Oppsummering av første del av kapitlet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering av første del av kapitlet"

Transkript

1 Forelesningsnotater om eksergi Siste halvdel av kapittel 7 i Fundamentals of Engineering Thermodynamics, M.J. Moran & H.N. Shapiro Rune N. Kleiveland, oktober Notatene følger presentasjonen i læreboka, men er ikke fullstendige. Oppsummering av første del av kapitlet Eksergi for et lukket system Det maksimale teoretiske arbeidet som kan utvikles når systemet bringes til termodynamisk likevekt dead state ) med omgivelsene. A = E U ) + p V V ) T S S ) 1) hvor U, V og S er verdier for systemet når det er i dead state. På spesifikk form: a = A m = u u ) + p v v ) T s s ) + V hvor det er brukt at e = E/m = u + V / + gz. + gz ) Spesifikk strømningseksergi Eksergi for et strømmende medium. Brukes for å beregne eksergi med massestrøm inn og ut av et kontrollvolum. a f = h h T s s ) + V + gz 3) Eksergibalanse for åpent system d A CV dt = j 1 T ) T j Q j ) dv Ẇ p + dt inn ṁ i a fi ut ṁ e a fe İ CV 4) hvor 1

2 d A CV dt j er endringsrate av eksergi i kontrollvolumet. ) 1 T T j Q j er eksergi overført til kontrollvolumet med varmestrømmen til kontrollvolumet. Ẇ ) dv p dt er eksergi overført fra kontrollvolumet med arbeid utført av kontrollvolumet. inn ṁia fi er eksergi overført til kontrollvolumet med massestrøm inn i kontrollvolumet. ut ṁ e a fe er eksergi overført fra kontrollvolumet med massestrøm ut av kontrollvolumet. İ CV er irreversibiliteten i kontrollvolumet. Irreversibiliteten representerer ødeleggelse av eksergi. Alle de andre leddene på høyresiden av likhetstegnet i eksergibalansen representerer eksergi overført til eller fra kontrollvolumet. Irreversibiliteten er definert som İ CV = T σ CV 5) hvor σ CV er entropi produsert i kontrollvolumet. Irreversibiliteten kan altså beregnes på to ulike måter. Enten direkte ved hjelp av eksergibalansen eller ved å regne ut σ CV fra. hovedsetning entropibalansen) og multiplisere denne med T. Dersom systemet er stasjonært har vi d A CV /dt = dv/dt =. Med ett innløp og ett utløp gir massebalansen m i = m e = ṁ. Eksergibalansen kan nå skrives = 1 T ) Q j Ẇ + ṁ a f1 a f ) İ CV 6) T j j hvor indeksene 1 og viser til henholdsvis innløp og utløp. Legg merke til at arbeidet inngår i ligningen som ren eksergi. Forskjellen i eksergi mellom innløpet og utløpet kan uttrykkes som a f1 a f = h 1 h ) T s 1 s ) + V 1 V + g z 1 z ) 7) Virkningsgrad basert på. hovedsetning eksergivirkningsgrad) Hensikten med dette avsnittet er å bruke eksergi til å komme fram til et mål på hvor effektivt vi utnytter energiressursene. For å utnytte energiressurser på en effektiv måte er det nødvendig å tilpasse energikilden til sluttbruk.

3 Q l Flamme T l Q s Q u T s T u Brensel + luft Figur 1: Eksergivirkningsgrad som funksjon av T u. Til oppvarming, både i industri og i private hjem, er det vanlig å bruke forbrenning. I figur 1 er det vist en skisse av en slik varmer som vi kan tenke på som en oljekamin. Fra brennkammeret blir det overført en varmestrøm Q s til varmeren ved en høy temperatur T s. En del av denne varmestrømmen Q u ) blir levert videre til området som skal oppvarmes. Denne varmen blir levert ved brukstemperaturen T u. Resten av varmestrømmen Q l ) tapes til omgivelsene, f.eks som tap av varme med røykgassen gjennom pipa i en oljekamin. 1. hovedsetning for dette lukkede og stasjonære systemet blir d E = Q s Q u Q l }{{} dt }{{} Ẇ 8) = = hvor varmestrømmene går i retning av pilene på figuren. Ligningen forenkles til Q s = Q u + Q l 9) Vi kan nå definere en virkningsgrad basert på 1. h.s. energi) på slik vi har gjort tidligere. η = Q u Q s 1) Virkningsgraden forteller altså hvor stor del av varmestrømmen vi tilfører fra forbrenningen den energien vi betaler for i form av brensel) vi klarer å nyttegjøre den energien vi ønsker). Vi ser at hvis vi klarer å fjerne tapet Q l vil virkningsgraden bli 1 1%). Eksergibalansen for systemet kan skrives [ d A = 1 T ) Q s 1 T ) }{{} dt T s T u = Q u 3 1 T ) T l ] [ ] dv Q l Ẇ p İ 11) dt }{{} =

4 som i vårt tilfelle forenkles til 1 T ) T s Q s = 1 T ) T u Q u + 1 T ) T l Q l + İ 1) Venstresiden av ligningen uttrykker mengden eksergi som blir overført inn i systemet med varmestrømmen Q s. Noe av denne eksergistrømmen blir overført ut av systemet med Q u og Q l mens resten blir ødelagt av irreversibiliteter i systemet, İ. Dette kan utrrykkes ved en virkningsgrad hvor vi ser på hvor stor del av eksergien vi tilfører, som er igjen i produktet vi får ut av systemet. I dette tilfelllet er produktet Q u som vi skal bruke til oppvarming. ) 1 T T u Q u ε = ) 13) 1 T T s Q s Husk at vi kom fram til eksergibalansen ved å kombinere 1. og. hovedsetning slik at eksergibalansen kan sees på som et alternativt uttrykk for. hovedsetning. ε er derfor en virkningsgrad basert på. hovedsetning. Ved å innføre η fra ligning 1 får vi ) 1 T T u ε = η ) 14) 1 T T s Vi ser at for å få til en høy eksergivirkningsgrad er det ikke nok å redusere tap, dvs la η 1. Eksergivirkningsgraden er også avhengig av temperaturene som varmeoverføringene finner sted ved. Fra ligning 14 ser vi at ε 1 når T u T s. Dette er illustrert i figur hvor ε er plottet som en funksjon av T u. Her er det brukt η = 1 og T s = K. Vi ser at dersom vi bruker varmen fra forbrenningen til romoppvarming blir eksergivirkningsgraden lav. Årsaken er at mesteparten av eksergien i de varme forbrenningsproduktene nå er ødelagt. Husk at eksergi er et mål på potensialet muligheten) til å utvikle arbeid. Den varme røykgassen har høy eksergi fordi vi kan omdanne mye av varmeenergien til arbeid. Når vi bruker denne varmen til romoppvarming blir energien i røykgassen overført til luft med relativt lav temperatur, kanskje 3 C. Energien er bevart, men nesten all eksergien er tapt fordi det arbeidet vi kan få ut av en varmestrøm ved romtemperatur er mye mindre enn ved den høye forbrenningstemperaturen. Av figuren ser vi også at jo høyere brukstemperatur vi har, jo høyere blir eksergivirkningsgraden. Årsaken er at når vi leverer varmen ved høy temperatur så kan vi fortsatt omdanne en stor del av varmestrømmen Q u til arbeid. 4

5 1.8.6 ε T u [K] Figur : Eksergivirkningsgrad som funksjon av T u. Turbiner, kompressorer og pumper For en adiabatisk, stasjonær turbin, kompressor eller pumpe forenkles eksergibalansen til som kan ordnes til = Ẇ CV + ṁ a fi a fe ) İ CV 15) a fi a fe ) = ẆCV ṁ + İCV 16) ṁ For en turbin vil noe av eksergien overført fra massestrømmen, dvs reduksjonen i eksergi mellom innløp og utløp, bli ødelagt av irreversibiliteter i kontrollvolumet. Resten brukes til å utvikle arbeid. Vi ønsker selvfølgelig at mest mulig skal brukes til arbeid og definerer derfor eksergivirkningsgraden som ε = ẆCV/ṁ 17) a fi a fe Altså hvor stor del av eksergien overført fra massestrømmen som går med til å utvikle arbeid. For en kompressor eller pumpe er det nyttig å se på hva eksergien vi tilfører i form av arbeid, går med til. Ligning 15 kan skrives som ẆCV ṁ ) = a fe a fi + İCV ṁ 18) 5

6 Venstresiden vil være positiv fordi vi tilfører kontrollvolumet arbeid, Ẇ CV <. Noe av eksergien vi tilfører går med til å øke eksergien i massetstrømmen og resten blir ødelagt av irreversibiliteter. Eksergivirkningsgraden kan defineres som ε = a fe a fi ẆCV /ṁ ) 19) Eksergivirkningsgraden forteller hvor stor del av eksergien vi tilfører som går med til å øke eksergien i massestrømmen. I boka er det også vist hvordan man kan definere en eksergivirkningsgrad for en varmeveksler. Oppsummering Vi har sett på noen eksempler som viser hvordan eksergivirkningsgraden kan brukes til å måle hvor effektivt vi utnytter energiressurser. I eksempelet med forbrenning til oppvarming så vi hvordan eksergivirkningsgraden var avhengig av brukstemperaturen. Dersom brukstemperaturen var mye lavere enn forbrenningstemperaturen sløste vi bort mye av potensialet for å utvikle arbeid. En strategi for mer effektiv utnyttelse av energiressurser er å ikke bruke mer eksergi enn nødvendig, dvs å tilpasse energikilden til bruksformålet. I de to neste eksemplene så vi hvordan eksergivirkningsgraden kan brukes som et mål på hvor effektive ulike komponenter i et større termodynamisk system er. Dette kan brukes til å undersøke effekten av en modifikasjon av f.eks. en turbin. Ved å sammenligne eksergivirkningsgraden før og etter endringen ser en om modifikasjonen gjorde turbinen mer effektiv. I praktiske tilfeller er ikke effektiv energibruk den eneste faktoren som spiller inn når termodynamiske system skal konstrueres. Vel så viktig er ofte den økonomiske delen. Å forsøke å maksimere eksergivirkningsgraden vil i mange tilfeller føre til lavere forbruk av energi elektrisitet eller brensel), men dyrere tekniske løsninger. Det som vanligvis blir bestemmende er totalkostnaden for anlegget. Mer om dette står det i kap og 7.7 som dere kan lese selv. 6

7 Oppgaver Oppgave 7.43, vannkjølt kompressor Vannkjølt, stasjonær kompressor for luft, se figur 3. Kjølevann inn 3 Luft inn 1 Ẇ Luft ut Q Kjølevann ut 4 Figur 3: Vannkjølt kompressor. Luftstrøm Volumstrøm av luft inn på kompressoren, V 1 =,18 m 3 /s Lufttemperatur inn, T 1 = C. Innløpstrykk, p 1 = 1 bar Lufttemperatur ut, T = 16 C. Utløpstrykk, p = 5 bar. 7

8 Kjølevann Massestrøm av kjølevann, ṁ kv =, kg/s. Temperatur på innløp, T 3 = 15 C. Trykk på innløp og utløp, p 3 = p 4 = 1bar. Temperatur på utløp, T 4 = 5 C. Antagelser Systemet er stasjonært. Endringer i kinetisk og potensiell energi kan neglisjeres, PE = KE. Kompressoren er godt isolert slik at ingen varme overføres mellom kompressoren og omgivelsene, Q =. Luften kan betraktes som en ideell gass. Kjølevannet er inkompressibelt med konstant spesifikk varmekapasitet c. Omgivelsestilstanden er gitt ved T = C. og p = 1 bar. Oppgaven er å finne irreversibiliteten i kompressoren i prosent av tilført arbeid. Starter med å finne massetsrømmen av luft gjennom kompressoren. Beregner massestrømmen fra den oppgitte volumstrømmen inn på kompressoren Med bruk av ideell gasslov, pv = RT får vi ṁ l = V 1 p 1 RT 1 =, 18 m 3 /s =, 14 kg/s ṁ l = V 1 v 1 ) N/m 8314 J/kmol K 8,97 kg/kmol 93 K Må nå finne arbeidet tilført kompressoren. 1. hovedsetning, energibalansen gir Ẇ CV = ṁ l h 1 h ) + ṁ kv h 3 h 4 ) 1) 8

9 Entalpidifferansen for kjølevannet beregnes fra h = c T hvor c er spesifikk varmekapasitet for vann. c for vann er gitt i tabell A.19 som funksjon av temperaturen. Vi bruker verdien for kjølevannets gjennomsnittstemperatur som er T = )/ = C. Interpolering i tabellen gir c C.) = 4,19 kj/kg K). Entalpiene for luft finnes fra tabell A.. Innsatt får vi Ẇ CV =, 14 93, 434, 3) +, 4, ) = 38, 6 kw Irreversibilitet er definert som İ CV = T σ CV og kan beregnes enten direkte fra eksergibalansen, eller ved å beregne σ CV fra. hovedsetning, entropibalansen. Den sistnevnte metoden krever ofte minst utregning og vi prøver derfor den. Entropibalansen ligning 6.4 i læreboka) blir = ṁ l s 1 s ) + ṁ kv s 3 s 4 ) + σ CV ) Ved hjelp av ligning 6.5a og 6.8 i læreboka kan entropiproduksjonen uttrykkes som σ CV = ṁ l s s 1 R ln p ) + ṁ kv c ln T 4 3) p 1 T 3 hvor s finnes fra tabell A.. Innsatt får vi ) 8, 314 σ CV =, 14, 734 1, , 97 ln 5 =, 141 kj s K Irreversibiliteten finnes nå fra İ CV = T σ CV = 93, 141 = 4, 13 kw Irreversibiliteten utgjør 4,13/38,6 =,16 = 1,6% av det tilførte arbeidet. +, 4, 19 ln Oppgave 7.59, luftturbin Betingelser ṁ = 5 kg/s T 1 = 1 C. = 173 K T = 665 C. = 938 K T = 98 K. p 1 = 7 bar. p = 1,5 bar. p = 1 atm. 9

10 ṁ 1 Ẇ ṁ Q Figur 4: Turbin. Antagelser Turbinen er stasjonær. Luften kan betraktes som en idell gass med k = c p /c v = konstant = 1,35. Turbinen er adiabatisk, Q =. KE = PE. Finn isentropisk virkningsgrad og virkningsgrad basert på. hovedsetning eksergivirkningsgrad). 1. hovedsetning med Q = gir Ẇ ṁ = h 1 h 4) Isentropisk virkningsgrad er definert som forholdet mellom arbeidet levert av den virkelige turbinen og en arbeidet levert av en isentropisk turbin η t = Ẇ /ṁ Ẇ /ṁ ) hvor s forteller at vi ser på en isentropisk konstant entropi) prosess. Med konstant c p kan virkningsgraden skrives η t = h 1 h h 1 h s = c p T 1 T ) c P T 1 T s ) Den eneste ukjente i denne ligningen er T s, dvs den temperaturen vi ville hatt ut av turbinen dersom turbinen opererte isentropisk. Ligning 6.5 i læreboka gir sammenhengen mellom trykk 1 s 5)

11 og temperatur for isentropiske prosesser når arbeidsmediet er en ideell gass med konstant k Ved å sette inn finner vi T T 1 = p p 1 ) k 1 k og den isentropiske virkningsgraden blir s 1 = s, k = konstant) 6) T s = 1, = 854 K η t = =, 8 = 8% ),35 1,35 Turbinen leverer 8% av det arbeidet den ville levert dersom den opererte isentropisk. Eksergivirkningsgraden for en turbin definerte vi som ε = ẆCV/ṁ a fi a fe 7) Ved å sette inn 1. hovedsetning for arbeidet og uttrykk for differansen i spesifikk strømningseksergi får vi h 1 h ε = h 1 h T s 1 s ) = c p T 1 T ) c p T 1 T ) T c p ln T 1 R ln p ) 1 T p }{{ } ligning 6.7 hvor ligning 6.7 i læreboka er brukt for å regne ut entropidifferansen. Dette uttrykket kan vi regne ut med tabellverdi for c p. Uttrykket kan imidlertid forenkles videre med å bruke den oppgitte størrelsen k = c p /c v. Ved å bruke denne sammen med relasjonen R = c p - c v kan R uttrykkes som R = k 1 k Se ligning 3.47a i boka. Ved å bruke dette i ligningen for eksergivirkningsgraden forkortes c p bort og vi får ε = T 1 T ) T 1 T T ln T 1 T k 1 k ln p 1 p =, 93 = 9, 3% 11

12 9,3% av reduksjonen i eksergi for luftstrømmen går med til å utvikle arbeid. Resten blir ødelagt av irreversibiliteter. 1

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/

SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/ SIO 1027 Termodynamikk I Noen formler og uttrykk som er viktige, samt noen stikkord fra de forskjellige kapitler,, Versjon 25/11-2001 Geir Owren November 25, 2001 Som avtalt med referansegruppen, er det

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 6. desember 2010 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 6. desember 2010 Tid: kl. 09:00-13:00 Side av 8 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 40 ERMODYNAMIKK Mandag 6. desember 00 id: kl. 09:00 - :00 OPPGAVE (40%)

Detaljer

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71

Fuktig luft. Faseovergang under trippelpunktet < > 1/71 Fuktig luft 1/71 Faseovergang under trippelpunktet Fuktig luft som blanding at to gasser 2/71 Luft betraktes som en ren komponent Vanndamp og luft oppfører seg som en blanding av nær ideelle gasser 3/71

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 14 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00 Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Mandag 17. desember 2012 Tid: kl. 09:00-13:00

Detaljer

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel

Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Hyperbar avfuktning, termodynamisk regneeksempel Et klimaanlegg i en dykkerklokke skal levere luft med svært nøyaktig regulering av lufttilstanden. Anlegget skal i tillegg til å kjøle luften fjerne fuktighet.

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 13 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 2008 Tid: kl. 09:00-13:00 Side 1 av 6 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 410 TERMODYNAMIKK 1 Tirsdag 9. desember 008 Tid: kl. 09:00-13:00

Detaljer

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. Beregning av Egenskaper

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. Beregning av Egenskaper Fasediagrammer & Projeksjoner p-v p-t T-v T. Gundersen 3-1 Typisk T-v Diagram T. Gundersen 3-2 T-v Diagram for H 2 O T. Gundersen 3-3 Lineær Interpolasjon i en Dimensjon Tabeller og Linearitet?? T. Gundersen

Detaljer

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. TEP 4120 Termodynamikk 1

Typisk T-v Diagram. Fasediagrammer & Projeksjoner. p-v p-t T-v. TEP 4120 Termodynamikk 1. Beregning av Egenskaper. TEP 4120 Termodynamikk 1 Fasediagrammer & Projeksjoner p-v p-t T-v 3-1 Typisk T-v Diagram 3-2 T-v Diagram for H 2 O 3-3 Lineær Interpolasjon i en Dimensjon Tabeller og Linearitet?? TABLE A-4 (Continued) T v u h s C m 3 /kg kj/kg

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning

Retningen til Spontane Prosesser. Prosessers Retning Retningen til Spontane Prosesser T. Gundersen 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning Inverse Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr og Energi i en eller annen

Detaljer

Spørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2009

Spørretime TEP Høsten Spørretime TEP Høsten 2009 Spørsmål knyttet til en Kjølekrets (Oppgave 3 på Eksamen August 2005) T 44ºC 3 11.6 bar 4 4 bar 2 1 15ºC 12 bar pv 1.01 = k s 3 4 Kjølevann 20ºC 30ºC Kondenser R134a Q C Fordamper Q inn =35 kw 2 1 W C

Detaljer

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K

T L) = ---------------------- H λ A T H., λ = varmeledningsevnen og A er stavens tverrsnitt-areal. eks. λ Al = 205 W/m K Side av 6 ΔL Termisk lengdeutvidelseskoeffisient α: α ΔT ------, eks. α Al 24 0-6 K - L Varmekapasitet C: Q mcδt eks. C vann 486 J/(kg K), (varmekapasitet kan oppgis pr. kg, eller pr. mol (ett mol er N

Detaljer

Utvidet Oppsummering - Kap. 7

Utvidet Oppsummering - Kap. 7 TEP 45 Termdynamikk Hva mener vi med Eksergianalyse? Metdikk fr Design g Analyse av Termiske Systemer i Prsessanlegg sm benytter: Masse g Energibalanser Termdynamikkens. Lv Ppulærvitenskapelige Definisjner

Detaljer

Løsningsforslag Øving 8

Løsningsforslag Øving 8 Løsningsforslag Øving 8 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5-78 Løsning En vannslange koblet til bunnen av en tank har en dyse som er rettet oppover. Trykket i slangen økes med en pumpe og høyden av

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

Retningen til Spontane Prosesser

Retningen til Spontane Prosesser Retningen til Spontane Prosesser Termodynamikkens 2. Lov 5-1 Prosessers Retning Spontane Prosesser har en definert Retning u Inverse motsatte Prosesser kan ikke skje uten ekstra hjelp i form av Utstyr

Detaljer

Løsningsforslag Øving 7

Løsningsforslag Øving 7 Løsningsforslag Øving 7 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 016 Oppgave 5- Løsning Vinden blåser med konstant hastighet 8 m/s. Vi ønsker å finne den mekaniske energien per masseenhet i vindstrømmen, samt det totale

Detaljer

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov

KJ1042 Øving 3: Varme, arbeid og termodynamikkens første lov KJ1042 Øving 3: arme, arbeid og termodynamikkens første lov Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hvordan ser Ideell gasslov ut? Ideell gasslov kan skrives P nrt der P er trykket, volumet,

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 16. august 2010 Tid: (Termo.2 16.8.2010) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK

Detaljer

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 12 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

Oppsummering - Kap. 5 Termodynamikkens 2. Lov

Oppsummering - Kap. 5 Termodynamikkens 2. Lov EP 410 ermodynamikk 1 Spontane Prosesser Varmeoverføring ( > omg ), Ekspansjon (P > P omg ), og Frigjort Masse i Gravitasjonsfelt er Eksempler Energibalanser kan ikke prediktere Retning Hva kan ermodynamikkens.

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Side 1 av 10 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2012 Løsninger Oppgave 1 a) Et forsøk kan gjennomføres som vist i figur 1. Røret er isolert, dvs. at det ikke tilføres varme

Detaljer

MAS117 Termodynamikk. Vanndamp som arbeidsfluid. Kapittel 10 Dampkraftsykluser del

MAS117 Termodynamikk. Vanndamp som arbeidsfluid. Kapittel 10 Dampkraftsykluser del MAS7 ermodynamikk Kapittel 0 Dampkraftsykluser del Vanndamp som arbeidsfluid Vanndamp egner seg godt som arbeidsfluid fordi vann er billig og lett tilgjengelig er ikke giftig eller eksplosjonsfarlig har

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 4. juni 2011 Tid:

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Laurdag 4. juni 2011 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål./ EKSAMEN

Detaljer

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.:

gass Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd A.Blekkan, tlf.: NORGES TEKNISKE NTUR- VITENSKPELIGE UNIVERSITETET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen/fagleg kontakt under eksamen: Professor Edd.Blekkan, tlf.: 73594157 EKSMEN

Detaljer

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015.

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 2015 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 2015/sist revidert 9.juni 2015. Termodyn. 2, 20.5.205, side LØYSINGSFORSLAG, eksamen 20. mai 205 i fag TEP425 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, mai 205/sist revidert 9.juni 205. Les av i h-x-diagrammet: x = 0,05 kg/kg, T dogg, = 20

Detaljer

NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg

NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg Side 1 av 2/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg MIDTSEMESTEREKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Fredag 26.

Detaljer

2) Finn entropiproduksjonsraten i blandeprosessen i oppgåve 1. (-rate= per tidseining)

2) Finn entropiproduksjonsraten i blandeprosessen i oppgåve 1. (-rate= per tidseining) Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten nst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK mai 2015 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 20. mai

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august 2009 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 8. august

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13.

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839. EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag 22. mai 2013 Tid: 09.00 13. Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Onsdag

Detaljer

Semesteroppgave. Gassturbinprosess

Semesteroppgave. Gassturbinprosess Semesteroppgave Gassturbinprosess Sted: Varmeteknisk Laboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.A Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap til hvordan en jetmotor (Brayton

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Side 1 av 6 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2013 Løsninger Oppgave 1 a) Termodynamikkens tredje lov kan formuleres slik: «Entropien for et rent stoff i perfekt krystallinsk

Detaljer

Spørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2011

Spørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2011 Finnes det flere Eksamenssett i TEP4115? De 2 fagene TEP4120 (Høst) og TEP4115 (Vår) er identiske. På Hjemmesiden denne våren (TEP4115) har jeg lagt ut i hovedsak de eksamener som jeg har vært ansvarlig

Detaljer

videell P T Z = 1 for ideelle gasser. For virkelige gasser kan Z være større eller mindre enn 1.

videell P T Z = 1 for ideelle gasser. For virkelige gasser kan Z være større eller mindre enn 1. LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN 5. OKOBER 00 SMN 64 VARMELÆRE Løsning til oppgave Grunnleggende termodynamikk (0%) a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for

Detaljer

Prosessteknikk eksamen 22/5-99. Løsningsforslag

Prosessteknikk eksamen 22/5-99. Løsningsforslag Prosessteknikk eksamen /-99. Løsningsforslag Revidert: 7. juni 1999 Foreslått fordeling ved karaktersetting. Og.1 : 1% Og. : 4% ( 1 1 1) Og.3 : % ( ) Og.4 : 1% Og. : 1% (78) Ogave 1 a) mg b) F k l l c)

Detaljer

Spørretime TEP Høsten 2012

Spørretime TEP Høsten 2012 Vi hadde noen spørsmål i forbindelse med eksergi og utledning av ΔS likningen Spørsmålene om Eksergi kom aldri? Ser derfor på utledningen av ΔS likningen Q (fra meg): Hvilken ΔS likning? u u Entropibalansen

Detaljer

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft

Side 3 av 3/nyn. Bruk van der Waals likning p = Vedlegg: 1: Opplysningar 2: Mollier h-x-diagram for fuktig luft Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 Torsdag

Detaljer

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = 0.0200 m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1?

a) Stempelet står i en posisjon som gjør at V 1 = 0.0200 m 3. Finn det totale spesikte volumet v 1 til inneholdet i tanken. Hva er temperaturen T 1? 00000 11111 00000 11111 00000 11111 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 900 1300 (4 timer). DATO: 22/5 2007 TILLATTE HJELPEMIDLER: Godkjent lommekalkulator

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Side 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET FAKULTET FOR MASKINTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen Tlf.: 9371 / 9700 Språkform: Bokmål EKSAMEN I EMNE SIO 7030 ENERGI

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 5. desember 2009 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4120 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 5. desember 2009 Tid: kl. 09:00-13:00 Side av NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 0 TERMODYNAMIKK Lørda. desember 009 Tid: kl. 09:00 - :00 OPPGAVE

Detaljer

Oppsummering av TEP 4120

Oppsummering av TEP 4120 av TEP 410 Versjon: Nr. 1 Høsten 008 Formål: Metode: Fagweb: Formidle kvintessensen i faget Gi en kronologisk oversikt over sentrale definisjoner av størrelser, konsepter og likninger som utgjør hovedelementene

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I TE 335 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 14.00 (5 timer). DATO: 24/2 2001 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV 2 oppgaver på 5 sider (inklusive tabeller) HØGSKOLEN I STAVANGER

Detaljer

TEP Termodynamikk 1

TEP Termodynamikk 1 Institutt for Energi og Prosessteknikk TEP 4120 - Termodynamikk 1 Fagets Innhold og Læringsmål Termodynamiske Systemer, Egenskaper og Tilstander Begrepene Arbeid og Varme (og Energi generelt) Tilstandslikninger

Detaljer

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger

KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Side 1 av 11 KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium. Eksamen vår 2011 Løsninger Oppgave 1 a) Gibbs energi for et system er definert som og entalpien er definert som Det gir En liten endring

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115 TERMODYNAMIKK 1 Lørdag 21. mai 2011 Tid: kl. 09:00-13:00 Side a 7 NORGES EKNISK-NAURVIENSKAPELIGE UNIVERSIE (NNU) - RONDHEIM INSIU FOR ENERGI OG PROSESSEKNIKK OPPGAVE (3%) LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN EP 45 ERMODYNAMIKK Lørdag. mai id: kl. 9: - 3: a) ermodynamikkens.

Detaljer

TEP Termodynamikk 1

TEP Termodynamikk 1 Institutt for Energi og Prosessteknikk TEP 4120 - Termodynamikk 1 Fagets Innhold og Læringsmål Termodynamiske Systemer, Egenskaper og Tilstander Begrepene Arbeid og Varme (og Energi generelt) Tilstandslikninger

Detaljer

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2 Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former

Detaljer

Institutt for Bygg- og energiteknikk BACHELOROPPGAVE

Institutt for Bygg- og energiteknikk BACHELOROPPGAVE GRUPPE NR. 5 TILGJENGELIGHET ÅPEN Institutt for Bygg- og energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo Telefon: 67 23 50 00 www.hioa.no BACHELOROPPGAVE

Detaljer

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012

Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 TEP 4115 Termodynamikk I Kulde- og varmepumpetekniske prosesser Mandag 5. november 2012 Trygve M. Eikevik Professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) trygve.m.eikevik@ntnu.no http://folk.ntnu.no/tme

Detaljer

Oppsummering av TEP 4115

Oppsummering av TEP 4115 av TEP 4115 Versjon: Nr. 3 Våren 011 Formål: Metode: Fagweb: Formidle kvintessensen i faget Gi en kronologisk oversikt over sentrale definisjoner av størrelser, konsepter og likninger som utgjør hovedelementene

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET EKSAMEN I BIT 130 Termodynamikk VARIGHET: 9.00 13.00 (4 timer). DATO: 1/12 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: Lommekalkulator OPPGAVESETTET BESTÅR AV: 2 oppgaver på 5

Detaljer

Løsningsforslag Øving 6

Løsningsforslag Øving 6 Løsningsforslag Øving 6 TEP4100 Fluidmekanikk, Aumn 016 Oppgave 4-109 Løsning Vi skal bestemme om en strømning er virvlingsfri, hvis den ikke er det skal vi finne θ-komponenten av virvlingen. Antagelser

Detaljer

a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for ideelle gasser. Hvordan behandles dette?

a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for ideelle gasser. Hvordan behandles dette? LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN 20086 SMN6194 VARMELÆRE DATO: 17. Okt. 2008 TID: KL. 09.00-12.00 Oppgave 1 (50%) a) Oppførselen til en gass nær metning eller kritisk punkt vil ikke følge tilstandsligningen for

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 august 2015 Tid: 4 timar

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 august 2015 Tid: 4 timar Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 august

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

Eksergi, Eksergianalyse (kap.7)

Eksergi, Eksergianalyse (kap.7) Eksergi, eksergianalyse (kap.7) Termodynamikk for (ideelle) blandingar av ideelle gassar utan kjemisk reaksjon (kap.12) 1 Eksergi, Eksergianalyse (kap.7) Energi, varme, arbeid, eksergi Energibalanse og

Detaljer

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette:

dp ρ L D dp ρ v V Både? og v endres nedover et rør, men produktet er konstant. (Husk? = 1/V). Innsatt og med deling på V 2 gir dette: SIK005 Strømning og transportprosesser Kompressibel strømning Rørstrømning Både i forbindelse med vår naturgassproduksjon på kontinentalsokkelen og i miljøsammenheng er strømningsberegninger på gass av

Detaljer

Flervalgsoppgave. Kollisjoner. Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Konstant-akselerasjonslikninger REP

Flervalgsoppgave. Kollisjoner. Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Konstant-akselerasjonslikninger REP Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Arbeid = dw = F ds Kinetisk energi E k = ½ m v 2 Effekt = arbeid/tid = P = dw /dt Arbeid på legeme øker E k : dw = de k Potensiell energi E p (x,y,z) (Tyngdefelt:

Detaljer

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C.

Den spesifike (molare) smeltevarmen for is er den energi som trengs for å omdanne 1 kg (ett mol) is med temperatur 0 C til vann med temperatur 0 C. Øvelse 1 Faseoverganger Denne øvelsen går ut på å bestemme smeltevarmen for is og fordampningsvarmen for vann ved 100 C. Trykket skal i begge tilfeller være lik atmosfæretrykket. 1.1 Smeltevarmen Den spesifike

Detaljer

Når programmet har nok opplysninger beregner det alle resterende data. Programmet tegner atumatisk opp T-s og P-v diagram for syklusen.

Når programmet har nok opplysninger beregner det alle resterende data. Programmet tegner atumatisk opp T-s og P-v diagram for syklusen. ... 5... 6... 7 Cyclepad er et grafisk basert beregnings program for termodynamiske beregninger. Du kan bruke det både til å beregne termodynamiske størrelser over enkelt elementer i et åpent, eller et

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. SIO 7050 Varmepumpende prosesser og systemer = 200 [kw] ved t R1 = 0 [ºC] t omg = 14 [ºC]

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. SIO 7050 Varmepumpende prosesser og systemer = 200 [kw] ved t R1 = 0 [ºC] t omg = 14 [ºC] NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi > Institutt for energi og prosessteknikk SIO 75 Varmepumpende prosesser og systemer 2 Termisk analyse av

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG. EKSAMEN I SIO 4060 PROSESSINTEGRASJON Lørdag 10. mai 2003 Q H 190 C 180 C R C 170 C 900 kw R C 140 C 100 C 90 C

LØSNINGSFORSLAG. EKSAMEN I SIO 4060 PROSESSINTEGRASJON Lørdag 10. mai 2003 Q H 190 C 180 C R C 170 C 900 kw R C 140 C 100 C 90 C NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM Institutt for Energi og Prosessteknikk Side 1 av 7 OPPGAVE 1 (65%) LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I SIO 4060 PROSESSINTEGRASJON Lørdag 10. mai

Detaljer

Løsningsforslag til øving 6

Løsningsforslag til øving 6 Ogave 1 FY1005/FY4165 ermisk fysikk Institutt for fysikk NNU åren 2015 Entroiendring for kloss 1: Entroiendring for kloss 2: 1 2 Løsningsforslag til øving 6 0 1 dq 0 2 dq 0 Cd 1 0 Cd 2 C ln 0 1 C ln 0

Detaljer

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010.

Løsningsforslag eksamen TFY desember 2010. Løsningsforslag eksamen TFY4115 10. desember 010. Oppgave 1 a) Kreftene på klossene er vist under: Siden trinsene og snorene er masseløse er det bare to ulike snordrag T 1 og T. b) For å finne snordraget

Detaljer

Institutt for Energi og Prosessteknikk

Institutt for Energi og Prosessteknikk Institutt for Energi og Prosessteknikk TEP 4115/4120 - Termodynamikk 1 Fagets Innhold og Læringsmål Termodynamiske Systemer, Egenskaper og Tilstander Begrepene Arbeid og Varme (og Energi generelt) Tilstandslikninger

Detaljer

VARMEPUMPER OG ENERGI

VARMEPUMPER OG ENERGI FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 VARMEPUMPER OG ENERGI Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 Energi og energitransport Varme består i hovedsak

Detaljer

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00

SAMMENDRAG AV FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 23.02.00 SAMMENDRAG A FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG 3.0.00 Tema for forelesningen var termodynamikkens 1. hovedsetning. En konsekvens av denne loven er: Energien til et isolert system er konstant. Dette betyr

Detaljer

N m m3 323,15 K. 29,41 kg/kmol. Massestraum, molmasse og gasskonstant er det same ved begge tilstandane, og tilstandslikninga for ideelle gassar gjev:

N m m3 323,15 K. 29,41 kg/kmol. Massestraum, molmasse og gasskonstant er det same ved begge tilstandane, og tilstandslikninga for ideelle gassar gjev: Termodyn. 2, 9.2.2005, side LØYSINGSFORSLAG, eksamen 9. desember 2005 i fag TEP425 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, oktober 2006; sist endra mar.09 Institutt for energi- og rosessteknikk, NTNU ) Blanding:

Detaljer

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK juni 2016 Tid:

Side 1 av 3/nyn. Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735) EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK juni 2016 Tid: Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 11. juni

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115/4120 TERMODYNAMIKK 1 (KONT) Fredag 19. august 2005 Tid: kl. 09:00-13:00

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 4115/4120 TERMODYNAMIKK 1 (KONT) Fredag 19. august 2005 Tid: kl. 09:00-13:00 Side v 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN TEP 45/40 TERMODYNAMIKK (KONT) Fredg 9. ugust 005 Tid: kl. 09:00

Detaljer

Q = π 4 D2 V = π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s = m 3 /s = 3.93 l/s Pa

Q = π 4 D2 V = π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s = m 3 /s = 3.93 l/s Pa 35 Løsning C.1 Q π 4 D2 V π 4 (0.1)2 0.5 m 3 /s 0.00393 m 3 /s 3.93 l/s G gsρ vann Q 9.81 1.26 998 0.00393 N/s 0.0484 kn/s ṁ G/g 48.4/9.81 kg/s 4.94 kg/s Løsning C.2 Omregning til absolutt trykk: p abs

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 7 Jon Walter Lundberg 26.02.2015 7.06 a) Et system mottar en varme på 1200J samtidig som det blir utført et arbeid på 400J på det. Hva er endringen i den indre

Detaljer

FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser.

FORELESNING I TERMODYNAMIKK ONSDAG Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser. FORELESNING I TERMODYNMIKK ONSDG.03.00 Tema for forelesningen var studiet av noen viktige reversible prosesser som involverer ideelle gasser. Følgende prosesser som involverte ideelle gasser ble gjennomgått:.

Detaljer

Detaljert modellering av 'gas blowby'

Detaljert modellering av 'gas blowby' Bilag Innhold BILAG 1 FLYTSKJEMA... 57 B1.1 MODELL 1... 57 B1.2 MODELL2... 58 B1.3 MODELL 3... 59 B1.4 MODELL 4... 60 BILAG 2 DIMENSJONER PÅ UTSTYR... 61 B2.1 DIMENSJONER FOR MODELL 1-3... 61 B2.2 MODELL

Detaljer

DAMPTURBINER. - Introduksjon -

DAMPTURBINER. - Introduksjon - DAMPTURBINER TEP 4115 Termodynamiske s - Introduksjon - ystemer TEP 4 4115 Termodynamiske e systemer Bruk av damp har en lang historie: Hero(n) fra Alexandria (2000 år siden) Leketøy! Watt s Dampmaskin

Detaljer

Reversible prosesser: Termisk likevekt under hele prosessen Langsomt og kontrollert. [H&S] Kap.11. (1. hovedsetning.) Kretsprosesser.

Reversible prosesser: Termisk likevekt under hele prosessen Langsomt og kontrollert. [H&S] Kap.11. (1. hovedsetning.) Kretsprosesser. ka [H&S] Ka.. (. hovedsetning.) Kretsrosesser. Forelest tidligere:. Energibevarelse:. hovedsetning Y&F 9.-4. rbeid og (,V)-diagram Y&F 9.2.5 Gassers C og C V Y&F 9.7 Foreleses nå:.2 Reversible rosesser

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Kje-1005 Termodynamikk og Kinetikk Dato: Torsdag 6.juni 2013 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 3 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Millimeterpapir

Detaljer

Oppsummering av TEP 4120

Oppsummering av TEP 4120 av TEP 4120 Versjon: Nr. 4 Høsten 2012 Formål: Formidle kvintessensen i faget Metode: Gi en kronologisk oversikt over sentrale definisjoner av størrelser, konsepter og likninger som utgjør hovedelementene

Detaljer

Løsningsforslag Øving 1

Løsningsforslag Øving 1 Løsningsforslag Øving 1 TEP4100 Fluidmekanikk, Vår 2016 Oppgave 1-59 Løsning Luftstrømmen gjennom en vindturbin er analysert. Basert på en dimensjonsanalyse er et uttrykk for massestrømmen gjennom turbinarealet

Detaljer

Arbeid = kraft vei hvor kraft = masse akselerasjon. Hvis kraften F er konstant og virker i samme retning som forflytningen (θ = 0) får vi:

Arbeid = kraft vei hvor kraft = masse akselerasjon. Hvis kraften F er konstant og virker i samme retning som forflytningen (θ = 0) får vi: Klassisk mekanikk 1.1. rbeid rbeid som utføres kan observeres i mange former: Mekanisk arbeid, kjemisk arbeid, elektrisk arbeid o.l. rbeid (w) kan likevel alltid beskrives som: rbeid = kraft vei hvor kraft

Detaljer

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 11. juni 2016 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, sist endra 22. juni )

LØYSINGSFORSLAG, eksamen 11. juni 2016 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, sist endra 22. juni ) Termodyn. 2, 11.6.2016, side 1 LØYSINGSFORSLAG, eksamen 11. juni 2016 i fag TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 v. Ivar S. Ertesvåg, sist endra 22. juni 2016 1) 1) 2) 4) 3) Eksergirate i røykgassen konstant trykk,

Detaljer

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00

EKSAMEN I FAG TEP4125 TERMODYNAMIKK 2 måndag 15. august 2011 Tid: 09.00 13.00 Side 1 av 3/nyn. NOREGS TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ENERGI- OG PROSESSTEKNIKK Kontakt under eksamen: Ivar S. Ertesvåg, tel. (735)93839 Oppgåveteksten finst også på bokmål. EKSAMEN

Detaljer

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden

Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden 8. april 2011 1 Prosjekt i prosessteknikk Metanolproduksjon pa Tjeldbergodden Brage Braathen Kjeldby Øystein Stenerud Skeie Anders Tyseng Leirpoll Kasper Johnsen Linnestad 8. april 2011 2 Innhold Introduksjon...

Detaljer

Verdens Elektrisitetsproduksjon

Verdens Elektrisitetsproduksjon Verdens Elektrisitetsproduksjon 2010: Kull: 42.2% Naturgass: 20.4% Fornybare: 19.4% Atomkraft: 13.6% Andre: 4.4% 8-1 Elektrisitetsproduksjon i andre Land Norge: 98-99% fra Vannkraft USA Frankrike 8-2 Den

Detaljer

Varmepumpe. Innledning. Teori. Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen. 1. desember Generell teori

Varmepumpe. Innledning. Teori. Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen. 1. desember Generell teori Varmepumpe Tobias Grøsfjeld Espen Auseth Nilsen Peter Kristoersen 1. desember 2012 Sammendrag Eektiviteten til en R-134a-varmpepumpe mellom to varmereservoar ble målt til å være mellom 3 og 4. Innledning

Detaljer

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3

Oppgave 1 V 1 V 4 V 2 V 3 Oppgave 1 Carnot-syklusen er den mest effektive sykliske prosessen som omdanner termisk energi til arbeid. I en maskin som anvender Carnot-syklusen vil arbeidssubstansen være i kontakt med et varmt reservoar

Detaljer

NORGES TEKNISK- SIDE 1 AV 3 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI EKSAMEN I FAG TKP4100 STRØMNING OG VARMETRANSPORT

NORGES TEKNISK- SIDE 1 AV 3 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI EKSAMEN I FAG TKP4100 STRØMNING OG VARMETRANSPORT NORGES TEKNISK- SIDE AV 3 Faglig kontakt under eksamen: Reidar Kristoffersen, tlf: 739367 EKSAMEN I FAG TK400 STRØMNING OG VARMETRANSORT Torsdag 0 juni 00 Tid: 0900-300 C: Innføring i informasjonsteknologi:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2 EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i:kje-1005 Termodynamikk og kinetikk Dato: Torsdag 05. juni 2014 Tid: Kl 09:00 14:00 Sted: Teorifagbygget, hus 1, plan 2 Tillatte hjelpemidler: Enkel lommeregner Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Fys2160 Eksamensdag: Mandag 5. desember 2016 Tid for eksamen: 1430 1830 Oppgavesettet er på: 5 sider Vedlegg: ingen Tilatte hjelpemidler

Detaljer

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde

Detaljer

Termisk fysikk består av:

Termisk fysikk består av: Termisk fysikk består av: 1. Termodynamikk: (= varmens kraft ) Makroskopiske likevektslover ( slik vi ser det ) Temperatur. 1. og. hovedsetning. Kinetisk gassteori: Mekanikkens lover på mikrokosmos Uttrykk

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Adm. bygget B154. Enkel lommeregner. Rute. Dr. Maarten Beerepoot

EKSAMENSOPPGAVE. Adm. bygget B154. Enkel lommeregner. Rute. Dr. Maarten Beerepoot Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1005 Grunnleggende Fysikalsk Kjemi Dato: Tirsdag 27.09.2016 Klokkeslett: 09:00 14:00 Sted: Tillatte Adm. bygget B154 hjelpemidler:

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 16/8 2013 Oppgave 1 a) Totalrefleksjon oppstår når lys går fra et medium med større brytningsindeks til et med mindre. Da vil brytningsvinkelen være større enn innfallsvinkelen,

Detaljer

Semesteroppgave. Varmepumpe

Semesteroppgave. Varmepumpe Semesteroppgave Varmepumpe Sted: Kuldelaboratorium, Kolbjørn Hejes vei 1.d (til høyre for hovedinngangen til Kjelhuset) Målsetting: Etter å ha gjennomført semesteroppgaven skal studenten ha fått kjennskap

Detaljer

Løsningsforslag til Øving 6 Høst 2016

Løsningsforslag til Øving 6 Høst 2016 TEP4105: Fluidmekanikk Løsningsforslag til Øving 6 Høst 016 Oppgave 3.13 Skal finne utløpshastigheten fra røret i eksempel 3. når vi tar hensyn til friksjon Hvis vi antar at røret er m langt er friksjonen

Detaljer