GBNR 6/ FLORVÅG - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

Transkript

1 GBNR 6/ FLORVÅG - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 6/ Tørrdokk, tilbygg og molo Tiltakshaver: ASKØY BÅT & MOTOR AS Frist for behandling: Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Øistein Sandstå Jacobsen Arkivsaknr.: 2015/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Block Watne AS, mottatt til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til rådmannens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Utvalget opprettholder vedtak av , DS 217/16. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. SAMMENDRAG Askøy kommune har i vedtak av , DS 217/16, gitt tillatelse til tiltak for tilbygg til industri- og lagerbygning og dokk på gnr. 6 bnr. 1096, sted Florvåg. Vedtaket er påklaget av Block Watne AS, som er rettighetshaver til bnr Rådmannen kan ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge.

2 Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Alternativt vedtak: Vedtaket sendes partene med klagerett. Saksopplysninger: Askøy kommune mottok den søknad om oppføring av tilbygg til industri- og lagerbygning, samt dokk på gnr. 6, bnr Tiltakene er i strid med arealformål bolig i reguleringsplan nr Bakarvågen, Søre Erdal, arealformål bruk og vern av sjø i kommuneplanens arealdel, og pbl (høyde), og er betinget av dispensasjon etter pbl for å godkjennes som omsøkt. I vedtak av , DS 217/16, er det gitt tillatelse til tiltakene som omsøkt. Vedtaket er påklaget av Block Watne AS. Klagen følger vedlagt i sin helhet. Her gjengis følgende hovedpunkter: 1. «Block Watne ble via hjemmelshaver til gnr./bnr. 6/1201 orientert om søkers første nabovarsel av 9. oktober I sine merknader til varselet orienterte Block Watne om sin status som rettighetshaver til gnr./bnr. 6/1201. Det ble i tillegg gjort rede for at man oppfattet varselet for å være så vidt mangelfullt at søknaden måtte nabovarsles på nytt. På bakgrunn av Block Watnes merknader til saken ble nytt varsel utsendt. Til tross for at Block Watne gjennom merknadsbrevet tydelig hadde signalisert en sterk interesse i saken, ble man ikke oppført som mottaker av det nye varselet. Vi anser dette for å være et brudd på forvaltningslovens 16 om forhåndsvarsling Som utvikler av eiendommen er Block Watnes interesse i gnr./bnr. 6/1201 betydelig. Vi oppfatter det av denne grunn som klart at Block Watne må anses som part i saken, jf. fvl. 2 e. Saksbehandlingsfeil bestående i brudd på varslingsplikt eller kravene til kontradiktorisk behandling er feil som vil lett kunne virke inn på en avgjørelse, jf. Rt s En ikke helt fjerntliggende mulighet for at saksbehandlingsfeilen har virket inn er tilstrekkelig til at vedtaket kan måtte anses ugyldig, jf. Rt s Vi mener manglende forhåndsvarsling er en feil som må lede til at vedtaket må anses som ugyldig 2. Kommunen fastslår på vedtaksdokumentets første side, annet avsnitt, at tiltaket er i strid med hhv. arealformål bolig i gjeldende reguleringsplan, arealformål bruk og vern av sjø i kommuneplanens arealdel samt plan- og bygningslovens bestemmelse om høyde. Det er også fra disse bestemmelser at kommunen har innvilget dispensasjon. Det søker har søkt om er dispensasjon fra plan- og bygningslovens plankrav, plan- og bygningslovens høydebestemmelse samt plan- og bygningslovens bestemmelse om tiltak i strandsonen. Det fremkommer av pbl at dispensasjon krever «grunngitt søknad» I Sivilombudsmannens uttalelse 2011/2256 er det uttrykkelig fastslått at dispensasjon ikke kan innvilges uten forutgående dispensasjonssøknad. Det er i dette tilfellet ikke søkt om dispensasjon fra arealformålene bolig eller bruk og vern av sjø. Vi kan dermed ikke se at kommunen har adgang til å dispensere fra disse bestemmelsene 3. Spørsmålet om dispensasjon fra pbl. 1-8 er ikke behandlet I denne sammenheng er virkningene for strandsonen ved etablering av dokk heller ikke vurdert nærmere. Vi mener dette utgjør en åpenbar materiell mangel ved den tillatelse som er gitt 4. Vi mener kommunens vurdering av fordelene ved dispensasjon er for knapp. Individuelle hensyn, dvs. hensyn som er begrunnet i søkers særskilte situasjon og som ikke utgjør noen objektiv fordel for eiendommen, er i utgangspunktet ikke relevante å vektlegge i en dispensasjonssak. Kommunen har ikke redegjort for i hvilken grad de oppfatter omsøkte tilbygg og dokk å representere tiltak som objektivt sett er fordelaktig for eiendommen i et perspektiv hvor man ser ut over nåværende eiers ønsker og behov og hvor eiendommen ses i sammenheng med ønsket utvikling av et større område. Kommunen har heller ikke

3 vurdert hvorvidt fordelene ved dispensasjon kunne vært oppnådd på en måte som medfører færre ulemper for omkringliggende eiendommer, eksempelvis ved å stille krav om utforming, ved krav om at innvendig takhøyde kunne vært økt gjennom senking av gulv eller tilsvarende 5. Det er ut fra kommunens begrunnelse uklart om tilbyggets visuelle kvaliteter er vurdert (jf. pbl. 29-2), ref. at man i begrunnelsen kun uttrykkelig henviser til dokkens estetiske uttrykk. Kommunens vurdering av tiltakets visuelle kvaliteter må i alle tilfeller oppfattes som mangelfullt begrunnet; en setning om at kommunen «ikke kan se» at plan- og bygningslovens estetikkbestemmelser er tilsidesatt kan ikke anses tilstrekkelig til å oppfylle de krav til begrunnelser som oppstilles for forvaltningsvedtak i forvaltningsloven Plan- og bygningslovens dispensasjonsbestemmelse er ikke ment å skulle brukes som et enklere alternativ til planendring i tilfeller hvor man ikke oppfatter det som ønskelig å følge en gjeldende plan. En reguleringsplan er bindende frem til den oppheves eller endres. I den grad man mener arealformålet bolig er uriktig for eiendommen, bør arealformålet endres gjennom planendring 7. Denne side mener søkers fremstilling av faktum hva gjelder høyde er misvisende. Som det fremkommer av vedlagte bilder vil omsøkte påbygg, som blir nesten tre meter høyere enn eksisterende bygningsmasse, bli så vidt ruvende i terrenget at det vil bli godt synlig også fra boligområdet. Block Watne mener dispensasjon fra bestemmelsen vil lede til tilsidesettelse av hensynet til naboeiendommenes utsikt og utsyn 8. Block Watne mener omsøkte tiltak vil bli estetisk skjemmende for sine omgivelser; ikke minst for boligene som vil bygges øst for tiltaket. Som vist på vedlagte bilder er det også underkommunisert hvor høyt tilbygget vil fremstå i landskapet. Block Watne mener søkers illustrasjoner gir et misvisende bilde av tiltakets virkning i landskapet. Block Watne mener omsøkt tilbygg er for høyt i forhold til dets bygde og naturlige omgivelser, og at dispensasjon av denne grunn ikke skulle vært gitt. 9. Block Watne opplever at virksomheten som i dag drives på søkers eiendom er støymessig, luktmessig og estetisk lite kompatibel med boligformålet på tilgrensende eiendom. Vi mener det er uforsvarlig å åpne for utvidelser av virksomheten uten forutgående omregulering av eiendommen. Gjeldende regulering for eiendommen er allerede i vesentlig grad uthulet. Det har oppstått et sterkt behov for å få fastsatt forutsigbare rammer for videre bruk, utbygging og utforming av eiendommen gjennom en reguleringsprosess. Disse rammene må fastsettes under hensyntagen til tilgrensende eiendommer behov hva gjelder bokvalitet m.v., og med henblikk på hva som totalt sett oppfattes som en ønskelig utvikling av det større område eiendommen inngår i.» Søker har i skriv av kommet med sine kommentarer til klagen. Kommentarene er vedlagt i sin helhet. Her gjengis følgende hovedpunkter: 1. «Vi stiller spørsmål tom i klager i dette tilfellet har klagerett for eiendommen da rettmessig eier er varslet etter gjeldende regler og forskrifter Etter vår oppfatning er hjemmelshaver tilstrekkelig nabovarslet. 2. Tiltakshaver driver med reparasjon, service og vedlikehold av motorer til båter og skip, samt service og vedlikehold av båter og skip. Anlegget i dag er ikke egnet i sin nåværende form, da det ikke har fasiliteter til å bringe båter opp på land og inn i hus. Bygging av dokk og ny servicehall er avgjørende for at denne virksomheten skal kunne finne lønnsomhet. Videre er høyden på tilbygg av vesentlig og avgjørende betydning for å kunne sette inn båter for service på disse 3. Anlegget sysselsetter i dag ca 12 personer totalt. I forbindelse med kommunens byggetillatelse, skal ytterligere 10 ansettes. Disse vil det ikke være arbeid til ved en eventuell reversering av byggetillatelse 4. Det ligger i sakens natur at denne bedriften ikke forurenser det ytre miljø, da verken lukt, støy eller støv er en del av produksjonen 5. Ingen av de omsøkte tiltak er eller vil bli synlig for klagers planer om bolighus på

4 Skarpenesfjellet. Vedlagte snittegning viser at høyden på skjæringen er 15 meter og tilbygg er prosjektert med en høyde ca 10 meter. Avstanden til klager er på ca 70 meter. Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at Block Watnes planlagte boligfelt allerede har dirkete utsikt til Vikenes Båt sitt anlegg som har tilsvarende produksjon.» Vurdering: Rådmannen legger til grunn at Block Watne AS må anses som part i saken, og at de derfor har anledning til å påklage vedtaket. Vilkårene for å behandle klagen etter forvaltningslovens kapittel 16 er oppfylt. Av hensyn til å holde oversikten i saksfremstillingen vil klagers anførsler bli behandlet punktvis. Manglende forhåndsvarsling: Det er riktig som påpekt av klager at Block Watne ikke mottok siste nabovarsel som ble sendt ut i sakens anledning. Etter plan- og bygningslovens 21-3 skal naboer og gjenboere varsles. Det er ingen formell plikt etter denne bestemmelsen å varsle rettighetshavere. I utgangspunktet var det derfor tilstrekkelig å sende nabovarsel til hjemmelshaver av bnr Det er imidlertid på det rene at Block Watne AS har sterk interesse i saken, og at de må betegnes som part etter fvl. 2 første ledd bokstav e. Etter fvl. 16 har de rett på forhåndsvarsel før vedtak treffes. Block Watne fikk det første nabovarselet i saken, men de fikk ikke det andre varselet. Foretaket har levert nabomerknad i forkant av vedtaket, og nabomerknaden er blitt kommentert i kommunens vedtak. Vedtaket er også sendt Block Watne med klagerett, og etter rådmannens forståelse er kravene til forhåndsvarsling i fvl. 16 tilstrekkelig ivaretatt. Dispensasjon: Tiltakene er i strid med arealformål bolig i reguleringsplan nr , Bakarvågen, Søre Erdal, arealformål bruk og vern av sjø i kommuneplanens arealdel, og pbl (høyde), og er avhengig av dispensasjon etter pbl for å godkjennes som omsøkt. Om dispensasjon fra arealformålet bolig er det i vedtaket fremhevet følgende: «Arealformålet benyttes i områder som skal utnyttes til boligbebyggelse, og hvor fortetting er ønskelig innenfor reguleringsplanens rammer. Det er ikke ønskelig at disse områdene bebygges i strid med arealformålet, for eksempel i form av fritidsbebyggelse eller industri. Slike tiltak kan medføre konflikt med boligbebyggelsen, samt medføre at hensynet til fortetting og utvikling av gode bomiljøer tilsidesettes. Det generelle utgangspunkt er at oppføring av næringsbebyggelse går på bekostning av boligbebyggelsen ved at tilgjengelig bebyggelig boligareal i området begrenses. Fremtidig utvikling kan bli vanskeliggjort, og fortettingshensynet vil tilsidesettes i sentrale strøk. I denne saken har bygningsmyndighetene likevel kommet til at boligformålet ikke vil bli vesentlig tilsidesatt med tiltaket. Den øvrige bebyggelsen på eiendommen er eksisterende næringsbebyggelse, og er oppført i en periode hvor arealformål næring i kommuneplanens arealdel gjaldt foran vedtatte reguleringsplaner. Området er avsatt til næringsformål i gjeldende kommuneplan, men det er ikke lenger noen bestemmelse som gir kommuneplanen forrang i disse tilfellene hvilket medfører at endringer i bebyggelsen utløser krav om dispensasjon. Begge tiltakene oppføres i tilknytning til denne bebyggelsen. Naboeiendommen er regulert til næringsformål og er bebygget i samsvar med formålet. Skjæringen i bakkant av omsøkte

5 eiendommen danner en naturlig grense for det etablerte næringsområdet. Etter bygningsmyndighetenes vurdering tilsier disse momentene at boligformålet ikke blir vesentlig tilsidesatt i denne saken. En kan heller ikke se at tiltaket medfører konflikt med eksisterende eller fremtidig boligbebyggelse utover det som er dagens situasjon. Tilbygget medfører at næringsbebyggelsen kommer noe nærmere det regulerte boligområdet enn dagens situasjon. Det er imidlertid nærmere 70 m fra nærmeste regulerte boligtomt til tilbygget, samt betydelige høydeforskjeller. Med bakgrunn i dette kan ikke bygningsmyndigheten se at tiltakenes plassering vil medføre konflikt med boligbebyggelsen utover det som er dagens situasjon. Det forutsettes at skjæringen sikres mot fall. Tiltakshaver har opplyst at dokken kun skal benyttes til å ta opp og sjøsette båter, og at det ikke er tale om en tørrdokk som opprinnelig fremgikk av søknaden. Det skal ikke utføres noen form for arbeid i dokken. Med dette som forutsetning kan ikke bygningsmyndighetene se at tiltaket vil medføre støyplager for bebyggelsen. Tiltakene er nødvendige for å kunne opprettholde den eksisterende virksomheten på eiendommen, og er i samsvar med den overordnede føringen som følger av kommuneplanen om at en ønsker å opprettholde næringsvirksomheten. Etter bygningsmyndighetens vurdering er vilkårene for dispensasjon oppfylt. Dispensasjon gis på vilkår av at skjæringen i bakkant av tilbygget sikres mot fall. Dispensasjonen er betinget av at det ikke utføres arbeid i dokken. Det stilles også vilkår om at virksomheten må innrettes slik at det ikke medfører støybelastning på eksisterende og fremtidig bolig- og fritidsbebyggelse utover det som aksepteres i henhold til T-1442.» Rådmannen kan ikke se at det hefter noen feil ved denne vurderingen, slik Block Watne synes å anføre. Både hensynet bak boligformålet, samt fordeler og ulemper ved tiltaket er utførlig drøftet, og resultatet fremstår som velbegrunnet. Om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 29-4 (høyde) er det i vedtaket fremhevet følgende: «Hovedhensynet bak høydebestemmelsen er å sørge for at vurderingen av særlig høye bygninger gjøres i plan, og ikke i enkelte byggesaker. Bestemmelsen skal også ivareta mer privatrettslige hensyn, som hensynet til utsikt og lys for enkelteiendommer. Som det fremkommer av drøftelsen over grenser omsøkte bygning til et regulert boligområde. Det er stor avstand mellom nærmeste regulerte boligtomt og omsøkte bygning. Det må vektlegges at omsøkte eiendom ligger lavere i terrenget enn boligområdet, og at bygningen vil skjules bak en fjellskjæring. Etter bygningsmyndighetenes syn tilsier dette at hensynet til utsiktstap og lysforhold ikke blir tilsidesatt i denne saken. Videre er tilbygget plassert på baksiden av bygningen, og vender mot fjellskjæringen. Bygningsmyndighetene vurderer derfor at tilbygget ikke vil fremstå som dominerende i sine bygde og naturlige omgivelser. At det er tale om å dispensere fra lov tilsier at terskelen for å gi dispensasjon heves, særlig sett hen til presedensvirkninger. En er likevel kommet til at tiltaket ikke vil ha vesentlige presedensvirkninger, sett hen til terreng og bygde omgivelser, samt sakens historikk. Tiltakene er nødvendige for å kunne opprettholde den eksisterende virksomheten på eiendommen, og er i samsvar med den overordnede føringen som følger av kommuneplanen om at en ønsker å opprettholde næringsvirksomheten.

6 Etter bygningsmyndighetens vurdering er vilkårene for dispensasjon oppfylt.» Rådmannen kan ikke se at det hefter noen feil ved denne vurderingen, slik Block Watne synes å anføre. Både hensynet bak høydebestemmelsen, samt fordeler og ulemper ved tiltaket er drøftet, og resultatet fremstår som velbegrunnet. Om dispensasjon fra arealformålet bruk og vern av sjø er det i vedtaket fremhevet følgende: «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone benyttes som arealformål for områder som skal bevares som naturområder eller områder med spesiell betydning for friluftslivet. Arealformålet er også utformet med tanke på å bevare strandsonen. Dette betyr at det må gjøres en samlet vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil få for hensynet til allmenn ferdsel. Omsøkte eiendom er i stor grad planert ut, og det er gjort en utfylling til sjø. Administrasjonen kan ikke se at tiltaket tilsidesetter hensynene bak arealformålet i vesentlig grad. Området fremstår ikke som tilgjengelig for ferdsel i dag, og har heller ikke spesiell betydning for friluftslivet. De øvrige hensyn vurderes ikke å tilsidesettes. Tiltaket medfører en klar fordel for tiltakshaver. Det forutsettes at tiltaket kun oppføres på bnr. 1096, og ikke krysser formålsgrensen for plan 211. Vilkårene for dispensasjon anses oppfylt.» Rådmannen kan ikke se at det hefter noen feil ved denne vurderingen, slik Block Watne synes å anføre. Både hensynet bak arealformålet, samt fordeler og ulemper ved tiltaket er drøftet, og resultatet fremstår som velbegrunnet. En kan ikke se at det kan tilleggs vekt at kommunen har gitt dispensasjon fra arealformålene bolig og bruk og vern av sjø uten at det eksplisitt er søkt dispensasjon fra disse arealformålene. Det er riktig som påpekt av klager at en dispensasjon må være omsøkt og begrunnet. Dette følger direkte av pbl I foreliggende sak er det søkt dispensasjon fra pbl. 29-4, kravet til utarbeidelse av reguleringsplan og byggegrensen mot sjø. Dispensasjonssøknaden er også nabovarslet. Dette er vesentlige forskjeller fra det som lå til grunn for Sivilombudsmannens avgjørelse i sak 2011/2256, hvor dispensasjon ikke var omsøkt eller nabovarslet. Sivilombudsmannen kom derfor til at Fylkesmannen ikke kunne gi dispensasjon uten forutgående søknad. Det er i foreliggende sak rent faktisk søkt om dispensasjoner, og disse er også nabovarslet. At søker rent formelt ikke har omsøkt to av dispensasjonene kan etter rådmannens forståelse ikke tillegges vekt. Det vises her til at de hensyn byggegrense mot sjø er ment å ivareta i stor grad er sammenfallende med de hensyn arealformålet i sjø er ment å ivareta, samt at kravet til utarbeidelse av reguleringsplan er et moment i vurderingen av dispensasjon fra boligformålet. Dispensasjon fra pbl. 1-8 er ikke behandlet: Gjeldende reguleringsplan inneholder ingen byggegrense mot sjø, verken i plankart eller i bestemmelser. Det er derfor ikke aktuelt å vurdere dispensasjon fra 1-8, jf. blant annet kommunalog moderniseringsdepartementet sin uttale av De hensyn en byggegrense mot sjø er ment å ivareta kan imidlertid være relevante momenter i vurderingen av dispensasjon fra arealformålet boligbebyggelse. I foreliggende sak er ikke hensynet til å bevare urørt strandsone eller sikre allmennheten tilgang til denne fremtredende. I tillegg er det tale om et tilbygg som plasseres lengre vekk fra sjø enn eksisterende bebyggelse.

7 Tiltakets visuelle kvaliteter er ikke vurdert: Rådmannen vil innledningsvis bemerke at det i kommunens vedtak ikke er et eget punkt hvor et tiltak sine visuelle kvaliteter vurderes. Denne vurderingen gjøres under selve saksbehandlingen, og med mindre det er tvil om at tiltaket har gode visuelle kvaliteter, eller dette er bemerket av nabo, kommer vurderingen ikke til uttrykk i selve vedtaket. I foreliggende sak er det rådmannens forståelse at omsøkte tilbygg og dokk helt åpenbart har gode visuelle kvaliteter, både i forhold til seg selv, dets funksjon, og dets bygde og naturlige omgivelser, jf. pbl Tilbygget fremstår som en naturlig forlengelse av det eksisterende byggverket, det er i samsvar med den funksjon det skal ha, og harmonerer med byggverk og naturlige omgivelser i området. Tilsvarende vurdering må legges til grunn for dokken. Tiltaket krever reguleringsendring: Det er rådmannens forståelse at omsøkte tilbygg og dokk ikke er av et slikt omfang at det må kreves reguleringsendring etter pbl Det vises her til at eiendommen allerede er bebygget og utnyttet som næringseiendom. Et tilbygg til eksisterende næringsbygg er ikke tilstrekkelig omfattende til at kravet til utarbeidelse av reguleringsplan kan gjøres gjeldende. Tilsvarende gjelder for dokken. Nabomerknad til tiltaket: Det følger av plan- og bygningslovens 29-4 at kommunen skal godkjenne et byggverks «plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde». Bestemmelsen forutsetter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor det, innenfor de begrensninger som følger av loven og planbestemmelser, er opp til bygningsmyndighetenes frie skjønn å bestemme bebyggelsens plassering. I vurderingen skal det tas hensyn til de formål bygningslovgivningen er ment å ivareta. Private interesser, i denne sammenheng hensynet til naboer, er relevante momenter i vurderingen. Etter forarbeidene skal plan- og bygningsmyndighetene anvende pbl første ledd med forsiktighet i de tilfeller hvor man må foreta en avveining mellom tiltakshavers og naboens interesser. Utgangspunktet er at tiltakshavers ønskede plassering og høyde på byggverket skal godkjennes, forutsatt at han holder seg innenfor de høyde- og avstandsbestemmelser som følger av plan- og bygningsloven. Først når ulempene for omgivelsene ved omsøkt plassering/ høyde er kvalifiserte, skal bygningsmyndighetene vurdere alternativ plassering/ høyde. For at ulempene skal være kvalifiserte må plassering og høyde på omsøkt tilbygg medføre betydelig ulempe for naboen. Etter rådmannens vurdering er det helt åpenbart at omsøkte tiltak ikke innebærer en betydelig ulempe for Block Watne og den bebyggelsen reguleringsplanen på bnr åpner opp for. Det vises til at omsøkte tilbygg vil ligge kloss inntil en fjellskjæring, og betydelig lavere enn bebyggelsen som kommer på Block Watne sin eiendom. Avstanden mellom tilbygget og nærmeste regulerte boligtomt er ca. 70 meter. Som dette terrengsnittet viser, vil tilbygget ikke ta sol, lys eller luft fra naboeiendommen (nabobygget er vist i gult): Hva gjelder anførselen om lukt, støy og støv kan en ikke se at dette får betydning i foreliggende sak. En bemerker at det også i dag foregår betydelig næringsvirksomhet tett opp til bnr

8 Rådmannen er etter dette kommet til at tilbygget ikke medfører en kvalifisert ulempe for eier av bnr. 1201, og tiltaket strider ikke mot 29-4 første ledd. Konklusjon: Rådmannen kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Det anbefales at vedtak av , DS 217/16, opprettholdes. Forslag til alternativt vedtak: Utvalg for teknikk og miljø tar klage fra Block Watne AS, mottatt , til følge i den utstrekning det følger av vedtaket her og avslår søknad om tilbygg og dokk. Utvalget begrunner det med [ ] Vedtaket sendes partene med klagerett. Vedlegg: 1 Grunnkart, M 1: Reguleringsplankart, M 1: Ortofoto 2015, M 1: Godkjente kart og tegninger 5 Godkjente terrengprofiler 6 Tillatelse til tiltak, datert Klage, mottatt Tillegg til klage, mottatt Tilsvar til klage, mottatt Kleppestø, den 16. mars 2016 Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder