KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi"

Transkript

1 KJ104 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave. Partiell molar entalpi Kjetil F. Veium Audun F. Buene Gruppe 1 Lab C-107 Utført 8. februar 01

2 Innhold 1 Innledning 3 Utførelse 3 3 Resultat Molar blandingsentalpi Bestemmelse av partielle molare entalpier Uendelig fortynning Diskusjon 8 5 Konklusjon 8 A Beregninger 11 A.1 Beregning av varmekapasitet A. Beregning av blandingsentalpi A.3 Beregning av partielle molare entalpier B Måleusikkerhet 15 B.1 Usikkerhet i varmekapasitet, Cp B. Usikkerhet i blandingsentalpi, mix H B.3 Usikkerhet i partiell molar entalpi for KNO 3, H B.4 Usikkerhet i partiell molar entalpi for vann, H B.5 Usikkerhet i volum for vann, V B.6 Usikkerhet i stoffmengde, n 1, n B.7 Usikkerhet i n akk B.8 Usikkerhet i mixh n akk B.9 Oppsummering av usikkerhetsdata C Måleskjema 4 1

3 Sammendrag I denne oppgaven er det blitt undersøkt hvordan stoffer oppfører seg ved blanding. Dette kan blant annet føre til at man får en varmetoning. Måling av temperaturendringene ble gjort i et kalorimeter, og resultatene ble fremstilt grafisk. Også varmekapasiteten til kalorimeteret ble bestemt. Dette ble gjort for å kunne regne videre, med den eksakte verdien for akkurat det forsøksoppsettet som ble benyttet. De partielle molare entalpiene ble bestemt til kj/mol ± 0.1 J/mol for KNO 3, og 4.09 J/mol ± 8.4 J/mol for vann.

4 1 Innledning Denne oppgaven ble utført i forbindelse med laboratoriekurs som en del av faget KJ104 Termodynamikk GK med laboratorium. Hensikten med oppgaven er å måle entalpiendringen ved tilsats av KNO 3 til destillert vann i et kalorimeter. Derfra skal de partielle molare entalpiene til komponentene bestemmes. Utførelse Apparaturet som skal brukes i denne oppgaven er et kalorimeter. Det gjør det mulig å gjennomføre kjemiske reaksjoner i isolerte omgivelser, og måle temperaturendringene i blandingen. Forsøksoppsettet er vist i figur.0.1, som er hentet fra oppgaveteksten i labheftet [1], men tilpasset forsøket. Detaljer er beskrevet i tabell 1. Figur.0.1: Apparat for måling av blandingsvarme. Bokstavene som forklarer tegningen er beskrevet i tabell 1. 3

5 Tabell 1: Detaljeliste over komponenter i apparaturet Symbol Navn Funksjon A Pleksiglass Del av lokket B Elektromotor Driver røreren. C Trakt Gjør det enklere å tilsette kjemikalier. D Spenningskilde Spenningskilde for oppvarming. E Rører Sørger for homogen blanding. F Isopor Varmeisolerende lokk G Dewar-kar Karet hvor forsøkene gjennomføres. H Termometer Apparat for måling av temperatur. I Glødetråd Varmer opp blandingsløsningen. Fremgangsmåten er hentet fra labheftet [1]. Komponenter av apparaturet som er brukt i teksten er beskrevet i tabell 1. 9 paralleller med forhåndstørket KNO 3 ble veid ut. Parallell 1 og veide omtrent 4 gram hver, mens 3-9 veide rundt 8 gram. Plastbegerene med salt ble veid på analysevekt. Deretter ble 1000 ml destillert vann anbrakt i kalorimeteret, og apparaturet montert. Røreren og strømkilden ble slått på. Termometeret ble avlest, og porsjon 1 med salt ble tilsatt. Temperaturen ble avlest da den hadde stabilisert seg. Porsjon ble tilsatt på samme måte som porsjon 1. Igjen ble starttemperaturen avlest, men nå ble spenningskilden koblet inn. Den varmet blandingen i kalorimeteret i 50 sekunder. Deretter ble resten av porsjonene med salt tilsatt etter hver varmerunde. Temperaturendringen ved henholdsvis tilsetning av salt og varme, T s og T v ble notert. Vekten av de tomme plastbegerene ble bestemt, i tillegg til romtemperaturen og de forskjellige usikkerhetsverdiene i måleinstrumentene. 4

6 3 Resultat I resultatene er usikkerheten oppgitt med doble standardavvik, mens utregningen av usikkerhetsverdiene er gjennomført med enkle standardavvik. 3.1 Molar blandingsentalpi I figur er mixh n akk plottet som funksjon av n akk. Et punkt er fjernet fra grafen da dette hadde stor avvikende verdi. Graf med alle målepunkter ligger vedlagt i appendix A., som figur A..1. Det ble utført en regresjon av plottet, som er vist i ligning (3.1). Denne regresjonen ble brukt for å finne verdier for partielle molare entalpier, se avsnitt 3.. Det er lagt til feilskranker i figuren under for verdiene langs y-aksen, disse er vist i tabell 9. Feilskrankene for verdiene langs x-aksen er vist i tabell 10, men disse var for små til å vises i figuren og er ikke tatt med. Figur 3.1.1: Graf som viser regresjonslinje og feilskranker. y = 47748(n akk ) (n akk ) (n akk ) (3.1) 5

7 3. Bestemmelse av partielle molare entalpier I figur 3..1 er H plottet mot n akk. Verdiene for H er bestemt fra ligning A.6, og verdiene er gitt i tabell 4. Feilskrankene tilhørende H er ikke tatt med, da disse var svært lave, se tabell 7. Figur 3..1 Den gjennomsnittlige verdien for H ble bestemt til kj/mol ± 0.1 J/mol. Utregningen er vist i appendix A.3, og usikkehetsutregningen er vist i B.3. I figur 3.. er H 1 plottet mot n akk. Verdiene for H 1 er bestemt fra ligning A.7, og verdiene er gitt i tabell 4. Det mistenkes at det ble gjort en feil i utregningen av feilskrankene til H 1, se tabell 8. Derfor ble gjennomsnittet av avvikene brukt som feilskranker. 6

8 Figur 3.. Den gjennomsnittlige verdien for H 1 ble bestemt til 4.09 J/mol ± 8.4 J/mol. Utregningen er vist i appendix A.3, og usikkehetsutregningen er vist i B Uendelig fortynning Ved uendelig fortynning kan den partielle molare entalpien for saltet finnes fra regresjonsligningen (3.1). n akk vil ved uendelig fortynning kunne settes tilnærmet lik 0, og dette gir H 0 = kj/mol. 7

9 4 Diskusjon De partielle molare entalpiene ble funnet til å være kj/mol ± 0.1 J/mol for KNO 3, og 4.09 J/mol ± 8.4 J/mol for vann. Ved utregning av H ble ligning (A.6) brukt. I dette uttrykket ble regresjonsligningen 3.1 brukt, vist i A.3. Regresjonsligningen ble bestemt ved regresjon fra grafen vist i figur I grafen hadde målepunkt nummer blitt fjernet, da dette punktet hadde et stort avvik fra de øvrige verdiene, som kan sees i figur A..1. Det som imidlertid ikke ble gjort, var å fjerne denne måleverdien fra de andre beregningene. Alle beregningene utenom regresjonsligningen er derfor blitt utført som om målepunkt nummer var med. Dette vises i alle tabellene, hvor dette punktet ikke er fjernet. Denne feilen vil naturligvis påvirke utregningene endel. Likevel ville nok feilen dersom man brukte regresjonen fra alle målepunktene vært større. Den partielle molare entalpien for KNO 3 ble bestemt til kj/mol ± 0.1 J/mol. Litteraturverdien [3] for den partielle molare entalpien for KNO 3 er oppgitt til å være kj/mol. Resultatet av forsøket, feilkildene diskutert over tatt i betraktning, må kunne sies å være tilfredsstillende. 5 Konklusjon Den partielle molare entalpien for kaliumnitrat ble bestem til kj/mol ± 0.1 J/mol. Med feil i utregningene som en stor feilkilde, er denne verdien tilfredstillende da litteraturverdien [3] har en verdi på kj/mol. 8

10 Symbolliste Symbol Dimensjon Betegnelse T K Temparatur T s F Endring i temperatur ved salttilsetning T v F Endring i temperatur ved varmetilsetning n 1 mol Stoffmengde H O n mol Stoffmengde KNO 3 n akk mol Akkumulert stoffmengde KNO 3 R Ω Motstand U V Spenning q J Varme tilført kalorimeteret C J/ F Varmekapasitet mix H J Blandingsentalpi H 1 J/mol Partiell molar entalpi for vann H J/mol Partiell molar entalpi for KNO 3 m g Masse t s Tid s x - Standardavvik for variabel x 9

11 Trondheim, 5. mars 01 Kjetil F. Veium Audun F. Buene Referanser [1] Kjelstrup, S.; Prosjekter i fysikalsk kjemi grunnkurs, 7. utgave, Tapir Akademiske Forlag, Kompendieforlaget, 011. [] Aylward, G. Findley, T.; SI Chemical Data, 6th edition, John Wiley & Sons Australia, Ltd., 008. [3] CRC Handbook of chemistry and physics, CRC Press, Inc., 1981 ; hbcpnetbase.com//articles/05_13_87.pdf 10

12 A Beregninger A.1 Beregning av varmekapasitet Tabell : Utregnede verdier for beregning av varmekapasitet. Oppvarming nr. Tv i [ F] Cp i [J/ F] Varmekapasiteten for oppvarming nr. i er gitt som: Cp i = U 50s R T i v (A.1) hvor U er spenning, R er motstand og T i v er temperaturendringen ved varmetilførsel i. Den gjennomsnittlige varmekapasiteten Cp er da gitt ved: Cp = Cp i = J/ F i=1 (A.) 11

13 A. Beregning av blandingsentalpi Relevante verdier for utregningene av den totalte blandingsentalpien er tatt med i tabell 3. Tabell 3: Utregnede verdier ved utregning av blandingsentalpier. Tilsetning nr. Ts i [ F] H i [J] mix H i [J] Ts i er temperaturendringen i kalorimeteret etter den indikerte tilsetningen. mix H i er entropiendringen i kalorimeteret etter den indikerte tilsetningen, og er utregnet slik: H i = C p Ts i (A.3) mix H i er derfor gitt ved: i mix H i = H n n=1 (A.4) 1

14 Den totale blandingsentalpien er dermed gitt som: 9 mix H = H n = 6.7 kj n=1 (A.5) Figur A..1: Opprinnelig graf. Slik så plottet av de opprinnelige verdiene ut. Man kan se at det er ett punkt som skiller seg ut, og det ble derfor laget en ny graf, se figur

15 A.3 Beregning av partielle molare entalpier Tabell 4: Utregnede verdier ved bestemmelse av partielle molare entalpier Tilsetning nr. mix H n akk [J/mol] H [J/mol] H 1 [J/mol] H og H 1 er den partielle molare entalpien for henholdsvis KNO 3 og vann etter hver tilsetning av salt. Verdiene som er brukt for de partielle molare entalpiene er snittverdiene fra de forskjellige målingene. Endringen i H og H 1 per tilsetning er gitt i ligningene (A.6) og (A.7). H i = mixh n akk [ H1 i = nakk mix H n 1 n akk + ( mixh/n akk ) n akk H i ] (A.6) (A.7) Om man summerer alle verdiene for H i og for H 1 i, får man H og H 1, som uttrykt i ligningene (A.8) og (A.9). H = H i = kj/mol i=1 14 (A.8)

16 H 1 = 1 9 H i 1 = 4.09 J/mol 9 i=1 (A.9) B Måleusikkerhet B.1 Usikkerhet i varmekapasitet, Cp Varmekapasiteten i kalorimeteret ved oppvarming nr. i er gitt i som: Cp i = U 50s R T i v (B.1) hvor U er spenning, R er motstand og T i v er temperaturendringen ved varmetilførsel nr. i. Usikkerheten i varmekapasiteten kan da bestemmes ved: s Cpi = ( Cpi U ) ( ) s U + Cpi s + Tv i Tv i Usikkerheten i Cp for måling nr. i er gitt i tabell 5 ( Cpi R Tabell 5: Utregnede verdier for usikkerheten til Cp i. Tilsetning nr. s Cpi [J/ F] ) ( ) s R + Cpi s t t (B.) Usikkerheten i varmekapasiteten kan bestemmes ved å ta gjennomsnittet av usik- 15

17 kerheten i alle målingene: s Cp = 1 7 s Cpi = J/ F 7 n=1 (B.3) B. Usikkerhet i blandingsentalpi, mix H Blandingsentalpien ved tilsetning nr. i er gitt ved: H i = Cp T i s (B.4) hvor H i er entalpiendringen i kalorimeteret ved måling nr. i, Cp er den gjennomsnittlige varmekapasiteten og T i s er temperaturendringen etter salttilsetning nr. i. Usikkerheten for H i er gitt ved: s Hi = ( Hi Cp ) ( ) s + Hi s Cp T T i s s (B.5) Salt tilsettes porsjonsvis, og blandingsentalpien etter tilsats nr. i er gitt som: mix H (i) = i n=1 H (n) (B.6) Usikkerheten i H ved måling nr. i er gitt i tabell 6. 16

18 Tabell 6: Utregnede verdier for usikkerheten til H i. Tilsetning nr. s H i [J] Usikkerheten i mix H bestemmes da fra følgende uttrykk: s mix H = 9 s H i = 3.75 kj i=1 (B.7) B.3 Usikkerhet i partiell molar entalpi for KNO 3, H Partiell molar entalpi for KNO 3 er gitt ved ligningen: H = mixh n akk + ( mixh/n akk ) n akk (B.8) hvor mix H er blandingsentalpien, og n akk er den akkumulerte stoffmengden av KNO 3. Fra regresjonen 3.1 kan mixh settes opp som ax 3 + bx + cx + d, og ( mixh/n akk n akk ) n akk kan da settes opp som 3ax + bx + c. Dette gir følgende ligning for H : H = (an akk 3 + bn akk + cn akk + d) + n akk (3a(n akk ) + bn akk + c) (B.9) 17

19 hvor n akk er den akkumulerte stoffmengden av KNO 3, og konstandene a,b,c og d er koeffisientene fra regresjonen 3.1. Usikkerheten i H i for de enkelte målingene bestemmes da ved ligning: s H i = ( H n akk ) i s n akk (B.10) Verdiene for disse usikkerhetsverdiene er oppgitt i tabell 7. Den gjennomsnittlige usikkerheten i H ble bestemt som: s H = s H i = J/mol i=1 (B.11) Tabell 7: Utregnede verdier for usikkerheten i H for måling nr. i. Tilsetning nr. s H i [J/mol]

20 B.4 Usikkerhet i partiell molar entalpi for vann, H 1 Den totale blandingsentalpien er gitt ved følgende ligning: mix H = n 1 H 1 + n H (B.1) hvor mix H er den totale blandingsentalpien, n 1 og n er antall mol av henholdsvis vann og kaliumnitrat og H 1 og H er de partielle molare entalpiene til henholdsvis vann og kaliumnitrat. Ved omgjøring av (B.1) får man ligning (B.13). H 1 = mixh n H n 1 (B.13) Usikkerheten i H 1 kan finnes ved hjelp av Gauss feilforplantningsformel, som vist i ligning (B.14) og (B.15). Arg i = ( ) H i ( ) 1 H s i mix H i mix H i+ 1 s n i n i + ( H i 1 H i ) s H i+ ( H i 1 n i 1 ) s n i 1 (B.14) s H i 1 = Arg i [J/mol] (B.15) Usikkerheten i H 1 er dermed gitt ved å finne gjennomsnittet av utregnede verdiene vist i tabell 8. s H1 = s H i 1 = 4.1 J/mol. i=1 (B.16) 19

21 Tabell 8: Utregnede verdier for usikkerheten i H i 1. Tilsetning nr. s H1 i [J/mol] B.5 Usikkerhet i volum for vann, V 1 Det ble tilsatt 1000 ml H O ved hjelp av en målekolbe med volum 500 ml. Det totale volumet vann er gitt ved: V 1 = V a + V b (B.17) hvor V a =V b = 500 ml. Dette gir følgende uttrykk for usikkerheten i V 1 : s V1 = ( V1 V a ) s V a + ( V1 V b ) s V b (B.18) hvor s V1 =s V = 0.5 ml. Usikkerheten i volumet for vann ble bestemt til: s V1 = = 0.35 ml (B.19) 0

22 B.6 Usikkerhet i stoffmengde, n 1, n Antall mol komponent kan bestemmes dersom man vet vekt og molar masse for et stoff, vist i følgende ligning: n i = m i M mi = ρ iv i M mi m i er massen, ρ i er tettheten, V i er volumet og M mi komponent i. (B.0) er den molare massen til Dersom man setter opp uttrykket for feilen i n, får man: s n = ( n m ) s m = mol (B.1) Ved å bruke ligning (B.0) for komponent 1 kan vi finne usikkerhetsuttrykket til m 1. ( m1 s m1 = V 1 ) s V 1 = 0.35 g (B.) Dette gir usikkerheten for n 1 : s n1 = B.7 Usikkerhet i n akk ( n1 m 1 ) s m 1 = 0.0 mol (B.3) Den akkumulerte molmengden av komponent to er gitt i følgende ligning: n akk,i = i n=1 n (n) (B.4) 1

23 hvor n (n) er antall mol KNO 3 tilsatt i måling nr. n. Usikkerheten i n akk,i er da gitt ved: s n akk = i (s n ) = mol (B.5) n=1 B.8 Usikkerhet i mixh n akk Usikkerheten i mixh) n akk,i s mix H n akk er gitt ved Gauss feilforplantningslov: mixh = n akk mix H s mix H + mixh n akk n akk s n akk (B.6) Disse verdiene er oppgitt i tabell 9: Tabell 9: Utregnede verdier for usikkerheten til mixh. n akk Tilsetning nr. s mix H n akk [J/mol]

24 B.9 Oppsummering av usikkerhetsdata Apparat Tabell 10: Oppsummerte usikkerhetsdata. Måleinstrumenter Verdi Termometer - 0. F Spenningskilde V 0.0 V Usikkerhet, ± standaravvik Motstand Ω Ω Stoppeklokke - s Målekolbe 500 ml 0.50 ml Analysevekt g Variable Cp J/ F 7.36 J/ F mix H 6.7 kj 7.50 kj H kj/mol 0.1 J/mol H J/mol 8.4 J/mol V ml 1 ml n mol n mol 0.04 mol n akk mol 3

25 C Måleskjema 4

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum

Oppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan

Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 16. mars 2012 Innhold 1

Detaljer

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske

Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket

Detaljer

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum

Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning

Detaljer

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial

KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 27. mar012 Innhold 1

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial

Oppgave 5. Standard elektrodepotensial Oppgave 5 Standard elektrodepotensial KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 28.03.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket er

Detaljer

Oppgave 4. Tokomponent faselikevekt

Oppgave 4. Tokomponent faselikevekt Oppgave 4 Tokomponent faselikevekt KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 15.02.2012 i Sammendrag Forsøkets hensikt var å beregne aktivitetskoeffisienten,,

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt

Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 29. september 2013 Sammendrag Dette forsøket ble utført for å bestemme aktivitetskoesienten

Detaljer

Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial. Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe 60 1.

Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial. Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe 60 1. Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 1. mai 2013 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme standard

Detaljer

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin

Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom

Detaljer

Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol

Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Åge Johansen 29. oktober 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan trifenylmetanol blir syntetisert via Grignardreagenset som skal reageres

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

FYS2160 Laboratorieøvelse 1

FYS2160 Laboratorieøvelse 1 FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2016) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer

Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer Eksperiment 12; Oksidasjon av isoborneol til Kamfer Åge Johansen 3. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan ketonet Kamfer blir dannet fra alkoholet isoborneol TMT4122- Åge Johansen - Side

Detaljer

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport

KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:

Detaljer

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING

4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff

Detaljer

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner

Sikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.

Kjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt. Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er

Detaljer

Preparativ oppgave Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat NH 4 Fe(SO 4 ) 2 12 H 2 O. Audun Formo Buene Lab 1 Plass 17

Preparativ oppgave Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat NH 4 Fe(SO 4 ) 2 12 H 2 O. Audun Formo Buene Lab 1 Plass 17 Preparativ oppgave Ammoniumjern(III)sulfatdodekahydrat NH 4 Fe(SO 4 12 H 2 O Audun Formo Buene Lab 1 Plass 17 27. september 2011 Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning 2 3 Fremstillingsmetode 2 3.1 Fremgangsmåte

Detaljer

Løsningsskisser til arbeidsoppgaver i CAS.

Løsningsskisser til arbeidsoppgaver i CAS. Løsningsskisser til arbeidsoppgaver i CAS. Oppgave 1 En bonde har et 20 meter langt gjerde og skal sperre av et rektangulært område der en av sidene i rektangelet er en fjøsvegg. Finn maksimalt areal som

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan

1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal

Detaljer

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction

Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt

3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold:

Rapportskjemaer. TMT4122 Generell og organisk kjemi Laboratoriekurs Del 1. Innhold: TMT422 Generell og organis jemi Laboratorieurs Del Rapportsjemaer Innhold: Oppg. Eletrometris bestemmelse av obber side Oppg 3. Kvalitativ analyse side -4 Separasjon i grupper. Kationer i gruppe I side

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes canvas.

Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes canvas. Stavanger, 26. juni 2017 Det teknisknaturvitenskapelige fakultet ELE620 Systemidentifikasjon, 2017. Generell informasjon om faget er tilgjengelig fra fagets nettside, og for øvinger brukes canvas. Innhold

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017

Fysikkolympiaden Norsk finale 2017 Norsk fysikklærerforening Fysikkolympiaden Norsk finale 7 Fredag. mars kl. 8. til. Hjelpemidler: abell/formelsamling, lommeregner og utdelt formelark Oppgavesettet består av 6 oppgaver på sider Lykke til!

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fagnr: FO 443A Dato: Antall oppgaver:

EKSAMENSOPPGAVE. Fagnr: FO 443A Dato: Antall oppgaver: Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: FYSIKK/TERMODYNAMIKK Gruppe(r): 1 KA Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Oppgave 1 Antall sider inkl forside: 4 Fagnr: FO 443A Dato: 80501

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2006 Løsninger til regneøving nr. 8 (s. 1) Oppgaver fra boka:

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2006 Løsninger til regneøving nr. 8 (s. 1) Oppgaver fra boka: MOT30 Statistiske metoder, høsten 2006 Løsninger til regneøving nr. 8 (s. ) Oppgaver fra boka: Oppgave.5 (.3:5) ) Først om tolking av datautskriften. Sammendrag gir følgende informasjon: Multippel R =R,

Detaljer

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 7 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 16. desember, 2011 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Åsgårdveien 9 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling, O. Øgrim:

Detaljer

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge

Varmepumpe. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Varmepumpe Anette Fossum Morken a, Sindre Gjerde Alnæs a, Øistein Søvik a a FY1002 Termisk Fysikk, laboratoriekurs, Vår 2013, Gruppe 4. Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge Sammendrag I

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter

Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Solcellebilen 8. 10. trinn 90 minutter Solcellebilen er et skoleprogram hvor elevene får bli kjent med energibegrepet og energikilder gjennom å løse praktiske oppgaver

Detaljer

Hvordan bør man oppbevare paprika?

Hvordan bør man oppbevare paprika? SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Forfatter: Petter Rasmussen, Vardafjell vgs Det ble undersøkt om paprika blir best bevart i boks eller pose i eller utenfor

Detaljer

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste

Rapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok

EKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Tirsdag 15. desember 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Teorifagbygget, Hus 1, plan 2 og plan 3 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved

Detaljer

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5

TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no

Detaljer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 TFY4185 Måleteknikk Institutt for fysikk Løsningsforslag for obligatorisk øving 1 Oppgave 1 a Vi starter med å angi strømmen i alle grener For Wheatstone-brua trenger vi 6 ukjente strømmer I 1 I 6, som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning

4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål Eksamen 6.05.010 REA308 Matematikk S Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på del 1: Hjelpemidler på del : Vedlegg: Framgangsmåte: Veiledning om vurderingen: 5 timer: Del

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

Løsningsforslag til øving 10

Løsningsforslag til øving 10 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU Våren 2015 Løsningsforslag til øving 10 Oppgave 1 a) Helmholtz fri energi er F = U TS, slik at df = du TdS SdT = pdv SdT +µdn, som viser at Entalpien

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler På Del 1 av eksamen kan du få bruk for formlene nedenfor Binomisk fordeling: ( ) n k P X k p (1 p k ) n k Antall uavhengige forsøk er n X er antall ganger A inntreffer p i hvert

Detaljer

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.

Detaljer

Klassifisering og merking av stoffer og løsninger

Klassifisering og merking av stoffer og løsninger Klassifisering og merking av stoffer og løsninger Hotell Alexandra, Loen 15. og 16. september 2009 Brit Skaugrud, UiO, Skolelaboratoriet kjemi Klassifisering og merking av stoffer og løsninger Kort sammendrag/beskrivelse

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 20. mai

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?

2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer? Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)

Detaljer

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB

Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse

Detaljer

Bestemmelse av skjærmodulen til stål

Bestemmelse av skjærmodulen til stål Bestemmelse av skjærmodulen til stål Rune Strandberg Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 9. oktober 2007 Sammendrag Skjærmodulen til stål har blitt bestemt ved en statisk og en dynamisk

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13. Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Løsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår

Løsningsforslag ECON 2130 Obligatorisk semesteroppgave 2017 vår Løsningsforslag ECON 130 Obligatorisk semesteroppgave 017 vår Andreas Myhre Oppgave 1 1. (i) Siden X og Z er uavhengige, vil den simultane fordelingen mellom X og Z kunne skrives som: f(x, z) = P(X = x

Detaljer

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008

Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2008 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Millimeterpapir

Detaljer

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6

Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Dette er del tre i artikkelserien om «Uncertainty of the Uncertainty». I dag skal jeg vise deg hvorledes man bestemmer

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato: 09.12.2004 Varighet: 09.00 14.00 Fagnummer: FO120N Fagnavn: Klasse(r): Generell kjemi Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler:

Detaljer

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a

Statisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a Statisk magnetfelt Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-791 Trondheim, Norway. Sammendrag I det følgende eksperimentet ble en

Detaljer

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12.

Vannbølger. 1 Innledning. 2 Teori og metode. Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge. 12. Vannbølger Sindre Alnæs, Øistein Søvik Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 12. april 2013 Sammendrag I dette eksperimentet ble overatespenningen til vann fastslått til (34,3 ± 7,1) mn/m,

Detaljer

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE

EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE EN LITEN INNFØRING I USIKKERHETSANALYSE 1. Forskjellige typer feil: a) Definisjonsusikkerhet Eksempel: Tenk deg at du skal måle lengden av et noe ullent legeme, f.eks. en sau. Botemiddel: Legg vekt på

Detaljer

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA

Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt for fysikk, august 2015 Realstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dere skal i denne prosjektoppgaven utforske egenskaper

Detaljer

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden 8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Øving Nettoinnhold i en melkekartong

Øving Nettoinnhold i en melkekartong Øving Nettoinnhold i en melkekartong Vi tenker oss at vi overvåker fylling av melkekartonger. Vi skal foreta et utplukk av 3 kartonger med nominelt innhold på 1 liter. Vi skal bestemme volum-innholdet

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Prosessteknologi FO173N, 9 studiepoeng, AMMT, HiST,. august 2007 Side 1 (av 6) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Kandidatnr: Eksamensdato:.august 2007 Varighet: Fagnummer:

Detaljer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer

Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridion i mineralvann Bestemmelse av ph i mineralvann Del C: Flammeprøver av

Detaljer