Muntlige framføringer i et etos/logos/patos perspektiv. Frøydis Hertzberg; Trondheim 10.mars 09

Transkript

1 Muntlige framføringer i et etos/logos/patos perspektiv Frøydis Hertzberg; Trondheim 10.mars 09 1

2 Aristoteles: Overbevisning skapes gjennom talerens karakter (etos), når talen holdes på en slik at måte at den gjør talerens person troverdig gjennom tilhørerne, når disse påvirkes av talerens ord i retning av en viss følelsesmessig affekt (patos) gjennom selve det sagte (logos), når vi på basis av de overbevisende momenter i hvert enkelt tilfelle demonstrerer sannheten eller det, der synes sådan 2

3 Logos: Etos: Patos: Hva betyr dette i framføringssammenheng? Det som presenteres, må være relevant og informativt, og det må formidles i en form som gjør at vi kan forstå og huske det Vi må tro på at taleren virkelig står inne for det han snakker om Presentasjonen må berøre oss ( ingen sak vinnes ved logos alene ) 3

4 Selve nøkkelen: troverdighet (=etos) Hva kan svekke troverdigheten? At det virker som om taleren bare framfører noe en annen har laget At talerens kroppsspråk signaliserer utrygghet eller likegyldighet At taleren bruker et unaturlig språk At taleren ikke tilpasser seg situasjonen At taleren står for noe annet enn det han later som 4

5 Trening i å løsrive seg fra manus vil styrke sikkerheten og troverdigheten Argumentene mot skrevne taler: Man må aldri lese opp, for da skjønner folk at talen var skrevet av andre (Quintilian) De umuliggjør et poeng der og da (man er ikke til stede i produksjonsøyeblikket). Dessuten: man trenger armene, og folk må få øyenkontakt, ellers faller man fra. (Alkidamas) Hvordan kan taleren forlange at publikum skal huske det han selv ikke gider å huske? (Lindhardt) 5

6 Hvordan kan en foreleser bygge opp sin etos? Elementært: Ved å virke faglig sikker og beherske den forventede forelesningsstilen Mer subtilt: Gjennom valg av personlige eksempler, anekdoter og digresjoner. Det risikable ved denne strategien er at den er svært lett å gjennomskue (Sissel Høisæter 1997) 6

7 Kan eleven gjøre det samme? Eleven kan trene seg på å opptre på en sikker måte, f.eks. ved å bli bevisst på hvor viktig starten og avslutningen er men elevrollen setter begrensninger for bruken av personlige eksempler, anekdoter og digresjoner 7

8 Quintilian om åbruke språk på en troverdig måte: Soldater bør tale enkelt og likefram De unge kan ikke fortelle anekdoter Men også: Det er viktig at barna får prøve seg med overdådig og luksuriøst språk, selv om det virker latterlig. Overdådighet er lett å reparere på, men ufruktbarhet er uhelbredelig. Derfor må vi unngå kjedelige lærere. 8

9 Arbeid med logos i framføringssammenheng: Klasse 7 A s egenproduserte kriterier for muntlige framføringer: En må høre det som sies En må forstå det som sies En må lære noe nytt En må ikke kjede seg (Penne 1999) 9

10 Stoffet kan struktureres slik vi vet gode muntlige tekster er laget: Begynnelse, midte og slutt Noen få sentrale poenger ( Den gylne hånd ) Bruk av tretallsloven Bruk av kontraster bilder, sammenligninger osv. Innslag av narrativer 10

11 Arbeid med patos i framføringssammenheng Her kommer multimodaliteten inn: bruken av semiotiske ressurser i samspill Husk klasse 7 A: En må ikke kjede seg 11

12 Når blir det multimodale samspillet ufunksjonelt (dvs etos svekkende)? Når de semiotiske ressursene motarbeider hverandre (f.eks. når et seriøst tema illustreres med effekter som vekker latter) Når de dublerer hverandre (f.eks. når foredraget reduseres til høytlesning fra powerpoints) Når eleven ikke greier å håndtere det tekniske Når ressursene ikke har noen forbindelse med hverandre (NB: unntak for estetiske innslag) 12 12

13 Multimodaliteten i prosjektframføringene hva fant Anne Løvland i sin doktoravhandling (2006)? Lærerne oppmuntrer til multimodalitet, men gir ofte liten veiledning underveis og lite eller ingen vurdering av dette til slutt Elevene oppfatter den verbalspråklige framstillingen som sentral i skolekulturen, og de mener at det til syvende og sist er det de blir vurdert på 13

14 Utdyping og utviding to nyttige begreper i arbeidet med multimodalt samspill En tegning i en fuglebok tjener som utdyping av verbalteksten ved åvise detaljer som også står i teksten, men som blir lettere å oppfatte gjennom tegningen Når et nyhetsoppslag om et jordskjelv i Kina suppleres med en tabell over historiens ti kraftigste skjelv, tjener tabellen som en utvidelse av informasjonen i artikkelen (den sier noe annet, men likevel relatert til temaet) 14

15 Fortelling om ferietur på Malta Utdyping ved hjelp av kart Kartet utdyper verbalteksten hendelsene kan plasseres på kartet etter hvert som de fortelles. (Sylvi Pennes eksempler) 15 15

16 Foredrag om samenes historie Utviding ved hjelp av bilde Bildet er sier noe som verbalteksten ikke sier 16 16

17 Utdyping eller utviding? Prosjekt om nasjonalromantikken Handler prosjektet om kunsthistorie, bidrar bildet til utdyping av innholdet i foredraget. Handler det om litteraturhistorie, bidrar bildet til en utviding av innholdet. 17

18 Eksempler på dårlig samspill: Et foredrag om dansketida ledsages av en dramasekvens som er fullstendig a historisk (avsporing) Eleven greier ikke å manøvrere seg igjennom sine egne svært avanserte powerpoints (svekker troverdigheten) Et foredrag om engelsk fotball består i at eleven går opp til overheadprosjektoren og legger på en tettskrevet transparent med oversikt over de ulike spillerne i toppligaen. Han ber tilhørerne lese selv, lar transparenten ligge på en stund og spør til slutt om det er noen spørsmål (den utdypende ressursen overtar for foredraget) 18 18

19 Eksempler på godt samspill: Et foredrag om dialekter ledsages av et lydopptak med talemålstekster (utdyping) Et foredrag om ungdomsspråk ledsages av et rappe innslag ved to elever (utdyping/utviding) Et foredrag om Shakespeare i engelsktimen ledsages av et utsnitt av en CD med John Dowland madrigaler (utviding) En gutt som er ekspert på fluefiske, holder et foredrag om hobbyen sin og demonstrerer alle funksjoner ved en fiskestang han har med seg (utdyping og eleven inntar ekspertrollen) 19 19

20 Talerens valg av estetiske innslag kan styrke eller svekke etosen: 20

21 Historien om hvorfor jeg har sluttet å bruke standardbilder fra Microsoft Office 21

22 Om etos og elevroller Selma Therese Lyng (2004): Hvilke roller står til rådighet når elever skal framføre noe for medelever? 22

23 23

24 Framføringstypene: 24

25 Anne Løvlands elevposisjoneringer (2006): entertaineren estetikeren pliktoppfylleren eksperten sabotøren 25

26 Deterflautå gjøresegtil Utdrag fra feltnotat, 9. kl. Kifjord skole: Læreren ber Martin lese konfirmasjonstalen i læreboka ( Kjære Kirsten ), og gjerne med litt følelse hvis han vil. Sidekameraten tar på ham idet han begynner å lese. [ ] Martin leser helt vanlig. Etter hvert som han leser den litt svulstige talen, himler Torstein (gutt bakerst på veggrekka) med øya og sier Hæ? Hertzberg, Klasserommets praksisformer (2003) 26

27 Rollene er ikke fastlåst en gang for alle Prosjektframleggene gir elevene rom for å markere sin identitet i spenningsfeltet mellom æ være medelev og å være elev.noen elever rendyrker én poisjonering, andre kombinerer de to posisjoneringene. (Løvland 2006) 27

28 Eksempel på skifte av rolle: Feltnotat fra time med tolkende opplesning : Kasim melder seg frivillig til å begynne. Han vil nå lese «Katten» av Olav H. Hauge. Jeg vet at Kasims valg er et minimumsvalg. Han ville ha detkortestedikteti boka. Jeg venter meg en ny minimumsløsning fra Kasim. Men Kasim overrasker. Han stiller seg ordentlig opp. Alvorlig. Han presenterer dikt og forfatter på en ryddig måte og skriver tittelen og forfatterens navn på tavla. Tar en pause. Gjentar så tittelen. Tar en pause og leser så tydelig med god diksjon og med trykk på siste linjen. Klassen klapper energisk. (Penne 2006) 28

29 Men: etos/logos/patos har ingen mulighet til åvirke foran et dårlig publikum Når klassen er urolig, begrenser lærernes reaksjoner seg gjerne til hysjing. Vi har sett eksempler på framføringer der læreren overser medelever som fortyrrer gjennom småprating og tilrop, og i to av tilfellene satt til og med noen av elevene med ryggen til. (Klasserommets praksisformer, 2003) 29

30 Fra Lyngs feltnotater: 30

31 Arbeid med muntlige framføringer må begynne med publikum Hvis publikumsrollen ikke tas fatt i, vil de kule alltid vinne Uoppmerksomme lyttere tvinger framføreren å ignorere der og da situasjonen istedenfor å utnytte den (kairos) Lytting kan læres (jf Otnes, Adelmann) 31

32 Kl. 9 A: Elevenes egne kriterier for åvære et godt publikum: Lytt, ikke driv med andre ting (ikke prat, ikke driv med ting på pulten, ikke sov) Vær innstilt på å lære noe Ha oppmerksomheten mot framføreren Hvis du ikke er interessert, så prøv i hvert fall ålate som om du er det Ikke kommenter underveis, men still gjerne spørsmål etterpå Ikke vipp med stolen Ikke bråk (Hertzberg 1999) 32

33 Oppsummering: Etos, logos og patos er nyttige begreper fordi de bidrar til arbeidet med å trene elevene i å virke oppriktig, naturlig og trygg i framføringsøyeblikket (etos) å vurdere hvordan stoffet skal tilrettelegges for åbli forstått (logos) å velge semiotiske ressurser som støtter opp under presentasjonen og som bidrar til variasjon (patos) åværeet godt publikum for hverandre, slik at etos, logos og patos får anledning til å virke 33

34 Dett var dett! 34