Kommunestyremøte - skolestruktur. Kommunestyresalen 12. desember 2016

Transkript

1 Kommunestyremøte - skolestruktur Kommunestyresalen 12. desember 2016

2 Hva er kvalitet i skolen? Tilpasset opplæring vs lærertetthet Skolestørrelse og skolestrukturs betydning Skoleskyss Elever med rett til skoleskyss Tid i skolebussen Økonomi Presentasjon av nye alternativer Økonomiske konsekvenser

3 Kvalitet i skolen

4 Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. (...) Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

5 Kjerneoppgaven En god og tilpasset opplæring til alle elever

6 Utgangspunktet - det skal være én lærer i klassen etter loven Spesialundervisning sakkyndige vurderinger gir skolen ansvar for å fatte enkeltvedtak og følge opp enkeltelever Styrking brukes til tilpasset opplæring og er for mange det lille ekstra som skal til for å henge med

7 Læreren i klassen Spesialundervisning Styrking/ tilpasset opplæring Bruker allerede lite på læremidler Billigste alternativ 3,9 mill. Dyreste alternativ 36,8 mill. Jo mer en bruker på struktur, jo mindre vil det være igjen til tjenesteinnhold

8

9 RINGSAKER RANA STEINKJER STJØRDAL FJELL TROMSØ KRISTIANSUND GJØVIK RINGERIKE HARSTAD MOLDE KARMØY KONGSBERG ELVERUM LILLEHAMMER ASKØY LARVIK BODØ RØYKEN HAMAR PORSGRUNN HORTEN LIER KRISTIANSAND SKIEN SANDEFJORD GRIMSTAD NØTTERØY HALDEN EIDSVOLL ASKER ÅLESUND FREDRIKSTAD ARENDAL SOLA NEDRE EIKER ULLENSAKER TØNSBERG MOSS SANDNES NITTEDAL HAUGESUND SARPSBORG BÆRUM SKI OPPEGÅRD DRAMMEN LØRENSKOG SKEDSMO (2015) Rana: 202 elever Skole Elever per kommunal skole (KG 13) Rana: alt.6 = 304 elever

10 RINGSAKER HORTEN STJØRDAL SOLA HARSTAD GJØVIK FJELL FREDRIKSTAD SANDEFJORD KARMØY TROMSØ STEINKJER PORSGRUNN NEDRE EIKER BODØ LIER LARVIK SANDNES MOLDE ÅLESUND NØTTERØY MOSS HAMAR HALDEN LILLEHAMMER SKIEN SKEDSMO KONGSBERG KRISTIANSUND GRIMSTAD ELVERUM RANA RINGERIKE ASKER HAUGESUND BÆRUM TØNSBERG KRISTIANSAND ASKØY NITTEDAL ARENDAL SARPSBORG RØYKEN ULLENSAKER DRAMMEN LØRENSKOG EIDSVOLL SKI OPPEGÅRD (2015) Skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Rana: alt.6 = 304 elever Rana: 14,7 elever 0

11 Skole HARSTAD FJELL HORTEN GJØVIK RANA KARMØY STJØRDAL RINGSAKER BODØ SANDEFJORD SKI KONGSBERG RINGERIKE SKIEN TROMSØ LARVIK ELVERUM PORSGRUNN SANDNES NØTTERØY ASKER LIER MOSS STEINKJER NEDRE EIKER FREDRIKSTAD HAMAR KRISTIANSAND GRIMSTAD HAUGESUND SOLA MOLDE KRISTIANSUND TØNSBERG SKEDSMO SARPSBORG ARENDAL EIDSVOLL HALDEN LØRENSKOG OPPEGÅRD ÅLESUND ASKØY ULLENSAKER RØYKEN DRAMMEN BÆRUM LILLEHAMMER NITTEDAL Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Rana: 13,5 elever

12 På den ene siden: Adekvat skoleforskning støtter ikke opp om at man vil få økt kvalitet på skolens kjerneoppgaver ved endringer knyttet til økonomi, skolestørrelse og skolestruktur. På den andre siden: Adekvat skoleforskning støtter ikke opp om at man vil få dårligere kvalitet på skolens kjerneoppgaver ved endringer knyttet til økonomi, skolestørrelse og skolestruktur.

13 Skyss - utgangspunkt beregninger Påslag i ikke bynære ruter, som Snefjellåga - Båsmo, estimeres til 40% og 60% i bynære områder. I tabellen på neste side er det satt opp flere alternative rutetider enn det er i dag. Dette gjelde turen fra Snefjellåga Båsmo barneskole. Elever med rett til skoleskyss er estimert ut fra prosent som i dag har rett på skoleskyss.

14 Skysselever pr. november 2016 Elever med skoleskyss Alternativ 6 Alternativ6 Alternativ 6 Skole Ordinær Kom.vedtaSUM Elevtall p.t. elevtall 2019 Rett til skyss Til skole Diff. Alteren Båsmo b 24 Båsmo b Båsmo b -1 Båsmo u Sentrum 88 Dalsgrenda M Dalsgrenda M -2 Frikult Frikult -4 Gruben b Gruben b 1 Gruben u Sentrum 74 Grønnfjelldal M Grønfjelldal M 0 Hauknes Hauknes 10 Lyngheim Lyngheim 1 Mo u Sentrum 11 Selfors b Selfors b 0 Selfors u Sentrum -45 Skonseng Skonseng 5 Storforshei Storforshei 3 Utskarpen Utskarpen 1 Ytteren Ytteren Ordinær iht. avstand og delt bosted med avstand over 2. / 4. km Komm.vedtak er farlig skolevei + noen få med legeerklæring/ annet vedtak

15 Tid - skoleskyss Fra via til Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Alt 6 Snefjellå Altermark Sletten Båsmo barneskole Snefjellå Altermark Båsmo barneskole Sletten Båsmo barneskole Ytteren Båsmo barneskole Øyjord Båsmo barneskole Snefjellå Altermark Sletten Sentrum 75 Snefjellå Altermark Sentrum 63 Sletten Sentrum 41 Båsmo Ytteren st. sentrum 30 Ytteren sentrum 20 Øyjord Sentrum 30 Selfors Båsmo Ytteren u Snefjellå Altermark Sletten Ytteren u Snefjellå Altermark Ytteren u Sletten Ytteren u Øyjord Ytteren u Dalselv Hauknes Mo Gruben 35 Sentrum Gruben Hammeren Gruben 10 Ildgruben/Fagerlia Brennåsen Gruben Gruben Sentrum Dalselv Hauknes Sentrum Ildgruben/Fagerlia Brennåsen Sentrum Hammeren Sentrum

16

17 Kostnader skoleskyss Billigste alt. 3 med 6,011 mill. Dyreste alt. 6 og 9 med 7,751 mill. Diff. 1,740 mill.

18 ØKONOMI

19 Skole Tiltak rammereduksjoner skole 2020 Dalsgrenda skole nedlagt ,6 mill. kr Etablering ny ungdomsskole på Ytteren -5,0 mill. kr Generell nedbemanning -9,6 mill. kr Sum tiltak (mill. kroner) -19,2 mill. kr Årlige økonomiske konsekvenser ved de ulike alternativene Alternativ Tre U-skoler, Tre ungdomsskoler (Mo, skoler, og Mo og To ungdoms- Ytteren, Gruben Rådmannens Tre U-skoler En bynær U- Ingen endring forslag sak (Mo U, Moheia skole (Mo og bortsett fra ny u- Gruben, og Moheia og barnskoler 47/16 og Ytteren) Moheia) skole Ytteren Ytteren) Ytteren Ytteren og Båsmo Vedtak skolestruktur sak 47/16 En bynær U-skole (Mo og Moheia) og flerbrukshall på Gruben Reduserte lønnsutg. opplæring -16,6-16,6-13,0-18,6-13,0-18,6-9,0-5,0-18,6 Reduserte lønnsutg. adm. og ledelse -3,5-3,5-1,8-3,5-1,8-5,3-1,0-1,0-5,3 Skoleskyss 0,8 1,1 0,5 1,1 1,1 2,3 1,1 0,8 2,3 Sum endring utg. skole -19,4-19,0-14,2-21,0-13,7-21,6-8,9-5,3-21,6 Øvrige endr. (kapital, FDV, leie gym) 52,6 38,7 51,0 36,3 37,8 25,5 35,2 36,6 27,7 Netto endring drift (årlig) 33,3 19,7 36,8 15,3 24,1 3,9 26,3 31,3 6,1

20 Rana kommune Forskjell mellom årlige driftskonsekvenser mellom vedtak skolestruktur i juni og rådmannens forslag alternativ 6 er 29,4 mill. kr. pr år ,3 Vedtak skolestruktur sak 47/16 19,7 Rådmannens forslag sak 47/16 Netto årlig endring drift (mill. kroner) 36,8 Tre ungdomsskoler (Mo, Gruben, og Ytteren) 15,3 To ungdomsskoler, Moheia og Ytteren 24,1 Tre U-skoler (Mo U, Moheia og Ytteren) En bynær U- skole (Mo og Moheia) *) I alt. 1,3 og 9 kommer driftsutgifter til flerbrukshall i tillegg 3,9 26,3 Tre U-skoler, Ytteren, Gruben og Mo og barnskoler Ytteren og Båsmo 31,3 Ingen endring bortsett fra ny u- skole Ytteren 6,1 En bynær U- skole (Mo og Moheia) og flerbrukshall på Gruben

21 1 2 3 Alternativ Effektiviseringskrav skole (rammereduksjon økonomiplan 2020) Resultat av mulige tiltak skole ved endret skolestruktur Andel av økte kapitalkostnader som må dekkes av skole Tre U- skoler, Tre To Ingen Tre U-skoler Ytteren, Rådmannens ungdomsskoler (Mo, skoler, skole (Mo bortsett fra ungdoms- En bynær U- endring (Mo U, Gruben og forslag sak Moheia og Mo og 47/16 Gruben, og Moheia og og Moheia) ny u-skole Ytteren) barnskoler Ytteren) Ytteren Ytteren Ytteren og Båsmo Vedtak skolestruktur sak 47/16 Oppsummering En bynær U- skole (Mo og Moheia) og flerbrukshall på Gruben -19,2-19,2-19,2-19,2-19,2-19,2-19,2-19,2-19,2-19,4-19,0-14,2-21,0-13,7-21,6-8,9-5,3-21,6 6,3 3,4 7,1 2,5 4,4 0,0 4,8 5,9 0,5 Resterende effektiviseringskrav skole som ikke er identifisert (= ) Omgjort i antall lærerårsverk 6,2 3,7 12,1 0,7 10,0-2,4 15,2 19,9-1,9-9,6-5,6-18,6-1,1-15,3 3,6-23,4-30,6 2,9 Nye rammereduksjoner øvrige 23,1 12,4 25,8 9,0 15,9 0,0 17,6 21,5 1,8 Alternativ bruk øvrige rammereduksjoner: Sykehjemsplasser ( kr) Alternativt: Barnehageplasser ( kr)

22

23 HELSEFREMMENDE SKOLER Anbefalte kriterier 1. Helsefremmende arbeid er forankret i skolen. 2. Skolen arbeider systematisk for å fremme psykisk helse og et godt psykososialt miljø. 3. Alle elever er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. 4. Nasjonale retningslinjer for skolemåltidet følges. 5. Skolen er tobakks- og rusfri. 6. Skolen har tilfredsstillende tverrfaglig skolehelsetjeneste. 7. Skolen har rutiner for samarbeid og medvirkning fra elver og foresatte. 8. Skolen gir opplæring i levevaner og har arbeidsmåter som fremmer helse. 9. Skolen samarbeider med andre instanser. 10. Skolen arbeider systematisk med sikkerhetsfremmende og ulykkesforebyggende arbeid.

24 Folkehelseperspektivet Folkehelse: "befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning". Folkehelsearbeid: "samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse". Mål: flere leveår med god helse i befolkningen redusere sosiale helseforskjeller. Påvirkningsfaktorer kan være: Utdanning, arbeid, bo- og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fysisk aktivitet i skolen. Viser også til «Helsekonsekvensutredning endring av skolestruktur i Rana Kommune» av fra folkehelsekoordinator Gro Sætten.

25 Nasjonale prøver -skoleåret 2016/ klassetrinn 5. klassetrinn ligger under snittet for landet på sine prøver. -også under snittet for fylket i regning og lesing. Andel elever på laveste mestringsnivå er høyere i Rana enn nasjonalt. Prøve Prosentandel Nasjonalt, Nivå 1 elever, Nivå 1 Engelsk 33,2 24,4 Lesing 28,7 25,4 Regning 32,4 23,0 Lite endring i resultatene på kommunenivået de tre siste år Store variasjoner mellom skolene

26 Nasjonale prøver -skoleåret 2016/2017 Ungdomsskoler Ungdomsskolene ligger under snittet for landet på sine prøver. Alle prøveresultatene ligger på samme snitt som fylket, med unntak av regneprøven for 8. klassetrinn som ligger et poeng under. Lite endring i resultatene på kommunenivået de tre siste år. Andel elever på laveste mestringsnivå er høyere i Rana enn nasjonalt. Prøve Prosent andel Nasjonalt Prosentandel Nasjonalt elever, Nivå 1 elever, Nivå 2 Engelsk 8.trinn ,7 Lesing 8.trinn 9,2 9,7 21,2 17,6 Regning 8.trinn 7,8 7, ,4 Lesing 9.trinn 3,8 5,4 13,2 11,1 Regning 9.trinn 4,5 4,3 17,5 15,5

27 Godt læringsmiljø 1. Vennskap. Alle elever må føle at de hører til. 2. Tydelig klasseledelse og gode relasjoner mellom lærer og elever. 3. Tilbakemeldinger som forteller eleven om kvaliteten på arbeidet og om hvordan de kan forbedre seg. 4. Ikke bestemte pedagogiske metoder tilpasset og variert undervisning. 5. Skolen må jobbe systematisk med kvalitetsutvikling. 6. Foreldre bør snakke positivt om skolen 7. Fedre bør engasjere seg i skolen 8. Eleven må jobbe på skolen

28 (1000 kroner) Rana kommune Avdelingsvise rammereduksjoner Budsjett Sum reduksjon Støttetjenester ,5 % Skoleavdelingen ,4 % PPT ,0 % Barnehageavdelingen ,1 % Helse og sosialavdelingen ,2 % NAV kommune ,9 % Omsorgsavdelingen ,3 % Kulturavdelingen ,1 % Teknisk avdeling ,0 % Kirkelig fellesråd ,2 % SUM ,7 %