Kostra og nøkkeltall 2016

Transkript

1 Kostra og nøkkeltall 2016 Vedlegg til årsmelding Hamar kommune

2 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B-C) Utbytte og eieruttak Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet Investering, finansiering, balanse Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Barnehage Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Grunnskole Side 2 av 113

3 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Pleie og omsorg Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andre nøkkeltall - Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Sosiale tjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Kvalitet - Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere Side 3 av 113

4 Barnevern Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Kommunale boliger Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Vann, avløp og renovasjon Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Eiendomsforvaltning Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Side 4 av 113

5 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger102 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Produktivitet - Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samferdsel Prioritet - Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdselsbedr./transporttiltak Produktivitet - Bto. dr.utg. i kr pr. innbygger for komm. veier Produktivitet - Bto. dr.utgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Side 5 av 113

6 Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Hvordan prioriterer Hamar bruken frie inntekter? Pleie og omsorg prioriteres med et høyere beløp per innbygger enn de vi sammenligner oss med. Det samme gjelder innenfor kultur og idrett samt plan/kulturminner/natur/nærmiljø. Denne oversikten sier ikke noe om hva som er en rimelig prioritering i forhold til ulik fordeling i aldersgrupper og andre ulikheter i utgiftsbehov. Side 6 av 113

7 Utgiftsbehov Hamar har samlet sett et utgiftsbehov på 98,7 % av landsgjennomsnittet. Innenfor dette så viser figuren at Hamar har vesentlig lavere utgiftsbehov til skole og barnehage (lavere andel barn), mens behovene for pleie- og omsorg er høyere enn landsgjennomsnittet. Side 7 av 113

8 Ressursbruk Ressursbruk er forholdet mellom kommunens egne utgifter på tjenesteområdet og landsgjennomsnittet korrigert for kommunens eget utgiftsbehov. Er ressursbruken høyere enn 100% så bruker kommunen mer penger enn landsgjennomsnittet korrigert for kommunens utgiftsbehov. Av figuren ser vi at ressursbruken til de store tjenesteområdene grunnskole, pleie- og omsorg og barnehage er nokså nøyaktig på 100 % i forhold til landsgjennomsnittet. På områdene sosiale tjenester og kultur bruker vi vesentlig mer gjennomsnittet (i forhold til behov). Side 8 av 113

9 Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe 13 Pleie og omsorg 80,9 32,8 26,7-29,0 1,1 Grunnskole -20,7 5,4 2,6 7,4 24,1 Barnehage -8,7 11,2 4,0-15,8 2,3 Adm, styring og fellesutgifter 0,7-10,0 17,2-11,1 14,7 Sosiale tjenester 12,2 10,7 10,5 25,5 20,9 Kommunehelse -0,4 0,1 0,7-16,2-2,2 Barnevern -6,0-8,8-5,3 5,4 1,3 Kultur og idrett 28,6 7,6 29,9 20,0 24,7 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 11,7 7,1-0,4 5,2 5,4 Andre områder -18,9-13,1-13,0-20,6-11,4 Brann og ulykkesvern -0,2-2,7-3,8-5,8-1,4 Kommunale boliger -8,5-1,3-9,7-8,8-6,7 Samferdsel -0,8-8,9-1,8-4,6-2,1 Næringsforv. og konsesjonskraft -8,1-2,8 0,8 0,3-0,6 Kirke -1,3 2,6 1,5-1,8-0,6 Totalt 79,3 43,1 72,8-29,2 81,0 Figuren viser at Hamar har innsparingspotensiale mot Ringsaker, Lillehammer, Gjøvik og KOSTRA gruppe 13, men ikke mot Kongsberg. Tabellen viser også hvordan dette er fordelt på ulike tjenesteområder. Side 9 av 113

10 Handlingsrommet er målt opp mot gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13. Tabellen viser teoretisk handlingsrom i kroner og % mot andre sammenlikningskommuner og grupper. Tall for Grunnskole er korrigert for elever i private skoler og tall for Pleie og omsorg er korrigert for evt vertskommune tilskudd PU. Samlet innsparingspotensiale summeres til 77,8 MNOK.

11 Hovedtall drift Økonomi Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Grunnlagsdata (Nivå 3) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B- C) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,2 % 3,0 % 5,6 % 4,7 % 2,8 % 4,2 % 1,8 % 4,3 % NETTO DRIFTSRESULTAT (J=D+H+i) Utbytte og eieruttak Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet Dette er konserntall og vil være forskjellig fra tallene for Hamar kommune. Her er kommunale foretak og selskaper med i tallene. Side 11 av 113

12 Økonomi - Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Brutto driftsinntekter er kommunens samlete inntekter, og de er høyere enn sammenlignbare kommuner og snittet i kommunegruppe 13. Kommunen mottar utbytte fra Eidsiva og har relativt høy eiendomsskatt. Det er kun Lillehammer som har hatt høyere økning i inntekter fra 2015 til Side 12 av 113

13 Økonomi - Frie inntekter i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og er hovedfinansieringen av kommunesektoren. Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene slik at alle skal ha økonomisk handlingsrom for å tilby sine innbyggere likeverdige tjenestetilbud. Ulikt behov for kommunale tjenester blir korrigert i rammetilskuddet via utgiftsutjevningen. Nivået på skatteinntektene blir delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Hamar kommune har lavere skatteinntekter enn snittet i kostragruppe 13. Alle kommunene hadde økning i frie inntekter fra 2015 til Hamars vekst var litt lavere enn for kostragruppe 13, men høyere enn sammenlignbare kommuner med unntak av Lillehammer. Side 13 av 113

14 Økonomi - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Korrigerte brutto driftsutgifter er driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon (inkl avskrivinger) korriger for dobbeltføringer som skyldes videreforedling av utgifter/internkjøp mv.indikatoren viser enhetskostnaden ved kommunens egen tjenesteproduksjon og kan være en produktivitetsindikator. Vi ser at kommunenes egen tjenesteproduksjon er vesentlig høyere enn snittet for kostragruppe 13. Den er også høyere enn sammenlignbare kommuner. Side 14 av 113

15 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 5,2 % 0,0 % 3,0 % 5,6 % Ringsaker 4,4 % 4,0 % 4,0 % 4,7 % Lillehammer -1,6 % -0,5 % 1,0 % 2,8 % Gjøvik 3,8 % 1,3 % 2,5 % 4,2 % Kongsberg 2,3 % -0,2 % 1,3 % 1,8 % Kostragruppe 13 2,6 % 1,3 % 2,9 % 4,3 % Indikatoren har bedret seg siste år, og er nå høyere enn sammenlignbare kommuner og snittet i kostragruppe 13. Indikatoren bør over tid ligge over 2 %. Side 15 av 113

16 Økonomi - Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene (inkl. avskrivinger) etter driftsinntektene (øremerkete tilskudd og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av frie inntekter som skatt og rammetilskudd. Netto driftsutgifter per innbygger kan være en prioriteringsindikator. Indikatoren viser at Hamar fremdeles bruker mer enn sammenlignbare kommuner, men er på vei nedover, mens de øvrige kommunene har økt siste år. Kommunen er nå på linje med den kommunen som ligger høyest, Kongsberg. Side 16 av 113

17 - BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D=A-B-C) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Variabelen viser kommunekonsernets BRUTTO DRIFTSRESULTAT. BRUTTO DRIFTSRESULTAT(D)= SUM DRIFTSINNTEKTER(B) - SUM DRIFTSUTGIFTER(C) - konsern eliminering Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Side 17 av 113

18 - Utbytte og eieruttak Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Side 18 av 113

19 - Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Dette er konserntall, og kommunale foretak og selskaper er med. Side 19 av 113

20 Investering, finansiering, balanse Økonomi Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,2 % 11,0 % 12,9 % 25,4 % 1,9 % 13,1 % 2,1 % 9,0 % 0,0 % 105,9 % 99,8 % 89,0 % 95,2 % 82,5 % 91,1 % 89,9 % ,0 % 80,2 % 80,7 % 74,8 % 69,4 % 58,3 % 74,9 % 84,9 % Side 20 av 113

21 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 12,2 % 11,6 % 11,0 % 12,9 % Ringsaker 20,6 % 21,0 % 22,4 % 25,4 % Lillehammer 6,1 % 1,4 % 1,2 % 1,9 % Gjøvik 11,3 % 12,6 % 13,4 % 13,1 % Kongsberg 1,3 % 1,2 % 1,4 % 2,1 % Kostragruppe 13 7,2 % 7,5 % 7,8 % 9,0 % Det framgår at bare Ringsaker av sammenligningskommunene har høyere disposisjonsfond. Men siden både pensjonsfond og fond som kommunestyret har avsatt til bestemte formål inngår, så bør beholdningen av frie disponible disposisjonsfond økes. Side 21 av 113

22 Økonomi - Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Analyse med flere indikatorer Langsiktig gjeld ex pensjon i % av brutto driftsinntekter Faste eiendommer og anlegg Hamar 99,8 % Ringsaker 89,0 % Lillehammer 95,2 % Gjøvik 82,5 % Kongsberg 91,1 % Kostragruppe 13 89,9 % 0 Grafen viser at Hamars høye gjeld i % av driftsinntekter har sammenheng med høy verdi av eiendommer og anlegg. Side 22 av 113

23 Økonomi - Netto lånegjeld i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar har høy netto lånegjeld pr innbygger, høyere enn de vi sammenligner oss med og KOSTRA gruppe 13. I tillegg må vi huske på at konvertert aksjekapital med 331 MNOK til utlån Eidsiva bidrar til å trekke netto lånegjeld ned. Side 23 av 113

24 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Hamar 65,0 % 76,6 % 80,2 % 80,7 % Ringsaker 46,5 % 54,2 % 62,7 % 74,8 % Lillehammer 59,7 % 61,8 % 67,6 % 69,4 % Gjøvik 57,3 % 56,6 % 58,6 % 58,3 % Kongsberg 53,4 % 62,0 % 72,5 % 74,9 % Kostragruppe 13 79,9 % 83,4 % 86,1 % 84,9 % Når vi måler netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter så kommer Hamar bedre ut, takket våre høye driftsinntekter. Side 24 av 113

25 Økonomi - Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar har også høye pensjonsforpliktelser pr innbygger, noe som har sammenheng med høy aktivitet/ antall medarbeidere. Side 25 av 113

26 Barnehage Hamar kommune brukte 214 mill på barnehagedrift i 2016 (netto). 135 mill kr gikk til drift av kommunale barnehager (63%) og 79 mill kr til private barnehager* (37 %). Budsjett 2016 inneholdt 10,7 mill kr i kutt og 4,5 mill kr i styrkning for de private og kommunale barnehagene. Brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehager gikk ned fra kr/barn til kr/barn fra 2015 til Nedgangen kan forklares med effektiviseringstiltakene for kommunale barnehager i Handlings- og økonomiplan Se utdypende forklaring under denne indikatoren. * Tilskudd til private barnehager baserer seg på sist avlagte regnskap i Hamar kommune. Vedtak tilskudd private barnehager for 2016 ble gjort høsten 2015 med 2014 som siste regnskapsår. De effektiviseringene som er gjort i Hamar kommune, får da et etterslep på 2 år for tilskuddet til private barnehager. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage *) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,6 % 7,5 % 9,3 % 7,8 % 2,0 % 2,4 % 12,8 % 5,2 % 94,5 % 96,6 % 96,1 % 93,2 % 95,0 % 93,0 % 97,3 % 92,0 % 60,8 % 60,6 % 59,7 % 50,6 % 40,8 % 42,8 % 28,0 % 40,2 % 12,1 % 13,6 % 14,5 % 8,8 % 13,1 % 15,0 % 18,0 % 16,2 % 76,3 % 81,9 % 81,4 % 71,4 % 73,1 % 77,5 % 79,5 % 75,5 % 32,8 % 36,0 % 36,1 % 38,7 % 36,0 % 40,8 % 35,8 % 36,1 % 95,3 % 94,9 % 92,8 % 97,5 % 92,6 % 95,7 % 96,6 % 92,5 % 6,4 6,0 6,0 6,1 5,7 5,7 5,3 5,4 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 26 av 113

27 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser hva det koster å produsere én barnehageplass for barn som går i kommunal barnehage. De kommunale barnehagene brukte 83 % av budsjettet til lønnsutgifter og 17 % til kjøp av varer/tjenester. Handlings og økonomiplan innebar effektiviseringstiltak for drift av kommunale barnehager på 2,9 mill kr* (ny lederstruktur, effektivisering gruppestruktur/bemanning, og endret arbeidsavtaler spesialpedagogisk tema, vakant stilling). Nedgang fra kr til kr = kr/barn kr/barn x 861 barn i kommunale barnehager = 2,7 mill kr. *Handlings og økonomiplan inneholdt også endrede inntektsforutsetninger, endring i regelverk og strukturendringer på 7,9 mill kr: Nedleggelse av barnehage, begrense inntak, endrede statlig regelverk for redusert betaling og redusert tilskudd pensjon private barnehager. Det eksisterer ikke tilsvarende indikator for korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i privat barnehage i kroner. Forklaringen er at regnskapstall for private barnehager ikke er tilgjengelig i KOSTRA. Side 27 av 113

28 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Hamar 9,6 % 11,9 % 7,5 % 9,3 % Ringsaker 6,1 % 6,3 % 8,0 % 7,8 % Lillehammer 6,6 % 6,2 % 3,9 % 2,0 % Gjøvik 2,7 % 1,9 % 1,3 % 2,4 % Kongsberg 8,1 % 12,2 % 11,9 % 12,8 % Kostragruppe 13 4,3 % 4,7 % 4,9 % 5,2 % Indikatoren viser andel av 0 åringer i Hamar kommune som er registrert med barnehageplass pr Side 28 av 113

29 Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass Hamar 94,5 % 94,9 % 96,6 % 96,1 % Ringsaker 89,7 % 92,4 % 93,0 % 93,2 % Lillehammer 94,1 % 94,5 % 93,7 % 95,0 % Gjøvik 92,6 % 92,1 % 92,1 % 93,0 % Kongsberg 95,7 % 95,0 % 95,4 % 97,3 % Kostragruppe 13 91,1 % 91,4 % 91,5 % 92,0 % Det er verdt å merke seg at indikatoren viser antall barn 1-5 år med barnehageplass er delt på antall innbyggere 1-5 år i Hamar kommune. Hamar kommune har gitt barnehageplass til barn fra andre kommuner, som da ikke er med i nevner. Barn med folkeregistret adresse i Hamar og som går i barnehage i andre kommuner, er heller ikke med i indikatoren. Side 29 av 113

30 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Hamar 60,8 % 60,5 % 60,6 % 59,7 % Ringsaker 50,3 % 50,5 % 50,9 % 50,6 % Lillehammer 44,3 % 42,7 % 41,7 % 40,8 % Gjøvik 46,2 % 44,2 % 43,6 % 42,8 % Kongsberg 26,0 % 26,1 % 27,6 % 28,0 % Kostragruppe 13 41,6 % 41,3 % 40,6 % 40,2 % Indikatoren viser at 60 % av barn i barnehager går i en kommunal barnehage og 40 % går i privat barnehage. En forklaringen til at andelen i kommunale barnehager har gått ned i 2016, kan være på grunn av nedleggelse av kommunal familiebarnehage. Side 30 av 113

31 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Hamar 12,1 % 13,4 % 13,6 % 14,5 % Ringsaker 7,6 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % Lillehammer 9,3 % 11,7 % 11,0 % 13,1 % Gjøvik 12,1 % 13,9 % 14,3 % 15,0 % Kongsberg 14,3 % 15,4 % 16,5 % 18,0 % Kostragruppe 13 12,7 % 14,1 % 15,1 % 16,2 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk* av alle barn med barnehageplass. *Data er hentet fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Side 31 av 113

32 Dekningsgrad - Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Hamar 76,3 % 86,4 % 81,9 % 81,4 % Ringsaker 69,3 % 72,8 % 71,8 % 71,4 % Lillehammer 61,5 % 71,7 % 63,9 % 73,1 % Gjøvik 77,0 % 80,5 % 80,8 % 77,5 % Kongsberg 70,2 % 71,4 % 69,7 % 79,5 % Kostragruppe 13 72,4 % 75,3 % 74,3 % 75,5 % Indikatoren viser andel barn i barnehage med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk av barn 1-5 år med innvandringsbakgrunn per 31.12* *Innvandrere omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Side 32 av 113

33 Kvalitet - Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Hamar 32,8 % 34,5 % 36,0 % 36,1 % Ringsaker 36,6 % 37,0 % 39,6 % 38,7 % Lillehammer 34,4 % 34,1 % 36,4 % 36,0 % Gjøvik 39,1 % 41,1 % 38,5 % 40,8 % Kongsberg 30,4 % 34,0 % 36,3 % 35,8 % Kostragruppe 13 34,4 % 35,0 % 36,5 % 36,1 % Indikatoren viser andel ansatte med barnehagelærerutdanning av alle ansatte. Side 33 av 113

34 Kvalitet - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Hamar 95,3 % 98,7 % 94,9 % 92,8 % Ringsaker 97,6 % 98,4 % 99,5 % 97,5 % Lillehammer 91,6 % 91,7 % 95,5 % 92,6 % Gjøvik 95,5 % 95,3 % 96,0 % 95,7 % Kongsberg 89,2 % 98,2 % 95,5 % 96,6 % Kostragruppe 13 89,2 % 91,3 % 93,0 % 92,5 % Indikatoren viser antall styrere med godkjent barnehagelærerutdanning + antall pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning av alle styrere og pedagogiske ledere (uansett utdanning) i kommunale og private barnehager. NB! Hamar kommune har rapportert til BASIL at tallet for 2016 var 98,6 % (avvik skyldes dispensasjon gitt i private barnehager). Side 34 av 113

35 Kvalitet - Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hamar 6,4 6,4 6,0 6,0 Ringsaker 5,6 5,8 6,1 6,1 Lillehammer 5,6 5,8 5,7 5,7 Gjøvik 5,7 5,7 5,8 5,7 Kongsberg 5,1 5,2 5,5 5,3 Kostragruppe 13 5,2 5,3 5,4 5,4 Indikatoren viser godkjent leke- og oppholdsareal (m2) i barnehager delt på antall barn i familie- og vanlige barnehager. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Side 35 av 113

36 Grunnskole Sammenliknet med kommunegruppe 13, har Hamarskolen høyere kostnader per elev. Dette kan forklares med lønnskostnader pga ansiennitet og kompetanse, gruppestørrelser på enkelte skoler og trinn, store skolekretser som utløser skoleskyss og ønskede styrkingstiltak. Se utdypende forklaringer på indikatorene. Effektiviseringstiltakene på 3,5 mill kr i Handlings- og økonomiplan , ga som konsekvens at kostnadene pr elev fra 2015 til 2016 bare økte med 0,4 %. Det var ingen store strukturelle endringer i Hamarskolene i Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år *) **) Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år *) **) Produktivitet Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen *) Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev *) Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev *) Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Kvalitet Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,3 % 6,4 % 5,9 % 7,8 % 7,3 % 7,1 % 8,2 % 7,4 % 7,2 % 6,3 % 5,7 % 6,7 % 5,6 % 10,2 % 2,7 % 6,3 % 83,3 % 83,5 % 79,2 % 61,5 % 59,9 % 68,6 % 70,6 % 63,2 % 97,5 % 96,3 % 98,0 % 97,8 % 99,0 % 97,7 % 98,3 % 98,2 % 14,4 14,4 14,5 12,2 15,6 12,8 13,7 14,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,8 40,9 41,7 38,8 42,2 40,4 42,2 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 36 av 113

37 Prioritet - Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Side 37 av 113

38 Den største kostnadsdriveren er lønnsutgifter (95 % av 2016-regnskapet). Kommunestyret har også ønsket å satse på ikke lovpålagte tiltak som øker enhetskostandene, som for eksempel Naturskolen, ekstra redusert betaling SFO og ekstra styrkning SFO-bemanning de siste årene. Spesialpedagogiske avdelinger og velkomstklasser er kostnadsdrivende. Handlings- og økonomiplan innebar effektiviseringstiltak på 3,5 mill kr for grunnskolene som tilsvarte et kutt på ca 1100 kr pr elev. Effektiviseringstiltakene er hovedforklaringen på at det ikke var noen vekst i utgiftene fra 2015 til (NB: Differansen på 887 kr i tabellen skyldes at Netto driftsutgifter til SFO (215) er begrenset til 6-9 år, ikke 6-15 år) Side 38 av 113

39 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Indikatoren viser netto driftsutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år, etter at inntekter fra oppholdsbetaling er trukket fra. Økningen fra 2015 skyldes at SFO ene har hatt flere barn med særskilte behov. Dette er barn som også har vedtak om ekstra bemanningen i skoletiden. Dette ga en netto økning i SFO-kostnadene på 0,4 mill kr / 1100 alle barn i SFO = 400 kr i økning pr barn. NB: Hamar kommune fører bare direkte utgifter til SFO. Det vil si lønn ansatte i SFO og mat, turer og materiell. Det blir ikke ført andel av f.eks byggkostnader, IKT-kostnader o.l. Side 39 av 113

40 Produktivitet - Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Undervisningsmateriell inneholder bl.a: undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Side 40 av 113

41 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole per elev. Indikatoren viser kommunens egen tjenesteproduksjon til undervisning. Det vil si lønnsutgifter og undervisningsmateriell. Indikatoren viser ikke brutto driftsutgifter pr elev til skolelokaler, SFO eller skoleskyss. NB: Indikatoren tar med seg alle utgiftene til det interkommunale PPT (HIPPT). Det vil si også kostnader andre kommuner refunderer. Det er en av grunnene for at indikatoren ligger over K13 og kommuner uten interkommunal samarbeid. Indikatoren er dermed best egnet til å se utvikling over tid for Hamar kommune. Side 41 av 113

42 Produktivitet - Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev. Det er flere årsaker til at Hamarskolen har høyere lønnskostnader per elev. En av årsakene er en høyere andel eldre lærere: Side 42 av 113

43 En annen årsak er at Hamarskolen har en høyere andel lærere med universitets-/og høgskoleutdanning og pedagogisk utdanningen enn kommunegruppe 13. Ansiennitet og formell kompetanse påvirker lønnskostnadene: Indikatoren viser ikke lønnsutgifter pr elev til SFO. Man har ikke lønnsutgifter til skoleskyss og lønnsutgifter til vaktmestere/renholdere er bare en liten andel av lønnsutgiftene. NB: Indikatoren tar med seg alle utgiftene til det interkommunale PPT (HIPPT). Det vil si også kostnader andre kommuner refunderer. Det er en av grunnene for at indikatoren ligger over K13 og kommuner uten interkommunal samarbeid. Indikatoren er dermed best egnet til å se utvikling over tid for Hamar kommune. Side 43 av 113

44 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Hamar 5,3 % 5,6 % 6,4 % 5,9 % Ringsaker 7,0 % 6,7 % 7,2 % 7,8 % Lillehammer 6,0 % 6,0 % 6,4 % 7,3 % Gjøvik 6,8 % 7,8 % 7,8 % 7,1 % Kongsberg 7,7 % 7,9 % 8,1 % 8,2 % Kostragruppe 13 7,7 % 7,6 % 7,4 % 7,4 % Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning i forhold til alle elever. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Side 44 av 113

45 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Hamar 7,2 % 7,5 % 6,3 % 5,7 % Ringsaker 5,4 % 5,5 % 5,6 % 6,7 % Lillehammer 5,3 % 5,2 % 5,6 % 5,6 % Gjøvik 8,5 % 9,2 % 9,7 % 10,2 % Kongsberg 2,4 % 2,4 % 2,4 % 2,7 % Kostragruppe 13 7,0 % 6,6 % 6,1 % 6,3 % Indikatoren viser andelen elever i kommunale grunnskoler som får særskilt norskopplæring. Det eksisterer ikke tilsvarende regnskapstall for indikatoren. Side 45 av 113

46 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Hamar 83,3 % 80,0 % 83,5 % 79,2 % Ringsaker 62,5 % 64,6 % 62,5 % 61,5 % Lillehammer 60,3 % 59,6 % 57,2 % 59,9 % Gjøvik 67,6 % 72,0 % 70,3 % 68,6 % Kongsberg 77,1 % 76,6 % 72,3 % 70,6 % Kostragruppe 13 66,1 % 65,2 % 64,4 % 63,2 % Indikatoren viser andelen elever i trinn (6-9 år) som har et skolefritidstilbud, uavhengig av om det skjer i kommunal eller privat regi. Side 46 av 113

47 Kvalitet - Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Hamar 97,5 % 95,9 % 96,3 % 98,0 % Ringsaker 97,6 % 97,4 % 98,2 % 97,8 % Lillehammer 98,3 % 99,1 % 99,7 % 99,0 % Gjøvik 98,6 % 99,1 % 96,9 % 97,7 % Kongsberg 97,6 % 99,6 % 99,0 % 98,3 % Kostragruppe 13 97,9 % 98,2 % 98,0 % 98,2 % Side 47 av 113

48 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Hamar 14,4 14,4 14,4 14,5 Ringsaker 12,7 12,7 12,2 12,2 Lillehammer 14,0 15,0 14,8 15,6 Gjøvik 12,4 12,6 12,7 12,8 Kongsberg 12,8 13,7 13,7 13,7 Kostragruppe 13 14,5 14,6 14,5 14,5 Indikatorene for undervisningsgruppestørrelse er basert på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Elevtimer: Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling. Lærertimer: Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Det er variasjon mellom skolene i Hamar kommune når det gjelder gruppestørrelse og økonomi. Skolene i tidligere Hamar har i større grad fulle grupper, enn skolene i gamle Vang. Det varierer noe mellom trinnene på hver skole, men for eksempel har både Lunden og Ridabu skoler så store trinn at de må dele i to grupper hvor antall elever i hver gruppe er langt under grensen på 25 elever. Dette er kostnadsdrivende ved skolene. (Referanse: "Skolestruktur i Hamar kommune" av Østlandsforskning 2015) Side 48 av 113

49 Kvalitet - Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Hamar 39,8 41,1 40,9 41,7 Ringsaker 38,1 39,0 38,5 38,8 Lillehammer 40,9 42,1 42,2 42,2 Gjøvik 39,3 39,8 40,1 40,4 Kongsberg 41,5 41,2 42,8 42,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Grunnskolepoeng beregnes for avgangselever i grunnskolen. Poengsummen får du ved å summere alle tallkarakterene og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet multipliseres med 10. Landsgjennomsnittet for 2017 var 41,2 og snittet for Hedmark fylke var 40,4. For utdypende kommentarer, se "Tilstandsrapport for Hamarskolen 2016" som (SAK 0028/17). Side 49 av 113

50 Pleie og omsorg Helse og omsorg sin analyse viser først og fremst nøkkeltall tilknyttet institusjonstjenester (sykehjem) og tjenester for hjemmeboende. Hjemmeboende i denne sammenheng inkluderer også mennesker som får tjenester fra avdelingen for funksjonshemmede, rus og psykiatri. Altså ikke bare den tradisjonelle eldreomsorgen. Det kan se ut som om avdelingen har noe høye kostnader, både innenfor institusjonstjeneste og hjemmebasert omsorg, men når dette justeres blant annet i forhold til demografi og beleggsprosent kommer avdelingen bedre ut. Det er også bra og se at avdelingen har lykkes med satningsområder slik som fagkompetanse. Prioritet Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjeneste r per innbygger 18 år og over (f234) *) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over *) Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Produktivitet Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) *) Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester *) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass *) Hamar 2013 Hamar 2014 Hamar 2015 Hamar 2016 Ringsake r Lillehamme r Gjøvik Kongsber g Kostragrupp e 13 5,8 % 2,9 % 0,7 % 3,9 % 5,9 % 5,8 % 4,7 % 6,0 % 5,7 % 3,9 3,7 3,9 4,1 2,3 2,9 5,2 7,7 4,9 9,2 9,9 11,1 11,4 21,8 12,2 9,2 11,9 9,9 38,4 % 42,5 % 43,3 % 42,4 % 52,8 % 44,6 % 38,6 % 44,6 % 43,5 % 37,2 % 35,8 % 34,4 % 36,7 % 32,9 % 33,2 % 32,2 % 30,9 % 30,8 % ,8 % 54,6 % 56,0 % 53,7 % 41,3 % 49,7 % 56,8 % 49,4 % 50,8 % Side 50 av 113

51 Utgifter per beboerdøgn i institusjon Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker Dekningsgrad Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Kvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Grunnlagsdata (Nivå 3) Mottakere av trygghetsalarm Tjenestemottakere med individuell plan Andre nøkkeltall Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Hamar Hamar Hamar Hamar Ringsake Lillehamme Gjøvik Kongsber Kostragrupp r r g e ,47 0,49 0,46 0,46 0,52 0,52 0,46 0,53 0,52 30,3 % 30,9 % 30,2 % 32,6 % 35,5 % 45,4 % 41,1 % 40,8 % 33,9 % 109,7 % 102,1 % 104,9 % 104,2 % 97,0 % 107,8 % 99,5 % 107,0 % 96,1 % 6,1 % 6,6 % 6,4 % 7,4 % 7,5 % 7,6 % 4,9 % 8,9 % 7,3 % 95,3 % 95,3 % 95,3 % 95,6 % 83,3 % 99,1 % 93,1 % 100,0 % 94,6 % 18,3 % 18,3 % 31,0 % 34,9 % 14,6 % 37,3 % 27,4 % 17,6 % 27,6 % 14,1 % 14,0 % 14,1 % 15,1 % 20,9 % 15,3 % 11,7 % 14,5 % 16,4 % 14,7 % 15,0 % 14,0 % 15,0 % 19,9 % 15,9 % 10,1 % 13,7 % 16,9 % 73,0 % 76,0 % 74,0 % 76,0 % 74,0 % 69,0 % 78,0 % 70,0 % 74,0 % 0,46 0,50 0,55 0,80 0,30 0,96 0,99 0,67 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0, ,00 0,00 0,00 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 51 av 113

52 Prioritet - Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Hamar 37,2 % 35,8 % 34,4 % 36,7 % Ringsaker 31,8 % 35,1 % 31,4 % 32,9 % Lillehammer 32,7 % 36,2 % 35,4 % 33,2 % Gjøvik 31,4 % 32,0 % 32,7 % 32,2 % Kongsberg 29,7 % 30,5 % 29,3 % 30,9 % Kostragruppe 13 30,1 % 30,8 % 30,6 % 30,8 % Indikatoren viser driftskostnadene til pleie og omsorg i prosent av kommunens totale driftskostnader. Denne indikatoren må alltid ses i sammenheng med demografien. Ut i fra disse tallene ser det ut som om kommunen bruker mer enn sammenlignbare kommuner på pleie- og omsorgstjenester. Ser vi derimot på neste indikator som viser driftsutgifter pr innbygger 80 år og over, så ligger vi under de sammenlignbare kommunene. Side 52 av 113

53 Prioritet - Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo Hamar 55,8 % 54,6 % 56,0 % 53,7 % Ringsaker 41,6 % 42,2 % 41,7 % 41,3 % Lillehammer 49,9 % 49,0 % 49,8 % 49,7 % Gjøvik 58,3 % 57,8 % 55,5 % 56,8 % Kongsberg 45,5 % 45,5 % 46,4 % 49,4 % Kostragruppe 13 50,9 % 50,8 % 51,0 % 50,8 % Indikatoren viser driftskostnadene til tjenester overfor hjemmeboende brukere i pleie og omsorg i prosent av totale driftskostnader i pleie og omsorg. For Hamar kommune sin del viser disse tallene at kommunens profil med satsing på hjemmebaserte tjenester fortsetter. I tillegg må den ses i sammenheng med den relativt lave sykehjemsdekningen. Side 53 av 113

54 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. pr hjemmetjenestebruker. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Hamar kommune har fortsatt en høy kostnad per mottaker av hjemmetjenester. Dette må sees i sammenheng med antall brukere med omfattende bistandsbehov, demografi og relativt lav andel institusjonsplasser.andel hjemmetjenestemottaker med omfattende bistandsbehov vises i tabellen under år år 80 år+ Hamar 20,50 % 14,60 % 14,40 % Gjøvik 13,60 % 13,90 % 18,00 % Kongsberg 20,20 % 16,00 % 20,20 % Kostragruppe 13 20,10 % 14,70 % 13,50 % Lillehammer 17,90 % 16,10 % 11,60 % Ringsaker 28,00 % 12,90 % 8,40 % Side 54 av 113

55 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Side 55 av 113

56 Analyse med kostnader per plass og kostnader per beboerdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Utgifter per beboerdøgn i institusjon Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Den første indikatoren viser driftsutgifter i kr., inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for viderefordeling av utgifter/internkjøp pr plass registrert ved utgangen av året i institusjoner med Side 56 av 113

57 kommunal drift, ekskl.. evt. kommunale foretak og IKS. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved tjenesten. Hamar kommune har noe høyere kostnader per institusjonsplass enn sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 13. Dette må ses i sammenheng med kostnader per beboerdøgn, som vises i graf nummer 2. Årsaken til at Hamar kommune her får lavere tall enn sammenlignbare kommuner er en høyere beleggsprosent. Dette kan vise en høy produktivitet i tjenesten. Side 57 av 113

58 Kvalitet - Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Hamar 73,0 % 76,0 % 74,0 % 76,0 % Ringsaker 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Lillehammer 77,0 % 76,0 % 68,0 % 69,0 % Gjøvik 80,0 % 80,0 % 79,0 % 78,0 % Kongsberg 75,0 % 77,0 % 71,0 % 70,0 % Kostragruppe 13 74,0 % 75,0 % 73,0 % 74,0 % Indikatoren viser andel avtalte årsverk av personell med fullført relevant fagutdanning av totalt antall avtalte årsverk i brukerrettede tjenester i pleie- og omsorgstjenesten. Andel årsverk med fagutdannelse har økt. Dette er en ønsket utvikling i tråd med avdelingens satsningsområder. Årsverkene fordeler seg på følgende måte: Side 58 av 113

59 Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Hamar 0,46 0,50 0,55 0,80 Ringsaker 0,30 0,30 0,29 0,30 Lillehammer 0,99 0,63 0,79 0,96 Gjøvik 0,72 0,94 0,95 0,99 Kongsberg 0,66 0,73 0,67 0,67 Kostragruppe 13 0,54 0,56 0,63 0,65 Indikatoren viser gjennomsnittlig antall legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem (evt. sykehjem kombinert med aldershjem eller statlig virksomhet) og boform med heldøgns omsorg og pleie. Verdien angis i timer med 2 desimaler, dvs. 0,25 timer tilsvarer 15 minutter pr. beboer. Det er jobbet målrettet med å øke legedekningen på institusjon. Økte legeressurser er prioritert til avdeling med alvorlig syke. Side 59 av 113

60 Andre nøkkeltall - Korrigerte brutto driftsutgifter (256) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Hamar 0,00 0,00 0, ,00 Ringsaker 0,00 0,00 0,00 0,00 Lillehammer ,00-480,00 0,00 0,00 Gjøvik 0, , , ,00 Kongsberg 0,00 0,00 230,00 0,00 Kostragruppe 13 0,00 0,00 0,00 0,00 Øyeblikkelig hjelp er ett tilbud som ble etablert for første gang i Hamar senhøsten 2015, gjeldende fra for alle kommuner. Tallene for Hamar viser at kommunen har en produksjon i tråd med rammeoverføring og mål for tjenesten. Side 60 av 113

61 Sosiale tjenester Kommunen har de siste årene fått et godt faktagrunnlag knyttet til sosiale tjenester ved Nav Hamar. Dette gjennom SOFAK sin rapport fra 2014, rapport fra østlandsforskning fra i 2015 og 2016 og fylkesmannens tilsyn i Resultatene som er avdekket i disse rapportene har kommunen brukt til å identifisere forbedringsområder ved egen drift. Kommunen har iverksatt tiltak i forhold til de problemer som er avdekket og disse vil bli brukt i det videre arbeidet i 2017 for å bedre resultatene ytterligere. Framsikt analysen viser positive resultater både i forhold til nedgang i antall sosialhjelpsmottagere og sosialhjelpsutbetalinger det siste året ved Nav Hamar. Dette er en positiv utvikling som følge av systematisk arbeid. Kommunen har de siste årene fått et godt faktagrunnlag knyttet til sosiale tjenester ved Nav Hamar, og hva de høye utgiftene skyldes. Dette gjennom SOFAK analysen fra 2014, rapport fra Østlandsforskning fra i 2015 og 2016, samt Fylkesmannens tilsyn i Rapportene har bidratt til å identifisere utfordringsområder. Dette har kommunen aktivt brukt i eget forbedringsarbeid. Det er iverksatt flere tiltak som ser ut til å ha hatt god effekt, blant annet innføring av aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere, økt fokus på arbeidsretting og strengere forvaltning/kontroll knyttet til utbetaling av supplerende sosialhjelp. Avdelingen har fremdeles utfordringer å jobbe med. Gjennomsnittlig stønads lengde for sosialhjelpsmottakere må reduseres, det iverksettes raskere og tettere oppfølging av arbeidsledige ved blant annet opprettelse av en Jobbsentral i Prioritet Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Produktivitet Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Hamar 2013 Hamar 2014 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,9 % 45,7 % 47,1 % 44,4 % 47,8 % 37,4 % 53,1 % 48,0 % 0,0 % 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,0 % 3,0 % 2,4 % 3,5 % 2,6 % 0,0 % 5,1 5,3 5,1 5,2 4,7 5,0 5,3 4,9 0,0 6,9 6,9 6,7 6,4 5,1 5,4 5,7 5,5 0, Sosialhjelpsmottakere Side 61 av 113

62 Analyse Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Hamar 4,8 % Ringsaker 4,7 % Lillehammer 3,8 % Gjøvik 5,5 % Kongsberg 4,1 % Kostragruppe 13 0,0 % 0 Side 62 av 113

63 Prioritet - Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger år Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar kommune har hatt en reduksjon i utgiftene til økonomisk sosial hjelp de to siste årene, med en nedgang i netto driftsutgifter fra kr per innbygger i 2014 til kr per innbygger i Tallmaterialet viser imidlertid at utgiftsnivået per innbygger fortsatt ligger høyt sammenlignet med nabokommune. Av de kommuner en her sammenligner seg med er det kun Gjøvik, som i 2016, har høyere netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger år enn Hamar. Side 63 av 113

64 Produktivitet - Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker i Hamar og omliggende kommuner de siste fire årene. Tallmaterialet viser at brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp fortsatt ligger høyt per mottager i Hamar. Utbetalingene viste en synkende tendens fra 2014 til 2015, men økte så igjen i Hamar ligger i 2016 høyere en de fleste omliggende kommuner. Av de utvalgte kommunene ligger bare Lillehammer på et høyere nivå. En sammenligning opp mot de ti største byene i Norge viser at kun Oslo og Bærum har høyere brutto driftsutgifter per mottager enn Hamar. Side 64 av 113

65 Det høye utgiftsnivået i Hamar kan skyldes økt bosetting av flyktninger, men også at Nav Hamar fortsatt har en for lempelig praksis i forhold til å gi tilleggsytelser. Et høyt kommunalt utgiftsnivå kan også være knyttet til en reduksjon i statlige ytelser. Årsaksforholdene vil analyseres nærmere og tiltak iverksettes. Side 65 av 113

66 Dekningsgrad - Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Hamar 42,9 % 45,7 % 47,1 % 44,4 % Ringsaker 40,5 % 39,4 % 45,0 % 47,8 % Lillehammer 47,9 % 45,6 % 36,6 % 37,4 % Gjøvik 43,0 % 44,9 % 45,3 % 53,1 % Kongsberg 51,7 % 43,8 % 40,9 % 48,0 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabellene viser at 44,4 % av sosialmottagerne i Hamar kommune hadde sosialhjelp som eneste inntektskilde i Andelen er redusert fra 47,1 % i Tallene viser altså at for 55,6 % innvilges sosialhjelp på toppen av annen hovedinntekt/statlig ytelse. Eksempler på tilfeller hvor det gis supplerende sosialhjelp er inndekning av utgifter til strøm/fyring og ulike helseformål. Det kan også dreie seg om klær, telefon og TV lisens. Bare 5 % var i SOFAK- rapporten 2014 knyttet til krisehjelp. Stor andel av brukere har redusert stilling, og det kan være årsak til behov for supplerende sosialhjelp. Det vil rettes økt fokus på stillingsprosent i samtaler med brukerne dette året. Side 66 av 113

67 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Hamar 3,5 % 3,6 % 3,3 % 3,0 % Ringsaker 2,9 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Lillehammer 2,4 % 2,5 % 2,4 % 2,4 % Gjøvik 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % Kongsberg 2,2 % 2,3 % 2,4 % 2,6 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbygger varier mellom kommunene. Prosentandelen i Hamar lå i 2016 på 3,0 %. Bare Gjøvik hadde en høyere andel. Andelen sosialmottagere har vist en synkende tendens de siste to årene og målet er at andelen gjennom rettede tiltak skal reduseres ned mot landssnittet. Andelen sosialhjelpsmottakere for landet uten Oslo lå i 2016 på 2,6 %. Side 67 av 113

68 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Hamar 5,1 5,3 5,1 5,2 Ringsaker 4,0 4,3 4,7 4,7 Lillehammer 4,9 4,4 4,6 5,0 Gjøvik 5,2 5,3 5,2 5,3 Kongsberg 3,8 3,8 4,6 4,9 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Analysen viser at stønadslengden per mottager år er kortere enn for andre mottagere. Dette er i tråd med kommunens mål om å få ungdom raskt ut i arbeid. En stønadslengde på 5,2 måneder viser at unge voksne i Hamar ikke blir værende på sosialhjelp, men finner en annen inntektskilde i løpet av en relativt kort periode. Analysen viser likevel at Hamar utbetaler stønad i flere antall måneder enn kommunene vi sammenligner oss med, også når det gjelder de unge brukerne. Dette med unntak av Gjøvik. Gjennomsnittlig stønadslengde ble redusert fra 5,3 i 2014 til 5,1 måneder i 2015, men har så igjen økt til 5,2 måneder i Det iverksettes tiltak for tettere oppfølging av ledige. Det er etablert en jobbsentral og det avtales samtale for alle nye søkere av sosialhjelp umiddelbart. Side 68 av 113

69 Kvalitet - Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år Hamar 6,9 6,9 6,7 6,4 Ringsaker 4,7 4,8 5,1 5,1 Lillehammer 5,5 5,8 5,8 5,4 Gjøvik 5,4 5,6 5,8 5,7 Kongsberg 4,6 5,4 5,7 5,5 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Når Hamar de senere årene har hatt høyere utbetalinger av sosialhjelp enn nabokommunene skyldes dette ved siden av et høyt stønadsnivå, også en lengere periode med stønad per sosialmottaker. For å bedre dette har NAV Hamar innført aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere. Dette har bidratt til at flere unge brukere har kommet ut i aktivitet/arbeid. Videre har Nav økt bruken av statlige tiltak som avklaringskurs, AMO-kurs og arbeidstrening i ordinær virksomhet. Dette har redusert lengden på utbetalingen av sosialhjelp og bidratt til nedgang i nye brukere. Av tallmaterialet fremgår det at gjennomsnittlig stønadslengde per mottager i aldersgruppen år er redusert fra å ligge på 6,9 måneder i 2013 og 2014 til å ligge på 6,4 måneder i Trenden er altså positiv, men stønadslengden i Hamar er fortsatt for lang og iverksatte tiltak vil videreføres. Side 69 av 113

70 Kvalitet - Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen fordeler lønnsutgiftene for sosialtjenesten på antall sosialhjelpsmottakere. Tabellen viser at Hamar har lavere lønnsutgifter per sosialmottager enn Lillehammer kommune. Men at kommunen har høyere lønnsutgifter per sosial mottager enn omliggende kommuner som Kongsberg, Gjøvik og Ringsaker. Dette kan indikere at Nav Hamar kan driftes mer effektivt, men kan også skyldes uklar ansvarsfordeling mellom statlig og kommunale oppgaver. Stat og kommune er i Nav Hamar organisert sammen, da en jobber aktivt for å være ett Nav Hamar uavhengig av kommunal eller statlig tilhørighet. Dette kan ha medført at kommunalt ansatte i noen grad også utfører statlige oppgaver. En vil se på oppgavene til de kommunalt ansatte. Side 70 av 113

71 Kvalitet - Sosialhjelpsmottakere Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Tabellen viser at antall sosialhjelpsmottakere er redusert fra i 2014 til 915 i I en periode hvor landet og mange av de omliggende kommuner har hatt en vekst i antall stønadsmottagere er dette en svært positiv utvikling. Reduksjonen kan være et resultat av iverksatte tiltak med større fokus på arbeidsretting og innføring av aktivitetsplikt for brukere under 30 år. Side 71 av 113

72 Barnevern Barneverntjenesten har de siste årene slitt med pressede rammer og merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes i hovedsak økte utgifter til tiltak utenfor hjemmet, økning i antall plasserte barn samt økte utgifter til juridisk bistand og sakkyndige vurderinger. Samtidig har statlige regulerte kommunale egenandeler, fosterhjems- og institusjonssatser vært stigende. KOSTRA-tallene viser at Barneverntjenesten i Hamar ikke er vesentlig dyrere driftet enn sammenlignbare nabokommuner. Kommunen har likevel noe innsparingspotensiale om en sammenligner med Kostra gruppe 13. Hamar har andelsmessig mange og relativt dyre tiltak utenfor hjemmet. Det jobbes med effektivisering og endring av tiltaksbruk til økende innsats på hjemmeboende barn. Et konkret grep er omorganisering til funksjonsinndelte team. Tiltaksteamet, som fra juli 2017 vil ha 8 årsverk, jobber i dag med hjelpetiltak i hjemmet. I tillegg til tilstrekkelig ressurser må et velfungerende barnevern inneha kompetanse og et godt tverrfaglig samarbeid med ulike interne og eksterne aktører. Det er et godt samarbeid gjennom de tverrfaglige teamene, men fremdeles må det være fokus på tidlig intervensjon og systematisk forebyggende arbeid med utsatte barn og unge dette for å hindre at utfordringene blir så store at det blir en barnevernssak. Budsjettet for 2017 er regulert og rammene er økt slik at barneverntjenesten nå har et mer realistisk budsjett enn tidligere. Gjennom integreringstilskuddet er det i tillegg gitt kompensasjon for ekstrakostnader som følge av høy bosetting av flyktninger. Produktivitet Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Kvalitet Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,4 16,9 15,7 17,1 13,3 21,6 17,7 0, ,4 % 4,6 % 4,8 % 5,1 % 4,6 % 5,3 % 4,4 % 0,0 % 64,0 % 75,0 % 72,0 % 89,0 % 91,0 % 86,0 % 92,0 % 87,0 % Side 72 av 113

73 Analyse Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Hamar ,80 % Ringsaker ,10 % Lillehammer ,60 % Gjøvik ,30 % Kongsberg ,40 % Kostragruppe ,00 % Andel barn med barnevernstiltak i Hamar ligger i det midtre sjikt sammenlignet med de kommunene vi sammenligner med. Netto driftsutgifter per barn er noe høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er bare Lillehammer som har høyere utgifter per barn. Hamar kommune har de senere år hatt mange små barn som krever forholdsvis mer ressurser. Side 73 av 113

74 Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Hamar 18,4 16,2 16,9 15,7 Ringsaker 21,8 19,1 18,8 17,1 Lillehammer 14,8 16,4 17,6 13,3 Gjøvik 21,3 22,4 20,2 21,6 Kongsberg 19,2 17,4 16,7 17,7 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabellen viser at Hamar ligger i det midtre sjiktet når det gjelder antall barn med undersøkelse eller tiltak per saksbehandler. Gjøvik behandler flere barn per saksbehandler enn de andre kommunene. Grafen sier imidlertid ingenting om hva slags type tjenester som gis eller kvaliteten på disse. Graden av effektivitet må derfor vurderes på flere områder før en kan trekke en konklusjon. Side 74 av 113

75 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn (funksjon 244) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Indikatoren viser brutto driftsutgifter per barn for funksjon 244 Barnevernstjenesten. Det fremgår at Hamar bruker forholdsvis mindre utgifter per barn enn Kongsberg og Lillehammer, men at Hamar bruker mer enn nabokommunene Ringsaker og Gjøvik. Side 75 av 113

76 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Denne tabellen viser brutto driftsutgifter for funksjon 252 Barnevernstiltak utenfor familien. Tallmaterialet viser at Hamar kommune benytter dyrere hjelpetiltak per barn plassert av barnevernet enn nabokommunene. Side 76 av 113

77 Analyse med flere indikatorer Analysen med flere indikatorer viser at Hamar har en lavere andel plasserte barn i gruppen 0-17 år enn Lillehammer og Gjøvik. Utgiftsnivået per barn er likevel høyere i Hamar. En årsak til dette kan være at Hamar det siste året har bosatt mange enslige mindreårige flyktninger, som inntil 1. januar 2017 har fått kommunale tjenester regulert ved barnevernsvedtak og er kostnadsført på funksjon 252. Mange av sammenligningskommunene har ikke bosatt enslige mindreårige flyktninger, eller har bosatt betydelig færre enn Hamar. Dette kan gi utslag i høyere driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner. Hamar kommune har i tillegg hatt et økt antall plasseringer av barn med store omsorgs- og hjelpebehov, samt plassert flere yngre barn enn tidligere år. Yngre barn krever mer omfattende tiltak og bidrar slik til et økt utgiftsnivå. Side 77 av 113

78 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Tabellen viser samlede utgifter per barn som ikke er plasser av barnevernet. Utgiftsnivået i Hamar ligger noe under nabokommunene på dette området. Spesielt det siste året er utgiftene redusert. Nedgangen skyldes at barnevernet i større grad enn tidligere benytter egne personalressurser fremfor å kjøpe eksterne tjenester til blant annet ulike former for foreldreveiledning. Opprettelse av et spesialisert Tiltaksteam som har et utstrakt tverretatlig/faglig samarbeid med andre kommunale instanser og frivillige organisasjoner, har videre gitt positive resultater i forhold til ressursutnyttelse. Barnevernstjenesten har redusert kjøp av eksterne hjelpetiltak og bistår heller familiene med egne personalressurser til tiltak i i hjemmet. Lønnsutgifter til tiltaksteamets ansatte som yter tiltak i hjemmet er ført feil i Kostra, dette rettes nå opp. Dette vil slå ut på to forhold, overstående graf over hjelpetiltak i hjemmet vil styrkes og saksbehandlerressurs pr barn vil reduseres Side 78 av 113

79 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Hamar 4,4 % 4,8 % 4,6 % 4,8 % Ringsaker 5,1 % 5,7 % 5,4 % 5,1 % Lillehammer 4,3 % 5,0 % 5,3 % 4,6 % Gjøvik 5,1 % 5,1 % 5,2 % 5,3 % Kongsberg 4,6 % 4,6 % 4,2 % 4,4 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabellen viser at Hamar har en lavere andel barn med barnevernstiltak enn, Gjøvik og Ringsaker, men at kommunen ligger høyere en Kongsberg og Lillehammer. Side 79 av 113

80 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Hamar 64,0 % 74,0 % 75,0 % 72,0 % Ringsaker 57,0 % 81,0 % 84,0 % 89,0 % Lillehammer 76,0 % 89,0 % 86,0 % 91,0 % Gjøvik 65,0 % 61,0 % 64,0 % 86,0 % Kongsberg 81,0 % 89,0 % 93,0 % 92,0 % Kostragruppe 13 75,0 % 82,0 % 85,0 % 87,0 % I følge lov om barneverntjenester 6-9 skal en undersøkelse etter 4-3 gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Tabellen viser undersøkelser med behandlingstid over tre måneder i prosent av alle undersøkelser avsluttet i statistikkåret. Tabellen viser at Hamar kommune i 2016 kun avsluttet 72 % av sakene innen 3 måneders fristen og at alle andre utvalgte kommuner hadde en raskere behandlingstid enn Hamar. Den lave prosentandelen i Hamar forklares med at kommunen ved inngangen av 2016 hadde store etterslep av ubehandlede saker fra var et år med mange vakanser og spesielt høyt sykefravær. Etterslepet medførte store fristoverskridelser 1. halvår Situasjonen ble imidlertid bedret gjennom året og det var ingen fristoverskridelser fra august måned. Side 80 av 113

81 Kommunale boliger Prioritet Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner *) Produktivitet Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig *) Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere *) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 81 av 113

82 Prioritet - Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Side 82 av 113

83 Produktivitet - Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Side 83 av 113

84 Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Side 84 av 113

85 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Prioritet Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger *) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger *) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger *) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger *) Produktivitet Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 85 av 113

86 Prioritet - Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter kommunens kart grunnlag, føring av matrikkel, oppmålingsforretninger og adresseforvaltning. Tallene for 2013 og 2014 er for høy pga feilføring. Side 86 av 113

87 Prioritet - Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter koordinering av miljøarbeid og viltforvaltning. Og i tillegg sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal være tilgjengelig for allmennheten som f.eks badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, tilskudd til skiløyper og andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Side 87 av 113

88 Prioritet - Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven. Gjelder både arbeid med reguleringsplan, kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Side 88 av 113

89 Prioritet - Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Dette nøkkeltallet omfatter opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. Årsaken til økningen fra 2014 til 2015 er kapitalkostnader og drift av nye Stortorget. Side 89 av 113

90 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Dette nøkkeltallet omfatter rammesøknader og et-trinns byggesøknader. Tallet for 2015 er feilrapport. Side 90 av 113

91 Produktivitet - Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Dette nøkkeltallet omfatter enkle byggesøknader som f.eks. søknad om bygging av garasje. Side 91 av 113

92 Vann, avløp og renovasjon Produktivitet Avløp - Tilknytningsgebyr avløp - høy sats (gjelder rapporteringsåret +1) Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) *) Vann - Tilknytningsgebyr vann - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) *) Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) *) Kvalitet Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe ,6 % 0,9 % 1,0 % 0,6 % 0,1 % 0,5 % 0,5 % 0,0 % 5,3 5,5 5,8 4,2 4,9 3,4 4,2 0,0 *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 92 av 113

93 Produktivitet - Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar kommer dårligere ut på dette nøkkeltallet enn det prisen faktisk er. Årsgebyret er regnet ut fra et gjennomsnittlig årsforbruk på 150 m3 vann. Det faktiske gjennomsnittet er 130 m3 for Hamar kommune. Hamar kommune har en lav fastpris og kommer dermed dårligere ut enn de andre kommunene når mengdene øker. Gjennomsnittlig årsgebyr med 130 m3 gjennomsnittlig vannforbruk gir følgende gebyrer for vann og avløp: Hamar kr 6.518, Ringsaker kr 9.948, Gjøvik kr 6.508, Lillehammer Vi mener at det er en fordel med lavt fastpris da dette stimulerer til å spare på vannet. Kongsberg har billig vannproduksjon med grunnvannverk. De har halvparten av utskiftningstakten enn Hamar kommune og høy gjennomsnittligsalder på ledningsnettet. Side 93 av 113

94 Produktivitet - Renovasjon - Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Hamar er en geografisk kompakt kommune og det da naturlig at vi ligger under Kostragruppe 13. Gjøvik og Ringsaker ligger lavere enn Hamar på dette nøkkeltallet. Årsgebyret som oppgis i Kostra skal være prisen på den restavfallsdunken som abonnentene bruker mest. Gjøvik og Ringsaker kommune oppgir prisen på en 80 liter dunk, mens i Hamar er det 140 liter dunken som brukes mest. En 140 liter restavfallsdunk koster kr i Ringsaker og kr i Gjøvik mot Hamars kr Side 94 av 113

95 Produktivitet - Vann - Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Samme kommentar som Avløp - Årsgebyr for avløpstjenesten. Side 95 av 113

96 Kvalitet - Avløp - Andel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år Hamar 0,6 % 0,8 % 0,9 % 1,0 % Ringsaker 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,6 % Lillehammer 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,1 % Gjøvik 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % Kongsberg 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,5 % Kostragruppe 13 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Side 96 av 113

97 Kvalitet - Vann - Estimert vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Hamar 5,3 5,4 5,5 5,8 Ringsaker 9,7 3,9 3,1 4,2 Lillehammer 0,0 0,0 4,9 4,9 Gjøvik 3,2 3,3 3,0 3,4 Kongsberg 0,0 0,0 4,5 4,2 Kostragruppe 13 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 97 av 113

98 Eiendomsforvaltning Eiendomsforvaltning omfatter administrasjonsbygg ( m2), barnehager ( m2), skoler ( m2), sykehjem (42.600m2), idrettsbygg (9.600m2) og kulturbygg ( m2). Prioritet Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger *) **) Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger *) **) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger *) Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger *) **) Produktivitet Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter *) Hamar 2013 Hamar 2015 Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Tallene er justert for ulikt utgiftsbehov Side 98 av 113

99 Analyse Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar 5, Ringsaker 4, Lillehammer 4, Gjøvik 4,3 957 Kongsberg 4, Kostragruppe 13 4, Side 99 av 113

100 Prioritet - Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Økningen fra 2014 til 2015 skyldes økt vedlikehold. Økte kostnader på Martodden og Kronborg barnehage. Kostnader for Lundbo barnehage kommer i Side 100 av 113

101 Prioritet - Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Finsalhagen ble påbygd i 2014 og økte avskrivninger og lønnskostnad. Side 101 av 113

102 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det har vært investert mye de siste årene. Hamar kulturhus, Hamar idrettspark, Håndballhall Hamar vest, påbygg og rehab Ankerskogen svømmehall, påbygg Finsalhagen. Dette gir økte avskrivninger og drift. Side 102 av 113

103 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Bygging av Hamar idrettspark, Ankerskogen svømmehall og Håndballhall Hamar vest drar opp kostnaden. Side 103 av 113

104 Prioritet - Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Økningen skyldes bygging av Hamar kulturhus. Avskrivninger ble feilført i Side 104 av 113

105 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Side 105 av 113

106 Produktivitet - Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Hamar kulturhus og Hamar idrettspark utgjør stor del av økningen. Side 106 av 113

107 Produktivitet - Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Disse tallene er hentet fra kostrart 260 som renhold av eksterne og 075 som er renhold av kommunens ansatte. Helse og omsorg tok i bruk art 075 i år 2015 slik at tallene for 2013 og 2014 ikke kan sammenlignes med 2015 og Nybygg Finsalhagen bidrar til økning i Side 107 av 113

108 Produktivitet - Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Hamar Ringsaker Lillehammer Gjøvik Kongsberg Kostragruppe Indikatoren viser utgiften for driften av kommunens formålsbygg. Vedlikeholdet er ikke med. Side 108 av 113