2 hovedretninger: Kristin R. Tholin 1. Profesjonsetikk for barnehagelærere. Disposisjon. Etikkens kritiske funksjon: omsorg etikk

Transkript

1 Profesjonsetikk for barnehagelærere omsorg etikk Om holdninger og verdier i møte med barn og voksne i barnehagen Kristin Rydjord Tholin 1 2 Disposisjon Profesjonsetikk Forskning Profesjonsetikk og barnehagelærere Alltid i relasjon Samfunnsoppdraget Hvilke tema er i fokus? Hvem henvender hun seg til? Hvilke verdier synliggjøres? Hvordan respondere på barns innspill? Hvordan involvere den enkelte? 3 4 Etikkens kritiske funksjon: Motlys; «Etikk kan betraktes som et motlys som kan lyse opp vår omgang med andre mennesker». (Bergem 2000, s.83) Etikk: læren om det gode og det rette 2 hovedretninger: 1) Hva fører handlingen til.? Formålsetikk Dydsetikk Konsekvensetikk 2) Handlingens karakter/ utøverens sinnelag: Pliktetikk Sinnelagsetikk Nærhetsetikk 1

2 Profesjonsetikk ganske nytt Bekymringsmelding i 2009 Egen profesjonsetikk - et svært sentralt og viktig kjennetegn for profesjoner. (Christoffersen, 2011) Fagkunnskap Samfunnsmandat Etisk dømmekraft 2016 En viss grad av autonomi? Profesjonsetikk? Profesjonsetikk handler om etiske krav og forpliktelser knyttet til bestemte sosiale funksjoner og roller (Christoffersen et al., 2011). Grunnleggende verdier: Menneskeverdet og menneskerettigheter Profesjonell integritet Respekt og likeverd Personvern Verdibaserte handlingsvalg (Lingås, 1999) «Hvordan vi gjør det vi gjør» (E. Wyller, 2005 s.43) Handler om kvaliteten på møter mellom mennesker (Tholin, 2015) 9 10 Er barnehagelærere opptatt av etikk? Kommunikasjon, språk, tekst 195 (43 %) Antall, rom, form 118 (26 %) Kropp, bevegelse, helse 92 (20 %) Natur, miljø, teknikk 78 (17 %) Kunst, kultur, kreativitet 59 (13 %) Nærmiljø og samfunn 45 (10 %) Etikk, religion, filosofi 19 (4 %) (Østrem, S., Bjar, H., Føsker, L.R., Hogsnes, H.D., Jansen, T.T., Nordtømme, S. og Tholin, K.R., 2009). Følgeforskning om arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet (2015) «Det faglige forsvinner under radaren for profesjonsetikk» (s.147)

3 Følgeforskning om arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet Hva sier forskningen om lærer og profesjonsetikk? Barnehagelærere generelt kjenner til Plattformen, men har den ikke helt «under huden». Plattformen er best implementert der både ledere og tillitsvalgte er involvert i arbeidet. Mangler et språk for å snakke om profesjonsetiske utfordringer. «Lærerne og barnehagelærerne trenger hjelp til å bevege seg i rommet mellom de «store» abstrakte og prinsipielle temaene i Plattformen og de «små», konkrete og hverdagslige spørsmål» (s. 147). Lærere har problemer med å identifisere etiske dilemmaer og konkurrerende verdier i yrkesutøvelsen Går alene med disse vanskelige avgjørelsene, privatiserer handlinger/begrunnelser Mangler et profesjonsetisk vokabular for det de gjør Trygve Bergem, 1994 Frøydis Oma Ohnstad, 2008 Mer kunnskaper? Fler samtaler? Sette etikk og utfordringer i arbeidet på dagsorden? Snakke sammen, arbeide systematisk med dette Profesjonsfag (Hellesnes i Molander og Terum 2008): Er lojaliteten til kollegaer større enn til barna? (Ohnstad, 2008) Målet med profesjonsfagene er å bidra til god profesjonsutøvelse. 1. Aktørkompetanse: «refererer til den kompetanse som må til for å utføre handlinger» (s.23) 2. Kommentatorkompetanse: «refererer til det å kunne beskrive, analysere og evaluere aktiviteter» (s.23) Lærerne begrunnet hva de gjorde i klasserommet med barnets beste, mens mange av handlingene viste at de gjorde noe helt annet. Dataene viser at innholdet i barnets beste i liten grad blir diskutert mellom lærerkollegaer, og at barnets beste synes å bli tatt mer eller mindre for gitt. Hvilke handlinger som er til barnets beste, blir ikke løftet fram. Bhg. assistenten: «Barnehagelæreren og jeg gjør så å si det samme, men barnehagelæreren kan sette ord på hvorfor han gjør det han gjør» Etiske dilemma? 1. Verdier, holdninger og væremåter alltid i relasjon «Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring» (Rammeplan for barnehagen, 2011, s.56) 2. Barnehagens verdigrunnlag Kollegialt tyranni i barnehagen? Fagkunnskap Etisk dømmekraft Samfunnsmandat «Det faglige forsvinner under radaren for profesjonsetikk»

4 2. Barnehagens verdigrunnlag Barnehageloven formålet 1: BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Verdigrunnlaget LOV OM BARNEHAGER RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene Barnehagens verdigrunnlag (Rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold, 2011, s.11) «Barnehagens formål er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, danning, lek og læring i barnehagen». Eksempel: grunnleggende verdier: TRONDHEIM KOMMUNE ReMidasenteret -senter for kreativ gjenbruk Remida kobler industri, utdanning og kunst sammen i et sterkt engasjerende samspill ReMida samler inn og tilbyr et mangfold av materialer til bruk i kreativitet og utdanningsprosjekter Verdier, holdninger og væremåter alltid i relasjon Verdier og holdninger er synlige i praksis! «Verdier, normer, holdninger og refleksjoner er grunnlaget for handlinger» (Arneberg og Overland 1997, s. 45) Handling Refleksjon Å leve etisk betyr at man må velge selv 23 Holdninger Normer Verdier 24 4

5 Syn på barn? hjelpeløse kompetente? behov mening? utforskende utspekulerte? (Tholin, 2015) 25 Det underdanige barnet, det formbare, det beskyttede, det sårbare og til dagens medvirkende barn. (Thuen, 2008) «Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning». (KD, 2011, s.17) Avlære holdninger og syn på barn? Ulike former for makt: Formell makt knyttet til voksenrollen Faglig makt i kraft av erfaring og utdanning Mange har karismatisk makt som er knyttet til personligheten sin Barnehagelærerprofesjonen og makt Hva er å krenke barn? Hvor går grensen for krenkelse av barn? NÅR må du gripe inn? (Bergem, 2000) HVA KAN VI GJØRE? Reflektere og dekonstruere PRAKSISFORTELLING Avgrensede situasjoner. Samspillet mellom deltakerne er framstilt detaljert og personlig. Finner sted i en bestemt sosial kontekst. Uttrykkes gjennom hverdagsspråk. Birkeland, L. (2007). Den gjennomsiktige barnehagen pedagogisk dokumentasjon. KLOK Kjernen Likhet Omstendigheter Konsekvensene Henriksen, J.-O.& A. J. Vetlesen (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Veien videre.. Verdibegrepene har liten betydning før man blir bevisst på hvordan de påvirker arbeidet: Bevissthet Felles plattform: punktuere, dekonstruere, undersøke, justere eller forsterke? VEILEDNING Yrkesfaglig veiledning personlig veiledning Individnivå Gruppenivå Organisasjonsnivå PEDAGOGISK DOKUMENTASJON - en måte å lære på! Et verktøy for refleksjon omkring pedagogisk praksis Et middel for å skape et etisk forhold til oss selv og de andre i barnehagen Moss, Dahlberg, Pence (2002, s. 218) Mål: tydelige verdier, synliggjøre dem og etterlever dem i praksis? Fra automatiserte handlinger til verdibaserte og reflekterte handlinger? 30 5

6 Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej (Løgstrup1991:25). 31 Litteratur: Afdal, H. et. Al (2015). Etikk i profesjonell praksis. Høgskolen i Østfold: Oppdragsrapport 2015:5. Arneberg; P. og Overland, B. (1997). Den pedagogiske begrunnelsen. Oslo: Universitetsforlaget. Bergem, Trygve (2000). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad Notam Gyldendal Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W., & Wyller, T. (2005). Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. Glaser, V. et.al. (2012). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Grimen, H. (2008). Profesjon og profesjonsmoral. I Molander, A. og L.I. Terum (red). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Johansson, E. et.al (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Ohnstad, F. O. (2008). (2008). Profesjonsetiske dilemmaer og handlingsvalg blant lærere i lærerutdanningens praksisskoler. Ph.d.avhandling. Det utdanningsvitenskapelig fakultet, UiO. Løgstrup, Knud (1991). Den etiske fordring. København: Gyldendal. Severud, J. & Hofvind, T. (2012). Utdanningsforbundet: Temahefte: Profesjon og profesjonsetikk. Mars Tholin, K. R. (2003): Etisk omsorg i barnehagen og skolen. Oslo: Abstrakt forlag Tholin, K. R. (2015): Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget 32 6