Ikke tråkk. i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen. Erik Arnesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke tråkk. i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen. Erik Arnesen erik.arnesen@lhl.no"

Transkript

1 Ikke tråkk i salaten! - hvordan rydde opp i forfjamselsen Erik Arnesen «Hvordan kan du lykkes bedre som kostholdsveileder», 24. september et bedre liv En landsomfattende interesseorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Har ca medlemmer fordelt på rundt 260 lokallag Driver likepersonstiltak, trimtilbud, kurs- og opplæring, informasjonsvirksomhet og politisk påvirkning, og har eget pasientombud Eier LHL-klinikkene AS, som tilbyr spesialiserte helsetjenester innen forebygging, utredning, behandling og rehabilitering over hele landet 1

2 Faktaark

3 Dødsårsaker i Norge, 2010 Kreft Hjerte- og karsykdom Diabetes, nyre-, blod- og endokrine sykdommer Global Burden of Disease, 2010 «Dietary risks» i Norge, 2010 Dødsfall, alle aldre Lite frukt Lite nøtter og frø Mye salt Lite grønnsaker Lite omega-3 Mye bearbeidet kjøtt Lite flerumettet fett Lite fullkorn Kreft Hjerte- og karsykdom Diabetes, nyre-, blod- og endokrine sykdommer Lite kostfiber Mye transfett Lite kalsium Lite melk Mye rødt kjøtt Mye sukkerholdig brus GBD University of Washington,

4 Kosthold og hjertesykdom Lipider Blodtrykk Trombosetendens Hjerterytme Endotelfunksjon Systemisk inflammasjon Insulinsensitivitet Oksidativt stress Homocystein Risiko for koronarsykdom Basert på Hu & Willett, JAMA, 2002;288 Risiko for hjerteinfarkt i 52 land (INTERHEART) Odds ratio Tilskrivbar andel (PAR) Alle risikofaktorer 129,20 90,4 % Blodlipider (ApoB/ApoA1-ratio) 3,25 49,2 % Røyking 2,04 35,7 % Psykososiale faktorer 2,67 32,5 % Bukfedme 1,62 20,1 % Høyt blodtrykk 1,91 17,9 % Frukt og grønnsaker 0,70 13,7 % Fysisk aktivitet 0,86 12,2 % Diabetes 2,37 9,9 % Alkohol 0,91 6,7 % Yusuf m.fl. The Lancet,

5 Norge: 15,6 % under 70 år Mozaffarian, D. et al. New England Journal of Medicine, 2014 «Ideell livsstil» kvinner, hvorav 3300 tilfeller av type 2-diabetes i løpet av 16 år: Sunt kosthold + BMI <25 + minst 30 minutter moderat/intens fysisk aktivitet per dag Andel som fulgte anbefalingene Tilskrivbar risiko for type 2-diabetes 9,5 % 87 % + ikke-røyking 8 % 88 % + moderat alkoholinntak 3,4 91 % Basert på Hu, F. B. et al., New England Journal of Medicine, 2001;345 5

6 kvinner, hvorav 1128 større hjertehendelser i løpet av 14 år: Sunt kosthold + ikke-røyking + minst 30 minutter moderat/intens fysisk aktivitet per dag Andel som fulgte anbefalingene Tilskrivbar risiko for koronarsykdom 12,7 % 54 % + BMI <25 7,2 % 64 % + moderat alkoholinntak 3,1 % 82 % Basert på Stampfer, M. et al., New England Journal of Medicine, 2000; kvinner, hvorav 308 nye hjerteinfarkt i løpet av 6 år: Sunt kosthold + moderat alkoholinntak + ikke-røyk + minst 40 min./dag moderat aktivitet og minst 1 time trening per uke Andel som fulgte anbefalingene Relativ risiko Tilskrivbar risiko for hjerteinfarkt 21 % -79 % 48 % 7 % - 86 % 63 % + liv:hofte-ratio < 0,85 5 % -92 % 77 % Basert på Åkesson, A. et al., Archives of Internal Medicine, 2007;167 6

7 menn, hvorav 2183 større hjertehendelser i løpet av 16 år: Tilskrivbar risiko for koronarsykdom: < 65 år = 79 % > 65 år = 47 % Chiuve, S. E. et al., Circulation, 2006; menn og kvinner, hvorav 2553 tilfeller av hjerneslag i løpet av 20 år : Tilskrivbar risiko for iskemisk hjerneslag (hjerneinfarkt): Kvinner = 54 % Menn = 47 % Chiuve, S. E. et al. Circulation,

8 Koronardødelighet og risikofaktorer blant menn i Øst-Finland Puska, P. Annals of Nutrition & Metabolism, 2009; Endring i dødelighet pga. koronarsykdom tilskrevet risikofaktorer i USA, Røyking Blodtrykk Kolesterol Fysisk inaktivitet BMI Diabetes Basert på Ford, E. S. et al. New England Journal of Medicine, 2007;356 8

9 Reduksjon i dødelighet tilskrevet behandling og forebygging (%) England og Wales, Finland, Finland, Nederland, New Zealand, New Zealand, Skottland, USA, USA, USA, Behandling Forebygging av risikofaktorer Uforklart Basert på Ford, E. S. et al. New England Journal of Medicine, 2007;356 «Aldri har et sunt og variert kosthold, basert på friske og ikke minst trygge råvarer, vært oppnåelig for så store folkegrupper. Og aldri har hysteriet vært verre.» (Torgrim Eggen, Samtiden, 2012 nr. 1) 9

10 VITENSKAP Bruker statistiske metoder for å finne mønstre i naturen Evaluerer teorier opp mot til alternative teorier PSEUDOVITENSKAP Baserer seg på dogmatiske påstander eller «likhetstenkning» (at ting er kausalt knyttet til hverandre fordi de er like) Fremmed og intolerant for alternative teorier. Likegyldig overfor motstridende data. Bruker enkle teorier som har bred forklaringskraft Utvikler seg over tid ved å utvikle nye teorier som forklarer nye fakta Tester teorier og hypoteser kritisk, modifiserer dem i lys av data Produserer kunnskap Bruker kompliserte teorier som krever mange ekstra hypoteser for bestemte forklaringer. Bruker obskurt språk for å tåkelegge. Stillestående kunnskapsbase som ikke utvider seg med erfaring Mangler vitenskapens kritiske ånd og robuste empiriske støtte. Fastholder påstander som er motbeviste, ikke er testet eller ikke er testbare. Produserer tro Basert på Arnesen, E., 2012 Molekylene i Alkalisert Vann er redusert til en størrelse slik at kroppen bedre kan oppta vannet trillioner av stabile, perfekt balanserte Redoxsignalmolekyler tilsatt en helt ren saltvannsløsning de samme molekylene som finnes i cellene i menneskekroppen Boots Energy Super Strength CoQ10 containing natural Kaneka CoQ10 is a way of boosting energy levels that can help people who lack energy to see results in a week produserer en rik strøm med satengioner som omkranser hvert enkelt hårstrå. Ionene stresser ned håret, gjør det mindre krusete og statisk og bidrar til å få fram hårets naturlige skjønnhet og glans 10

11 Pseudovitenskapelige tilnærminger til ernæring «en overdreven tro på at mat eller kosttilskudd kan kurere sykdom, gi spesielle helseeffekter eller raske vekttap.» «påstander som har et skinn av vitenskap, men som er dårlig dokumenterte eller er uforenlige med allment aksepterte kriterier for evidens.» Arnesen, E., 2012 «The most widespread and expensive type of quackery today is the promotion of vitamin products, special dietary foods, and food supplements» (Fra The National Congress on Medical Quackery, Washington, D.C., 1961) 11

12 «For the sake of novelty, for the sake of belonging to an elect cult, there seem to be an ever increasing number of individuals who for a time, at least, will believe any fresh dietetic rubbish that comes under their notice.» Fads and Feeding, 1908 Profitt og profeter Foto: Kjetil Froyn 12

13 «15 ganger mer oksygen enn annet vann.» «Oksygen fraktes med blodet og brukes til forbrenning av næringsstoffer i cellene. Oksygen er derfor uunnværlig for kroppens væskeopptak og derav væskebalanse.» «Med 15 ganger mer oksygen enn vanlig vann er kroppen din bedre utrustet for fysisk aktivitet.» (trenergi.no) «Folk vil ha magi, ikke vitenskap. De vil ikke vite at ernæring er en vitenskap. De vil høre om siste magiske kur, og vil ikke tenke på at den bare er enda en bedragersk humbug.» V. Herbert,

14 Norsk Tidsskrift for Ernæring, nr «Kjemofobi» «Ligg for all del UNNA lett produkter... det er IKKE bra... Lett margarin osv. er ikke naturlig. Har faktisk lest et sted på nettet, husker ikke hvor akkurat nå, men at lett margarin er 1 molekyl unna å være plast... Så da kan man jo bare lure på hva som tetter igjen blodårene våre...» (lavkarbotips.blogg.no) «Produktene er uten tilsetningsstoffer, konserveringsmiddel og kunstige midler. Her er det ingen kjemikalier.» (Eyvind Hellstrøm i VG, ) «Et eple uten kjemikalier, takk!» (gronnogskjonn.com) 14

15 jameskennedymonash.wordpress.com «Hva bør ikke være i maten?» Gener Karbohydrater Proteiner Klor 15

16 Sunne kostholdsmønstre «Blå soner» regioner med uvanlig mange som blir eldre enn 100 år befolkningene er fysisk aktive, røyker ikke, lite overvektige Okinawa, Japan Sicilia og Sardinia, Italia Ikaria, Hellas Loma Linda, California Nicoya, Costa Rica Middelhavskosthold Tradisjonelt kosthold på Kreta og i Sør- Italia Består av: mye olivenolje (i stedet for smør) frukt og grønnsaker, belgvekster, fullkorn og poteter nøtter fisk moderate mengder alkohol og meieriprodukter lite rødt og bearbeidet kjøtt mye mindre mettet fett, og mer énumettet fett (fra olivenolje) enn i Nord-Europa 16

17 Okinawa, Japan Japansk kost: Tradisjonelt lite fett og sukker, mye sjømat, soyabønneprodukter, sjøgress, grønnsaker og ris (over 300 g/dag) Okinawa-ene: verdens mest lengstlevende befolkning Foto: Peter Menzel Sukker 1 % Hvete, bygg og annet korn 6 % Olje 2 % Kjøtt 1 % Belgvekster 5 % Ris 11 % Okinawa-kosthold i 1949 Meieriprodukter 1 % Fisk 1 % Frukt 1 % Andre grønnsaker 3 % Søtpoteter 64 % Basert på Willcox, B. J. et al. Annals of The New York Academy of Sciences, 2007 Søtpoteter Ris Hvete, bygg og annet korn Nøtter og frø Sukker Olje Belgvekster Fisk Kjøtt Egg Meieriprodukter Andre poteter Andre grønnsaker Frukt Sjøgress Smakstilsetninger og alkohol 17

18 Næringstett, plantebasert kost Karbohydrater med god kvalitet (fra grønnsaker, frukt og belgvekster) Umettet fett «Hara Hachi Bu» Annual Review of Public Health,

19 Fellestrekk: Lite raffinert stivelse, tilsatt sukker og ultra-bearbeidet mat; vekt på fettkvalitet; fremhever hele plantematvarer, magre proteinkilder, fisk. Basert på Katz & Meller, Annual Reviews of Public Health, 2014;35. Illustrasjon: LHL, 2014 Litteraturen støtter sterkt et felles sett med helsefremmende kostholdsprinsipper for forebygging eller behandling av så å si alle utbredte tilstander i moderne samfunn. Overs. fra Katz & Meller, Annual Reviews of Public Health, 2014;35. «Ekte» mat, hovedsakelig plantebasert, i moderate mengder. 19

20 Matvarebaserte råd til befolkningen Øk inntaket av Bytt ut Begrens inntaket av Grønnsaker Belgvekster Fine kornvarer med Fullkornsvarer Bearbeidet kjøtt Rødt kjøtt Frukt og bær Smør og blandingsmargarin med Planteoljer / myk Mat og drikke med tilsatt sukker margarin Fisk og sjømat Fete meieriprodukter med Magre meieriprodukter Salt Nøtter og frø Alkohol Basert på Nordic Nutrient Recommendations, 2012 Illustrasjon: LHL,

21 Offisielle kostholdsråd fra Brasil (2014) Prepare meals from staple and fresh foods. Use oils, fats, sugar and salt in moderation. Limit consumption of ready-to-consume food and drink products. Eat regular meals, paying attention, and in appropriate environments. Eat in company whenever possible. Buy food at places that offer varieties of fresh foods. Avoid those that mainly sell products ready for consumption. Develop, practice, share and enjoy your skills in food preparation and cooking. Plan your time to give meals and eating proper time and space. When you eat out, choose restaurants that serve freshly made dishes and meals. Avoid fast food chains. Be critical of the commercial advertisement of food products. «Anbefalingene fra statens råd for ernæring har nesten ikke endret seg de siste 3-4 tiårene» Foto: Mari Helene Kårstad 21

22 Oppfylles kostrådene? Andel som når målene (NORKOST-3, selvrapporterte inntak, ) Menn / Kvinner Grønnsaker % Frukt og bær % Fullkorn % Fisk % Fet fisk % <500 g rødt kjøtt % Mye er bra, men Bare 9-24 % voksne i Norden har et «sunt» kosthold! Rasmussen, L. B. et al. TemaNord, 2012;

23 Poulsen et al., American Journal of Clinical Nutrition, 2014 Poulsen et al., American Journal of Clinical Nutrition,

24 Kardiovaskulære risikofaktorer etter nordisk kosthold blant personer med hyperkolesterolemi (NORDIET) Adamsson, V. et al., Journal of Internal Medicine, 2011;269 Valgets kvaler Vi tar rundt 200 valg knyttet til mat hver dag (Wansink & Sobal, 2007) Vi spiser på autopilot Convenience Variasjon Valuta for pengene 24

25 «Hva skal vi spise?» Vi vil alle gjerne leve på den kost som gir oss den beste helse. Da svært få av oss er fagfolk på området, er vi henvist til å høre på dem som i hvert fall selv mener de er det, våre leger. Uenighet har det vel alltid vært om dette, men i de senere år er det blitt verre og verre Hvem kan hjelpe oss ut av denne totale forvirring? Fru S VG, 5. oktober 1950 The Sun, 2007 G. Davy-Smith, Epidemiology, 2011 VG,

26 «Vett og uvett i kostholdspropagandaen» Bjørnstad, R., Jan Steen: De Kwakzalver (ca. 1660) TVILSOMME ERNÆRINGSBUDSKAP: 1. Råd som lover raske løsninger 2. Skremmende advarsler om farer ved enkeltprodukter eller dietter 3. Påstander som høres for gode ut til å være sanne 4. Enkle konklusjoner fra en kompleks studie 5. Anbefalinger basert på en enkeltstudie 6. Dramatiske utsagn som er avkreftet av respektable vitenskapelige organisasjoner 7. Lister med «gode» og «dårlige» matvarer 8. Anbefalinger som gis for å selge et produkt 9. Anbefalinger basert på ikke-fagfellevurderte studier 10. Anbefalinger basert på studier som ignorerer forskjeller mellom individer eller grupper (Oversatt fra American Dietetic Association, 2006) 26

27 Tolkning av kostholdsforskning Er forskningen gjort av en troverdig institusjon? En kvalifisert forsker? Er det en preliminær studie? Har andre studier kommet til samme konklusjon? Var studien gjort på dyr eller mennesker? Var det mange nok deltakere i studien? Varte den lenge nok? Hvem betalte for studien? Kan det ha påvirket funnene? Oversatt fra American Dietetic Association, 2002 Tolkning av kostholdsforskning 2 Er forskningen fagfellevurdert? Unngår rapporten absolutter som «bevis» eller «årsak»? Skiller den mellom relativ risiko og absolutt risiko? Reflekterer rapporten en bredere kontekst? Gjelder resultatene for en bestemt gruppe mennesker? Hva sier oppfølgende rapporter fra kvalifiserte ernæringseksperter? Oversatt fra American Dietetic Association,

28 Spuriøse sammenhenger Kaiser, K. A. et al. Obesity Reviews, 2013;14 Spuriøse sammenhenger 28

29 «Biased Research Reporting» Brown, A. W. et al. American Journal of Clinical Nutrition, 2013; Vitenskapelige artikler med ordet «dietary»,

30 «Vett og uvett i kostholdspropagandaen» Rolf Bjørnstad,

31 Referanser Hu, F. B. & Willett, W. C. Optimal diets for prevention of coronary heart disease. JAMA. 2002;288. Yusuf, S. et al. Effect of potentially modifiable risk factors associated with myocardial infarction in 52 countries (the INTERHEART study): case-control study. The Lancet. 2004, 364. Hu, F. B. et al. Diet, Lifestyle, and the Risk of Type 2 Diabetes Mellitus in Women. New England Journal of Medicine. 2001, 345. Stampfer, M. J. et al. Primary Prevention of Coronary Heart Disease in Women through Diet and Lifestyle. New England Journal of Medicine. 2000, 343. Åkesson, A. et al. Combined Effect of Low-Risk Dietary and Lifestyle Behaviors in Primary Prevention of Myocardial Infarction in Women. Archives of Internal Medicine. 2007, 167. Chiuve, S. E. et al. Healthy lifestyle factors in the primary prevention of coronary heart disease among men: benefits among users and nonusers of lipid-lowering and antihypertensive medications. Circulation. 2008;114. Chiuve, S. E. et al. Primary Prevention of Stroke by Healthy Lifestyle. Circulation, 2008, 118. Puska, P. Fat and Heart Disease: Yes We Can Make a Change The Case of North Karelia (Finland). Annals of Nutrition & Metabolism. 2009, 54. Ford, E. S. et al. Explaining the Decrease in U.S. Deaths from Coronary Disease, New England Journal of Medicine. 2007, 356 Arnesen, E. Pseudovitenskapelige påstander om mat og helse: En spørreundersøkelse av studenter i ernærings-, fysioterapeut- og sykepleierutdanninger. Masteroppgave i samfunnsernæring. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Read, C. Stanford. Fads and feeding. London: Methuen & Co, Herbert, V.. Nutrition Cultism: Facts and Fictions. George F. Stickley Co., 1981 Arnesen, E. & Nylehn, P. Supermat: sunt eller sprøyt? Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2013, (3). de Lorgeril, M. et al. Mediterranean diet, traditional risk factors, and the rate of cardiovascular complications after myocardial infarction: Final report of the Lyon Diet Heart Study. Circulation. 2012, 99. Willcox, B. J. et al. Caloric Restriction, the Traditional Okinawan Diet, and Healthy Aging. Annals of The New York Academy of Sciences. 2007, Rasmussen, L. B., et al. Nordic monitoring of diet, physical activity and overweight. First collection of data in all Nordic Countries TemaNord. 2012, 552. Poulsen, S. K. et al. Health effect of the New Nordic Diet in adults with increased waist circumference: a 6-mo randomized controlled trial. American Journal of Clinical Nutrition. 2014, 99. Adamsson, V. et al. Effects of a healthy Nordic diet on cardiovascular risk factors in hypercholesterolaemic subjects: a randomized controlled trial (NORDIET). Journal of Internal Medicine. 2011, 269. Wansink, B. & Sobal, J. Mindless eating: The 200 daily food decisions we overlook. Environment and Behavior. 2007, 39. Willett, W. C. Nutritional Epidemiology. Oxford University Press, Bjørnstad, R. Vett og uvett i kostholdspropagandaen. I Aktuelle kostholdsspørsmål i Norge. Oslo: Statens kostholdsnemnd av Ayoob, K-E. et al. Position of the American Dietetic Association: Food and nutrition misinformation. Journal of the American Dietetic Association. 2002, 102. Kaiser, K. A. et al. Will reducing sugar-sweetened beverage consumption reduce obesity? Evidence supporting conjecture is strong, but evidence when testing effect is weak. Obesity Reviews. 2013, 14. Messerli, F. H. Chocolate consumption, cognitive function, and Nobel laureates. New England Journal of Medicine. 2012, 367. Maurage, P. Does chocolate consumption really boost Nobel award chances? Journal of Nutrition. 2012, 143. Brown, A. W. Belief beyond the evidence: using the proposed effect of breakfast on obesity to show 2 practices that distort scientific evidence. American Journal of Clinical Nutrition. 2013,

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me?

Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Frukt, grønt og forebygging what s in it for me? Gunn Helene Arsky Ernæringsfysiolog cand. scient ghar@bama.no GH Arsky BAMA gruppen AS 2010 1 Helsetilstanden i Norge - nå Av alle dødsfall: Hjerte- og

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

NYE METAANALYSER OM METTET FETT

NYE METAANALYSER OM METTET FETT NYE METAANALYSER OM METTET FETT GRUNN TIL Å SPISE MER SMØR? Erik Arnesen Helsefaglig rådgiver, LHL Medlem av Nasjonalt råd for ernæring 2016 NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING, 2011 Utskifting av mettede fettsyrer

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Utviklingen i norsk kosthold

Utviklingen i norsk kosthold Utviklingen i norsk kosthold Lars Johansson Helsedirektoratet HOD 22.11.11 Disposisjon 1. Matvareforbruk 2. Næringsinnhold 3. Hva er særlig viktig? 4. Konklusjon Korn og ris. Matforsyning. Kg/person/år.

Detaljer

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak

Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Fysisk aktivitet og kosthold to sider av samme sak Haakon E. Meyer Leder, Nasjonalt råd for ernæring forskjellige Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Rådslederne (fysisk

Detaljer

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom

Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen. Kost ved hjerte-kar sykdom Klinisk Ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen Kost ved hjerte-kar sykdom 1 2 Men hvem er personen med Hjerte-Karsykdom? Undervektig, normalvektig, overvektig? Høringsdokument under revidering: Nasjonal faglig

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien

Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse. Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Norske anbefalinger om kosthold og ernæring og kunnskapsgrunnlaget for disse Solstrand 19.mai 2014 Avd.direktør Henriette Øien Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar

Når bobla sprekker. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Når bobla sprekker Fra tryggheten i medisinske omgivelser og fast dagsprogram til hverdagens realiteter. Hvordan opprettholde kontinuiteten i endringsprosesser ved å unngå uhensiktsmessig adferd og tankemønster?

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1 Ikke-smittsomme sykdommer

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes

Mat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene?

Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Kosthold og diabetes type 2: Hva er nytt om kosten og vektreduksjon i de nye behandlingsretningslinjene? Diabetesforum 2017 Anne-Marie Aas og Jøran Hjelmesæth Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner

Detaljer

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen FOR GOD HJERTEHELSE* NYHET! SanoKardio inneholder et standardisert, tomatbasert ekstrakt med næringsstoffer som ivaretar

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus

Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus Kost ved revmatisk sykdom - hva vet vi? Tverrfaglig kurs 22.11.16 Heidi Hatledal Henanger Klinisk ernæringsfysiolog Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Evidens: kost og revmatoid artritt (RA) Ernæringsmessige

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015

Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Folkehelsearbeid kurs C Sem Gjestegård, Asker 7. juni 2017 Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015 Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet,

Detaljer

Ernærings- og helsepåstander

Ernærings- og helsepåstander Ernærings- og helsepåstander -Når kan en påstå at sjømat er sunt? -Kan man si at sjømat er en god proteinkilde? Sjømatkonferansen i Bergen, 24. okt 2012 Ida Tidemann-Andersen Mattilsynet, RA, Seksjon forbrukerhensyn

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

20.03.2014. US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013. Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen»

20.03.2014. US Burden of Disease Collaborators, JAMA 2013. Historisk bakgrunn. «Kosthold-hjerte-hypotesen» Erik Arnesen Master i samfunnsernæring Helsefaglig rådgiver, LHL erik.arnesen@lhl.no Bakgrunn Aterosklerose Grunnleggende om fett og fettsyrer i kostholdet Essensielle fettsyrer Fett og hjertesykdom Anbefalinger

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Fett, karbohydrater og proteiner

Fett, karbohydrater og proteiner FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsoppsummering Professor Rune Blomhoff Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag,

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken Den 31. januar i år ble de nye norske kostrådene lansert i lokalene til Helsedirektoratet i Oslo.

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Steinar Høie, NHO Mat og Drikke Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander? Bedre forbrukerbeskyttelse Et økende antall produkter merkes og

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Lavkarbo, kost og hjertesvikt

Lavkarbo, kost og hjertesvikt Lavkarbo, kost og hjertesvikt Mette Svendsen, klinisk ernæringsfysiolog, PhD. Preventiv kardiologi, OUS. E-post: mesven@ous-hf.no Levevaner og redusert risiko for hjertesvikt Wang et al., Circ Heart Fail

Detaljer

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Et sunt kosthold for god helse

Et sunt kosthold for god helse Et sunt kosthold for god helse Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Universitetet i Oslo & Nasjonalt folkehelseinstitutt Nestleder, Nasjonalt råd for ernæring www.fhi.no www.fhi.no Mettede, trans og flerumettede

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Lav-karbokost og diabetes;

Lav-karbokost og diabetes; Lav-karbokost og diabetes; Hva vet vi og hva trenger vi å vite mer om? Diabetesforskningskonferansen 15.november 2012 Anne-Marie Aas Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo Universitetssykehus, Aker Førsteamanuensis,

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

The Global Leader in Vitamin K2

The Global Leader in Vitamin K2 The Global Leader in Vitamin K2 Q4-2013 Presentasjon Hogne Vik 17. februar 2014 Disclaimer This presentation includes forward-looking statements regarding NattoPharma ASA, including projections and expectations,

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer