viktig bidrag for forebygge sykefravær. Dette inkluderer blant annet utvikling av gode HMS- systemer, en inkluderende kultur og positive holdninger mellom ledelse, verneombud, tillitsvalgte og medarbeidere. Lederutvikling. Videreføring av Webster Stratton. Fokus på sykefraværet i Strandveien barnehage. Visjoner for Strandveien barnehage. Barnehagestruktur. 18. Åpen omsorg Nord Distrikt nord består av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, bolig med heldøgns omsorg, avlastningstiltak for barn og unge både med dag og heldøgns tilbud. Natt tjenesten er felles med distrikt sør, men administreres av distrikt nord. Hjemmetjenesten gir lovpålagte oppgaver innen lov om kommunehelsetjenesten og lov om sosiale tjenester. Av tjenester hjemlet i disse lovverkene nevnes hjemmesykepleie, rehabilitering og habilitering, praktisk bistand og opplæring, trygghetsalarmer BPA(brukerstyrt personlig assistent), avlastning, støttekontakt og omsorgslønn.hjemmetjenesten hadde 62 pasienter ved årsskiftet mot 59 i Kostra Avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent år og over I alt Ikke med år år år år Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn BPA Antall mottakere pr.:

67 5. Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand. Både Bare Bare praktisk Brukere i alt hjemmesykepleie og praktisk bistand hjemmesykepleie bistand Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0-17 år år år år år år år 90 år og over I alt Antall mottakere pr.: Måloppnåelse Et av målene for 2010 var at ansatte i boligene skulle få opplæring i bruken av profil, og det fikk alle ansatte i løpet av For 2010 hadde vi som mål å yte tjenester i hjemmet slik at de som ønsker det skal kunne bo hjemme. Nord behandlet 300 saker og har mottatt 1 klagesak. Den er på tildeling av BPA. Saken har blitt oversendt fylkesmann til behandling, men vi har ikke fått tilbakemelding på klagen. Vi greide altså i stor grad å yte tjenester slik at de som ønsker det kan bo hjemme. Målsetning for 2011 Hovedmålet for distrikt nord er fortsatt å yte tjenester til de som trenger bistand ut fra lavest effektive omsorgsnivå og på slik måte at de som ønsker det kan bo hjemme. Verran kommune har kjøpt et turnusprogram, Notus. Målet er å starte opp drift av denne 1. juni. Per dags dato skriver vi turnuser manuelt og dette er tidskrevende. Verran kommune har også kjøpt et EQS kvalitetssystem. Det har vi som mål å få tatt i bruk i løpet av året. Vi har en del ledige stillingshjemler pga. permisjoner og vakanser. Målet er å få ansette fagfolk i løpet av året i disse stillingene. 67

68 Utfordringer for 2011 Verran kommune får som kjent store økonomiske utfordringer fra 2011.(Økonomiplan Verran kommune ). Dette krever store omstillinger, bemanningsreduksjon og generell aktivitetsnedgang. Distrikt nord måtte redusere med 1,2 årsverk. Vi reduserte med bemanning på hjemmesykepleien og startet med dette f.o.m Konsekvenser av dette blir at vi må være strengere ved tildeling av tjenester og det gjenstår å se om arbeidsbelastningen for den enkelte ansatte kan bli økende. Alle som ønsker trygghetsalarmer kan få det i Verran kommune. Utfordringen for hjemmesykepleien er at alarmen går til vakttelefon. Når alarmen går så rykker en eller to pleiere ut. Oppdraget kan ta fra 15 min opptil 2 timer for det er avhengig av alvorlighetsgrad. De andre brukerne kan da oppleve og ikke få hjelp til avtalt tid og samt at tiden til enkelte kan bli kortere. I enkelte boliger har vi problemer med å rekruttere fagfolk. For å sikre forsvarlig drift kan derfor arbeidsbelastningen for de faste ansatte i perioder bli stor. Sykefravær Utviklingen av sykefraværet har vært positivt. Langtidsfraværet i 2010 var på 6,5 % i forhold til 18 % I Det å forebygge sykefravær, øke jobbnærværet og fremme et inkluderende arbeidsliv er fortsatt veldig viktig mål for oss i Kompetanseutvikling og bemanning Hjemmesykepleien i distrikt nord har alle stillinger besatt av fagpersonell, unntatt en 15% vakanse på helg. Vi har både hjelpepleiere og sykepleiere med videreutdanning. Allikevel ser vi stort behov for kursing og oppdatering da liggetiden på sykehuset blir enda kortere i forhold til samhandlingsreformen som kommer i Boligomsorgen med dag og heldøgns tilbud: De fleste stillingene er besatt av fagfolk, men vi har problemer med å rekruttere og beholde disse i enkelte boliger. Flere ansatte har gått og holder på med videreutdanning noe som er svært positivt for distriktet. Planlegging av høytider og ferier er en utfordring for oss pga. mangel på vikarer med fagkompetanse. I fjor sommer brukte vi vikarbyrå og det fungerte veldig bra. Faste ansatte og vikarer stiller også opp og tar ansvar. Likestilling Det er fortsatt få menn i omsorgsyrke. Distriktet har to menn fast ansatt og fire mannlige vikarer. Vi ønsker flere menn i tjenesten, men det er tydelig at også her i Verran er dette et kvinnedominert yrke. Prosjekter Distrikt nord har deltatt i prosjektet for lindrende behandling i to år. Kommunen mottok kr fra helsedirektoratet i 2009 og kr i Kommunen har gått inn med en egenandel på tilsvarende sum. 68

69 Prosjektgruppen besto av 4 ansatte fra hjemmetjenesten og 4 ansatte fra sykeheimen i 2009 og de var også med i 2010 inklusiv prosjektleder. Målet i 2010 var å få til samarbeidsrutiner opp mot legekontoret, hjemmesykepleien distrikt nord og sør og institusjon. Få integrert ajourførte prosedyrepermer i alle avdelinger samt undervisning opp mot kartleggingsverktøy som ESAS, VAS/NRS og smertekart. Kompetanseflyt på tvers av avdelingene har også vært et sentralt mål. Prosjektet har samarbeidet med onkolog og kreftsykepleier i Rissa. Prosjektet har vært veldig positivt for gruppa og ansatte. Det har vært med å øke kompetansen innen lindrende behandling. Samarbeid med andre enheter, kommuner og andre instanser Vi samarbeider med legekontoret, fysioterapeut, ergoterapeut, skole og de andre driftsenhetene ved HRO. Målet vårt er at våre avdelinger i helse skal samarbeide enda mer på tvers. Driftslederne ved HRO møtes også en fast dag i uka med rådmann. Dette er for å øke samarbeidet mellom administrasjon og enheten og sikre en gjensidig utveksling av nødvendig informasjon. 19. Åpen omsorg Sør Distrikt sør består i 2010 av hjemmesykepleie, hjemmehjelp, psykisk helse og bolig med heldøgns omsorg. Tjenestene består av lovpålagte oppgaver innen Lov om kommunehelsetjenesten og Lov om sosiale tjenester. Av tjenester hjemlet i dette lovverket nevnes hjemmesykepleie, rehabilitering og habilitering, praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistanse, avlastning, støttekontakt og omsorgslønn. Tjenesten skal tilpasses hver enkelt bruker. Sør behandlet i 2010 i overkant 300 saker. Vi hadde 1 klagesak. I tilegg 1 klagesak som ble påbegynt i 2009 og avsluttet i I begge sakene ble vedtaket opprettholdt, og kommunen fikk stadfestet vedtaket av fylkesmann. Vi har per brukere ved distrikt sør. Dette er en endring på 1 bruker siden tjenester ble avsluttet pga død, flytting, bedret status til selvhjulpen etc. Tjenesteyting Avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent år år år år 80 år og over Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn BPA I alt Ikke med Antall mottakere pr.:

70 Mottakere av hjemmesykepleie og/ eller praktisk bistand. Både hjemmesykepleie og praktisk bistand Bare hjemmesykepleie Bare praktisk bistand Brukere i alt Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0-17 år år år år år år år 90 år og over I alt Antall mottakere pr.: Måloppnåelse: 1. Som nevnt i årsmelding for 2009 er det en utfordring å gi likt tilbud til bruker uavhengig av bosted da distriktet har store avstander. I perioder har det ført til ekstra innleie for å kunne nå den enkelte bruker ute i distriktet. Vi har tilbudt leilighet i pensjonatet i kortere perioder, da det har vært nødvendig med nærhet til kompetanse. 2. Som tidligere år har det vært en utfordring å fått tak i nok vikarer. I ferien slapp vi innleie fra vikarbyrå, men pga uforutsette sykemeldinger ble det noe overtid og forskjøvet vakter på ansatte og vikarer. 3. En utfordring som ble beskrevet i fjor; var mangelen på sykehjemsplasser. Dette har ikke vært noe stort problem i 2010, da det har vært bra kapasitet på sykehjemmet. 4. Det ble i 2009 vedtatt en endring av oppholdssted for psykisk helse, dette er endret igjen i 2010 med bakgrunn av de erfaringer vi fikk i forhold til dette. Psykisk helse har per i dag oppmøtested på Sandbakken, og har som målet for 2010 nådd flere brukere ute i distriktet. De har per i dag ca 30 brukere som har samtaler enten på Sandbakken eller i eget hjem. Disse er også registrert med tjenester i våre databaser. Det har vært økt fokus på samarbeid mellom psykisk helse og åpen omsorg, hvor det avlastes begge veier. Dette er også noe vi ønsker å holde fokus på i I bolig med heldøgns omsorg sliter vi med å få stabil bemanning, personalet har i en prøveperiode i 2010 gått med 2:1, og dette har ført til færre sykemeldinger og mer stabilt personell. Fylkesmann anbefaler to tjenesteytere til stede ved gjennomføring av tiltak etter sosialhelsetjenestelovens 4A-9 2.ledd. Ordningen ønskes videreført, og vil derfor fremmes til politisk behandling. Målsetting; Generelle og spesielle utfordringer for 2011: Vi har gjennom høsten 2010 arbeidet med en omstilling i kommunen. Dette vil på distrikt sør tre i kraft fra Det innebærer en nedbemanning av personalstyrken, og enkelte vil være nødt til endre arbeidssted. Vi jobber for å kunne få til det beste for den enkelte ansatte, tjeneste tilbudet og kommunen i sin helhet ut i fra de midler vi har. 70

71 Det er som tidligere nevnt et problem å skaffe nok vikarer. Vi ser at dette stadig blir en mer krevende oppgave. Derfor ser vi nok en gang at behovet for samkjøring av sær-omsorgen burde kommet på plass; der personalet kunne gått på tvers av brukere, samtidig som de kan være 1:1 på bruker uten at det sliter ut personalet. Ferieavviklingen vil også i 2011 stille store krav til de som skal være i arbeid og behovet for å rekruttere vikarer for sommeren er stor. Mulighetene for å strekke ferieperiode utover en lengre periode vil antagelig måtte vurderes dersom det viser seg at vi ikke har nok vikarer. I åpen omsorg er det stadig flere ønsker fra brukere om å være lengre i hjemmet. Med dette ser vi noen utfordringer etter at vi har foretatt en nedbemanning. Utfordringen ligger mye i at distriktet er langstrakt og avstandene er store mellom brukere og at det tar tid å kjøre mellom og nå frem til forventet tid. Utviklingen viser at mange har valgt å flytte mer sentralt pga vissheten om å ha kompetansen i umiddelbar nærheten. Målsetting for EQS; prosedyre system skal være tilgjengelig for ansatte i løpet av PC med elektroniskrapport system i bolig. Få mere flyt i forhold til iplos, iplosoppdateringer, vedtak og oppdatering av vedtak. Kompetansekartlegging av ansatte. Utvikling i sykefravær (nærvær) jfr.statistikk. Det har i 2010 vært en reduksjon av langtidssyke fraværet (reduksjon på ca 10,5%) i forhold til Dette gir en liten økning i korttidsfraværet (økning på ca 1,2%) i forhold til året før. Her regnes inn svangerskapspermisjoner, som det var 2 av i Dette har vært en reduksjon på sykedagsverk i 2010; med ca 365 dagsverk, noe som tilsvarer ca 1,5 årsverk i forhold til Økonomisk resultat i Det har vært et overforbruk i bolig med heldøgns omsorg. Dette skyldes at det har vært nødvendig med dobbel bemanning som en prøveordning. Det har også vært et overforbruk ved psykisk helse, da vi ble nødt til å sette inn 1:1 bemanning døgnkontinuerlig i en periode i forbindelse med ressurskrevende bruker. 71

72 I hjemmesykepleien har det vært nødvendig med ekstra innleie på dagtid annen hver helg, for å kunne gi et forsvarlig tilbud i forbindelse med enkelt bruker. Vi har redusert innleie ved sykdom, avspasering og permisjoner i perioder hvor det ikke har vært behov for personell i samme grad som vanlig. Vi har ved årets slutt et overforbruk på sør. Ca kr ,- Bemanning, rekruttering og kompetanse. Vi mangler en del fast ansatte i stillinger i bolig med heldøgns omsorg, men etter planen vil disse besettes innen Stillingene ble utlyst høsten 2010, men innstilt i forhold til omstillingsprosess 11/14.. I hjemmesykepleien er alle stillinger besatt. Presentasjon av prosjekter som enheten er involvert i. Sammen for et godt arbeidsliv er et prosjekt som ble påbegynt høsten Det er nedsatt en arbeidsgruppe som har et fokus på å skulle ivareta den enkelte ansatte og det totale arbeidsmiljøet generelt og spesielt i forbindelse med omstilling 11/14. Det var i 2010 også en gruppe som arbeidet i forhold til kreft. Det ble gjort undervisning internt i enheter i forhold til smerte og smertevurdering, viktigheten av at ansatte har forståelse for dette, og lærer seg å bruke de verktøy vi har tilgjengelige. Likestillingsperspektivet. Det er tydelig at dette er et kvinnedominert yrke, da vi per i dag ikke har noen mannlige ansatte som jobber fast hos oss. Ellers er har vi noen mannlige vikarer både i hjemmesykepleien og i bolig. 20. Institusjon Driftsenhet institusjon omfatter 32 sykehjemsplasser, åtte boenheter i bofellesskap for demente og åtte plasser i omsorgshybler. Tjenestene som ytes er pliktmessige ytelser sett ut fra ulike lover / forskrifter innen helse og sosialområdet i den kommunale virksomheten. Driftsenhetenes hovedoppgaver er aktivitet, opptrening, habilitering/rehabilitering, medisinsk observasjon, behandling og pleie og omsorg. Tjenestene skal tilpasses den enkelte bruker gjennom aktiv brukermedvirkning og i hht. gjeldende lovkrav. Antall heldøgns beboere ved institusjon pr : Alder Over 89 Sum år år år år år år Kvinner Menn Sum Det er foretatt 186 utskrivninger i 2010 hvorav 24 er dødsfall hos pasienter. Beleggsprosent for hele institusjon for året 2010 var på 91,4 %, dvs. et gjennomsnittlig underbelegg og ledig sengekapasitet gjennom året. 72

73 Måloppnåelse for 2010 Følgende mål for 2010 ble beskrevet i årsmeldingen for 2009: Drift i samsvar med økonomiske styringsmål: Driftsresultatet for 2010 viser et betydelig overforbruk i forhold til budsjett. Driftsresultatet viser i all hovedsak at driftsutgiftene følger budsjett, men på grunn av lav beleggsprosent er regnskapsført egenbetaling for institusjonsopphold lavere enn budsjettert. Videre er det også en inntektssvikt knyttet til sykelønnsrefusjon på grunn av større nedgang i sykefraværet enn forventet. Videreføre etablering helhetlig tiltakskjede som dekker de lovpålagte behovene for tjenester: Brukernes behov for ulike tiltak i tjenesteytingen fra kommunen dekkes i tråd med de lovkrav virksomheten stilles ovenfor, og samhandlingen mellom de ulike tiltak fungerer etter hvert godt. Øke nærværet gjennom et inkluderende arbeidsmiljø: Fraværsstatistikken viser at dette målet er nådd i Det bemerkes dog at dette arbeidet fortsatt må gis stor fokus. Gjennomføre en systematisk arbeidsmiljøkartlegging: Det er gjennomført en kartleggingsrunde/vernerunde i alle enheter i institusjon i Implementere elektronisk kvalitetssystem, herigjennom heve kvalitetsfokus i tjenesteytingen: Elektronisk kvalitetssystem er installert men ikke implementert i enheten i Dette arbeidet må fullføres i Kvalitetsfokus i tjenesteytingen er økt betydelig, men det erkjennes at dette arbeidet også videre må gis høy prioritet. Sikre tilstrekkelig fagkompetanse: Det har også i 2010 vært utfordringer knyttet til å ha tilstrekkelig fagkompetanse til alle tider. Dette gjelder i første rekke sykepleiefaglig kompetanse. Styrke brukermedvirkning: Dette målet er bare delvis nådd i Det samarbeides med pårørendeforening og brukere, men samarbeidet bør videreutvikles Generelle og spesielle utfordringer Behovet for institusjonsopphold har, som beleggsstatistikken viser, vært betydelig lavere enn situasjonen de foregående år. Driftsenheten har gjennom året hatt betydelige utfordringer knyttet til å sikre kompetent bemanning til alle tider. Rekrutteringsprosessene tar fortsatt lang tid, og det er vanskelig å rekruttere spesielt høyskoleutdannede. Grunnet fravær i ledelsesfunksjoner ved flere enheter innen HRO, har det gjennom året vært kapasitetsutfordringer knyttet til tilstedeværende ledelse ved institusjon. Det har lyktes å rekruttere ny driftsleder ved institusjon. Denne tiltrådte stillingen Sykefravær Sykefraværet har gjennom 2010 vist en gledelig utvikling ved at sykefraværet i 2010 var betydelig lavere enn i Gjennom året var sykefraværet i institusjon på 14,6 % mot hele 24,7 % i 2009, altså en nedgang på hele 10,1 prosent. Fraværet fordeler seg med 4,1 % (2009:1,9 %) på korttidsfravær (1-16 dager) og 10,5 % (2009:22,8 %) på langtidsfravær (>16 dager). Selv om fraværet har gått betydelig ned, anses nivået å være høyt og det må derfor arbeides kontinuerlig videre med sikte på en ytterligere nedgang. Størstedelen av sykefraværet er forårsaket av muskel- og skjelettlidelser, noe som kan være en følge av store belastninger over lengre tid. Presset på tjenesten har vært, og er fortsatt høyt, og kravene til de ansatte blir stadig høyere. Pasientene har mer komplekse diagnoser enn tidligere, og det kreves større faglig oppfølging. Økonomisk resultat Driftsenheten hadde et betydelig regnskapsmessig avvik for 2010, totalt kr. Avviket er i sin helhet forårsaket av lavere inntekter enn budsjettert grunnet svikt i egenbetaling og sykelønnsrefusjon. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt med et regnskapsmessig avvik i denne størrelsesorden, og det er derfor påtrengende nødvendig at økonomistyring gis høy prioritet. 73

74 Bemanning, rekruttering og kompetanse Driftsenheten består av i alt ca. 42 årsverk fordelt på drift hele døgnet hele året. Bemanningen består av hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitør, sykepleiere, vernepleier og studenter. Likestilling Institusjonen har som øvrige enheter innen helse og omsorgen betydelig overvekt av kvinnelige tilsatte, selv om det også i 2010 er tilsatt menn i enheten. Det er fortsatt et uttalt ønske om flere menn i enheten. Statlige tilsyn Statens helsetilsyn gjennomførte i februar 2010 tilsyn med legemiddelbehandlingen i sykehjemmet. Tilsynet avdekket avvik som det gjennom hele året har vært arbeidet aktivt med. Det er etablert rutiner og prosedyrer som det videre må arbeides aktivt for å implementere fullt ut i avdelingen. Investeringsprosjekter Det er ikke gjennomført større investeringsprosjekter ved enheten i UTFORDRINGER og MÅL for 2011 Drift i samsvar med økonomiske styringsmål, herunder å gjennomføre omstillingsprosjekter vedtatt i forbindelse med budsjettbehandlingen for senger ved enheten Bokollektivet legges ned og de resterende 4 flyttes ut i Alderspensjonatet. I forbindelse med denne omstillingen skal det reduseres med 2,6 årsverk. I tillegg skal det reduseres med 0,7 årsverk generelt i institusjon og 0,6 årsverk gruppekoordinator. Iverksettelsesdato for tiltaket er Øke nærværet gjennom et inkluderende arbeidsmiljø. Gjennomføre en arbeidsnærværsundersøkelse gjennom deltakelsen i prosjektet Sammen for et godt arbeidsmiljø. Lukke avvik fra tilsyn med legemiddelbehandling som ble avdekket i Implementere det elektroniske kvalitetssystemet EQS gjennom internundervisning og fokus på viktigheten. Iverksette systematisk internundervisning. Lage halvårsplaner for tid, sted og emner. Sikre tilstrekkelig fagkompetanse. Etter omorganiseringen er det fagkompetanse i alle stillinger med unntak av studenthelger. For å sikre tilstrekkelig kompetanse i 2011 er det et mål at ledige stillinger skal lyses ut og ansettes så fort som mulig. Fortsette samarbeidet med frivillige organisasjoner, kulturbærere og pårørendeforeningen. Styrke brukermedvirkning. Bla med å gjennomføre intervju med nye beboere og deres pårørende. Innføre turnusprogrammet Notus. Utvikle samarbeidet med kommunens øvrige driftsenheter. Samarbeidet med de øvrige HRO enhetene anses som viktig og da spesielt hjemmetjenesten som er med å serve de samme brukerne som oss. Områder som kan være aktuelle er internundervisning og innleie av vikarer og ekstravakter. Finne gode samarbeidsformer med Distriktsmedisinsk senter på Steinkjer. 74

75 21. Legetjenesten Legetjenesten Lov om kommunehelsetjenesten skal sikre at kommunens innbyggere har et tilbud om legetjenester. Fastlegereformen gir innbyggerne rettigheter til å ha en fastlege. I tillegg skal kommunen sikre en legevaktstjeneste som er tilgjengelig hele døgnet/ hele året.i tillegg til det kurative og akuttmedisinske legearbeidet har legetjenesten en viktig oppgave innen offentlige allmennmedisinske oppgaver. Dette innebærer tilsyn med beboere i sykehjem,lege innen helsestasjon og skolehelsetjeneste samt samfunnmedisinske arbeidsoppgaver.kommunen skal ha minsten lege som er medisinsk faglig rådgiver, som gjerne også ivaretarandre oppgaver formulert i lov/forskrift. I samarbeid med Steinkjer og Inderøy kommune er det etablert et interkommunalt samarbeid om en kommuneoverlegestilling (100%) som skal ivareta ansvar for medisinskfaglig rådgivning etter lov og forskrift, samt oppgaver innen samfunnsmedisin og miljørettet helsevern. Bemanning Verran kommune har tre legehjemler. I store deler av 2010 har kun den ene hjemmelen vært fast besatt. På grunn av sykefravær i denne hjemmel og vakanse i øvrige hjemler har man derfor vært avhengige av å kjøpe legevikartjenester store deler av året. Kommunelege I jobber 60% som fastlege og 40% med kommunale oppgaver.i 2010 hadde legekontoret turnuslege hele året. I tillegg til legestillingene består legetjenesten av 3 årsverk annet helsepersonell (sykepleiere/legesekretær). Arbeidsmiljø Sykefraværet i enheten var i 2010 på 15,3 %, en økning i forhold til 2009 (8,1 %).Det har i 2010 vært arbeidet aktivt med utfordringer i forhold til arbeidsmiljøet ved legekontoret. Måloppnåelse Hovedmålet gjennom 2010 har vært å oppnå stabil legedekning i Verran ved ansettelse av nye leger i de ledige hjemlene. Stillingene har vært lyst ledig, uten at man har lyktes å rekruttere leger til disse. Man har således heller ikke lyktes i å nå målet om redusert vikarbruk. Det er arbeidet aktivt med sikte på å få større fokus på folkehelse og prioriteringer innen det forebyggende helsearbeidet, da særlig i samarbeid med våre nabokommuner. Heri ligger også å styrke oppfølging av pasienter med kroniske lidelser. Kvalitetsarbeidet er gitt høy prioritet, og en er kommet godt i gang med å sluttføre arbeidet med egen kvalitetshåndbok. Det tas sikte på å ta i bruk elektronisk kvalitetssystem ved legekontoret i løpet av Det er gjennomført kompetansehevende tiltak blant hjelpepersonell og leger i tjenesten. Verran deltar i et interkommunalt legevaktsamarbeid med kommunene Steinkjer og Snåsa. Gjennom evalueringsmøter er det fra alle deltakende kommuner gitt utsagn på at samarbeidet har fungert godt også i

76 Økonomi Legetjenesten hadde i 2010 et overforbruk på i overkant 0,6 mill. kr.til tross for en betydelig større inntekt grunnet egenandeler og refusjoner fra NAV på grunn av produksjonsvekst, har kostnader til kjøpe av legevikartjenester blitt vesentlig høyere enn beregnet. Mål for 2011 Oppnå stabil legedekning og redusert bruk av vikarer Etablere og implementere elektronisk kvalitetshåndbok Kompetanseheving blant hjelpepersonell og leger i tjenesten 22. Barnevernstjenesten Barneverntjenestens oppgave er å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenestens oppgaver gjelder for alle barn opp til 18 år som oppholder seg i Norge. Etter samtykke kan iverksatte tiltak videreføres til 23 år. Etter lovforarbeidene er det klart at utlendingsloven går foran barnevernloven. Hensynet til barnets beste er det førende prinsipp i loven og skal sørge for at barnevernet iverksetter tiltak som sikrer barnet framfor omgivelsene / samfunnet, foreldrene, eller budsjett / økonomi, der det er motsetninger mellom disse forholdene. Barnevernloven har egen lovparagraf som regulerer barnas rettigheter under saksbehandlingen. Barnevernet har frister for gjennomgang av melding og undersøkelse og er forpliktet til å utarbeide skriftlige planer for barn i tiltak og under omsorg av barnevernet. Videre er barnevernet pålagt å føre kvartalsvise tilsyn med fosterbarn og fosterforeldre og samarbeide med ulike instanser vedrørende barnets utvikling, behov for hjelp og bistand. Barnevernet er også lovmessig forpliktet å tilby og eventuelt yte bistand til barnets biologiske foreldre ( bvl 4-16 ). Dersom iverksatte tiltak ikke oppnår den nødvendige effekt, og det er fare for barnets helse og utvikling, skal forslag om omsorgsovertakelse fremmes for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Saken blir vurdert opp mot kriteriene i loven og den hjelp barnet og familien er gitt. Det er nemndas avgjørelse om barnet skal flyttes eller om kommunen må yte mer eller annen hjelp. Fylkesnemndas vedtak kan påklages til tingretten og eventuelt videre i rettssystemet. Barneverntjenesten rapporterer til Fylkesmannen hvert kvartal og halvår, om antall meldinger, iverksatte undersøkelser og eventuelle fristoversittelser. Videre rapporteres det også om oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre, ettervern av ungdom som har fylt atten år og oppfølging av internkontrollen. Barneverntjenesten i Verran oversender rådmannen kopi av kvartal og halvårs rapporter til fylkesmannen. Barnevernleder rapporterer også månedlig til rådmann om status og utfordringer i barneverntjenesten Måloppnåelse Barneverntjenestens måloppnåelse vurderes hovedsakelig opp mot barnevernloven og tidsfrister for gjennomgang av meldinger og undersøkelser, og videre opp mot lovens retningslinjer for oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre. I tillegg kommer egne eventuelle målsetninger for driften. Barneverntjenesten mottok i løpet av 2010 i alt 32 nye meldinger. Fire meldinger ble henlagt uten undersøkelse, mens det ble opprettet 28 nye undersøkelsessaker. Barneverntjenesten har fristoverskridelse for gjennomgang av meldinger i èn sak ( 4-2 ), mens ni barn ikke har fått sin sak undersøkt innen tre måneder ( bvl 4-3 ) Fristoversittelsene strekker seg fra to dager til tre måneder, og seks av oversittelsene kommer fra undersøkelser fra første kvartal. Av de barna det ble opprettet undersøkelse i forhold til, fikk åtte barn hjelpetiltak fra barneverntjenesten, mens sytten saker ble henlagt uten vedtak. For seks barn ble saken oversendt til annen kommune. I sum har tjenesten hatt hjelpetiltak ( bvl 4-4 ) for tjuesyv barn i løpet av året. 76

77 Ti barn har bodd utenfor egen familie, enten på institusjon eller i fosterhjem. Enkelte barn har mottatt flere og parallelle tiltak, og for noen har tiltakene endret seg fra omsorgstiltak til ettervernstiltak når ungdommen har fylt atten år. Barneverntjenesten har foretatt akutte plasseringer og fått behandlet ulike spørsmål i fylkesnemnda i Tjenesten har hatt fokus på å utføre de primære oppgavene på best mulig måte og haddeikke egne, uttrykte formaliserte mål for Tjenesten har avvik på alle områder, herunder : Frister for gjennomgang av melding og undersøkelse, utarbeidelse av tiltak og omsorgsplaner, oppfølging av fosterbarn og fosterforeldre etter lovens retningslinjer i form av tilstekkelige og kvartalsvise tilsyn for alle barn, samt at flere fosterbarn mangler tilsynsfører. Videre har tjenesten hatt problemer med å foreta løpende vedtaksføring, rapportføring og dokumentasjon, samt oppdatere og holde orden i klientmapper. Målsetning for 2011 Barneverntjenesten har som mål å: Sikre at alle meldinger og undersøkelser blir behandlet i tråd med loven Sørge for at alle barn og unge med tiltak i og under omsorg av barnevernet sikres kvalitativt gode skriftlige planer. Sikre bedre oppfølging av internkontrollen Vedlikeholde og ta i bruk ny faglig kunnskap. Implementere kartleggingsmal for undersøkelser. Implementere elektronisk fagprogram for saksbehandling i barnevernet Bidra til et mer systematisk og formalisert samarbeid med andre, kommunale instanser Utvikling i sykefravær Barneverntjenesten hadde et totalt sykefravær på 15,5 mot 20 % i 2009, og dette var i hovedsak langtidsfravær. Kompetanseutvikling Barneverntjenesten i Verran har sammen med samtlige barneverntjenester i Nord Trøndelag deltatt på Kompetanseløftet arrangert av Fylkesmannen og Bufetat ( det statlige barnevernet ) Denne kompetansehevingen har vært kostnadsfri for kommunene og ble avholdt i form av forelesninger over syv dager fra perioden august 2010 februar Denne fagutviklingen har hatt som mål å sørge for en bedre kvalitet på undersøkelser for å sikre riktige tiltak i tråd med barnet og familiens behov, gjøre hjemmebaserte tiltak mer kunnskapsbasert, bidra til felles faglig forståelse for undersøkelses og tiltaksarbeid og sikre at ny kunnskap implementeres i praksis. Det er utarbeidet en elektronisk kartleggingsmal som skal innarbeides i de elektroniske fagprogrammene for barnevern, Acos og Visma. I mellom samlingene ble det avholdt læringsgrupper i samarbeid med bufetat for å implementere ny kunnskap og oppøve bedre kartleggingsferdigheter. Verran deltok i læringsgruppe sammen med Steinkjer og skal videreføre læringsgruppen med sikte på å vedlikeholde ny kunnskap, eventuelt samarbeide vedrørende implementering og bruk av kartleggingsmalen. Denne kompetansehevingen har vært både inspirerende, nødvendig og nyttig. Barneverntjenesten her har ikke hatt kapasitet til å avsette tid til interne øvinger, og det vil fordrer tid og fokus i det daglige arbeid for at nye ferdigheter og metoder integreres. Barneverntjenesten må snarest i 2011 utarbeide en lokal implementeringsplan for bruk av metoden, og det legges opp til oppfølging av kompetanseløftet i forbindelse med barnevernkonferansen i november

78 Barneverntjenesten inngikk også avtale med Midt Norsk kompetansesenter for Atferd om veiledning, konsultasjonsstøtte og kompetansebygging primio desember Hensikten er tredelt og skal 1. Bidra til økt bevissthet og trygghet i forståelse og metodiske tilnærminger i forhold til komplekse saker gjennom saksveiledning og konsultasjon 2. Bistå til å bearbeide og reflektere over egen praksis med vekt på de følelsesmessige utfordringer og etiske dilemmaer. 3. Bidra til spesifikkopplæring knyttet til aktuelle fagtemaer utløst av veiledningsprosessen. Bemanning Tjenesten har hatt to hele stillinger, begge besatt av kvinner med utdanning som barnevernpedagog og spesialpedagog. I forbindelse med sykefravær ble det tidvis i 2010 foretatt innleie for saksbehandling og tiltaksarbeid ( direkte arbeid med familier i barnevernet ) Spesielle utfordringer Barnevernet er et krevende felt, både faglig og personlig. Foruten kunnskap om barn og unges behov for omsorg, utvikling og læring, kreves inngående kjennskap til lovverk og brukers rettigheter.arbeidsmetodene er ansikt til ansikt relasjoner som ofte er preget av sterke følelser og konflikt, og omsorgssvikt berører oss følelsesmessig. Barnevernsarbeid fordrer mot og styrke, og langvarige og parallelle konflikter over tid er krevende og følelsesmessig utfordrende. Barneverntjenestens ansatte må grunnet kapasitetshensyn prioritere sentrale kjerneoppgaver som er å avdekke omsorgssvikt, mishandling og utnyttelse av barn. Når det kommer til tiltak er det ikke barnevernet selv som alltid kan, må eller skal utføre tiltakene. Mangel på riktige tiltak / tiltaksarbeidere, herunder spesielt for kurative / endringsorienterte tiltak, har vært og er en særlig utfordring for å yte nødvendig hjelp til rett tid, og her står trolig små kommuner i en særstilling. Enkelte av de større kommunene har egne, kvalifiserte ansatte for å jobbe direkte med familier, mens vi må kjøpe disse tiltakene fra bufetat. Tjenesten / kommunen har en sparsommelig tiltaksvifte, noe som vanskeliggjør arbeidet med å treffe riktig i forhold til behov. Mange av de barna som blir plassert i fosterhjem er vesentlig mer krevende enn de fleste barn. Flere av våre fosterhjem sliter med å stå i oppdragene sine, og i de fleste fosterhjem er det behov for tett oppfølging, veiledning og ulike forsterkningstiltak. Det er vanskelig å finne gode nok eller riktige fosterhjem til det aktuelle barnet, og dette vanskeliggjør på sikt fosterhjemsarbeidet. Barnevernets taushetsplikt kan tidvis være utfordrende å forstå og / eller forholde seg til for de som ikke er godt kjent med bestemmelsene. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre forvaltningsorganer er mer begrenset enn den adgangen som følger av forvaltningsloven. Opplysinger til andre forvaltningsorganer kan bare gis når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse, jf barnevernloven 6-7 tredje ledd. Barnevernets nødvendighetskrav gjør at det i hvert enkelt tilfelle må foretas en konkret vurdering av om formidling av opplysninger er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver overfor det enkelte barnet. Barneverntjenesten kan derfor ikke gi opplysninger ut fra betraktninger om at dette generelt vil fremme eller forenkle våre oppgaver, eller gi ut opplysninger ut i fra at dette vil fremme mottakerens oppgaver. Fra og med 1.juli 2009 ble det imidlertid gjort endringer i barnevernloven 6-7, som forplikter barnevernet å gi tilbakemelding innen tre uker til den som har sendt melding til barneverntjenesten, 78