KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial
|
|
- Marta Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 5. Standard reduksjonspotensial Kjetil F. Veium Audun F. Buene Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 27. mar012
2 Innhold 1 Innledning 4 2 Teori 4 3 Utførelse og apparatur 9 4 Resultat Reduksjonspotensial Standard reduksjonspotensial Konstanten i Debye-Hückels ligning Aktivitetskoeffisient Diskusjon 17 6 Konklusjon 19 A Beregninger 22 A.1 Stoffmengde A.2 Konsentrasjon A.3 Volum A.4 Masse A.5 Molalitet A.6 Potensial A.7 Konstanten i Debye-Hückels ligning A.8 Aktivitetskoeffisient B Usikkerhetsberegninger 27 B.1 Usikkerhet i volum B.2 Usikkerhet i stoffmengde B.3 Usikkerhet i konsentrasjon B.4 Usikkerhet i molalitet B.5 Usikkerhet i b HCl /b B.6 Usikkerhet i konstanten A
3 B.7 Usikkerhet i cellespenning B.8 Usikkerhet i aktivitetskoeffisient for saltsyre C Måleskjema 32 2
4 Sammendrag Formålet med dette eksperimentet var å bestemme standard reduksjonspotensial, E 0, for en Ag(s) AgCl(s)-elektrode. Dette ble utført ved å måle potensialet over en celle med en Ag(s) AgCl(s)-katode og (Pt)H 2 (g)-anode. Elektrolytten i forsøket var fortynnet saltsyre (HCl), og det ble benyttet løsninger av forskjellige konsentrasjoner. Videre ble aktivitetskoeffisienten for saltsyre, γ ±, bestemt som funksjon av konsentrasjon. I tillegg skulle konstanten A i Debye-Hückels ligning bestemmes for gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov (b HCl < 0.01 mol/kg) og for alle konsentrasjonsmålingene. Standard reduksjonspotensial, E 0, for Ag(s) AgCl(s)-elektroden ble bestemt til ± V innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels ligning, hvor molaliteten til saltsyre b HCl < 0.01 mol/kg. Ved å benytte måleverdiene for alle konsentrasjonene, også de utenfor gyldighetsområdet, ble E 0 bestemt til ± V. Aktivitetskoeffisienten til saltsyre ble funnet til å avta ved økende konsentrasjon. Konstanten i Debye- Hückels ligning ble bestemt til en verdi på 1.3 ± 0.3 for gyldighetsområdet, og for alle målepunktene ble verdien bestemt til 0.40 ±
5 1 Innledning Dette eksperimentet ble utført ved NTNU våren 2012, som en del av faget KJ1042 Termodynamikk grunnkurs med laboratorium. Hensikten med eksperimentet er å bestemme standard reduksjonspotensial for en Ag(s) AgCl(s)-elektrode. Dette kan gjøres ved å måle reduksjonspotensialet som funksjon av konsentrasjon av saltsyre (HCl). Aktivitetskoeffisienten til saltsyre i fortynnet løsning som funksjon av konsentrasjon skal bestemmes. Konstanten A i Debye-Hückels ligning skal også bestemmes og sammenlignes med oppgitte litteraturverdier. 2 Teori Standard reduksjonspotensial, E 0, for en elektrode er det potensialet som kan måles mot en standard hydrogenelektrode, der alle komponentene er i standard tilstand. Med standard tilstand menes at trykket p er lik 1 bar. Standard reduksjonspotensial for Ag(s) AgCl(s)-elektroden kan bestemmes når aktiviteten for saltsyre, a HCl er lik 1, og temperaturen er T. Følgende celle benyttes i eksperimentet: (Pt)H 2 (p,g) HCl(aq) AgCl(s) Ag(s) hvor aggregattilstanden (s) henviser til fast fase, (aq) til væskefase og (p,g) til gassfase ved et gitt trykk. Cellen er et åpent system, og følgelig vil varme og masse utveksles med omgivelsene. Cellepotensialet kan måles når en liten strømmengde passerer gjennom kretsen. Da ladningsoverføring er en reversibel prosess, er entropiendringen i cellen gitt ved: S = q rev T (2.1) hvor q rev er reversibelt overført energi. Termodynamikkens 1. lov ved konstant 4
6 trykk og temperatur gir: U = T S p V W el (2.2) der U er endring i indre energi, V er endring i volum og W el er elektrisk arbeid. Gibbs energi er definert som: G = U + P V T S (2.3) Ved konstant trykk og temperatur gir det følgende ligning for endring i Gibbs energi, G: G = U + P V T S U = G P V + T S (2.4) Ved å kombinere Ligning (2.2) og Ligning (2.4) gir dette følgende uttrykk for W el : W el = G (2.5) Følgende likhet innføres: W el = nef (2.6) hvor n er antall mol, E er cellespenning og F er Faradays konstant. Ved innsetning av Ligning (2.5) i (2.6) gir dette Nernst ligning: nef = G (2.7) Velger n = 1 mol som basis, noe som gir: EF = G (2.8) Halvcellereaksjonene for henholdsvis oksidasjon og reduksjon i cellen, er gitt som: 1 2 H 2(g) H + + e (2.9) 5
7 Total cellereaksjon blir da: AgCl(s) + e Ag(s) + HCl (2.10) AgCl(s) H 2(g) Ag(s) + HCl (2.11) Endring i Gibbs energi for reaksjonen (2.11) er: G = µ Ag + µ HCl µ AgCl 1 2 µ H 2 (2.12) hvor µ i er kjemisk potensial for komponent i. Ag(s) og AgCl(s) er faste rene stoffer, og kjemisk potensial for stoffene er derfor lik standard kjemisk potensial: µ Ag = µ 0 Ag og µ AgCl = µ 0 AgCl (2.13) For antatt ideell hydrogengass er det kjemiske potensialet gitt ved: der R er den universielle gasskonstanten, p H2 µ H2 = µ 0 H 2 + RT ln p H 2 p 0 (2.14) er trykket i hydrogengass lik atmosfæretrykket og p 0 er referansetrykk (1 bar). For fortynnet saltsyre er det kjemiske potensialet gitt ved: µ HCl = µ 0 HCl + RT ln a HCl (2.15) Ved å kombinere Ligning (2.12), (2.13),(2.14) og (2.15), samt sette disse inn i Nernst ligning (2.8), gir dette: EF = G 0 RT ln a HCl p H2 /p 0 (2.16) hvor G 0 er endring i standard Gibbs energi for reaksjonen, gitt ved: G 0 = µ 0 Ag + µ 0 HCl µ 0 AgCl 1 2 µ0 H 2 = E 0 F (2.17) der E 0 er standard reduksjonspotensial for Ag(s) AgCl(s)-elektroden. 6
8 Aktiviteten til saltsyre, a HCl er gitt som: a HCl = b H + b Cl (b 0 ) 2 γ 2 ± (2.18) der b i er molalitet for komponent i, definert som mol pr. masse løsningsmiddel. b 0 er standard molalitet (1 mol/kg), og γ ± er midlere aktivitetskoeffisient for ionene H + og Cl. Ligning (2.18) kan så innsettes i Ligning (2.16), noe som gir følgende uttrykk for cellespenningen: der E 0 = G 0 /F. E = E 0 RT F ln b H+b Cl γ± 2 (2.19) (b 0 ) 2 p H2 /p 0 Fra Ligning (2.19) kan γ ± uttrykkes som: (b0 ) 2 p H2 /p 0 γ ± = b 2 HCl e [(E0 E) F RT ] (2.20) hvor b HCl = b H + b Cl. Debye-Hückels ligning, uttrykker den midlere aktivitetskoeffisienten for ioner i fortynnede vannoppløsninger. Den ble utledet av Debye og Hückel, og er gitt ved: lgγ ± = Az + z I (2.21) der z + og z er ladning for ionene, I er ionestyrke og A er en beregnet konstant. Kravet for fortynnet vannoppløsning er at b < 0.01 mol/kg, og definerer gyldighetsområdet for Debye-Hückels lov. Oppløsningens ionestyrke er definert ved: I = 1 2 i z 2 i bi b 0 (2.22) der z i er ladning for enten kation eller anion. Ved omforming av Ligning (2.19), (2.21) og (2.22) kan disse kombineres til å gi et midlertidig uttrykk for potensial 7
9 som kan brukes for videre beregninger i eksperimentet: E = E + RT F ln (b HCl ) 2 (b 0 ) 2 p H2 /p 0 = E 0 + 2A RT F ln 10 b HCl /b 0 (2.23) Ved å plotte E mot b HCl /b 0 samt utføre regresjon gir det en ligning på formen y = E 0 +2A RT ln 10 x. y tilsvarer F E, mens x tilsvarer b HCl /b 0. Ved ekstrapolering av trendlinjen kan E 0 bestemmes, siden det fra Ligning (2.23) vises at ved uendelig fortynning ( b HCl /b 0 lik 0), er E lik E 0. Vinkelkoeffisienten S i plottet er gitt ved: S = 2A RT F ln 10 (2.24) Ved å utføre regresjon av plottet, vil S kunne bestemmes, og A kan dermed bestemmes: A = SF 2RT ln 10 (2.25) Aktivitetskoeffisienten for ionene i løsningen, γ ±, er et mål på avvik fra idealitet. Når aktivitetskoeffisienten er lik 1, er løsningen ideell, og det virker ingen netto krefter mellom ionene. Hvis aktivitetskoeffisienten er større enn 1 virker det frastøtende krefter mellom ionene, og hvis aktivitetskoeffisienten er mindre enn 1 virker det tiltrekkende krefter. En elektrolyttløsning inneholder både positive og negative ioner. Ionene i elektrolytten vil ikke være tilfeldig fordelt, da det rundt et negativt ion vil være størst sannsynlighet for å finne positive ioner, og omvendt. Under spenningsfall i elektrolytten, vil de positive ionene bevege seg mot katoden, mens de negative ionene vil bevege seg mot anoden. Et positivt ion må da trenge seg gjennom negative ioner for å komme frem til katoden, samtidig som at negative ioner vil henge seg på. Dette vil påvirke bevegelsesevnen til det postive ionet, i den retning at mobiliteten avtar. Denne effekten kalles relaksjonseffekten. På samme måte som for de positive ionene vil bevegelsen til de negative ionene reduseres. Samtidig vil de negative ionene som har hengt seg på de positive ionene, trekkes mot den positive elektroden. Dette vil bremse bevegelsen til det positive 8
10 ionet ytterligere, og dette kalles elektroforeseeffekten. 3 Utførelse og apparatur Fremgangsmåten er hentet fra Kjelstrup [1]. Apparaturet består av en celle med to elektrodekammer, sammenføyd av en bro uten noen form for restriksjon. Cellen er plassert i et vannbad for å holde jevn temperatur. Elektrolytten (HCl) fyller hele cellen, og elektrodene er koblet sammen gjennom et digitalt voltmeter som måler cellespenningen. Vannlåsen (C) beskytter mot eventuell sprut av elektrolytt, samtidig som systemet fortsatt er åpent. Komponenter av apparaturet som er benevnt med bokstaver i teksten er illustrert i Figur 3.1, med tilhørende forklaring i tilhørende figurtekst. Først ble barometertrykket avlest. Deretter ble det forberedt 7 prøver av ulik konsentrasjon saltsyre, laget fra utleverte standardløsninger på henholdsvis ± mol/l og ± mol/l. Konsentrasjonen til de forskjellige prøvene er vist i måleskjemaet i Appendix C. Det totale volumet av hver prøve var 200 ml. Elektrodene (D og E) stod i reagensrør med destillert vann, og Ag(s) AgCl(s)- elektroden (E) hadde folie rundt røret for å hindre dekomponering av sølvklorid som følge av eksponering for lys. Apparaturet ble så gjort klart ved at voltmeteret (A) ble koblet til elektrodene og hydrogengassen (B) ble sluppet inn i systemet. For å forhindre sulfidinnhold i gassen, ble den først boblet gjennom AgNO 3 (0.1 M). Den svakeste elektrolyttløsningen ble tilsatt først. Elektrodene ble montert, slik at disse var under overflaten av elektrolytten. Destillert vann ble tilsatt i vannlåsen (C), og det elektrokjemiske potensialet ble notert da dette holdt en konstant verdi. Da temperatur og cellespenning var notert, ble cellen tømt. En ny, mer konsentrert elektrolytt ble tilsatt apparaturet. De ulike elektrolyttkonsentrasjonene er vist i måleskjemaet i Appendix C. Cellespenning og temperatur ble avlest for samtlige syv løsninger. Usikkerhetsverdiene i måleutstyret ble notert. 9
11 Figur 3.1: Illustrasjon av apparatur for bestemmelse av standard reduksjonspotensial. A er et digitalt voltmeter, B er renset hydrogengass, C er en vannlås, D er (Pt)H 2 (g)-anode og E er Ag(s) AgCl(s)-katode. 10
12 4 Resultat Utregninger for resultatene er vist i Appendix A. Tilhørende usikkerhetsberegninger er vist i Appendix B, og er oppgitt som doble standardavvik. 4.1 Reduksjonspotensial Verdiene for cellespenningen, E, ble avlest voltmeteret ved ulike konsentrasjoner av saltsyre. Verdiene med tilhørende usikkerhetsestimater er vist i Tabell 4.1, og plottet i Figur 4.1 som funksjon av konsentrasjonen til saltsyre. Figur 4.1: Figuren viser målt cellespenning, E, plottet mot konsentrasjonen av elektrolytten, C HCl. Usikkerhetsverdiene for begge måleseriene er oppgitt som doble standardavvik, men for små til å vises i plottet. 11
13 Tabell 4.1: Tabellen viser målte verdier for cellespenningen E, samt konsentrasjonen av elektrolytten, C HCl. Tilhørende usikkerhetsverdier oppgitt som doble standardavvik. E [V] C HCl [mol/l] ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Standard reduksjonspotensial I Figur 4.2 er E fremstilt som funksjon av b HCl /b 0 innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov. Utregningene for standard reduksjonspotenisal er vist i Appendix A.6. Standard reduksjonspotensial, E 0 ble i dette området bestemt til ± V. I Figur 4.3 er E fremstilt som funksjon av b HCl /b 0 for alle konsentrasjonene av saltsyre. Standard reduksjonspotensial ble funnet på tilsvarende måte for dette området. Denne verdien ble bestemt til ± V. Utregnede verdier for E og b HCl /b 0 med tilhørende usikkerhetsverdier er vist i Tabell
14 Figur 4.2: Figuren viser midertidig reduksjonspotensial, E, plottet som funksjon av bhcl /b 0, med tilhørende feilskranker. Usikkerhetsverdiene er oppgitt som doble standardavvik, men for E er de så små at de ikke synes i plottet. b HCl er molaliteten til saltsyre og b 0 er standard molalitet (1 mol/kg). Figuren viser kun målingene innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov (b HCl < 0.01 mol/kg). Aksene er forlenget slik at en visuell estimering av standard reduksjonspotensial, E 0, er mulig. 13
15 Figur 4.3: Figuren viser midertidig reduksjonspotensial, E, plottet som funksjon av bhcl /b 0, med tilhørende feilskranker. Usikkerhetsverdiene er oppgitt som doble standardavvik, men for E er de så små at de ikke synes i plottet. b HCl er molaliteten til saltsyre og b 0 er standard molalitet (1 mol/kg). Figuren viser alle målingene, både innenfor og utenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov (b HCl < 0.01 mol/kg). 14
16 Tabell 4.2: Tabellen viser utregnede verdier for midlertidig reduksjonspotensial E samt b HCl /b 0. b HCl er molaliteten til saltsyre og b 0 er standard molalitet (1 mol/kg). Tilhørende usikkerhetsverdier er oppgitt som doble standardavvik. E [V] bhcl /b ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Konstanten i Debye-Hückels ligning Konstanten A i Debye-Hückels ligning ble beregnet ut fra oppgitte litteraturverdier, vist i Appendix A.7. For 19 C ble denne funnet til å være Siden denne verdien er funnet ved hjelp av litteraturverdier, er usikkerheten neglisjert. Verdien for A ble også beregnet ved hjelp av eksperimentelt bestemte verdier. Dette er også vist under Appendix A.7. I gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov ble den bestemt til 1.3 ± 0.3. For hele konsentrasjonsområdet av saltsyre ble A bestemt til 0.40 ± Aktivitetskoeffisient Utregning for aktivitetskoeffisienten til saltsyre, γ ±, er vist i Appendix A.8, mens utregninger for konsentrasjonen er vist i Appendix A.2. Verdiene for aktivitetskoeffisienter og konsentrasjoner, med tilhørende usikkerhetsverdier, er vist i Tabell 4.3 og plottet i Figur
17 Figur 4.4: Figuren viser aktivitetskoeffisienten til saltsyre, γ ±, plottet mot konsentrasjonen av saltsyre, C HCl. Usikkerhetsverdiene er oppgitt som doble standardavvik, men usikkerheten i C HCl er for liten til å synes i plottet. Tabell 4.3: Tabellen viser utregnede verdier for aktivitetskoeffisienten, γ ± for elektrolytten, samt konsentrasjonen, C HCl. Tilhørende usikkerhetsverdier er oppgitt som doble standardavvik. γ ± C HCl [mol/l] 1.06 ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±
18 5 Diskusjon Fra Figur 4.1 observeres det at cellespenningen faller med økende konsentrasjon av saltsyre. Dette er forventet, siden saltsyre er et produkt i totalreaksjonen, vist i Ligning (2.11). En høyere konsentrasjon vil ifølge Le Châteliers prinsipp forskyve likevekten mot venstre, slik at oksideringen av hydrogengass vil skje langsommere. Dette vil igjen gjøre at mindre strøm produseres, som er helt i tråd med hva målingene av cellespenningen viser. Den fallende cellespenningen kan også forklares ved at ionemobiliteten avtar som følge av relaksjons- og elektroforeseeffekten. Innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov ble E 0 bestemt til ± V. Ved å betrakte alle målepunktene, ble E 0 bestemt til ± V. Litteraturverdien [2] for standard reduksjonspotensial for Ag(s) AgCl(s)- elektroden er oppgitt til 0.22 V. De eksperimentelt bestemte verdiene for E 0 stemmer godt overens med litteraturverdien, da disse er nesten identiske. Under utledning av Ligning (2.23) ble det antatt ideell hydrogengass. Da eksperimentet ble utført ved romtemperatur, atmosfæretrykk og kun hydrogen som gasskomponent, virker antagelsen rimelig. Dette indikerer at det gjennomgående ble gjort få eksperimentelle feil, og at de beregnede verdiene for E 0 er tilfredstillende. Temperaturen i vannbadet var 19 C, og konstanten A i Debye-Hückels ligning ble ved hjelp av verdier fra Kjelstrup [1] vist i Appendix A.7 fastslått til Ved hjelp av Ligning (2.25) ble konstanten A bestemt eksperimentelt. I gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov ble A bestemt til 1.3 ± 0.3, mens ved å bruke alle målepunktene ble A bestemt til 0.40 ± Det observeres at verdiene for E 0 og A basert på alle målepunktene ligger nærmere litteraturverdiene enn verdiene beregnet innenfor Debye-Hückels gyldighetsområde. Usikkerhetsverdien for A innenfor gyldighetsområdet er også større enn usikkerhetsverdien alle målepunktene tatt i betraktning. Dette skyldes at usikkerheten i vinkelkoeffisienten S (verdi med usikkerhet vist under Appendix A.7 innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov også er større, noe som påvirker usikkerheten i A. 17
19 Aktivitetskoeffisienten ble funnet for alle de forskjellige konsentrasjonene av saltsyre. Aktivitetskoeffisienten ble funnet til å synke ved økende verdier av elektrolyttkonsentrasjon, noe som er forventet siden økt konsentrasjon fører til økte tiltrekningskrefter mellom ionene. For en ideell blanding er aktivitetskoeffisienten lik 1, og når verdien avviker fra 1, indikerer dette avvik fra idealitet. Dersom man ekstrapolerer punktene i Figur 4.4 mot uendelig fortynning, kan man se at aktivitetskoeffisienten får en verdi på over 1. Dette skal i teorien ikke være mulig, fordi ved uendelig fortynning skal løsningen være en ideell blanding, med en aktivitetskoeffisient lik 1. Uttrykket for aktivitetskoeffisienten avhenger av mange parametere, og en liten feil i én av disse kan være nok til at γ ± får en noe høy verdi. En antagelse som ble gjort under utregningene var at tettheten til saltsyre ble antatt konstant, uavhengig konsentrasjon. Dette er ikke helt korrekt, men det ble konkludert med at dette var mer nøyaktig enn å neglisjere volumbidraget fra saltsyre. Det er flere potensielle feil i dette forsøket. Det kan være systematiske feil, som for eksempel dårlig kalibrerte måleinstrumenter, eller urenheter i de utleverte standardløsningene av saltsyre. Feil gjort i avlesning av cellespenning er også en mulig feilkilde, da denne bruker litt tid på å stabilisere seg. Denne feilen antas å være den største feilkilden i dette eksperimentet. Denne antagelsen kommer av at cellespenningen inngår i de fleste beregninger, og en eventuell feil vil nødvendigvis forplante seg gjennom hele eksperimentet. I dette eksperimentet ble det gjort målinger både innenfor og utenfor gyldighetsområdet, og Debye-Hückels ligning ble brukt i begge tilfellene. Det viste seg imidlertid at de beregnede verdiene for E 0 og A for hele konsentrasjonsområdet lå nærmest de oppgitte litteraturverdiene. Dette kan være tilfeldigheter, men det kan være at et økt antall målinger innenfor gyldighetsområdet til Debye-Hückels lov kunne gitt et mer nøyaktig resultat for det konsentrasjonsområdet. I Figur 4.3 og 4.4 vises det et markant skille i trenden til datapunktene rundt punktet hvor molaliteten til saltsyre er 0.01 mol/kg. Denne observasjonen motsier det faktum at verdiene for 18
20 hele området ga best korrelasjon til litteraturverdien for standard reduksjonspotensiale.derfor kan man ikke uten videre si at Debye-Hückels ligning også gjelder utenfor konsentrasjonsområdet b HCl < 0.01 mol/kg. 6 Konklusjon Standard reduksjonspotensial E 0 for Ag(s) AgCl(s)-elektroden ble bestemt til å være ± V for konsentrasjonsverdier innenfor gyldighetsområdet Debye- Hückels ligning. For målepunktene gitt ved alle konsentrasjonsløsningene til saltsyre ble E 0 bestemt til ± V. Konstanten A i Debye-Hückels ligning ble bestemt til en verdi på 1.3 ± 0.3 for gyldighetsområdet til Debye-Hückels ligning. For alle målepunktene ble verdien bestemt til 0.40 ± Aktivitetskoeffisienten, γ ±, for saltsyre ble bestemt, og trenden viste seg å være synkende med økende konsentrasjon. Dette indikerer at det virker større tiltrekkende krefter mellom ionene ved økt konsentrasjon av saltsyre. 19
21 Symbolliste Symbol Dimensjon Beskrivelse G J/mol Endring i Gibbs energi G 0 J/mol Endring i standard Gibbs energi S J/mol Entropiendring U - Endring i indre energi V L Endring i volum f/ x i - Partiellderiverte av f med hensyn på x i γ ± - Midlere aktivitetskoeffisient for ionene µ i - Kjemisk potenisal for komponent i µ 0 i - Standard kjemisk potensial for komponent i A - Debye-Hückels konstant a i - Aktivitet for komponent i b i mol/kg Molalitet for komponent i b 0 mol/kg Standard molalitet C i mol/l Konsentrasjon E V Cellespenning E 0 V Standard reduksjonspotensiale E V Midlertidig elektrodepotensial F C/mol Faradays konstant I - Oppløsningens ionestyrke M g/mol Molar masse m g Masse N i - Antall ganger måleutstyr i er brukt n i mol Stoffmengde av komponent i p i Pa Trykket til komponent i p 0 Pa Referansetrykk q rev J Energi overført reversibelt R J/Kmol Gasskonstant s x - Standardavvik for variabel x S - Vinkelkoeffisient T K Temperatur W el J Elektrisk arbeid z + - Ioneladning for positivt ion z - Ioneladning for negativt ion
22 Trondheim, 18. april 2012 Kjetil F. Veium Audun F. Buene Referanser [1] Kjelstrup, S.; Prosjekter i fysikalsk kjemi grunnkurs, 7. utgave, Tapir Akademiske Forlag, Kompendieforlaget, [2] Aylward, G. Findley, T.; SI Chemical Data, 6th edition, John Wiley & Sons Australia, Ltd.,
23 A Beregninger Fysikalske data benyttet i beregningene er gitt i Tabell A.1 Tabell A.1: Tabell for fysikalske data nødvendig for beregninger, med tilhørende verdi og beskrivelse. Ingen usikkerheter er oppgitt, da disse er tabellverdier. Symbol Verdi Beskrivelse M HCl g/mol [2] Molar masse for saltsyre M H2 O 18 g/mol [2] Molar masse for vann ρ HCl 1100 g/l [2] Tetthet av saltsyre (< 25 vekt%) ρ HCl 998 g/l [2] Tetthet av vann T 19 C Temperatur p mmhg Trykk F C/mol [1] Faradays konstant R J/Kmol [2] Universell gasskonstant A.1 Stoffmengde For å finne stoffmengden av saltsyre, n HCl, kan følgende ligning benyttes: n HCl = C HCl,st V HCl (A.1) hvor C HCl,st er konsentrasjonen til standardløsningene av saltsyre og V HCl er volumet av tilsatt standardløsning. For å beregne stoffmengden av vann, n H2 O, brukes følgende ligning: n H2 O = m H 2 O M H2 O (A.2) hvor m H2 O og M H2 O er henholdsvis massen og molmassen til vann. 22
24 A.2 Konsentrasjon Uttrykket for konsentrasjonen av saltsyre er gitt ved: C HCl = n HCl V m (A.3) hvor V m er det totale volumet av løsningen i målekolben. A.3 Volum Volumet av vann, V H2 O, er gitt ved følgende ligning: V H2 O = V m n HCl M HCl ρ HCl (A.4) hvor ρ HCl og M HCl er henholdsvis tettheten og molmassen til saltsyre. I beregningene antas ρ HCl som konstant for alle konsentrasjonsløsningene av saltsyre. Volum saltsyre varierer i de forskjellige løsningene, og ble målt ut med forskjellig måleutstyr avhengig av hvor mye som saltsyre som skulle tilsettes. En formel for volumet kan anslås til: V HCl = V pipette N pipette + V kolbe N kolbe (A.5) hvor V pipette og V kolbe, samt N pipette og N kolbe er henholdsvis volum av pipetten og målekolben, samt antall ganger disse er blitt benyttet. A.4 Masse Massen av komponent i ble beregnet fra: m i = V i ρ i (A.6) hvor V i og ρ i er henholdsvis volum og tetthet for komponent i. 23
25 A.5 Molalitet Molaliteten til saltsyre, b HCl, kan bestemmes på følgende måte: b HCl = n HCl V H2 O ρ H2 O (A.7) A.6 Potensial Cellespenningen E ble avlest voltmeteret ved ulike konsentrasjoner saltsyre, og måledatene er vist i måleskjemaet i Appendix C. Det midlertidige potensialet E er et uttrykk som brukes til å analysere forsøk. E ble beregnet ut ifra følgende formel: E = E + RT F ln (b HCl ) 2 (b 0 ) 2 p H2 /p 0 = E 0 + 2A RT F ln 10 b HCl /b 0 (A.8) Fra ligningen over observeres det at det ved uendelig fortynning (b HCl 0) gir E = E 0, og E 0 avleses derfor i skjæringspunktet mellom regresjonsligningen og ordinataksen i Figur 4.2 og 4.3. A.7 Konstanten i Debye-Hückels ligning Fra Kjelstrup [1] var konstanten A i Debye-Hückels ligning, Ligning (2.21), oppgitt ved ulike temperaturer. I Tabell A.2 er disse verdiene vist, og i Figur A.1 er A plottet som funksjon av T. 24
26 Figur A.1: Konstanten A fra Debye-Hückels ligning plottet som funksjon av temperatur, T. Usikkerhetsverdier for A og T var ikke oppgitt. Tabell A.2: Verdier for Konstanten A fra Debye-Hückels ligning samt temperaturer T, hentet fra Kjelstrup [1]. Usikkerhetsverdier er ikke oppgitt. A T [ C] Ved regresjon ble ligningen for kurven i Figur A.1 bestemt til: y = 0.001x (A.9) 25
27 Ved å sette inn aktuell temperatur for x, kan A bestemmes. Konstanten A kan også bestemmes eksperimentelt fra følgende ligning: A = SF 2RT ln 10 (A.10) der S er stigningstall, F er Faradays konstant, R er den universielle gasskonstanten og T er temperaturen. Stigningstallet S i denne ligningen kan bestemmes for gyldighetsområdet til Debye- Hückels lov i Figur 4.3, og for hele konsentrasjonsområdet av saltsyre i Figur 4.2. Følgelig beregnes også to verdier for konstanten A. Stigningstallene for de to plottene ble ved regresjon funnet til henholdsvis 0.16 ± 0.03 for gyldighetsområdet, og til ± for alle konsentrasjonsverdiene. A.8 Aktivitetskoeffisient Aktivitetskoeffisienten til saltsyre, γ ± bestemmes fra: (b0 ) 2 p H2 /p 0 γ ± = e [(E0 E) F RT ] (A.11) b 2 HCl hvor b 0 er standard molalitet (1 mol/kg), p H2 er trykket av hydrogengass lik atmosfæretrykket og p 0 er standardtrykk (1 bar). 26
28 B Usikkerhetsberegninger Det generelle uttrykket for beregning av usikkerheten i verdien y, som er funnet fra variablene x i, med tilhørende standardavvik s xi er gitt ved Gauss feilforplantningslov. B.1 Usikkerhet i volum s y = n ( ) 2 f s x 2 x i i i=1 (B.1) Usikkerheten i volum varierer veldig, avhengig av hva slags måleutstyr som ble brukt for den aktuelle målingen. Et generelt uttrykk for det totale volum utmålt med måleutstyr i. V i,total = N i V i (B.2) hvor N i er antall ganger måleutstyr i er brukt, og V i er volum av måleutsyr i. Den totale usikkerheten i volum utmålt med pipetten, s pipette,total er gitt som: s pipette,total = pipette N pipette (B.3) hvor s pipette er usikkerheten i volum for hver måling med pipetten, og N pipette er antall ganger pipetten ble brukt. Videre er den totale usikkerheten for volum utmålt med målekolben, s kolbe,total gitt ved: s kolbe,total = kolbe N kolbe (B.4) hvor s kolbe er usikkerheten i volum for hver måling med målekolben, og N kolbe er antall ganger målekolben ble brukt. Usikkerheten i volum saltsyre, V HCl, er gitt som: s VHCl = pipette,total + s2 kolbe,total (B.5) 27
29 Uttrykket for volum av vann, V H2 O, er gitt fra Ligning (A.4). Usikkerheten i volumet til vann er funnet fra Ligning (B.1): ( VH2 ) 2 s = O VH2 O V V m + m ( VH2 O n HCl ) 2 n HCl (B.6) hvor n HCl er antall mol saltsyre og V m er volum av målekolben. Usikkerheten i tettheten til saltsyre, s ρhcl og molmassen til saltsyre s MHCl antas neglisjerbare, da disse er oppgitte tabellverdier. Det endelige uttrykket blir dermed: s VH2 O = V m + ( MHCl ρ HCl ) 2 n HCl (B.7) hvor M HCl og ρ HCl er henholdsvis molmassen og tettheten til saltsyre. B.2 Usikkerhet i stoffmengde Uttrykket for antall mol saltsyre er gitt i Ligning (A.1) i Appendix A.1. Usikkerheten i antall mol saltsyre, s nhcl s nhcl = ( nhcl C HCl,st kan dermed uttrykkes fra Ligning (B.1): ) 2 C HCl,st + ( nhcl V HCl ) 2 V HCl (B.8) Det endelige uttrykket for usikkerheten i antall mol er gitt som: s nhcl = V 2 HCl s2 C HCl,st + C 2 HCl,st s2 V HCl (B.9) hvor C HCl,st er konsentrasjon av utlevert standardløsninig saltsyre. B.3 Usikkerhet i konsentrasjon Uttrykket for konsentrasjonen til saltsyre, C HCl er gitt i Ligning (A.3). Usikkerheten i konsentrasjonen, s CHCl s CHCl = er dermed gitt fra Ligning (B.1): ( CHCl n HCl ) 2 n HCl + ( CHCl V HCl ) 2 V HCl (B.10) 28
30 Det endelige uttrykket for feilen i konsentrasjonen er gitt som: s CHCl = ( 1 V m ) 2 n HCl + ( nhcl V 2 m ) 2 V m (B.11) B.4 Usikkerhet i molalitet Molaliteten til saltsyre er gitt ved Ligning (A.7). Usikkerheten s bhcl Ligning (B.1) gitt som: er dermed fra s bhcl = ( bhcl n HCl ) 2 ( ) 2 bhcl n HCl + V V H2 O H2 O (B.12) Usikkerheten i tettheten til vann, s ρh2 antas neglisjerbar, da dette er en oppgitt O tabellverdi. Det endelige uttrykket for usikkerheten er dermed gitt som: s bhcl = ( 1 V H2 O ρ H2 O hvor ρ H2 O er tettheten til vann. ) 2 V HCl + ( n HCl V 2 H 2 O ρ H 2 O ) 2 V H2 O (B.13) B.5 Usikkerhet i b HCl /b 0 For å gjøre usikkerhetsberegningene mer oversiktlig, innføres K = b HCl /b 0. Usikkerheten i K, s K, er gitt fra Ligning (B.1) som: s K = ( K b HCl ) 2 b HCl + ( K b 0 ) 2 b 0 (B.14) hvor b 0 er standard molalitet (1 mol/kg). Det endelige uttrykket for usikkerheten blir dermed: ( 1 s K = 2 b 0 b HCl ) 2 b HCl (B.15) 29
31 B.6 Usikkerhet i konstanten A Uttrykket for konstanten i Debye-Hückels ligning, A, er gitt i Ligning (2.25). Usikkerheten i A, s A er dermed fra Ligning (B.1) gitt som: s A = ( A T ) 2 ( ) 2 A T + S S (B.16) hvor T er temperatur og S er stigningstallet for regresjonslinjen til midlertidig reduksjonspotensial, E, plottet mot b HCl /b 0. Usikkerhetene i Faradays konstant, s F, og i den universelle gasskonstanten, s R, antas neglisjerbare, da disse er oppgitt tabellverdier. Det endelige uttrykket for usikkerheten i A er dermed gitt som: ( ) 2 ( ) 2 SF s A = 2RT 2 T ln 10 + F S 2RT ln 10 (B.17) hvor F er Faradays konstant og R er den universelle gasskonstanten. B.7 Usikkerhet i cellespenning Cellespenningen, E, ble avlest voltmeteret. Usikkerheten i disse verdiene ble funnet ut fra regresjonen gjort på måledataene plottet mot konsentrasjonen av saltsyre, i Figur 4.1. Standard reduksjonspotensial, E 0, ble funnet ved ekstrapolering, og usikkerheten i denne verdien ble også funnet ved å bruke et dataanalyseprogram. Uttrykket E er gitt i Ligning (A.8). Det generelle uttrykket for usikkerheten i E er gitt ved Ligning (B.1): s E = ( E E ) 2 ( ) E E + 2 ( ) E T T + 2 ( ) E 2 b b HCl + s HCl p 2 p H2 H2 (B.18) hvor p H2 er trykket av hydrogengass lik atmosfæretrykket. Usikkerhetene i stan- 30
32 dard molalitet, s b 0, og i referansetrykket, s p 0, antas neglisjerbare, da disse ved konvensjon lik 1. Det endelige uttrykket blir dermed: s E = E + R F ln b 2 HCl (b 0 ) 2 ph2 p 0 2 T + ( 2RT F b HCl ) 2 ( ) RT 2 b HCl + s 2F p 2 p H2 H2 (B.19) hvor p 0 er referansetrykk (1 bar). B.8 Usikkerhet i aktivitetskoeffisient for saltsyre Uttrykket for aktivitetskoeffisienten til saltsyre, γ ±, er gitt i Ligning (2.20). Det generelle uttrykket for usikkerheten i aktivitetskoeffisienten kan uttrykkes fra Ligning (B.1): s γ± = [ ( γ± p H2 + ) 2 ( ) 2 γ± p H2 + b b HCl + HCl ( ) 2 γ± T + T ( γ± E 0 ) ] E 0 ( ) 2 γ± E E+ (B.20) Det endelige uttrykket for usikkerheten i aktivitetskoeffisienten, s γ± er: s γ± = [ ( γ± 4p H2 ) 2 ( ) 2 γ± p H2 + b b HCl + HCl ( F (E 0 E)γ ± + 2RT 2 ) 2 T + ( F γ± 2RT ) 2 E+ ( ) ] 2 1 F γ± 2 E 2RT 0 (B.21) 31
33 C Måleskjema 32
Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial. Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal Gruppe 60 1.
Laboratorieoppgave 5: Standard Reduksjonspotensial Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 1. mai 2013 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme standard
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske Aceton Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 21. februar
DetaljerOppgave 5. Standard elektrodepotensial
Oppgave 5 Standard elektrodepotensial KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 28.03.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket er
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 2. Partiell molar entalpi
KJ104 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave. Partiell molar entalpi Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 1 Lab C-107 Utført 8. februar 01 Innhold 1 Innledning
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 4. Tokomponent - faselikevekt Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Lab C2-107 Utført 16. mars 2012 Innhold 1
DetaljerKJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum
KJ1042 Termodynamikk laboratoriekurs Oppgave 1. Partielle molare volum Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Audun F. Buene audunfor@stud.ntnu.no Gruppe 21 Utført 14. februar 2012 Innhold 1 Innledning
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger
Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme
DetaljerOppgave 3. Fordampningsentalpi av ren væske
Oppgave 3 Fordampningsentalpi av ren væske KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 29.02.2012 i Sammendrag I forsøket ble damptrykket
DetaljerLaboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan
Laboratorieoppgave 3: Fordampingsentalpi til sykloheksan Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 17. mars 2013 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan fordampningsentalpien
DetaljerOppgave 1. Bestemmelse av partielle molare volum
Oppgave 1 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 22.02.2012 i Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme de partielle molare volum
DetaljerOppgave 2. Bestemmelse av partielle molare entalpier
Oppgave 2 Rom C2-107 Gruppe 45 Kasper Linnestad & Anders Leirpoll kasper1301@gmail.com anders.leirpoll@gmail.com 15.02.2012 1 Sammendrag Hensikten med dette forsøket var å bestemme den molare blandingsentalpien
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger
Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk
DetaljerKJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger
Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring
DetaljerKJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger
KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall
DetaljerKjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5
1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske
DetaljerOppgave 4. Tokomponent faselikevekt
Oppgave 4 Tokomponent faselikevekt KJ1042 Rom C2-107 Gruppe 45 Anders Leirpoll & Kasper Linnestad andersty@stud.ntnu.no kasperjo@stud.ntnu.no 15.02.2012 i Sammendrag Forsøkets hensikt var å beregne aktivitetskoeffisienten,,
DetaljerElektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt.
1 Kapittel 10 Elektrokjemi Elektrokjemi: Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. 1. Repetisjon av viktige begreper: Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron: Cu 2+ + 2e
DetaljerLaboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt
Laboratorieoppgave 4: Tokomponent faselikevekt Åge Johansen agej@stud.ntnu.no Ole Håvik Bjørkedal olehb@stud.ntnu.no Gruppe 60 29. september 2013 Sammendrag Dette forsøket ble utført for å bestemme aktivitetskoesienten
DetaljerStudie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner
Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring
DetaljerLaboratorieoppgave 1: Partielle molare volum
Laboratorieoppgave 1: Partielle molare volum Åge Johansen Ole Håvik Bjørkedal 30. januar 2015 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan partielle molare volum varierer med molfraksjonen Innhold 1 Innledning
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i
DetaljerSikkerhetsrisiko:lav. fare for øyeskade. HMS ruoner
Reaksjonskinetikk. jodklokka Risiko fare Oltak Sikkerhetsrisiko:lav fare for øyeskade HMS ruoner Figur 1 :risikovurdering Innledning Hastigheten til en kjemisk reaksjon avhenger av flere faktorer: Reaksjonsmekanisme,
DetaljerRapporter. De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste
Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering
DetaljerOppgave 1 (35 poeng) 1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, Fasit og poengberegning. 1) D 2) B 3) A 4) A 5) D 6) C 7) D 8) C
1. uttak til den 38. Kjemiolympiaden, 006. Fasit og poengberegning. ppgave 1 (35 poeng) 1) D ) B 3) A ) A 5) D 6) C 7) D 8) C 9) D 10) A 11) C 1) B 13) C 1) B 15) B 16) D 17) B 1 ppgave (15 poeng) A. a)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Eksamen i: KJM 1100 Generell kjemi Eksamensdag: 18. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Periodesystemet
DetaljerKANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET FULLSTENDIG
Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21015 Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng Fagansvarlige: Ole Kr. Forrisdahl, Loan Che, Grupper: K2 Dato: 10.12.2015 Tid: 0900-1300 Antall
DetaljerKap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri
1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 3: Syrehydrolyse av mannuronan Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no Audun
DetaljerTBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5
TBT4135 Biopolymerkjemi Laboratorieoppgave 2: Nedbryting av biopolymerer undersøkt med viskometri Gruppe 5 Hilde M. Vaage hildemva@stud.ntnu.no Malin Å. Driveklepp malinad@stud.ntnu.no Oda H. Ramberg odahera@stud.ntnu.no
DetaljerØVELSE 5: ENERGIKONVERTERING: SOLCELLE, ELEKTROLYSECELLE, BRENSELCELLE
ØVELSE 5: ENERGIKONVERTERING: SOLCELLE, ELEKTROLYSECELLE, BRENSELCELLE Frammøte: FV216 i 2. etasje vest i fysikkbygningen. Rommet ligger rett ved siden av der dere var på lab 1 og 4. Tabeller og liknende
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI
FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerFYS2160 Laboratorieøvelse 1
FYS2160 Laboratorieøvelse 1 Faseoverganger (H2013) Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C (se teori i del 5.3 i læreboka 1 ). Trykket skal i begge
DetaljerTKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Biodieselproduksjon i batch-reaktor
TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk Biodieselproduksjon i batch-reaktor Kjetil F. Veium kjetilve@stud.ntnu.no Brage B. Kjeldby bragebra@stud.ntnu.no Gruppe R8 Lab K4-317 Utført 17. september 2012 Veileder:
Detaljer2. Hva er formelen for den ioniske forbindelsen som dannes av kalsiumioner og nitrationer?
Side 1 av 6 Del 1 (50 p). Flervalgsoppgaver. Hvert riktig svar med riktig forklaring gir 2.5 poeng. Riktig svar uten forklaring eller med feil forklaring gir 1.5 poeng. Feil svar (med eller uten forklaring)
DetaljerVarmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium
Varmekapasitet, og einsteintemperatur til aluminium Tiril Hillestad, Magnus Holter-Sørensen Dahle Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 23. mars 2012 Sammendrag I dette forsøket er det estimert
Detaljer4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING
4 KONSENTRASJON 4.1 INNLEDNING 1 Terminologi En løsning er tidligere definert som en homogen blanding av rene stoffer (kap. 1). Vi tenker vanligvis på en løsning som flytende, dvs. at et eller annet stoff
DetaljerEKSAMEN I TMT4105 KJEMI
Fag TMT4105 KJEMI Side 1 av 14 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR MATERIALTEKNOLOGI Studienr Studieprogram :.. Faglig kontakt under eksamen : Navn : Håvard Karoliussen Tlf. :
Detaljer3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt
apittel 8 jemisk likevekt 1. Reversible reaksjoner. Hva er likevekt? 3. Massevirkningsloven eller likevektsuttrykk for en likevekt 4. Likevektskonstanten (i) Hva sier verdien oss? (ii) Sammenhengen mellom
DetaljerSammendrag, forelesning onsdag 17/ Likevektsbetingelser og massevirkningsloven
Sammendrag, forelesning onsdag 17/10 01 Kjemisk likevekt og minimumspunkt for G Reaksjonsligningen for en kjemisk reaksjon kan generelt skrives: ν 1 X 1 + ν X +... ν 3 X 3 + ν 4 X 4 +... 1) Utgangsstoffer
DetaljerKJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi
KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse
DetaljerKANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG
Høgskolen i Østfold Avdeling for ingeniørfag EKSAMENSOPPGAVE Fag: IRK21014 Fysikalsk kjemi 10 studiepoeng Emneansvarlig: Ole Kr. Førrisdahl, mobil 974 873 78 Grupper: K2 Dato: 11.12.2014 Tid: 0900-1300
Detaljer1. UTTAKSPRØVE. til den. 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan
Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 42. Internasjonale Kjemiolympiaden 2010 i Tokyo, Japan Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi. Maksimal
DetaljerKJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport
KJ2053 Kromatografi Oppgave 5: Bestemmelse av molekylmasser ved hjelp av eksklusjonskromatografi/gelfiltrering (SEC) Rapport Pia Haarseth piakrih@stud.ntnu.no Audun Formo Buene audunfor@stud.ntnu.no Laboratorie:
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerDe viktigste formlene i KJ1042
De viktigste formlene i KJ1042 Kollisjonstall Midlere fri veilengde Z AB = πr2 AB u A 2 u 2 B 1/2 N A N B 2πd 2 V 2 Z A = A u A N A V λ A = u A z A = V 2πd 2 A N A Ideell gasslov. Antar at gassmolekylene
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet løsningsforslag Eksamen i KJM00 Generell kjemi Eksamensdag: onsdag 9. desember 205 Oppgavesettet består av 7 oppgaver med følgende vekt
DetaljerKinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction
TKP/TKP Kinetic studies using UV-VIS spectroscopy Fenton reaction Øyvind Eraker, Kjetil Sonerud and Ove Øyås Group B Supervisor: Tom-Gøran Skog. oktober Innhold Spørsmål til veileder Teoretisk bakgrunn
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerFasit til norsk finale
Kjemi OL Fasit til norsk finale Kvalifisering til den 47. Internasjonale Kjemiolympiaden 2015 i Baku, Aserbajdsjan Oppgave 1 1) D 2) A 3) C 4) B 5) B 6) B 7) C 8) D 9) A 10) C 11) C 12) A 13) C 14) A 15)
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerFinalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002 Kl
Finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 Kl. 09.00-12.00 ppgavesettet består av 7 sider inkludert formel- og tabellark. ppgave 1 (10%) I hele denne oppgaven ser vi bort fra overspenning
DetaljerDen spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.
Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike
DetaljerMal for rapportskriving i FYS2150
Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Atomet og periodesystemet... 13 1.1 Kjemi og atomet... 13 Atomet består av protoner, nøytroner og elektroner... 14 Grunnstoffer... 14 Atomnummer og massenummer... 15 Isotoper...
DetaljerFasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!
Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen
DetaljerEksamen. Emnekode: KJEMI1/FAD110. Emnenavn: Kjemi 1. Dato: 27.02.2015. Tid (fra-til): 0900-1300. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData.
Bokmål Eksamen Emnekode: KJEMI1/FAD110 Emnenavn: Kjemi 1 Dato: 27.02.2015 Tid (fra-til): 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, KjemiData Faglærer(e) : Anne Brekken Sensurfrist : 20.03.2015 Antall
DetaljerKJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov
KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4
Program for lektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 4 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på 10 ioner : i) SO4 2 : sulfation ii) S 2 : sulfidion iii) Cl : kloridion iv)
DetaljerOppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.
EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ
DetaljerFasit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 Blindern 19. april 2002
asit til finalerunde Kjemiolympiaden 2002 lindern 19. april 2002 ppgave 1 (10%) a) Elektroner beveger seg fra blystaven mot hydrogenelektroden. lyionene beveger seg via saltbroen til hydrogenelektronden.
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 8 Oppgave 1 a) Det skal settes navn på følgende forbindelser : i) Hg2(NO3)2 : Kvikksølv(I)nitrat (Kvikksølv kan
DetaljerPrøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT Prøveeksamen i Fysikk/kjemi Løsningsforslag Prøve 3 Oppgave 1 a) Angi norske navn på følgende forbindelser : i) KNO3 : Kaliumnitrat. Kalium er et alkaliemetall som
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
Detaljer27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.
27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse
DetaljerStatisk magnetfelt. Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a
Statisk magnetfelt Kristian Reed a, Erlend S. Syrdalen a a Institutt for fysikk, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, N-791 Trondheim, Norway. Sammendrag I det følgende eksperimentet ble en
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001
Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-11 Eksamen i : KJE-11 Eksamensdato : Fredag 24.februar 212 Tid : 9:-15: Sted : Aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med skrift på
Detaljer4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning
4.4 Syre-basetitrering vi måler [H3O + ] og [OH ] i en løsning 4.109 Vil løsninger som fås ved blanding av like stoffmengder av de følgende syrene og basene være sure, basiske eller nøytrale? a HCl + KOH
DetaljerFasit eksamen Fys1000 vår 2009
Fasit eksamen Fys1000 vår 2009 Oppgave 1 a) Klossen A er påvirka av tre krefter: 1) Tyngda m A g som peker loddrett nedover. Denne er det lurt å dekomponere i en komponent m A g sinθ langs skråplanet nedover
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001
Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen fredag 3. desember 2004, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler:
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerOppgave 3 -Motstand, kondensator og spole
Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer
DetaljerKJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE.
KJEMIOLYMPIADEN 2000 2. UTTAKINGSPRØVE. Dato: 17. februar 2000 Varighet: 180 minutter (3 timer) Tillatte hjelpemidler: Kalkulator og Tabeller i kjemi 1998 fra RVO/Gyldendal OBS! Du klarer antakelig ikke
DetaljerFasit til norsk finale for uttak til den. 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, juli 2009
Kjemi L Fasit til norsk finale for uttak til den 41. internasjonale kjemiolympiaden i Cambridge, England, 18.-27. juli 2009 1 ppgave 1 (14 poeng) 1) B 2) C 3) C 4) D 5) C 6) C 7) D ppgave 2 (12 poeng)
DetaljerFasit til 1. runde. for uttakning til den. 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, juli 2008
Kjemi OL Fasit til 1. runde for uttakning til den 40. internasjonale kjemiolympiaden i Budapest, Ungarn, 12.-21. juli 2008 Oppgave 1 1 C 2 D 3 C 4 C 5 D 6 B 7 A 8 B 9 A 10 A 11 A 12 A 13 B 14 B 15 C 16
DetaljerEksperimentering med CO 2
Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE
FLERVALGSOPPGAVER PRAKTISK ARBEID OG GJELDENE SIFRE Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Praktisk arbeid 1 En elev trenger 17,3 ml av en standard løsning. Hva slags utstyr bør hun velge? A) 25 ml
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET
FLERVALGSOPPGAVER REAKSJONSFART, LIKEVEKT OG LØSELIGHET Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerKJ1000 Generell kjemi
NTNU, Institutt for kjemi Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Håvard Karoliussen, tlf. 735(58998), mobil 92295082 KJ1000 Generell kjemi Eksamen fredag 14/12 2012 Tid : 0900-1400 (5 timer) Hjelpemidler:
DetaljerPreparativ oppgave i uorganisk kjemi
Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...
DetaljerFASIT til 2. UTTAKSPRØVE
Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)
Detaljer2) Vi tilsetter syrer fordi løsningen skal være sur (men ikke for sur), for å unngå porøs kobberdannelse.
Forhåndsspørsmål Uorganisk labkurs TMT4122 Oppgave 1 1) Potensialfall over elektrolytten = resistivteten, lengde mellom elektroder, elektrodeareal. For å gjøre liten velger vi lite mellomrom mellom elektrodene
Detaljerph kurs teori og praksis
ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.
DetaljerEksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin
Eksperiment 10; Etersyntese: Alkylering av paracetamol til Phenacetin Åge Johansen 6. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan en eter blir dannet fra en alkohol, ved hjelp av alkylering gjennom
DetaljerLaboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden
Laboratorieøvelse 3: Halogener Sindre Rannem Bilden Dato utført: 01.10.14 Forsøk 1 Teori og bakgrunn Forsøket går ut på å vise trenden i elektronegativitet og elektronaffinitet for halogener. Dette gjøres
DetaljerEksamensoppgave i TMT4110 Kjemi
Side 1 av 1 Institutt for materialteknologi Eksamensoppgave i TMT110 Kjemi LØSNINGSFORSLAG Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Hilde Lea Lein Tlf.: 735 50880 Eksamensdato: 8. mai 013 Eksamenstid
DetaljerSAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00
SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr
DetaljerTALM1008 Fysikk og Kjemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14
Program for Elektro og Datateknikk/ AFT TALM1008 Fysikk og jemi Løsning kjemidel eksamen 19/5-14 Oppgave 1 a) Det skal skrives navn på fem forbindelser : LiCl : Litiumklorid H 3PO 4 : Fosforsyre FeI 3
DetaljerEksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol
Eksperiment 14; Grignard reaksjon: Syntese av trifenylmetanol Åge Johansen 29. oktober 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan trifenylmetanol blir syntetisert via Grignardreagenset som skal reageres
DetaljerSide 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI. Fredag 28. mai 2004
Side 1 av 14 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I TMT4105 KJEMI Fredag 28. mai 2004 Side 2 av 14 Oppgave 1 a) Beregn ph i 0.01 M HCl. Beregn ph i 0.01 M HOCl. HCl er en sterk syre som er fullstendig dissosiert i
DetaljerNORSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, juli 2007
Kjemi L NRSK FINALE for uttakning til 39. internasjonale kjemiolympiaden i Moskva, Russland, 15.-24. juli 2007 Fredag 23. mars 2007 Kl. 08.30-11.30 jelpemidler: Lommeregner og Tabeller i kjemi Maksimal
DetaljerElevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB
Elevforsøk utført ved Kjemisk institutt, UiB Del A: Bestemmelse av natrium (Na) i mineralvann ved bruk av atomabsorbsjonsspektrometer Del B: Kvalitativ bestemmelse av kloridioner i mineralvann Bestemmelse
DetaljerUncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6
Uncertainty of the Uncertainty? Del 3 av 6 v/rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Dette er del tre i artikkelserien om «Uncertainty of the Uncertainty». I dag skal jeg vise deg hvorledes man bestemmer
DetaljerNr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 1999/76/EF. av 23. juli 1999
Nr. 46/108 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning
DetaljerGravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten Morten Stornes Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 19. oktober 2007 Sammendrag Gravitasjonskonstanten har blitt bestemt ved å bruke Cavendish metode. Den ble bestemt
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ANALYSE
FLERVALGSOPPGAVER ANALYSE Hjelpemidler: Periodesystem (og kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur).
DetaljerOksidasjon av Isoborneol til Kamfer
Oksidasjon av Isoborneol til Kamfer Eksperiment 12 Anders Leirpoll TMT4122 Lab 3. Plass 18B Utført 02.11.2011 I forsøket ble det foretatt en oksidasjon av isoborneol med hypokloritt til kamfer. Råproduktet
DetaljerKjemisk likevekt. La oss bruke denne reaksjonen som et eksempel når vi belyser likevekt.
Kjemisk likevekt Dersom vi lar mol H-atomer reager med 1 mol O-atomer så vil vi få 1 mol H O molekyler (som vi har diskutert tidligere). H + 1 O 1 H O Denne reaksjonen er irreversibel, dvs reaksjonen er
Detaljer