Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt"

Transkript

1 Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe september 2013

2

3 Sammendrag Dette forsøket ble utført for å bestemme aktivitetskoesienten for en blanding av 2-metyl-1-butanol og isopropanol, og undersøke muligheten for å skille disse ved destillasjon. Dette ble gjort ved å undersøke sammenhengen mellom kokepunkt og sammensetning for blandingen. Kokepunktet til ere ulike kjente sammensetninger av 2-metyl-1- butanol og isopropanol ble målt. Brytningsindeksen for kondensatet fra blandingene ble undersøkt i et refraktometer. En kalibreringskurve ble lagd, for å kunne bestemme sammensetning i kondensatet fra blandingen. Alle beregnede aktivitetskoesientene har verdier over 1, noe som tyder på at frastøtende krefter dominerer mellom de to komponentene. Resultatene fra McCabe-Thiele diagrammet tilsier også at det er mulig å separere disse to komponentene ved hjelp av destillasjon.

4 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 4 Innhold 1 Innledning 5 2 Teori Ideell væskeblanding Avvik fra ideell væskeblanding Kokepunktsdiagram McCabe-Thiele diagram Eksperimentelt Måling av kokepunkt Refraktometer Kalibrering av refraktometeret Brytningsindeks til ukjent prøve Resultater Forholdet mellom brytningsindeks og molfraksjon Gass-væskelikevekt Aktivitetskoesient McCabe-Thiele-diagram Diskusjon 14 6 Konklusjon 15 A Utregninger 18 B Beregning av usikkerhet 18 B.1 Apparatur B.2 Brytningsindeks og molfraksjoner B.3 Aktivitetskoesient C Fysikalske data og andre konstanter 20

5 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 5 1 Innledning Dette forsøket ble utført som en del av laboratoriekurset i KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. I dette forsøket blir sammenhengen mellom kokepunkt og sammensetning i en tokomponents bladning undersøkt. Dette kan brukes til å bestemme aktivitetskoesienten til en av komponentene i blandingen. Aktivitetskoesienten angir i hvor stor grad et system avviker fra ideelle forhold, og kan blant annet si noe om mulighetene for å separere en av komponentene ved destillasjon. Målet for dette forsøket er å bruke sammenhenger mellom kokepunkt og sammensetning til å bestemme aktivitetskoesienter for de to komponentene. 2 Teori Teoridelen er i all hovedsak hentet fra kompendiet for laboratoriekurset i fysikalsk kjemi [1]. 2.1 Ideell væskeblanding En gass-væskelikevekt som funksjon av temperaturen (T i ) er ofte gitt av betingelsen om at det er et konstant kjemisk potensial (µ) for komponentene. Trykket er gitt som p i for komponenter og p 0 som totaltrykk. ( ) er brukt for å angi renekomponenter. Siden det kun er endringen i kjemisk potensial mellom ren komponent og komponent i blanding som er interessant kan ligningene 2.1 og 2.2 kombineres, slik at sammenhengen mellom kjemisk potensial og den rene væsken nnes som ligning 2.3. µ i (l, T ) = µ 0 i (g, T ) + RT ln p i p 0 i = 1, 2 (2.1) µ i (l, T ) = µ 0 i (g, T ) + RT ln p i p 0 i = 1, 2 (2.2) µ i (l, T ) µ i (l, T ) = RT ln p i p 0 i = 1, 2 (2.3) I dette forsøket opereres det med et totaltrykk rundt 1 bar, og en kan derfor regne med ideell væskeblanding. Raoults lov (ligning 2.4) kan der-

6 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 6 for benyttes for å skrive om forholdet mellom totaltrykk og damptrykk til molfraksjonen for væske (x i ). Dette gjør at ligning 2.3 kan skrives som: p i = x i p i i = 1, 2 (2.4) µ i (l, T ) = µ i (l, T ) + RT lnx i i = 1, 2 (2.5) Ved å velge referansetilstanden for blandingen lik den for ren væske og ved å sette inn ligning 2.2 blir uttrykket for kjemisk potensialet ved gassvæskelikevekten vap G i gitt som: RT lnx i RT ln p i p 0 = µ0 i (g, T ) µ 0 i (l, T ) = vap G i (2.6) Ettersom det ønskes et plott av kokepunktene for gass/væske som funksjon av molforholdet må ligning 2.6 skrives om. Med utgangspunkt i ligningen vap G i = vap H i T vap G i (2.7) og at vap G i = 0 for ren væske ved temperaturen T i slik at ligning 2.7 blir redusert til: vap S i = vaph i (2.8) Ti Ved å anta at entropien og entalpien til faseovergangen ( vap S i og vap H i ) forandres lite i temperaturområdet blir ligningen 2.6 til Clausius-Clapeyrons relasjon dersom vi har ren komponent (x i = 1): ln x ip 0 p i = vaph i R [ 1 T 1 T ] (2.9) 2.2 Avvik fra ideell væskeblanding Ved blanding av komponenter avviker ofte aktiviteten fra ideell væskeblanding. Ved å benytte aktivtitetsvariabel (a i ) som er knyttet opp mot trykkene og aktivitetskoesienten (γ) blir uttrykket for kjemisk potensial for en reell blanding gitt som: der a i er gitt ut ifra µ i (l, T ) = µ 0 i (g, T ) + RT lna i i = 1, 2 (2.10)

7 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 7 a i = p i p i = γ i x i (2.11) Dermed blir uttrykket for kjemisk potensialet ved gass-væskelikevekten vap G i gitt som: RT lna i RT ln p i p 0 = µ0 i (g, T ) µ 0 i (l, T ) = vap G i (2.12) Ligning 2.12 omformes etter samme metode som for ideell væskeblanding og gir oss relasjonen: ln x iγ i p 0 p i = vaph i R [ 1 T 1 T ] (2.13) For å bestemme aktivitetskoesienten løser vi ligningen mhp γ i : lnγ i = vaph i R [ 1 T 1 T ] + ln py i p 0 x i (2.14) I ligning 2.14 har vi i tilegg denert molfraksjonen av gassfasen (y i ) som p i = y i p. Aktivitetskoesienten bestemmes i forsøket ved å regne ut sammensetninger i gass/væskelikevekten og ved bestemmelse av kokepunkt. Fordampningsentalpien blir slått opp i litteratur [2]. 2.3 Kokepunktsdiagram Et kokepunktsdiagram er et plot av molfraksjonene i væske- og gassfase (hhv. x i,y i ) mot kokepunktstemperaturen. Slike diagram er kun gyldige for konstant trykk. Linjen som dannes fra plottet av T (x i ) kalles boblepunktslinjen, og markerer skillet mellom et system i væskefase, og et som er i både væskeog gassfase. Plottet av T (y i ) angir duggpunktslinjen, som markerer skillet mellom et system i gassfase, og et system i både væske- og gassfase.[3] 2.4 McCabe-Thiele diagram Et McCabe-Thiele diagram er et plot av molfraksjon i gassfase (y i ) som funksjon av molfraksjon i væskefase (x i ).[1]. Et slikt diagram kan vise om en løsning er separabel ved destillasjon ved å tegne opp en referanselinje x i = y i. Dersom kurven x i (y i krysser referanselinjen vil blandingen være azeotrop, og ikke fullstendig separabel. Om kurven x i (y i ) aldri krysser referanselinjen vil det derimot være mulig å fullstendig skille komponentene ved destillasjon.

8 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 8 3 Eksperimentelt 3.1 Måling av kokepunkt Apparaturen som ble brukt til kokepunktsmålinger er vist i gur??. Blandingen ble varmet opp av varmetråden (B). Temperaturen til dampen ble målt med termometeret (A), før den kondenserte i kjøleren (F). Under oppvarming til stabil koking var ventil D åpen, slik at væsken sirkulerte i apparaturen. Ventil C og E ble holdt lukket. Ved stabil koking ble ventil D stengt og væske tappet ut av ventil E. Denne væsken ble samlet opp til resirkulering. En prøve av kondensatet ble så tatt gjennom ventil E, som så lukkes, før resirkuleringsvæsken ble ført tilbake til apparaturen. Sammensetningen ble så endret og prosedyren med koking og prøvetaking ble gjentatt. Se tabell 1 for de ulike sammensetningene. Prøvene ble så analysert i et refraktometer. Figur 1: Skisse av apparaturen. A: Termometer, B: Varmetråd, C: Ventil 1, D: Ventil 2, E: Ventil 3, F: Kjøler

9 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 9 Prøve # V 1 [ml] V 2 [ml] x 1 x ,259 0, ,478 0, ,690 0, ,845 0, Tabell 1: Væskesammensetninger. V 1 og V 2 er volum av komponent1 og 2, x 1 og x 2 er tilhørende molfraksjoner. 3.2 Refraktometer Et refraktometer er et måleapparat som måler brytningsindeksen til et sto eller stoblanding ved hjelp av refraksjonsvinkelen (avbøyingsvinkelen) [4] Kalibrering av refraktometeret For å kalibrere refraktometeret ble en prøve av en blanding av isopropanol og 2-metyl-1-butanol med kjent blandingsforhold lagt i prøvekammeret som ble lukket igjen. Deretter lyste en lyskilde på prøven og ved å regulere avbøyingsvinkelen ble brytningindeksen lest av. Dette ble gjort på ere prøver med kjent sammensetning. Ved bruk av regresjonsverktøyet i EXCEL ble en kalibreringskurve med brytningsindeksen som funksjon av molfraksjon 2- metyl-1-butanol laget. Denne ble brukt videre i forsøket for å regne ut en ukjent sammensetning av blandingen Brytningsindeks til ukjent prøve Brytningsindeksen på den ferdige kondensatprøven, med kjent kokepunkt ble målt på samme måte som ved kalibreringen, men ved bruk av et temperaturregulert refraktometer. Målingene ble samlet i en tabell og ved å bruke kalibreringskurven kunne dampfraksjonen som funksjon av kokepunktet bestemmes.

10 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 10 4 Resultater 4.1 Forholdet mellom brytningsindeks og molfraksjon Dataene i tabell 2 ble brukt til å lage en graf med funksjonsuttrykk for molfraksjonen av 2-metyl-1-butanol som funksjon av brytningsindeksen. Grafen er gjengitt i gur 2. Utrykket for molfraksjon ble funnet til å være: x1 η 0,000 ± 0,007 0 ± 0,0003 0,125 ± 0,014 0,0049 ± 0,0003 0,221 ± 0,020 0,0079 ± 0,0003 0,363 ± 0,032 0,0122 ± 0,0003 0,471 ± 0,049 0,0177 ± 0,0003 0,640 ± 0,071 0,0232 ± 0,0003 0,780 ± 0,091 0,0275 ± 0,0003 1,000 ± 0,113 0,0317 ± 0,0003 Tabell 2: Tabellen viser datagrunnlaget for kalibreringskurven som angir forholdet mellom molfraksjon av 2-metyl-1-butanol og brytningsindeksen. x 1 er gitt med ett standardavvik som ble funnet med regresjonsverktøyet i EXCEL. Brytningsindeksen er gitt med usikkerheten til apparaturen som kan nnes i tabell 5. x i = 246, 23γ 2 655, 81γ + 436, 19 (4.1) Ligning 4.1 ble funnet ved hjelp av regresjon. γ står for brytningsindeksen og x i står for molfraksjonen.

11 x1 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side ,8 y = 200,26x ,046x 0,6 0,4 0, ,005 0,01 0,015 0,02 0,025 0,03 0,035 Brytningsindeks (η') Figur 2: Figuren viser et plott av molfraksjonen av 2-metyl-1-butanol (x 1 ) mot brytningsindeksen (η), med usikkerhetsskranker. Sammenhengen ble funnet ved hjelp av et refraktometer. Usikkerheten i brytningsindeksen var en oppgitt konstant, mens usikkerheten i x 1 ble funnet ved hjelp av standardavvik i regresjonsverktøyet i EXCEL. 4.2 Gass-væskelikevekt For å bestemme gassfraksjonen (y i ) ble ligning 4.1 brukt. Ved å sette inn målte verdier for brytningsindeksen kan man regne seg ut til en molfraksjon. Dette fordi at prøven man målte brytningsindeksen til er et destillat, altså var sammensetningen i denne prøven lik gassammensetningen. Væskefraksjonen ble funnet ved å ta utgangspunkt i volumene som ble tilsatt til apparaturen. Verdiene for disse er gitt i tabell 3. T [ C] x1 y1 80,1 ± 0,000 ± 0,011 0,000 ± 0,007 84,4 ± 0,199 ± 0,007 0,051 ± 0,009 89,8 ± 0,395 ± 0,006 0,205 ± 0, ,1 ± 0,612 ± 0,010 0,186 ± 0, ,8 ± 0,795 ± 0,015 0,403 ± 0, ,1 ± 1,000 ± 0,023 0,963 ± 0,113 Tabell 3: Tabellen viser sammenhengen mellom kokepunktet for væskeblandingen (T ), samt væske- og gassfraksjonen (x 1, y 1 ) til 2-metyl-1-butanol, med usikkerheter.

12 Temperatur [ C] KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side ,2 0,4 0,6 0,8 1 x1,y1 Figur 3: Figuren viser kokepunkt/sammensetningsdiagram. Kokepunktstemperaturen (T b ) til blandingen er blitt målt eksprimentelt, gassfraksjonen til 2-metyl-1- butanol y i er utregnet fra regresjon, væskefraksjonen x 1 er utregnet fra volumtilsatsen. 4.3 Aktivitetskoesient Aktivitetskoesienten (γ i ) ble beregnet ut ifra ligning og usikkerheten ble bestemt fra ligning B.5. Verdiene nnes i tabell 4. Figur 4 er en grask fremstilling av resultatene i tabell 4. x 1 γ 1 0,000 ± 0,011-0,199 ± 0,007 6,763 ± 6,715 0,395 ± 0,006 6,738 ± 6,910 0,612 ± 0,010 3,009 ± 9,384 0,795 ± 0,015 2,498 ± 9,834 1,000 ± 0,023 2,665 ± 9,697 Tabell 4: Tabellen viser væskefraksjonen (x 1 ) med den tilhørende aktivitetskoesienten (γ 1 ), med usikkerheter. Aktivitetskoesienten er ikke denert når det ikke er noe sto tilstede.

13 γ1 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side ,5 2 1,5 1 0, ,2 0,4 0,6 0,8 1 x1 Figur 4: Figuren viser et plott av aktivitetskoesienten γ mot væskesammensetningen x 1, med tilhørende usikkerhetskranker. 4.4 McCabe-Thiele-diagram Et McCabe-Thiele diagram plotter væskefraksjonen mot gassfraksjonen av en komponent. Når denne kurven sammenlignes med den rette linjen x 1 = y 1 kan det sees om en blanding er separabel ved destillasjon. Dersom kurven ikke krysser denne linjen er blandingen zeotrop, og komponentene kan destilleres fra hverandre. Figur?? viser McCabe-Thiele diagrammet for 2-metyl- 1-butanol i blanding med isopropanol.

14 y1 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side ,8 0,6 0,4 0, ,2 0,4 0,6 0,8 1 x1 Figur 5: Figuren viser McCabe-Thiele diagramet til 2-metyl-1-butanol. Molfraksjonen av væskefraksjonen (x 1 ) er plottet mot gassfraksjonen (y 1 ). Usikkerhetsskranker er inkludert. 5 Diskusjon I kalibreringskurven (gur 2) ligger de este verdiene innenfor feilskrankene og grafen får et funksjonsuttrykk som virker rimelig. En annen indikasjon på dette er å sjekke de utregnede verdiene i endepunktene for gassfraksjonen (y 1 ): For ren 2-metyl-1-butanol ble gassfraksjonen utregnet til 0, 970±0, 031, dette betyr at den reelle verdien 1 ligger såvidt innenfor usikkerheten. Dette tyder på at kalibreringskurven gir et godt utgangspunkt for forsøket. For kurven i kokepunkt/sammensetningsdiagramet ser vi store avvik for gassfraksjonen, spesielt i området rundt y 1 = 0, 2. Her er det et punkt som peker seg ut til å avvike veldig (målingen med et kokepunkt på 102, 1 C, med altfor lav molfraksjon i forholds til det som var forventet. Dette skyldes mest sannsynlig et dårlig målepunkt fra refraktometeret. Brytningsindeksen for dette punktet var nemlig lavere enn for punktet før, noe som avviker kraftig fra tidligere trender. Dette burde vært løst ved å ta en ny måling med samme prøve. I bruk var også refraktometeret svært følsomt. Det var svært viktig å fordele ut prøven på hele glasset, dersom ikke dette ble gjort skikkelig ville brytningsindeksen bli uleselig. For de rene komponentene ble temperaturen for henholdsvis 2-metyl-1- butanol og isopropanol målt til 120, 1 C ±0, 1 og 80, 1 C ±0, 1. Litteraturver-

15 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 15 dien for disse stoene er henholdsvis 128 C og 82, 3 C [2]. Dieransen mellom de målte kokepunktene og litteraturverdien har ere mulige årsaker. En av disse kan være termometerets plassering i forhold til kondensasjonspunkt. På grunn av isolasjon av apparatur lot det ikke seg praktisk gjøre å kontrollere termometerets høyde, det er da mulig at termometeret ikke er plassert optimalt ved kondensasjonspunktet. En annen årsak kan være forurensinger i apparaturen, for eksempel rester fra tidligere serier. Dette avviket i forhold til litteraturverdi vil ikke ha noen nevneverdig innvirkning på det endelige resultatet for forsøket, men kan ha påvirket usikkerheten i temperaturmålingen. Den kalkulerte usikkerheten for γ er mye mindre enn det som kan forventes, med tanke på at ren komponent har γ lik 1 (ligning 2.11). I gur 4 viser γ en synkende trend, men ser ikke ut til å gå mot 1 når x 1 går mot 1. Opphavet til denne feilen kan være det nevnte avviket i kokepunktstemperatur. I ligning 2.14 er vap H verdien hentet fra litteratur [2], mens målte kokepunkt er benyttet. Dette kan gi en feilaktig utregnet γ. Figur?? viser McCabe-Thiele-diagrammet for systemet i forsøket. Regresjonskurven til y 1 (x 1 ) krysser linjen y 1 = x 1, noe som i utgangspunktet tyder på at blandingen er azeotropisk. Samtlige målepunkter ligger derimot under denne linjen, og regresjonskurven er generelt svært dårlig tilpasset målingene. Dette tyder sterkt på at blandingen er zeotrop, og vil kunne separeres ved destillasjon. 6 Konklusjon Fra tabell 4 kan det sees at alle γ er større enn 1. Dette indikerer at frastøtende krefter virker mellom 2-metyl-1-butanol og isopropanol. McCabe-Thiele-diagrammet (gur??) viser at blandingen er zeotropisk ved alle sammensetninger. En blanding mellom 2-metyl-1-butanol og isopropanol vil da være fullstendig separabel ved destillasjon. Symbolliste

16 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 16 Symbol Dimensjon Betegnelse a i dimensjonsløs aktiviteten til komponent i G J/mol endring i Gibbs energi for en reaksjon G 0 J/mol endring i standard Gibbs energi for en reaksjon H kj/mol Endring i entalpi m i kg massen til komponent i m 0 mol/kg standard molalitet M i g/mol molar masse for komponent i n i mol stomengde til komponent i p i bar trykket til komponent i p 0 bar standardtrykk q rev J reversibel varmeoverf¾ring R J/(mol*K) universiell gasskonstant S J/Kmol entropiendring s i dimensjon avhengig av komponent i usikkerheten til komponent i (s) dimensjonsløs fast tilstand T K temperatur U J/mol endring i indre energi V i L volumet til komponent i V m L kolbens volum x i dimensjonsløs molfraksjonen i væskefase y i dimensjonsløs molfraksjonen i gassfase V L endring i volum γ i dimensjonsløs aktivitetskoesienten µ i J/mol kjemisk potensiale for komponent i µ 0 i J/mol standard kjemisk potensiale for komponent i

17 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 17 Referanser [1] Kjelstrup, Signe Prosjekter i fysikalsk kjemi grunnkurs, 7. utgave; Tapir akademiske forlag, 2011 [2] Aylward, G. m.. SI Chemical Data, 6th ed. ; Wiley, Australia, 2008 [3] Kjelstrup, Signe; Helbæk Morten Fysikalsk kjemi, 2. utgave; Fagbokforlaget, 2009 [4] Holtebekk, Trygve Store Norske Leksikon, 2013 [Internett], [sitert 15. mars 2013], Tilgjengelig fra: Ole Håvik Bjørkedal Trondheim, 29. september 2013 Åge Johansen Trondheim, 29. september 2013

18 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 18 A Utregninger Antall til en komponent (n i ) er gitt i ligning A.1, der V i, ρ i, M i, der V er volum i [ml], ρ er tetthet i [g/cm 3 ] og m er molvekten i [g/mol]. n i = V iρ i M i (A.1) Molfraksjonen til komponent 1 er dermed gitt av ligning A.2 x 1 = n 1 n 1 + n 2 (A.2) B Beregning av usikkerhet Sammensetningen av komponenter (x 1, y 1, x 2, y 2 ) ble beregnet ut fra analyseverktøyet (Analysis toolpack ) til EXCEL og ble funnet ved hjelp av standardavvik. De andre usikkerhetene er regnet ut ved hjelp av Gauss' feilforplantningslov som generelt er gitt av ligning B.1, som er oppgitt i blant annet Beregning av usikkerhet i kjemisk måling i Kjelstrup [1]. Der s y er usikkerheten til y, y er uttrykt med variablene x i, og s xi er usikkerheten til x i. s y = n ( δf ) δx 2 s 2 x i (B.1) i B.1 Apparatur i=1 Usikkerheten til apparaturen er gitt i tabell 5. Usikkerhet i litteraturverdier er generelt neglisjert. Senket 1 står videre for 2-metyl-1-butanol og senket 2 Apparatur (størrelse) Usikkerhet Benevning Termometer (temperatur) 1 [ C] Målesylinder (volum) 0,75 [ml] Refraktometer 0,0003 [ ] Barometer (trykk) 133,3 [P a] Tabell 5: Tabellen viser usikkerheten med enheter til apparaturer som er brukt i forsøket. står for isopropanol.

19 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 19 B.2 Brytningsindeks og molfraksjoner Usikkerheten for y 1 (η) ble beregnet ved å denere η = (η η 0 ), der η 0 er brytningsindeksen for x 1 = 0. Siden det er helt sikkert at η 0 er for ren komponent, vil denne transformasjonen gi en mer presis regresjon. Regresjonsverktøyet i EXCEL ble brukt til å nne en funksjon y i (η ). y i = aη 2 + bη (B.2) der a, b og c er koesientene til andregradspolynomet fra regresjonen. Gauss' feilforplantingslov (ligning B.1) ble så brukt for å beregne usikkerheten i ligningen for y i (η ). s 2 y,i = s 2 aη 4 + s 2 bη 2 i + s 2 η,i(2aη i + b) 2 (B.3) Denne usikkerheten er benyttet for y i (η) i rapporten. Væskefasen x i er gitt i ligning A.2 som igjen er en funksjon av ligning A.1. Usikkerheten til ρ og m er neglisjert da dette er tabellverdier. Usikkerheten til V i er en konstant som nnes i tabell 5. Usikkerheten til molfraksjonen av væskefasen blir dermed gitt i ligning B.4, der V i står for volum til komponent i, ρ i er tettheten til komponent i, M i er den molare massen til komponent i. s 2 x 1 = s 2 V 2 ρ 2 M 1 M 2 V 1 ( (V 2 ρ 2 M 1 + M 2 ρ 1 V 1 ) ) + ρ 2 M 1 M 2 ρ 1 V 1 2 s2 V 2 ( (V 2 ρ 2 M 1 + M 2 ρ 1 V 1 ) ) (B.4) 2 B.3 Aktivitetskoesient Aktivitetskoesienten γ er gitt av ligning Usikkerheten til aktivitetskoesienten γ blir dermed gitt som i ligning B.5 s 2 γ i = s 2 T ( vaph RT e vaph 2 R ( 1 T 1 T ) ) 2 +s 2 p( y i ) 2 +s 2 p 0 y x i ( p ) 2 +s 2 i p 0 x x i ( py i ) 2 (B.5) i p 0 x 2 i I ligning B.5 er vap H fordampningsentalpien til komponent i, R er gasskonstanten, T er kokepunktstemperaturen for blandingen, T er kokepunktstemperaturen for ren komponent, p er trykket målt på barometeret, p 0 er standardtrykk (denert som 1 bar), y i er gassfraksjonen til komponent i og x i er væskefraksjonen til komponent i.

20 KJ1042- Åge Johansen og Ole H. Bjørkedal - Side 20 C Fysikalske data og andre konstanter I tabell 6 er de fysikalske dataene til isopropanol og 2-metyl-1-butanol gitt. Alle data er hentet fra [2]. Komponent vap H[kJ/mol] M[g/mol] ρ[g/cm 3 ] 1-metyl-2-butanol ,2 0,815 isopropanol ,1 0,781 Tabell 6: Tabellen de fysikalske dataene til isopropanol og 2-metyl-1-butanol som er brukt i rapporten. Trykket (p) i labratoriumet ble målt til 1,017 bar, standardtrykket (p 0 ) ble denert til 1,000 bar.

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 16. mars 2012 Innhold 1

Detaljer

Oppgave 4. Tokomponent faselikevekt

Oppgave 4. Tokomponent faselikevekt Oppgave 4 Tokomponent faselikevekt KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 15.02.2012 i Sammendrag Forsøkets hensikt var å beregne aktivitetskoeffisienten,,

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar

Detaljer

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning

Detaljer

Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial. Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe 60 1.

Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial. Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe 60 1. Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 1. mai 2013 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme standard

Detaljer

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi KJ104 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave. Partiell molar entalpi Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 1 Lab C-107 Utført 8. februar 01 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial Oppgave 5 Standard elektrodepotensial KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 28.03.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket er

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 27. mar012 Innhold 1

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium

Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 13.00 (4 timer). DATO: 1/12 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 2 oppgaver på 5

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21015 Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng Fagansvarlige: Ole Kr. Forrisdahl, Loan Che, Grupper: K2 Dato: 10.12.2015 Tid: 0900-1300 Antall

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 20. mai

Detaljer

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015.

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015. Termodyn. 2, 20.5.205, side LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 205 i fag TEP425 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 205/sist revidert 9.juni 205. Les av i h-x-diagrammet: x = 0,05 kg/kg, T dogg, = 20

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

De viktigste formlene i KJ1042

De viktigste formlene i KJ1042 De viktigste formlene i KJ1042 Kollisjonstall Midlere fri veilengde Z AB = πr2 AB u A 2 u 2 B 1/2 N A N B 2πd 2 V 2 Z A = A u A N A V λ A = u A z A = V 2πd 2 A N A Ideell gasslov. Antar at gassmolekylene

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = 0.0200 m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1?

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = 0.0200 m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1? 00000 11111 00000 11111 00000 11111 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 900 1300 (4 timer). DATO: 22/5 2007 TILLATTE HJELPEMIDLER: Godkjent lommekalkulator

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering

Detaljer

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13. Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag

Detaljer

Varmepumpe. Innledning. Teori. Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen. 1. desember Generell teori

Varmepumpe. Innledning. Teori. Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen. 1. desember Generell teori Varmepumpe Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen 1. desember 2012 Sammendrag Eektiviteten til en R-134a-varmpepumpe mellom to varmereservoar ble målt til å være mellom 3 og 4. Innledning

Detaljer

Detaljert modellering av 'gas blowby'

Detaljert modellering av 'gas blowby' Bilag Innhold BILAG 1 FLYTSKJEMA... 57 B1.1 MODELL 1... 57 B1.2 MODELL2... 58 B1.3 MODELL 3... 59 B1.4 MODELL 4... 60 BILAG 2 DIMENSJONER PÅ UTSTYR... 61 B2.1 DIMENSJONER FOR MODELL 1-3... 61 B2.2 MODELL

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august

Detaljer

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Millimeterpapir

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun

Detaljer

Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol

Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Åge Johansen 29. oktober 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan trifenylmetanol blir syntetisert via Grignardreagenset som skal reageres

Detaljer

Side 1 av 2/nyn. MIDTSEMESTEREKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Fredag 20. februar 2013 Tid:

Side 1 av 2/nyn. MIDTSEMESTEREKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Fredag 20. februar 2013 Tid: Side 1 av 2/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg MIDTSEMESTEREKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Fredag 20.

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk

Detaljer

Løsningsforslag til øving 10

Løsningsforslag til øving 10 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU Våren 2015 Løsningsforslag til øving 10 Oppgave 1 a) Helmholtz fri energi er F = U TS, slik at df = du TdS SdT = pdv SdT +µdn, som viser at Entalpien

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer

Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer Åge Johansen 3. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan ketonet Kamfer blir dannet fra alkoholet isoborneol TMT4122- Åge Johansen - Side

Detaljer

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/ SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/11-2001 Geir Owren November 25, 2001 Som avtalt med referansegruppen, er det

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Torsdag

Detaljer

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.:

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.: NORGES TEKNISKE NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd.Blekkan, tlf.: 73594157 EKSMEN

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2016) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

KJ1000 Generell kjemi

KJ1000 Generell kjemi NTNU, Institutt for kjemi Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Håvard Karoliussen, tlf. 735(58998), mobil 92295082 KJ1000 Generell kjemi Eksamen fredag 14/12 2012 Tid : 0900-1400 (5 timer) Hjelpemidler:

Detaljer

Eksergi, Eksergianalyse (kap.7)

Eksergi, Eksergianalyse (kap.7) Eksergi, eksergianalyse (kap.7) Termodynamikk for (ideelle) blandingar av ideelle gassar utan kjemisk reaksjon (kap.12) 1 Eksergi, Eksergianalyse (kap.7) Energi, varme, arbeid, eksergi Energibalanse og

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Fasit til norsk finale

Fasit til norsk finale Kjemi OL Fasit til norsk finale Kvalifisering til den 47. Internasjonale Kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Oppgave 1 1) D 2) A 3) C 4) B 5) B 6) B 7) C 8) D 9) A 10) C 11) C 12) A 13) C 14) A 15)

Detaljer

gass Side 1 av 5 NORGES TEKNISK NATUR- VITENSKAPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI

gass Side 1 av 5 NORGES TEKNISK NATUR- VITENSKAPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side av 5 NORGES TEKNISK NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd. Blekkan, tlf.7359457 EKSMEN I

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...

Detaljer

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI NORGES EKNISK- NAURIENSKAPELIGE UNIERSIE INSIU FOR KJEMI KJ4160 FYSIKALSK KJEMI GK, ÅREN 2008 Onsdag 28. mai 2008 id: 9.00-13.00 Faglig kontakt under eksamen: Førsteaman. Morten Bjørgen, tlf. 47 28 88

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Tirsdag 15. desember 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1, plan 2 og plan 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på

Detaljer

TEMA: Destillasjon. Løsningsforslag: Komponentbalanse (molar basis) for acetaldehyd: F X F = B X B + D Y D

TEMA: Destillasjon. Løsningsforslag: Komponentbalanse (molar basis) for acetaldehyd: F X F = B X B + D Y D Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Fag: Energi og Prosess Institutt for Termisk Energi og Vannkraft Nr.: TEP 4230 Trondheim, 06.10.04, T. Gundersen Del: Separasjonsprosesser Øving: 11 År: 2004

Detaljer

Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510

Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer. Ni 510 nvendelser av spektroskopi. nale av en blanding kjemiske forbindelser ε 1 bc 1 + ε 2 bc 2 + ε 3 bc 3 + ε 4 bc 4 + ε 5 bc 5 +. Vi ønsker å bestemme konsentrasjonen av to forskjellige spesier som begge absorberer.

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Oppgavesettet er

Detaljer

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 TEP 4115 Termodynamikk I Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 Trygve M. Eikevik Professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) trygve.m.eikevik@ntnu.no http://folk.ntnu.no/tme

Detaljer

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21014 Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng Emneansvarlig: Ole Kr. Førrisdahl, mobil 974 873 78 Grupper: K2 Dato: 11.12.2014 Tid: 0900-1300

Detaljer

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009

Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Oppgave 1 a) Klossen A er påvirka av tre krefter: 1) Tyngda m A g som peker loddrett nedover. Denne er det lurt å dekomponere i en komponent m A g sinθ langs skråplanet nedover

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 4. juni 2011 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 4. juni 2011 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål./ EKSAMEN

Detaljer

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12. Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,

Detaljer

Oppsummering av første del av kapitlet

Oppsummering av første del av kapitlet Forelesningsnotater om eksergi Siste halvdel av kapittel 7 i Fundamentals of Engineering Thermodynamics, M.J. Moran & H.N. Shapiro Rune N. Kleiveland, oktober Notatene følger presentasjonen i læreboka,

Detaljer

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn

Detaljer

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven

Sammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer

Detaljer

hvor s er målt langs strømningsretningen. Velges Darcy enheter så har en

hvor s er målt langs strømningsretningen. Velges Darcy enheter så har en Skisse til løsning Eksamen i Reservoarteknikk. september, 998 Oppgave a) v k dφ s µ ds ; () hvor s er målt langs strømningsretningen. Velges Darcy enheter så har en v s : volumhastighet, cm/s k : permeabilitet,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO NIVERSIEE I OSO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Fys60 Eksamensdag: Fredag 6. desember 03 id for eksamen: 430 830 Oppgavesettet er på: 4 sider Vedlegg: ingen ilatte hjelpemidler Godkjente

Detaljer

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng)

Experiment Norwegian (Norway) Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Q2-1 Hoppende frø - En modell for faseoverganger og ustabilitet (10 poeng) Vennligst les de generelle instruksjonene som ligger i egen konvolutt, før du begynner på denne oppgaven. Introduksjon Faseoverganger

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK juni 2016 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK juni 2016 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 11. juni

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden 8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl )

Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl og mandag 21. mars kl ) Institutt for fysikk, NTNU TFY4165 og FY1005 Termisk fysikk, våren 011. Regneøving 9. (Veiledning: Fredag 18. mars kl. 1.15-14.00 og mandag 1. mars kl. 17.15-19.00.) Oppgave 1 Damptrykket for vann ved

Detaljer

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Varmepumpe Anette Fossum Morken a, Sindre Gjerde Alnæs a, Øistein Søvik a a FY1002 Termisk Fysikk, laboratoriekurs, Vår 2013, Gruppe 4. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Sammendrag I

Detaljer

Luft og gassegenskaper

Luft og gassegenskaper KAPITTEL 1 Luft og gassegenskaer Luft Ren. tørr luft: 78% volum nitrogen, 21% oksygen og 1% av rundt 14 andre gasser omtrent samme forhold o til ca. 20 km høyde ved sjøflaten er massetettheten ρ 1, 209

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andreas Mhre April 15 Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 13 Oppgave 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) E(XY) = - E(X ) X og Z er uavhengige, så

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

2) Finn entropiproduksjonsraten i blandeprosessen i oppgåve 1. (-rate= per tidseining)

2) Finn entropiproduksjonsraten i blandeprosessen i oppgåve 1. (-rate= per tidseining) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten nst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00 Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 410 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 008 Tid: kl. 09:00-13:00

Detaljer

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a Statisk magnetfelt Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-791 Trondheim, Norway. Sammendrag I det følgende eksperimentet ble en

Detaljer

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall

0.1 Kort introduksjon til komplekse tall Enkel introduksjon til matnyttig matematikk Vi vil i denne innledningen introdusere litt matematikk som kan være til nytte i kurset. I noen tilfeller vil vi bare skrive opp uttrykk uten å komme inn på

Detaljer

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8

BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 15. april 2016 kl 14 Antall oppgaver: 8 Innlevering BYFE DAFE Matematikk HIOA Obligatorisk innlevering 5 Innleveringsfrist Fredag 5. april 6 kl Antall oppgaver: 8 Funksjonen ft) er vist i guren over. Funksjonen F x) er denert som for x. F x)

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgavesettet er på 8 sider inklusive forside. Kontaktperson under eksamen: Prof. Richard Engh Telefon:

EKSAMENSOPPGAVE. Oppgavesettet er på 8 sider inklusive forside. Kontaktperson under eksamen: Prof. Richard Engh Telefon: EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1005 Dato: Fredag 05. juni 2015 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Oppgavesettet er på 8 sider inklusive forside

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 13 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken

Kort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken 1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C

Detaljer

Øving 12 TKP

Øving 12 TKP Øving 12 724144 3.5.13 i Innhold Oppgave 1 1 a) Simulering 1 b) Estimering av størrelse på varmevekslere og separator og kompressoreffekt 1 Estimering av størrelse på varmeveksler E-101 1 Estimering av

Detaljer

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt.

Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver har lik vekt. Oppgave Vi denerer matrisene A, B, og C som A = [ ] 3, B = 5 9, C = 3 3. a) Regn ut følgende matrisesummer og matriseprodukter, om mulig. Dersom

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk Oppsummering

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk Oppsummering KJ1042 Grunnleggende termodynamikk Oppsummering Ove Øyås Sist endret: 18. mai 2011 Sammendrag Dette oppsummeringsheftet bygger på pensum i emnet KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium ved

Detaljer