Kommuneplankomiteen sak 7/11 vedlegg 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1"

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 7/11 vedlegg 1 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner NOTAT Alternativsvurdering for senterstruktur i Bybåndet sør Innledning I tråd med vedtatt planprogram skal det vurderes ulike alternativer for senterstruktur i Bybåndet sør. Dette notatet redegjør for hvilke alternativer som er vurdert og gir en vurdering av disse blant annet opp mot ett sett med prinsipper for god senterstrukturutvikling. Notatet munner ut i en faglig anbefaling for senterstruktur som legges til grunn for planforslaget. Fylkesdelplan for langsiktig utvikling sine prinsipper og definisjoner for inndeling av senterstruktur legges til grunn. Dette innebærer at følgende betegnelser blir brukt: 1. Hovedsenter (Stavanger og Sandnes) 2. Kommunesenter (Klepp og Bryne) 3. Kommunedelssenter: Senter for administrative funksjoner for bydel og senter for del av kommunen. 4. Lokalsenter: Andre sentre på kommunedelsnivå 5. Nærservice: Nærbutikker med dagligvareprofil i eller i tilknytning til boområder Vi er kjent med at denne strukturen vurderes forenklet i pågående revisjon av fylkesdelplanen/regionalplanen. I revisjonsutkastet foreslås det at regionalplanen skiller mellom regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Differensieringen mellom bydels /kommunedelsenter utgår da på regionalt nivå. Utkastet til ny regionalplan forutsetter likevel at kommunene skal differensiere mellom disse nivåene i sine kommuneplaner. Inntil videre anvendes derfor gjeldende definisjoner. Avgrensing av vurderingen Senterstruktur i tilknytning til Ganddal og Lyefjell forutsettes opprettholdt som i dag og er ikke vurdert i det videre. Det samme gjelder Klepp stasjon. Notatet behandler senterstruktur sentralt i planområdet, dvs Orstad og Kvernaland. Alternativer Følgende alternativer for senterstruktur er vurdert: 1. Kommunedelsenter Øksnavadporten 2. Kommunedelsenter Kvernaland 3. Nylokalisert kommunedelsenter 4. Likestilte lokalsentre Prinsippskisser for alternativene viser i figur 1. 1

2 Figur 1: Alternativer senterstruktur bybåndet sør Alternativ 1: Kommunedelsenter Øksnavadporten Senterstruktur I dette alternativet defineres Øksnavadporten som kommunedelsenter for Bybåndet sør. Senterpunktet har vegtilkomst i alle retninger (fv 505 nord og sør, fv261 mot øst og fv220 mot vest). Gjennomgangstrafikk fra sør forutsettes på ny omkjøringsveg øst for Orstad/Kvernaland ved Kalberg. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i kommunedelsenteret. Et bærende prinsipp for dette alternativet vil være at senteret utvikles som kollektivknutepunkt (tog + busway) og lokaliseres derfor med utgangspunkt i og rundt Øksnavadporten stasjon. Transformasjon av tilgrensende næringsområder er en forutsetning for dette alternativet. Mindre justeringer av langsiktig grense jordbruk bør også vurderes på sikt for å styrke arealtilgangen rundt stasjonsområdet. Kvernaland opprettholdes som lokalsenter som i dag. Offentlig og privat service som dekker et lokalt behov knyttet til Kvernaland kan lokaliseres her. Infrastruktur Kollektivbetjening vil være basert på kombinasjon av tog og buss. Eksisterende høykvalitets kollektivtilbud gjennom Jærbanens togstopp på Øksnavadporten. Toget har i dag halvtimesfrekvens. 2

3 Det forutsettes at dette vil øke til kvartersfrekvens i planperioden. For øvrig har Øksnavadporten bussrute med lav frekvens (rute 22), men som i tråd med konseptvalgutredningen forutsettes oppgradert høykvalitets buswaytilbud i siste halvdel av planperioden. Valg av dette alternativet vil innebære at hovedkollektivtrase for buss (busway) lokaliseres på dagens fv 505. Dette sikrer overgangsmuligheter mellom buss/jernbane og styrker senteret som kollektivknutepunkt. Kollektivtraseen videreføres langs fv 505 mot sør og betjener også lokalsenteret Kvernaland. For å bedre flatedekningen på kollektivtilbudet kan det være aktuelt å utvide tilbudet med en indre ekspressrute over Kalberg og videre på planlagt omkjøringsveg. Hovedruten eller ekspressruten kan videreføres til Lyefjell når ny veg etableres på denne strekningen. Utviklingsmuligheter Arealtilgangen for sentrumsformål er i dette alternativet beregnet til ca 170 daa. Senteravgrensning fremgår av vedlegg 2. Alternativet forutsetter transformasjon av eksisterende næringsområder. Lokaliseringen er i randsonen av byutviklingsområdet. Mesteparten av det samlede byutviklingsområdet i bybåndet sør som vil ligge øst og sør for senterpunktet, men likevel innenfor sykkelavstand. På grunn av langsiktig grense jordbruk vil det være kun begrensede muligheter for ny arealtilgang vest for lokalsenteret. Hovedmomenter i alternativet: Kommunedelsenter med utgangspunkt i togstoppet på Øksnavadporten Lokalsenter Kvernaland Kollektivbetjening tog + buss Hovedkollektivtrase på dagens fv 505 Arealtilgang ca 170 daa til sentrumsformål Alternativ 2: Kommunedelsenter Kvernaland Senterstruktur I dette alternativet defineres Kvernaland som kommunedelsenter. Senteravgrensningen tar utgangspunkt i dagens senterfunksjoner med butikker, grendehus etc. Arealer øst for senterområdet kan vurderes som ekspansjonsområde. Senterpunktet har vegtilkomst mot sør, nord (fv 505) og øst (Fjermestadvegen og Åslandsvegen). Mot vest ligger Frøylandsvatnet. Gjennomgangstrafikk fra sør forutsettes på ny omkjøringsveg lenger øst. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i kommunedelssenteret. Orstad opprettholdes som lokalsenter som vist i kommuneplan Klepp. Offentlig og privat service som dekker et lokalt behov på Orstad kan lokaliseres her. Infrastruktur Kollektivbetjening tar utgangspunkt i bussbasert hovedkollektivtrase som må tilpasses trasemessig til senteravgrensningen. Hovedkollektivtrase legges til dagens fv 505. Traseføring gjennom 3

4 senterområdet må vurderes nøye i dette alternativet for å sikre best mulig kollektivdekning for kommunedelsenteret. Senteret har i dag kun begrenset kollektivdekning gjennom busstilbud mot Sandnes med lav frekvens (rute 22), men som i tråd med konseptvalgutredningen forutsettes oppgradert høykvalitets buswaytilbud i siste halvdel av planperioden. Togstoppet på Øksnavadporten ligger utenfor ordinær gangavstand (1 km), men innenfor sykkelavstand (5 km). Utviklingsmuligheter Arealtilgangen for sentrumsformål er i dette alternativet er ca 90 daa. Avgrensning i hovedsak lik som i kommunedelplan for Frøyland/Kvernaland (vedlegg 3). Arealer øst for senterområdet kan vurderes som ekspansjonsområde. Lokaliseringen er i randsonen av byutviklingsområdet. Mesteparten av det samlede byutviklingsområdet i bybåndet sør som vil ligge nord og øst for senterpunktet, men likevel innenfor sykkelavstand. Hovedmomenter i alternativet: Kommunedelsenter på Kvernaland Lokalsenter Orstad Kollektivbetjening bussbasert Hovedkollektivtrase på dagens fv 505 Arealtilgang ca 90 daa til sentrumsformål Alternativ 3: Nylokalisert kommunedelsenter Senterstruktur I dette alternativet ser man for seg at det utvikles et helt nytt felles kommunedelsenter for bybåndet sør. Lokalisering av slikt senter tenkes plassert sentralt i byutviklingsområdet med tanke på hvordan dette vil se ut mot slutten av planperioden ( ). Slikt senter kan lokaliseres ulike steder jamfør kartskisse 3 i vedlegg 1. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i hovedlokalsenteret. Videreføring av eksisterende lokalsentre (Kvernaland og Orstad) må vurderes opp mot lokaliseringen av nytt senterpunkt. Infrastruktur Kollektivbetjeningen vil være bussbasert. Arealutvikling rundt en ny mer østlig kollektivtrase vil være et bærende prinsipp og viktig forutsetning i dette alternativet. Områdene lenger vest forutsettes betjent via Jærbanen. Utviklingsmuligheter Senterpunktet kan lokaliseres sentralt i forhold til de fremtidige utbyggingsområdene. 4

5 Arealtilgang vil for de fleste plasseringene ikke være spesielt begrenset. Hovedmomenter i alternativet: Nytt kommunedelsenter sentralt plassert i byutviklingsområdet Eksisterende lokalsentre vurderes i forhold til lokaliseringen av hovedlokalsenteret Kollektivbetjening bussbasert Hovedkollektivtrase østlig trase Arealtilgang til sentrumsformål ubegrenset Alternativ 4: Likestilte lokalsentre I dette alternativet endres ikke senterstrukturen i området. Både Orstad og Kvernaland opprettholdes som likestilte lokalsentre. Offentlig og privat service som dekker hele Bybåndet sør fordeles mellom lokalsentrene. Hovedkollektivtrase på dagens fv 505. Prinsipper for overordnet vurdering av alternativer Alternativene vurderes i det videre opp mot følgende prinsipper for god senterstrukturutvikling: 1. Identifisering av historiske sentre/ tilløp til senterdannelse 2. Tilknytning til kollektivtrase(er) og eventuell knutepunktfunksjon 3. Knutepunkt for overordnet sykkelvegnett 4. Rom for offentlig plass og/eller parkanlegg 5. Rom for å dekke ønsket handelsvolum på bydelnivå 6. Rom for offentlig service og kulturtilbud 7. Mulighet for god estetisk standard 8. Begrenset biltrafikk/ gjennomgangstrafikk 9. Utbyggingspotensiale og dekning framtidig byområde Prinsippene er i utgangspunktet likestilte og gi vektes derfor ikke, men av hensyn til effektmålene i prosjektet vil det i den videre vurderingen legges sterk vekt på mulighet for kollektivbetjening av området (prinsipp 2). Selv om mange av prinsippene omhandler arealtilgang for å dekke diverse sentrumsformål, presiseres det at stor samlet arealtilgang ikke nødvendigvis et kvalitetskriterium for senterutvikling. Det vil snarere være tilnærmet motsatt, der stor tetthet av sentrumsfunksjoner på et begrenset areal ofte vil gi høy senterområdekvalitet. 5

6 Vurdering av alternativene opp mot prinsipper for senterutvikling I tabellen under gjøres i hovedsak en vurdering av egnetheten av ulike lokaliseringer av et felles kommunedelsenter for bybåndet sør, slik dette fremkommer i hovedalternativene. Dette er gjort for å forenkle vurderingen. Alle hovedalternativene inneholder som vist over også lokalsenter i den øvrige lokaliseringen (Alt 1: Kommunedelsenter Øksnavadporten + lokalsenter Kvernaland, osv). Prinsipp/Alternativ Historisk senter / begynnende senterdannelse Kollektivbetjening Overordnet sykkelvegnett Rom for offentlig plass/parkanlegg Rom for handel Rom for offentlig service / kulturtilbud Kommunedelsenter Øksnavadporten Begrenset tilbud av offentlig/privat service. Ingen tydelig og historisk tilløp til senterdannelse. God tilgang på høykvalitets kollektivtilbud (gangavstand tog). Kollektivknutepunkt: Overgangsmuligheter buss tog. Knutepunkt for hovedsykkelruter fra Ganddal, Kleppe/Klepp st. og Bryne via Kvernaland. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ikke rom for lokalisering av skole/barnehage innenfor senterområde. Lite, men etablert senter. Historisk senter for området. Noe tilbud av offentlig/privat service. Bussbasert kollektivbetjening. Høykvalitets tilbud dersom etablering av busway. Togtilbud utenfor gangavstand, men innenfor sykkelavstand. Ligger langs hovedsykkelrute mellom Bryne og Ganddal. Plass i tilknytning til Stemmen. Ja Ja Ikke rom for lokalisering av skole/barnehage innenfor senterområde. Estetikk Krever transformasjon. Ingen elementer som vesentlig begrenser mulighetene. Noe eldre bevaringsverdig bebyggelse og Stemmen med tilknyttede friområder vil være positive estetikkelementer. Begrenset gjennomgangstrafikk Utbyggingspotensiale og dekning framtidig byområde Fordeler Ulemper Begrenset gjennomgangstrafikk dersom etablering av omkjøringsveg. Ligger i utkanten av byutviklingsområdet Vesentlige fordeler knyttet til kollektivbetjening gjennom Jærbanen + bussforbindelse. Ingen tydelig og historisk senterdannelse Begrenset gjennomgangstrafikk dersom etablering av omkjøringsveg. Ligger i utkanten av byutviklingsområdet Fortrinn knyttet til historisk senterdannelse og stedsidentitet. Svak kollektivdekning, krever oppgradering av tilbud. Begrenset utnyttelse av eksisterende tilbud på Jærbanen Kommunedelsenter Nylokalisert Kvernaland kommunedelsenter Likestilte lokalsentre Ingen Se alternativ 1 og 2. Bussbasert kollektivbetjening. Togtilbud utenfor gangavstand, men innenfor sykkelavstand. Utenfor etablerte ruter De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. Ingen elementer som vesentlig begrenser mulighetene. Kan plasseres sentralt i forhold til framtidig utbygging Mulighet for sentral lokalisering i forhold til den samlede utbyggingen. Krever stor omlegging av kollektivbetjening i området. Manglende forankring i forhold til historisk stedsforståelse og eksisterende forhold. 6

7 I forhold til spørsmålet om lokalisering av et felles kommunedelsenter for bybåndet sør viser tabellen at Øksnavadporten har klare fordeler knyttet til kollektivdekning gjennom sin tilknytning til Jærbanen, men ingen tydelig og historisk senterdannelse å ta utgangspunkt i. De infrastrukturmessige forutsetningene er slik sett i stor grad på plass, men innebærer at det gjøres en ny etablering av senterområde. Slik senteretablering vil trolig være en utfordrende, men ikke umulig øvelse. Kvernaland har fordeler knyttet til en historisk senterdannelse/stedsidentitet, samt estetiske elementer som bevaringsverdige bygg og Stemmen med tilknyttede friområder, men har et dårligere utgangpunkt med henblikk på kollektivdekning. Kverneland har i dag bussforbindelse til Sandnes med timesfrekvens. Lokalisering av et kommunedelsenter på Kvernaland vil ha fordeler knyttet til utnytting av eksisterende forhold (bygningsmasse, elementer i grønnstrukturen, gatestruktur med mer) og en lokal forståelse av Kvernaland som et historisk sted. Steds og senterutviklingen ville da kunne ha mye grunnlag å bygge på. Begrensningene på dekning av behov for høykvalitets kollektivtilbud til et slikt kommeunedelsenter er imidlertid så store at et senterstrukturalternativ slik det fremkommer i alternativ 2 er vanskelig å anbefale. Dagens kollektivtilbud med buss i timesfrekvens ville ikke være holdbar for en slik senterstruktur og ville måtte forutsette at kollektivutbyggingen til bybåndet sør som er skissert i konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren ble forsert. Som et minimum måtte dagens busstilbud oppgraderes til 15 min frekvens. I konseptvalgutredningen er kollektivutbygging til bybåndet sør med busway antydet etter I utkast til ny regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren er tidshorisonten for slik utbygging antydet ytterligere utsatt. Forsert kollektivbetjening av bybåndet sør anses derfor som lite realistisk. Ved valg av dette alternativet for senterstruktur bør eventuelle konsekvenser på muligheten for å etablere 15 min frekvens på Jærbanen til Bryne/Nærbø vurderes. Alternativet inngår ikke som element i den videre faglige anbefalingen. Alternativ 3 med en nylokalisering av kommunedelsenter vil være problematisk fordi den ikke i noen grad kan baseres på eksisterende kollektivinfrastruktur (Jærbanen og buss) og slik sett forutsetter en forsert bussbasert kollektivutbygging mot bybåndet sør. Jamfør forrige avsnitt anses dette lite realistisk. Hovedkollektivtrase for området ville da måtte frigjøres fra dagens fv 505 og legges i en mer østlig trase. Dette vil gjøre det vanskelig å få til en fungerende knutepunktsfunksjon i tilknytning til togstoppet på Øksnavadporten og skaper problemer i forhold til kollektivbetjening av sentrale områder på Orstad. En slik senterstruktur vil medføre dårlig måloppnåelse i forhold til ønsker om redusert transportarbeid og klimagassutslipp, jamfør prosjektmålene. Alternativet mangler også forankring i forhold til historisk stedsforståelse og eksisterende forhold/bebyggelse. Disse forholdene sett under ett gjør at alternativet anses som uaktuelt. En relokalisering av senterområde for Orstad fra dagens plassering (slik det vises i kommuneplanen) til Øksnavadporten anses uansett valg av alternativ å være riktig grep for å gi dette senterområdet optimal kollektivdekning i form av en kombinasjon av buss og tog. Dette forutsetter en transformasjon av næringsområdene rundt togstoppet (Øksnavad næringspark), men dette vurderes som mulig og vil ha en positiv effekt på området som er dårlig utnyttet i forhold til kollektivtilgjengeligheten. En likestilling av sentrene slik det fremkommer i alternativ 4 er grundig drøftet i prosjektorganisasjonen. En slik løsning kunne muligens fungert godt dersom planen anga en grundig 7

8 og konkret funksjonsfordeling mellom sentrene, som sikret at de mest transportintensive etableringene ble lokalisert der kollektivtilbudet er best (Øksnavadporten). En slik funksjonsdeling har vist seg vanskelig å angi på et konkret nok nivå til at det vil kunne fungere godt som føring for den videre planleggingen. Regionale myndigheter har også vesentlige innvendinger til et slikt alternativ og mener det er behov for å gi uttrykk for en klar prioritering mellom sentrene som gjenspeiler kollektivdekningen. Vurderingene over peker i retning av at alternativ 1 der kommunedelsenteret lokaliseres ved Øksnavadporten stasjon og Kvernaland videreføres som lokalsenter som i dag, fremstår som det mest aktuelle alternativet for senterstruktur i bybåndet sør. Alternativet vil legge til rette for en optimal utnyttelse av tilbudet på Jærbanen, samtidig som Kvernaland sikres en videreutvikling i tråd med de rammene som er lagt i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland. Den faglige anbefalingen i slutten av notatet tar derfor utgangspunkt i alternativ 1. Vurdering av befolkningsgrunnlag Det er gjort et grovt anslag over sannsynlig befolkningsmengde innenfor en radius på 1 og 2 km fra senterpunktene Kvernaland og Øksnavadporten. Dette er gjort for dagens situasjon og for en framskrevet situasjon i I framskrivningen er det tatt høyde for at sentrene har overlappende radier og at befolkningsgrunnlaget ikke blir talt med 2 ganger. Dette har ikke vært mulig å gjøre dagens situasjon og sumtallene er derfor litt for høye. For Øksnavadporten viser beregningene at det i dag er ca 1800 innbyggere innenfor en radius på 1 km. Økes radiusen til 2 km er det ca 4900 innbyggere. Tilsvarende er det beregnet at det i slutten av planperioden (2050) vil være ca 2300 innbyggere innenfor 1 km og 8600 innbyggere innenfor 2 km. For Kvernaland viser beregningene at det i dag er ca 2800 innbyggere innenfor en radius på 1 km. Økes radiusen til 2 km er det ca 4600 innbyggere. Tilsvarende er det beregnet at det i slutten av planperioden (2050) vil være ca 6300 innbyggere innenfor 1 km og 8400 innbyggere innenfor 2 km. Tar vi høyde for at sumtallene er noe for høye på grunn av overlappende radier, bør det likevel grovt sett være grunnlag for å hevde at det er et potensial for opp mot 8000 innbyggere til hvert av sentrene. Vurdering av rammer for handelsareal Planprogrammet angir at det skal utredes behov for detaljhandel i tilknytning til sentrene i planområdet. Det må altså vurderes om kommunedelplanen skal gi føringer på rammer for handelsareal i tilknytning til sentrene. Handelsetableringer i de aktuelle sentrene vil kunne ha konsekvenser for senterutviklingen i tilgrensende sentre utenfor planområdet, men ikke minst for utviklingen av sentrene internt i planområdet. For eksempel vil en større handelsetablering på Øksnavadporten åpenbart kunne ha konsekvenser for senterutviklingen på Kvernaland, men også i begrenset grad for situasjonen i kommunesentrene i de tre involverte kommunene. Handelsetableringer i planområdet vil også kunne ha transportmessige konsekvenser som er vanskelig å analysere uten modellberegninger. Som grunnlag for denne kommunedelplanen bør det gjøres noen mer enkle vurderinger av behovet. 8

9 Det er ikke gjort en konkret kartlegging av dagens situasjon med henblikk på eksisterende handelsareal. Forholdene er likevel nokså oversiktlige, slik at relativt pålitelig anslag er mulig. I senteromådet på Kvernaland er det i hovedsak 2 dagligvareforretninger som utgjør handelsarealet. Dagligvareforretningene er middels store og utgjør ca 1500 m2 totalt. I foreslått senterområde for Øksnavadporten er det svært begrenset med handel maksimalt 500 m2. En byggvareforretning utgjør i hovedsak handelsarealet. Rett utenfor senterområdet på motsatt side av fv 505 er det i dag lokalisert en middels stor dagligvareforretning på anslagsvis m2. Det er vanskelig å angi konkret hvor stort det regulerte potensialet for handel er i de to sentrene, særlig fordi reguleringene for mange områder er gamle og kun generelt angir næring som formål. I disse områdene er det uklart hvorvidt forretning er i tråd med plan eller ikke. I det foreslåtte senterområdet på Øksnavadporten er det meste av arealet gammel regulering til generell næring. Teoretisk kan potensialet her være nokså stort på grunn av store regulerte arealer. Det er ikke gjort forsøk på beregninger av hvor stort handelsareal som teoretisk er mulig. I senterområdet for Kvernaland er det nyere regulering på en større del av området. For disse nye reguleringene er det anslagsvis gitt en åpning for m2 handel. Tar en med eldre regulering (samfunnshuset/røde kors) kan potensialet kanskje være opp mot 10000m2. Dette er teoretisk potensial. Et realistisk tak på handelsvolumet er kanskje nærmere m2. Kommuneplanene for Sandnes og Stavanger angir rammetall for tillatt areal til detaljhandel i tilknytning til de ulike senterområdene i kommunene. I kommunesentrene er det fri handelsetablering. De øvrige kommunene (Randaberg, Sola, Klepp, Time og Gjesdal) har ikke tilsvarende rammetall i sine kommuneplaner, men bestemmelser for handelsetableringer over en viss størrelse (gjerne 3000 m²). Generelt for rammetallene i kommuneplanene til Sandnes og Stavanger synes det å være noen mer eller mindre definerte nivåer: Lite senter (Kverntorget, Tinnfabrikken, Lura, Vatnekrossen, Figgjo) m² Middels senter (Hundvågkrossen, Tastarustå, Jåttåvågen, Ganddal) ca m² Store/spesielle sentre (Madlakrossen, Hillevåg, Kvadrat) m² Det er rimelig å anta at rammetallene i kommuneplanene bygger på erfaringstall i de to kommunene. Vi er ikke kjent med at kommunene har gjort mer avanserte beregninger av behov for handelsareal. Hvis disse erfaringstallene fra eksisterende planer skulle legges til grunn kunne man med henvisning til beregningene av befolkningsgrunnlag over si at det er rimelig å anslå at dagens situasjon for Øksnavadporten og Kvernaland tilsier et rammetall for handel tilsvarende et lite senter. I en fullt utbygd situasjon i 2050 bør det på samme måte være rimelig å anslå at behovet vil øke tilsvarende et middels stort senter. Altså ca m2 for begge sentrene samlet. Gode og pålitelige vurderinger av behov for handel i planområdet krever sannsynligvis et mer omfattende analysearbeid enn det er foreligger her. Det har heller ikke vært mulig å analysere konsekvensene av slike handelsetableringer på Kvernaland og Øksnavadporten i forhold til transportsituasjonen og innvirkning på andre sentre i og utenfor planområdet. Det anbefales derfor 9

10 at en endelig ramme for handelsetablering fastsettes gjennom egen handelsanalyse i tilknytning til områderegulering for senterområdene. Vurdering av flytting av togstopp Det er gjort en enkel vurdering av om flytting av togstoppet på Øksnavadporten ca 500 m lenger nord enn dagens stoppested. Analysen viste at tilgangen på byggeområder innenfor 500 m radius er mindre for dette nordligste alternativet, mens tilgangen innenfor 1000 m radius blir større. Vurderingen konkluderte at togstoppet bør opprettholdes på dagens lokalisering fordi arealtilgangen nærmest stasjonspunktet er viktigst. Det ble også pekt på at betydning av togstoppet for områdene på Kvernaland blir mindre dersom stoppestedet flyttes. Vurdering av avgrensninger for senterområdene Det er vurdert avgrensninger for de aktuelle senterområdene som inngår i anbefalingen under. Områdene er avgrenset slik: Figur 2: Avgrensning senterområde Øksnavadporten Foreslått senterområde på Øksnavadporten omfatter ubebygd område N5 i kommuneplanen og deler av utbygde næringsområder øst for togstoppet. En eksisterende parkeringplass sør for fv261 inngår også. For de utbygde områdene som inngår foreligger private ønsker om transformasjon. 10

11 Det har vært drøftet i prosjektorganisasjonen hvorvidt område N5 skulle inngå i senterområdet. Motforestillingene til dette omhandler barrierevirkning av jernbanen, fare for fragmentert senterutvikling og en senterutvikling som vender seg bort fra det sentrale utbyggingsområdet i bybåndet sør. Argumenter for å ta arealet med i senterområdet er behov for arealer til kommunikasjonsfunksjoner som stasjonsutvidelse og park&ride. Med de føringene som ligger i anbefalingen under, synes det likevel forsvarlig å ta N5 med i senterområdet. Figur 3: Avgrensning senterområde Kvernaland For avgrensning av senterområde Kvernaland foreslås videreført den avgrensningen som er gitt i KDP Frøyland/Kvernaland. Dette omfatter arealer øst for dagens fv 505. Områder vest for vegen (gamle kverneland fabrikker) er vist som områder for bymessig bebyggelse. 11

12 Anbefaling Basert på grunnlaget og vurderingene over anbefales følgende for senterstrukturspørsmålet i planen: Det defineres en senterstruktur for Kvernaland/Orstadområdet basert på to sentre et kommunedelsenter Øksnavadporten og et lokalsenter Kvernaland. Senteravgrensningene er vist i figur 2 og 3. Som en følge av senterstrukturlokaliseringen defineres dagens fv 505 som hovedkollektivtrase. Kommunedelsenter Øksnavadporten lokaliseres med utgangspunkt i togstoppet som beholdes på nåværende lokalisering. Øksnavadporten vil ha en funksjon som lokalsenter for boligområdene på Orstad øst/nordøst for senteret og som felles kommunedelsenter for de delene av bybåndet sør som ligger i Klepp og Time. Funksjoner som dekker hele bybåndet sør skal i hovedsak lokaliseres her. Nytt senterområde på Øksnavadporten må være gjenstand for en mer detaljert analyse og planlegging i form av områderegulering som sikrer følgende hensyn: o o o Endelig ramme for totalt handelsareal avklares i en handelsanalyse. Handelsanalysen må omfatte virkningen av handelsetableringen i lokalsenter Kvernaland. Handelsarealer skal utvikles i del av senterområdet øst for Jærbanen. Del av senterområde vest for Jærbanen kan ha en bymessig bebyggelse, men skal primært ikke inneholde handelsarealer og boliger. Arealbehov til stasjonsutvidelser og parkering bør kunne innpasses på vestsiden. Et attraktivt senterområde med gode knutepunkt og traseer for kollektivtrafikken, gode og attraktive gangakser fra kollektivknutepunkt/sentrum i retning tilstøtende boligområder og lokalsenter Kvernaland, handelsetablering og servicetilbud som støtter opp om kollektivknutepunkt og gangakser, samt offentlige møteplasser, torg etc. Lokalsenter Kvernaland er gitt en lokalisering og avgrensning i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland og skal videreutvikles i tråd med rammene som er gitt i gjeldende kommunedelplan. Kvernaland vil ha funksjon som lokalsenter for boligområdene nord og sør for senteret, samt de nye boligområdene mot øst. Ved etablering av handel ut over de rammene som er gitt i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland og gjeldende regulering må hele senterområde være gjenstand for områderegulering med krav om handelsanalyse på lik linje med Øksnavadporten. Tor Brynjar Welander,

13 Vedlegg Utfyllende om eksisterende servicetilbud Innenfor de aktuelle senterområdene kjenner vi til følgende tjenestetilbud: Eksisterende funksjoner/tilbud i aktuelt senterområde I tilknytning/nærheten Øksnvavadporten Byggvare Transport/Flyttebyrå Barnehage Taxisentral Diverse privat og bedriftsrettet tjensteyting (arkitekt, reklame, regnskap etc) Dagligvare Skole Barnehage Samfunnshus Treningssenter Legesenter Helsestasjon Kvernaland Dagligvare (2) Post i butikk Frisør (2) Tannlege Bank Pub Samfunnshus Pensjonisten (dagsenter?) Ungdomsklubb Røde kors Fotterapi Bakeri/konditori Idrettanlegg Skole Barnehage 13

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201101320 : E: N20 : Eleanor Clark : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.03.11

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Hovedpunkt i revisjonen Konferanse om regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Stavanger Forum, 11. 12. mai 2011 Ingrid Nordbø Regionalplansjef

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen /14 2 Utvalg for byutvikling Bystyret Arkivsak-dok. 14/01443 Arkivkode Saksbehandler Anne Sviland Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplankomiteen 22.09.2014 33/14 2 Utvalg for byutvikling 15.10.2014 3 Bystyret 28.10.2014 SAKSPROTOKOLL Kommuneplan

Detaljer

Time, Klepp og Sandnes kommuner. Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer

Time, Klepp og Sandnes kommuner. Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer Time, Klepp og Sandnes kommuner Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer 07.01.2013 1 2 1 Leserveiledning I tråd med plan- og bygningsloven, forskrift

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Samordnet areal- og transportplanlegging for 10 kommuner Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner

Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Statsråden I følge liste Deres ref Vår ref 16/3079-13 Dato 21.6.2017 Regional plan for areal og transport på Haugalandet - Vedtak på grunnlag av innvendinger fra Tysvær, Bokn og Karmøy kommuner Jeg viser

Detaljer

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00994-8 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Planutvalget 26.01.2016 PLAN 2012007 - DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

REGIONALPLAN JÆREN - NY BEGRENSET HØRING

REGIONALPLAN JÆREN - NY BEGRENSET HØRING Arkiv: K1-123, PlanID-, K2-L12 Vår ref: 07/1381-26 Journalpostid 13/18857 Saksbeh.: Yvonne van Bentum REGIONALPLAN JÆREN - NY BEGRENSET HØRING Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 072/13

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9

Regionale. næringsområder. Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 25.08.2017 Regionale næringsområder Notat til P-gr 1/9 og S-gr 15/9 Regionale næringsområder Innhold 1. Utviklingstrekk 2. Hva skal planen gripe fatt i? 3. Utredningsbehov i Kommunene og regionale myndigheter

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Jærplanens målsetning om å styrke sentra i planområdet blir ikke oppnådd. Forus Lura har hatt vesentlig sterkere

Detaljer

PLAN : DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL

PLAN : DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL Arkiv: PlanID - 0253.01, K2 - L12 Vår ref: 13/2147-19 Journalpostid: 15/4898 Saksbeh.: Ubbo Busboom PLAN 0253.02: DETALJREGULERING FOR ET OMRÅDE MELLOM FV 506 OG LYEVEGEN, LYEFJELL Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Sammendrag Målet med alternativ arealdisponering er å vurdere om alternative lokaliseringer

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

PLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR

PLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR PLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR Her har vi - kort og stikkordsmessig - forsøkt å peke på noen av de problemstillingene vi står foran ved revidering av kommuneplanens

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Dialogmøte med fylkesmannen Revisjon av. Asker kommuneplan

Dialogmøte med fylkesmannen Revisjon av. Asker kommuneplan Dialogmøte med fylkesmannen 25.04.2017 Revisjon av Asker kommuneplan 2018-2030 Planprogrammet ble vedtatt av kommunestyret 8. november 2016 Revisjon kommuneplan 2018-2030 Planprogrammet ble vedtatt av

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN Felles utredning om lokalisering, utstrekning og funksjonsfordeling for nye næringsområder i området Nydal, Olrud, Trehørningen.

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: 200819795-333 Saksbehandler: MASR Emnekode: SARK-5120 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Marte Holm Byråd Lisbeth

Detaljer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer Til: Fra: Sola kommune arealbruk Norconsult Stavanger Dato/Rev: 20.10.2014 Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer I forbindelse med høring av plan Kjerrberget sørvest

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Utkast til Statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-3. 1. Formål Formålet med bestemmelsen

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400223 Arkivkode: 512.1 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 25.03.2014 SMALVOLLVEIEN

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 24.04.2017 16/29778-3 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 11.05.2017 Kommunalutvalget

Detaljer

Sentrumsutvikling i Randaberg

Sentrumsutvikling i Randaberg Sentrumsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år, men hva nå? Sentrumsutvikling i randsonen mulighet og inspirasjon Viste Strandhotell 29.04.2015 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen

Detaljer

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen

NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen NETTVERKSSAMLING STORBYREGIONER Gardermoen 16.09.2013 Status Stavangerregionen planer, tall, trender Litt om utfordringsbildet Md-støtte Vår innretning så langt Framover aktuelle problemstillinger og behov

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERING AV SELSBAKKVEGEN 36 B (MUNKVOLL NÆRINGSPARK) Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERING AV SELSBAKKVEGEN 36 B (MUNKVOLL NÆRINGSPARK) Arkivsaksnr. Saksframlegg SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERING AV SELSBAKKVEGEN 36 B (MUNKVOLL NÆRINGSPARK) Arkivsaksnr.: 06/34275-29 Saksbehandler: Pål Berntzen ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? 7..3 Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes Vekst - SSBs befolkningsframskrivinger for Stavanger-regionen Kilde: SSB/Stavanger kommune Sandnes i 4 : 4

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester

Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester Prinsipper for samfunnsutvikling og lokalisering av tjenester På de første to møtene i forhandlingsutvalgene, har det vært drøfta spørsmål omkring 1) begrunnelse/mål for en ev kommunesammenslåing og 2)

Detaljer

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg? Næringsforeningen Sentrumsutvikling på Nord-Jæren 09.12.15 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper vi den grønne landsbyen Spørsmål:

Detaljer

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Oppdatering og videreutvikling av regional næringsarealstrategi Bakgrunn Bestilling fra kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger Noen viktige

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

PROTOKOLL Bydelsutvalgenes ledere Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Bydelsutvalgenes ledere 1/2013 07.01.2013 1/13-4/13 Tilstede: Ellen Karin Moen (Hana bydelsutvalg), Sigve Tengesdal (Høle bydelsutvalg),

Detaljer

NOTAT. Gjeldende planer innenfor planområdet for plan Sola kommune, planseksjonen. Marita Skorpe. Dato/Rev:

NOTAT. Gjeldende planer innenfor planområdet for plan Sola kommune, planseksjonen. Marita Skorpe. Dato/Rev: Til: Sola kommune, planseksjonen Fra: Marita Skorpe Dato/Rev: 2014-12-11 Gjeldende planer innenfor planområdet for plan 0542 Plan 0024 Deler av Røyneberg og Skadberg, vedtatt 10.3.1977. Størstedelen av

Detaljer

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2015 Saksnr.: 201500990/177 Emnekode:

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET

INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET VEDLEGG 1 INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET 1. Liste over innkomne bemerkninger 1) Statens vegvesen, 05.12.07 2) Jernbaneverket, 18.12.07

Detaljer

Sandnes Øst - Regionutvikling

Sandnes Øst - Regionutvikling Sandnes Øst - Regionutvikling Janne Johnsen Fylkesordfører 27.11.2013 05.12.2013 05.12.2013 Den store utfordringen fremover: Å takle befolkningsveksten! Inntektsutvikling i Rogaland Reisevaneundersøkelsen

Detaljer

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum NOTAT Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER Redegjørelse for prosjektet Det planlegges et nytt sentralt helse- og omsorgssenter i Østre Toten kommune. Noe av bakgrunnen

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005)

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) UTARBEIDET AV RANDABERG KOMMUNE AVDELING PLAN OG FORVALTNING DATO 27.07.15 Parkeringskrav i Randaberg sentrum

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Oppstart og planprogram Orientering til: Formannskapet 11.06.2013 Plansystemet 6.12.2011 2 Gjeldende arealdel 6.12.2011 3 Gjeldende sentrumsplan 6.12.2011 4 Nye føringer Nye føringer

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 17.10.2013 61/13 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Formannskapet Saksbeh.: Ragnar Holvik 2013/2505 - L01

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID 201601 Arkivsaksnr.: 17/848 Kommunedelplan for bynære områder - politiske føringer for videre arbeid Vedlegg: 1. Planprogram for bynære områder,

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET REGULERINGSPLAN MED TILHØRENDE KONSEKVENSUTREDNING - Status i reguleringsplanarbeidet - Forslag til planprogram - Videre prosess Åpent møte 14.11.07 Gulskogen skole Varsel

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN BY I VEKST 82.000 innbyggere 1.200 nye innbyggere hvert år Sterk økning i antall arbeidsplasser siden årtusenskiftet Stor innpendling fra nabokommuner Nasjonalt

Detaljer

Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029

Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 13.01.2014 Stavanger kommune Arbeidsgruppe næringsareal, senterstruktur og handel Tor Brynjar Welander, kommuneplanavdelingen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM NY AVGRENSET HØRING

KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM NY AVGRENSET HØRING Arkiv: K1-143, PlanID - 1121.05 Vår ref: 13/482-153 Journalpostid: 16/16730 Saksbeh.: Yvonne van Bentum KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM 2015-2026 - NY AVGRENSET HØRING Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato

Detaljer

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud planprosess Bakgrunn for planprosessen Formål og mål for utvikling av bydelssenter Bystrategimål: Vekst med kvalitet Bevare og videreutvikle særpreg. Sikre

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016

Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Kommunedelplan 253, Stakkevollvegen byutviklingsområde Notat til Planforum september 2016 Byutvikling har igangsatt arbeidet med å revidere KDP 229 Stakkevollvegen- Tromsømarka. Planområdet er redusert

Detaljer

Stedsanalyse Granveien

Stedsanalyse Granveien Stedsanalyse Granveien Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Lokalisering og planstatus... 3 1.3. Områdets historikk... 4 2. Fortetting... 6 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan...

Detaljer

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti

Byrådsavdeling for byutvikling. Byråd Anna Elisa Tryti Byrådsavdeling for byutvikling Byråd Anna Elisa Tryti BYEN Struktur og funksjon Ambisjon: Norges grønneste storby Sammenhenger Samfunnsdelen Arealdelen Sektorplaner Bedre luftkvalitet i sentrale strøk,

Detaljer

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet jorgen.brun@kdm.dep.no Nettverkssamling i Framtidens Byer, Tromsø, 25. mars 2014 Disposisjon

Detaljer

SKIEN KOMMUNE FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR

SKIEN KOMMUNE FYLKESRÅDMANNENS KOMMENTAR OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER Handelsbestemmelser i regional plan for samordna areal- og transport i Grenland 2014-2025 Oppsummert og kommentert den 09.05.2014 SKIEN KOMMUNE Skien kommune er fornøyd

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer