Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune KOSTRA analyse 2016 Økonomiplan

Transkript

1 Kostra analyse 216 Økonomiavdelingen kommune KOSTRA analyse 216 Økonomiplan

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet Innledning... 4 Om KOSTRA... 4 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 4 Gruppering av kommuner KOSTRA og Kommunebarometeret Detaljerte nøkkeltall... 7 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter... 7 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Gebyrsatser/brukerbetaling Behovsprofil Barnehage Grunnskoleopplæring Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig... 5 Brann Administrasjon, styring og kontroll Klima og energi Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Oppsummering K O S T R A a n a l y s e Side 1 av 59

4 1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 215 brukte 12,5 mill. kr mer enn KOSTRA gruppe 13 () til tjenesteproduksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et tjenestetilbud med høy dekningsgrad og tjenester med god kvalitet. Politiske prioriteringer ligger bak ressursbruk på de enkelte områdene, i tillegg kan geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold gi utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkeltområder. I virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen. har en høyere andel eldre, som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. har en mindre andel yngre i aldersgruppene under 16 år, som gjør at kommunen kan bruke mindre av samlet ressursbruk til barnehage og grunnskole, sammenlignet med de andre kommunene i Kostra gruppe 13. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt. Grunnskole og samferdsel er de områdene har høyeste ressursbruk sett i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 13. I 215 brukte 25,1 mill. kr mer til grunnskoleopplæring sammenlignet med gjennomsnittet i. Nøkkeltallene viser at er blant kommunene som prioriterer grunnskole høyest sett i forhold til ressursbruk. I 215 var det 6 av 49 kommuner i som hadde høyere ressursbruk til grunnskolesektoren enn, målt i netto driftsutgifter pr åring. Dersom hadde vært på samme nivå i ressursbruk pr åring som Oppegård med lavest ressursbruk til grunnskole, hadde brukt 72 mill. kr mindre til grunnskoleopplæring. Netto driftsutgifter til voksenopplæringen var også svært høy i 215 med 57 kr pr. innbygger. Kun Ski kommune brukte mer pr. innbygger enn. Det vises tydelig av tallene at mye handler om struktur i. Kun Ringsaker i med 191 elever har mindre elever pr. kommunal skole enn. Gjennomsnittlig er det 22 elever pr. kommunal skole i, til sammenligning har Skedsmo 413 elever. gir også en høy andel av elevene spesialundervisning, 9,8 prosent. Kun Stjørdal og Arendal har høyere andel, med henholdsvis 11,7 og 1 prosent. er høyest av samtlige kommuner i når det gjelder andel elever i 8. til 1. trinn som får spesialundervisning, med en andel på 17,5 prosent. Mens andel av elevene i 1. til 4.trinn som får spesialundervisning er 3,7 prosent og blant de laveste i gruppa. K O S T R A a n a l y s e Sett i forhold til kr pr. innbygger er samferdsel et område brukte 21,8 mill. kr mer enn i 215. bruker mest av samtlige kommuner i sammenligningsgruppa i netto driftsutgifter eks. avskrivninger pr. innbygger, men noe under snittet i utgifter pr. km. vei og gate. har betydelig flere km vei pr. innbygger enn. Årsaken er at er stor i utstrekning (areal), har mange km kommunale veier og høye kostnader til vintervedlikehold. Ressursbruken til administrasjon, styring og kontroll var 9,7 mill. kr høyere enn i 215. Noe kan forklares med variable kostnader knyttet til innleie av konsulenter og advokater de senere år. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i, tilsvarende 4,1 mill. kr. Dette kan indikere at kommune ikke fordeler felleskostnader godt nok på øvrige tjenestefunksjoner. Til kirke brukte 4,2 mill. kr mer enn i 215. brukte 646 kroner pr. innbygger til kirke i 215. Kun Grimstad i brukte mer ressurser pr. innbygger (668 kr) enn. Side 2 av 59

5 KOSTRA nøkkeltall er ingen fasit for å identifisere områder hvor ressursbruken kan endres, men er en indikator som viser forskjellen i ressursbruk mellom kommunene. KOSTRA sier lite om hva som ligger bak, dette må kommunene selv analysere. Effektiviseringspotensialet Figuren under viser ressursbruken i i 215 på tjenesteområdene sett i forhold til og viser områder der har høyere ressursbruk målt i forhold til målgruppene. Dersom kommune hadde tilsvarende netto driftsutgifter pr. innbygger som på disse områdene, ville ressursbruken i vært 12,5 mill. kr lavere. Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø der ligger lavere enn. Her ligger også alle øvrige netto driftsutgifter vist i tabellen ovenfor, som fellesutgifter, voksenopplæring, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkesvern, vann- og avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. At ligger høyt her i 215, skyldes i hovedsak utgifter til rundkjøringen i Vika, på netto 7,9 mill. kr som ble utgiftsført over drift. 12,5 mill. kr. Adm. og styring; 9,7 mill. kr. Øvrige områder (1); 12,7 mill. kr. Kirke; 4,2 mill. kr. Barnevern; 6,4 mill. kr. Kultur; 4,3 mill. kr. Sosialtjeneste; 8,6 mill. kr. Pleie og omsorg; 6,5 mill. kr. Samferdsel; 21,8 mill. kr. Grunnskole; 25,1 mill. kr. 1) Øvrige områder: Her ligger barnehage samt fysisk planl. mv. og trekker ned, (-3,6 mill. kr og -,8 mill. kr). Totalt øvrige områder er ca. 17,1 mill. kr Kommunehelse; 3,3 mill. kr. Samlet avvik i ressursbruk fremkommer ved å multiplisere differansen pr. målgruppe mellom kommune og snitt KOSTRA gruppe 13 med antall personer i målgruppa i. K O S T R A a n a l y s e Side 3 av 59

6 2. INNLEDNING Om KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 21 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: K O S T R A a n a l y s e Tilbudet er mer omfattende Kvaliteten er bedre Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Side 4 av 59

7 Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Gruppering av kommuner SSB foretar hvert femte år gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. kommune er plassert i KOSTRA gruppe 13 () som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 215 består gruppen av 49 kommuner med innbyggertall mellom 21 og 122. Tabellen under er basert på regnskapstall for 215 og folketall pr og er sortert etter netto driftsutgifter. Kommuner i KOSTRA gruppe 13 folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 215 Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntek ter Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntek ter 43 Hamar Nittedal Porsgrunn Stjørdal Fredrikstad Bærum Larvik Harstad Halden Kongsberg Nøtterøy Steinkjer Ålesund Asker Ringerike Lillehammer Askøy Kristiansund Sandnes Grimstad Oppegård Sola Tønsberg Ringsaker Lier Haugesund Skedsmo Sarpsborg Horten Elverum Nedre Eiker Gjøvik Røyken Ski Drammen Bodø Moss Karmøy Fjell Tromsø Sandefjord Kristiansand Eidsvoll Skien Lørenskog Molde Ullensaker Arendal Hamar og Porsgrunn har høyere netto driftsutgifter enn kommune, men samtidig betydelig lavere frie inntekter pr. innbygger. K O S T R A a n a l y s e Side 5 av 59

8 3. KOSTRA OG KOMMUNEBAROMETERET KOSTRA tallene viser ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret. Når bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. På motsatt side, viser sammenligningen at på områder har en gjennomsnittlig eller lavere ressursbruk enn snittet i KG 13, oppnår gode resultater i Kommunebarometeret. Dette gjelder områder som barnehage, kultur og eldreomsorg samt saksbehandling. Til tross for at bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får kommunen bunnplassering i Kommunebarometeret, plass 378 av 428 i landet. er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, og havner midt på treet i Kommunebarometeret med plass 213, noe som er en betydelig bedre plassering enn i 215 (334). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også høy sammenlignet med. I kommunebarometeret havner midt på treet innenfor sosialtjeneste (plass 197), og noe bedre enn landsgjennomsnittet innen barnevern (plass 18). Saksbehandling og eldreomsorg er områdene får høyest plassering i Kommunebarometeret, henholdsvis 57 og 69. Området saksbehandling kan i Kostra delvis sammenlignes med fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Her er ressursbruken på snittet med. Til pleie og omsorg er ressursbruken noe høyere målt pr innbygger over 67 år, men noe lavere målt pr. innbygger over 8 år. Oppsummering fra Kommunebarometeret Skole: Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er ganske høyt. Avgangskarakterene på 1. trinn i har vært en del under middels de siste årene. Det er godt samsvar mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Eldreomsorg: Kommunen har en ganske typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Det ble noe mindre tid på sykehjem med lege og fysioterapeut i fjor, omfanget er ganske lite. Målt mot hvor mange gamle som bor på sykehjem er andelen plasser for demente middels. Korttidsplassene utnyttes virkelig med korte opphold på i snitt under to uker. Barnevern: Statistikken for saksbehandling i barnevernet er bedre enn på lenge, om lag hver tiende sak tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Andelen av barn under omsorg med omsorgsplan vokser klart. Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. K O S T R A a n a l y s e Barnehage: Barnehagene har lav bemanning, et stykke under landsgjennomsnittet. Halvparten av ansatte har pedagogisk utdanning, det er litt bedre enn gjennomsnittet (43 prosent). 4 av 5 minoritetsspråklige barn går i barnehagen, det er også bedre enn snittet. Økonomi: Korrigert netto driftsresultat var helt i norgestoppen i fjor, økonomien virker helt forandret målt mot begynnelsen av forrige valgperiode. Disposisjonsfondet har passert 1 prosent av løpende inntekter, har kommunestyret satt et mål på hvor stor bufferen bør være over tid? Renteeksponert gjeld er lav, og i fjor ga netto finans store inntekter (som forklarer driftsresultatet). En utfordring er et svært stort oppsamlet premieavvik i balansen, som må håndteres i driftsregnskapet framover. Kostnadsnivå: Kostnadene er i hovedsak litt under middels uten å være veldig lave. Unntaket er sosialtjenesten, hvor kostnadene er ganske høye. Korrigert for lønns- og prisvekst og justert for utgiftsbehovet økte kostnadene noe i pleie og omsorg i fjor, men samlet var kostnadene nærmest uendret i de sju områdene som er med i barometeret. Side 6 av 59

9 4. DETALJERTE NØKKELTALL Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå Finansielle nøkkeltall, kommunekonsern Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,4 2,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 6,9 2,9 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,2 3,5 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 7,8 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter 18,8 18,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,4 85,9 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 235,9 218,5 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 135,7 112,7 2 Finansieringskilder for investeringene, kommunekonsern Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 6,7 3, Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 24,7 37,6 - Herav salg av fast eiendom 3,1 1,5 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 59,8 56,9 - Herav aksjer og andeler -13,2-8,4 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, kommunekonsern Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av bto innt. 3,3 36,6 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter 1,4 - Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter 35,3 3,9 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter 5,4 2,1 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 4,3,6 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,1 1,5 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 13,8 15,1 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 13, 13,7 Inntekter fra konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg, i % av bto innt. 2,7-4 Nøkkeltall i kroner per innbygger, kommunekonsern Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger *) konsern, kommune ex. Havna KF har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. I 215 var det fem kommuner som hadde større inntekter enn. Samtidig har også et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. Kun Hamar og Porsgrunn hadde høyere netto driftsutgifter enn. I sum brukte 12,5 mill. kr mer i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppa. Ser vi på brutto driftsutgifter, var det kun Hamar som hadde høyere utgifter pr. innbygger i 215 enn. De økonomiske indikatorene viser at har et høyere netto driftsresultat (NDR) men lavere brutto driftsresultat (BDR) enn, mens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene er høyere. Det høye netto driftsresultatet i 215 skyldes i hovedsak forliket med DnB knyttet til Terra saken. kommunes NDR på 6,9 prosent i 215 var nest høyest av kommunene i, bare Sandefjord med 7,9 prosent var høyere. NDR målt i kroner pr. innbygger, viser at var høyest av samtlige kommuner i gruppa i 215. K O S T R A a n a l y s e Side 7 av 59

10 Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lavere i, mens eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere og høyest av samtlige kommuner i målt i prosent av brutto driftsinntekter. Dette skyldes i hovedsak eiendomsskatt på annen eiendom enn bolig, som verker og bruk. Av de 28 av 49 kommunene i som har eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer, har lavest inntekter her, målt i prosent av brutto driftsinntekter. 6 5 Netto driftsutgifter totalt Diff. totalt kr pr. innbygger kr pr. innbygger Kroner ,1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i var i kr, kr høyere enn gjennomsnittet i. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 12,5 mill. kr. K O S T R A a n a l y s e , ,6 75,1 8, 112,2 11,1 16,8 12, Side 8 av 59

11 Kroner Prosent 7, 6, 5, 4, 5,2 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern kommune 4,5 5,8 6,1 5,4 3, 2, 1,8 1,7 1,9 1,9 2,1 1,, hadde 14,4 mill. kr i eiendomsskatt i 215. I kroner pr. innbygger er dette høyest av samtlige kommuner i, men inntekten skyldes i stor grad inntekter fra verker og bruk (4,3 prosent). I 214 oppga 21 av 49 kommuner i at de hadde innført eiendomsskatt. I 215 er dette tallet økt til 28 kommuner. Av de 28 kommunene som har innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer har lavest inntekter på området, målt i prosent av brutto driftsinntekter (1,1 prosent). Snittet for de 28 kommunene, er på 2,6 prosent. En tilsvarende eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer i som dette, tilsvarer 29,2 mill. kr i økte inntekter i. Inkludert alle kommuner uten e-skatt, blir snittet 1,5 prosent. 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer kr pr. innbygger kr pr. innbygger 1,8 1,5 1,4 1,3 1,2 1,2 1,1 1,1,7, K O S T R A a n a l y s e Side 9 av 59

12 149,3 161,3 185,9 Prosent 24,9 334,7 427,4 474, 525,4 568,8 Kroner 12 1 Pensjonsforpliktelse Diff. totalt kr pr. innbygger kr pr. innbygger har høyere pensjonsforpliktelser enn. Dersom ligget på samme nivå pr. innbygger som i 215, ville pensjonsforpliktelsene vært 568,8 mill. kr lavere. Økningen i de siste fire årene har vært langt høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. 4, 3,5 3, 3,2 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 3, 3,3 3,3 3,5 K O S T R A a n a l y s e Prosent 2,5 2, 1,5 1,,5, 2,2 kommune Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter har vært lavere i enn i KG 13. Overføringer fra driftsregnskapet i prosent av brutto investeringsutgifter, det vil si egenfinansiering av investeringer, har de siste årene vært høyere i sammenlignet med. 1,9 2,1 2,2 2,2 3, 25, , , 1, 5,, 7,1 4,1 Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern kommune 5,8 2, 11,5 7, 24, ,2 6,7 3, Side 1 av 59

13 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg 4.1. Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i % av samlede netto driftsutgifter 9,1 8,6 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,5 4,4 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,1 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger,1,3 Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger,2,4 Førskolelokaler Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4,4 4,4 Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 9,7 11,7 Skolelokaler Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 2 17 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 2,4 17,6 Institusjonslokaler Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 8 år og over 16,6 2, Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 83,3 11,3 Kommunale idrettsbygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger,4,5 Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger,4,3 Av totale netto driftsutgifter bruker en høyere andel til eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger er 55 kr høyere enn i, (14,3 mill. kr totalt). Kommunale formålsbygg defineres i Kostra som lokaler til administrasjon, førskole, barnehage, institusjon, idrett og kulturformål. Ser vi på areal pr. innbygger, viser tallene at disponerer,1 kvadratmeter mer areal enn gjennomsnittet i. eier,3 kvadratmeter mer pr. innbygger og leier,2 kvadratmeter mindre pr. innbygger. har mindre areal pr. målgruppe til administrasjon-, institusjon og idrettsformål. Skolelokaler har størst avvik i areal sammenlignet med. I 215 var antall kvadratmeter pr åring 3,3 m 2 høyere enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter pr formålsbygg viser at bruker mest sammenlignet med til skolelokaler og kulturbygg målt i kroner pr. innbygger. Her må en også ta høyde for at har færre antall 6-15 åringer og flere antall innbyggere over 8 år, enn snittet i. K O S T R A a n a l y s e Side 11 av 59

14 -1, -3,7 3,5 6, 11,9 14,6 12,6 Kroner 14,3 6 5 Netto driftsutgifter kommunal eiendomsforvaltning i kr pr. innbygger : kr HALDEN HORTEN ASKØY STEINKJER NEDRE EIKER EIDSVOLL SANDEFJORD KARMØY TØNSBERG HAUGESUND LIER LARVIK SANDNES GRIMSTAD ÅLESUND KRISTIANSUND RINGERIKE GJØVIK DRAMMEN LILLEHAMMER NITTEDAL MOSS PORSGRUNN SARPSBORG ARENDAL SKI KRISTIANSAND BODØ STJØRDAL NØTTERØY TROMSØ FJELL HAMAR FREDRIKSTAD MOLDE RINGSAKER SKIEN KONGSBERG ELVERUM ULLENSAKER RANA BÆRUM SKEDSMO SOLA ASKER RØYKEN HARSTAD OPPEGÅRD LØRENSKOG har høy ressursbruk til kommunal eiendomsforvaltning målt i kroner pr. innbygger. Kun åtte kommuner har høyere ressursbruk Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Diff. totalt K O S T R A a n a l y s e Figuren over viser at har hatt økt prioritering på eiendomsforvaltning de siste årene og har økt ressursbruken betydelig sammenlignet med. I 28 lå på samme nivå som, mens ressursbruken i 215 var 14,3 mill. kr høyere. har hatt en opptrapping knyttet til vedlikehold bygg de siste årene Side 12 av 59

15 K O S T R A a n a l y s e HALDEN DRAMMEN SANDNES LARVIK HAUGESUND HORTEN MOSS NEDRE EIKER EIDSVOLL ASKØY ARENDAL SKI TØNSBERG RINGERIKE HAMAR ELVERUM GRIMSTAD SANDEFJORD RINGSAKER NØTTERØY OPPEGÅRD KARMØY BODØ SARPSBORG KONGSBERG ÅLESUND STJØRDAL PORSGRUNN SOLA KRISTIANSAND NITTEDAL BÆRUM ULLENSAKER MOLDE LØRENSKOG SKIEN STEINKJER RANA KRISTIANSUND FJELL FREDRIKSTAD LIER GJØVIK ASKER HARSTAD LILLEHAMMER TROMSØ SKEDSMO RØYKEN Areal i kvadrameter 25 2 Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år, konsern 18,5 18,6 19,1 2, 2,2 2,3 2, ,8 16,1 16,3 16,7 16,9 16,9 16,8 16, I 215 var antall kvadratmeter pr åring 3,3 m 2 enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter totalt til skolelokaler var 5,9 mill. kr, fordelt på m 2 skolelokaler. Dette gir en kostnad pr kvadratmeter på 822 kroner. Dersom hadde hatt samme arealbruk som på 16,9 m 2 pr 6-15 åring, hadde arealbruken vært på 51 9 m 2. Med s ressursbruk i kr/m 2 i 215, en potensiell besparelse i areal på 8,2 mill. kr. 35 Netto driftsutgifter skolelokaler i kr pr åring 3 25 : kr bruker kr pr åring til skolelokaler, noe som er en god del høyere enn gjennomsnittet i. En av årsakene er at har mer areal pr åring enn gjennomsnittet. Side 13 av 59

16 Gebyrsatser/brukerbetaling 1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m Abonnementspris for praktisk bistand, viser gj.snittlig pris fra 24 kommuner som har oppgitt tallene til SSB. har høyere foreldrebetaling til skolefritidsordning (SFO) enn gjennomsnittet i. Kun Stjørdal og Bærum har høyere foreldrebetaling for en fulltidsplass på SFO, med henholdsvis 2 82 kr og 2 83 kr. Når det gjelder halvplass i SFO, er kommune på linje med kommunene i. ligger på samme nivå på abonnementspris og timespris for praktisk bistand ved skattbar inntekt 4-5 G, men har en lavere abonnementspris og høyere timespris ved skattbar inntekt over 5 G. 1 G var på 9 68 kr pr. 1.mai 215. Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i har lavere gebyrer for vannforsyning, mens tre kommuner (Sola, Lørenskog og Kongsberg) har lavere gebyr for avløp. K O S T R A a n a l y s e Årsgebyr for avfall er nest høyest av samtlige kommuner i. Kun Tromsø har et høyere gebyr for avfallstjenesten enn. I kommune håndteres denne tjenesten av det interkommunale selskapet Helgeland avfallsforedling IKS, som er et samarbeid med kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Årsgebyret for feiing og tilsyn er høyere i enn i. Gebyrene for fysisk planlegging ligger lavere i enn gjennomsnittet. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 2 3 kr i Karmøy til 375 kr i Lørenskog. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig varierer fra 8 2 kr i Karmøy til 49 9 kr i Nittedal. Side 14 av 59

17 Behovsprofil B. Behovsprofil - nivå Befolkningsdata per Folkemengden i alt Andel åringer 1, 1,1 Andel 1-5 år 5,4 6, Andel 6-15 år 11,8 12,5 Andel år 4,1 3,9 Andel år 8,2 7,7 Andel år 53,2 54,4 Andel år 11,4 1,2 Andel 8 år og over 4,9 4,1 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 1,3 11,6 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,7 1,6 Andel uførepensjonister år 12,2 9, Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,7 82,8 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,3 78,4 Levendefødte per 1 innbyggere 1,2 1,8 Døde per 1 innbyggere 9,3 7,6 Innflytting per 1 innbyggere 3,5 61,3 Utflytting per 1 innbyggere 32,6 53,8 Andel innvandrerbefolkning 6,7 15,9 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 83,2 88,7 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,6 6,4 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år 1,5 2,1 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 6, 31,4 Andel åringer, 1-5 åringer, 6-15 åringer og andel åringer er lavere i enn i. har en noe høyere andel av befolkningen i aldersgruppene år og år, mens en betydelig høyere andel eldre i aldersgruppen år og i aldersgruppen 8 år og over. Andel uføre er langt over gjennomsnittet. har en høyere andel døde pr. 1 innbyggere i 215. Innflytting og utflytting per 1 innbyggere ligger ca. 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i, men øker både i og i sammenligningsgruppa. I 28 var andel innvandrerbefolkning i 3,7 prosent, mens andelen er økt til 6,7 prosent i 215. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. K O S T R A a n a l y s e Side 15 av 59

18 Prosent Prosent 6,4 6,2 6, 5,8 5,6 5,4 5,2 Andel av befolkningen 1-5 år 6,3 6,3 6,3 6,2 5,8 5,7 5,6 5,6 6, 5,4 5, 4, Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 27 til 212 for så å reduseres igjen frem til 215. Lave fødselstall er en vesentlig årsak til dette. 14, 13,8 Andel av befolkningen 6-15 år 13,5 13,3 13,2 13, 12,5 13,1 12,7 12,8 12,5 12,5 12, 12, 11,8 K O S T R A a n a l y s e ,5 11, 1, Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år, samtidig som andel eldre øker, har ført til lavere andel 6-15 åringer. har fram til 21 hatt en høyere andel 6-15 åringer enn sammenligningsgruppa. Det har vært en nedgang i andel 6-15 åringer fra 13,8 prosent i 27 til 11,8 prosent i 215, en reduksjon på 14,5 prosent. Side 16 av 59

19 16, 14, 14,2 12, 12,2 Prosent Andel uførepensjonister år 12,7 13, 12,2 Prosent 1, 8, 6, 4, 1,4 8,9 8,8 8,7 9, 2,, Andel uførepensjonister i alderen år i er langt høyere enn gjennomsnittet i. har hatt en svak økning fra 29 til 212, mens andelen er redusert fra 213 til 214. har hatt en stabil andel siden 28, men så hatt en svak økning de to siste årene. 6, Andel av befolkningen 8 år og over 5, 4,8 4,9 5, 4,9 4,9 4, 4,4 4,3 4,3 4,2 4,1 3, 2, 1,, har en større andel av befolkningen over 8 år og øker svakt avstanden fra snittet i i hele perioden. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre, hvor får stadig færre yrkesaktive i forhold til antall eldre. K O S T R A a n a l y s e Side 17 av 59

20 Barnehage C1. Konsern - Barnehager - nivå Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av totale netto driftsutgifter 13,1 16, Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,2 91,5 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 2,6 4,9 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 48,3 4,6 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 99, 98,4 Andel barn år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere år,4,8 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 98,6 98,4 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,9 36,5 Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning 14,5 7,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 96,5 93, Brutto driftsutg. til styrket tilbud pr barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Andel barn som får ekstra ress. til styrket tilb., i forhold til alle barn i barnehage. Alle BH 9,3 18,1 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,1 5,4 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 6, 5,3 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 54,5 41,4 Av totale netto driftsutgifter bruker 13,1 prosent til barnehagesektoren mot 16, prosent i sammenligningsgruppa. Dette er nest lavest av samtlige kommuner i gruppa, kun Porsgrunn (13, prosent) bruker mindre av kommunens totale netto driftsutgifter til barnehage. En av årsakene til dette er at har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år samt lavere driftsutgifter på dette området enn gjennomsnittet i. Men samtidig er det flere barn i alderen 1-5 år i som har barnehageplass og en større andel av barna har fulltidsplass. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er kr lavere i enn i, (3,6 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. bruker kr mindre enn i brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. K O S T R A a n a l y s e ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har høy andel av pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er også noe større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, men under i de kommunale barnehagene. Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 41,4 prosent i. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er langt lavere enn i sammenligningsgruppa. Andel barn i som får ekstra ressurser til styrket tilbud i er 1,5 prosent mot 16,8 prosent i. Kun i Askøy kommune (8 prosent) får færre barn ekstra ressurser til styrket tilbud. Side 18 av 59

21 Kroner 1, 12 82,8-8,4-5,1 Prosent Prosent Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. totalt -5, , ,2-1, , Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 27 og 28 høyere enn, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 211 skyldes at tidligere øremerkede tilskudd til private barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. 96, 94, 92, 9, Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,1 92,8 9,6 94,3 94,2 91,1 91,5 88, 86, 84, 82, 8, 84,8 84,3 89,2 3, Andel barn med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i enn i. Andel åringer med barnehageplass har variert betydelig fra ett år til et annet. 6, 5, 4, 2, 1,, I 215 var det betydelig færre andel åringer i forhold til innbyggere år, som hadde barnehageplass sammenlignet med og året, da var på samme nivå som. 4,3 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 4,6 5,4 5, 5,2 4, ,3 4,2 4,9 2,6 K O S T R A a n a l y s e Side 19 av 59

22 7, Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 6, 5, 57,1 57,1 63,6 54,5 54,5 Prosent 4, 3, 2, 1,, 31,9 36,4 Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 41,4 prosent i. 38,6 4,8 41, , Prosent 1, 98, 96, 94, 92, 88, 86, 84, 82, 8, ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har en høy andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning. 95,2 85,2 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 94, 86,4 95,2 88, 93, 89,2 K O S T R A a n a l y s e ,5 93, Side 2 av 59

23 Grunnskoleopplæring D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,9 24,1 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 9,8 7,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 3,7 4,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 1,2 8,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 17,5 9,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 22,4 14,4 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 38,7 64,4 Produktivitet / enhetskostnader Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. og priv. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 13,7 14,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,7 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 12,7 14,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 13,5 15,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,5 98, Personell Andel lærere som er 4 år og yngre 34, 42,7 Andel lærere som er 6 år og eldre 13,7 11,4 Andel lærere i heltidsstilling 78,3 72,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,2 87,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 2,9 5,6 Av totale netto driftsutgifter bruker en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Dette er naturlig da har en lavere andel 6-15 åringer enn øvrige i kommuner i sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter pr 6-15 åring og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev er høyere i enn i sammenligningsgruppa. De fleste indikatorene viser at har høy prioritering, høy dekningsgrad og høyere samlede enhetskostnader på grunnskolesektoren. Går en inn på de enkelte områdene er bilde noe mer nyansert. bruker mindre ressurser til undervisningsmateriell, inventar og utstyr samt skoleskyss pr. elev enn snittet. Netto driftsutgifter til voksenopplæringen var også svært høy i 215 med 57 kr pr. innbygger. Noe skyldes manglende inntektsføring i 215 på området på ca. 3 mill. kr. Denne inntekten ble ført på 216. Kun Ski kommune brukte mer pr. innbygger enn. Den viktige årsaken til høy ressursbruk i grunnskolen er antall enheter, hvor små enheter medfører stor lærertetthet. Ser vi på antall elever pr. kommunal skole, har 22 elever. Kun Ringsaker med 191 elever har færre elever pr. kommunal skole enn samtlige kommuner i. K O S T R A a n a l y s e Side 21 av 59

24 Gruppestørrelsen (antall elever pr. gruppe) er liten. Dette kommer sterkest til uttrykk for årstrinn. Ofte vil ressursbruken bli spesielt høy for ungdomstrinnet, fordi krav til faglig kompetanse hos lærerne da er mer spesifikt gitt. Men også her vil elevtallet ved skolen være avgjørende for ressursbruken. gir en høyere andel av elevene spesialundervisning, 9,8 prosent. Kun Stjørdal og Arendal har høyere andel, med henholdsvis 11,7 og 1 prosent. I er det færre barn på klassetrinn som gis rett til spesialundervisning, sett mot. Senere i skoleløpet snur tendensen. 17,5 prosent av elevene i trinn i får spesialundervisning, noe som er høyest av samtlige kommuner i. Tall for lærertetthet viser at kommune relativt sett prioriterer mellomtrinnet høyere enn småtrinnet. Dette kan medvirke til at elever på småtrinnet ikke får tilstrekkelig godt nok tilpasset opplæring, og at arbeidet med tidlig innsats ikke avhjelper problematikk tidlig nok. Resultatet er at elevene i stedet gis rett til spesialundervisning senere i skoleløpet. har en høyere andel lærere i heltidsstillinger. Andel lærere med universitets- eller høgskoleutdanning er noe over, mens andel lærere med universitets og høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning er lavere Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Diff. totalt Kroner ,4 3,3 27,8 18, 19,3 3,8 32,9 36,5 25, K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 21 brukte kr pr åring, kr mer enn, (18, mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til kr pr åring i 215, kr mer enn (25,1 mill. kr totalt). Økningen skyldes i noen grad at antall 6-15 åringer er redusert fra til 3 7, en nedgang på 267 personer i perioden. Ressursbruken fra 214 til 215 viser et brudd, ved at netto driftsutgifter pr åring i reduseres fra året før. Samlet differanse mot er redusert med 11,4 mill. kr. Side 22 av 59

25 3 25 Elever per kommunal skole Prosent Prosent Antall elever , 15, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 14,8 14,7 14,5 14,6 14, , Prosent 14, 13, 12,2 14,2 12,5 12,4 13,7 Antall elever pr. kommunal skole er langt lavere i enn i, samtidig har det i hele perioden vært et synkende elevtall i 11, 1, Det er registrert 15 kommunale skoler i. Et elevtall pr. skole på nivå med hadde tilsvart 11 skoler, altså fire mindre enn i dag. Tabellen over viser gjennomsnittlige gruppestørrelser årstrinn, som er et sammenlignbart tall for forholdet lærerressurs og antall elever. Tabellen viser at gruppestørrelsen i har økt fra 214 til 215, 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 9,8 8,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,6 9,8 Andel 6-9 åringer som benytter skolefritidsordningen, SFO er lavt. Kun 38,7 prosent av 6-9 åringene i benyttet seg av tilbudet, mot 64,4 prosent i. 14,6 1,6 8, 7, 16,8 17,5 1, 9, , , 4, 3, 2, 1,, 64,1 64,1 35,1 38,1 noe som betyr at det er færre lærere pr gruppe, siden antall elever har vært stabilt. Andel elever som får spesialundervisning i 8. til 1. trinn har i hele perioden vært høyere i og samtidig økt over år, mens andelen har gått ned i sammenligningsgruppa. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 66,7 66,1 34,3 4,2 64,4 38, K O S T R A a n a l y s e Side 23 av 59

26 Kroner En oppsummering av KOSTRA tallene viser at har høy ressursbruk innen grunnskolesektoren, høyere enhetskostnader, små klasser og mange enheter. Det er viktig for kommunen i forhold til videre utvikling og drift, at det stilles kritiske spørsmål om høy ressursbruk medfører et bedre tilbud målt i omfang og kvalitet. Det er også vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet i. En vesentlig forklaring på høy ressursbruk i kommune målt mot er av strukturell karakter. I 215 ble det drevet grunnskole i 15 skoler i kommunen, som gir et gjennomsnittlig elevtall pr. skole lik 22. Til sammenligning har i gjennomsnitt 284 elever pr. skole. Kun Ringsaker med 191 elever har færre elever pr. kommunal skole enn samtlige kommuner i. har mange og spredte skoler, både i form av rene barneskoler, rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Hva er konsekvensen av slik omfattende skolestruktur i forhold til: Samlede kostnader for kommunen og betydningen dette har for andre sektorer? Kvalitet på undervisningen, eksempelvis elevens prestasjoner og nasjonale prøver og i grunnskolepoeng (avgangsvitnemål fra grunnskolen)? Sosialt miljø og læringsmiljø for elevene. Hva viser trivselsmålinger? Lærernes arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseheving og samarbeid? Dette er forhold kommunen må ha fokus på dersom en skal lykkes i å få god kvalitet på tjenestene, og en lavere ressursbruk ved at man samler ressursene på færre steder. 1 8 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev, konsern K O S T R A a n a l y s e Kroner Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, konsern Utgifter til undervisningsmateriell, inventar og utstyr er lavere i enn i. Side 24 av 59

27 Kommunehelse E1. Konsern - Kommunehelse - nivå Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,2 4,3 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1, Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,5 8,7 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 99, 86, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. 77,2 66,3 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. 56,6 46,7 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Herav: lønnsutgifter pr. innbygger Brutto driftsutgifter per innbygger - 5 år. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 3,8 3,7 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,7 4,2 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 11,4 11,4 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege 1 14 Andel kvinnelige leger 68, 41, Andel pasienter på liste uten lege 7,2,2 Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune 2,4 2,7 Av totale netto driftsutgifter bruker en mindre andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 126 kr høyere enn i, (3,3 mill. kr totalt). kommune har høy dekningsgrad hva angår kommunens helsetjenester på alle områder. Helsetilsynets tall angående legeressurser viser at det er flere pasienter enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette kan tilskrives flere årsaker, for eksempel at pasienter kommer fra nabokommunene, ikke har fast adresse i samt sesongarbeidere i industri. Private hjemler for fysioterapeuter har en kommunal delfinansiering. Private hjemler for leger finansieres av statlige tilskudd, refusjoner og pasientbetaling. I er fastlegeordningen hovedsakelig basert på private legehjemler. Dekningsgrad for helsesøstre er betydelig høyere enn i. Noe av forklaringen er at har mange grunnskoler som skal ha tilstedeværelse av helsesøster. har også høyere dekningsgrad enn KG i forhold til jordmødre, ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere. K O S T R A a n a l y s e Side 25 av 59

28 -2,1,8 Kroner,8,3,2 1,1 1,6 Kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. totalt ,4 6, ,6 8, ,3 9,5 3, har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende frem til 214. I 215 var ressursbruken i redusert fra 214 og var på kr pr. innbygger, 126 kr mer enn (3,3 mill. kr totalt) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år, konsern Diff. totalt K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste er redusert fra Dette skyldes nedleggelse av vaksinasjonskontoret og reduksjon i sekretær og terapeut, mens en har ivaretatt føringene fra staten om styrking av helsesøstre både på skolehelsetjeneste og helsestasjon. 5-5 Side 26 av 59

29 Antall 12, Antall 1, 8, 6, 4, 2,, 8,9 9,4 8,7 8,9 har en høyere dekningsgrad i forhold til både legeårsverk og fysioterapeuter. Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer -5 år, er betydelig høyere i enn i. Dette har vært et prioritert område i. Andelen er noe redusert fra 214 til , 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten har en høyere dekningsgrad til antall årsverk jordmødre i forhold til antall fødte. Hjemmebesøk prioriteres og de fleste får 9,9 9,6 dette innen 14 dager etter fødsel. Både andelen helsesøstre og jordmødre er noe redusert fra 214 til 215 i, mens situasjonen i er den motsatte. 11,2 1, 4, ,6 54,6 74,2 58,3 Antall 12, 1, 8, 6, 2,, 9,6 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 1,5 8,5 8,5 8,6 8,7 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år ,8 61, , Antall 8, 7, 6, 5, 4, 2, 1,, 5,5 77,2 66,3 67,6 35,7 34,7 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. 6,2 4, ,5 56,6 46,7 K O S T R A a n a l y s e Side 27 av 59

30 Pleie og omsorg K O S T R A a n a l y s e F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 32,8 3,6 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 47,7 43,3 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 47,6 51, Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 4,7 5,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år, (antall personer) 18 2 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år, (antall personer) Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over, (antall personer) Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 11,4 13,6 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 51,3 34,8 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 83,2 52,9 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 8,2 3,5 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 2,6 16,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, Andel beboere på institusjon under 67 år 8,7 13,2 Andel beboere i institusjoner 8 år og over 73,8 67,8 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 91,2 99,7 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 3,4 27, Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,7 6,9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 9,4 93,9 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 71,2 83,8 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 27,8 2, Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 13,6 14,4 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over 1,3 13,1 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 27,8 24,4 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 9,4 9,8 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5,7 4,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 12,7 1,6 Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel på pleie- og omsorg i forhold til, 32,8 prosent mot 3,6 prosent. Dette er naturlig da har en betydelig høyere andel eldre enn. KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert under omsorgsavdelingen i kommune (ca. 7 prosent av utgiftene) og en del tjenester som er organisert under Side 28 av 59

31 helse- og sosialavdelingen (ca. 3 prosent av utgiftene). Andre kommuner kan være organisert på andre måter. Det kan i tillegg være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen, fordi det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til de ulike tilbudene i «omsorgstrappa». Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over ligger kr høyere enn, mens det ligger 8 61 kr under i netto driftsutgifter dersom dette måles pr. innbygger 8 år og over. En viktig årsak til at bruker en større andel av utgiftene på pleie- og omsorg er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn. Flere personer mottar hjemmetjeneste i. Dekningsgraden for institusjon er høyere enn. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er kr lavere i enn i, til tross for at har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare fire andre kommuner i KG har lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn. Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i enn i. Vi ser samtidig at lønnsutgifter pr. årsverk er noe lavere. KOSTRA-tallene alene tyder på høy prioritet samlet sett pr. innbygger, men vektet i forhold til antall eldre er det ikke høy ressursbruk i forhold til sammenligningsgruppa. Historisk sett har hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det ses imidlertid en vridning grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen) og fordi nye sykehjemsbygg er mer arealkrevende og oppdelt i mindre enheter med færre beboere pr avdeling. Dette fordyrer driften. 214-tall på sykehjemskostnader er i tillegg misvisende, grunnet halvårsdrift på sykehjemsplassene som var nedlagt ved telletidspunktet Lavere utgifter pr. hjemmehjelpsmottaker tyder også på god produktivitet. Mange får et tilbud, men til en lavere kostnad pr. tilbud. Hva som er terskelen for henholdsvis hjemmetjenester, korttidstilbud og langtidsplasser i institusjon, er det ikke grunnlag for å si noe om. Heller ikke om denne terskelen er høy eller lav sammenliknet med andre. Da må man gå inn i den direkte tjenesteytingen i de andre kommunene for å sammenligne. På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig så lenge det er ønskelig og faglig forsvarlig. Dette har sammenheng forskning som konkluderer med at eldre ønsker å bo lengst mulig i eget hjem. Det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet- dvs. balanseringen av de ulike tilbud i «omsorgstrappa». Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre, og behovet for økonomiske ressurser, personellressurser og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på dette tilsier. Rekrutteringsutfordringen (antall yrkesaktive i forhold til antall eldre) endres betydelig framover, og er mer utfordrende i enn i landet forøvrig. K O S T R A a n a l y s e Side 29 av 59

32 Kroner ,7-1, -9,4-14,2-1,7-8,9-1,9 13,6 Kroner Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. totalt -7, ,5 12,8 5, , , Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i kr, kr høyere enn. K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Diff. totalt Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år og over var i kr. Dersom hadde ligget på samme nivå som, hadde ressursbruken på området vært 1,9 mill. kr høyere Side 3 av 59

33 -34,2-31,5-35,8-37,2-2,2-3,3-37,7 Kroner Antall 12 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år Flere innbyggere over i aldersgruppen år og i aldersgruppen 8 år og over, mottar hjemmetjenester i. Tendensen i viser en jevnt synkende andel i hele perioden og spesielt i forhold til aldersgruppen 8 år og over. I vises også noe av samme tendens over tid, men dekningsgraden varierer noe. Antall Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Diff. totalt har lavere enhetskostnader pr. plass i institusjon enn. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har flere eldre institusjoner, hvor avdelingene har flere beboere enn dagens standard tilsier K O S T R A a n a l y s e Side 31 av 59

34 Prosent Prosent Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 1-12 beboere som var mer vanlig før. Dersom hadde vært på samme nivå som, hadde driftsutgiftene til institusjon vært 37,7 mill. kr høyere i 215. hadde da 267 plasser i institusjon inkl. barne-/avlastningsbolig, korrigert for utleie Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Prosent Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år Ut fra grafen over kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 8 år er høyt i, dvs. at dekningsgraden i er svært høy. Ut fra denne vektingen kan det se ut til at har en kapasitet til å kunne gi 4 prosent av personer over 8 år et slikt tilbud, mens er nede på 27 prosent. Tabellen skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tabellen viser ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet. K O S T R A a n a l y s e Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere i alderen -66 år med omfattende bistandsbehov, mottar hjemmetjenester i sammenlignet med. Andelen har vært stabil i de siste årene, mens Andel beboere på institusjon under 67 år andelen mottakere i har økt de siste 16, tre årene. 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 12, 4,1 13,7 1,9 12,8 12,5 13, ,7 har hatt en økning i andel beboere på institusjon under 67 år frem til 213, men andelen har blitt redusert de to siste årene. I 215 er andel beboere under 67 år på institusjon lavere enn snittet i KG 13. Side 32 av 59

35 Sosialtjenesten G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå Prioritering Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,3 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,7 2,5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 4,5 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år 4,2 3,9 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned , Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år, (måneder) 4,2 4,2 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år, (måneder 4,7 5,2 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 227 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 51,1 49,4 Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 innbyggere 2-66 år 2, 2,4 Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammenligningsgruppa. Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosialtjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Når analyser skal foretas i forhold til nivået må netto utgifter sees i sammenheng med kommunens samlede tjenester og ressursinnsats som rapporteres under de ulike områdene. har et høyt utgiftsnivå innen sosialtjenesten. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter til sosialtjenesten er klart høyere enn i sammenligningsgruppa. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2 66 år er høyere i enn gjennomsnittet og er en stor utfordring. er på samme nivå i forhold til brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, som. følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp, men ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa. har en større andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Høyere brutto og netto driftsutgifter sammenlignet med gir en samlet utfordring på tvers av avdelingene i Helse- og sosial, Omsorg og NAV kommune. Når ligger høyere i gjennomsnittlig utbetalinger pr. stønadsmottaker, kan dette henge sammen med press i boligmarkedet som gir høye bokostnader for mange brukere, og dermed økt behov for bistand til K O S T R A a n a l y s e Side 33 av 59

36 dekning av boutgifter. Samtidig har høye kostnader for å dekke midlertidige og akutte botiltak for bostedsløse. Disse brukerne har sammensatte utfordringer med omfattende rus- og psykiske helseproblem. har en stor andel bosatte flyktninger som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og hvor innsatsen må rettes fra bosettingstidspunktet slik at introduksjonsprogram og arbeidsrettede tiltak gis fokus. Å bosette flyktninger gir direkte kostnader til økonomisk sosialhjelp. Antall bosettinger og sosialhjelpsnivå henger sammen. Tidlig innsats og innsats over tid, er viktig for at kommunen skal lykkes i bosettingsarbeidet og fremme overgang til arbeid. Utviklingen i antall unge som avbryter skolegang har vært stabilt høy over tid. Dette er en gruppe som har høy prioritet fra NAV sin side. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til at de unge får bistand til skolegang, arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. For unge som faller ut av skolen med komplekse problemer, er det viktig med samordnet innsats både fra fylkeskommunen, NAV, barne- og familieavdelingen og avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Diff. totalt Kroner ,1 12,3 15,5 15, ,2 1,5 8, K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2-66 år ligger høyt i i forhold til sammenligningsgruppa. hadde i 215 en ressursbruk på kr pr. innbygger 2-66 år, 549 kr mer enn, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til på 8,6 mill. kr. Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i. Side 34 av 59

37 -2,6-2,6-2,9-2,7-2,8-2,3-2,3 Kroner 2,8 3,4 7,3 9,2 7,2 7, 9,8 Kroner Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 2-66 år, konsern Diff. totalt Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr 2 innbygger 2-66 år, konsern Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har vært høyere i i hele perioden Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har blitt kraftig redusert de siste årene. I 29 brukte 11,2 mill. kr mer til detter formålet enn, mens ressursbruken i 215 var 1,9 mill. kr høyere. Kroner ,2 9,2 6,8 4,4 3,1 2, Diff. totalt , Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak ligger i hele perioden svært lavt i forhold til sammenligningsgruppa. brukte 1,4 mill. kr på dette området i 215. Hadde ressursbruken vært på samme nivå som i, ville ressursbruken vært 2,3 mill. kr høyere. Andre kommuner ser ut til å ha større fokus på tiltak enn. Å se områdene sosialstønad og sysselsettingstiltak i større sammenheng i, kan kanskje snu utviklingen. 3 Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år, konsern Diff. totalt K O S T R A a n a l y s e Side 35 av 59

38 Barnevern H1. Konsern - Barnevern - nivå Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn med tiltak Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 37,9 32,1 Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 8,1 11,2 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet Dekningsgrader Barn med melding ift. antall innbyggere -17 år 3,3 4,3 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere -17 år 3,5 4,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 5,2 4,4 Andel barn med tiltak som er plassert ift. ant innb. -17 år 1,8 1,5 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager 1 99,1 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 89, 85, Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,5 4,1 Utdypende tjenesteindikatorer Andel meldinger som går til undersøkelse 73,1 76,5 Andel undersøkelser som førte til tiltak 33,3 4, Andel undersøkelser henlagt etter barnevernets vurdering av alle henlagte US 82,5 78,6 Andel undersøkelser henlagt etter partens ønske av alle henlagte undersøkelser 13,3 13,3 Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak 27,8 28,2 Stillinger med fagutdanning av alle fag- og tiltaksstillinger 92, 98,6 har høyere netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger -17 år enn. ligger litt lavere i forhold til andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere -17 år, men høyere enn i forhold til andel barn med barnevernstiltak og andel barn som er plassert. K O S T R A a n a l y s e Høy ressursbruk på området skyldes at har flere barn under omsorg og i tiltak enn. Dette må ses i sammenheng med levekårsundersøkelser som viser en klar sammenheng mellom barnevernsproblematikk og levekår. Side 36 av 59

39 Antall årsverk 2,5 3,4 5,2 5,4 6,4 1,4 Kroner Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Diff. totalt Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år i barnevernstjenesten har i hele perioden vært høyere enn i og frem til 214 økt i forhold til. Fra 214 til 215 ble ressursbruken i redusert. I 215 brukte kr pr. innbygger -17 år til barnevernstjeneste. Dette er kr mer pr. innbygger -17 år enn KG 13, (6,4 mill. kr totalt). 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 3,5 3,5 2,6 Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 2,7 Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. og har hatt en jevn økning i hele perioden. Feil innrapportering i 214 er årsaken til at lå lavere enn. Riktig antall er 4,5 årsverk pr 1 barn -17 år (samme som i 213 og 215). 4, 3,2 4,5 4, ,8 4,1 K O S T R A a n a l y s e Side 37 av 59

40 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø K O S T R A a n a l y s e J1. - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå Prioritering Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Nto driftsutg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø i % samlede nto driftsutg. 1, 1,1 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innb Plansaksbehandling Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Brutto investeringsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Alder for kommunal planstrategi 3 3 Alder for kommuneplanens arealdel 11 2 Alder for kommuneplanens samfunnsdel 8 3 Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Brutto invest.utg. til bygg-, delesak- og seksjon.beh. per innbygger. - - Kart og oppmåling Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Brutto investeringsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. - - Rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Brutto investeringsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Brutto investeringsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger Korrigerte brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per årsinnb Produktivitet/enhetspris/tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager 1 2 Dekningsgrader Kommunale energikostnader, per innbygger Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 1 innbygger Andel av turstier og sommerløyper som er under kommunalt driftsansvar 1 5 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 1 innb Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er nå lavere i enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i er lavere til områdene plansaksbehandling, kart og oppmåling samt rekreasjon i tettsted. har høyere ressursbruk enn på områdene bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, samt naturforvaltning og friluftsliv. Høy ressursbruk til naturforvaltning og friluftsliv skyldes blant annet at kommune er stor i utstrekning og har mange km med turstier og skiløyper. I tillegg er miljø en politisk prioritert oppgave. Kommune har egen miljøvernavdeling og bruker store ressurser på blant annet luftovervåkning og motorferdsel. Side 38 av 59

41 Kroner -,2-1,6 1,7 1,9 2, 3,2 Kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. Diff. totalt 522,9 4, ,1 1, ,5 52 -, Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er i 215 lavere i enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i har de siste årene gått ned, mens ressursbruken i har økt svakt Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger., konsern Diff. totalt Området omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Her er ressursbruken i sterkt redusert de siste årene, mens ressursbruken har økt jevnt og svakt i sammenligningsgruppa K O S T R A a n a l y s e Side 39 av 59

42 Kroner Kroner ,3 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern Diff. totalt 149 2, , Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, 2 kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. 6 1 Diff. totalt Området naturforvaltning og friluftsliv omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding 4 4 og forvaltning av frilufts- og 3 2 utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings og bryggeplasser mv., samt andre tiltak -4 rettet mot utøvelse av friluftslivet Elveforebygging/sikring av frilufts areal, 2 fisk- og viltforvaltning og viltnemd ,2 Kroner Ressursbruken var i 215 2,2 mill. kr høyere til naturforvaltning og friluftsliv, sammenlignet med. I 215 var investeringsutgiftene fysisk planlegging mv. høyere i enn i KG. 13. Dette knyttes til området «rekreasjon i tettsted» og prosjektet «Havmannplassen og sjøfronten» ,1 -,7-1, , ,9-5,9-4, 4,1 16 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering pr kvadratmeter bruttoareal, konsern K O S T R A a n a l y s e Gebyrinntektene i har økt de siste årene, og en omtrent på samme nivå som snittet i. Side 4 av 59

43 Kultur K1. Konsern - Kultur - nivå Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,9 3,9 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Folkebibliotek Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4, 4,5 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 3, 3,2 Besøk i folkebibliotek per innbygger 5,8 4,5 Kino Netto driftsutgifter til kino per innbygger Besøk per kinoforestilling 29 3 Ungdomstiltak, idrett, m.m. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1 innb. 6-2 år Kommunale kultur- og musikkskoler Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Andel elever (brukere) i grunnskolealder i musikk- og kulturskole, av ant. barn 6-15 år 9,4 11, Andre kulturaktiviteter Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Av totale netto driftsutgifter bruker samme andel av disse på kultur som sammenligningsgruppa. I 215 brukte 4,3 mill. kr mer enn på kultursektoren. Tilskuddet til Nordland teater var på 4,5 mill. kr, noe som betyr at korrigert for dette hadde en ressursbruk på kultursektoren lik snittet i KG 13. Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling. Områder der har høyere netto driftsutgifter i forhold til : Kommunale kulturbygg (5, mill. kr) Kunstformidling (3,7 mill. kr) Sett bort fra tilskuddet til Nordland teater på 4,5 mill. kr, hadde ligger under KG Kommunale idrettsbygg (1,4 mill. kr) Folkebibliotek (,4 mill. kr) Museer (,2 mill. kr) K O S T R A a n a l y s e Side 41 av 59

44 Områder der har lavere netto driftsutgifter i forhold til : Andre kulturaktiviteter (3,6 mill. kr) Idrett (1,7 mill. kr) Kommunale kultur og musikkskoler (,4 mill. kr) Kino (,4 mill. kr) Aktivitetstilbud barn og unge (,2 mill. kr) Ser vi på området andre kulturaktiviteter er det kun Ringerike og Molde i som har lavere ressursbruk på dette området enn, mens kun kommunene Kristiansand, Molde og Tromsø har høyere ressursbruk enn på området kunstformidling. I Kostra avgrenses disse to områdene mot hverandre, slik at det kan være ulik regnskapsføring mellom kommunene. Kroner Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. totalt I 215 brukte 2 52 kr pr. innbygger på kultursektoren, 165 kr mer enn (4,3 mill. kr totalt). Igjen gjøres det oppmerksom på at er vertskommune for Nordland teater og er avtalefestet til å yte årlig tilskudd til teatret. Tilskuddet var på 4,5 mill. kr i 215. Dette betyr at korrigert for tilskuddet, bruker mindre ressurser til kultursektoren enn gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e , ,4 6,4 3,4 7,1 7,9 9,3 6,7 4, Side 42 av 59

45 Kroner -,1 Kroner -1, -1,7-1,2-3, -2,8-3,7-4,6-3, Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Diff. totalt ,6 2,8 4,6 5, 5,6 6,7 5, har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 28. har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. 3 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Diff. totalt Området omfatter kulturaktiviteter i kommunal regi, tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). har lav ressursbruken her K O S T R A a n a l y s e Side 43 av 59

46 Kroner ,1 4,1 3,5 -,8 -,6 -,1 -,5 -,6 5 2,1 -,7,2 -,4 Kroner 1,5 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Diff. totalt 3,8 1,1 1,3 1,2 -, Etter noen år med nedtrekk knyttet til fritidsavdelingen i kommune, er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge i 215 på samme nivå som gjennomsnittet i Netto driftsutgifter til kino per innbygger, konsern 7 Diff. totalt 2 K O S T R A a n a l y s e har lavere ressursbruk til kino sammenlignet med. Når bruker minus 16 kroner pr. innbygger på kino i 215, betyr dette at inntektene er høyere enn utgiftene på ren kinodrift. Ressursbruk på bygg som renhold, forvaltning, drift og vedlikehold, samt avskrivninger føres ikke her, men på kulturbygg Side 44 av 59

47 Kirke L. Kirke - nivå Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,3 1,1 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter pr.innbygger i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 85,2 72,3 Døpte i prosent av antall fødte 68,7 56,7 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 68,6 58, Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 95,5 88,6 Kirkelige handlinger pr. 1 medlem 3,4 29,8 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger,6,8 Gudstjenester pr. 1 innbygger 8,6 9,7 Konserter og kulturarrangementer pr. 1 innbygger 2,4 2,2 Deltakere konserter og kulturarrangement per innbygger,3,3 Kirkeofringer pr. medlem 47, 78, Andel kirkeofringer til egen virksomhet 64,7 64,6 Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i % av antall innbyggere 4,9 11,3 Av totale netto driftsutgifter bruker en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i. Netto driftsutgifter til kirke er langt høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 215 brukte 646 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 16 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 4,2 mill. kr mer i ressursbruk. hadde også høyere investeringsutgifter i 215 til kirkelige bygg enn. Medlemmer av Den Norske Kirke utgjør 85,2 prosent, dette er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i. Også tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er høyere i. Tilskuddet til Frivillighetssentralen på 1,2 mill. kr i 214 og tilbake i tid, er feilaktig blitt kostnadsført på kirke over tid. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger er vesentlig lavere i sammenlignet med. Dette har sammenheng med at har en betydelig lavere en del innvandrerbefolkning enn. Mens gjennomsnittet i hadde en innvandrerandel på 15,9 prosent i 215, var andelen i under halvparten og på 6,7 prosent. Dette henger også sammen med at medlemmer og tilhørligheten til den norske kirke er høy i. Når er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. har 1 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften. K O S T R A a n a l y s e Side 45 av 59

48 Kroner 539 3,7 4,2 64 4,8 Prosent Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. totalt 4,8 63 4,9 6, ,1 5, , I 215 brukte 646 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 16 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 4,2 mill. kr mer i ressursbruk. Netto driftsutgifter pr innbygger er redusert de siste årene. K O S T R A a n a l y s e Medlemmer og tilhørighet til Den norske Kirke reduseres i hele perioden, men reduksjonen i er svakere enn i. En årsak til dette kan være at andel innvandrere øker stadig. I er andel innvandrere økt fra 3,1 prosent i 27 til 6,7 prosent i ,7 Døpte i prosent av antall fødte 83,5 74,3 81,2 68, Prosent ,9 Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 89,6 88,2 86,5 85, Andel døpte i prosent av antall fødte reduseres. I er det en jevn reduksjon i hele perioden, mens andel døpte i varierer noe fra år til år. I 212 og 213 økte andel døpte i, mens andelen er betydelig redusert de to siste årene. Side 46 av 59

49 Samferdsel M1. Konsern - Samferdsel - nivå Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger samferdsel i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedr./transporttiltak 246 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysn. pr. km kommunal vei Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 1 innbygger 8, 11, Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger, for komm. veier Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,9 8,9 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 1 innbygger 13 9 Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 1 innbygger har over dobbelt så høye netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammenligningsgruppa. En hovedårsak er at har dobbelt så mange km vei per innbygger, i tillegg er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Ser en på netto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate i 215, ligger noe lavere enn. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger også lavere enn. kommune har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn. Avskrivninger utgjør derfor en mindre andel av netto driftsutgifter i enn hos. Dette indikerer at i større grad enn vedlikeholder gamle veger der oppruster og bygger nytt. Gatebelysning er nesten dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i som i. Dette skyldes ikke at har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer. har mange km vei som skal vedlikeholdes. Standarden vil blant annet være et resultat av ressursbruken. Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter. K O S T R A a n a l y s e Side 47 av 59

50 ,8-12,5-9,8-11,9-14,7-4,3-6,7-4,8-7,7 Kroner 1 4 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern Diff. totalt Kroner ,8 9, ,2 11, ,2 17,1 21,2 13,1 21, Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er betydelig høyere i forhold til. I 215 var netto driftsutgifter pr. innbygger i kr, 822 kr høyere enn, (21,4 mill. kr totalt) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Diff. totalt K O S T R A a n a l y s e Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate er i hele perioden lavere enn i. Dersom ressursbruken i pr. km. vei i 215 hadde vært på samme nivå som i, hadde driftsutgiftene vært 7,7 mill. kr høyere Side 48 av 59

51 , ,5 1 5 Kroner 585-3,1-9,4 Kroner Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger kommunal vei og gate, konsern Diff. totalt ,4-12,4-14,8-7, , Investeringsutgiftene til kommunale veier og gater har variert i, mens trenden i er en økende investeringstakt over år. Større investeringsprosjekt i var Kirkegata i 27 og 28 og ombygging Ole Tobias Olsens gate i 213 og 214, i tillegg rundkjøringa i Vika som ble finansiert over drifta Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt er dobbelt så dyrt i som gjennomsnittet i. Kostnadene til gatebelysning pr. km. veg og gate viser det samme. Årsaken til dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer i tillegg kan også slukking nattestid redusere utgiftene. K O S T R A a n a l y s e Side 49 av 59

52 Bolig N1. Konsern - Bolig - nivå Prioritering Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 41,6 9,6 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 45 7 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Utdypende tjenesteindikatorer Antall søknader per 1 innbyggere 8 8 Antall nye søknader per 1 innbyggere 8 6 Andelen nye søknader Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig 4 29 Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Andel nyinnflyttede flyktninger Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere 5 8 Andel nyinnflyttede uten behovsprøving 27 1 Husbankindikatorer Antall husstander tilkjent statlig bostøtte fra Husbanken per 1 innbyggere 2 21 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen Antall boliger godkjent av kommunen for boligtilskudd til etablering, per 1 innbyggere,5,3 Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. K O S T R A a n a l y s e Tabellen over viser at har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er betydelig høyere i i forhold til snittet i. Brutto investeringsutgifter til boligformål er på samme nivå som gjennomsnittet. Andel eide boliger av disponible kommunale boliger ligger langt under sammenligningsgruppa. Antall søknader pr. innbygger er på samme nivå som, mens antall søkere som har fått avslag i er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i. Andel boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere er høy. Side 5 av 59

53 Brann P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå Behov Antall A-objekter Antall piper pr. innbygger,34,32 Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner Prioritering Netto driftsutgifter totalt pr. innbygger Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker pr. innbygger Dekningsgrader Andel A-objekter som har fått tilsyn Andel piper feiet 74,8 37,3 Behov Antall bygningsbranner pr. 1 innbyggere,3,5 Dekningsgrader Antall boligbranner pr. 1 innbyggere,15,33 brukte 2,2 mill. kr mer til forebygging og beredskap mot branner og andre ulykker enn i 215. har mindre bygningsbranner årlig pr. 1 innbyggere. Antall branner varierer fra år til år, men har de siste årene hatt gode tall. Godt forebyggende arbeid er en av årsakene. Bemanning i henhold til dimensjoneringsforskriften er stort sett den samme i kommuner over 2 innbyggere. har krav til støttestyrke (lift, tankvogn). Årsgebyr for feiing og tilsyn er høyere enn i sammenligningsgruppa samtidig er andel A-objekter som har fått tilsyn og andel piper som er feiet høyere. kommune er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene. K O S T R A a n a l y s e Side 51 av 59

54 -,2 2,4 2,8 3,2 3,3 Kroner 5,8 6,3 Administrasjon, styring og kontroll A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av totale driftsutgifter 5,4 5,8 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg 7,5 7,3 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innbygger Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innbygger Netto driftsutgifter til administrasjon, styring pr. innbygger er høyere i enn i. Totalt brukte 373 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i, samlet 9,7 mill. kr. Noe kan forklares med variable kostnader knyttet til innleie av konsulenter og advokater de senere år. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i, tilsvarende 4,1 mill. kr. Dette kan indikere at kommune ikke fordeler felleskostnader godt nok på øvrige tjenestefunksjoner Brutto driftsutgifter til administrasjon Diff. totalt , 6, 5, , 3, 2, 1 1, K O S T R A a n a l y s e Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i enn i sammenligningsgruppa. I 215 brukte kr pr. innbygger, 127 kr mer enn (3,3 mill. kr totalt). Dette er 3, mill. mindre forskjell enn i 214. Økningen fra 29 til 21 har sammenheng med eiendomsskatteprosjektet. Ellers påvirkes sammenligningen med i perioden av variable kostnader som lisensiering av programvare, innleie av konsulenter og advokater, jf. Terra og eiendomsskattesak Gruber., -1, Side 52 av 59

55 ,5 3, 2,5 Kroner 16 1,6,4 1,2,7,2,1 1,5 1,5 Kroner Brutto driftsutgifter kontroll og revisjon Diff. totalt ,6 1,9 2,4 3, 71 2, 1,5 1, 5 1, ,1,5, -,5 Her inngår utgifter til revisjon samt kontrollaktiviteter (sekretariat og kontrollutvalg). Hovedtyngden er utgifter til selve revisjonsordningen. fikk fra 215 ny leverandør av revisjonstjenester, noe som reduserte utgiftene betydelig. I 214 var ressursbruken i 3, mill. kr høyere enn i 214, mens ressursbruken i 215 var,1 mill. kr lavere enn snittet. 35 Brutto driftsutgifter politisk styring 326 5, ,5 4, 3, Diff. totalt har de siste årene nærmet seg ressursbruken til. Økningen hvert andre år (oddetallsår), skyldes utgifter knyttet til kommune- og stortingsvalg. I 29 lå 1,2 mill. kr over, mens avstanden er redusert til,1 mill. kr i , 2,5 2, 1,5 1,,5, K O S T R A a n a l y s e Side 53 av 59

56 Klima og energi U1. Konsern - Klima og energi - nøkkeltall Energikostnader (kroner) Kommunale energikostnader, per innbygger Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjonslokaler Herav energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter 54 7 Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager Energikostnader til institusjonslokaler per beboer Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm (prosent) 74, 85, Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fjernvarme (prosent) 2, 11, Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på bioenergi (prosent) 6, 2, Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Husholdningsavfall (prosent) Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling Personbiler (el-biler) Antall innbyggere per personbil. 1,9 2, Andel el-biler.,4 2,9 Antall innbyggere per el-bil Antall innbyggere per ladepunkt for el-bil Energibruk (kwh) Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per m Samlet energibruk i administrasjonslokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per barn i komm. barnehage Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per elev i komm. skole Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per beboer i institusjon Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per m har høyere energikostnader pr. innbygger enn. Samlet er ressursbruken 1,7 mill. kr høyere. K O S T R A a n a l y s e Når det gjelder samlet energiforbruk i administrasjonslokaler egne bygg pr. m², er tallene som er oppgitt for feil. har et gjennomsnitt på 233 kwh/m² på bygg som er med i kategorien administrasjonsbygg. har tre bygg i kategorien administrasjonsbygg. Brannstasjonen har et forbruk på 331 kwh/m². Campus Helgeland ligger på 132 kwh/m² (kontorbygg Tek 1 har et landsgjennomsnitt på 138 kwh/m²). Rådhuset har et forbruk på 237 kwh/m² mot Enova tall på bygg fra ligger på 215 kwh/m². Årsaken til feil i Kostra skyldes feil arealtall i kombinasjon med oppgitte tall på energibruk. Tallene viser likevel at kommunen har et potensiale på besparelse, men det krever investeringer. Den samme tendensen ser vi på skolebygg og barnehager, de nye byggene som er satt i drift, ligger innenfor gjennomsnittet på landsbasis når de er temperaturkorrigert. Tallene i tabellen under energibruk (kwh) viser at ligger noe over på forbruk målt i kwh/m² pr bygg. Side 54 av 59

57 kwh kwh,4,9 1,7 1,8 1,7 Kroner 1,2,3 1,7 1,7 Kroner 4, Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern Diff. totalt , 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen, konsern Diff. totalt , 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m 2, konsern 12 Diff. totalt K O S T R A a n a l y s e Side 55 av 59

58 5, 14, 1,1 15,9 18,3 24,8 27,3 Kroner pr. innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Tabellen under viser differanse i mill. kroner, i netto driftsutgifter kommune sammenlignet med gjennomsnittet i Kostra gruppe 13. Øvrige områder diff ressursbruk / Årets premieavvik -15,4-39,9-4,4-45,9-45,8-35,5-37,8-29, -1,9 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 3,2 2, 5, 14, 1,1 15,9 18,3 24,8 27,3 173 Premiefond 12,6-5,5 18 Diverse fellesutgifter -6,9-2,7-2,4 1,2 4,8 5, 6,4 -,1 -,8 213 Voksenopplæring -3,3-1,2-1,2-3,2-1,4-2,6 -,1 8,6 7,1 255 Medfinansiering somatiske tjenester 3,3 2,8 3,9 -,3 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene,2 -,1 -,5,2 265 Kommunalt disponerte boliger 4,1 3,8 4, 3,6 1,1 1,5 2,1 2,7,6 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi -2,4-2,9-2,8-2,8-3,1-2,9-2,9-2,4-2,3 275 Introduksjonsordningen 2,5 1,8 1,1 -,5 1,2 1, 2,5 1,5 1,3 276 Kvalifiseringsordningen,,5, 1,2-1,8-3,1-2,7 -,4-1, 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig,8 -,4 -,2 1,1 -,5 -,8,2 -,8-1,8 285 Tjen. utenfor ord. kommunalt arbeidsområde,4 1,1 7,3 7,1 -,2 5,6 7,4 3,2 11,5 34 Bygge- og delsaksbeh., ansvarsrett og utslippstill. 1,,5 1,4 35 Eierseksjonering,1,2 -, 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak 1, 1,8 2,6 2, 1,8 1,3 2,3 2,2 2, 32 Kommunal næringsvirksomhet -12,3-16,6-15,3-1,8-12,5-12,2-27,2-29,1-2,8 321 Konsesjonskraft, kraftrettigheter for videresalg,1-27,4 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet -4,7-7,4-3,8-5,2-5,3-6,1-2,3-2,3-4,5 329 Landbruksforv. og landbruksbasert næringsutv. 1,5 1,1 1,4,9 1,2 1,4,7,4 338/339 Foreb. og beredskap branner og andre ulykker -,5 1,3 1,1 -,3 -,2 -,3 2,3 1,2 2, Vann og avløp 1,5 1, 2,3 3, 4,3 5,4 5,4 9,4 9,4 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker ol. -,2 -,1 -,2 -,1 -, -,,,,1 392 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn -,5 -,7 -,6 -,7 -,9 -,7 -,9-1,1-1, Sum differanse netto driftsutgifter øvrige områder -32,8-57, -42,4-35,1-47,6-23,9-21,7 6,1 5, Amortisering av tidligere års premieavvik Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger K O S T R A a n a l y s e ,2 2, 48 Tabellen over viser at har inntektsført betydelig høyere årlige premieavvik i perioden , sammenlignet med. Dette må amortiseres og utgiftsføres årlig kommende år, noe som vises i grafen ovenfor ved en årlig økning til amortisering. hadde i ,3 mill. kr i høyere utgifter til amortisering, i forhold til Side 56 av 59

59 Kroner pr. innbygger ,2,4 1,1 7,3 7,1 5,6 3,2 7,4 Kroner pr. innbygger 11, Vann og avløp (selvkostområde) Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger , ,4 9,4 9, ,3-5 1,5 1, 2,3 3, Vann og avløpssektoren er selvfinansierende, noe som betyr at området finansieres ved gebyrinntekter fra abonnentene. har hatt høye investeringskostnader de siste årene samt økte driftsutgifter knyttet til dette området, men har samtidig brukt tidligere avsatte midler på fond, for å delvis finansiere økte kostnader til vann- og avløpsområdet Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde Diff. totalt pr. innbygger pr. innbygger 341 Netto driftsutgifter til tjenester utenfor kommunalt ansvarsområdet var 11,5 mill. kr høyere enn snittet i KG 13 i ,9 mill. kr skyldes rundkjøringen i Vika. Utgifter til brøyting og tilskudd private veier føres også her, samt kommunens utgifter til ubenyttede lokaler i Campus Helgeland K O S T R A a n a l y s e Side 57 av 59

60 5. OPPSUMMERING Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med fra 21 til 215: Sek tor Endring i Endring i kroner prosent Grunnskoleopplæring 18, mill. kr 25,1 mill. kr 7,1 mill. kr 39,6 % Kommunehelsetjeneste 6,1 mill. kr 3,3 mill. kr -2,8 mill. kr -45,9 % Pleie- og omsorg -7,8 mill. kr 6,5 mill. kr 14,3 mill. kr -183,3 % Sosialtjeneste 12,3 mill. kr 8,6 mill. kr -3,7 mill. kr -29,8 % Barnevern 2,5 mill. kr 6,4 mill. kr 3,9 mill. kr 154, % Kultur 7,1 mill. kr 4,3 mill. kr -2,8 mill. kr -39,4 % Kirke 4,8 mill. kr 4,2 mill. kr -,6 mill. kr -13,1 % Samferdsel 11,2 mill. kr 21,8 mill. kr 1,6 mill. kr 94,4 % Administrasjon og styring 1,7 mill. kr 9,7 mill. kr -1, mill. kr -9,3 % Øvrige sektorer 1,5 mill. kr 17,1 mill. kr 15,6 mill. kr 14, % Sum diff. ressursbruk / 66,4 mill. kr 16,9 mill. kr 4,6 mill. kr 61,1 % Sek torer med lavere ressursbruk enn gjennomsnittet i Barnehage -5,1 mill. kr -3,6 mill. kr 1,5 mill. kr -29,6 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø,9 mill. kr -,8 mill. kr -1,7 mill. kr -19, % Sum differanse ressurbruk 62,2 mill. kr 12,5 mill. kr 4,4 mill. kr 64,9 % Tabellen under viser endringer i befolkningssammensetningen i de ulike målgruppene fra 21 til 215: Demografi Endring Endring i i antall prosent Befolkning i alt ,1 % Barnehage, 1-5 åringer ,4 % Grunnskole, 6-15 åringer , % Barnevern, -17 åringer ,4 % Sosialtjeneste, 2-66 åringer ,4 % Pleie og omsorg, antall år ,3 % Pleie og omsorg, antall 8 år og over ,2 % Det er viktig å se på endringer i befolkningssammensetningen for å se helheten. K O S T R A a n a l y s e Antall 1-5 åringer har blitt redusert, ressursbruken i forhold til målt pr. 1-5 åring har økt. Antall 6-15 åringer er redusert med 267 personer, ressursbruken til grunnskoleopplæring målt pr åring har økt. Antall -17 åringer er redusert med 373 personer, ressursbruken til barnevern målt pr. -17 åring har økt. Antall 2-66 åringer har økt med 363 personer, ressursbruken til sosialtjeneste målt pr åring er redusert. Antall personer over 67 år har økt med 484 personer, ressursbruken målt pr. innbygger over 67 år har økt. Side 58 av 59

61 Tabellen under viser netto driftsutgifter pr. målgruppe, kommune sammenlignet med kommunen i Kostra gruppe 13 som hadde lavest ressursbruk i 215. Netto driftsutgifter pr. målgruppe Akkumulert diff. Rang. Kommune i med Diff. til i kr Sum diff. billigste kommune lavest ressursbruk pr. målgruppe kommune Barnehage Harstad , mill. kr. Grunnskoleopplæring Oppegård ,8 mill. kr. Kommunehelsetjeneste Røyken ,2 mill. kr. Pleie og omsorg Røyken ,6 mill. kr. Sosialtjeneste Røyken ,5 mill. kr. Barnevern Sola , mill. kr. Fys.planl., kulturm., natur & miljø Asker ,4 mill. kr. Kultur Askøy ,5 mill. kr. Kirke Skedsmo 41 1,7 mill. kr. Samferdsel Sarpsborg ,6 mill. kr. Administrasjon, styring og kontroll Karmøy ,4 mill. kr. Netto driftsutgifter totalt Ullensaker ,8 mill. kr. Rangering 1 = kommune med lavest ressursbruk, rangering 49 = kommunen med høyest ressursbruk pr. målgruppe i Kostra gruppe 13. Netto driftsutgifter totalt, viser at er rangeres som nr. 47 og 49 kommuner. Kommunene Hamar og Porsgrunn har høyere netto driftsutgifter enn kommune. Avstanden målt i netto driftsutgifter pr. innbygger til Ullensaker som har lavest ressursbruk av kommunene, er på 238,8 mill. kr. Fordeling netto driftsutgifter totalt Kg 13 Diff Barnehage 13,1 16, -18,1 % Grunnskoleopplæring 22,9 24,1-5, % Kommunehelsetjeneste 4,2 4,3-2,3 % Pleie- og omsorg 32,8 3,6 7,2 % Sosialtjeneste 4,5 4,3 4,7 % Barnevern 4,5 4,3 4,7 % Kultur 3,9 3,9, % Kirke 1,3 1,1 18,2 % Samferdsel 2,9 1,4 17,1 % Administrasjon og styring 7,5 7,3 2,7 % Øvrige sektorer 2,4 2,7-11,1 % 1, 1, Beregnet utgiftsbehov -215, beregning rammetilskudd inntektssystemet Barnehage,8944 Grunnskoleopplæring,9655 Kommunehelsetjeneste,9786 Pleie- og omsorg 1,77 Sosialtjeneste,7351 Barnevern,9741 Administrasjon og styring,9327 Sum utgiftsbehov,9768 Tabellen over til venstre viser hvordan kommunes ressursbruken var fordelt på de ulike sektorene, sammenlignet med gjennomsnittet i Kostra gruppe 13. Her kommer ulikheter i demografien tydelig frem. Tabellen til høyre viser hvordan staten beregnet rammeoverføringen til kommune i 215. Inntektssystemet tar ikke hensyn til øvrige sektorer som samferdsel, kultur, kirke mv. Tabellen viser at inntektssystemet legger opp til at skal ha et lavere utgiftsbehov enn landet på alle områdene unntatt pleieog omsorg. Dette viser også andel av ressursbruken totalt jf. Kostra. har flere eldre enn og bruker dermed mer av kommunens ressursbruk på dette området. har også en mindre andel barn og unge, og bruker mindre av samlet ressursbruk til barnehage og grunnskole. Ifølge inntektssystemet skal ha betydelig lavere utgiftsbehov enn landet til sosialtjeneste, noe Kostra tallene ikke viser. På dette området er det størst avvik mellom utgiftsbehovet og kommunens ressursbruk. K O S T R A a n a l y s e Side 59 av 59

62