Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste
|
|
- Daniel Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering av tabeller (kolonne rekkefølge osv.) - Hva gjør en dersom en tabell går over 2 sider? - Tabeller fra Excel Figurer: - En figur som bare skal illustrere/vise trender: - Når en skal bruke figuren til å lese av verdier - Hva gjør en med resultater som en ikke bruker i et plott, men som står i tabellen? o De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste 1
2 Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter Grunnen til at en skriver rapporter er at en vil kommunisere til andre kjemikere hva en har funnet ut om et problem. Enten en skriver labrapport, labjournal eller en annen faglig oppgave er der visse formelle krav til hvordan en skriver. Det er viktig at en følger disse formelle retningslinjene fordi det vil gi en effektiv kommunikasjon (en gjør det enkelt for andre å lese det en har skreve). Andre lesere skal kunne finne de opplysningene en trenger uten å lese hele rapporten. (Dersom en er interessert i et arbeid som noen andre har gjort har en ofte ikke tid til å lese hele rapporten, dersom alle rapporter følger det samme oppsettet kan en enkelt finne opplysningene bare ved å lese deler av rapporten). Tenk alltid på at de som leser rapporten ikke vet noe om hva du har gjort. Det er viktig å være nøye og presentere resultatene på en oversiktlig måte. o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) Ragnhild s sitt hefte Tittelside Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Teori Material og metode Resultat Diskusjon Konklusjon Litteratur Bilagliste Eksempel på oppsett for kort labrapport Tittelside Innholdsfortegnelse Sammendrag Teori Materialer og metode (Eksperimentelt) Resultat Diskusjon og konklusjon Litteratur Bilagliste Hvilke oppsett en skal bruke i de ulike labkursene vil være gitt i labheftet eller opplyst av labansvarlig. Hva en skriver i de ulike delene kan også variere litt. Variasjonene kommer av hva som er mest praktisk. 2
3 Eksempel: Når en har store datamengder er det praktisk å ha en tabell med resultatene i bilag og bare presenter en figur i resultatdelen. Når datamengdene er små er det mest praktisk å både ha tabeller og figurer i resultatdelen. Litt om de delene av en rapport som en ikke har med i små labrapporter: Forord: I forord skriver en hvor en har gjort forsøket, hvem en har fått hjelp fra, hvor en har fått pengestøtte fra osv. Det er ikke naturlig å ta dette med i en labrapport, men det en skal alltid ha det med i større arbeider for eksempel hovedprosjekter. Innledning: Er labrapporten skrevet for et kort labforsøk er det ikke naturlig å ha med en innledning. En innledning skal inneholde bakgrunn for forsøket (hvorfor er dette forsøket interessant, hva har blitt gjort tidligere osv.). I en større rapport som for eksempel i et hovedprosjekt må en ha en innledning. Konklusjon: I små labforsøk er ofte diskusjonen kort og konklusjon og diskusjon blir det samme. I labrapporter slår vi derfor disse sammen. De andre delene er beskrevet senere i heftet. o Språk I vitenskaplige rapporter skriver en noen av delene i det en kaller passiv fortid. Eksempel: En skriver ikke: En skriver: Jeg overførte 40 ml vann til.. 40 ml vann ble overført. eller Det ble overført 40 ml vann En vanlig feil når en skal skrive passiv fortid er å ta bort pronomenet: Overførte 40 ml vann. En setning blir ikke passiv fortid ved å ta bort pronomenet, det blir en ufullstendig setning! En skal aldri skrive ufullstendige setninger i en labrapport. En har følgende regler: (i) Den eksperimentelle delen skal alltid skrives i passiv fortid (Alt du har gjort skal skrives i passiv fortid) (ii) Sammendraget bør helst skrives i passiv fortid, men en kan også velge å skrive i aktiv form dvs. bruke vi eller våre (ALDRI jeg) (iii) Resultat og diskusjon kan skrives i nåtid eller fortid (ikke nødvendigvis passiv, men bruk aldri jeg!) 3
4 o Tabeller og figurer Det er viktig å lage tabeller og figurer slik at de er oversiktlige. I tillegg til å presentere resultatene på en bra måte skal de også se fine ut. Tabeller: - Tabelltekster/nummer: Alle tabeller skal ha tabelltekst og tabellnummer. Tabell teksten/nummer skal alltid stå over tabellen. Tabell tekster skal beskrive hva tabellen inneholder (detaljert). Eksempel: Tabell 1 Målte verdier for absorpsjon ved 240 nm for reaksjonen 5 4, som funksjon av tiden. Tabell 1 Data Tabell 1 Data fra forsøk 1 Tabell 1 Resultater NEI! - Plassering av enheter Enhetene skal alltid plasseres i hode. Aldri sammen med måleresultatene. Eksempel Tabell 1 Målt cellespenning, E, som funksjon av temperatur, T, for den galvaniske cellen T(K) E (V) Hode Fot Tabell 1 Målt cellespenning, E, som funksjon av temperaturen, T, for den galvaniske cellen Temp E K V K V K V K V K V K V K V NEI!!! PS! Dersom en bruker symbol i hodet, må en beskrive disse i tabell teksten Eksempel: Tabell 1 Målt cellespenning,e, som funksjon av temperatur, T, for den galvaniske cellen T(K) E (V) 4
5 Eksempel En litt annen tabell, der en har oppsummering av ulike måleresultat Tabell 1 Målte verdier, beregnede resultat samt anvendte konstanter for forsøket med oppløsning av magnesium og sink i saltsyre Magnesium Sink Masse magnesium (g) 0, ,1032 Volum av gass i målerør, V (ml) 32,0 39,0 Lufttemperatur nær målerøret, t ( o C) 23,0 23,0 Høydeforskjell mellom vann i begerglass og målerør 20,0 18,0 (cm) Lufttrykk, P ytre trykk (mmhg) Vanndampens metningstrykk, P H2 O (mmhg) a 21,068 21,068 Vannets tetthet (g/l) b 0, , a: Referanse 2, b: Referanse 3 PS! Hvordan en skriver enhetene kan variere: Alternativ 1 Temp (K) Alternativ 2 Temp, K Velg en metode og vær konsekvent! - Bruk av fotnoter Det kan av og til være nødvendig å bruke fotnoter. Ikke bruk fotnote dersom det er mulig å skrive de samme opplysningene i tabellteksten. - Organisering av tabeller (kolonne rekkefølge osv.) Når en har gjort ulike målinger er det alltid flere ulike måter å lage en tabell på. Noen tabellutforminger er bedre enn andre. Eksempel: En kunne her ha presentert resultatene i en tabell som bare hadde to kolonner. Ved å dele tabellen i to deler som plasseres ved siden av hverandre (med en tykk strek i mellom) tar den mindre plass og den er lettere å lese. Lange tabeller er alltid vanskelig å plassere i en dokument. En bør alltid prøve å unngå tabeller som går over to sider. Tabell 1. Målte spenning, E, som funksjon av temperatur, T, for cellen Zn Zn 2+ (aq, 0,0125 M) Ag + (aq, 0,0125 M) Ag(s) T(K) E(V) T(V) E(T)
6 - Hva gjør en dersom en tabell går over 2 sider? Eksempel: Tabell 1. Målte spenning, E, som funksjon av temperatur, T, for cellen Zn Zn 2+ (aq, 0,0125 M) Ag + (aq, 0,0125 M) Ag(s) T(K) E(V) Ny side Tabell 1 fortsetter T(K) E(V) Når en tabell går over to sider skal en avslutte tabellen og skrive Tabell 1 fortsetter som tabell overskrift på den neste siden. En skal skrive tabellhodet på nytt 6
7 Eksempel: Bruk av delt hode. Tabell 1: Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøken for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet med formel 3. Kokepunkt ( o C) Brytningsindeks kondensat Brytningsindeks væske Molbrøk,X E Kondensat Molbrøk,X E I denne tabellen er tekstene i tabellhodene veldig lange og det blir vanskelig å få plass til hele tabellen. En kan unngå dette ved å bruke delt tabellhode. Tabell 2: Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøk for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet med formel 3. Brytningsindeks Molbrøk,X E Kokepunkt ( o C) Kondensat Væske Kondensat Væske
8 - Tabeller fra Excel Dersom du skal gjøre beregninger med de målte resultatene er det ofte praktisk å bruke Excel. Bruker en Excel til beregningene skal en også lage tabellen i Excel (færre muligheter for å gjøre feil). Det er tre viktige punkt en må passe på når en skal lage en tabell i Excel (i) (ii) (iii) Signifikante siffer: Dersom du gjør beregninger i Excel får du mange flere siffer enn antall signifikante siffer du skal bruke. Endr antall siffer. Antall siffer i samme måleserie: Standarden i Excel er å ikke vise nuller som står i slutten av et tall. En må derfor gå inn og sette antall siffer etter komma for å være sikker på at en får like mange siffer i alle tallene Utseende: En må gjøre redigeringer for at en tabell fra Excel skal se fin ut Eksempel: Tid Abs ln (abs-abs) Ikke like mange siffer i alle tallene Dette er beregnede tall med altfor mange siffer Tid Abs ln(abs abs t ) Tid(min) Abs ln(abs abs t )
9 Figurer: Alle figurer skal ha figurtekst og figurnummer. Figurtekst/nummer skal alltid stå under figuren Hvordan en figur skal se ut er avhengig av hva den skal brukes til. Skal den bare illustrere/vise trender i en forsøkserie eller skal en lese av verdier fra figuren? I tillegg (som for tabeller) skal figurer også se fine ut. Standardfigurene fra Excel er ikke spesielt vakre! Eksempel: - En figur som bare skal illustrere/vise trender: Overskrift Diagram for absorbsjon av NEI!!! ln(abs t -abs ) y = x R 2 = 1 Serie1 Lineær (Serie1) Kant rundt figuren -3 Tid Hva er feil med denne figuren? Overskrift: En skal aldri ha overskrift. Forlaring til figuren skal stå i figurteksten Symbolforklaring: Skal bare være med dersom den gir nyttig informasjon (men ikke som vist i denne figuren det kommer et eksempel på dette senere). Kantene rundt figuren: En skal ikke ha kanter rundt figuren Bakgrunnen: Det er ikke pent med grå bakgrunn Aksene: Verdi intervall for aksene skal ikke være større en det en det en trenger for å få med alle punktene. Enheter: Alle aksene skal ha enhet dersom størrelsen lags aksen har enhet. Alle tall på samme akse skal ha like mange siffer. PS! Excel kan ofte gi altfor mange siffer (vurder hvor mange som er hensiktsmessig) Bruk av støttelinjer : Så lenge en ikke skal lese av skal ikke støttelinjene være med. Stor eller liten figur: En figur som bare skal illustrer noe kan være relativt liten X-aksen skal alltid krysse y- aksen ved den laveste y-verdien (aldri hengende akse ). Standard i Excel er at x-aksen krysser y-aksen ved 0. 9
10 Nesten ferdig figur: 0.0 ln(abs t -abs ) y = x R 2 = Tid (min) Figur 1. ln(abs t -abs ) som funksjon av tiden for reaksjonen 5 4 ved 25 o C. En liten forandring til: x og y aksen bør være omtrent like lange y = x R 2 = 1 ln(abs t -abs ) Tid (min) Figur 1. ln(abs t -abs ) som funksjon av tiden for reaksjonen 5 4 ved 25 o C. PS! Figurer skal, som tabeller, ha tekst som beskriver figuren. 10
11 Eksempel: Et tilfelle der det er naturlig å ha med symbolforklaring i figuren Dersom en figur inneholder flere måleserier skal en bruke symbolforklaring. Den kan enten stå i figuren (den skal stå inne i figuren) eller i figurteksten Prøve 1: 0,3505 g diklorbensen Prøve 2: 0,4602 g diklorbensen Temperatur ( o C) Tid (sekunder) Figur Temperatur ( o C) Prøve 1: 0,3505 g diklorbensen Prøve 2: 0,4602 g diklorbensen NEI!!!! Tid (sekunder) Skal en ha symbolforklaring i figuren skal den stå inne i grafen. 11
12 Eksempel 2: - Når en skal bruke figuren til å lese av verdier Azeotrop... Temperatur( o C) Serie1 Serie2 NEI!!!! ,5 1 Molbrøk etyletanat Hva er feil med denne figuren? Overskrift: En skal aldri ha overskrift. Forlaring til figuren skal stå i figurteksten Symbolforklaring: Skal bare være med dersom den gir nyttig informasjon (men ikke som vist i denne figuren det kommer et eksempel på dette senere). Kantene rundt figuren: En skal ikke ha kanter rundt figuren Bakgrunnen: Det er ikke pent med grå bakgrunn Aksene: Verdi intervall for aksene skal ikke være større en det en det en trenger for å få med alle punktene. Enheter: Alle aksene skal ha enhet dersom størrelsen lags aksen har enhet. Alle tall på samme akse skal ha like mange siffer. PS! Excel kan ofte gi altfor mange siffer (vurder hvor mange som er hensiktsmessig) Alle de første punktene er de samme som for figur som bare skal illustrere. Stor eller liten figur: Skal en lese av på en figur må en ha en viss størrelse for at en skal kunne lese av nøyaktig. Bruk gjerne en figur på størrelse med en hel A4 side. Det er da naturlig å ha figuren som bilag. Bruk av støttelinjer : Skal en lese av må en ha støttelinjer men en må ha fornuftige støttelinjer og akseinndeling. 1. En skal alltid ha støttelinjer både i x- og y- retningen. 2. En må ha inndeling for støttelinjene slik at det er lett å lese av verdiene. Excel gir ofte idiotisk inndelinger. 12
13 Eksempel på bra og dårlige støttelinjer: Temperatur( o C) Molbrøk etyletanat I denne figuren er det 0,03 mellom støttelinjene på x-aksen. Det er ikke en ideell inndeling når en skal lese av verdier Temperatur( o C) Molbrøk etyletanat I denne figuren er det 0,05 mellom støttelinjene. Det er en mye bedre inndeling. 13
14 - Hva gjør en med resultater som en ikke bruker i et plott, men som står i tabellen? Fra figur 1 ser en at noe har gått galt i slutten av forsøket. De siste punktene har ikke blitt brukt når den rette linjen ble beregnet. Alle dataene skal rapporteres i en tabell, men en kan vurdere om en skal ta med punktene i figuren. Dersom en velger å ikke ta det med skal det stå i figurteksten hvilke punkt som ikke har blitt benyttet. I teksten skal de også stå ei forklaring på hvorfor en har valgt å ikke bruke alle datapunktene i beregningen av den rette linjen y = E-04x E+00 R 2 = 9.99E-01 Cellespenning (V) Temperatur (K) Figur Cellespenning (V) y = E-04x E+00 R 2 = 9.99E Temperatur (K) Figur
15 o De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Et sammendrag skal være en miniversjon av rapporten. Et sammendrag skal være fullstendig. Ved å lese et sammendrag skal det være mulig å finne ut hva var hensikten med forsøket, hvilke metode som har blitt brukt, hovedresultatene og hovedkonklusjonen. Et sammendrag skal ikke være på mer enn 250 ord. I små labrapporter vil det ofte være mye kortere. Sammendraget skal aldri gi noen informasjon som ikke er gitt andre plasser i rapporten. Sammendraget skal helst skrives i passiv fortid, men en kan skrive aktiv (men bruk ikke jeg): Eksempel 1 Forslag 1: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av gassometri. Resultatene av disse forsøkene ble som følger: Molmasse magnesium: 25,03 g/mol og molmasse sink 67,01 g/mol. Dette gir 3 % og 2,5 % avvik fra tabellverdi for hhv. magnesium og sink. Forslag 2: SAMMENDRAG Jeg fann molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn). Forslag 3: SAMMENDRAG Fann molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn). NEI!!!! Forslag 4: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt. Forslag 5: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt. Resultatene av disse forsøkene ble som følger: Molmasse magnesium: 25,03 g/mol og molmasse sink 67,01 g/mol. Eksempel 2 Forslag 1: Sammendrag I denne oppgaven skulle en finne molmassen og molekylformelen til en ukjent forbindelse med empirisk formel C 3 H 2 Cl. Dette ble gjort ved å måle frysepunktsdepresjon til sykloheksan og frysepunktet til en blanding av sykloheksan og en kjent mengde av den ukjente forbindelsen. På grunnlag av disse målingene ble det funnet at den ukjente forbindelsen hadde molekylformelen C 6 H 4 Cl 2. Forslag 2: Sammendrag Den ukjente forbindelsen hadde molekylformelen C 6 H 4 Cl 2 NEI!! 15
16 Teori Hvor mye teori en skriver varierer. I de ulike labkursene her på kjemilinjen vil det stå i labheftet (eller opplyst av labansvarlig) hvor mye teori det blir forventet at labrapporten inneholder. I noen tilfeller skriver en ikke teori, men bare henviser til hvor en kan finne relevant litteratur. Dersom en skriver teori skal den være relevant for det forsøket en skal gjøre og egenprodusert (ikke direkte avskrift fra labheftet eller læreboken). En skal alltid henvise til hvor en har funnet teorien. En skal først skrive generell teori og så teori som er spesielt for ditt forsøk. Ikke ta mer teori enn det som er nødvendig for å forstå det eksperimentet du har gjort. Henvisning til litteraturen: 1. Hele teorien er hentet fra en referanse og det er en teori som en kan finne mange andre plasser Generell teori om kolligative egenskaper beskrives referanse 1 2. Teorien er hentet fra ulike referanser. En henviser til litteraturen etter en har skreve ferdig avsnittet. En kan enten sette nummeret til referansen i klammeparentes, heve tallet eller skrive navnet på forfatteren og årstall i parentes. Eksempel Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning [1]. eller Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning 1. eller Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning (Aarset, K; Wefring, I, 2001). Nummerering av ligninger/reaksjonsligninger: (i) (ii) Alle ligninger skal nummereres (både reaksjonsligninger og matematiske ligninger). Når ligningene er nummeret er det enkelt å henvise til de i teksten. Alle ligningene som blir brukt i resultat/diskusjonsdelen skal stå i teorien. Det er ikke nødvendig å ha med elementære matematiske ligninger 16
17 Eksempel Mg(s) + 2H + (aq) Mg 2+ (aq) + H 2 (g) (1) T f =T blanding T ren væske = -K f m løst stoff (2) P =P -P - H2 ytre HO 2 tetthet av vann*vannsøyle i mm tetthet av Hg (3) PS! Alle symbolene i en matematisk reaksjonsligning skal forklares. En kan da skrive følgende i resultat delen: Eksempel 1: Reaksjonsligningen (1) mellom magnesium og saltsyre gir et støkiometriske forhold på 1:1. Eksempel 2: Partielltrykket til hydrogen ble beregnet ved å bruke ligning 2. Det er flere andre måter å nummerere ligningene på. (i) En kan bruke samme nummereringen for reaksjonsligninger og matematiske ligninger eller en kan ha ulik nummerering. Mg(s) + 2H + (aq) Mg 2+ (aq) + H 2 (g) (R.1) eller (I) T f =T blanding T ren væske = -K f m løst stoff (l.1) eller (1) P =P -P - H2 ytre HO 2 tetthet av vann*vannsøyle i mm tetthet av Hg (l. 2) eller (2) (ii) I organisk kjemi bruker en ofte å kalle reaksjonsligningene for skjema. O COCl H 2 C + 2 H N H 2 C CH 3 CH 3 CH 3 N + (C 2 H 5 ) 2 NH 2 Cl CH 3 Skjema 1 o Eksperimentelt Hvor mye en skriver i den eksperimentelle delen kan variere. I de ulike labkursene her på kjemilinjen vil det stå i labheftet (eller opplyst av labansvarlig) hvor mye av det eksperimentelle utførelsen det blir forventet at labrapporten inneholder. I noen tilfeller skriver en ikke eksperimentelt, men bare henviser til labheftet. I hovedprosjektrapporten skal den eksperimentelle delen skrives detaljert. 17
18 Alternativ: 1. Bare henvisning til labheftet (husk fullstendig henvisning Eksperimentell utførelse stå i labheftet er ikke en fullstendig henvisning!). 2. Kort sammendrag av den eksperimentelle utførelsen, henvisning til labheftet og eventuelle avvik fra det som står i labheftet. 3. Detaljert eksperimentell utførelse og henvisning til labheftet. En skal skrive den så detaljert at en annen kjemiker skal kunne gjennomføre det samme eksperimentet. Bruk egne ord (ikke direkte avskrift!) Viktig: (i) Den eksperimentelle delen skal alltid skrives i passiv fortid. (ii) (iii) (iv) En kan skrive utførelsen punktvis eller som en sammenhengende tekst (varierer i ulike fagmiljø).. Husk fullstendige setninger. En skal i den eksperimentelle utførelsen alltid henvise til hvor en kan finne ulike observasjoner/resultater. Pass på å ikke gjør den vanlige feilen å ta med resultat i denne delen. Eksempel (Alternativ3): Destillasjonsoppsatsen (se figur 1) ble montert og kjølevannet skrudd på. 25 ml etyletanat ble overført til kolben via sideåpningen. Etter å ha tilsatt to kokestein og satt i proppen, ble varmen skrudd på og systemet varmet opp til temperaturen var stabil. Dette er kokepunktet for ren etyletanat (se tabell 1). Varmemantelen ble fjernet og 2 ml sykloheksan tilsatt. Systemet ble igjen varmet opp og nytt kokepunkt notert. Etter at varmemantelen på nytt var fjernet, ble det ved hjelp av en lang pipette tatt ut noen dråper av kondensatet. Prøven ble overført til refraktometeret og brytningsindeksen avlest. En dråpeteller ble så brukt for å ta ut en prøve fra rundkolben. Brytningsindeks ble målt for denne også. Resultatene for disse målingene er gitt i tabell 1. Beskrivelse av laging av ulike typer løsninger: (Tas ikke med i labrapporten i Biokjemi og bioteknologi) En har to tilfeller: (i) Løsning med nøyaktig konsentrasjon (ii) Løsning med en omtrentlig konsentrasjon (iii) Løsning med nøyaktig konsentrasjon Eksempel: Tillaging av 0,1000 M NaCl Innveid masse på analysevekt: 0,5866 g Den nøyaktig innveide massen ble overført kvantitativt til en 100 ml målekolbe, løst i destillert vann og dernest fortynnet til merket med destillert vann. Beregning av nøyaktig konsentrasjon: 18
19 masse NaCl 0,5866g n NaCl = = = 0, mol molmasse NaCl 58,44 g/mol n V 0, mol 0,1000 L NaCl [NaCl]= = =0,1004 M (iv) Løsning med en omtrentlig konsentrasjon Eksempel: Tillaging av 0,1 M NaCl 0,58 g NaCl ble løst i 100 ml (alt. 0,1 L) destillert vann. Alt.1 0,58 g NaCl ble tilsatt 100 ml destillert vann. Alt.2 0,58 g NaCl ble veid inn i en brun flaske og tilsatt 100 ml destillert vann. Resultat En skal alltid starte resultatdelen med en innledende tekst der en gir en generell beskrivelse av eksperimentet uten at en gjentar den eksperimentelle beskrivelsen i detalj. Dette gjør det enklere for leseren. Denne teksten trenger nødvendigvis ikke å være veldig lang. Det skal være mulig å lese resultatdelen uten å huske detaljert hva som har blitt utført eksperimentelt. Viktig: Dersom resultatdelen inneholder tabeller eller figurer skal det alltid bli referert til den i teksten. Eksempel: For å bestemme azeotroppunktet til væskeblandingen av etyletanat og sykloheksan ble kokepunktet og brytningsindeksen (til væskefasen og kondensatet) til ulike blandinger målt. Resultatene fra disse målingene er gitt i tabell 1. Molbrøken til etyletanat ble beregnet ved å bruke ligning 2. Figur 1 gir en grafisk framstilling av resultatene Tabell 1. Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøk for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet ved å bruke ligning 3. Brytningsindeks Molbrøk,X E Kokepunkt ( o C) Kondensat Væske Kondensat Væske
20 82 80 Temperatur( o C) ,2 0,4 0,6 0,8 1 Molbrøk etyletanat Figur 1. Kokepunktsdiagram for systemet etyletanat/sykloheksan. Sammensetningen av gass- og væskefasen som funksjon av temperaturen. Azeotroppunktet kan leses av i det punktet gass- og væskefasen har lik sammensetning. Diskusjon/konklusjon Dette er kanskje den vanskeligste delen å skrive. Gi en generalisering av resultatene, poengter alle unntak og vis hvordan resultatene dine samsvarer med f. eks litteraturverdier. Dersom du vet at det er eksperimentelle feil som kan ha innvirket på resultatet skal du nevne de. Det er ikke vits i å ramse opp alle mulige feil. Dersom du nevner en mulig feil skal du også si hvor i forsøket dette kan ha skjedd og hva innvirkning det vil ha på resultatet. I små labforsøk vil denne delen ofte bli relativ kort. Eksempel Ved temperaturen 73,8 C ble det målt en molbrøk større enn 1 for væskefasen. Dette punktet er derfor ikke tatt med i kokepunktsdiagrammet. Molbrøken skal alltid ha en verdi mellom 0 og 1, så denne verdien kan ikke være riktig. Fra figur 1 kan en se at også andre punkter i nærheten avviker fra det forventede. En mulig feilkilde er forurensninger i etyletanat ettersom avvikene er størst til høyre i diagrammet, hvor molbrøken nærmer seg 1. Fra kokepunktsdiagrammet kunne en lese av azeotroppunktet hvor sammensetningen av gass- og væskefasen er den samme. Systemet etyletanat/sykloheksan dannet en minimumsazeotrop. Bunnpunktet ble avlest til å ligge ved en molbrøk på ca. 0,63. Kokepunktet er her ca. 70,7 C. Dette vil si at etyletanat kan renses til 63%. Litteraturliste Generelle regler for litteraturhenvisning 1. En skal ikke henvise til Web sider. Men til original litteratur Der finnes ulike måter å skrive en litteraturliste på. 20
21 Metode 1 Nummerere referansene og bruke tallet når en skal henvise til den i teksten. Den referansen som er brukt først skal ha lavest nummer. LITTERATUR 1. Aarset, K; Wefring. I, 2001, Labhefte i generell og uorganisk kjemi, s Handbook of Chemistry and Physic, CRC Press, 1979, D-196 I teksten: Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning [1]. Metode 2 Skrive litteraturlisten alfabetisk og bruke navn på forfatter og årstall når en henviser til den i teksten. LITTERATUR Aarset, K; Wefring. I, 2001, Labhefte i generell og uorganisk kjemi, s. 16 Handbook of Chemistry and Physic, CRC Press, 1979, D-196 I teksten: Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning (Aarset, K; Wefring, I, 2001). 21
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
Detaljer4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING
4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff
DetaljerOppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerKatalase substratkonsentrasjon og reaksjonshastighet
Katalase substratkonsentrasjon og reaksjonshastighet Bearbeiding og presentasjon av data i tabell Tabell 1 skal inneholde alle rådataene. Tabell 2 skal inneholde bearbeidete data. I dette forsøket betyr
DetaljerRapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?
FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerLaboratorieoppgave 1: Partielle molare volum
Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerKrystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre
Krystallisasjon: Isolering av acetylsalisylsyre Eksperiment 3 I forsøket ble det utført ekstraksjon av acetylsalisylsyre fra disprill, etterfulgt av omkrystallisering av produktet. Utbyttet ble beregnet
Detaljer27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.
27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerVeiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125
Veiledningshefte for rapportskriving i TFY4102/TFY4104/TFY4106 TFY4115/TFY4120/TFY4125 Innhold 1 Generelle retningslinjer for rapportskriving 1 2 Rapportens struktur 2 2.1 Forord...................................
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerOppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C
1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)
DetaljerGrafer og funksjoner
Grafer og funksjoner Fredrik Meyer Sammendrag Vi går raskt igjennom definisjonen på hva en funksjon er. Vi innfører også begrepet førstegradsfunksjon. Det forutsettes at du husker hva et koordinatsystem
Detaljer13.03.2013 Manual til Excel. For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS
13.03.2013 Manual til Excel 2010 For ungdomstrinnet ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS Innholdsfortegnelse Huskeliste... 3 Lage en formel... 3 Når du får noe uønsket som f.eks. en dato i en celle... 3
DetaljerMiljø og kjemi i et IT-perspektiv
Miljø og kjemi i et IT-perspektiv Prosjektrapporten av Kåre Sorteberg Halden mars 2008 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Prosjektrapporten... 3 Rapportstruktur... 3 Forside... 3
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan
DetaljerPreparativ oppgave i uorganisk kjemi
Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...
DetaljerEksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin
Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom
DetaljerElektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.
1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan
Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE
FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger
Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger
Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi
KJ104 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave. Partiell molar entalpi Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 1 Lab C-107 Utført 8. februar 01 Innhold 1 Innledning
DetaljerRapportskriving. En rettledning.
Rapportskriving En rettledning http://www.mal.hist.no/hovedprosjekt Rapportens innhold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Hoveddeler Teori Metode Resultater Avslutning Referanser/Litteratur
DetaljerOppgave 4. Tokomponent faselikevekt
Oppgave 4 Tokomponent faselikevekt KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 15.02.2012 i Sammendrag Forsøkets hensikt var å beregne aktivitetskoeffisienten,,
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i
DetaljerElevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI
FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerRAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER
RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å
DetaljerOppgave 2. Bestemmelse av partielle molare entalpier
Oppgave 2 Rom C2-107 Gruppe 45 Kasper Linnestad & Anders Leirpoll kasper1301@gmail.com anders.leirpoll@gmail.com 15.02.2012 1 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme den molare blandingsentalpien
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger
Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring
DetaljerOksidasjon av Isoborneol til Kamfer
Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 27. mar012 Innhold 1
DetaljerNitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse
Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109
DetaljerAlkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan
Alkener fra alkoholer: Syntese av sykloheksan Anders Leirpoll I forsøket ble det utført syrekatalysert dehydrering av sykloheksanol. Produktet var sykloheksen og ble testet for renhet med bromvann og Jones
DetaljerKinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction
TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn
DetaljerEkstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser
Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Anders Leirpoll I forsøket ble det gjennomført en ekstraksjon av nafatalen og benzosyre løst i eter, med ukjent sammensetning. Sammensetningen
DetaljerPreparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)
Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved
DetaljerDel A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer
Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av
DetaljerTips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene
Tips ved skriving av rapport Hovedprosjekt for data-linjene Status pr 27. mars 2009: Forprosjekt ferdig Presentere forprosjekt for oppdragsgiver? Kommentarer må innarbeides i hovedprosjektet Hovedprosjekt
DetaljerUtforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra
Anne-Mari Jensen Utforsking av funksjonsuttrykk og de tilhørende grafene ved hjelp av GeoGebra Innledning I ungdomsskolen kommer funksjoner inn som et av hovedområdene i læreplanen i matematikk. Arbeidet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerStudium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag. 8 (inkludert denne og vedlegg)
Eksamensoppgave høsten 2010 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Grunnleggende kjemi Eksamensdato: 7.desember 2010 Studium/klasse: Masterutdanning i profesjonsretta naturfag Emnekode: NAT400 Eksamensform: Skriftlig
DetaljerFasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008
Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16
DetaljerNår Merge sort og Insertion sort samarbeider
Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort
DetaljerDEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y
DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y ZAIN MUSHTAQ 2017 Innhold TRYKK PÅ ET DELKAPITTEL FOR Å GÅ DIT 1 FUNKSJONER... 3 HVORDAN LESE / SE EN FUNKSJONSOPPGAVE?... 3 FINNE X-VERDI NÅR DU VET Y-VERDI... 3 FINNE Y-VERDI
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerKapittel 9 Syrer og baser
Kapittel 9 Syrer og baser 1. Syre og base (i) Definisjon (ii) Likevektsuttrykk og likevektskonstant (iii) Sterke syrer og sterke baser (iv) Svake syrer og svake baser 2. Vann som både syre og base (amfotært)
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 16. mars 2012 Innhold 1
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3
Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente
DetaljerVarme innfrysning av vann (lærerveiledning)
Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI
FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerFelles kommentarer rapport
Tempus: Rapporter skal vanligvis skrives i nåtid, før utom når man referer til arbeid som en selv eller noen annen har gjort ved tidligere tilfelle en arbeidet i den aktuelle rapporten. Talspråk og bruk
DetaljerKjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda. Loen 27. og 29. november 2007
Kjemi på boks 2 for Høgskulen i Volda Loen 27. og 29. november 2007 Påvisning av nikkelioner... 2 Bruspulver... 4 Fem hvite stoffer... 6 Knokkelpulver... 8 Make-up fjerner... 10 Brennende seddel... 12
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerInnledning Les dette først Disposisjonen i boken Regler eller retningslinjer? Målet med boken... 13
innhold Forord... 9 Innledning... 11 Les dette først... 11 Disposisjonen i boken... 12 Regler eller retningslinjer?... 13 Målet med boken... 13 1 Skriving en prosess... 15 1.1 Hva vil det si å skrive bacheloroppgave?...
DetaljerEksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol
Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Åge Johansen 29. oktober 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan trifenylmetanol blir syntetisert via Grignardreagenset som skal reageres
DetaljerVeiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet
Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den 44. Internasjonale Kjemiolympiaden 2012. i Washington DC, USA. Oppgaveheftet skal leveres inn sammen med svararket
Kjemi OL 1 UTTAKSPRØVE til den 44 Internasjonale Kjemiolympiaden 2012 i Washington DC, USA Dag: En dag i ukene 40-42 Varighet: 90 minutter Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi Maksimal
DetaljerVeiledning i journalføring for elektrostudenter
Veiledning i journalføring for elektrostudenter Norsk versjon Morten Pedersen 29. mars 2017 Morten Pedersen 29.03.17 1 2 10 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gi elektrostudenter ved Høgskolen
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerAldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon
Aldolkondensasjon: Syntese av Tetrafenylsyklopentadienon Eksperiment 13 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 09.11.2011 I dette forsøket ble det gjennomført en aldolkondensasjon der det ble
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerKjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2
OPPGAVER (1 atomer, molekyler, ioner) 1.1 Kjemiske tegn Finn alle grunnstoffer med kjemisk tegn som begynner på a) A b) S 1.2 Atomkjernen Hva er antall protoner, nøytroner, nukleoner i 35 235 3 80 a) S
DetaljerSkjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon
Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerSpis 10 g gulrot, fyll inn skjemaet og regn ut. Husk å ta tiden når du går opp og ned. Gjenta dette med 10 g potetgull.
1.3 POTETGULLFORSØKET Dato: Formål: Vise sammenheng mellom energi, arbeid og effekt. Du skal sammenlikne energiinnholdet i potetgull og gulrot ved å bruke opp energien fra 10 g av hver av disse matvarene.
DetaljerFYS2160 Laboratorieøvelse 1
FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge
DetaljerORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,
DetaljerKort prosessbeskrivelse av metanolfabrikken
1 Gassmottaket Naturgassen som kommer fra Heidrun-feltet (ca. 85 000 Sm3/time) har en temperatur på ca 6 grader og holder ett trykk på ca 144 barg. Ca. gassammensetning: CH 4 : 86,0 % C 2 H 6 : 7,5 % C
DetaljerArtikkel. Marin bioteknologi: FRAMTIDEN LIGGER I HAVET (Kontekst basisbok 8-10)
Artikkel Kompetansemål etter 10. årstrinn lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling,
DetaljerVarmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
DetaljerRapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:
TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side
DetaljerKildekritikk & Kildevern
Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre
DetaljerAlkohol med mange OH-grupper
Alkohol med mange OH-grupper Organiske forbindelser som inneholder én eller flere OH-grupper kalles alkoholer og navnet ender på ol. Polyvinylakohol (PVA) er en alkohol med mange tusen OH-grupper i hvert
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerEnkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015
Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE
RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente Hellum og Jan Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maskin, 3-almen Dato: 17 desember 2001
Avdelig for igeiørutdaig EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Fagr FO 05 K Faglig veileder: Kirste Aarset, Bete Hellum og Ja Stubergh Gruppe(r): 1-elektro, 1-maski, -alme Dato: 17 desember 001 Eksamestid,
Detaljer