Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
|
|
- Karen Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kolesterol hvilke faktorer i kosten har betydning? Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
2 Blodfettstoffer og CHD Forhøyede verdier av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi) øker risiko for hjerte-karsykdom og aterosklerose. Total risiko må ses i sammenheng med arvelige faktorer og andre livsstilsfaktorer Blodfettet er samlet i partikler (lipoproteiner) som inneholder protein (apo-lipoproteiner), kolesterol, triglyserider og fosfolipider. I hovedsak er de partiklene som er rike på apo-lipoprotein B aterogene, mens partikler rike på apo-lipoprotein A ikke er aterogene.
3 Low density lipoprotein (LDL) er den viktigste aterogene partikkelen. LDL er klart assosiert med risiko for CHD 10% reduksjon av LDL er assosiert med 25% redusert insidens av CHD På hver LDL-partikkel er det et apo-lipoprotein B (apo B). Høy verdi av apo B er klart assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom. En undergruppe av LDL benevnes som små og tette LDL-partikler, og de er særlig aterogene. Lipoprotein lille a (Lp(a)) er et spesielt protein som er knyttet til en sparsom del av LDL-partiklene. Høy konsentrasjon av Lp(a) kan medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom.
4 Very low density lipoprotein (VLDL) er ofte økt dersom triglyseridnivået er høyt. VLDL- partikkelen er det triglyseridrike forstadiet til LDL. VLDL eksporterer fett ut fra leveren og er derfor naturlig økt etter et måltid. VLDL måles sjeldent, men en høy triglyseridverdi indikerer oftest ugunstig nivå av VLDL-kolesterol. High density lipoprotein (HDL) er en proteinrik partikkel med høy tetthet. HDL transporterer kolesterol bort fra karveggen og motvirker aterosklerose. Høyt nivå av HDL-kolesterolet er assosiert med redusert risiko for hjerte- og karsykdom. Den viktigste proteindelen i HDL er apolipoprotein A1 (apo A1)
5 Retningslinjer kolesterol og CHD Lipider Friske Kjent CHD eller diabetes S-kol <5 <4,5 ca LDL <2,5 <1,8 HDL >1,3 kvinner >1,0 menn >1,3 kvinner >1,0 menn TG <1,7 <1,7 European Guidelines
6 Hvordan redusere blodfettstoffene Livsstilsfaktorer: Kosthold Fysisk aktivitet Vektreduksjon Røyke-/snus-slutt Medikamenter
7 Lipidvennlig kosthold Mindre mettet og mer umettet fett Høyt inntak fiber og fullkornsprodukter Rikelig med frukt, bær og grønnsaker Plantesteroler Soyaprotein Mindre fettstoffer fra kaffe Reduserer LDL, hypertensjon, diabetes II m.m
8 Fettrik mat Mettet (animalsk) lite spis Oppblandet, fet kjøttmat (pølse, leverpostei, (. osv servelat, ( pizza Ost (pålegg, Smør, rømme, fløte, créme fraiche Industrifremstilt mat (kaker, kjeks, brød, poser,poteter)med palmeolje eller transfett Kakao, kokos Umettet (vegetabilsk) - regelmessig spis Oljer, plantemargarin, majones (på brød og i ( matlaging Nøtter, mandler, frø, marsipan Avokado Kornprodukter ( middag Fet fisk (pålegg, ( omega-3 ) Tran
9 Fett i norsk kosthold Totalt fettinntak Norsk kosthold Anbefalt 34 E% E% AHA Mettet fett 13 E% 7 E% 5-6 E% Enumettet fett Flerumettet fett 12 E% E% 6 E% E% Transfett <1E% < 1E%
10 Retningslinjer for forebygging fra AHA (American Heart Association, 2013) Velg et kostholdsmønster som legger vekt på grønnsaker, frukt og fullkorn; inkluder magre meieriprodukter, fjærkre, fisk, ikke-tropiske veg oljer og nøtter, begrens inntaket søtsaker, sukker holdige drikkevarer og rødt kjøtt. Sikt etter et kosthold som inneholder 5-6E% fra mettet fett Reduser det prosentvise kaloriinntaket fra mettet fett og transfett.
11 Review: Lowering LDL-cholesterol through diet: potential role in the statin era Clarke et al å bytte 5E% mettet fett med flerumettet fett førte til 0,39 mmol/l S-kol Nurses Healts study: Bytte ut 6,4E% fra mettet til flerumettet fett, stabilt totalt fettinntak på 30-33E% førte til 22% reduksjon i plasma LDL (-0,63 mmol/l) Reduserte total risiko for CHD med 42% Curr Opin Lipidol 22:43-48
12 Har reduksjon i mettet fett betydning? 2% av energi-inntaket fra transfett skiftes ut med: Mettede fettsyrer 17% Flerumettede fettsyrer 24% Enumettede fettsyrer 21% Reduksjon i koronar sykelighet Mozaffarian and Clarke 2009: Kunne reduksjonen av hjertesykdom skyldes redusert inntak av transfett? FH pasienter - de har stor effekt ved å redusere mettet fett. S-kolesterol og LDL synker uten medisiner
13 Ost og blodlipider Systematisk review og meta analyse som ser på smør, ost, tofu og oljebasert ost Sammenliknet med smør, reduserer ost LDL med 6,5% (-0,22 mmol/l) og HDL med 3,9%, ingen effekt på TG Sammenliknet med oljebasert ost og tofu, økte vanlig ost S-kol og LDL Vet ikke om det skyldes kalsium, spesielle mettede fettsyrer, eller andre faktorer Nutrition Review Vol 0(0):1-17 Effect of cheese consumtion on blood lipids: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials
14 Marine omega-3 fettsyrer Eikosapenten og dekosaheksaen-syre (EPA og DHA) Inntak ikke vist å ha signifikant reduksjon på dødelighet hos høyrisikopasienter Sterke indikasjoner for reduksjon i koronare hendelser og brå koronar død ved sekundærforebygging Omega-3 i høy dose reduserer TG (opp til 4g/l) Minimal effekt på LDL Fisk anbefales for høyere inntak umettet og redusert inntak mettet fett ( gr per uke)
15 Nøtter Inntak av ulike typer nøtter daglig/ukentlig, reduserer LDL, S-kol og LDL:HDL ratio Nøtter har unik fettsyreprofil, høy andel enumettede fettsyrer Andre fordeler: veg. protein, fiber, a-tokoferol, alfalinolensyre, phytosteroler og andre phytokjemikalier Ser ikke ut til å påvirke vekt, øker metthet Anbefalt: 30 gr daglig, som en del av kostholdet
16 Olivenolje Omniheart-studien: Økt andel i kostholdet har positiv effekt på s-kol, HDL, LDL, TG og blodtrykk (gjaldt også ved økt inntak nøtter) PREDIMED-studien fant 10% red risiko for CHD for hver spiseskje (10 gr) økt inntak ekstra virgin olivenolje Polyfenoler i olje kan bedre endotelfunksjon og ha anti-inflammatorisk effekt (mindre interleukin-6)
17 Kolesterol-rike matvarer < 300 mg/dag for friske < 200 mg for høyrisiko, FH Mest i eggeplomme, lever og innmat Ikke bare kolesterol i maten, men også forhold mellom mettet og umettet fett har betydning 60% av kolesterolet vi får i oss er fra matvarer med mye mettet fett
18 Kolesterolinnhold i ulike matvarer 1 egg (60 gr) 213 mg 150 g lever 340 mg 150 g rogn 549 mg 15 g kaviar (torsk) 15 mg 20 g lett leverpostei 20 mg 100 g rensede reker 184 mg 100 gr kokt laks 94 mg 180 g grillpølser (3 stk) 135 mg
19 Kornprodukter Grovt Grove brød Grove knekkebrød Kornblandinger/ gryn Fullkornspasta Brun ris Grovt i bakst Fint Fine brød/loff Chiabatta, pita, hamburger, pizza Pasta, ris Bakst, vafler osv Cornflakes, honny corn osv
20 Hvorfor grove kornprodukter og fiber? Fiber Vitaminer, mineraler, antioksidanter Bedre metthetsfølelse, raskere mett Jevnere blodsukker Mindre insulinproduksjon Senker kolesterol og triglycerider Øker HDL NB! Drikk nok, minst 2 liter daglig
21 25-35 gram fiber daglig 2 fullkornsknekkebrød 4 gr 2 brødskiver ekstra grovt brød 5 gr 1 frukt eller grønnsaksporsjon 2 gr 1 fiberrik, klibrød 3 gr 1 dl kokte bønner/kikerter 5 gr 1 potet 1 gr 1,5 dl havregryn 6 gr
22 Studie med ekstra inntak løselige fiber Br J of Nutrition (2014), 111, Combining functional features of whole-grain barley and legumes for dietary reduction of cardiometabolic risk: a rand cross-over interv Bygg, belgvekster! Diett 1 86 gr brune bønner 82 gr kikerter 58 gr fullkornskjerner bygg 216 gr grovt brød med byggkjerner Diett 2 Samme sammensetning av fiber og andre makronæringsstoffer, men ikke bygg eller belgvekster.
23 Varte 4 uker, stabil vekt Begge gruppene fikk redusert S-kol, LDL og HDL, men Diett 1 hadde større effekt. I tillegg ga den redusert apo B, diastolisk blodtrykk og Framingham risikoscore. Br J of Nutrition (2014), 111, Combining functional features of whole-grain barley and legumes for dietary reduction of cardiometabolic risk: a rand cross-over interv
24 Betaglucaner Finnes i fullkornsvarer av havre og bygg (og sopp) Vannbindende, løselig fiber Stabiliserer blodsukkeret, langsommere stigning Bidrar til å senke LDL-kolesterol Hemmer opptak fra kolesterol fra tarmen Øker utskillelsen av fettstoffer og gallesyrer Krever min 3 gr Betaglucaner per dag = ca gram havregryn eller 50 gr havrekli/25 gr betaglucare
25 Colesterol-lowering effects of oat -glucan: a meta-analysis of rand contr trials Publisert des 2014 Oppsummering av 28 rand, kontr studier av betaglukan fra havre 3 avtilskuddatforevidenssolid: Konklusjon g/dag betaglukaner fra havre reduserer LDL- og totalkolesterolet med hhv 0,25 mmol/l og 0.3 mmol/l Større LDL-reduserende effekt blant deltakerne med høyere LDL-nivåer og diabetikere, sammenliknet med friske
26 5 om dagen Minst 5 porsjoner á 100 gram (en håndfull) Halvparten som grønnsaker Masse vitaminer, mineraler, fiber, væske, Antioksidanter fytokjemikalier, virker betennelsesdempende Høyt kaliuminnhold Lite energi Gir volum i magen Tar plassen fra andre matvarer
27 Frukt og grønt og CHD Overbevisende dokumentasjon for et daglig inntak av gr frukt, bær, grønnsaker og belgvekster reduserer risiko for CHD, hjerneslag og høyt blodtrykk Fytokjemikalier, fiber, kalium Det ser ut til at jo høyere inntaket av frukt, bær og grønnsaker er, jo mer reduseres risikoen for sykdom.
28 Kaffe og kolesterol Stoffene cafestol and kahweol (kaffeoljer) øker S-kolesterol, LDL og TG Mekanisme: økt syntese av kolesterol Høyest innhold i kokekaffe, så tyrkerkaffe, espresso, filter og pulver Konsentrasjon avhenger av temperatur og kontakttid
29 Kaffe og kolesterol Filterkaffe oljene kommer ikke gjennom Ca 6 kopper kaffe/ dag øker S-kol med 11.8 mg/dl* LDL med 6.5 mg/dl Triglycerider med 5.9 mg/dl Ingen forskjell ved koffeinfri kaffe *1 mmol/l=38,7 mg/dl Coffee Consumption and Serum Lipids: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Clinical Trials Am. J. Epidemiol. (2001) 153 (4):
30 Portfolio diet Additive effekter! Mettet fett <5 E% Soyaproteiner (>20 gr/1000 kcal) Løselige fiber (>10 gr per 1000 kcal) Mandler (14 gr/1000 kcal) Plantesteroler (1 gr/1000 kcal) Studie med kontrollgruppe, lovostatin 20 mg og portfolio. Hhv 8, 31 og 29 % reduksjon i LDL Jenkins DJ JAMA 2003; 290:50-510
31 Konklusjon Mindre mettet fett (< 5-7 E%) Mer en- og flerumettet fett Bruk særlig planteoljer, nøtter, frø, fisk, avokado Høyt inntak fiber og fullkornsprodukter Bruk særlig havre, bygg, belgvekster Rikelig med frukt, bær og grønnsaker «5 om dagen» Plantesteroler bruk evnt Vita Soyaprotein hvis naturlig som tofu eller bønner Mindre fettstoffer fra kaffe drikk filterkaffe Reduserer LDL, CHD, hypertensjon, diabetes II, ulike kreftformer m.m
Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Vaneendring over tid
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerOvervekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011
Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerGode matvaner til ungdom. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011
Gode matvaner til ungdom Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth 14. Mars 2011 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Du skal handle lunsj - hva bestemmer valget ditt? Du skal handle middag - hva bestemmer
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabeteskonferansen 15.oktober 2011 Anne-Marie Aas PhD/ Klinisk ernæringsfysiolog Oslo Universitetssykehus, Aker Ernæringsfaglig medarbeider,
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
DetaljerLeve med FH. i Form og
FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes
Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus
DetaljerLitt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?
Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
DetaljerKlinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom
Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerInsulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog
Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter
DetaljerMAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset
MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs DIABETES TYPE 1 ER
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerKosthold - fysisk aktivitet/trening
Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold
DetaljerRoede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS
Roede-Karboredusert Fra lavkarbo til karboredusert Lavkarbokrangel - Hvis du skal gå ned i vekt, må du bruke det hormonelle grepet, nemlig det at du blir en fettforbrenner. For å få ned insulin, må du
DetaljerHovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken
Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerSmart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerKosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?
Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Diabetesforum 2017 Anne-Marie Aas og Jøran Hjelmesæth Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerFor deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider. Kostholdsråd. ved høye blodlipider
For deg med høyt kolesterol eller høye triglyserider Kostholdsråd ved høye blodlipider Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi, Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus, 2016. Linn
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerInformasjon om Olivita
Informasjon om Olivita Les nøye gjennom dette før du begynner å bruke Olivita - Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen. - Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt Olivita
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerSunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening
Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerLavkarbo, kost og hjertesvikt
Lavkarbo, kost og hjertesvikt Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Preventiv kardiologi, OUS. E-post: mesven@ous-hf.no Levevaner og redusert risiko for hjertesvikt Wang et al., Circ Heart Fail
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerUtviklingen i norsk kosthold
Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.
DetaljerHva du skal spise og hvorfor
Hva du skal spise og hvorfor Erik Slinde Norges miljø og biovitenskaplige universitet NMBU Problem Jo mer jeg kan/vet, jo mindre kan/vet jeg. 1 Levealder, genetikk eller noe annet Det er omfattende sosiale
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerMMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell
MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon
DetaljerKost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus
Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs 22.11.16 Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Evidens: kost og revmatoid artritt (RA) Ernæringsmessige
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerKosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)
Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerLav-karbokost og diabetes;
Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerEr det rom for spekemat i et sunt kosthold?
Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerFamiliær hyperkolesterolemi (FH)
Familiær hyperkolesterolemi (FH) Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) FAMILIÆR HYPERKOLESTEROLEMI Familiær hyperkolesterolemi (FH) skyldes en arvelig genfeil som gir
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
Detaljer20.03.2014. US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013. Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen»
Erik Arnesen Master i samfunnsernæring Helsefaglig rådgiver, LHL erik.arnesen@lhl.no Bakgrunn Aterosklerose Grunnleggende om fett og fettsyrer i kostholdet Essensielle fettsyrer Fett og hjertesykdom Anbefalinger
DetaljerTrenger vi nye kostholdsråd? (ja)
Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse
DetaljerVil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?
Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn
DetaljerDisposisjon. Kosthold og hjertesykdom. Målsetting kostbehandling. Kostformer
Disposisjon Kosthold og hjertesykdom Bakgrunn, målsettinger og kostformer Kosthold ved høyt blodtrykk Kost ved hyperkolesterolemi Fagdag om hjertesykdom 4. februar 2015 Nordfjord hotell Bilde: passport2design.com
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerDin guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!
Din guide til Matvalg for god helse Din mat skal være din medisin! MATVALG FOR GOD HELSE Spis rene, naturlige matvarer. Det vil si mat som ikke er bearbeidet på en fabrikk. Mat uten innholdsfortegnelse.
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
Detaljer