US Burden of Disease Collaborators, JAMA Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "20.03.2014. US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013. Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen»"

Transkript

1 Erik Arnesen Master i samfunnsernæring Helsefaglig rådgiver, LHL Bakgrunn Aterosklerose Grunnleggende om fett og fettsyrer i kostholdet Essensielle fettsyrer Fett og hjertesykdom Anbefalinger om fett 1

2 US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013 Historisk bakgrunn «Kosthold-hjerte-hypotesen» 2

3 Grad av lesjoner i aorta og koronararteriene i 14 land Fra McGill & Strong, Atherosclerosis, 1968 Kostholdsendringer under krigen Strøm & Adelsten Jensen, The Lancet, 1951;1 3

4 Gradient i forekomst av hjertesykdom blant menn av japanske opprinnelse; lavest i Japan, middels i Hawaii og høyest i California 4

5 (S = mettet fett, P = flerumettet fett, W = vin) Hegsted & Ausman, Journal of Nutrition, 1988;118. Maurage et al., Journal of Nutrition, 2013;143 Kaiser et al., Obesity Reviews, 2013;14. 5

6 Klassisk kosthold og hjerte-hypotese Kosthold: mettet fett kolesterol flerumettet fett serumkolesterol aterosklerotiske plakk Hjerteinfarkt Trangere koronararterier Etter W. Willett: Nutritional Epidemiology, 2012, Oxford University Press INTERHEART: Risiko for hjerteinfarkt i 52 land Odds ratio Tilskrivbar andel (PAR) Alle risikofaktorer 129,20 90,4 % Lipider (ApoB/ApoA1-ratio) 3,25 49,2 % Røyking 2,04 35,7 % Psykososiale faktorer 2,67 32,5 % Bukfedme 1,62 20,1 % Høyt blodtrykk 1,91 17,9 % Frukt og grønnsaker 0,70 13,7 % Fysisk aktivitet 0,86 12,2 % Diabetes 2,37 9,9 % Alkohol 0,91 6,7 % Yusuf m.fl. The Lancet,

7 Dødelighet av hjerteinfarkt, Kilde: Folkehelseinstituttet Koronardødelighet og risikofaktorer blant menn i Øst-Finland (Puska, Annals of Nutrition & Metabolism, 2009;54) 7

8 Quehenberger & Dennis, NEJM,

9 Fra Lusis, Nature, 2000 Fra Lusis, Nature,

10 Patogenese LDL Oksidert LDL Endotelial dysfunksjon Fettavleiring Plakk Inflammasjon Plakkruptur Trombose Nyere kosthold og hjertehypotese Kosthold Lipider Blodtrykk Trombosetendens Hjerterytme Endotel-funksjon Systemisk inflammasjon Insulinsensitivitet Oksidativt stress Homocystein Risiko for koronarsykdom Etter F. Hu & W. Willett, JAMA, 2002;288 10

11 Fett - fettsyrer Inntak og kilder i det norske kostholdet Prosent av energiinntaket, Norkost-undersøkelsene Totalt fett 34 % 30,6 % Mettet fett 13 % 12,1 % Transfett <1 % Enumettet fett 12 % 10,8 % Flerumettet fett 6,2 5,4 11

12 En voksen person spiser omtrent gram fett (triglyserider) daglig Triglyserid = glyserol + tre fettsyremolekyler De vanligste fettsyrene i kostholdet (og i menneskefett) er den mettede fettsyren palmitinsyre og den enumettede fettsyren oljesyre. Triglyserid 12

13 METTEDE UMETTEDE 12:0 14:0 16:0 18:0 18:1ω9 18:2ω6 18:3ω3 20:5ω3 22:6ω3 Fettsyrer i plante- og dyrefett (prosent) Olivenolje Palmeolje Rapsolje Solsikkeolje Avocadoolje Soyaolje Kokosfett Smør Storfe Kylling Svin Laks Ørret ω = omega Absorpsjon fra tynntarmen Triglyserid Kolesterol Kylomikron Apolipoprotein Lymfe Fosfolipid 13

14 Lipider transporteres med lipoproteiner Fett- og lipoproteinmetabolismen Triglyserider Fosfolipider Kolesterol Protein Mann & Skeaff, 2002; Yaqoob, Minihane & Williams,

15 Lipoproteinenes funksjoner Type Kylomikroner VLDL LDL HDL Funksjon Frakter fett fra tarmen til perifere vev og leveren Frakter fett fra leveren til hjertet, musklene og fettvevet Frakter kolesterol til perifere vev og leveren Fjerner kolesterol fra vev og frakter det til leveren eller andre lipoproteiner («revers kolesteroltransport») Essensielle fettsyrer Linolsyre (omega-6) Alfalinolensyre (omega-3) Mange viktige funksjoner Viktige strukturelle komponenter i cellemembraner Omdannes til prostaglandiner og eikosanoider Forløpere til andre omega-3 og omega-6-fettsyrer Mangel svært sjelden hos voksne Forbundet med kronisk sykdom eller ved langvarig parenteral/enteral ernæring uten fett 15

16 Linolsyre (omega-6). Fettsyreformel C18:2ω6 Planteoljer (bommulsfrø-, solsikke-, soya-, mais- og tistelolje), frø og kjerner, mandler Omega-6 Hovedsakelig linolsyre (C18:2ω6) i kostholdet Arakidonsyre (C20:4ω6) (finnes kun i animalske matvarer, i små mengder) er forløper til eikosanoider regulerer blodtrykk, koagulering, immunreaksjoner m.m. Linolsyre senker LDL-kolesterolet; har trombosehemmende egenskaper Har vært hevdet å være fremme inflammasjon det er ikke vist hos mennesker «This review clearly demonstrates that virtually no data are available from randomized, controlled intervention studies among healthy, noninfant human beings to show that the addition of LA to diets increases markers of inflammation. However, the possibility that large intakes of LA increase markers of inflammation cannot be eliminated.» «A high n-6 PUFA intake does not cause any signs of inflammation or oxidative stress.» American Journal of Clinical Nutrition, 2012;95 Journal of the Academy Nutrition and Dietetics. 2012;112 16

17 Alfa-Linolensyre (omega-3). Fettsyreformel C18:3ω3 Planteoljer (soya-, valnøtt-, linfrø- og rapsolje) Omega-3 Alfa-linolensyre (ALA) fra planter EPA og DHA fra fet fisk/fiskeolje Noe ALA omdannes til EPA og DHA i kroppen EPA er forløper til eikosanoider EPA senker triglyseridene i blodet Reseptbelagt omega-3 tilgjengelig for behandling av hypertriglyseridemi som supplement til kostholdet Høyt omega-3-inntak forbundet med lavere blodplateaggregering og lavere blodtrykk, antiarytmiske effekter 17

18 Elmadfa & Kornsteiner, Annals of Nutrition & Metabolism, 2009;54 Behov og anbefalinger Ukjent minimumsbehov for essensielle fettsyrer hos voksne Anbefalt inntak: minst 3 % av energiinntaket, hvorav 0,5 % fra alfa-linolensyre 5 % av energiinntaket anbefales for gravide og ammende, hvorav 1 % omega-3-fettsyrer Mer enn 10 % av energiinntaket fra flerumettet fett anbefales ikke Ingen kjent optimal ratio mellom omega-3 og omega-6 18

19 Oljesyre («Omega-9»), fettsyreformel C18:1ω9 Alt plante- og dyrefett, olivenolje er en stor kilde, også melk og meieriprodukter Oljesyre (omega-9) Hasselnøttolje 78 % Olivenolje 72 % Avocadoolje 75 % Mandelolje 69 % Rapsolje 56 % Soyaolje 42 % Smult 41 % Pekannøtter 41 % Palmeolje 43 % Mandler 31 % 19

20 Kosttilskudd «Mengdeforholdet er: 3 deler omega 3, 2 deler omega 6 og 1 del omega 9. Dette 3:2:1 forholdet anses i dag å være den optimale balansen mellom disse fettsyrene.» 1 kapsel inneholder: 128 mg linolsyre (omega-6), 76 mg gammalinolensyre (omega-6), 78mg oleinsyre (omega-9). 72 mg EPA, 48 mg DHA (omega-3). 212 mg alfalinolensyre (omega-3), 47 mg linolsyre, 75 mg oleinsyre. 10ie d-alfa-tokoferol (naturlig E-vitamin.) «Fettsyrene er balansert i det ideelle mengdeforholdet 2:1:1.» «inneholder 1000 mg (1 ml) olje fra kun vegetabilske kilder» 1 ts tran (5 ml): 600 mg EPA, 400 mg DHA (omega-3) 10 µg vitamin D 10 mg vitamin E Kolesterol 20

21 Mettet fett og kolesterol Clarke, R. et al. BMJ, 1997;314. Fettsyrer og lipoproteiner Fettsyre VLDL LDL HDL Mettede Laurinsyre (C12) - Myristinsyre (C14) Palmitinsyre (C16) - Stearinsyre (C18)

22 Fettsyrer og lipoproteiner Fettsyre VLDL LDL HDL Umettede Oljesyre (C18:1) Linolsyre (C18:2ω6) Linolensyre (C18:3ω3) - ( ) ( )* ( )** EPA (20:5ω3) ( )* ( )** DHA (22:6ω6) ( )* ( )** * Hvis LDL er høyt fra før ** I store doser Δ LDL (%) = 1,34ΔS 0,59ΔP + 0,033ΔC ΔS = prosentvis økning av energiinntaket fra mettet fett ΔP = prosentvis økning av energiinntaket fra flerumettet fett ΔC = økning av kolesterol i mat i mg/dag 22

23 Fra Sanders, T. (2013) Effekt på LDL-kolesterol av 5 % utbytting av karbohydrater, enumettet eller flerumettet fett med mettet fett Sanders, T. (2014). Effekt på total/hdl-kolesterol-ratio av å bytte ut 5 % energi fra karbohydrater med mettet, trans, enumettet og flerumettet fett. 23

24 total-/hdl-kolesterol-ratio Typisk vestlig kosthold Smør Palmeolje Kakaofett Kokosfett Palmekjerneolje Olivenolje Soyaolje Rapsolje Etter Iggman & Risérus, Clinical Lipidology, 2011;6(2) Andre faktorer Transfettsyrer øker LDL-kolesterolet + ratio total/hdl-kolesterol Cafestol og kahweol (i kokekaffe og presskannekaffe) øker LDLkolesterol Karbohydrater senker HDL-kolesterol Alkohol øker HDL-kolesterol Løselig kostfiber reduserer total- og LDL-kolesterolet Plantesteroler og stanoler reduserer total- og LDL-kolesterolet Fedme/vektøkning øker LDL og VLDL, senker HDL 24

25 «Eating a stick of butter will raise HDL in those who are able to do so, but that does not mean that butter is good for your heart.» (Dean Ornish) Fett og andre biomarkører Totalt fett Blodtrykk Arteriestivhet Endotelfunksjon Inflammasjon Insulinsensitivitet Sannsynligvis ingen? Mulig økt? Sannsynligvis ingen Mettet fett Mulig økt???? Enumettet Sannsynligvis ingen??? Mulig redusert Oljesyre (omega-9) Sannsynligvis ingen?? Sannsynligvis ingen Mulig redusert Flerumettet Mulig redusert??? Sannsynligvis ingen Linolsyre (omega-6) Mulig redusert?? Sannsynligvis ingen Sannsynligvis ingen EPA/DHA (omega-3) Sannsynligvis redusert Mulig redusert Mulig redusert Mulig redusert Sannsynligvis ingen Nasjonalt råd for ernæring,

26 Noen intervensjonsstudier «Oslo-studien» (Leren, 1966): 412 menn, år, etter første hjerteinfarkt 26

27 Fra «Hjerteinfarkt og diett: kortfattet veiledning om cholesterolsenkende diett» (Leren, P., 1967) Andel av energiinntaket (gjennomsnitt) Totalt Intervensjonsdietten fett 39 % Mettet fett 8,4 % Oljesyre (enumettet fett) 10 % Linolsyre (omega-6) 15,5 % Alfalinolensyre (omega-3) 2,6 % Andre flerumettede 2,5 % Kilder til fett Melk 4,4 % Kjøtt 4,4 % Fisk 11,6 % Korn 5 % Soyaolje 72 % 27

28 Gjennomsnittlig 17,6 % reduksjon i totalkolesterol Ca. 29 % færre hendelser / plutselige dødsfall i diettgruppen etter 5 år Oslo Primary Prevention Trial (Hjermann et al. 1981; 1986) Primærforebyggende studie 1232 menn med høyt kolesterol; 80 % røykere Intervensjon: Kostholdsendringer og røykeslutt mettet fett og kolesterol karbohydrater og fiber 13 % lavere kolesterol etter 5 år Bare 25 % av røykerne i intervensjonsgruppen sluttet 28

29 Oslo Primary Prevention Trial 5-årsresultater: Antall hendelser Forskjell Intervensjon Kontrollgruppe Koronarsykdom ,0 % Hjerte- og karsykdom ,4 % Plutselig hjertedød ,4 % 60 % av effekten kunne tilskrives kolesterolendringer 29

30 DART ( ) Sekundærforebyggende studie 2033 menn Tre intervensjoner: 1. totalt fett, flerumettet fett, mettet fett 2. fet fisk (ca. 300 g/uke) eller fiskeoljekapsler ( mg EPA+DHA/dag) 3. fiber 26 % lavere totaldødelighet i fiske-/fiskeoljegrupen LYON Diet-Heart Study ( ) Sekundærforebyggende studie 605 menn og kvinner Middelhavskost vs. «fettredusert» kost Prosent av energiinntaket middelhavskosten: Mer brød, frukt, margarin med rapsolje, mindre kjøttvarer (moderat med kylling og fisk), smør og fløte Middelhavskost Kontroll p Fett 30,4 33,6 0,002 Mettet fett 8,0 11,7 0,0001 Oljesyre (enumettet) 12,9 10,3 0,0001 Flerumettet 4,6 6,1 0,0001 Omega-3 (18:3ω3) 0,84 0,29 0,0001 Omega-6 (18:2ω6) 3,6 5,3 0,001 30

31 Etter ca. 46 måneder: 44 kardiovaskulære dødsfall eller hjerteinfarkt i kontrollgruppen 14 i middelhavsdietten = 72 % reduksjon av å følge middelhavsdietten 55 % lavere totaldødelighet JELIS ( ) Hittil største randomiserte kliniske studie av marine omega- 3-fettsyrer (18645 pasienter) Japanske pasienter med høyt kolesterol 1800 mg EPA/dag og statiner vs. statiner alene 19 % lavere 5-årsrisiko for koronare hendelser i EPA + statin-gruppen Pasienter med høye triglyserider/lavt HDL-kolesterol: 53 % lavere risiko for koronarsykdom med EPA + statiner vs. statiner alene 31

32 OMEGA-studien (2010) Omega-3 i tillegg til moderne terapi etter hjerteinfarkt 3851 pasienter 885 mg EPA+DHA/dag Ingen effekt på dødelighet, kardiovaskulære hendelser eller revaskulariseringer Svært lav dødelighet i hele populasjonen lav statistisk styrke 32

33 PREDIMED ( ) Sekundærforebyggingsstudie 7447 menn og kvinner med høy risiko Middelhavskost (M) m/olivenolje eller nøtter vs. «fettredusert» kost Prosent av energiinntaket M + olivenolje M + nøtter «Fettfattig» Totalt fett 41,2 41,5 37 Mettet fett 9,4 9,3 9,1 Enumettet 22,1 20,9 18,8 Flerumettet 6,1 7,7 5,5 Linolsyre (omega-6), g/dag 12,2 16,0 5,5 Alfalinolensyre (omega-3), g/dag 1,3 1,9 1,1 Marine omega-3, g/dag 0,9 0,8 0,7 Estruch et al., New England Journal of Medicine, 2013;368 Slag, hjerteinfarkt og kardiovaskulær dødelighet: - 30 % med middelhavskost + olivenolje - 28 % med middelhavskost + nøtter 33

34 «Det anbefales at man velger matoljer, flytende margarin eller myk margarin.» (Nasjonalt råd for ernæring, 2011) «Vi er blitt anbefalt å spise masse omega-6. Helsemyndighetene har tatt livet av ganske mange nordmenn med disse rådene.» 34

35 16 % omega-6 Svært lite omega-3 Transfett? 35

36 Mindre mettet fett? Det kommer an på hva du erstatter det med Mozaffarian, Micha & Wallace. PLoS Medicine, 2010;7 Cochrane Database of Systematic Reviews,

37 Redusert/modifisert fettinntak vs. vanlig kosthold Endepunkt Relativ risiko (95 % KI) Kardiovaskulær dødelighet -6 % (-15% 4%) Kardiovaskulære hendelser -14 % (-23% -4%)* Kardiovaskulære hendelser redusert fettinntak -3 % (-13% 8 %) Antall personer Evidenskvalitet (GRADE) (16 studier) Høy (24 studier) Moderat (8 studier) Høy * Studier med 2 års varighet: RR = -27 % (95 % KI: -44 % -5%, p = 0,02). AUTHOR S CONCLUSIONS «Dietary advice to those at high risk of cardiovascular disease (particularly where lipid lowering medication may not be available), and probably also to lower risk population groups, should continue to include dietary fat modification, possibly as part of a Mediterranean dietary pattern, and it should be stressed that this is a permanent pattern of eating.» 37

38 NNR 2012 Andel av energiinntaket Enumettet fett % * Flerumettet fett 5-10 % * Omega-3-fettsyrer minst 1 % Mettet fett mindre enn 10 % Transfett så lite som mulig Totalt fett % * Enumettet og flerumettet fett bør utgjøre minst 2/3 av det totale fettinntaket Fett/fettsyrer Anbefalt inntak Anbefaling Totalt fett Akseptabelt inntak E% Mettede fettsyrer Øvre akseptable inntak <10 E% Enumettede fettsyrer Akseptabelt inntak Opptil E% Flerumettede fettsyrer (Linolsyre + ALA + EPA + DHA) Akseptabelt inntak 6-11 E% Adekvat inntak 2,5-3,5 E% Omega-6 Akseptabelt inntak (Linolsyre) 2,5-9 E% Gjennomsnittlig behov 2 E% Omega-3 Akseptabelt inntak (ALA + EPA + DHA + DPA) 0,5-2 E% Akseptabelt inntak (EPA + DHA) 250 mg -2 g/dag Sekundærforebygging Transfettsyrer Øvre grense <1 E% 38

39 Kilder til mettet fett Vi spiser mat, ikke næringsstoffer Mettet fett må ses i kontekst av matvarene det kommer fra Metaanalyse av O Sullivan et al., American Journal of Public Health, 2013: Ingen signifikant sammenheng mellom melk og meieriprodukter og total dødelighet. Signifikant sammenheng mellom inntak av kjøtt/bearbeidet kjøtt og total dødelighet (hhv. 17 og 21 % økt risiko) Høyt inntak av bearbeidet kjøtt korrelerte signifikant med hjerte-kardødelighet (17 % økt risiko) Kosthold er komplisert! Vi spiser +/- 1,5 kilo mat og drikker +/- 2 liter væske per dag Det finnes omtrent 40 kjente essensielle næringsstoffer Det finnes tusenvis av kjente komponenter i mat og drikke uten kjent biologisk funksjon Det finnes tusenvis av ukjente komponenter i mat og drikke uten kjent biologisk funksjon Det finnes rundt celler i kroppen og rundt bakterier i fordøyelseskanalen Samspillet mellom kosthold og mikrobiomet er stort sett ukjent Det menneskelige genom inneholder 3 milliarder basepar Stor epigenetisk variasjon mellom individer pga. miljøfaktorer Etter Frode Norheim m.fl., Nutrients, 2012;4. 39

40 Råd til befolkningen Øk inntaket av Bytt ut Begrens inntaket av Grønnsaker Belgvekster Fine kornvarer med Fullkornsvarer Bearbeidet kjøtt Rødt kjøtt Frukt og bær Smør og blandingsmargarin med Planteoljer / myk margarin Mat og drikke med tilsatt sukker Fisk og sjømat Fete meieriprodukter med Magre meieriprodukter Salt Nøtter og frø Alkohol Basert på NNR, 2012 Nærme nok? 40

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

NYE METAANALYSER OM METTET FETT

NYE METAANALYSER OM METTET FETT NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Blodfettstoffer og CHD Forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi) øker risiko

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Informasjon om Olivita

Informasjon om Olivita Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice 1LIFE TEST REPORT Fatty Acids Profile and Dietary Advice Ditt resultatsammendrag Velkommen til 1Life Test Rapport Uansett hva resultatet ditt måtte være, så vil du kunne etablere et balansert kosthold

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Disposisjon. Kosthold og hjertesykdom. Målsetting kostbehandling. Kostformer

Disposisjon. Kosthold og hjertesykdom. Målsetting kostbehandling. Kostformer Disposisjon Kosthold og hjertesykdom Bakgrunn, målsettinger og kostformer Kosthold ved høyt blodtrykk Kost ved hyperkolesterolemi Fagdag om hjertesykdom 4. februar 2015 Nordfjord hotell Bilde: passport2design.com

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Næringsstoffer og matvaregrupper

Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike

Detaljer

Lavkarbo, kost og hjertesvikt

Lavkarbo, kost og hjertesvikt Lavkarbo, kost og hjertesvikt Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Preventiv kardiologi, OUS. E-post: mesven@ous-hf.no Levevaner og redusert risiko for hjertesvikt Wang et al., Circ Heart Fail

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza

Projektarbeid 1KA. Ye & Faiza Projektarbeid 1KA Ye & Faiza 1. Mettede fettsyre og umettede fettsyrer. mega -3, -6, og -9. i. Mettete fettsyrer og Umettete fettsyrer Mettete fettsyrer De mettete fettsyrene har 4-26 karbonatomer i kjeden.

Detaljer

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim

Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom. Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Ikke ett fett? - Kosthold og kronisk sykdom Berit Johansen Professor Institutt for Biologi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet Trondheim Innhold Kronisk sykdom Inflammasjon Regulering inflammasjon:

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Hva du skal spise og hvorfor

Hva du skal spise og hvorfor Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital 1 Fiskefett og essensielle fettsyrer To familier essensielle fettsyrer: Omega-3 familien

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no Marin tilnærming til tarmplager Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB nkjgu@k1.uib.no 1 Fisk mer enn omega-3 fettsyrer Fiskeproteiner er interessante som tilskudd men også i kombinasjon med

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN 2/12 3/12 01 TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN Hvordan har det seg da at en rekke kroniske sykdommer som hjerte-/karsykdommer, diabetes type-2 og fedme bare øker? Studier viser at en balanse mellom

Detaljer

Kosthold - fysisk aktivitet/trening

Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse Ellen Hovland er fagsjef ernæring hos Animalia, med ansvar for egg og kjøtt i kostholdet. Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket!

Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket! Feiltolkning av «Utviklingen i norsk kosthold for 2014» gir feil råd til folket! Helsedirektoratet presenterte 21/1-2015 rapporten "Utviklingen i norsk kosthold for 2014". 1 Der kommer det blant annet

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Antioksidanter: mat eller tilskudd? Antioksidanter: mat eller tilskudd? Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft, kirurgi og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus Oksygen et tveegget sverd

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvordan kan vi påvirke fettsammensetningen i kjøtt og hva kan dette bety for helsa? Anna Haug Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Hvorfor et blandet kosthold er viktig for helsa. Mennesket er

Detaljer

Kosthold og sekundærforebygging

Kosthold og sekundærforebygging Kosthold og sekundærforebygging av koronar hjertesykdom er våre anbefalinger gode nok? Kostbehandling skal tillegges stor vekt ved forebygging av koronar hjertesykdom. I Norge, som i øvrige europeiske

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Ikke tråkk. i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen. Erik Arnesen erik.arnesen@lhl.no

Ikke tråkk. i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen. Erik Arnesen erik.arnesen@lhl.no Ikke tråkk i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen Erik Arnesen erik.arnesen@lhl.no «Hvordan kan du lykkes bedre som kostholdsveileder», 24. september 2014 - et bedre liv En landsomfattende interesseorganisasjon

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,

For at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike, K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,

Detaljer

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil

Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Overlegen kvalitet! Forspranget ligger i kvaliteten! Norwegian Fish Oil Norge har tradisjoner for fiske som går mange generasjoner tilbake i tid. Våre fiskeoljeprodukter er tilvirket av råstoffer fra fiskearter

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer

Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Større livsglede og en friskere hverdag Sunn matglede med energi som varer Fedon A. Lindberg spesialist i indremedisin Fett som heler Fett som dreper Hva er det med omega 3? Hva er fett? Organiske forbindelser

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet

Omega-3 fettsyrer. Maring 5. september 2011. Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Omega-3 fettsyrer Maring 5. september 2011 Svanhild Vaskinn Regelverksavdelingen, Mattilsynet Innhold 1. VKM rapporten om omega-3 fettsyrer bestillingen og kort oppsummering av vurderingene VKM har gjort

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner

Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Nye nasjonale kostråd: Bakgrunn, prosess og foreløpige konklusjoner Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer