GBNR. 21/388 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-OMRÅDE

Transkript

1 GBNR. 21/388 - KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA LNF-OMRÅDE Sakstittel: Gbnr 21/388 - Dispensasjon fra LNF-område Tiltakshaver: Sol og Jeppe Riger-Kusk Befaring: Ja Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø Saksbehandler: Liv-Torill Lindgren Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Utvalg for teknikk og miljø tar ikke klage fra Jeppe Riger-Kusk, mottatt til følge, da en ikke kan se at klagen inneholder vesentlige nye momenter, som ikke har vært vurdert tidligere. Utvalget viser til administrasjonens begrunnelse slik den er gjengitt i saksfremstillingen. Utvalget opprettholder vedtak av , DS 1198/13. Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. SAMMENDRAG Askøy kommune mottok, , søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNFområde, for utbedring av eksisterende skogsvei på gnr. 21 bnr Avslaget er påklaget av tiltakshaver. Videre saksgang: Rådmannens innstilling: Saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse. Alternativt vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for videre behandling etter plan- og bygningsloven, og utforming av endelig vedtak. Saken sendes partene med klagerett.

2 Saksopplysninger: Askøy kommune mottok, , søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, LNFområde, for utbedring av eksisterende skogsvei på gnr. 21 bnr. 388, se dok.nr. 1. I vedtak DS 1198/13, datert , er søknaden avslått, se dok.nr. 3. Vedtaket er begrunnet slik: «Samlet sett er bygningsmyndighetene kommet til at hensynene bak arealformålet LNFområde vil bli vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. En kan ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon i foreliggende sak er vesentlig større enn ulempene. De rettslige vilkårene for dispensasjon er således ikke oppfylt, jfr. 19-2». I skriv, mottatt , har tiltakshaver påklaget tiltaket. Klagen ligger vedlagt i sin helhet som dok.nr. 5, og kan oppsummeres slik: «Eiendom 21/388 og 21/389 ble beplantet med sitkagran rundt Disse har nå vokst seg så store at det kveler den naturlige flora i området og dette er ikke en ønsket utvikling. Gjennom årene har jeg derfor brukt energi på å felle og fjerne en stor del av siktagranene på 21/388. Jeg har imidlertid vært avhengig av å kunne slepe tømmerstokkene over isen om vinteren, men stien som fører ned til Hamyrsvatnet går over myr og har derfor store problemer med å bære en traktor, selv etter lengre perioder med frost. I avslaget står det at man er nervøs for vannets bestand av ål og ørret. Det er ingen tvil om at det er år i Hamyrsvatnet, men disse holder til i myren ved vannets sydlige del. Dette området vil ikke bli berør av traktorvegen. Det er imidlertid tvilsomt om der finnes ørret. Jeg er selv hobbyfisker og har aldri observert ørret. Jeg har også snakket med naboer som er født og oppvokst på Davanger som sier det samme. I Skogstjønna som har tilstrømning fra Hamyrsvatnet finnes det ørret. Uansett har jeg mindre tro at ørret vil gyte i så lite og ustabil vannføring som i bekkefaret langs den planlagte trasè Det omtalte bekkefar vil uansett ikke bli berørt, da traseen i sin helhet vil gå parallelt med og nord for denne. Da jeg i sin tid kjøpte 21/388 og 389 var det nettopp for å sikre at området ikke i fremtiden ble omgjort til annet enn natur og rekreasjon Mitt ønske er å rydde området for sitkagran og dermed reetablere den opprinnelige flora. Først da vil det være tilgjengelig og attraktivt som naturområde Jeg er også uenig i at det må settes bom på veien. Dette vil jo nettopp signalisere privatisering og utilgjengelighet. Traktorveien vil være nesten usynlig fra hovedveien og bli så bratt at den vil være ufremkommelig for vanlige kjøretøy. Dessuten er hovedveien så trafikkert og bebyggelsen så tett i området at sjansen for at noen skal dumpe avfall her er teoretisk. Dette er heller ikke noen kjent problemstilling i bygden». Vurdering: Klagen er vurdert å være rettidig og tilfredsstille vilkårene for å kunne behandles som klagesak, jfr. forvaltningsloven kap. VI. Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel, LNF-område, og kommuneplanens bestemmelse pkt- 6-2, byggegrense mot vassdrag. Tiltaket krever derfor dispensasjon i medhold av plan- og bygningsloven, pbl., 19-2.

3 Etter plan- og bygningsloven kan kommunen: «gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden». Grunnvilkåret for dispensasjon er at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Etter 19-2 må det foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Etter forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Bestemmelsen forutsetter at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Ikke minst er dette viktig for å unngå presedensvirkninger. Det må foreligge særegne omstendigheter som skiller seg fra normaltilfellene. De ulike bestemmelser og planer er blitt til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess hvor ulike interessegrupper har hatt mulighet til å delta. Bygningsmyndighetene bør i så henseende ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at man undergraver planens funksjon som premissleverandør for et område. Hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning tilsier derfor at endring av arealbruk i forhold til det som er fastlagt i plan, primært bør skje gjennom en planprosess. Landbruk-, natur- og friluftsliv, LNF, benyttes som arealformål for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon, og/eller som skal bevares som naturområder eller områder med spesiell betydning for friluftslivet. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygd, men hvor det kan tillates bebyggelse som fremmer arealformålet, f.eks. bebyggelse i tilknytning til landbruksvirksomhet eller bruk av området til friluftsliv. Tilsvarende gjelder for arealer innenfor 100-metersbeltet mot sjø. Dette betyr at det må gjøres en samlet vurdering av hvilke konsekvenser tiltaket vil få for hensynet til allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfold, landskapsinteresser og kulturminner. Administrasjonen viser til at selv om det har eksistert en vei i den omsøkte trase, vurderer administrasjonen at området i dag fremstår som urørt med kun et naturlig søkk der hvor den tidligere veien har vært. For tiltakshaver vil det helt klart være en fordel om omsøkte traktorveg blir godkjent, ettersom dette vil gi ham mulighet til å hente ut tømmer fra deler av eiendommen som i dag er utilgjengelig. Samtidig vil en ny veg, i et delvis utilgjengelig område, gi inntrykk av en privatisering av området, i strid med de formål LNF-området skal ivareta. Selv om tiltakshaver ønsker at området skal være i bruk som natur- og rekreasjonsområde, vil dette kunne endre seg ved en eventuell eiendomsoverdragelse. En godkjenning av omsøkte traktorveg vil også kunne åpne opp for at det søkes om andre tiltak i området. Administrasjonen viser videre til at en er bekymret for at veien skal bli benyttet til andre formål enn å hente ut tømmer. I miljøfaglig uttale i forbindelse med førstegangsbehandling av søknaden, se dok.nr. 4, skriver miljøvernleder:

4 «Dersom vegen godkjennes, bør det også settes krav om bom på vegen, for å unngå dumping av avfall i enden av vegen». Tiltakshaver har i klagen motsatt seg dette og viser til at dette vil bidra til å gi et inntrykk av at området privatiseres. Klager hevder videre at sannsynligheten for at det vil bli dumpet avfall i området som en følge av veien er teoretisk. Administrasjonen viser her til at det er en kjent problemstilling at det dumpes avfall i forbindelse med traktorvegen og andre skogsveger, og at det ikke nødvendigvis er lokalbefolkningen som gjør dette. Administrasjonen er av den oppfatning at en bom vil være et effektivt virkemiddel for å hindre at det dumpes avfall, samtidig som at det legges til rette for bruk av området, da turgåere enkelt kan forsere en slik bom. Videre er det korrekt som klager skriver at siktagranen ble plantet på Askøy rundt midten av forrige århundre. Siktagranen er svartlistet, og er en tresort som ikke hører naturlig hjemme i den flora som er på Askøy. Det er korrekt som klager skriver at den forsurer skogbunnen, men denne forsuringen vil utelukkende være direkte under treet. Administrasjonen viser her til at også andre nåletrær, blant annet furu, forsurer skogbunnen. I forhold til klagers merknader vedrørende rødlistearten ål i Hamyrsvatnet er administrasjonen enig i at myren i vannets sydlige ende, som er ålens primære oppholdssted, ikke vil bli direkte berørt av tiltaket. I forhold til ørret, viser administrasjonen til at det ikke er foretatt undersøkelser som slår fast om ørreten gyter i bekkefaret. Administrasjonen viser også til at ettersom det er ål i Hamyrsvatnet, er det også mulig at denne også oppholder seg i bekken. Administrasjonen er av den oppfatning at det vil være svært uheldig å gi dispensasjon når de biologiske konsekvensene ikke er tilstrekkelig avklart. Klager skriver at bekkefaret ikke vil bli berørt, da traseen i sin helhet vil gå parallelt med og nord for bekkefaret. Administrasjonen er her av den oppfatning at det vil være vanskelig å unngå å berøre bekkefaret når bekken ligger i grøften langs den gamle veien. Etter administrasjonens vurdering vil de biologiske konsekvenser tale mot en dispensasjon. I alle tilfelle må biologiske konsekvenser være avklart før det er aktuelt å vurdere dispensasjon. Samlet sett er administrasjonen kommet til at hensynet bak arealformålet LNF-område, og pkt. 6-2, byggegrense mot vassdrag, vil bli vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. En kan ikke se at fordelene ved å gi dispensasjon i foreliggende sak er vesentlig større enn ulempene. Det er administrasjonens vurdering at de rettslige vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt, jfr. pbl Forslag til alternativt vedtak: Utvalg for teknikk og miljø tar klage fra Jeppe Riger-Kusk, mottatt , til følge i den utstrekning det følger av vedtaket her og gir dispensasjon for utbedring av eksisterende skogsveg på gnr. 21 bnr Utvalget begrunner det med slik: Vilkår 1: Hensynene bak LNF-formålet og 100m-beltet blir ikke vesentlig skadelidende fordi: ( ) Vilkår 2: Fordelene ved dispensasjonen er klart større enn ulempene fordi: ( )

5 Vilkår 3: Det stilles krav til bom på veien for å redusere risikoen for ulovlig dumping av avfall. Videre stilles det vilkår om undersøkelse av bekkefaret før en eventuell godkjenning gis, og at det iverksettes tiltak for å ivareta biologisk mangfold dersom dette er nødvendig. Saken sendes partene med klagerett. Saken sendes tilbake til administrasjonen for videre behandling etter plan- og bygningsloven, og utforming av endelig vedtak. Tiltaket kan ikke settes i gang før endelig vedtak er fattet. Kleppestø, ( ) Vedlegg: 1 Søknad om dispensasjon 2 Uttale Hordaland Fylkeskommune 3 Gbnr 21/388 - Avslag på søknad om dispensasjon 4 Miljøfaglig uttale - gnr 21 bnr Dispensasjon fra LNF-område 5 Gbnr 21/388 - Kopi - Klage på avslag om dispensasjon 6 Grunnkart M 1: Utsnitt kommuneplanens arealdel M 1: Ortofoto M 1: 1000 Knut Natlandsmyr fagsjef Iris Bjørnseth seksjonsleder