Rapport REGULERINGSPLAN. Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum. Risikovurdering av kryssløsninger i sør. Region sør

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Rapport Detaljregulering fv. 900 Holmestrand sentrum Risikovurdering av kryssløsninger i sør Region sør Tønsberg kontorsted

2

3 1 Bakgrunn for risikovurderingen Bestilling Metode Prosess Informasjon, beskrivelse av analyseobjekt, formål og vurderingskriterier Informasjon om prosjektet fv. 900 Holmestrand sentrum Beskrivelse av analyseobjekt Formål Vurderingskriterier Indentifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak Alternativ 1 - T-kryss i Weidemanns gate. Sykehusveien/Bjergestredet og Bilet påkoblet fv. 900 i egne T-kryss Beskrivelse av alternativet Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Vurdering av frekvens og konsekvens Forslag til risikoreduserende tiltak Alternativ 2 - Rundkjøring, med Bilet påkoblet ny fv. 900 i et T-kryss Beskrivelse av alternativet Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Vurdering av frekvens og konsekvens Forslag til risikoreduserende tiltak Alternativ 3 - T-kryss i Langgaten, hvor Bilet også påkobles ny fv. 900 i et T-kryss Beskrivelse av alternativet Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Vurdering av frekvens og konsekvens Forslag til risikoreduserende tiltak Anbefalinger Vedlegg: Tegning Alternativ 1 - T-kryss i Weidemanns gate. Sykehusveien/Bjergestredet og Bilet påkoblet fv. 900 i egne T-kryss Tegning - Alternativ 2 - Rundkjøring, med Bilet påkoblet ny fv. 900 i et T-kryss Tegning Alternativ 3 - T-kryss i Langgaten, hvor Bilet også påkobles ny fv. 900 i et T-kryss 1

4 1 Bakgrunn for risikovurderingen 1.1 Bestilling Risikovurderingen er bestilt av Plan- og prosjektering Vestfold ved planleggingsleder for fv. 900 Holmestrand sentrum Rune Gunnerød. Glenn Frode Wik Lauritsen ved Plan- og forvaltningsseksjonen i Vestfold og Rune Gunnerød, har stått for gjennomføring og dokumentasjon av risikovurderingen. 1.2 Metode En enkel modell basert på HAZID (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter følgende 5 trinn: Trinn 1 ble gjort i forkant av møtet, gjennom planleggingsmøte mellom bestiller og prosessleder 28.april Trinn 2-4 ble gjennomført av en tverrfaglig sammensatt gruppe i et heldagsmøte (HAZID-møte) 3. mai Trinn 5 ble gjennomført i etterkant av HAZID-møtet. Utkast til rapport ble sendt på høring til deltagerne før endelig godkjenning. For mer informasjon om metoden vises det til Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. 1.3 Prosess Det ble avholdt HAZID-møte 3. mai 2016 kl. 09:00-15:30. De inviterte deltagerne hadde samlet sett kompetanse innenfor trafikksikkerhet, vegplanlegging, trafikkteknikk, sykkelplanlegging, vegforvaltning, arealplanlegging, byggeledelse og trafikantatferd. Glenn Frode Wiik Lauritsen plan og forvaltning Vestfold leder av risikovurderingen 2

5 Bodo Havelberg Holmestrand kommune Kenny Tran Holmestrand kommune Algeir Thunshelle kjøretøy Vestfold Odd Ivar Kjærås Asplan Viak oppdragsleder konsulent Trond Håvard Malvåg Asplan Viak Reidun Liverød plan og forvaltning Vestfold Øyvind Søfteland plan og prosjektering Vestfold Rune Gunnerød - plan og prosjektering Vestfold planleggingsleder og sekretær risikovurdering 2 Informasjon, beskrivelse av analyseobjekt, formål og vurderingskriterier 2.1 Informasjon om prosjektet fv. 900 Holmestrand sentrum Bygging av nytt dobbelt jernbanespor i fjell gjennom Holmestrand har aktualisert arealbruken i tilknytning til eksisterende jernbanespor. Når jernbanesporet nedlegges vil det åpne for nye disposisjoner i sentrum. I drøftinger mellom Holmestrand kommune og fylkeskommunen, er det uttalt at Vestfold fylkeskommune ikke ønsker å drifte to hovedveger gjennom Holmestrand. Konseptet det nå arbeides med innebærer at Holmestrandstunnelen, som var en del av tidligere E18, settes ut av drift. Ny fylkesveg 900 skal fange opp lokal og gjennomgangstrafikken i Holmestrand sentrum. Strekningen som forutsettes utviklet til ny fylkesveg går fra krysset Rådhusgaten x Jernbanegaten (gamle politistasjon) og følger arealbeltet Jernbanegaten / eksisterende jernbanespor fram til krysset Bilet x Skolegaten. 3

6 Arbeidet med utarbeidelse av detaljregulering for ny fv. 900 startet i oktober Det er planlagt at vedtak på reguleringsplanen skal foreligge juni Det er foreløpig usikkert når bygging av prosjektet kommer i gang. Ny fv. 900 vil være en del av Holmestrand sentrum. Det er derfor naturlig at den nye fv. 900 blir klassifisert som gate, med tilhørende krav og anbefalinger som er anført i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Dimensjonerende trafikkmengde settes 20 år etter forventet åpningsår. Det forventes at ny fv. 900 tidligst kan stå ferdig bygd i 2019 og dimensjonerende trafikkmengde i 2039 settes til ca kjt/døgn Fartsgrense settes til 40 km/t. Den nye gaten vil få relativt høy tungtrafikkandel og kollektivtrafikk. I tillegg vil ny fv. 900 også være beredskapsveg, hvis E18 må stenges som følge av uforutsette hendelser. Basert på dette, er det anbefalt å legge følgende gateprofil til grunn: Gateprofil med 3,25 m kjørefeltbredde og 0,25 m skulder Ny fv. 900 vist i kryssområdet med fv. 315 Nyveien (alternativ 2) Ny fv. 900 vist i kryssområdet med fv. 315 Nyveien (alternativ 2) Det er utviklet to hovedalternativer for ny fv Det såkalte alternativ 1 stammer fra forprosjekt pr. januar I tidlig fase av reguleringsarbeidet er det utviklet et nytt alternativ som benevnes alternativ 2. Hovedforskjellen mellom alternativene er høydenivået som ny fylkesveg er lagt på gjennom Holmestrand sentrum. Under vises 3D-modell av alternativ 2 for ny fv

7 Det er også sett på ulike løsninger for de to hovedalternativene i gitte områder. Disse er: Bakken Kryss med Nyveien Kryssløsninger i sør Pr. mai 2016 jobbes det med et notat der de ulike løsningene vurderes i forhold til temaene kostnader, veggeometri, trafikksikkerhet, geoteknikk, geologi, byutvikling, kulturminner/kulturmiljø, landskap, eiendomsinngrep, HMS/anleggsgjennomføring og drift/vedlikehold. Notatet skal gi en samlet vurdering og en anbefaling av alternativ som skal legges til grunn for videre arbeid med detaljreguleringsplanen. 5

8 Det overordnede målet med ny fv. 900 er å: Flytte trafikk fra Langgaten over på ny fv. 900 for å oppnå bedre fremkommelighet i sentrum og legge til rette for byutvikling. Etablere en funksjonell beredskapsveg for E Beskrivelse av analyseobjekt Tekst under er hentet fra forprosjektrapport datert januar Overordnet vegsystem E18 er bygd som 4-felts motorvei gjennom hele Holmestrand kommune. 3 motorvegkryss betjener Holmestrand kommune. E18 Helland. Kryss med fv. 313 Mulvikaveien, «halvt» kryss, av og på mot syd E18 Bentsrud. Kryss med fv. 315 E18 Island. Kryss med fv. 315 Hvittingfossveien Fv. 313 Gamle Sørlandske hovedvei, nord for Holmestrand er tilkoplet toplanskrysset Bergsenga på E18 i Sande kommune. Trafikkbelastning på de viktigste vegene i Holmestrand sentrum Trafikkbelastning på de viktigste veiene i planområdet er vist i tabellen under. Trafikktallene er fra 2011 da Holmestrandtunnelen var åpen for trafikk. Holmestrandtunnelen er nå stengt på grunn av 6

9 arbeid med den nye jernbanetunnelen og stasjon i fjell. Trafikken på 1000 kjt/døgn kommer derfor som en tilleggsbelastning i Skolegaten, Langgaten og Rådhusgaten. I tabell under er det også vist framskrevet trafikk for fv. 900 og fv. 315 i Veg Trafikktall (ÅDT kjt/døgn) Trafikktall (ÅDT kjt/døgn) Fv. 900 Skolegaten, Langgaten til Dr. Graaruds plass Fv. 315, Langgaten/Rådhusgaten fra Dr. Graaruds plass til Holmestrand stasjon Fv. 315, Langgaten fra Holmestrand stasjon til Fjordveien 1800 Fv. 315, Nyveien 2400 Fv. 313, Holmestrandtunnelen (før stengning) 1000 Beredskapsveg for E18 Med erfaring fra hendelsene i Hanekleivtunnelen på E18 i mai 2007 og kollaps på Skjeggestadbruene i 2015, er det viktig å opprettholde et omkjøringsalternativ gjennom Holmestrand sentrum. Lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk Den alt overveiende trafikken i Holmestrand er lokale reiser, der trafikken mellom platået og byen er den klart dominerende. Gjennomgangstrafikken på fv. 900/fv. 315 i Holmestrand sentrum ble talt ved registrering av nummerskilt to dager i mai Gjennomgangstrafikken er beskrevet som trafikk som ikke har opphold underveis på strekningen mellom Peter Pan i syd og jernbaneovergangen ved Holmestrand Fjordhotell i nord. Undersøkelsen viser at gjennomgangstrafikken på denne strekningen ligger på et sted mellom 25 og 30 %. Resten av biltrafikken har mål i sentrum. Sammenstilling av tungtransport for de viktigste bidragsyterne Tallene i tabellen under gir ikke et komplett bilde av tungtransporten i Holmestrand, men gir et bilde av fordelingen mellom de antatt største bidragsyterne. I følge trafikkanalysen fra 2010 (Rambøll nov. 2010) er fordelingen slik: Virksomhet Trafikkmengd e (tunge) pr yrkedag Trafikkfordelin g nord syd Nord fv. 313 (kjt/yrkedag ) Syd fv. 313/fv. 900 (kjt/yrkedag ) Via Nyveien eller Botneveien (kjt/yrkedag ) Merknad NOAH % - 60 % Etter flytting av lagringsplass for tomme trailere til Skoppum Hydro (fjerntrafikk) Hydro (lokaltrafikk) Transportkontore t Vestviken kollektivtrafikk Sum turer som belaster sentrum % - 80 % % 24 Shuttelbil til og fra anlegget på Vesthøy. Kommer under jernbaneundergange n Nyveien, i sentrum % - 50 % (1) (belaster ikke sentrum) (+5) 70 (+4) 10 turer, skoleruter er fordelt skjønnsmessig (tall i parentes) Ut ifra dette er det grunn til å anta at tungtrafikkandelen i Holmestrand sentrum ligger på et sted mellom 8 og 10 %. 7

10 Tungtrafikk som belaster Holmestrand sentrum (de 5 største aktørene). Alle tall er tunge kjøretøyer pr yrkesdøgn Vinterstid er det utfordringer i krysset Langgaten/Weidemanns gate på grunn av stigningsforholdene. Store kjøretøy benytter også fortau for å komme igjennom krysset (se bilde under). De store bedriftene i Holmestrand (Hydro Aluminium og NOAH) har kjørt kampanjer for å få sjåførene til å ta hensyn til de myke trafikantene i krysset Krysset Langgaten/Weidemanns gate sett mot havna 8

11 Skiltet hastighet Nyveien har skiltet hastighet 50 km/t og Langgaten/Skolegaten 40 km/t. Trafikktellinger ved Skolegaten/Bilet Vegvesenet registrerte fotgjengerbevegelser, syklister og biler i aktuelt kryssområde ved Skolegaten Bakgrunnen for tellingene var å få bakgrunnsmateriale i forhold til kryss- og avkjørselsvurderingene i sentrum syd. Tellingene ble gjennomført i morgenrushet fra 07:00 til 09:00 og i kveldsrushet fra 15:00 til 17:00. Det ble gjennomført tellinger både øst for jernbanelinjen og vest for jernbanelinjen. Hovedtrekkene i tellingen øst for Jernbanelinjen er følgende: Makstime for gående og syklende om morgenen er fra 07:30 til 8:30. Da ble det registrert 17. Sykkelandelen i tellingen var svært lav. Det ble bare registret en syklist i makstimen. Den dominerende retningen for de gående var fra Bilet mot Langgaten. Makstime for biltrafikk om morgenen var samtidig med makstimen for gang- og sykkeltrafikk. Da ble det registrert i alt 348 biler. Trafikken Langgaten Skolegaten er den dominerende trafikkstrømmen med 311 av 348 biler i makstimen. I makstimen var tungtrafikkandelen ca 8 % (28 tunge kjøretøyer) Makstime for gående og syklende om ettermiddagen er fra 15:00 til 16:00. Da ble det registrert 26. Sykkelandelen i tellingen er noe høyere enn om morgenen. 6 av 26 var syklister. Dominerende retninger for gående og syklende er Bilet Langgaten (13) og Skolegaten Langgaten (11) Makstime for biltrafikk om ettermiddagen var samtidig med makstimen for gående og syklende. Da ble det registrert i alt 439 biler. Trafikken Langgaten Skolegaten var den dominerende trafikkstrømmen med 358 av 439 biler i makstimen. Det gikk flere kjøretøy ut av sentrum enn inn til sentrum. I makstimen var tungtrafikkandelen ca 5 % (19 tunge kjøretøyer) Hovedtrekkene i tellingen vest for Jernbanelinjen er følgende: Makstime for gående og syklende om morgenen er fra 07:45 til 8:45. Da ble det registrert 23. Sykkelandelen i tellingen var svært lav. Det ble bare registret en syklist i makstimen. Den dominerende retningen for de gående var fra Bjergstredet til Sykehusveien nord (mot sentrum). Makstime for biltrafikk om morgenen var 15 minutter senere enn makstimen for gang- og sykkeltrafikk. Da ble det registrert i alt 20 biler. I makstimen var tungtrafikkandelen ca 10 % (2 tunge kjøretøyer) Makstime for gående og syklende om ettermiddagen er fra 15:00 til 16:00. Da ble det registrert 21. Sykkelandelen i tellingen er høyere enn om morgenen. 10 av 21 var syklister. Makstime for biltrafikk om ettermiddagen var samtidig med makstimen for gående og syklende. Da ble det registrert i alt 40 biler. Trafikken Langgaten Skolegaten var den dominerende trafikkstrømmen med 358 av 439 biler i makstimen. Det gikk flere kjøretøy inn til sentrum enn ut av sentrum. I makstimen var tungtrafikkandelen ca 4 % (18 tunge kjøretøyer) 9

12 Fotgjengerstrømmene i dette området er vist på figuren under. Registrerte gang- og sykkelforbindelser Holmestrand syd. Rød signatur: på tvers av jernbanen. Sort signatur: langs Skolegaten - Langgaten Ulykkesdata I følge Trafikkanalyse: Tungtransport i og rundt Holmestrand sentrum (nov 2011 Rambøll) skjer over 60 % av i alt 81 politiregistrerte trafikkulykker i Holmestrand kommune på E18 og fv Disse to veiene er også de mest trafikkerte i kommunen. Over 50 % av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tunge kjøretøy var innblandet i 7,3 % av ulykkene (6 ulykker). Kun to ulykker er registrert langs hovedgaten i sentrum (Langgaten/Rådhusgaten/Skolegaten) i perioden Kryss, avkjørsler, parkering og varelevering Skolegaten/Langgaten/Rådhusgaten er en typisk sentrumsgate, med kryss og avkjørsler. Kryss ved Dr. Graaruds plass er lysregulert. Kvartalsstrukturen er tydeligere i søndre del av sentrum enn i nordre del av sentrum. Langgaten betjener Holmestrand sentrum via side- og parallellgater. Holmestrand sentrum har gode parkeringsforhold med avgiftsbelagte parkeringsplasser. Det største sammenhengende parkeringsarealet i sentrum er ved småbåthavn/krana. Her kan man parkere hele dagen. Øvrige parkeringsarealer er små og ligger spredt rundt i sentrumsområdet. Maksimal parkeringstid på kommunale plasser i sentrum er 4 timer. Figuren under illustrerer beliggenheten av de største parkeringsarealer i sentrum. 10

13 De viktigste parkeringsplassene i Holmestrand vist med ulike farger. Ny fylkesvei 900 er vist med rød stiplet strek. Planlagte kryssløsninger i sør I reguleringsplanfasen er det utviklet tre alternativer for hovedkryss i sør: 1) T-kryss i Weidemanns gate. Sykehusveien/Bjergestredet og Bilet påkoblet fv. 900 i egne T-kryss 2) Rundkjøring, med Bilet påkoblet ny fv. 900 i et T-kryss 3) T-kryss i Langgaten, hvor Bilet også påkobles ny fv. 900 i et T-kryss Kartet under viser plasseringen for de tre alternativene. 11

14 Rød sirkel angir områder hvor det er vurdert alternativer for nytt hovedkryss i sør. Stiplet blå linje viser ny trasé for fylkesvei

15 Situasjon i området Weidemanns gate: Situasjon i området ved Weidemanns gate. Gatenes en- eller tovegs regulering vist med piler. Virksomheter og boliger vist med rød skrift på gul bakgrunn. Weidemanns gate sett fra Jernbanegaten mot Langgaten 13

16 Weidemanns gate sett fra Langgaten mot Jernbanegaten Situasjon i området Skolegaten/Langgaten/Bilet: Situasjon i området ved Skolegaten/Langgaten/Bilet. Virksomheter og boliger vist med rød skrift på gul bakgrunn. 14

17 Aktuelt område sett fra Skolegaten mot nord Aktuelt området sett fra Langgaten mot syd 2.3 Formål Risikovurderingen skal gi grunnlag for å vurdere om de tre alternative løsningene for kryssutforming i sør har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og peke på hvilket alternativ som eventuelt kommer best ut med hensyn til trafikksikkerhet/risiko. Risikovurderingen skal i tillegg foreslå tiltak som bør gjennomføres for å oppnå et tilfredsstillende risikonivå for uønskede hendelser i de enkelte løsningene. 15

18 2.4 Vurderingskriterier Løsningene vurderes både i forhold til vegnormaler/veiledninger og i forhold til nullvisjonens krav til sikre veger. Et vegsystem som ikke skal føre til drepte eller varig skade må utformes på menneskets premisser; ta hensyn til at mennesker gjør feil og har begrenset tåleevne i trafikken. Vegens utforming skal lede til sikker atferd. Løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegmiljøet skal være informativt og ukomplisert. Vegen skal invitere til sikker fart gjennom utforming og fartsgrenser. Løsningen skal stimulere til årvåkenhet, men ikke overbelaste/stresse trafikantene unødig. Løsningen skal skape riktige forventninger, være forutsigbar og gjøre det enkelt å orientere seg og finne fram. Kort sagt skal det være lett å handle riktig og vanskelig å handle feil. Vegens utforming skal beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Løsningen skal ta høyde for «vanlige trafikantfeil» (overse, misforstå, feilvurdere), og beskytte mot konsekvensene av slike feilhandlinger. Vegen skal ha beskyttende barrierer og et fartsnivå tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. 3 Indentifiserte sikkerhetsproblemer, vurdering av risiko og forslag til tiltak 3.1 Alternativ 1 - T-kryss i Weidemanns gate. Sykehusveien/Bjergestredet og Bilet påkoblet fv. 900 i egne T-kryss Beskrivelse av alternativet Det vises til de tre figurene under. Nytt hovedkryss mot sentrum legges i krysset mellom ny fv. 900 og Weidemanns gate og utformes som T-kryss Krysset er dimensjonert for vogntog med kjøremåte B Total kjørebanebredde 8,75 m og tosidig fortau med bredde ca. 2 m i Weidemanns gate. Langs østsiden av ny fv. 900 er det planlagt fortau med 3 m bredde Fartsgrense 40 km/t på fv. 900 og 30 km/t i Weidemanns gate Det er planlagt med 3% utflating over 5-6 m (personbil) i kryssområdene, og deretter er linjen tilpasset eks. terreng (ca. 6 % stigning eks forhold). Dersom krav til utflating mot kryss skal tilfredsstilles (3% utflating for dimensjonerende kjøretøy vogntog), må store deler av Weidemanns gate heves. Denne løsningen anses ikke som hensiktsmessig. Løsningen medfører at Weidemannsgate 2 og 4 må innløses Sykehusveien/Bjergestredet og Bilet knyttes inn som egne T-kryss mot ny fv. 900 Langgaten og nordre del av Sykehusveien stenges mot den nye fylkesvegen Det legges opp til fortausløsninger langs vestsiden av den nye fylkesveien og i kryss med Sykehusveien og Bilet. Det legges opp til gangfelt eller tilrettelagt kryssing av den nye fylkesveien som ivaretar de viktigste gang- og sykkelaksene inn mot sentrum. Kryssingspunktene tilpasses plassering av bussholdeplasser i området. 16

19 Hovedkryss med sentrum syd i Weidemanns gate (helt mot høyre). Parallell rød streksignatur viser fysisk stengte veier. Prinsippskisse som viser nytt fortau (rød signatur) ved kryss og langs ny fylkesvei. Blå signatur viser eksisterende fortau langs Skolegaten/Langgaten. Parallell rød streksignatur viser fysisk stengte veier for bilkjøring. 17

20 Skisse som viser nytt T-kryss fv. 900/Weidemanns gate og foreslått utbedring av Weidemanns gate mot Langgaten og videre østover. Gangarealer er vist med rosa farge Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Uønsket hendelse UH1: Bil kjører på bil i Weidemanns gate Medvirkende årsaker a) Vogntog vil bruke deler av motgående kjørefelt (kjøremåte B) eller hele motgående kjørefelt (kjøremåte C) i kryss fv. 900/Weidemanns gate. Den klart vanskeligste bevegelsen er vogntog fra Weidemanns gate ut i nordgående retning på fv.900. Se sporing med vogntog i figur under. b) Ikke tilfredsstillende frisikt i avkjøringer fra p-plass på grunn av beliggenhet for eksisterende trafo c) På grunn av bredt vegprofil, kan en få situasjon med parkerte biler langs fortau. Dette vil gi en uoversiktlig situasjon. 18

21 UH2: Bil kjører på myke trafikanter i Weidemanns gate UH3: Bil kjører på myke trafikanter i krysningspunkt v/langgaten (gjelder begge sider av Langgaten) UH4: Bil kjører på myke trafikanter i krysningspunkt v/fv. 900 UH5: Bil kjører på bil bakfra på fv. 900 UH6: Bil sidekolliderer med bil på fv. 900 d) Vogntog i kryss fv. 900/Weidemanns gate kan komme i konflikt med myke trafikanter som benytter fortau langs nord- og sydsiden av Weidemanns gate. Vanskelig situasjon i forhold til de store kjøretøyenes blindsoner og overheng e) Ikke tilfredsstillende frisikt i avkjøringer fra p-plass på grunn av beliggenhet for eksisterende trafo. Konflikt med myke trafikanter som benytter fortau langs nordsiden av Weidemanns gate f) På grunn av bredt vegprofil, kan en få situasjon med parkerte biler langs fortau. Disse vil være sikthindrende g) Kjøretøy som rygger i Weidemanns gate og som kjører på myk trafikant som krysser utenom oppmerkede krysningspunkt h) Kjøretøy som sklir framover om vinteren og som kjører på myk trafikant som krysser utenom oppmerkede krysningspunkt. Spesielt vanskelig situasjon ved at Weidemanns gate ligger med 6% fall mot vest i) Kjøretøy som sklir framover om vinteren og som kjører på myk trafikant som krysser utenom oppmerkede krysningspunkt. Spesielt vanskelig situasjon ved at Weidemanns gate ligger med 6% fall mot vest j) Ikke tilfredsstillende frisikt i kryss Weidemanns gate/langgaten k) Krysningspunktene er brede. Nesten 9 m. l) Bredt og rett profil i Weidemanns gate kan innby til høy hastighet inn mot krysningspunktene m) Nytt kjøremønster i Weidemanns gate med hovedkryss i sør mot fv Dette er ny situasjon for de myke trafikantene og kan være spesielt vanskelig å tilpasse seg i begynnelsen. n) Vogntog i kryss fv. 900/Weidemanns gate kan komme i konflikt med myke trafikanter som benytter fortau langs østsiden av fv. 900 og krysser Weidemanns gate. Vanskelig situasjon i forhold til de store kjøretøyenes blindsoner og overheng. o) Krysningspunktet er bredt og ikke merket med gangfelt p) Dårlig tilrettelegging i forhold til universell utforming. q) Vogntog benytter fortau for å klare svingebevegelsen i krysset, spesielt hvis de møter annet kjøretøy r) Krysset er uforutsigbart. Trafikanter som ikke er kjent i byen, oppfatter ikke at dette er hovedkrysset til sentrum før de er tett på krysset. Svinger plutselig av fv. 900 og inn mot Weidemanns gate s) Tilbakeblokkering av trafikk på fv. 900 inn mot kryss fv.900/weidemanns gate t) Vogntog vil bruke deler av motgående kjørefelt (kjøremåte B) eller hele motgående kjørefelt (kjøremåte C) i kryss fv. 900/Weidemanns gate. Biler må bremse ned hardt for å unngå konflikt med vogntog og bil bak kjører på u) Situasjon med at to personbiler kan stå side om side i Weidemanns gate på grunn av stor bredde inn mot kryss. Bilene står i siktsonen for hverandre. Bilist tar sjanse på å kjøre ut på fv. 900 og kolliderer med motgående kjøretøy v) På grunn av stigningsforhold i Weidemanns gate (6%), kan det være vanskelig med igangsetting ut mot fv Bilist kommer for sent ut og kolliderer med motgående kjøretøy 19

22 w) Krysset er uforutsigbart og lite lesbart. Trafikanter som ikke er kjent i byen, oppfatter ikke at dette er hovedkrysset til sentrum før de er tett på krysset. Uforutsigbare manøvrer som kan føre til frontkollisjon Vurdering av frekvens og konsekvens Risikomatrise Antatt frekvens Antatt konsekvens Lettere skadd Hardt skadd Drept Svært ofte (årlig) Ofte (1 gang hvert 2-10 år) Uh1, Uh2, Uh3, Uh6 Uh4 Sjelden (1 gang hvert år) Uh5 Uh2, Uh3, Uh4 Svært sjelden (sjeldnere enn 50) Risikomatrisen viser hvordan gruppa anslo frekvens (sannsynlighet) og konsekvens av de ulike uønskede hendelsene. Nummereringen av uønskede hendelser viser til tabellen i forrige avsnitt. Anslagene er basert på analysegruppas kompetanse og diskusjoner i gruppa. Fargene indikerer en vurderingsskala for risiko der grønn farge angir lav risiko og rød farge angir svært høy risiko. Grønn=tiltak ikke nødvendig, gul=tiltak bør vurderes, oransje=tiltak skal vurderes og rød=tiltak nødvendig Forslag til risikoreduserende tiltak Tabellen nedenfor viser hvilke risikoreduserende tiltak HAZID-gruppa foreslo. Tabellen angir hvilke uønska hendelser tiltakene retter seg mot. Foreslått tiltak: Tiltak 1: Signalregulert kryss i x fv. 900/Weidemanns gate. Denne type kryss vil kreve mer areal enn det som planløsningen i kryss fv. 900/Weidemanns gate nå viser. Tiltak 2: Fjerne eksisterende trafo som står i avkjørsel til p-plass Tiltak 3: Bredere kryssområde i kryss fv. 900/Weidemanns gate slik at vogntog kan bruke kjøremåte A Tiltak 4: Merke gangfelt ved krysningspunkt i Weidemanns gate Uønsket hendelse: UH1, UH2, UH4, UH5, UH6 UH1, UH2 UH1 UH3, UH4 Analysegruppa anbefaler at tiltak 1 og 2 gjennomføres for at løsningen skal få en akseptabel risiko. Begrunnelsen for å prioritere disse tiltakene er at de samlet sett vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. 20

23 3.2 Alternativ 2 - Rundkjøring, med Bilet påkoblet ny fv. 900 i et T-kryss Beskrivelse av alternativet Nytt hovedkryss mot sentrum er plassert i krysset der Skolegaten, Langgaten og Bjergestredet møtes i dag. Kryssområdet vil bli liggende på opprinnelig terreng etter at jernbanefyllingen og undergangene blir fjernet Rundkjøringen er 4-armet og kobler ny fv. 900 inn på to av armene. Langgaten og Sykehusveien/Bjergestredet utgjør de to siste vegarmene. Rundkjøringen er dimensjonert for vogntog og yttersirkel har en diameter på 30 m. Bilet utformes som T-kryss mot ny fv. 900 som i alternativ 1. Krysningspunkt med gangfelt er anlagt i rundkjøringens ledeøyer. Det er planlagt gangfelt over Bilet Langs østsiden av ny fv. 900 er det planlagt fortau med 3,5 m bredde. Inn mot Langgaten legges det til rette for g/s-veg med bredde 2,5 m og på vestsiden av ny fv. 900 anlegges det fortau med varierende bredde 2,0-2,5 m Løsningen medfører at Langgaten 52 må innløses. Weidemanns gate er planlagt stengt mot ny fv

24 3.2.2 Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Uønsket hendelse UH1: Bil kjører på myk trafikant i gangfelt UH2: Bil kjører på bil bakfra på fv. 900 UH3: Bil kjører på bil i rundkjøringen UH4: Bil kjører på bil i kryss fv. 900/Bilet UH5: Bil kjører på bil i krysset Sykehusveien/Bjergestredet UH6: Bil kjører på myk trafikant i krysningspunkt over Sykehusveien UH7: Syklende kjører på gående på g/s-veg langs Langgaten/Skolegaten UH8: Bil kjører på myk trafikant som går langs nordsiden av Langgaten Medvirkende årsaker a) Ikke tilstrekkelig avbøyning og fartsreduksjon i rundkjøring inn mot gangfelt syd for rundkjøringen b) Utflytende kryss Sykehusveien/Bjergestredet og bilister fra Bjergestredet som skal sydover kan holde høy fart inn mot gangfelt syd for rundkjøringen c) Stor radius fra fv. 900 inn mot Langgaten. Bilister kan holde høy fart inn mot gangfelt over Langgaten d) Garasjebygg ved politistasjonen er sikthindrende inn mot gangfelt i Langgaten e) Plutselig stopp for fotgjenger som krysser fv. 900 i gangfelt. Bil bak er uoppmerksom og kjører i bil foran f) Bilist som plutselig stopper inn mot rundkjøring for å vike for trafikk i rundkjøringen. Bil bak er uoppmerksom og kjører i bil foran g) Uoppmerksom bilist eller uventet manøver. h) Ikke tilrettelagt med trafikkøy i Bilet. Kan føre til uforutsigbart kjøremønster fra Bilet ut på fv. 900 i) Parkerte bilder på planlagte p-plasser for Sykehusveien boligsameie kan redusere frisikt i kryss fv. 900/Bilet j) Krysset Sykehusveien/Bjergestredet ligger tett på rundkjøringen. Bilist fra Bjergestredet får ikke rettet opp kjøretøyet inn mot rundkjøringen (vil stå skjevt) og bilist som kommer fra fv. 900 kolliderer med kjøretøyet k) Gangfelt ikke oppmerket l) Krysningspunkt ligger tett opp mot rundkjøringen m) Krysningspunkt ikke utformet med ledeøy n) Krysset Sykehusveien/Bjergestredet ligger tett på rundkjøringen. Bilist fra Bjergestredet får ikke rettet opp kjøretøyet inn mot rundkjøringen (vil stå skjevt). Kjøretøyet vil ta frisikt og bilist som kommer fra fv. 900 kolliderer med myke trafikanter o) G/s-veg har ikke tilstrekkelig bredde p) En del syklister vil holde høy hastighet, spesielt inn mot sentrum q) Ikke gjennomgående løsning forbi garasje ved politistasjonen. Myke trafikanter må ut i vegbanen for å komme forbi dette punktet 22

25 3.2.3 Vurdering av frekvens og konsekvens Risikomatrise Antatt frekvens Svært ofte (årlig) Antatt konsekvens Lettere skadd Hardt skadd Drept Uh7 Ofte (1 gang hvert 2-10 år) Uh1, Uh2 Sjelden (1 gang hvert år) Uh3, Uh4, Uh5 Uh1, Uh6, Uh8 Svært sjelden (sjeldnere enn 50) Risikomatrisen viser hvordan gruppa anslo frekvens (sannsynlighet) og konsekvens av de ulike uønskede hendelsene. Nummereringen av uønskede hendelser viser til tabellen i forrige avsnitt. Anslagene er basert på analysegruppas kompetanse og diskusjoner i gruppa. Fargene indikerer en vurderingsskala for risiko der grønn farge angir lav risiko og rød farge angir svært høy risiko. Grønn=tiltak ikke nødvendig, gul=tiltak bør vurderes, oransje=tiltak skal vurderes og rød=tiltak nødvendig Forslag til risikoreduserende tiltak Tabellen nedenfor viser hvilke risikoreduserende tiltak HAZID-gruppa foreslo. Tabellen angir hvilke uønska hendelser tiltakene retter seg mot. Foreslått tiltak: Tiltak 1: Gs-veg inn mot Langgaten er planlagt med 2,5 meters bredde. Bredde bør være minimum 3,0 meter. Tiltak 2: Opphøyde gangfelt på fv. 900 og Langgaten. God belysning Tiltak 3: Justere Langgaten som vegarm i rundkjøring noe mot syd for å legge til rette for gjennomgående tilbud for myke trafikanter langs Langgaten. Bedrer også frisikt ved garasjebygg Tiltak 4: Justere kryss Sykehusveien/Bjergestredet slik at dette får større avstand fra rundkjøringen Uønsket hendelse: UH7 UH1, UH2 UH1, UH8 UH1, UH6 23

26 Analysegruppa anbefaler at tiltak 1, 2, 3 og 4 gjennomføres for at løsningen skal få en akseptabel risiko. Begrunnelsen for å prioritere disse tiltakene er at de samlet sett vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. 3.3 Alternativ 3 - T-kryss i Langgaten, hvor Bilet også påkobles ny fv. 900 i et T-kryss Beskrivelse av alternativet Nytt hovedkryss mot sentrum er plassert i krysset der Skolegaten, Langgaten og Bjergestredet møtes i dag. Kryssområdet vil bli liggende på opprinnelig terreng etter at jernbanefyllingen og undergangene blir fjernet T-kryss i Langgaten er utformet kanalisert og er dimensjonert for vogntog Kryss med Bilet får samme plassering og utførelse som i alternativ 1 og 2. Sykehusveien blir stengt mot ny fv Bjergestredet samt Sykehusveien som ligger på vestsiden av ny fv. 900, er koplet til Bilet og ny fv. 900 via lokal gate J B Holtsgate. Bedriften Tess som holder til i Sykehusveien 7 nord for Bjergstredet, er en av virksomhetene på denne siden av veien, som får dårligere tilgjengelighet og varelevering T-kryss mot Langgaten er trekt så langt mot syd, at det er mulig å gi Langgaten 52 adkomst fra Langgaten samt tilrettelegge for p-plasser Krysningspunkt med gangfelt er anlagt tvers over fv. 900 på vest- og østsiden av hovedkryss mot Langgaten. Det er planlagt gangfelt over Bilet Langs østsiden av ny fv. 900 er det planlagt fortau med 3,5 m bredde. Inn mot Langgaten legges det til rette for g/s-veg med bredde 2,5 m og på vestsiden av ny fv. 900 anlegges det fortau med varierende bredde 2,0-2,5 m Weidemanns gate er planlagt stengt mot ny fv

27 3.3.2 Identifiserte uønskede hendelser og medvirkende årsaker Uønsket hendelse UH1: Bil kjører på myk trafikant i gangfelt UH2: Bil kjører på bil bakfra på fv. 900 UH3: Bil kjører på bil i kryss fv. 900/Bilet UH4: Syklende kjører på gående på g/s-veg langs Langgaten/Skolegaten Medvirkende årsaker a) Bilister har høy fart inn mot gangfeltene på fv. 900 da fv. 900 er rettlinjet i dette området b) Brede gangfelt uten fysisk refuge eller opphøyning c) Bilist fra syd på fv. 900 er konsentrert på å ta av inn Langgaten mot sentrum og er uoppmerksom på myk trafikant i gangfelt over fv. 900 d) Plutselig stopp for fotgjenger som krysser fv. 900 i gangfelt. Bil bak er uoppmerksom og kjører i bil foran e) Bilist kommer fra nord på fv. 900 og skal inn Langgaten. Må stå og vente i krysset på grunn av motgående trafikk fra syd. Bilist er uoppmerksom og kjører på ventende bil bakfra f) Ikke tilrettelagt med trafikkøy i Bilet. Kan føre til uforutsigbart kjøremønster fra Bilet ut på fv. 900 g) Trafikk på fv. 900 har høyt fartsnivå og klarer ikke å stoppe for trafikk som kommer ut fra Bilet h) G/s-veg har ikke tilstrekkelig bredde i) En del syklister vil holde høy hastighet, spesielt inn mot sentrum 25

28 UH5: Bil kjører på myk trafikant som krysser utenom gangfelt på fv. 900 UH6: Bil kjører på myk trafikant som krysser på tvers av Langgaten mellom gs-veg og fortau UH7: Bil kjører på bil i kryss fv. 900/Langgaten UH8: Bil kjører på myk trafikant i Sykehusveien UH9: Bil kjører på myk trafikant som krysser Langgaten og fortsetter langs østsiden av fv. 900 j) Myke trafikanter som kommer fra Bjergestredet og Sykehusveien benytter ikke gangfeltene over fv. 900, men velger å krysse fv. 900 på skrå og gå inn Langgaten. Dette kommer uventet på bilistene og de myke trafikantene har en meget bred krysning k) Ikke tilrettelagt med gangfelt over Langgaten. Kryssende myke trafikanter kommer uventet på bilistene l) Bilist fra Langgaten som skal østover undervurderer farten på trafikk som kommer fra øst m) Situasjon med at to personbiler kan stå side om side i Langgaten på grunn av stor bredde inn mot kryss. Bilene står i siktsonen for hverandre. Bilist tar sjanse på å kjøre ut på fv. 900 og kolliderer med motgående kjøretøy n) o) Nytt kjøremønster i Sykehusveien ved at Bjergestredet og Sykehusveien stenges mot fv Mer trafikk samt varetransport til Tess. Spesielt vanskelig forbi legesenteret i Sykehusveien, der det er kaotisk i forhold til parkering i gaten. Dette er ny situasjon for de myke trafikantene og kan være spesielt vanskelig å tilpasse seg i begynnelsen. p) Ikke tilrettelagt tilbud for myke trafikanter langs østsiden av fv. 900 kan føre til ferdsel langs fv. 900 for å komme fram til fortau Vurdering av frekvens og konsekvens Risikomatrise Antatt frekvens Antatt konsekvens Lettere skadd Hardt skadd Drept Svært ofte (årlig) Ofte (1 gang hvert 2-10 år) Uh2 Sjelden (1 gang hvert år) Uh3, Uh7 Uh8 Uh1 Svært sjelden (sjeldnere enn 50) Uh4, Uh6 Uh5, Uh9 Risikomatrisen viser hvordan gruppa anslo frekvens (sannsynlighet) og konsekvens av de ulike uønskede hendelsene. Nummereringen av uønskede hendelser viser til tabellen i forrige avsnitt. Anslagene er basert på analysegruppas kompetanse og diskusjoner i gruppa. Fargene indikerer en vurderingsskala for risiko der grønn farge angir lav risiko og rød farge angir svært høy risiko. Grønn=tiltak ikke nødvendig, gul=tiltak bør vurderes, oransje=tiltak skal vurderes og rød=tiltak nødvendig 26

29 3.3.4 Forslag til risikoreduserende tiltak Tabellen nedenfor viser hvilke risikoreduserende tiltak HAZID-gruppa foreslo. Tabellen angir hvilke uønska hendelser tiltakene retter seg mot. Foreslått tiltak: Tiltak 1: Opphøyde gangfelt på fv. 900 og Langgaten. God belysning Tiltak 2: Venstresvingefelt med fysiske trafikkøyer fra fv. 900 inn mot Langgaten. Jeg Tiltak 3: Tilrettelegge med egen p-plass for legesenteret i Sykehusveien. Fysiske tiltak i Sykehusveien og eventuelt J B Holtsgate, for å dempe farten. Uønsket hendelse: UH1, UH2 UH2 UH8 Analysegruppa anbefaler at tiltak 1, 2 og 3 gjennomføres for at løsningen skal få en akseptabel risiko. Begrunnelsen for å prioritere disse tiltakene er at de samlet sett vurderes å ha størst risikoreduserende effekt. 4 Anbefalinger Ved sammenligning av de tre alternativene vurderes den samla risikoen som lavere i alternativ 2 og 3 enn i alternativ 1. Det er særlig sannsynligheten for: - UH2 Bil kjører på myke trafikanter i Weidemanns gate og - UH4 Bil kjører på myke trafikanter i krysningspunkt v/fv. 900 i alternativ 1 som er utslagsgivende i denne vurderingen (det vises til kap ). Analysegruppa er bekymret for situasjonen med mange store kjøretøy i konflikt med myke trafikanter langs fv. 900 og i Weidemanns gate. Spesielt med tanke på at alle trafikantgrupper skal ferdes på et veldig trangt område. Kryssets beliggenhet er i tillegg uforutsigbar for nye trafikanter som skal besøke byen. Kravet til en logisk og lettstelt utforming er manglende, og kryssplasseringen kan lett føre til feilhandlinger hos trafikantene. Alternativ 2 og 3 vurderes til å ha tilnærmet det samme risikonivået. Alternativ 2 rundkjøring vurderes imidlertid som bedre på grunn av at den: - Gir trygge krysningspunkt for myke trafikanter - Gir god fartsdemping og vil framstå som en portal inn mot sentrum fra syd. - Knytter og opprettholder dagens sidegater mot nytt kryss - Er en robust løsning med hensyn til trafikksikkerhet i en situasjon der fv. 900 må fungere som beredskapsveg 27

30 Hazid-gruppa ønsker også å trekke fram at rundkjøring som kryssløsning har færre konfliktpunkter enn T-kryss og at ulykker som oftest har liten konsekvens på grunn av lav fart. Analysegruppa anbefaler derfor å gå videre med optimalisering av alternativ 2 rundkjøring sett i forhold til temaet trafikksikkerhet i alternativsvurderingen som nå utføres i reguleringsplanfasen. Anbefalte risikoreduserende tiltak omtalt i kapittel 3.2.4, må vurderes i den videre optimaliseringen av løsningsforslaget. 28

31 VEDLEGG

32 WEIDEMANNS GATE (NY VEGMODELL 20400) FRA X FV.900 TIL X LANGGATA : 2 Fortau 8,75 Kjørebane 2 Fortau Fasade/parkering 4,375 4,375 WEIDEMANNS GATE (NY VEGMODELL 20400) FRA X FV.900 TIL X LANGGATA : WEIDEMANNS GATE (EKSISTERENDE) FRA X LANGGATA TIL HAVNA : WEIDEMANNS GATE (EKSISTERENDE) FRA X LANGGATA TIL HAVNA : Parkering 1,9 8,75 Var. Rabatt/fortau Kjørebane Fortau 4,375 4, x20m 6x36m x24m #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=D010;Tittel=Plan og profil;revisjon=%%;dato=%%;revisjonskommentar=%%;målestokk=1:500# Fv Weidemanns gate 20x20m 4 44 Langgaten 6x20m 6x24m 20x20m Weidemanns gate

33 Langgaten /1710/0 2,5 1 3,5 129/89/ Sykehusveien 127/127/0 3 2,5 128/134/ /127/0 2 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=Z101;Tittel=Skisse, Alternativ med rundkjøring i sør;revisjon=----;dato=xxxx.xx.xx;revisjonskommentar=xx;målestokk=1:200# 6 Bjergestredet 128/15/ /30/ /10/0 Sykehusveien 7A 7B 7C Bilet 127/127/0 F315 6x36m Skolegaten

34 710/0 Langgaten 3x20m 1 3,5 129/89/0 52 2,5 Sykehusveien 127/127/0 128/134/0 7 6x36m Skolegaten 127/127/0 2,5 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=Z100;Tittel=Skisse, Alternativ med T- kryss i sør;revisjon=----;dato=xxxx.xx.xx;revisjonskommentar=xx;målestokk=1:200# 6 Bjergestredet 128/15/ /30/ /10/0 Sykehusveien 7A 7B 7C Bilet 127/127/0 2,5 F315 Skolegaten

35 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen