Kostra analyse. 14. september 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostra analyse. 14. september 2017"

Transkript

1 217 Kostra analyse Økonomiavdelingen Kostra analyse september 217

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet innledning... 4 Gruppering av kommuner Inntektssystemet og Utgiftsbehov Detaljerte nøkkeltall... 7 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter... 7 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg... 1 Gebyrsatser/brukerbetaling Behovsprofil Barnehage Grunnskoleopplæring... 2 Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjenesten Barnevern Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Brann og ulykkesvern Administrasjon, styring og kontroll Klima og energi Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Oppsummering K O S T R A a n a l y s e Side 1 av 58

4 1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at Rana har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 216 var netto driftsutgifter i Rana 38,2 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Dette er en vesentlig reduksjon fra 215, da tilsvarende utgifter i Rana var 96,1 mill. kr høyere enn snittet i KOSTRA gruppe 13 (). Hovedårsaken til endring i differanse mellom ressursbruk i Rana og skyldes en kombinasjon mellom lavere ressursbruk i Rana og høyere ressursbruk i. I Rana er ressursbruken pr. målgruppe redusert på samtlige områder målt i 216 kroner, unntatt innenfor øvrige områder (3,5 prosent) og kommunehelse (1,4 prosent). Gjennomsnittlig ressursbruk i har økt på samtlige områder, med unntak av grunnskole (-,3 prosent) og kirke (-1,2 prosent). Pensjon, samferdsel og grunnskole er områdene Rana hadde høyeste ressursbruk på i 216 sett i forhold til gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Sett i forhold til kr pr. innbygger brukte Rana 15,6 mill. kr mer enn på samferdsel i 216. Området omhandler kommunale veier, parkering og havnevesen. Høyere ressursbruk skyldes i hovedsak at Rana kommune er stor i utstrekning (areal) og har mange km. med kommunale veier, samt høye kostnader til vintervedlikehold. Ressursbruken til grunnskole er betydelig redusert de siste årene. Samlet brukte Rana 1,1 mill. kr mer enn snittet i i netto driftsutgifter pr åring i 216. Pensjon var det enkeltområdet som Rana hadde størst avvik i forhold til snittet i på ressursbruk i 216. Samlet brukte Rana 23,4 mill. kr mer på netto driftsutgifter til pensjon (premieavvik, amortisering og bruk av premiefond). Bare på amortisering av tidligere inntektsført premieavvik, brukte Rana 29,3 mill. kr mer enn snittet i. Årsaken skyldes tidligere inntektsføring av årlige premieavvik i Rana. Tabellen under viser ressursbruken pr. målgruppe i 215 og 216 omregnet til 216 kroner. Tabell 1. Netto driftsutgifter pr. målgruppe i Rana og (i 216 kroner) K O S T R A a n a l y s e Sektor KOSTRA gruppe Endring Endring Samferdsel ,2 % ,9 % Grunnskole (pr. innb.6-15 år) ,2 % ,3 % Kommunehelse ,4 % ,9 % Pleie og omsorg (pr. innb.67 +) ,5 % ,2 % Sosialtjeneste (pr. innb.2-66 år) ,1 % , % Barnevern (pr. innb.-17 år) ,3 % ,9 % Kultur ,4 % ,6 % Kirke ,3 % ,2 % Øvrige områder ,5 % ,9 % Adm. og styring ,9 % ,4 % Fys.planl., natur og nærm ,3 % ,1 % Barnehage (pr. innb.1-5 år) ,5 % ,2 % Netto driftsutgifter pr. innbygger ,8 % ,6 % Økningen i ressursbruk i Rana på øvrige områder skyldes i hovedsak reduksjon i konsesjonskraftsinntekter fra 215 til 216. Samlet ble ressursbruken i Rana redusert med 1 5 kr pr. innbygger, eller samlet 39,1 mill. kr målt i 216 kroner. Side 2 av 58

5 Effektiviseringspotensialet Figuren under viser ressursbruken i Rana i 216 på tjenesteområdene sett i forhold til og viser områder der Rana har høyere ressursbruk målt i forhold til målgruppene. Dersom hadde tilsvarende netto driftsutgifter pr. innbygger som på disse områdene, ville ressursbruken i Rana vært 38,2 mill. kr lavere. Dette er en betydelig reduksjon fra 215, da tilsvarende differanse var 96,1 mill. kr. Tallene inkluderer nå også Mo i Rana havn KF, for best mulig sammenligning med kommunene i. Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til pleie- og omsorg, barnehage, barnevern, fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø der Rana har lavere ressursbruk enn. Tabell 2. Differanse Rana/ i netto driftsutgifter til øvrige områder Sektor 216 Øvrige sektorer 22,8 mill. kr Barnehage -11,9 mill. kr Pleie- og omsorg -5,8 mill. kr Barnevern -2,1 mill. kr Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø -1,4 mill. kr Sum 1,7 mill. kr Kapittel 5.19 beskriver nærmere områdene som inngår under øvrige sektorer. Dersom Rana hadde hatt samme arbeidsgiveravgiftssats som de øvrige kommunene i, hadde netto driftsutgifter i Rana vært ca. 139,4 mill. kr høyere enn snittet i i 216. Korrigert for arbeidsgiveravgift, er det kun barnehagesektoren i Rana som har lavere ressursbruk i forhold til snittet i. Tabell 3. Differanse i ressursbruk Rana/ korrigert for lavere arbeidsgiveravgift Diff Rana/ Målgruppe Diff Rana/ Målgruppe Samferdsel 16,7 mill. kr. Alle Kultur 3, mill. kr. Alle Grunnskole 32,9 mill. kr år Kirke 4,7 mill. kr. Alle Kommunehelse 6,7 mill. kr. Alle Øvrige områder 32,1 mill. kr. Alle Pleie og omsorg 34,4 mill. kr. 67 år og over Adm. og styring 6,4 mill. kr. Alle Sosialtjeneste 6,6 mill. kr år Fysisk planl., kultur, natur og nærmiljø,1 mill. kr. Alle Barnevern,2 mill. kr. -17 år Barnehage -4,3 mill. kr. 1-5 år Sum differanse i ressursbruk ved lik arbeidsgiveravgift (14,1 %) 139,4 mill. kr. K O S T R A a n a l y s e Side 3 av 58

6 2. INNLEDNING KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 21 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: Tilbudet er mer omfattende Kvaliteten er bedre Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Side 4 av 58

7 Gruppering av kommuner SSB foretar hvert femte år gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. er plassert i KOSTRA gruppe 13 () som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 215 består gruppen av 49 kommuner med mellom 21 og 124 innbyggere. Tabellen under er basert på regnskapstall for 216 og folketall pr og sortert etter netto driftsutgifter. Det er viktig å sammenligne kommunens ressursbruk med sammenlignbare kommuner og antall personer i aktuell målgruppe. For Rana gir en sammenligning av ressursbruk pr innbygger til barnehage eller pleie- og omsorg et helt feil bilde av ressursbruken, siden Rana har vesentlig flere eldre og færre barn og unge enn landet og sammenlignbare kommuner. Tabell 4. Kommuner i KOSTRA gruppe 13 folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 216 Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntekter Kommune Innbyggere Netto driftsutgifter Frie inntekter 94 Grimstad Karmøy Bærum Ringerike Asker Moss Hamar Nittedal Kongsberg Larvik Porsgrunn Oppegård Steinkjer Lier Sola Ålesund Bodø Skedsmo Elverum Halden Lillehammer Fjell Harstad Tønsberg Rana Askøy Arendal Horten Kristiansund Drammen Sarpsborg Sandefjord Gjøvik Røyken Ski Nøtterøy Haugesund Sandnes Molde Nedre Eiker Fredrikstad Eidsvoll Skien Lørenskog Ringsaker Ullensaker Kristiansand Stjørdal Tromsø Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter og vedrører skatt på inntekt og formue og rammetilskudd inkludert inntektsutjevning fra staten. Naturressursskatten defineres også som frie inntekter. I kommunegruppe 13 hadde 12 kommuner høyere netto driftsutgifter enn Rana i 216, mens 7 kommuner hadde høyere frie inntekter. 14 kommuner hadde færre innbyggere enn Rana. K O S T R A a n a l y s e Side 5 av 58

8 3. INNTEKTSSYSTEMET OG UTGIFTSBEHOV 217 Inntektssystemet (rammeoverføringen) til kommunesektoren omhandler de store lovpålagte tjenesteområdene til kommunene. For 217 er utgiftsbehovet på disse områdene beregnet til kr pr. innbygger i landet. I Rana er samme kostnad beregnet til kr. Utgiftsbehovet er dermed 786 kr lavere pr. innbygger i Rana, noe som samlet fører til et trekk i rammeoverføringen for 217 på 2,5 mill. kr. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet er begrunnet ut fra målet om likeverdige tjenestetilbud. Med et likeverdig tilbud av kommunale tjenester menes at kvaliteten og omfanget på tilbudet innenfor ulike sektorer og overfor ulike klientgrupper skal være uavhengig av bostedskommune. Figur 1. Andel utgiftsbehov 217 (landet i parentes) Figuren over viser at Rana har et høyere utgiftsbehov på pleie og omsorg, men lavere eller likt utgiftsbehov på de øvrige sektorene sammenlignet med landet. Samlet utgiftsbehov for 217 i Rana er på mill. kr på områdene definert i inntektssystemet, 26,4 mrd. kr for hele landet. Tabellen under viser samme fordeling som kakediagrammet ovenfor, omregnet til kroner pr. innbygger. Tabell 5. Utgiftsbehov pr innbygger og sektor Rana og landet K O S T R A a n a l y s e Sektor Rana Landet Diff. pr. innbygger Diff. totalt Grunnskole Barnehage Pleie og omsorg Sosialhjelp Barnevern Kommunehelse Adm. og miljø Landbruk Sum Tabellen over viser at Rana samlet er definert som en lettdreven kommune, basert på utgiftsbehov i inntektssystemet. Kun til pleie og omsorg har Rana høyere utgiftsbehov enn landet. Her har Rana et utgiftsbehov som er 4 mill. kr høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes i hovedsak at Rana har flere eldre enn landsgjennomsnittet. Differanse totalt viser sum «diff. pr. innbygger» multiplisert med antall innbyggere pr (26 18). Side 6 av 58

9 4. DETALJERTE NØKKELTALL Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå Rana Diff. 1 Finansielle nøkkeltall, kommunekonsern Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 6,4 4, 2,4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 6,3 4,3 2, Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 2,4 3,5-1,1 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 12,3 9,2 3,1 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 29,6 2,8 8,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 72,8 85,6-12,8 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 241,8 215,1 26,7 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 134,8 19,7 25,1 2 Finansieringskilder for investeringene, kommunekonsern Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter, konsern 4, 4,3 -,3 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 55,7 3,4 25,3 - Herav salg av fast eiendom, konsern 3,5 6,8-3,3 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter, konsern 54,7 6,3-5,6 - Herav aksjer og andeler, konsern -1,5-2,2,7 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder, kommunekonsern Skatt på inntekt og formue (inkl. naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter 3,2 37,4-7,2 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 1,3 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern 33,1 29,3 3,8 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 4,6 2,2 2,4 - herav eiendomsskatt på annen eiendom 3,4,6 2,8 - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer 1,2 1,6 -,4 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 15,3 14,7,6 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 14,2 12,9 1,3 Bto. innt. fra kons.kraft, kraftrettigheter og kraft for videresalg, i % av bto. innt. 1,8 4 Nøkkeltall i kroner per innbygger, kommunekonsern Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern Rana har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. Kun fem kommuner hadde høyere inntekter i 216. Samtidig har Rana også et høyere utgiftsnivå enn de fleste kommunene. Totalt var netto driftsutgifter 38,2 mill. kr høyere i Rana enn snittet i. Dette er en vesentlig reduksjon fra 215, da ressursbruken i Rana var 96, mill. kr høyere enn snittet (inkl. Mo i Rana havn KF). Det gjøres oppmerksom på at fra og med KOSTRA analysen for 217, sammenlignes konserntall fra Rana med. Dette betyr at også Mo i Rana havn KF er med i tallene. Dette påvirker finansielle nøkkeltall og ressursbruken på samferdsel. K O S T R A a n a l y s e Side 7 av 58

10 De økonomiske indikatorene viser at Rana hadde et høyt netto driftsresultat (NDR) i 216. Kun Bærum, Asker og Sandefjord hadde høyere NDR. Også brutto driftsresultat (BDR) var høyt, kun Bærum og Harstad hadde høyere BDR. Disposisjonsfondet i Rana er nå høyere enn snittet i KG. Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i Rana. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger Rana lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lav i Rana, kun fem kommuner hadde lavere skatteinntekter. Eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere enn snittet i. I 216 hadde fem kommuner høyere inntekter, mens i 215 hadde Rana høyest inntekter av samtlige kommuner i målt i prosent av brutto driftsinntekter. Dette skyldes i hovedsak kraftrelaterte eiendomsskatteinntekter. 6 5 Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Netto driftsutgifter totalt ,6 68,4 7,8 77,7 19,8 18,4 12,6 96, , K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana var i kr, kr høyere enn gjennomsnittet i. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 38,2 mill. kr. Dette er en betydelig reduksjon fra 215, da ressursbruken i Rana var 96 mill. kr høyere enn snittet i. Dersom Mo i Rana havn KF ikke tas med i tallgrunnlaget, var ressursbruken i 215 og 216 henholdsvis 12,5 mill. kr og 4,5 mill. kr høyere. En vesentlig forklaring på denne reduksjonen, skyldes at netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana er redusert de siste årene, mens kommunene i har økt ressursbruken, spesielt fra 215 til 216, som grafen ovenfor viser. Tabell 1 under sammendraget, viser nærmere detaljer og utviklingen i netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana og for hver sektor i 215 og 216. Målt i 216 kroner, er netto driftsutgifter i Rana redusert fra 215 til 216 med 1 45 kr pr. innbygger, eller samlet 37,8 mill. kr. I er netto driftsutgifter pr. innbygger økt med 87 kr. pr. innbygger. Side 8 av 58

11 85,1 13,8 87,6 94,1 111,1 164,5 157,5 165,2 147, Brutto driftsinntekter Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle salgs- og leieinntekter. Kun Hamar, Harstad, Lillehammer, Steinkjer og Molde i hadde høyere brutto driftsinntekter i 216 enn Rana. I 216 hadde Rana 147,7 mill. kr mer i brutto driftsinntekter enn snittet i. Frigivelse av kraft i 213 ga utslag i økte inntekter i Rana. 7, Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern 6, 5,3 5,4 5, 4,8 4,4 4,6 Prosent 4, 3, 2, 1,8 1,9 1,9 1,9 2,2 1,, Rana hadde 96,7 mill. kr i eiendomsskatteinntekter i 216 (14,4 mill. kr i 215), noe som utgjorde 4,6 prosent målt i prosent av brutto driftsinntektene. Dette er betydelig høyere enn snittet i og skyldes inntekter fra verker og bruk og da spesielt kraftrelaterte eiendomsskatteinntekter. Ingen andre kommuner hadde høyere eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter på verker og bruk enn Rana. Det som er verdt å merke seg er at Rana stadig får lavere eiendomsskatteinntekter, mens snittet i øker svakt. 18 kommuner i hadde ikke inntekter fra eiendomsskatt i 216. Av de 28 kommunene i som hadde innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer hadde Rana lavest inntekter på dette området, målt i prosent av brutto driftsinntekter (1,2 prosent). Snittet for de 28 kommunene, er på 2,7 prosent. I 216 hadde Rana 25,7 mill. kr i eiendomsskatteinntekter fra boliger og fritidseiendommer. Et tilsvarende nivå som snittet blant de 28 kommunene på 2,7 prosent, ville gitt 3, mill. kr i økte eiendomsskatteinntekter i Rana. K O S T R A a n a l y s e Side 9 av 58

12 Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Konsern - Eiendomsforvaltning for utvalgte kommunale formålsbygg Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutg. til kommunal eiendomsforv., i % av samlede netto driftsutgifter 9, 8,8,2 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,6 4,4,2 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,,4 Samlet areal på formålsbyggene kommunen leier i kvadratmeter per innbygger,2,3 -,1 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger,2,4 -,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler per kvadratmeter Førskolelokaler Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per innbygger 1-5 år 4,6 4,5,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til førskolelokaler per kvadratmeter Samlet areal på førskolelokaler i kvadratmeter per barn i kommunal barnehage 1,1 12, -1,9 Skolelokaler Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år 2,2 16,9 3,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per kvadratmeter Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 2,6 17,6 3, Institusjonslokaler Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 8 år og over 19,5 19,8 -,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til institusjonslokaler per kvadratmeter Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon 13,5 114,6-11,1 Kommunale idrettsbygg Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per innbygger,4,5 -,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Kommunale kulturbygg Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per innbygger,4,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per kvadratmeter K O S T R A a n a l y s e Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en høyere andel til eiendomsforvaltning i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger var 28 kr høyere enn i, (5,4 mill. kr totalt). Ser vi på areal pr. innbygger, viser tallene at Rana disponerer,2 kvadratmeter mer areal enn gjennomsnittet i. Rana eier,4 kvadratmeter mer pr. innbygger og leier,1 kvadratmeter mindre pr. innbygger. Administrasjonslokaler Rana har mindre areal pr. innbygger, (,2 m 2 mot,4 m 2 ) og omtrent tilsvarende driftsutgifter pr. kvadratmeter som, (1 kr mot 984 kr). Side 1 av 58

13 -1, -3,7 3,5 6, 5,4 11,9 14,6 12,6 14,3 Førskolelokaler Rana har mindre areal pr. barn i kommunal barnehage, (1,1 m 2 mot 12, m 2 ) og omtrent tilsvarende driftsutgifter pr. kvadratmeter som, (1 425 kr mot kr). Skolelokaler Rana har mer areal pr. elev, (2,6 m 2 mot 17,6 m 2 ) og lavere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (837 kr mot 935 kr). Institusjonslokaler Rana har mindre areal pr. beboer i institusjon, (13,5 m 2 mot 114,6 m 2 ) og noe høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 177 kr mot 1 22 kr). Idrettsbygg Rana har mindre areal pr. innbygger, (,4 m 2 mot,5 m 2 ) men betydelig høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 968 kr mot kr). Kulturbygg Rana har mer areal pr. innbygger, (,4 m 2 mot,3 m 2 ) og noe høyere driftsutgifter pr. kvadratmeter enn, (1 5 kr mot 925 kr) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Figuren over viser at Rana har hatt økt prioritering på eiendomsforvaltning de siste årene sammenlignet med. I 28 lå Rana på samme nivå som, mens ressursbruken i 215 var 14,3 mill. kr høyere. Dette har vært en styrt prioritering lokalt. Fra 215 til 216 ble ressursbruken til eiendomsforvaltning i Rana lavere, mens utgiftene i. økte K O S T R A a n a l y s e Side 11 av 58

14 Gebyrsatser/brukerbetaling Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå Rana Diff. Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 1 timer, i kroner per måned Pleie og omsorg Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr vann (eksl. mva) - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Tilknytningsgebyr (eksl. mva) avløp - én sats (gjelder rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Std. gebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Abonnementspris for praktisk bistand, viser gj.snittlig pris fra 24 kommuner som har oppgitt tallene til SSB. Rana har en høyere foreldrebetaling for en fulltidsplass på skolefritidsordningen (SFO) enn gjennomsnittet i. Når det gjelder halvplass i SFO, er på linje med kommunene i. Innrapportert tall i GSI viser hva det koster med en heltidsplass i 12 måneder, mens de fleste kommunene som ligger i sammenligningsgrunnlaget vil ligge inne med en månedspris for et tilbud i 11 måneder. Rana kommune har organisert SFO-tilbudet på en slik måte at foreldrene må velge mellom et 1-måneders eller 12-måneders tilbud, mens de langt fleste foreldre vil ha behov for et 11 måneders tilbud. K O S T R A a n a l y s e En plass i 1 måneder gir en brukerbetaling på kr pr. måned, mens prisen for hver måned i 1 måneder blir kr for en heltidsplass i 12 måneder, eller kr pr. måned fordelt på 12 måneder. Det gir en urimelig merkostnad for brukerne å ha et tilbud i 12 måneder, som kanskje bare brukes i 11 måneder. Ut fra dette vil det bli lagt frem forslag til en ny organisering av tjenesten, der man i større grad vil forsøke å møte brukernes behov. Rana har en noe høyere abonnementspris og timespris for praktisk bistand ved skattbar inntekt 4-5 G ved skattbar inntekt over 5 G enn gjennomsnittet i. 1 G var på kr pr. 1.mai 216 ( i 217). Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i har lavere gebyrer for vannforsyning, mens seks kommuner har lavere gebyr for avløp. Side 12 av 58

15 Tre kommuner i har høyere årsgebyr for avfallstjenesten enn Rana, henholdsvis Tromsø, Grimstad og Stjørdal. I håndteres denne tjenesten av det interkommunale selskapet Helgeland avfallsforedling IKS, som er et samarbeid med kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna. Årsgebyret for feiing og tilsyn er noe høyere i Rana enn i. Gebyrene for fysisk planlegging (saksbehandling) ligger lavere i Rana enn gjennomsnittet. Her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 22 3 kr i Karmøy til kr i Skedsmo. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig varierer fra kr i Nedre Eiker til kr i Grimstad. Vann, avløp, feiing, renovasjon, plansaksbehandling, kart og oppmåling og bygge- og delesaksbehandling er selvkostområder, der kommunen ikke har anledning til å ha høyere inntekter enn utgifter på over tid. K O S T R A a n a l y s e Side 13 av 58

16 Behovsprofil Behovsprofil - nivå Rana Diff. Befolkningsdata per Folkemengden i alt Andel åringer,9 1,1 -,2 Andel 1-5 år 5,2 5,9 -,7 Andel 6-15 år 11,8 12,5 -,7 Andel år 4, 3,8,2 Andel år 8,3 7,7,6 Andel år 53,3 54,4-1,1 Andel år 11,7 1,5 1,2 Andel 8 år og over 5, 4,1,9 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 1,2 11,7-1,5 Andel uførepensjonister år 12, 9,1 2,9 Andel enslige innbyggere 8 år og over 66,5 62,9 3,6 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 83,3 83,7 -,4 Forventet levealder ved fødsel, menn 79, 79,7 -,7 Levendefødte per 1 innbyggere 8,9 1,5-1,6 Døde per 1 innbyggere 8,3 7,6,7 Innflytting per 1 innbyggere 32, 6,2-28,2 Utflytting per 1 innbyggere 3,3 53,3-23, Andel innvandrerbefolkning 7,2 16,6-9,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 82,6 89, -6,4 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 7,6 6,5 1,1 Arbeidsledige Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen i alderen år 1,5 2, -,5 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 5,9 31,7-25,8 Andel åringer, 1-5 åringer, 6-15 åringer og andel åringer er lavere i Rana enn i. Rana har en noe høyere andel av befolkningen i aldersgruppene år og år, og en høyere andel av befolkningen i aldersgruppen år og 8 år og over. Rana har en høyere andel døde pr. 1 innbyggere og en høyere andel enslige over 8 år. Innflytting og utflytting per 1 innbyggere ligger ca. 5 prosent lavere enn gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. Rana har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i Rana. Antall registrerte arbeidsledige i Rana er lavt og utgjør bare 1,5 prosent i forhold til antall personer i alderen år. Men samtidig er det en vesentlig høyere andel av befolkningen i Rana i alderen år som er uførepensjonister. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at Rana er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. Side 14 av 58

17 K O S T R A a n a l y s e Prosent Prosent 8, 7,5 Andel av befolkningen 1-5 år 7, 6,5 6, 6,3 6,3 6,3 6,1 5,9 5,5 5,7 5,8 5,9 5,7 5, 5,2 4,5 4, Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 27 til 212, men har siden blitt redusert. Nedgangen er større i Rana enn i. Lave fødselstall er en vesentlig årsak til dette. Siden 28 er andel 1-5 åringer redusert med 9,6 prosent i Rana (6,3 prosent i ). De to siste årene har det vært en sterkere reduksjon i Rana enn i (henholdsvis 8,8 prosent og 3,2 prosent). 14, Andel av befolkningen 6-15 år 13,5 13, 12,5 13,5 13,3 13,1 13, 12,6 12,5 12,5 12, 12,2 11,5 11, 1,5 1, 11,8 11, Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år har ført til lavere andel 6-15 åringer. Rana hadde frem til 21 en høyere andel 6-15 åringer enn, men har siden hatt en mindre andel. Siden 28 er andel 6-15 åringer redusert med 12,6 prosent i Rana (6, prosent i ). Side 15 av 58

18 Prosent Prosent 16, 14, 12, 1, Andel uførepensjonister år 12,4 12,4 13,1 12,2 12, 8,9 8,9 8,9 8,9 9,1 8, 6, 4, 2,, Andel uførepensjonister i alderen år i Rana er langt høyere enn gjennomsnittet i. Rana hadde en økning fra 29 til 212, mens andelen er noe redusert fra 212 til 216. har hatt en stabil andel siden 28, men har hatt en svak økning de siste årene. Rana hadde 2 47 uførepensjonister i alderen år. En tilsvarende andel som på 9,1 prosent tilsvarer ca. 5 færre uførepensjonister. 6, 5, 4,8 Andel av befolkningen 8 år og over 5, 5, 4,9 5, 4, 4,3 4,3 4,3 4,2 4,1 3, K O S T R A a n a l y s e , 1,, Rana har en større andel av befolkningen over 8 år (22 prosent høyere enn gjennomsnittet i ) og øker svakt avstanden fra snittet i i hele perioden. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, hvor Rana får stadig færre yrkesaktive i forhold til antall eldre. Side 16 av 58

19 Barnehage Konsern - Barnehager - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutg. barnehagesektoren i prosent av totale netto driftsutg. 12,7 15,7-3, Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass 94,3 92, 2,3 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 4,7 5,2 -,5 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 47,6 4,2 7,4 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 99,2 98,6,6 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 76,7 75,5 1,2 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage ift. alle barn med barnehageplass 7,2 16,2-9, Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 98,9 98,5,4 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 39,5 36,1 3,4 Andel ansatte med ped. utd. som tilsv. utd.kravet til styrer/pedagogisk leder 1,3 1,5 -,2 Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning 95,9 92,5 3,4 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 9,3 9,3, Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 21 - Opphold og stimulering 87,1 78,2 8,9 Funksjon Tilrettelagte tiltak 4,5 12,8-8,3 Funksjon Lokaler 8,4 9, -,6 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Bto. driftsutg. til styrket tilbud pr barn som får ekstra ressurser, alle barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, ift. alle barn i barnehage 1,1 19,2-9,1 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) 5,3 5,5 -,2 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) 6, 5,4,6 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag 5, 53,9-3,9 Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag 5, 42,4 7,6 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana 12,7 prosent til barnehagesektoren mot 15,7 prosent i sammenligningsgruppa. Dette er lavest av samtlige kommuner i gruppa. En hovedårsak til dette er at Rana har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år, samt lavere enhetskostnader på dette området enn gjennomsnittet i. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er kr lavere i Rana enn i, (11,9 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. Rana bruker kr mindre enn pr. barn i kommunal barnehage. Rana har en høyere andel ansatte med barnehagelærerutdanning og andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. Andel ansatte menn til basisvirksomhet er på samme nivå som i. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, mens de kommunale barnehagene ligger noe under. Tilgjengeligheten er god, ved at 5 prosent av barnehagene i Rana har åpningstid 1 timer eller mer pr. dag, mot 42,4 prosent i. K O S T R A a n a l y s e Side 17 av 58

20 Rana har færre barn med minoritetsbakgrunn i barnehage i forhold til alle barn i barnehage, 7,2 prosent mot 16,2 prosent i. Dette henger sammen med at Rana har en lav andel innvandrerbefolkning. Ser vi på fordeling av utgiftene til barn i kommunale barnehager, bruker Rana kr til opphold og stimulering pr. barn, kr mer enn (1,1 prosent). Til lokaler bruker Rana kr pr. barn, kr mindre enn (15,3 prosent). Rana bruker kun kr på tilrettelagte tiltak pr. barn, noe som er kr eller 68,1 prosent mindre enn. Av samlet ressursbruk pr. barn i kommunale barnehager bruker Rana kun 4,5 prosent på tilrettelagte tiltak, noe som er lavest av samtlige kommuner i gruppa. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er lavere enn i sammenligningsgruppa, i Rana 1,1 prosent mot 19,2 prosent i. Tilskuddet i Rana er høyere pr barn som får styrket tilbud enn i sammenligningsgruppa , Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Diff. Rana totalt -8,4-5,1-5, ,8-1, ,8-3, , K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 28 svakt høyere enn, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 211 skyldes at tidligere øremerkede tilskudd til private barnehager ble lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. Seks kommuner i hadde lavere netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i 216. I 216 brukte Rana kr pr. innbygger 1-5 år, kr mindre enn, (11,9 mill. kr totalt). Side 18 av 58

21 Prosent Prosent Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,8 92,8 94,6 94, ,4 92, Andel barn 1-5 år med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i Rana enn i. 6 Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år 5, , ,9 3,6 2,5 3, Andel åringer med barnehageplass har variert fra ett år til et annet. K O S T R A a n a l y s e Side 19 av 58

22 Grunnskoleopplæring K O S T R A a n a l y s e Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 Rana Diff Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutgifter 22,3 23,7-1,4 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,6 95,5 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,3 7,4 -,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 3,6 4,8-1,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 8,5 8,8 -,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 1,9 9,7 1,2 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 23,3 14, 9,3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 37,6 63,2-25,6 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 13,8 14,5 -,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,5 14,1,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 12,8 14,3-1,5 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 14,1 15,1-1, Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 4,1 41,2-1,1 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 99,4 98,2 1,2 Personell Andel lærere som er 4 år og yngre 36,3 43,1-6,8 Andel lærere som er 5 år og eldre 36,3 29,1 7,2 Andel lærere som er 6 år og eldre 13,7 11, 2,7 Andel lærere i heltidsstilling 73,6 73,2,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 84,8 87,3-2,5 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 11,4 7,1 4,3 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Dette er naturlig da Rana har en lavere andel 6-15 åringer enn snittet i sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter per 6-15 åring er fremdeles høyere enn i sammenligningsgruppa, men Rana nærmer seg nå snittet i. Avstanden fra til snittet i sammenligningsgruppa var i 215 på kr, mens den nå er på kr. Rana bruker imidlertid fremdeles mer til skolelokaler enn sammenligningsgruppa, 1 25 kr mer pr. elev. Når det gjelder brutto investeringsutgifter til grunnskolesektoren, bruker Rana kr pr. innbygger, mens til sammenligning kun bruker kr. Her har Rana hatt en økning på 28 prosent fra 215 til 216. Dette skyldes bygging av Hauknes og nye Ytteren skole. Skolestrukturvedtaket som nå er fattet vil Side 2 av 58

23 1,1 18, 19,3 3,3 27,8 25,1 3,8 32,9 36,5 bidra til at Rana på sikt får en mer hensiktsmessig struktur og med det en mer bærekraftig ressursbruk, men vil en periode fremover føre til at Rana vil ligge høyt på investeringsutgifter pr. innbygger. Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år har blitt redusert 28 prosent fra 215 til 216, og ligger nå langt lavere enn for sammenligningsgruppa som har hatt en økning på 16 prosent i samme periode. Samtidig har Rana en høy brukerbetaling sammenlignet med andre kommuner. Videre er det bare 38,7 prosent som bruker skolefritidsordningen i Rana, sammenlignet med øvrige kommuner i, der tallet er 64,4 prosent. Bare Sola kommune har mindre andel som bruker skolefritidsordningen. Det forteller at dette er et område som bør sees nærmere på, da det bør være et klart mål å få flere til å bruke skolefritidsordningen. bruker 263 kr pr innbygger til voksenopplæring, mens det i sammenligningskommunene brukes 28 kr, eller 21 prosent mindre. Gruppestørrelsen (antall elever per gruppe) ligger på 13,8 og har gått opp med,1 fra 215. Til sammenligning er snittet i de øvrige kommunene i på 14,5 og er uforandret fra 215 til 216. Det som er verd å merke seg er at Rana for årstrinn har redusert gruppestørrelsen fra 14,7 til 14,5, mens trinn har gått opp fra 13,5 til 14,1. Det betyr at det har vært en dreining av lærerressurser inn i barnetrinnet. Når en ser på alderssammensetningen på lærerne har Rana betydelig eldre personell enn sammenligningskommunene Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år, konsern Diff. Rana totalt Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 216 brukte Rana kr pr åring, kr mer enn, (1,1 mill. kr totalt). Dette er en vesentlig reduksjon fra året før. I Rana er ressursbruken pr redusert de siste to årene, mens ressursbruken i øker jevnt i hele perioden. Driftsrammene til skoleavdelingen er i perioden redusert nominelt med over 19 mill.kr som skyldes effektiviseringskrav på grunn av elevtallsnedgang og generell rammereduksjon 1 K O S T R A a n a l y s e Side 21 av 58

24 Prosent Andelen elever som får spesialundervisning har gått kraftig ned på trinn fra 17,5 prosent til 1,9 prosent, hele 6,6 prosentpoeng, men ligger 1,2 prosentpoeng over sammenligningskommunene. Antallet elever på trinn har holdt seg rimelig stabilt med 3,6 prosent mot 3,7 prosent i 215 og på trinn har andelen blitt redusert med 1,7 prosentpoeng fra 215 til 216. Det betyr at Rana totalt sett har fått ned andelen elever med spesialundervisning. Det viktigste for skolene å fokusere på er tilpasset opplæring, da forskning viser at det har langt større læringseffekt for elevene, enn spesialundervisning. Prosent 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,6 14,6 16,8 1, , Prosent 7, 6, 5, 3, 5,2 9,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 6, 5,9 3,8 4,8 3,6 2, 1,, Andelen av lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning har gått ned fra 215 til 216 fra 88,2 prosent til 84,8 prosent og Rana ligger nå under snittet i. K O S T R A a n a l y s e ,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,4 9, 87,3 84, Side 22 av 58

25 Prosent Prosent Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 8,2 8,2 6,7 11, ,1 Andelen lærere med videregående utdanning eller lavere, ligger på hele 11,4 prosent og er 4,3 prosentpoeng over snittet i sammenligningskommunene. Dette er utfordringer som kommunen må ta tak i når kompetanseplaner og rekrutteringsstrategier skal oppdateres ,1 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 4, betaling (gjelder full plass). 31, Det vil i løpet av høsten 217 legges frem en sak for politisk behandling, der målet er å heve kvaliteten på SFO, samtidig som prisen må ned. Når det gjelder andel innbyggere mellom 6 og 9 år er det bare 37,6 prosent som bruker SFO-tilbudet, mens det i sammenligningskommunene er et snitt på 63,2 prosent. Det vil si at Rana ligger hele 26,6 prosentpoeng lavere enn snittet i KG 13. En av årsakene kan være at Rana kommune har høy bruker Indikatoren «netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år», viser netto ressursbruk etter at tilskudd fra staten og eventuelle andre direkte inntekter er trukket fra. Netto driftsutgifter til SFO, pr. innbygger 6-9 år har blitt redusert de siste årene. 36, ,3 63,2 37,6 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år, konsern 2 1, ,7, ,8 1,1 Diff. Rana totalt 3 589,6, , K O S T R A a n a l y s e Side 23 av 58

26 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Ekstrainntektene (2,9 mill. kr overført fra 215) og tilleggsbevilgningen på 5 mill. kr gjorde det mulig å øke ressursbruken på kjøp av varer og tjenester. Midlene ble ikke brukt til å øke årsverk, men gikk til å ressursbruken til undervisningsmateriell samt inventar og utstyr i skolesektoren. 1 2 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev, konsern K O S T R A a n a l y s e Side 24 av 58

27 Kommunehelse Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,4 4,3,1 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1,3,9 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,8 9,,8 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 99, 91, 8, Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år 75,3 69,4 5,9 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 64,7 48,9 15,8 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,52,68 -,16 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,17,45 -,28 Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Herav: lønnsutgifter pr. innbygger Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) 4,2 4,,2 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 1 innbyggere (khelse+plo) 4,8 4,4,4 Årsverk til rehabilitering pr. 1 innbyggere (khelse + plo) 12,3 12,1,2 Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Reservekapasitet fastlege Andel kvinnelige leger 67, 41, 26 Andel pasienter på liste uten lege 4,8,3 4,5 Fastlegekonsultasjoner per person i legens praksiskommune 2,3 2,7 -,4 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 99 kr høyere enn i, (2,6 mill. kr totalt). Dekningsgraden av helsesøstre er i Rana i tråd med statlig føring. Rana har en bevist satsning på tidlig innsats, noe som gjenspeiler seg i andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Rana ligger høyt på dekning av jordmor som er en bevist satsning da denne ressursen brukes inn mot tidlig innsats og spe- og småbarns oppfølgning. Helsesøstertjenesten med skolehelsetjenesten har også en rekke utviklingsprosjekt gående for å tilpasse statlig satsning innenfor feltet. K O S T R A a n a l y s e Side 25 av 58

28 -2,1-1,1,3,2,8,8 1,1 1, Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Diff. Rana totalt ,4 6,1 4,6 8,8 8,3 9,5 3,3 2, Rana har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende frem til 214. I 215 ble ressursbruken i Rana redusert fra 214, men økte igjen i 216 og var på kr pr. innbygger, 99 kr mer enn (2,6 mill. kr totalt) Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb -2 år, konsern Diff. Rana totalt K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste økte i 216 da en har ivaretatt føringene fra staten om styrking av helsesøstre både på skolehelsetjeneste og helsestasjon. I 216 brukte Rana 1,1 mill. kr mindre enn snittet i på netto driftsutgifter til forebygging, helstasjons og skolehelsetjeneste målt i kroner pr. innbygger -2 år Side 26 av 58

29 Antall Antall 12, Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,2 1, 8,7 1, 1, 9,8 1,3 8, 6, 4, 2,, 4, Antall 12, 1, 8, 6, 9,8 Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten 1,4 1,3 1,4 9, 9,8 Rana har en høyere dekningsgrad i forhold til legeårsverk og fysioterapeuter. 2,, Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer -5 år, er høyere i Rana enn i. Dette har vært et prioritert område i Rana. Andelen er redusert fra 214 til ,6 Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. 74,2 8,8 75,3 69, Antall Rana har en høyere dekningsgrad i antall årsverk jordmødre i forhold til antall fødte. Dette er en prioritert satsning i tidlig innsats. 5,5 Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte 67,6 6,2 64, ,9 K O S T R A a n a l y s e Side 27 av 58

30 Pleie og omsorg K O S T R A a n a l y s e Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 Rana Diff. Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutg 33,6 3,8 2,8 Institusjoner - andel av netto driftsutgifter til plo 46,6 43,5 3,1 Tjenester til hjemmeboende - andel av netto driftsutgifter til plo 48,4 5,8-2,4 Aktivisering, støttetjenester - andel av netto driftsutgifter til plo 4,9 5,6 -,7 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenes Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. -66 år 2 2, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år. 67, 59, 8, Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over. 32, 293, 27, Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av brutto driftsutg 1,5 1,1,4 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 9,1 7,3 1,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 13,1 14, -,9 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 8 år og over 51,5 33,9 17,6 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 87, 53,8 33,2 Andel innbyggere 8 år og over i bolig med heldøgns bemanning 9, 3,3 5,7 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 19,2 16,9 2,3 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 19, 16,4 2,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 8+ 4, 27, 13, Andel beboere på institusjon under 67 år ,1 Andel beboere i institusjoner 8 år og over ,2 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) ,5 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 36,1 27,6 8,5 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2,8 6,7-3,9 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem,5,7 -,2 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 69,9 85,2-15,3 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år 25,9 2,1 5,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år 15,6 14,8,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 8 år og over 11,9 13,5-1,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 1,5 1,,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,2 4,9 1,3 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 13,4 1,9 2,5 Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon 1,3 2,2-9,9 Side 28 av 58

31 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på pleie- og omsorg i forhold til, 33,6 prosent mot 3,8 prosent. Dette er naturlig da Rana har en høyere andel eldre enn. KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert i omsorgsavdelingen i (ca. 7 prosent av utgiftene) og i helse- og sosialavdelingen (ca. 3 prosent av utgiftene). Andre kommuner kan være organisert på andre måter. Det kan i tillegg være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen, fordi det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til de ulike tilbudene i «omsorgstrappa». Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over ligger 1347 kr lavere enn, og kr lavere i netto driftsutgifter dersom dette måles pr. innbygger 8 år og over. Kommunen har en høyere prosentandel av total nto driftsutgift til P/O enn. En viktig årsak er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn. Flere personer over 67 år mottar hjemmetjeneste i Rana. Dekningsgraden for institusjon er høyere enn. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er kr lavere ( kr i 215) enn i, til tross for at Rana har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare seks andre kommuner i KG hadde lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana i 216. Historisk sett har Rana hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det kan forvente en endring grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen) og fordi nye sykehjemsbygg er mer arealkrevende og oppdelt i mindre enheter med færre beboere pr avdeling. Det fordyrer driften. Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i Rana enn i. Samtidig er lønnsutgiftene pr. kommunalt årsverk innenfor pleie- og omsorg noe lavere i Rana ( kr). På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig så lenge det er ønskelig og faglig forsvarlig. Dette har sammenheng forskning som konkluderer med at eldre ønsker å bo lengst mulig i eget hjem. Det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet- dvs. balanseringen av de ulike tilbud i «omsorgstrappa». Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre, og behovet for økonomiske ressurser, personellressurser og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på dette tilsier. Rekrutteringsutfordringen (antall yrkesaktive i forhold til antall eldre) endres betydelig framover, og er mer utfordrende i Rana enn i landet forøvrig. K O S T R A a n a l y s e Side 29 av 58

32 ,4-7,8 2,5-24,7-31,7-1, -14,2-1,7-8,9-1,9 13, Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Diff. Rana totalt ,8 5,3-1,6 6, , Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i kr, kr lavere enn i (5,8 mill. kr totalt). K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 8 år og over, konsern Diff. Rana totalt Netto driftsutgifter pr. innbygger 8 år og over var i kr. Dersom Rana hadde ligget på samme nivå som, hadde ressursbruken på området i 216 vært 31,7 mill. kr høyere Side 3 av 58

33 -34,2-31,5-35,8-37,2-3,3-37,7-29,9-2,2 Antall 12 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb år Antall Flere innbyggere i aldersgruppen år og i aldersgruppen 8 år og over, 3 mottar hjemmetjenester i Rana. 293 Tendensen i viser en jevnt 28 synkende andel i hele perioden og spesielt i forhold til aldersgruppen 8 år 26 og over. I Rana vises også noe av samme tendens over tid, men dekningsgraden varierer noe. En av årsakene til at kurven i Rana er mindre jevn enn kan være omstrukturering, heri gradvis nedtak av sykehjemsplasser med tilpasning av hjemmetjenester Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1 innb. 8 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Diff. Rana totalt Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og dyrere drift. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er kr lavere pr. plass i Rana. Dersom K O S T R A a n a l y s e Side 31 av 58

34 Rana hadde hatt samme kostnadsnivå som snittet i, hadde ressursbruken vært 29,9 mill. kr høyere. Bare seks andre kommuner i KG hadde lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana i 216. Nye sykehjem etableres i dag med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 1-12 beboere som var mer vanlig før ,6-14,3 Prosent Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Diff. Rana totalt ,5-14, ,5-15, , , Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenester er 8 28 kr høyere pr. mottaker i Rana enn snittet i KG 13. Multiplisert med 1 5 mottakere av hjemmetjenester, var differansen totalt 8,4 mill. kr. Økningen fra 215 i Rana kan knyttes til omstrukturering av omsorgstrappa (færre institusjonsplasser) og nye tilbud til funksjonshemmede. K O S T R A a n a l y s e , Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef , 41, Ut fra grafen kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 8 år er høyt i Rana, dvs. at dekningsgraden i Rana er svært høy (4 prosent i rana, 27 prosent i ). Tallene skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tallene viser heller ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet. 4, , Side 32 av 58

35 Prosent Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere i alderen -66 år med omfattende bistandsbehov, mottar hjemmetjenester i Rana sammenlignet med. Andelen har vært stabil i de siste årene, mens andelen mottakere i Rana har økt de siste tre årene (blant annet vekst i antall psykisk utviklingshemmede) ,8 25,7 26, 24,7 25,9 Prosent Prosent Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, -66 år , 2,1 Andel beboere på institusjon under 67 år 1 14, 13,1 5 12, 1,9 12,5 1, , ,7 7, 6, 4, 2,, 4, Rana har hatt en økning i andel beboere på institusjon under 67 år frem til 213. De to siste årene er andel beboere under 67 år på institusjon redusert i Rana og er betydelig lavere enn snittet i.årene. 5, 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 32,8 33,3 Rana har flere plasser i skjermet enhet for personer med demens enn 32, 3,4 36, ,6 K O S T R A a n a l y s e Side 33 av 58

36 Sosialtjenesten Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,5 4,4,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, 2-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere 671 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,6 2,6 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 4,3 4,3 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,1 4,4 -,3 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 4,7 5,2 -,5 Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 53,1 51, 2,1 Sosialtjenesten inkludert sysselsettingstiltak Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2-66 år Mottakere av kvalifiseringsstønad per 1 innbyggere 2-66 år 1,6 2,4 -,8 Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker 133, 136,8-3,8 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammenligningsgruppa. Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosialtjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Rana har et høyere utgiftsnivå innen sosialtjenesten enn. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter til sosialtjenesten er noe høyere enn i sammenligningsgruppa noe som gir en utfordring på tvers av kommunale tjenester. K O S T R A a n a l y s e Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2 66 år er nå på samme nivå som i. Rana er på samme nivå i forhold til brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker, som men har lavere netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp enn. Rana ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa. Dette kan ha sammenheng med at flere brukere i Rana mottar økonomisk sosialhjelp over tid og som har behov for tilleggsytelser til livsopphold. I tillegg er bokostnadene med å påvirke sosialhjelpsbehovet. Rana har oppgitt at en større andel mottakere har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn det som er tilfelle. Ved gjennomgang av statistikken viser det seg at flere brukere mottar supplerende sosialhjelp og har annen inntekt som hovedinntektskilde. Feilregistreringen har også gitt feil i forhold til antall sosialhjelpsmottakere som står registrert som arbeidssøkere. Både arbeidssøkere som mottar økonomisk sosialhjelp og hovedinntektskilde til livsopphold, blir rettet opp for inneværende år. Side 34 av 58

37 ,1 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år, konsern Rana hadde i 216 en ressursbruk på kr pr. innbygger 2-66 år, 26 kr mer enn, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til på 4,1 mill. kr. Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i Rana. K O S T R A a n a l y s e , ,5 15, ,2 1, , Diff. Rana totalt , Side 35 av 58

38 -2, 4,4 3,1 2,5 1,9 6,8 9,2 11, Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid pr. innb, 2-66 år, konsern Diff. Rana totalt ,8 3,4 7,3 9,8 9,2 7,2 7, 7, Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid har vært høyere i Rana i hele perioden Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2-66 år, konsern Diff. Rana totalt 1 5 K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp har blitt kraftig redusert de siste årene. I 29 brukte Rana 11,2 mill. kr mer til dette formålet enn, mens ressursbruken i 216 var 2, mill. kr lavere enn snittet. Rana har over tid hatt en positiv utvikling ved at antall brukere med behov for økonomisk sosialhjelp er redusert og at flere er blitt helt eller delvis selvhjulpne. -5 Side 36 av 58

39 Barnevern Konsern - Barnevern - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn med tiltak Netto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel netto driftsutgifter til saksbehandling 4,3 32,3 8, Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 6,2 11,1-4,9 Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet 53,6 56,6-3, Dekningsgrader Barn med melding ift. antall innbyggere -17 år 4,4 4,6 -,2 Barn med melding -5 år ift. antall innbyggere -5 år 3,8 4,3 -,5 Barn med melding 6-12 år ift. antall innbyggere 6-12 år 3,6 4,6-1, Barn med melding år ift. antall innbyggere år 5,2 4,7,5 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere -17 år 4,3 4,6 -,3 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -17 år 5,2 4,6,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere -22 år 3,9 3,6,3 Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager 99, 99,, Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 92, 87, 5, Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,1 4,4 -,3 Utdypende tjenesteindikatorer Andel meldinger som går til undersøkelse 87,6 79,6 8, Andel undersøkelser som førte til tiltak 44,6 41,2 3,4 Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak 31,7 28,3 3,4 Stillinger med fagutdanning av alle fag- og tiltaksstillinger 89, 98, -9, Rana har fra 216 lavere netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år enn. Både netto og brutto driftsutgifter til tiltak er lavere i Rana. Rana har siden 214 jobbet aktivt med ny organisering av helse og omsorgstjenester til barn og unge gjennom etablering av ny fagavdeling- Avdeling for barn og familier. Barnevernet er en av flere seksjoner i denne avdelingen. Denne satsningen har fungert som ønsket og gjenspeiler seg nå i forbruk innenfor barnevernsområdet. Rana har fremdeles et lite etterslep for de største barna. K O S T R A a n a l y s e Side 37 av 58

40 Antall årsverk ,5 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år, barnevernstjenesten, konsern Diff. Rana totalt ,4 5,2 5, ,4 6, , Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år i barnevernstjenesten var frem til og med 215 høyere enn i KG 13, men var i 216 lavere. De to siste årene er ressursbruken i Rana pr. innbygger -17 år redusert og var i kr pr. innbygger -17 år til barnevernstjeneste. Dette er 383 kr mindre enn, (2, mill. kr totalt). Ressursbruken sammenlignet med er redusert med 12,4 mill. kr de to siste årene. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år 4,5 3,8 3,8 3,4 4,4 4,1 K O S T R A a n a l y s e , 1,5 1,,5, Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. Rana og har hatt en jevn økning i hele perioden. Feilrapportering er årsaken til at Rana lå lavere enn i 214. Opprettelse av bofellesskap for unge enslige flyktninger og ungdomsbolig er årsak til at 216 er lavere enn. Side 38 av 58

41 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosen 1,5 1,19 -,14 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innb Brutto investeringsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger. Konsern Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Produktivitet Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsutgifter til plansaksbehandling, per innb Brutto driftsinntekter til plansaksbehandling, per innb Brutto driftsutg. Byggesaksbeh. og seksjonering pr. kvm. godkjent bruksareal Brutto driftsutg. til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per innb Brutto driftsinnt. til beh. av bygge-, dele- og seksjon. saker per innb Brutto driftsutg. til kart og oppmåling, per innb Brutto driftsinntekter til kart og oppmåling, per innbygger Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innb Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Brutto driftsutg. per behandlet plan (komm.delplan, reg.plan). Konsern Enhetspriser/tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 75 m Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Andel søkn. om tiltak der komm. har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 1 innb Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 1-m-beltet langs sjø. Prosent Andel av disp.søknader for nybygg i LNFR-områder som ble innvilget. Prosent Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private forslag. Prosent Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i Rana er lavere på alle områdene med unntak av områdene naturforvaltning og friluftsliv, samt bygge-, delesaksbehandling og seksjonering. har lavere brutto driftsutgifter til fysisk planlegging enn og har samtidig lavere gjennomsnittlig saksbehandlingstid enn. Gang/sykkelstier og turstier omfatter bare gang/sykkelstier og turstier med kommunalt driftsansvar. K O S T R A a n a l y s e Side 39 av 58

42 -1,6 -,2 -,3 1,3 1,7 3,2 1,9 2, 6,2 I Rana er det et omfattende nett av gang/sykkelstier som driftes av Statens vegvesen. Når det gjelder turstier driftes et omfattende nett av turstier av lag og foreninger Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innbygger Diff. Rana totalt 522,9 4, ,1 1, ,5 -, , Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er i 216 lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Ressursbruken i Rana har de siste årene gått ned, mens ressursbruken i har økt svakt. K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Diff. Rana totalt Området omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Nedgangen i ressursbruk er bevisst og gjenspeiler de årlige nedtrekkene på Park/idrett i perioden Side 4 av 58

43 -3,2-2,3-3,4-4,1-3,5-3,6-2,8-2,9-2,2 -,8 -,4 -,3 2,1 1,5 1,1 2,1 2,2 1, Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Diff. Rana totalt Området naturforvaltning og friluftsliv omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser mv., samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av frilufts areal, fisk- og viltforvaltning og viltnemd. Ressursbruken var i 216 1,8 mill. kr høyere til naturforvaltning og friluftsliv, sammenlignet med. I utgjør miljøvernarbeidet en stor del av ressursbruken. Kommunen har flere ansatte som jobber med miljøsaker som klimatiltak, forurensning, motorferdsel, vannforvaltning mv. I tillegg omfatter ressursbruken finansiering av et omfattende overvåkingsprogram for lokal luftkvalitet Brutto driftsinntekter til fysisk planlegging, per innbygger Diff. Rana totalt Rana har mindre driftsinntekter enn. Fra 215 til 216 har økningen i Rana vært større enn for KG 13, men inntektene ligger fortsatt 2,2 mill. under. Dette er et selvkostområde, slik at inntektene kan ikke overstige utgiftene K O S T R A a n a l y s e Side 41 av 58

44 Kultur Konsern - Kultur - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutg. kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,9 4, -,1 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Bibliotek Utlån alle fysiske medier fra folkebibliotek per innbygger 2,8 3, -,2 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt 2,2 2,2, Besøk i folkebibliotek per innbygger 4,4 4,9 -,5 Antall deltakere på alle typer arrangement i folkebibliotek per 1 innbygger Kino Netto driftsutgifter til kino per innbygger Brutto driftsutgifter til kino (f373) per innbygger - konsern Antall innbyggere per kinosete 57,7 71,3-13,6 Besøk per kinoforestilling 3,6 31,7-1,1 Ungdomstiltak, idrett, m.m. Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1 innb. 6-2 år Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1 innb. 6-2 år Kommunale kultur- og musikkskoler Netto driftsutg. til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Andel elever 6-15 år i kommunens musikk- og kulturskole, av ant åringer 9,5 1,8-1,3 Andel barn 6-15 år på venteliste til musikk- og kulturskole, av ant åringer 4,7 2,9 1,8 Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en mindre andel av disse på kultur enn sammenligningsgruppa. I 216 brukte Rana,2 mill. kr mer enn på kultursektoren. Tilskuddet til Nordland teater var på 4,6 mill. kr, noe som betyr at Rana korrigert for dette hadde en ressursbruk på kultursektoren under snittet i. K O S T R A a n a l y s e Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling. Områder der Rana har høyere netto driftsutgifter i forhold til : Kommunale kulturbygg (4,5 mill. kr) Kunstformidling (3,3 mill. kr) Inkludert tilskudd til Nordland teater på 4,6 mill. kr Aktivitetstilbud barn og unge (,5 mill. kr) Museer (,1 mill. kr) Side 42 av 58

45 Områder der Rana har lavere netto driftsutgifter i forhold til : Andre kulturaktiviteter (-3,3 mill. kr) Idrett (-1,4 mill. kr) Kino (-1,4 mill. kr) Kommunale idrettsbygg (-1,1 mill. kr) Kommunale kultur og musikkskoler (-,2 mill. kr) Folkebibliotek (-,3 mill. kr) ,4 3,4 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. Rana totalt ,1 11, ,9 9, ,7 4, , I 216 brukte Rana 2 36 kr pr. innbygger på kultursektoren, 9 kr mer enn (,2 mill. kr totalt). Det har over flere år vært betydelig nedgang i budsjettet til kulturavdelingen, noe som kommer tydelig fram i den grafiske fremstillingen. Den store økningen i 211 skyldes delvis høye kostnader i Fritidsavdelingen, samt en del feilføringer på funksjon. Biblioteket fikk også økte leiekostnader i forbindelse med flytting til midlertidige lokaler i 211 og senere, fra 213, flytting til nye lokaler. Den markante endringen i differanse fra 215 til 216 relaterer seg til at de andre kommunene i hadde en økning i netto driftsutgifter, mens fortsatt hadde en nedgang. K O S T R A a n a l y s e Side 43 av 58

46 -4,6-3,6-3,7-3, -3,3-2,1-1, ,8 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Diff. Rana totalt 363 4,6 4,7 5, ,7 5, , Rana har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 28. Rana har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Diff. Rana totalt Området omfatter kulturaktiviteter i kommunal regi, tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). Rana har lav ressursbruk her Side 44 av 58

47 ,4 -,8 -,6 -,1 -,5 -,6 -,7-1,4,2 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-2 år, konsern Diff. Rana totalt ,1 3, ,1 3, ,1 1, , , , Etter noen år med nedtrekk knyttet til fritidsavdelingen i, er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge i 216 noe over gjennomsnittet i. 2 Netto driftsutgifter til kino per innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana har lavere ressursbruk til kino sammenlignet med. Når Rana brukte minus 66 kroner pr. innbygger på kino i 216, betyr dette at driftsinntektene var høyere enn driftsutgiftene knyttet til ren kinodrift. Ressursbruk på bygg som renhold, forvaltning, drift og vedlikehold, samt avskrivninger føres ikke her, men på kulturbygg K O S T R A a n a l y s e Side 45 av 58

48 Kirke Kirke - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,2 1,1,1 Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til kirke pr. innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter til kirke pr.innbygger i kroner Utdypende tjenesteindikatorer Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 83,8 71, 12,8 Døpte i prosent av antall fødte 71,6 56,1 15,5 Konfirmerte i prosent av 15-åringer 66,2 55,8 1,4 Kirkelige gravferder i prosent av antall døde 94, 87,1 6,9 Kirkelige handlinger pr. 1 medlem 27,5 29, -1,5 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger,6,7 -,1 Gudstjenester pr. 1 innbygger 8,3 9,6-1,3 Konserter og kulturarrangementer pr. 1 innbygger 1,8 2,2 -,4 Deltakere konserter og kulturarrangement per innbygger,3,4 -,1 Kirkeofringer pr. medlem 51, 8, -29, Andel kirkeofringer til egen virksomhet 37,9 67,5-29,6 Medlemmer i tros- og livssynssamf. utenfor Den norske kirke i % av ant. innb. 5,3 12,5-7,2 Gravplassforvaltning Andel av bto. utg. til gravplassforv. finansiert gjennom brukerbet., inkl. festeavg. 5,3 43,6 6,7 Fellesrådenes bto. driftsutg. til gravplassforv. pr. gravlegging/avdød i kroner Fellesrådenes andel av bto. driftsutg. til gravplassforvaltning i % av tot. bto. utg. 2,4 2,,4 Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i. I 216 brukte Rana 595 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 12 kr mer pr. innbygger enn. Dette er en reduksjon på 7,9 prosent pr innbygger fra 215. Rana hadde også høyere investeringsutgifter i 216 til kirkelige formål enn. Investeringsutgiftene er i stor grad knyttet til behov for utvidelse av kirkegårdsgrunn i Rana. Medlemmer i Den norske kirke utgjør 83,8 prosent og er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i KG 13 (71 prosent) Tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er lavere i Rana noe som er knyttet til færre antall gjennomførte gudstjenester. Reduksjon av driftsbudsjett har resultert i reduksjon av antall gjennomførte gudstjenester som igjen gir en konsekvens i reduksjon av andel kirkeofringer både pr. medlem og til egen virksomhet som ligger henholdsvis 29 prosent og 29,6 prosent under snittet i. K O S T R A a n a l y s e Reduksjon av driftsutgifter har generelt tatt ned aktiviteten og bruken av Kirka som også resulterer i færre konserter og kulturarrangement i Kirka. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn pr. innbygger er vesentlig lavere i Rana sammenlignet med. Dette har sammenheng med at Rana har en betydelig lavere andel innvandrerbefolkning enn. Mens gjennomsnittet i hadde en innvandrerandel på 16,6 prosent i 215, var andelen i Rana under halvparten og på 7,2 prosent. Når Rana er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. Rana har 1 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften. Side 46 av 58

49 ,2 Prosent Prosent Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. Rana totalt ,8 4,8 4,9 6,5 7,1 5,2 4, , I 216 brukte Rana 595 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 12 kr mer pr. innbygger enn. Totalt tilsvarer dette 2,7 mill. kr mer i ressursbruk. Netto driftsutgifter pr innbygger i Rana er betydelig redusert fra 213 til og med 216. Fra 215 til 216 var reduksjonen på 7,9 prosent pr innbygger. Høye driftsutgifter er knyttet til driften av mange små kirkegårder i et geografisk stort område. Medlemmer og tilhørighet til Den norske Kirke er høy i Rana (83,8 prosent) selv om den reduseres i hele perioden. Reduksjonen i Rana er mindre enn i (71 prosent). Den norske kirke har godt fotfeste i Rana og har historisk sett hatt et høyere antall medlemmer i forhold til antall innbyggere enn gjennomsnittet i. Kirka i Rana har færre utmeldelser enn gjennomsnittet i. har en relativ lavere innvandrerprosent enn gjennomsnittet i noe som også kan påvirke det høye medlemstallet i forhold til antall innbyggere. Andel døpte i prosent av antall fødte reduseres. I er det en jevn reduksjon i hele perioden, mens andel , Døpte i prosent av antall fødte 75 83,8 78, , Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere 9,1 89,1 71, ,4 85,7 83, ,1 71, døpte i Rana varierer noe fra år til år. I 212 og 213 økte andel døpte i Rana, det samme skjedde fra 215 til 216. I 216 ble 71,6 prosent av fødte i Rana døpt mot 56,1 prosent i. K O S T R A a n a l y s e Side 47 av 58

50 Samferdsel Konsern - Samferdsel - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innb., samferdsel i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innb., komm. veier og gater Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Netto driftsutgifter i kr pr. innb., samferdselsbedr./transporttiltak Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Km tilrettelagt for syklende som kommunen har ansvaret for pr. 1 innb. 8, 11, -3, Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger, for komm. veier Brutto driftsutgifter. ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Korrigerte brutto driftsutgifter i kr pr. km komm. vei og gate Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke 17,6 8,9 8,7 Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 1 innb Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 1 innb Rana har betydelig høyere netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammenligningsgruppa. En hovedårsak er at Rana har dobbelt så mange km vei per innbygger. Ser en på netto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate i 216, ligger Rana noe lavere enn. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger Rana også lavere enn. har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn. Avskrivninger utgjør derfor en mindre andel av netto driftsutgifter i Rana enn hos. Dette indikerer at Rana i større grad enn vedlikeholder gamle veger der oppruster og bygger nytt. Gatebelysning er over dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i Rana som i. Dette skyldes ikke at Rana har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer. K O S T R A a n a l y s e Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter. Side 48 av 58

51 Mil. kroner -9,8-12,5-9,7-11,8-14, ,5-12,7-6,7-4,8-7,7 Mil. kroner Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern Diff. Rana totalt 1,2 11,2 1,2 17,1 21,2 13,1 21,4 19, Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er betydelig høyere i forhold til. I 216 var netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana kr, 739 kr høyere enn, (19,3 mill. kr totalt) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern Diff. Rana totalt Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate har i hele perioden vært lavere enn i. Dersom ressursbruken i Rana pr. km. vei i 216 hadde vært på samme nivå som i, hadde driftsutgiftene vært 12,7 mill. kr høyere K O S T R A a n a l y s e Side 49 av 58

52 -,8 -,6 -,2-3,4-4,5-3,7 1,4 7,4 6,8 Mil. kroner 1,,8 1,,4 1,9 1,6 2,1 1,9 2,5 Mil. kroner Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. km kommunal vei og gate 3 Diff. Rana totalt Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. km. Kommunal vei er over dobbelt så høye i Rana som gjennomsnittet i. Økningen i kostnader fra 212, skyldes i stor grad inngåelse av ny kontrakt for drift av gatelys som har slått svært negativt ut. Bydrift er nå i ferd med å inngå ny kontrakt som forhåpentligvis vil redusere kostnadene betydelig. K O S T R A a n a l y s e Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdselsbedrifter/transporttiltak, konsern -56 Rana har en lavere netto ressursbruk på dette området enn snittet i Kg 13, totalt 3,7 mill. kr i 216. I Rana føres i hovedsak utgifter og inntekter knyttet til kommunale parkeringsanlegg her, samt alle utgifter og inntekter knyttet til Mo i Rana havn KF. -29 Diff. Rana totalt Side 5 av 58

53 Bolig Konsern - Bolig - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner 134,3 1,7 132,6 Netto driftsutgifter, boligformål, i prosent av samlede netto driftsutgifter,3,,3 Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Herav: lønnsutgifter per eid kommunal bolig Utdypende tjenesteindikatorer Antall søknader per 1 innbyggere Antall nye søknader per 1 innbyggere Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Andel nyinnflyttede flyktninger Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere Husbankmidler videretildelt av kommunen Antall boliger godkj. av kommunen for finansiering med startlån, per 1 innb. 2,1 1,4,7 Beløp per innbygger i startlån videretildelt av kommunen Antall boliger godkj. av kommunen for boligtilskudd til tilpasning, per 1 innb.,3,2,1 Beløp per innbygger i boligtilskudd til tilpasning videretildelt av kommunen Antall boliger godkj. av kommunen for boligtilskudd til etablering, per 1 innb.,3,3, Beløp per innbygger i boligtilskudd til etablering videretildelt av kommunen I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. Netto driftsutgifter til boligformål er høyere i Rana enn snittet i, totalt 3,5 mill. kr. Tabellen over viser at Rana har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er betydelig høyere i Rana i forhold til snittet i. Brutto investeringsutgifter til boligformål er høyere i Rana Antall søknader pr. innbygger er på samme nivå som, mens antall søkere som har fått avslag i Rana er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i. K O S T R A a n a l y s e Side 51 av 58

54 1,6 1,4,1,2,1 1,2,4 2,3 2,2 Brann og ulykkesvern Konsern - Brann og ulykkesvern - nivå 2 Rana Diff. Prioritering Netto driftsutgifter totalt pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker Dekningsgrader Antall piper pr. innbygger,34,33,1 Andel A-objekter som har fått tilsyn 98, 54,4 43,6 Andel piper feiet 71,1 32,5 38,6 Tilleggsdata Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner Årsgebyr for feiing og tilsyn - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret +1) Anslått erstatning til bygningsbranner pr. innbygger, kroner Antall bygningsbranner pr. 1 innbyggere,3,5 -,2 Antall boligbranner pr. 1 innbyggere,2,3 -,1 Netto driftsutgifter totalt til brann og ulykkesvern var i 216,4 mill. kr høyere i Rana en snittet i sammenlignbare kommuner i. Ressursbruken i Rana ble redusert fra 215 til 216 i hovedsak som følge av økte inntekter. Bemanningen er den store utgiftsposten i brann- og redning og i henhold til dimensjoneringsforskriften er bemanningen omtrent den samme i kommuner mellom 2 og 6 innbyggere Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, konsern Diff. Rana totalt K O S T R A a n a l y s e Rana har høyere dekningsgrader enn snittet i og har hatt færre bygningsbranner årlig pr. 1 innbyggere. Antall branner varierer fra år til år, men Rana har de siste årene hatt gode tall. Forebyggende arbeid er en av årsakene. Årsgebyr for feiing og tilsyn er noe høyere enn i sammenligningsgruppa, men samtidig er andel A-objekter som har fått tilsyn og andel piper som er feiet betydelig høyere. er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene. Ut fra ressursbruken i 216, er driften i brann- og redningstjenesten og i feietjenesten kostnadseffektiv. Side 52 av 58

55 2,1 4,6 1,4 7,8 8,9 9,1 1,7 9,7 11,6 Administrasjon, styring og kontroll Konsern - Finansielle nøkkeltall og administrasjon og styring Rana Diff. Nøkkeltall for administrasjon og styring Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 7,1 7,2 -,1 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i % av tot.brt. driftsutg. 5,1 5,8 -,7 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb Av totale netto driftsutgifter brukte Rana en mindre andel av disse på administrasjon og styring i forhold til snittet i. Netto driftsutgifter til administrasjon, styring pr. innbygger er høyere i Rana enn i. Totalt brukte Rana 52 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i, samlet 1,4 mill. kr. Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring er lavere i Rana enn i, totalt 7,5 mill. kr. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er lavere enn snittet i, tilsvarende 1,2 mill. kr Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Ressursbruken i Rana har de siste årene blitt redusert som følge av reduserte driftsrammer. Dette har vært en styrt utvikling som videreføres. Samlet brukte Rana 1,4 mill. kr mer enn til administrasjon og styring i 216 enn K O S T R A a n a l y s e Side 53 av 58

56 Brutto driftsutgifter administrasjon, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger ,1 -,8 1, 1,6 1,6 1,9 2,4 3, 5, ,3 3, ,2 3,2 2,8 2,4 -, Brutto driftsutgifter til administrasjon pr. innbygger er 24 kr lavere i Rana enn i, totalt,6 mill. kr og viser at Rana har god prioritet på dette området. 35 Brutto driftsutgifter politisk styring, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger ,2 1,5 1,5 1,7,4,2,1, Brutto driftsutgifter til politisk styring er tilnærmet lik ressursbruken i, noen den har vært over tid. K O S T R A a n a l y s e Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon er totalt,8 mill. kr lavere i Rana enn i. Ressursbruken ble kraftig redusert fra 214 til 215 som skyldte ny revisjonsordning. 16 Brutto driftsutgifter kontroll og revisjon, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Side 54 av 58

57 Klima og energi Konsern - Klima og energi - nøkkeltall Rana Diff. Energikostnader Kommunale energikostnader, per innbygger Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Herav energikostnader til administrasjonslokaler per kvadratmeter, administrasjo Herav energikostnader til førskolelokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til skolelokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til institusjonslokaler per kvadratmeter Herav energikostnader til institusjonslokaler per beboer Herav energikostnader til kommunale kulturbygg per kvadratmeter Energikostnader til førskolelokaler per barn i kommunale barnehager Energikostnader til skolelokaler per elev i grunnskolen Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på strøm (prosent) Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på fjernvarme (prosent) Andel av energikostnader i komm. eiendomsforv. brukt på bioenergi (prosent) Husholdningsavfall Husholdningsavfall per årsinnbygger (kommune) Andel husholdningsavfall sendt til energiutnyttelse Andel levert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling Personbiler Antall innbyggere per personbil. 1,9 1,9 -, Andel el-biler.,7 4, -3,3 Antall innbyggere per el-bil Antall innbyggere per ladepunkt for el-bil Energibruk (kwh) Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m Samlet energibruk i adm.lokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per barn i barnehage Samlet energibruk i komm. førskolelokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per elev i komm. skole Samlet energibruk i komm. skolelokaler, egne bygg, per m Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per beboer Samlet energibruk i komm. institusjonslokaler, egne bygg, per m eiendommer inngår i nøkkeltallene til s energioppfølging. Det er fortsatt mange av eiendommene som ikke er med i energioppfølgingen. Her ligger et potensiale for besparelse. Bygninger som er med i energioppfølgingen har et samlet forbruk på 21 kwh/m 2 (oppvarmet areal), disse er kategorisert i henhold til bygningstype. har en god del eldre bygninger som har dårlig energiklasse med tilhørende dårlig teknisk standard. Noen av bygningene har hatt tekniske feil som har forårsaket ekstra energiforbruk. Den største feilkilden er at vi har registrert at all tining (varmekabler sluker, tak, inngangsparti, innkjøringsveier) blir målt over hovedmåler. Forbruket for utvendig tining skal ikke regnes med i forbruket for selve bygningen. Alle tineanlegg er nå registrert og vil få egne målere slik at vi kan få oversikt over forbruket for utvendig tining. har et sparepotensiale på oppgradering av dårlig bygningsmasse og tekniske anlegg, men det krever investeringer. Samtidig er det ting på gang som vil bidra til en bedring i energiforbruket, nye skoler, oppgradering Ranahallen mv.. K O S T R A a n a l y s e Side 55 av 58

58 Antall innbygere,3 1,2 1,4 1,7 1,7 4, Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana har høyere energikostnader pr. innbygger enn. Samlet var ressursbruken 1,4 mill. kr høyere. Rana har flere personbiler pr. innbygger enn, samtidig har antall innbyggere pr. personbil gått ned både i Rana og i (økning i antall kjøretøy), men trenden har vært sterkere i Rana enn i. Med 1,89 innbygger pr. personbil i 216, indikerer dette en personbilpark på i underkant av 14 kjøretøy i Rana. Antall el-biler har økt vesentlig i Rana og i. I 211 var det registrert en el-bil i Rana, mens antallet er økt til 93 el-biler i 216. Rana har likevel langt færre el-biler enn snittet i. Dersom Rana skulle vært på samme nivå, ville dette tilsvart 544 el-biler i Rana, en økning på 1 7 prosent, eller 451 el-biler. 2,2 Antall innbyggere per personbil 2,1 K O S T R A a n a l y s e Antall innbyggere per el-bil 2,2 2, 2,2 1,98 1, ,93 1,96 1,9 1,91 1,89 1, Antall innbygere Side 56 av 58

59 -38,6-35,1-31,9-35,6-2,2-19,5-4,1 16,4 4,4 Netto driftsutgifter pr. innbygger øvrige områder Tabellen under viser at brukte kroner pr. innbygger, totalt 5,1 mill. kr. på øvrige tjenesteområder i 216. Dette er 525 kr mer pr. innbygger enn KG 12, eller totalt 13,7 mill. kr. I hovedsak skyldes differansen at Rana har høyere netto pensjonsutgifter, som skyldes utgifter knyttet til amortisering av tidligere inntektsført premieavvik. pr. innbygger Mill. kr KOSTRA tjenesteområder Rana Diff. Sum diff. Netto pensjonsutgifter ,4 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde ,4 Kommunale boliger, boligbygging og behandling ,1 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester ,3 Voksenopplæring ,4 Øvrige områder , Vann, avløp og renovasjon ,5 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling ,4 Forebygging og beredskap mot branner og andre ulykker ,4 Kommunal næringsvirksomhet ,1 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn ,2 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi ,3 Introduksjonsordningen og kvalifiseringsordningen ,9 Tilrettelegging og bistand for næringslivet , Konsesjonskraft, kraftrettigheter og annen kraft for videresalg ,9 Sum øvrige tjenesteområder ,7 Når ressursbruken sammenlignes mot antall personer i målgruppene, oppstår det naturligvis avvik mellom samlet ressursbruk pr. innbygger, derav avviket på 22,8 mill. kr i kakediagrammet Brutto driftsutgifter til premieavvik og amortisering premieavvik, i kr. pr. innbygger, konsern Diff. Rana totalt Rana kr pr. innbygger kr pr. innbygger Grafen viser tydelig hvordan utviklingen i Rana har vært i forhold til tidligere inntektsføring av årlige premieavvik i driftsregnskapet, som påfølgende år må utgiftsføres som amortisering. Mens brutto føring av premieavvik og amortisering i 28 ga en inntekt på kr pr. innbygger, var dette snudd til en utgift på kr pr. innbygger i 216. Dette er 4,4 mill. kr mer enn snittet i. Ut over dette, brukte Rana 3,8 mill. kr av premiefondet i KLP i K O S T R A a n a l y s e Side 57 av 58

60 5. OPPSUMMERING Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med gjennomsnittlig ressursbruk i kommunegruppe 13 fra 213 til 216: Sektor Endring i Endring i kroner prosent Øvrige sektorer -5,1 mill. kr 22,8 mill. kr 27,9 mill. kr -547,8 % Samferdsel 22,6 mill. kr 15,6 mill. kr -7, mill. kr -31,1 % Grunnskoleopplæring 32,9 mill. kr 1,1 mill. kr -22,8 mill. kr -69,4 % Sosialtjeneste 14,2 mill. kr 4,1 mill. kr -1,2 mill. kr -71,3 % Kirke 7,1 mill. kr 2,7 mill. kr -4,5 mill. kr -62,6 % Kommunehelsetjeneste 8,3 mill. kr 2,6 mill. kr -5,7 mill. kr -68,8 % Administrasjon og styring 7,8 mill. kr 1,4 mill. kr -6,4 mill. kr -82,5 % Kultur 9,3 mill. kr,2 mill. kr -9,1 mill. kr -97,5 % Sum høyere ressursbruk Rana/ 97,1 mill. kr 59,4 mill. kr -37,7 mill. kr -38,8 % Sektorer med lavere ressursbruk enn gjennomsnittet i Barnehage -1,2 mill. kr -11,9 mill. kr -1,8 mill. kr 926,7 % Pleie- og omsorg 5,3 mill. kr -5,8 mill. kr -11,2 mill. kr -29,6 % Barnevern 5,4 mill. kr -2,1 mill. kr -7,4 mill. kr -138,1 % Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø 1,7 mill. kr -1,4 mill. kr -3,1 mill. kr -181,2 % Sum 11,3 mill. kr -21,2 mill. kr -32,4 mill. kr -288,3 % Sum differanse samlet ressursbruk 18,4 mill. kr 38,2 mill. kr -7,1 mill. kr -64,7 % På områder Rana hadde høyere ressursbruk enn snittet i, brukte Rana 59,4 mill. kr mer enn i 216, men kommunen hadde også 21,2 mill. kr i lavere ressursbruk enn snittet i på barnehage, pleie- og omsorg, barnevern og fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. Øvrige sektorer er det eneste området Rana har økt ressursbruken sett opp mot snittet i fra 213 til 216. I hovedsak skyldes dette økte pensjonsutgifter. Størst reduksjon i ressursbruk sammenlignet med er innenfor grunnskole, pleie- og omsorg barnehage, sosialtjeneste og kultur. Samlet er ressursbruken på disse områdene redusert med 64 mill. kr i forhold til. Totalt er ressursbruken i Rana redusert med 7,1 mill. kr fra 213 til 216 sammenlignet med. K O S T R A a n a l y s e Demografi Endring Endring i i antall prosent Befolkning i alt ,6 % Barnehage, 1-5 åringer ,6 % Grunnskole, 6-15 åringer ,4 % Barnevern, -17 åringer ,2 % Sosialtjeneste, 2-66 åringer ,9 % Pleie og omsorg, antall år ,3 % Pleie og omsorg, antall 8 år og over ,8 % Det har blitt færre barn- og unge i Rana. Totalt er aldersgruppen -17 år redusert med 293 personer, en reduksjon på 5,2 prosent. Størst reduksjon har vært i aldersgruppen 1-5 år, som er redusert med 128 personer, eller 8,6 prosent. Antall yrkesaktive i alderen 2-66 år har økt med 134 personer,,9 prosent. Antall personer over 67 år har økt. Aldersgruppen år har økt med 38 personer, en økning på 11,3 prosent, mens antall personer over 8 år har økt med 23 personer, 1,8 prosent. Side 58 av 58

61

62

Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune KOSTRA analyse 2016 Økonomiplan

Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune KOSTRA analyse 2016 Økonomiplan Kostra analyse 216 Økonomiavdelingen kommune KOSTRA analyse 216 Økonomiplan 217-22 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 1. Sammendrag... 2 Effektiviseringspotensialet... 3 2. Innledning... 4 Om

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt Utvalgte nøkkeltall, er - nivå 1 0602 0602 0106 1001 1102 e utenom Drammen Drammen Fredrikstad Kristiansand Sandnes gruppe 13 Buskerud Oslo ASSS-Snitt Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

KOSTRA analyse 2015. Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune KOSTRA analyse 215 kommune Økonomiavdelingen kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 3 2.1 Om KOSTRA... 3 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall... 3 2.3 Ny gruppering av kommuner

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Nøkkeltall Bodø kommune

Nøkkeltall Bodø kommune Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Ståstedsanalyse 2017 Foreløpige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling og demografikostnader...

Detaljer

Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing

Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing Ståstedsanalyse 2017 Endelige KOSTRA-tall 2016 Larvik kommune før sammenslåing KOSTRA og nøkkeltall 2016 Larvik kommune før sammenslåing Innholdsfortegnelse KOSTRA og nøkkeltall 2016... 1 Larvik kommune...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE

KOSTRA ELVERUM KOMMUNE 2013 KOSTRA ELVERUM KOMMUNE Side 0 av 52 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Valg av sammenligningskommuner... 3 1.2 KOSTRA indikatorer... 4 1.2.1 Prioriteringsindikatorene... 4 1.2.2 Produktivitetsindikatorene...

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune Ståstedsanalyse 2016 endelige KOSTRA-tall 2015 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling og demografikostnadsutvikling... 7 Befolkningsutvikling for de ulike aldersgruppene... 9 0 - åringer... 10 Barnehage

Detaljer

Kostra og nøkkeltall 2016

Kostra og nøkkeltall 2016 Kostra og nøkkeltall 2016 Vedlegg til årsmelding Hamar kommune Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 11 Økonomi - Brutto driftsinntekter

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Plasseringer. Totalt

Plasseringer. Totalt nr.266 Loppa Plasseringer 2010 2011 2012 2013 2014 Trend Totalt 352 158 92 176 266 I fylket 4 3 1 1 2 I kommunegruppa 31 19 8 24 26 Korrigert inntekt (KI) 170,8 170,8 145,9 140,5 139,1 Rangering KI 16

Detaljer

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016

Nøkkeltallshefte Vedlegg til årsrapport 2016 Nøkkeltallshefte 2017 Vedlegg til årsrapport 2016 Innhold Vurdering for kommunen... 3 Befolkningsutvikling... 7 Hovedtall drift... 18 Investering, finansiering, balanse... 20 Grunnskole... 25 Barnehage...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune

KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune Demografi og KOSTRA analyse 2014 Larvik kommune KOSTRA Analyse 2014 Larvik kommune Innhold Befolkningsutvikling... 9 Barnehage (0-5 år)... 10 Grunnskole (6-15 år)... 11 Videregående (16-19 år)... 12 Voksne

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune

KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune KOSTRA-Analyse 2015 Narvik kommune Analysen bygger på innrapporterte regnskapstall (KOSTRA) fra Narvik, Harstad, Rana og Ringerike, Kostragruppe 11 og Nordland. Definisjon kostragruppe 11: Mellomstore

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Narvik kommune KOSTRA og nøkkeltall kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Ringerike Rana Harstad Nordland Kostragruppe Pleie og omsorg 20 6 16 348 16 364 17 682 16 872 16 356 Grunnskole

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE Fredrikstad 2030 Økonomisk analyse av regnskap 2016 FORELØPIG RAPPORT 9. JANUAR 2018 FREDRIKSTAD KOMMUNE OPPDRAGSGIVER: Fredrikstad kommune RAPPORT NR: 1020323 RAPPORTENS TITTEL: Fredrikstad 2030 Økonomisk

Detaljer

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS Framsikt Analyse- Videreutvikling 2018 Bjørn A Brox, Framsikt AS Temaer Innsparingsanalyse Tjenesteanalyse økonomi Tjenesteanalyse kvalitet Nye kommuner Dokumentproduksjon Ny Kostra 2018 Innsparingsanalysen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Ski År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 88 6 8 148 92,7 2012 181 10 19 243 92,0 2011 242 12 26 316 92,7 2010

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune

Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune Ståstedsanalyse 2015 Larvik kommune Innhold KOSTRA-Analyse 2015...1 Larvik kommune...1 Befolkning og demografikostnadsutvikling...8 Befolkningsutvikling...8 Barnehage (0-5 år)... 11 Grunnskole (6-15 år)...

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Barnehager KOSTRA reviderte tall per Antall barn 0-5 år i kommunen

Barnehager KOSTRA reviderte tall per Antall barn 0-5 år i kommunen Barnehager KOSTRA 2014 - reviderte tall per 26.06.2015 Antall barn 0-5 år i kommunen 0-5 åringer med barnehageplass Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA

Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan Budsjettrammer august. Rollag kommune KOSTRA Vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 20172020 Budsjettrammer 2017 1. august Rollag kommune 2016 Versjon 1: Kommunaløkonomisk analyse 2013 2014 2015 KOSTRA Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0

RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 RINGERIKE KOMMUNE Oppdatert etter endelige tall publisert av SSB 15.06.2012 0 Innhold INNLEDNING.......2 TYPER NØKKELTALL... 2 KOMMUNEGRUPPER... 3 DEMOGRAFI OG ØKONOMISKE NØKKELTALL... 5 BEFOLKNINGSDATA...

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune

Kunnskapsgrunnlaget. Strategi & Utvikling Frøya kommune 2 1 6 Kunnskapsgrunnlaget Strategi & Utvikling Frøya kommune 6.7.216 1 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet.

Detaljer

Kommunebarometeret 2013

Kommunebarometeret 2013 Kommunebarometeret 2013 Asker År Plassering samlet I fylket I kommunegruppa Uten justering for korrigert inntekt Korrigert inntekt 2013 13 1 1 32 101,7 2012 83 6 8 116 101,3 2011 157 5 15 176 102,5 2010

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer