Vi skal legge til rette for at barn kan uttrykke seg på utallige måter, både gjennom estetiske uttrykk, gjennom kroppen og gjennom språket sitt.

Transkript

1 Årsplan

2 Barn har hundre språk - men bruker bare 99 av dem sier en av grunnleggerne av Regggio Emilia barnehagene i Italia innledning Vi skal legge til rette for at barn kan uttrykke seg på utallige måter, både gjennom estetiske uttrykk, gjennom kroppen og gjennom språket sitt. Mange barn kommer idag til barnehagen med et annet morsmål enn norsk. Dette er en stor ressurs som gjør at innlæring av det norske språket kan skje lettere, da de allerede har kunnskap om det innholdsmessige i ord og begrep. De vet for eksempel at en kopp drikker vi av, den har en hank, den er som regel sylindrisk, den er litt annerledes en et glass. Da trenger de bare oversettelsen av selve ordet kopp fra sitt morsmål over til norsk. Vi tror også at alle språk barna uttrykker seg på er viktige i barnas liv. Siden norsk er en de grunnleggende felles uttrykksmåtene i det norske samfunnet, i barnehage, videre i skolen og i voksenlivet forøvrig, vil vi iår ha et spesielt fokus på det norske språket. Samtidig er dere foreldre de beste rollemodellene til å videreutvikle morsmålet hjemme. Det norske språket står sentralt i alt vi gjør sammen med barna. I vårt arbeid, vil vi legge vekt på både barnets språkforståelse, altså det som skjer inni barnets hoder, og at de får gode rom til å bruke språket sitt i praksis - Da blir det viktig med både gode og varierte impulser fra de voksnes side, og at vi motiverer barna og gir dem tid og rom til å uttrykke seg. De får øvet seg i å snakke sammen med andre barn, og sammen med voksne. I samlingsstundene får de sine første erfaringer i å snakke alene der alle de andre barna samtidig hører på bare dem. Fortellerglede, bøker og høytlesing er gode inspirasjonskilder. Dessuten gir turene våre i skog og mark de beste forutsetninger for begrepslæring, og mange nye ting dukker opp som vi kan navnsette. Varierte førstehåndserfaringer, det vil si tingene slik de fremstår naturlig - ikke på bilde eller forklart - gir det aller beste grunnlaget for innlæringen. Her blir samspillet med de voksne og andre barn avgjørende. Hvordan snakker vi med barna når vi er på tur, hvordan bruker vi alle mulighetene som til enhver tid dukker opp. Vi voksne må ha evne og bevissthet om stadig å ville ha barna med på oppdagelsesferder - ikke på en stressende, anmasende måte, men likevel være oppmerksomme på alle mulighetene til samspill som ligger rett foran øynene på oss.

3 Hva skjer i år Ut på opp en inn i ta en Januar - Foreldrenes måned: SPENNENDE Overordnet mål DET NORSKE SPRÅK & KOMMUNIKASJON Vi bruker åpne spørsmål som barna bare må svare eller på, Da utvikler de refleksjonssevnen Nye Lesefrø er et samarbeid mellom Dichmanske Bibliotek og Bydelens barnehager Se gjerne: Vi bruker Internett, Youtube og Ipad aktivt i lek og læring

4 . Barns medvirkning «Historien om «regn» er en historie om hvordan lyttende voksne tillater barna å medvirke i deres hverdag. Det hadde regnet mange dager på rad i det siste og det fantes ikke gløtt av sol. En regnfull dag fra eller til gjorde ingen forskjell. Vi voksne var som vanlig ute en formiddag i fullt «pansret» regntøy, og lekte med regn og vann.. Plutselig nærmer et av barna seg, undrende, og spør ettertenksomt en voksen; «Er det ikke sånn at mennesker som har kommet opp i himmelen... kommer tilbake som regn??» Et dypt filosofisk spørsmål uttrykt med enkle ord, som kan innby til videre refleksjoner og filosofiske samtaler med barnet. Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Det er spesielt Rammeplanen for barnehage som danner utgangspunktet for barnehagens daglige virksomhet. Når man lager en plan for en barnehage, må man på den ene siden følge myndighetens mange krav og forventninger, og på den andre siden tilfredsstille barnas rett til medvirkning. Måten vi prøver å løse denne utfordringen på, er å lage en årsplan som er fleksibel og åpen for å gjøre forandringer underveis, men som fremdeles har klare føringer for det barna skal lære. Barnas medvirkning synliggjøres gjennom å kombinere essensen fra Rammeplanen for barnehage, med barnas interesser og særpreg. Dette kommer frem i månedsbrevene og ukeplanene etter hvert som vi blir kjent med barna og hvordan de leker sammen. Vi forholder oss også til hva foreldrene kommuniserer at barna liker når det gjelder lek, lesing eller mat. Barns medvirkning handler også om å synliggjøre alle barna i gruppen, ikke bare de som synliggjør seg selv. Det handler også om å trene på å velge områder innenfor der barna kan få lov til å være med å bestemme, f.eks i påkledningsstiuasjoner og måltider. I praksis i vår barnehage vil barns medvirkning komme til uttrykk ved for eksempel måten vi snakker med barna på, at vi er aktivt lyttende. Vi voksne må ha evnen til å svare på barnas nivå, både mentalt og fysisk, ved å bøye oss ned i barnas høyde. Vi voksne må kunne tolke både verbale og kroppslige uttrykksmåter, og være spesielt oppmerksomme på å tolke de minste barnas kroppslige uttrykk som mimikk, og kunne skille mellom forskjellige typer gråt. er også viktig at de voksne i sin væremåte bekrefter barnas meninger og synspunkter, slik at deres selvfølelse og individualitet blir styrket og utviklet, og bekrefter barnas mening.de kan ikke alltid få velge hva de vil (det er forskjell på medvirkning og medbestemmelse), fordi disse valgene ikke alltid blir til deres eget beste. har en bedre hukommelse, og et videre perspektiv enn barn, så vår oppgave blir å introdusere dem for nye og flere valgmuligheter enn de kanskje selv hadde kommet på. der det er mulig innenfor de gitte rammene, skal valgmulighetene synliggjøres, slik at barna får en reell mulighet til å gjøre valg, når de vil det; de vil leke, hva de vil leke med, fordele roller i rollelek, hvor de liker å gå på tur, at forslagene deres blir respondert på osv. Andre eksempler er at vi har gjennomsiktige bokser til lagring av leker, eller bokser med symboler, slik at valgmulighetene blir synlige. De får velge meny til bursdagen sin, velge noen sanger til samlingsstunden, osv. annen måte vi tar hensyn til barns medvirkning på, er å lage et prosjektarbeid med utgangspunkt i noe barna viser en spesiell interesse for, f.eks. lage et sjørøverskip av papp.

5

6 pedagogikk Språkutvikling & Sosial kompetanse Det pedagogiske arbeidet sammen med barna, skjer gjennom vår daglige omsorg og samhandlinger, strukturerte og i friere rammer, fra vi tar imot dem om morgenen, under måltidene og andre daglige gjøremål. Imidlertid står barnas lek sentralt i barnas utvikling og læring. Gjennom leken lærer barna sosiale spilleregler, hvordan skape vennskap, kunnskap blir overført gjensidig barna imellom, og gjensidig mellom voksne og barn. Voksenrollen blir å beskytte den fine, flytende leken, komme med innspill og ideer når det trengs, forebygge og hjelpe barna å løse konflikter konstruktivt. Derfor legger vi vekt på å ha aktivt observerende og deltakende voksne, både i den frie leken, og i de mer strukturerte aktivitetene. De fagområdene beskrevet i Rammeplanen, skal for det meste dekkes av temaarbeidene vi skal ha hver måned. I tillegg kommer områder som språk og sosial kompetanse, som det skal jobbes med kontinuerlig. Vi skal som tidligere om årene jobbe periodevis med prosjekter og temaer som går over lengre tid. Årsplanen skal gi en oversikt over temaer og arbeidsmåter, mens månedsplanene og ikke minst ukeplanene vil gå mer i dybden i beskrivelsen av de forskjellige aktivitetene og pedagogiske målene. Vi har innført tilpasset skoleforberedende satsing for våre førskolebarn, slik at de kan være klare for å begynne på skolen til høsten. Vi følger et tilsvarende opplegg for skolestartere i samarbeid med skolen, basert på Oslo kommunes Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hver torsdag treffer vi førskolebarna fra Søndre Dal Gård Barnehage i skogen. I felleskap bruker vi elementer fra skoggruppemetoden, lek og aktiviteter i smågrupper, bål og friluftsaktiviteter Det å lære å omgås andre barn på en positiv måte er helt essensielt for barnas utvikling, og et viktig fundament for all videre sosiale læring både i skole og i samfunnet. har fokus på at barna skal kunne se seg selv litt utenfra, som er viktig for å utvikle empati og medfølelse med andre, å hjelpe dem til selvkontroll, men ikke minst å erfare de mange gledene som vennskap gir. Å dele lekene sine på HA-MED-LEKE-DAG (på fredagene) gir erfaringer med at de både gleder de andre barna, de lærer at de blir glade selv når de gleder andre, og ikke minst erfarer de at de får en enda større tilgang på leker når man deler. De skal lære at både de selv og de andre har sine rettigheter og grenser som de må respektere. Stopp regelen er et lite eksempel på et verktøy vi lærer dem i denne sammenheng. Ferdigheter innen språkutvikling og sosial kompetanse henger nøye sammen, de påvirker hverandre gjensidig, og er tilsammen det viktigste grunnlaget for barnas videre utvikling. Barn med dårlig språk kan slite med å komme inn i leken og etablere vennskap. Men det er også nettopp i leken at barna utvikler språket sitt. Derfor er vi ekstra oppmerksomme på disse områdene, og de vil alltid være sentrale emner i foreldresamtalene. Personalet fokuserer på de enkelte barnas utvikling, og vi legger til rette for sosiale- og språkstimulerende aktiviteter i mindre aldersrelaterte grupper, f.eks med spill, strukturerte aktiviteter, høytlesning med samtaler i samlingsstundene. Den pedagogiske sirkemodell

7 Samarbeidsutvalg Foreldrerepresentant Ansattesrepresentant Eiersrepresentant 1.Foreldresamtaler Karolina Magdalena Wiktorowicz Lone Rude To ganger pr. år får dere tilbud om foreldresamtaler. Dersom dere har behov for en foreldresamtale tidligere eller oftere enn oppsatt, er vi alltid tilgjengelige for det Merk: Uker 42 & 43 i 2016 Uke 14 i 2017 Hege Cecilie Lynes Plessa. 2.Tilveningssamtale Den 3. tilvenningsdag har vi en tilvenningssamtale for foreldre, for nyoppstartede barn. Målet er at vi som ansatte og dere som foreldre skal bli kjent med hverandre, slik at vi kan gjøre den videre startfasen i barnahagen så god som mulig for barnet. Her kan vi ta opp deres erfaringer så langt, og sammen bestemmer spesifikke fokusområder. samarbeid Samarbeidsutvalget er til for å bygge opp et godt samarbeid mellom foreldre / foresatte, eiere, og personalet i barnehagen. Samarbeidsutvalget skal blant annet godkjenne årsplanen, og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet, og det som er viktig for foreldrene. SU møtes minimum 2 ganger pr. år. 3.Foreldremøter 4.Frokost I farta Vi vil ha 2 foreldremøter pr. år, ett i høstsemesteret, og ett i vårsemesteret. Dere vil på forhånd få en agenda. På foreldremøtet om høsten vil vi bl.a. alltid presentere, og godkjenne årsplanen. Det vil også alltid være rom for spørsmål og temaer dere gjerne vil ta opp. Vi ønsker å få til en avslappet og uhøytidelig atmosfære, samt et hyggelig sosialt samvær, hvor foreldre også kan bli kjent med andre foreldre. Et uformelt og sosialt treff ca. hver annen måned. Foruten å slippe å lage frokost hjemme denne dagen, har man her en mulighet til å ta opp ting man har på hjertet, eller bare en koselig prat på morgenkvisten. Januar er en åpen måned hvor det pedagogiske arbeidet er basert på innspill fra foreldrene og barna, og hvor det norske språk og kommunikasjon er i sentrum

8

9 Personalet består av 1 person i opplæringarbeidspraksis til og med desember 2016, 2 barnehagemedarbeider i deltidsstillinger, 2 barnehagemedarbeidere som ekstra hjelp /tilkallingsvikarer, 1 barnehagelærer student som pedagogisk medarbeider, 1 pedagogisk veileder /barnehagelærer i 55 % stilling,og 1 daglig leder. For tiden er vi syv kvinner og en mann. Brennastubben Familiebarnehage eies av Brennastubben Familiebarnehage AS, med hovedeierne Hege Cecilie Lynes Plessas og Theodore Plessas. Det er et ønske fra eierne å utøve et bevisst engasjement med hensyn til aktivitetene i familiebarnehagen, slik at et godt samarbeid med foreldrene sikres, og barnehagen oppnår sine mål.

10 pedagogisk veileder & pedagogisk medarbeider barnehagelærer Hun er utdannet siviløkonom med mastergrad i Lone er barnehagelærer utdannet i Odense i turisme, og har alltid trivdes i samvær med barn. Danmark hvor hun er født og oppvokst. Etter hun liker å hjelpe mennesker i nød /vanskelige ble uteksaminert i 1982, kom hun og i Norge frem situasjoner, matlaging, utendørs aktiviteter, til 2009 i forskjellige stillinger. Deretter jobbet hun svømming og dans. Hun har lang erfaring fra både i Danmark og Norge. Hun har 2 jenter på 31 forskjellige økonomistillinger og frivillighetsarbeid og 24 år, en gutt på 16 år og ett barnebarn på 2 år. med flyktninger for Røde Kors i Hellas. er frivillig Hun trives med å være ute i naturen arbeider i Norges Røde Kors. pedagogisk medarbeider Lene er 24 år og har gått 2 år på kokkelinja og 2 år pedagogisk medarbeider på barne og ungdomsarbeid fag som har gitt Sara er 18 år og kombinerer skole og jobb. Hun har henne mye erfaring med mat og barn. Liker en alltid vært glad i barn. I fremtiden ser hun for seg hektisk arbeidsdag med varierte arbeidsoppgaver en jobb som inkluderer barn og ungdom. På som utfordrer og ute turer i all slags vær. Bryr seg fritiden liker hun å trene. om helse, familie og venner. Liker å trene, er utadvendt, fleksibel og positiv, opptatt av å være tydelig, ærlig og oppriktig. pedagogisk medarbeider Ida er 28 år og har 5 års erfaring med å jobbe pedagogisk medarbeider, med barn fra 0-6 år,hvorav 1 år med barnehagelærer student & eier hørselshemmede. Hun er i ferd med å få Hege er barnehagelærerstudent ved HiOA, og har ferdig utdannelsen hennes som barne og lang erfaring som sykepleier. har jobbet som ungdomsarbeider. Hun liker nye utfordninger assistent siden starten i 2006, og skal fungere som pedagogisk veileder til Åshild starter i desember og muligheten til å utvikle seg selv liker å aktivisere barn med musikk, lesing og Hun med forming, læring, fysisk aktivitet, og forming, og hennes bakgrunn gir en trygghet i kosthold. barnehagen. Hun er gift med Theodore, og har to barn på 13 og 15 år. pedagogisk medarbeider Carina er 21 år gammel og har gått ett år som daglig leder & eier lærerstudent på HiOA. Fortiden jobben hun mens Theodore er utdannet siviløkonom og har hun har lagt studiene litt på vent. Hun har en jobbet i forskjellige økonomiske, lillebror på 3 år og er tante til en på 1 år og en på 2 organisatoriske og administrative stillinger i år. Hun trives veldig godt med barn. I fremtiden ser mange år. Han er gift med Hege, og er far til hun for seg at hun skal søke inn på høyskolen om å to barn. være barnehagelærerstudent. Så det er nyttig erfaring å jobbe i barnehage. På fritiden svømmer hun og trener en god del. Trives med å være aktiv. med arbei dere

11 For barn og voksne å bli vant til å være sammen hver dag, kan ta tid, og krever mye energi både av barn og voksne. Derfor lager vi ikke så mye oppsatt program, for nettopp å se hva det enkelte barn og enkelte barnegrupper har behov for. I praksis betyr dette at vi leker sammen, og blir kjent med barna igjen på deres premisser, hva vi ser at de trenger i øyeblikket fremfor å introdusere dem for mange nye og ukjente situasjoner. August Man 1 Planleggings dag Tir 2 9 AGATA Foreldremøte Ons Tilvenning Tor Fre Planleggings dag 26 Lør Søn 7 MARA

12 Språk og kommunikasjon i naturen og nærmiljøet. Oppdagelsesreiser i skogen. Vi finner synonymer mens vi snakker om frukt, bær og sopp - forresten; hvordan ser for eksempel juletrærne ut når de vokser? Vi slår opp plantene vi finner. Kan vi høre noen fugler - kan vi se noen ekorn?. Dessuten er september toppsesong for skalldyr: Vi skal se og smake på krabbe, kreps og reker. September Man Oppdagelsesreiser i skogen Tir Ons Tor Fre Lør Søn

13 Uke 40: «Potetferie» Rotfruktuter med vekt på poteter, gulrøtter, rødbeter osv. Barna tar med to forskjellige rotfrukter hjemmefra senest onsdag. Uke 41: Lukte- og føleuke med Høsttakkefest fredagen i uke 41 hvor alle foreldre og barn bidrar med en matrett med noe som hører høsten til. Uke 42: Epleuke (Mikael feires mandag 17) - Den norske epledagen 17. oktober. Uke 43: FN uke (Bursdag Leon Mateo og FN - DAGEN 24. oktober Uke 43) Oktober Mon 31 3 Potetferie 10 Lukte -og føkeuke 17 Epleuke FORELDRE SAMTALEUKE 24 LEON MATHEO/ FN Dag Tir FORELDRE SAMTALEUKE Ons Tor Fre 7 14 Høsttakefest Lør Søn MIKAEEL Sansene

14 Hvordan prater vi med hverandre? Vi lærer å stå frem. Brød og baking er temaet. Alle tar med en oppskrift på brød fra et land de har tilknytning til. Vi tar bilder av alle brødene. Barna tar med bilder hjemmefra av familien hvor barna kan fortelle om familien sin. Barna skal bruke sine egne ord og fortelle om familien sin. Vi bruker samlingsstundene til samtaler, sanger, rim, regler og bevegelser som benevner kroppsdelene. November Mon Fortellermåneden Tir Ons VILJAR Tor Fre 4 Planleggings dag Frokost i farta Lør Søn Første Søndag i advent

15 Hele desember blir nesten et sammenhengende JULEVERKSTED. Vi bygger på barnehagens tradisjoner med Luciafrokost tirsdag 13. Desember, Julegudstjeneste i Mortensrud kirke i samspill med barn og voksne. Vi vrir litt på tradisjonen med pepperkaker og baker iår Svenske bondkakor Dere vil få et mer detaljert julekalender i november. Desember Mon Andre juledag Tir 6 13 Santa Lucia Ons Jul på mange måter Tor Fre Stenger kl Lør Julaften Søn 4 Andre Søndag i advent 11 Tredje Søndag i advent 18 Fjerde søndag i advent 25 Første Juledag XAVIER Nyttårsaften

16 Åpen måned Nå vil vi gjerne spesielt benytte barnas og foreldreness innspill til tema. Dere kan også komme med innspill på konkrete aktiviteter, som vi vil bruke som redskap og fokusområder når vi samhandler om og omkring hvor det norske språket. Vi vil også komme med forslag til temaer og aktiviteter til det temaet dere Januar Mon 30 2 Planleggings dag Tir Ons Frokost i farta Tor Foreldrenes måned Fre Lør Søn 1 Første nyttårsdag

17 Vi håper på snø og kaldt vær! Men vi må nok erfaringsvis ha en plan B også dersom snøen uteblir. Ihvertfall skal vi holde på med vinteraktiviteter både ute og inne, med kropp, bevegelse og helse i fokus. Fastelaven og karnevval hører med i februar. Vi skal også ha en Fiskeuke hvor vi kjøper hel fisk som vi renser og lager en rett med. Hvorfor er det lurt å spise fisk, spesielt om vinteren i Norge? Vinteraktiviteter, kropp og bevegelse uten i snøforhold og inne. Vi skal lage en ordkurv med alle de nye ordene som vi lærer om temaene. Februar Mon 6 13 Fiskeuke Tir 7 14 Foreldremøte Ons Kropp og bevegelse Tor Fre Frokost i farta Karneval Lør Søn ADAM Fastelavn

18 Vi forsetter med vår vårlig tradisjon med eventyr, fortelling og dramatisering. Denne gangen besøker vi H.C.. Andersens eventyrlige verden med blant annet verdens vakreste eventyr om Skyggen. Andre kjente perler av ham kan være Den stygge andungen, Prinsessen på erten og Keiserens nye klær. Vi vil se hva som fenger barna, og bygge på deres interesser. Mars Mon H.C. Andersensverden Tir Ons Tor Fre 3 10 Planleggings dag 17 Frokost i farta Lør Søn

19 Vi forsetter med å fordype oss i H.C. Andersens eventyr, dramatiserer, leker og har det gøy. Vi må dessuten lage noen rekvisitter. Dessuten blir det lang påskeferie i april, og vi skal i den forbindelse fokusere litt på vår, nytt liv, hvorfor markerer vi påske - og GULT ER KULT! April Mon 3 FORELDRE SAMTALEUKE Andre Påskedag Tir H.C. Andersensverden Ons Tor 6 13 Skørstorsdag Fre 7 Påskefrokost 14 Langfredag Lør Påskeaften Søn 2 9 Palmesændag 16 Førstepåskedag ELIAS

20 Naturen våkner til liv igjen, og det skjer store forandringer rundt oss. Disse skal vi rette vår oppmerksomhet rundt, i ord, samtaler, bøker, bilder - og ikke minst ved å gjøre våre tradisjonelle eksperimenter i naturen. Kan vi finne noen insekter ennå, hva skjer hvis vi løfter på store steiner i skogen, er det noen som bor der? Vi bruker mikroskopet, matematikk, oppslagsbøker og sansene våre. Mon 1 1.mai Mai Tir Ons Grunnlovsdag 24 Frokost i farta Tor Kristi Himmelsfarts dag Fre Planleggings dag Lør Naturens verden Søn

21 Vi fortsetter med, og utvider temaet fra forrige måned. Nå vil vi også ha litt fokus på matematikk i naturen, former og måling. Kanskje kan vi lage demning i bekken, eller lage barkebåter og observere vannets bevegelser, hva flyter og hva flyter ikke (tung / lett kontrastene) Barnehagen åpner igjen for barna 1. August 2017 Juni 2017 Naturens verden Mon 5 Andre pinsedag Avslutningsfest Tir Ons Tor Fre Siste dag. Stenger kl.1400 Lør 3 Pinseaften Søn 4 Første pinsedag juli AMELIA MARIA 11.juli LAURA

22 dags rytme 7:30 9:00 9:45 10:00 12:00 13:30 14:15 17:00 Frilek eller voksnestyrte aktiviteter. bordet, høytlesning, forming, spill og lignende. Barna kan også spise medbragt frokost mellom 7.30 og Kan bestå av sang, høytlesning, Barna spiser sin medbragte mat I sommerhalvåret er alle barna ute både formiddag og ettermiddag. I vinterhalvåret deler vi barna oftere i aldersrelaterte grupper som veksler på ute- og innetid. Førskolegruppe (4-5 åringene) skoleforeberende aktiviteter De minste barna sover ute. Noen hviler. I vinterhalvåret har vi som oftest hvilestund for alle, med lydbok. Vi lager og serverer mat. (varm middag 3 dager i uken.) Menyen vil stå for hver dag på ukeplanene Maten skal være sunn og næringsrik, gjerne lages av bunnen av, med aktiv deltakelse av barna. Drikke vann skal være melk eller vann.. I sommerhalvåret er alle ute om ettermiddagene år det er fint vær. vinterhalvåret veksler vi gjerne på i forhold til vær, alder, personalet og barnas ønsker og behov. for en gruppe barn.

23 evaluering Vi evaluerer det pedagogiske arbeidet mer omfattende to ganger i året, vanligvis i august og januar. Hver mai måned gjennomfører vi en årlig internkontrollevaluering. På planleggingsdagene går vi igjennom månedenes temaer, mål og aktiviteter, og evaluere hvordan gjennomføringen gikk, og om vi har oppnådd de mål vi hadde satt oss i forhold til barnegruppen og fagområdene i Rammeplanen. vil her også se på ukeplanene og dagsrytmen, og om vi må gjøre noen justeringer. Pedagogen, assistentene og foreldrene snakker daglig sammen i en uformell setting. De planlagte samtalene mellom personalet og foreldre, skjer ved oppstartsamtale og de to årlige foreldersamtalene. Her samtaler vi om barnets, deres og vår opplevelse av barnas hverdag i barnehagen og eventuelt hjemme. Vi jobber sammen for å finne de beste mål og løsninger for hvert enkelt barn. Vi evaluerer de gjennomførte planene beskrevet i årsplanen, månedsbrevene og ukeplanene på hver planleggingsdag. -taushetspliktigbelagt infomasjon kommuniseres til foreldrene gjennom månedsbrevene. Her ønsker vi dessuten å gi dere et bilde av barnas hverdag i en kortfattet, men personlig og uhøytidlig måte. Foreldrenes tilbakemeldinger er viktige i våre evalueringer og planer. Det er mange kommunikasjonsveier å gi oss respons på, ved bringing og henting i, og gjennom de mer formelle kanalene som fra oppstart og foreldresamtalene, direkte kontakt med foreldrerepresentanten, og via samarbeidsutvalgets møter (2 årlige), foruten på øtene. Barnehagen deltar i Oslo Kommunes årlige brukerundersøkelse for kvalitetssikring i barnehagene, og i samarbeid med foreldrene vurderes resultatene og det gjennomføres tiltak fortløpende. Vi er en barnehage som ønsker å være i stadig forbedring. Åpenhet, god kommunikasjon, tanker og ideer fra barn, foreldre og ansatte ønsker vi skal sette preg på denne utviklingen. Vi trenger hverandre for at barnets beste skal være i sentrum!

24

25 Brennastubben Familebarnehage AS Brennastubben 16,1279 Oslo Tlf Mbl , ,