Kommuneplankomiteen sak 7/11 vedlegg 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1"

Transkript

1 Kommuneplankomiteen sak 7/11 vedlegg 1 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner NOTAT Alternativsvurdering for senterstruktur i Bybåndet sør Innledning I tråd med vedtatt planprogram skal det vurderes ulike alternativer for senterstruktur i Bybåndet sør. Dette notatet redegjør for hvilke alternativer som er vurdert og gir en vurdering av disse blant annet opp mot ett sett med prinsipper for god senterstrukturutvikling. Notatet munner ut i en faglig anbefaling for senterstruktur som legges til grunn for planforslaget. Fylkesdelplan for langsiktig utvikling sine prinsipper og definisjoner for inndeling av senterstruktur legges til grunn. Dette innebærer at følgende betegnelser blir brukt: 1. Hovedsenter (Stavanger og Sandnes) 2. Kommunesenter (Klepp og Bryne) 3. Kommunedelssenter: Senter for administrative funksjoner for bydel og senter for del av kommunen. 4. Lokalsenter: Andre sentre på kommunedelsnivå 5. Nærservice: Nærbutikker med dagligvareprofil i eller i tilknytning til boområder Vi er kjent med at denne strukturen vurderes forenklet i pågående revisjon av fylkesdelplanen/regionalplanen. I revisjonsutkastet foreslås det at regionalplanen skiller mellom regionsenter, kommunesenter og lokalsenter. Differensieringen mellom bydels /kommunedelsenter utgår da på regionalt nivå. Utkastet til ny regionalplan forutsetter likevel at kommunene skal differensiere mellom disse nivåene i sine kommuneplaner. Inntil videre anvendes derfor gjeldende definisjoner. Avgrensing av vurderingen Senterstruktur i tilknytning til Ganddal og Lyefjell forutsettes opprettholdt som i dag og er ikke vurdert i det videre. Det samme gjelder Klepp stasjon. Notatet behandler senterstruktur sentralt i planområdet, dvs Orstad og Kvernaland. Alternativer Følgende alternativer for senterstruktur er vurdert: 1. Kommunedelsenter Øksnavadporten 2. Kommunedelsenter Kvernaland 3. Nylokalisert kommunedelsenter 4. Likestilte lokalsentre Prinsippskisser for alternativene viser i figur 1. 1

2 Figur 1: Alternativer senterstruktur bybåndet sør Alternativ 1: Kommunedelsenter Øksnavadporten Senterstruktur I dette alternativet defineres Øksnavadporten som kommunedelsenter for Bybåndet sør. Senterpunktet har vegtilkomst i alle retninger (fv 505 nord og sør, fv261 mot øst og fv220 mot vest). Gjennomgangstrafikk fra sør forutsettes på ny omkjøringsveg øst for Orstad/Kvernaland ved Kalberg. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i kommunedelsenteret. Et bærende prinsipp for dette alternativet vil være at senteret utvikles som kollektivknutepunkt (tog + busway) og lokaliseres derfor med utgangspunkt i og rundt Øksnavadporten stasjon. Transformasjon av tilgrensende næringsområder er en forutsetning for dette alternativet. Mindre justeringer av langsiktig grense jordbruk bør også vurderes på sikt for å styrke arealtilgangen rundt stasjonsområdet. Kvernaland opprettholdes som lokalsenter som i dag. Offentlig og privat service som dekker et lokalt behov knyttet til Kvernaland kan lokaliseres her. Infrastruktur Kollektivbetjening vil være basert på kombinasjon av tog og buss. Eksisterende høykvalitets kollektivtilbud gjennom Jærbanens togstopp på Øksnavadporten. Toget har i dag halvtimesfrekvens. 2

3 Det forutsettes at dette vil øke til kvartersfrekvens i planperioden. For øvrig har Øksnavadporten bussrute med lav frekvens (rute 22), men som i tråd med konseptvalgutredningen forutsettes oppgradert høykvalitets buswaytilbud i siste halvdel av planperioden. Valg av dette alternativet vil innebære at hovedkollektivtrase for buss (busway) lokaliseres på dagens fv 505. Dette sikrer overgangsmuligheter mellom buss/jernbane og styrker senteret som kollektivknutepunkt. Kollektivtraseen videreføres langs fv 505 mot sør og betjener også lokalsenteret Kvernaland. For å bedre flatedekningen på kollektivtilbudet kan det være aktuelt å utvide tilbudet med en indre ekspressrute over Kalberg og videre på planlagt omkjøringsveg. Hovedruten eller ekspressruten kan videreføres til Lyefjell når ny veg etableres på denne strekningen. Utviklingsmuligheter Arealtilgangen for sentrumsformål er i dette alternativet beregnet til ca 170 daa. Senteravgrensning fremgår av vedlegg 2. Alternativet forutsetter transformasjon av eksisterende næringsområder. Lokaliseringen er i randsonen av byutviklingsområdet. Mesteparten av det samlede byutviklingsområdet i bybåndet sør som vil ligge øst og sør for senterpunktet, men likevel innenfor sykkelavstand. På grunn av langsiktig grense jordbruk vil det være kun begrensede muligheter for ny arealtilgang vest for lokalsenteret. Hovedmomenter i alternativet: Kommunedelsenter med utgangspunkt i togstoppet på Øksnavadporten Lokalsenter Kvernaland Kollektivbetjening tog + buss Hovedkollektivtrase på dagens fv 505 Arealtilgang ca 170 daa til sentrumsformål Alternativ 2: Kommunedelsenter Kvernaland Senterstruktur I dette alternativet defineres Kvernaland som kommunedelsenter. Senteravgrensningen tar utgangspunkt i dagens senterfunksjoner med butikker, grendehus etc. Arealer øst for senterområdet kan vurderes som ekspansjonsområde. Senterpunktet har vegtilkomst mot sør, nord (fv 505) og øst (Fjermestadvegen og Åslandsvegen). Mot vest ligger Frøylandsvatnet. Gjennomgangstrafikk fra sør forutsettes på ny omkjøringsveg lenger øst. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i kommunedelssenteret. Orstad opprettholdes som lokalsenter som vist i kommuneplan Klepp. Offentlig og privat service som dekker et lokalt behov på Orstad kan lokaliseres her. Infrastruktur Kollektivbetjening tar utgangspunkt i bussbasert hovedkollektivtrase som må tilpasses trasemessig til senteravgrensningen. Hovedkollektivtrase legges til dagens fv 505. Traseføring gjennom 3

4 senterområdet må vurderes nøye i dette alternativet for å sikre best mulig kollektivdekning for kommunedelsenteret. Senteret har i dag kun begrenset kollektivdekning gjennom busstilbud mot Sandnes med lav frekvens (rute 22), men som i tråd med konseptvalgutredningen forutsettes oppgradert høykvalitets buswaytilbud i siste halvdel av planperioden. Togstoppet på Øksnavadporten ligger utenfor ordinær gangavstand (1 km), men innenfor sykkelavstand (5 km). Utviklingsmuligheter Arealtilgangen for sentrumsformål er i dette alternativet er ca 90 daa. Avgrensning i hovedsak lik som i kommunedelplan for Frøyland/Kvernaland (vedlegg 3). Arealer øst for senterområdet kan vurderes som ekspansjonsområde. Lokaliseringen er i randsonen av byutviklingsområdet. Mesteparten av det samlede byutviklingsområdet i bybåndet sør som vil ligge nord og øst for senterpunktet, men likevel innenfor sykkelavstand. Hovedmomenter i alternativet: Kommunedelsenter på Kvernaland Lokalsenter Orstad Kollektivbetjening bussbasert Hovedkollektivtrase på dagens fv 505 Arealtilgang ca 90 daa til sentrumsformål Alternativ 3: Nylokalisert kommunedelsenter Senterstruktur I dette alternativet ser man for seg at det utvikles et helt nytt felles kommunedelsenter for bybåndet sør. Lokalisering av slikt senter tenkes plassert sentralt i byutviklingsområdet med tanke på hvordan dette vil se ut mot slutten av planperioden ( ). Slikt senter kan lokaliseres ulike steder jamfør kartskisse 3 i vedlegg 1. Offentlig og privat service som dekker hele bybåndet sør lokaliseres i hovedsak i hovedlokalsenteret. Videreføring av eksisterende lokalsentre (Kvernaland og Orstad) må vurderes opp mot lokaliseringen av nytt senterpunkt. Infrastruktur Kollektivbetjeningen vil være bussbasert. Arealutvikling rundt en ny mer østlig kollektivtrase vil være et bærende prinsipp og viktig forutsetning i dette alternativet. Områdene lenger vest forutsettes betjent via Jærbanen. Utviklingsmuligheter Senterpunktet kan lokaliseres sentralt i forhold til de fremtidige utbyggingsområdene. 4

5 Arealtilgang vil for de fleste plasseringene ikke være spesielt begrenset. Hovedmomenter i alternativet: Nytt kommunedelsenter sentralt plassert i byutviklingsområdet Eksisterende lokalsentre vurderes i forhold til lokaliseringen av hovedlokalsenteret Kollektivbetjening bussbasert Hovedkollektivtrase østlig trase Arealtilgang til sentrumsformål ubegrenset Alternativ 4: Likestilte lokalsentre I dette alternativet endres ikke senterstrukturen i området. Både Orstad og Kvernaland opprettholdes som likestilte lokalsentre. Offentlig og privat service som dekker hele Bybåndet sør fordeles mellom lokalsentrene. Hovedkollektivtrase på dagens fv 505. Prinsipper for overordnet vurdering av alternativer Alternativene vurderes i det videre opp mot følgende prinsipper for god senterstrukturutvikling: 1. Identifisering av historiske sentre/ tilløp til senterdannelse 2. Tilknytning til kollektivtrase(er) og eventuell knutepunktfunksjon 3. Knutepunkt for overordnet sykkelvegnett 4. Rom for offentlig plass og/eller parkanlegg 5. Rom for å dekke ønsket handelsvolum på bydelnivå 6. Rom for offentlig service og kulturtilbud 7. Mulighet for god estetisk standard 8. Begrenset biltrafikk/ gjennomgangstrafikk 9. Utbyggingspotensiale og dekning framtidig byområde Prinsippene er i utgangspunktet likestilte og gi vektes derfor ikke, men av hensyn til effektmålene i prosjektet vil det i den videre vurderingen legges sterk vekt på mulighet for kollektivbetjening av området (prinsipp 2). Selv om mange av prinsippene omhandler arealtilgang for å dekke diverse sentrumsformål, presiseres det at stor samlet arealtilgang ikke nødvendigvis et kvalitetskriterium for senterutvikling. Det vil snarere være tilnærmet motsatt, der stor tetthet av sentrumsfunksjoner på et begrenset areal ofte vil gi høy senterområdekvalitet. 5

6 Vurdering av alternativene opp mot prinsipper for senterutvikling I tabellen under gjøres i hovedsak en vurdering av egnetheten av ulike lokaliseringer av et felles kommunedelsenter for bybåndet sør, slik dette fremkommer i hovedalternativene. Dette er gjort for å forenkle vurderingen. Alle hovedalternativene inneholder som vist over også lokalsenter i den øvrige lokaliseringen (Alt 1: Kommunedelsenter Øksnavadporten + lokalsenter Kvernaland, osv). Prinsipp/Alternativ Historisk senter / begynnende senterdannelse Kollektivbetjening Overordnet sykkelvegnett Rom for offentlig plass/parkanlegg Rom for handel Rom for offentlig service / kulturtilbud Kommunedelsenter Øksnavadporten Begrenset tilbud av offentlig/privat service. Ingen tydelig og historisk tilløp til senterdannelse. God tilgang på høykvalitets kollektivtilbud (gangavstand tog). Kollektivknutepunkt: Overgangsmuligheter buss tog. Knutepunkt for hovedsykkelruter fra Ganddal, Kleppe/Klepp st. og Bryne via Kvernaland. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ja. Transformasjon delvis nødvendig. Ikke rom for lokalisering av skole/barnehage innenfor senterområde. Lite, men etablert senter. Historisk senter for området. Noe tilbud av offentlig/privat service. Bussbasert kollektivbetjening. Høykvalitets tilbud dersom etablering av busway. Togtilbud utenfor gangavstand, men innenfor sykkelavstand. Ligger langs hovedsykkelrute mellom Bryne og Ganddal. Plass i tilknytning til Stemmen. Ja Ja Ikke rom for lokalisering av skole/barnehage innenfor senterområde. Estetikk Krever transformasjon. Ingen elementer som vesentlig begrenser mulighetene. Noe eldre bevaringsverdig bebyggelse og Stemmen med tilknyttede friområder vil være positive estetikkelementer. Begrenset gjennomgangstrafikk Utbyggingspotensiale og dekning framtidig byområde Fordeler Ulemper Begrenset gjennomgangstrafikk dersom etablering av omkjøringsveg. Ligger i utkanten av byutviklingsområdet Vesentlige fordeler knyttet til kollektivbetjening gjennom Jærbanen + bussforbindelse. Ingen tydelig og historisk senterdannelse Begrenset gjennomgangstrafikk dersom etablering av omkjøringsveg. Ligger i utkanten av byutviklingsområdet Fortrinn knyttet til historisk senterdannelse og stedsidentitet. Svak kollektivdekning, krever oppgradering av tilbud. Begrenset utnyttelse av eksisterende tilbud på Jærbanen Kommunedelsenter Nylokalisert Kvernaland kommunedelsenter Likestilte lokalsentre Ingen Se alternativ 1 og 2. Bussbasert kollektivbetjening. Togtilbud utenfor gangavstand, men innenfor sykkelavstand. Utenfor etablerte ruter De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. De aktuelle områdene er stort sett ubebygget. Areal kan reserveres formålet. Ingen elementer som vesentlig begrenser mulighetene. Kan plasseres sentralt i forhold til framtidig utbygging Mulighet for sentral lokalisering i forhold til den samlede utbyggingen. Krever stor omlegging av kollektivbetjening i området. Manglende forankring i forhold til historisk stedsforståelse og eksisterende forhold. 6

7 I forhold til spørsmålet om lokalisering av et felles kommunedelsenter for bybåndet sør viser tabellen at Øksnavadporten har klare fordeler knyttet til kollektivdekning gjennom sin tilknytning til Jærbanen, men ingen tydelig og historisk senterdannelse å ta utgangspunkt i. De infrastrukturmessige forutsetningene er slik sett i stor grad på plass, men innebærer at det gjøres en ny etablering av senterområde. Slik senteretablering vil trolig være en utfordrende, men ikke umulig øvelse. Kvernaland har fordeler knyttet til en historisk senterdannelse/stedsidentitet, samt estetiske elementer som bevaringsverdige bygg og Stemmen med tilknyttede friområder, men har et dårligere utgangpunkt med henblikk på kollektivdekning. Kverneland har i dag bussforbindelse til Sandnes med timesfrekvens. Lokalisering av et kommunedelsenter på Kvernaland vil ha fordeler knyttet til utnytting av eksisterende forhold (bygningsmasse, elementer i grønnstrukturen, gatestruktur med mer) og en lokal forståelse av Kvernaland som et historisk sted. Steds og senterutviklingen ville da kunne ha mye grunnlag å bygge på. Begrensningene på dekning av behov for høykvalitets kollektivtilbud til et slikt kommeunedelsenter er imidlertid så store at et senterstrukturalternativ slik det fremkommer i alternativ 2 er vanskelig å anbefale. Dagens kollektivtilbud med buss i timesfrekvens ville ikke være holdbar for en slik senterstruktur og ville måtte forutsette at kollektivutbyggingen til bybåndet sør som er skissert i konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren ble forsert. Som et minimum måtte dagens busstilbud oppgraderes til 15 min frekvens. I konseptvalgutredningen er kollektivutbygging til bybåndet sør med busway antydet etter I utkast til ny regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren er tidshorisonten for slik utbygging antydet ytterligere utsatt. Forsert kollektivbetjening av bybåndet sør anses derfor som lite realistisk. Ved valg av dette alternativet for senterstruktur bør eventuelle konsekvenser på muligheten for å etablere 15 min frekvens på Jærbanen til Bryne/Nærbø vurderes. Alternativet inngår ikke som element i den videre faglige anbefalingen. Alternativ 3 med en nylokalisering av kommunedelsenter vil være problematisk fordi den ikke i noen grad kan baseres på eksisterende kollektivinfrastruktur (Jærbanen og buss) og slik sett forutsetter en forsert bussbasert kollektivutbygging mot bybåndet sør. Jamfør forrige avsnitt anses dette lite realistisk. Hovedkollektivtrase for området ville da måtte frigjøres fra dagens fv 505 og legges i en mer østlig trase. Dette vil gjøre det vanskelig å få til en fungerende knutepunktsfunksjon i tilknytning til togstoppet på Øksnavadporten og skaper problemer i forhold til kollektivbetjening av sentrale områder på Orstad. En slik senterstruktur vil medføre dårlig måloppnåelse i forhold til ønsker om redusert transportarbeid og klimagassutslipp, jamfør prosjektmålene. Alternativet mangler også forankring i forhold til historisk stedsforståelse og eksisterende forhold/bebyggelse. Disse forholdene sett under ett gjør at alternativet anses som uaktuelt. En relokalisering av senterområde for Orstad fra dagens plassering (slik det vises i kommuneplanen) til Øksnavadporten anses uansett valg av alternativ å være riktig grep for å gi dette senterområdet optimal kollektivdekning i form av en kombinasjon av buss og tog. Dette forutsetter en transformasjon av næringsområdene rundt togstoppet (Øksnavad næringspark), men dette vurderes som mulig og vil ha en positiv effekt på området som er dårlig utnyttet i forhold til kollektivtilgjengeligheten. En likestilling av sentrene slik det fremkommer i alternativ 4 er grundig drøftet i prosjektorganisasjonen. En slik løsning kunne muligens fungert godt dersom planen anga en grundig 7

8 og konkret funksjonsfordeling mellom sentrene, som sikret at de mest transportintensive etableringene ble lokalisert der kollektivtilbudet er best (Øksnavadporten). En slik funksjonsdeling har vist seg vanskelig å angi på et konkret nok nivå til at det vil kunne fungere godt som føring for den videre planleggingen. Regionale myndigheter har også vesentlige innvendinger til et slikt alternativ og mener det er behov for å gi uttrykk for en klar prioritering mellom sentrene som gjenspeiler kollektivdekningen. Vurderingene over peker i retning av at alternativ 1 der kommunedelsenteret lokaliseres ved Øksnavadporten stasjon og Kvernaland videreføres som lokalsenter som i dag, fremstår som det mest aktuelle alternativet for senterstruktur i bybåndet sør. Alternativet vil legge til rette for en optimal utnyttelse av tilbudet på Jærbanen, samtidig som Kvernaland sikres en videreutvikling i tråd med de rammene som er lagt i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland. Den faglige anbefalingen i slutten av notatet tar derfor utgangspunkt i alternativ 1. Vurdering av befolkningsgrunnlag Det er gjort et grovt anslag over sannsynlig befolkningsmengde innenfor en radius på 1 og 2 km fra senterpunktene Kvernaland og Øksnavadporten. Dette er gjort for dagens situasjon og for en framskrevet situasjon i I framskrivningen er det tatt høyde for at sentrene har overlappende radier og at befolkningsgrunnlaget ikke blir talt med 2 ganger. Dette har ikke vært mulig å gjøre dagens situasjon og sumtallene er derfor litt for høye. For Øksnavadporten viser beregningene at det i dag er ca 1800 innbyggere innenfor en radius på 1 km. Økes radiusen til 2 km er det ca 4900 innbyggere. Tilsvarende er det beregnet at det i slutten av planperioden (2050) vil være ca 2300 innbyggere innenfor 1 km og 8600 innbyggere innenfor 2 km. For Kvernaland viser beregningene at det i dag er ca 2800 innbyggere innenfor en radius på 1 km. Økes radiusen til 2 km er det ca 4600 innbyggere. Tilsvarende er det beregnet at det i slutten av planperioden (2050) vil være ca 6300 innbyggere innenfor 1 km og 8400 innbyggere innenfor 2 km. Tar vi høyde for at sumtallene er noe for høye på grunn av overlappende radier, bør det likevel grovt sett være grunnlag for å hevde at det er et potensial for opp mot 8000 innbyggere til hvert av sentrene. Vurdering av rammer for handelsareal Planprogrammet angir at det skal utredes behov for detaljhandel i tilknytning til sentrene i planområdet. Det må altså vurderes om kommunedelplanen skal gi føringer på rammer for handelsareal i tilknytning til sentrene. Handelsetableringer i de aktuelle sentrene vil kunne ha konsekvenser for senterutviklingen i tilgrensende sentre utenfor planområdet, men ikke minst for utviklingen av sentrene internt i planområdet. For eksempel vil en større handelsetablering på Øksnavadporten åpenbart kunne ha konsekvenser for senterutviklingen på Kvernaland, men også i begrenset grad for situasjonen i kommunesentrene i de tre involverte kommunene. Handelsetableringer i planområdet vil også kunne ha transportmessige konsekvenser som er vanskelig å analysere uten modellberegninger. Som grunnlag for denne kommunedelplanen bør det gjøres noen mer enkle vurderinger av behovet. 8

9 Det er ikke gjort en konkret kartlegging av dagens situasjon med henblikk på eksisterende handelsareal. Forholdene er likevel nokså oversiktlige, slik at relativt pålitelig anslag er mulig. I senteromådet på Kvernaland er det i hovedsak 2 dagligvareforretninger som utgjør handelsarealet. Dagligvareforretningene er middels store og utgjør ca 1500 m2 totalt. I foreslått senterområde for Øksnavadporten er det svært begrenset med handel maksimalt 500 m2. En byggvareforretning utgjør i hovedsak handelsarealet. Rett utenfor senterområdet på motsatt side av fv 505 er det i dag lokalisert en middels stor dagligvareforretning på anslagsvis m2. Det er vanskelig å angi konkret hvor stort det regulerte potensialet for handel er i de to sentrene, særlig fordi reguleringene for mange områder er gamle og kun generelt angir næring som formål. I disse områdene er det uklart hvorvidt forretning er i tråd med plan eller ikke. I det foreslåtte senterområdet på Øksnavadporten er det meste av arealet gammel regulering til generell næring. Teoretisk kan potensialet her være nokså stort på grunn av store regulerte arealer. Det er ikke gjort forsøk på beregninger av hvor stort handelsareal som teoretisk er mulig. I senterområdet for Kvernaland er det nyere regulering på en større del av området. For disse nye reguleringene er det anslagsvis gitt en åpning for m2 handel. Tar en med eldre regulering (samfunnshuset/røde kors) kan potensialet kanskje være opp mot 10000m2. Dette er teoretisk potensial. Et realistisk tak på handelsvolumet er kanskje nærmere m2. Kommuneplanene for Sandnes og Stavanger angir rammetall for tillatt areal til detaljhandel i tilknytning til de ulike senterområdene i kommunene. I kommunesentrene er det fri handelsetablering. De øvrige kommunene (Randaberg, Sola, Klepp, Time og Gjesdal) har ikke tilsvarende rammetall i sine kommuneplaner, men bestemmelser for handelsetableringer over en viss størrelse (gjerne 3000 m²). Generelt for rammetallene i kommuneplanene til Sandnes og Stavanger synes det å være noen mer eller mindre definerte nivåer: Lite senter (Kverntorget, Tinnfabrikken, Lura, Vatnekrossen, Figgjo) m² Middels senter (Hundvågkrossen, Tastarustå, Jåttåvågen, Ganddal) ca m² Store/spesielle sentre (Madlakrossen, Hillevåg, Kvadrat) m² Det er rimelig å anta at rammetallene i kommuneplanene bygger på erfaringstall i de to kommunene. Vi er ikke kjent med at kommunene har gjort mer avanserte beregninger av behov for handelsareal. Hvis disse erfaringstallene fra eksisterende planer skulle legges til grunn kunne man med henvisning til beregningene av befolkningsgrunnlag over si at det er rimelig å anslå at dagens situasjon for Øksnavadporten og Kvernaland tilsier et rammetall for handel tilsvarende et lite senter. I en fullt utbygd situasjon i 2050 bør det på samme måte være rimelig å anslå at behovet vil øke tilsvarende et middels stort senter. Altså ca m2 for begge sentrene samlet. Gode og pålitelige vurderinger av behov for handel i planområdet krever sannsynligvis et mer omfattende analysearbeid enn det er foreligger her. Det har heller ikke vært mulig å analysere konsekvensene av slike handelsetableringer på Kvernaland og Øksnavadporten i forhold til transportsituasjonen og innvirkning på andre sentre i og utenfor planområdet. Det anbefales derfor 9

10 at en endelig ramme for handelsetablering fastsettes gjennom egen handelsanalyse i tilknytning til områderegulering for senterområdene. Vurdering av flytting av togstopp Det er gjort en enkel vurdering av om flytting av togstoppet på Øksnavadporten ca 500 m lenger nord enn dagens stoppested. Analysen viste at tilgangen på byggeområder innenfor 500 m radius er mindre for dette nordligste alternativet, mens tilgangen innenfor 1000 m radius blir større. Vurderingen konkluderte at togstoppet bør opprettholdes på dagens lokalisering fordi arealtilgangen nærmest stasjonspunktet er viktigst. Det ble også pekt på at betydning av togstoppet for områdene på Kvernaland blir mindre dersom stoppestedet flyttes. Vurdering av avgrensninger for senterområdene Det er vurdert avgrensninger for de aktuelle senterområdene som inngår i anbefalingen under. Områdene er avgrenset slik: Figur 2: Avgrensning senterområde Øksnavadporten Foreslått senterområde på Øksnavadporten omfatter ubebygd område N5 i kommuneplanen og deler av utbygde næringsområder øst for togstoppet. En eksisterende parkeringplass sør for fv261 inngår også. For de utbygde områdene som inngår foreligger private ønsker om transformasjon. 10

11 Det har vært drøftet i prosjektorganisasjonen hvorvidt område N5 skulle inngå i senterområdet. Motforestillingene til dette omhandler barrierevirkning av jernbanen, fare for fragmentert senterutvikling og en senterutvikling som vender seg bort fra det sentrale utbyggingsområdet i bybåndet sør. Argumenter for å ta arealet med i senterområdet er behov for arealer til kommunikasjonsfunksjoner som stasjonsutvidelse og park&ride. Med de føringene som ligger i anbefalingen under, synes det likevel forsvarlig å ta N5 med i senterområdet. Figur 3: Avgrensning senterområde Kvernaland For avgrensning av senterområde Kvernaland foreslås videreført den avgrensningen som er gitt i KDP Frøyland/Kvernaland. Dette omfatter arealer øst for dagens fv 505. Områder vest for vegen (gamle kverneland fabrikker) er vist som områder for bymessig bebyggelse. 11

12 Anbefaling Basert på grunnlaget og vurderingene over anbefales følgende for senterstrukturspørsmålet i planen: Det defineres en senterstruktur for Kvernaland/Orstadområdet basert på to sentre et kommunedelsenter Øksnavadporten og et lokalsenter Kvernaland. Senteravgrensningene er vist i figur 2 og 3. Som en følge av senterstrukturlokaliseringen defineres dagens fv 505 som hovedkollektivtrase. Kommunedelsenter Øksnavadporten lokaliseres med utgangspunkt i togstoppet som beholdes på nåværende lokalisering. Øksnavadporten vil ha en funksjon som lokalsenter for boligområdene på Orstad øst/nordøst for senteret og som felles kommunedelsenter for de delene av bybåndet sør som ligger i Klepp og Time. Funksjoner som dekker hele bybåndet sør skal i hovedsak lokaliseres her. Nytt senterområde på Øksnavadporten må være gjenstand for en mer detaljert analyse og planlegging i form av områderegulering som sikrer følgende hensyn: o o o Endelig ramme for totalt handelsareal avklares i en handelsanalyse. Handelsanalysen må omfatte virkningen av handelsetableringen i lokalsenter Kvernaland. Handelsarealer skal utvikles i del av senterområdet øst for Jærbanen. Del av senterområde vest for Jærbanen kan ha en bymessig bebyggelse, men skal primært ikke inneholde handelsarealer og boliger. Arealbehov til stasjonsutvidelser og parkering bør kunne innpasses på vestsiden. Et attraktivt senterområde med gode knutepunkt og traseer for kollektivtrafikken, gode og attraktive gangakser fra kollektivknutepunkt/sentrum i retning tilstøtende boligområder og lokalsenter Kvernaland, handelsetablering og servicetilbud som støtter opp om kollektivknutepunkt og gangakser, samt offentlige møteplasser, torg etc. Lokalsenter Kvernaland er gitt en lokalisering og avgrensning i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland og skal videreutvikles i tråd med rammene som er gitt i gjeldende kommunedelplan. Kvernaland vil ha funksjon som lokalsenter for boligområdene nord og sør for senteret, samt de nye boligområdene mot øst. Ved etablering av handel ut over de rammene som er gitt i kommunedelplan Frøyland/Kvernaland og gjeldende regulering må hele senterområde være gjenstand for områderegulering med krav om handelsanalyse på lik linje med Øksnavadporten. Tor Brynjar Welander,

13 Vedlegg Utfyllende om eksisterende servicetilbud Innenfor de aktuelle senterområdene kjenner vi til følgende tjenestetilbud: Eksisterende funksjoner/tilbud i aktuelt senterområde I tilknytning/nærheten Øksnvavadporten Byggvare Transport/Flyttebyrå Barnehage Taxisentral Diverse privat og bedriftsrettet tjensteyting (arkitekt, reklame, regnskap etc) Dagligvare Skole Barnehage Samfunnshus Treningssenter Legesenter Helsestasjon Kvernaland Dagligvare (2) Post i butikk Frisør (2) Tannlege Bank Pub Samfunnshus Pensjonisten (dagsenter?) Ungdomsklubb Røde kors Fotterapi Bakeri/konditori Idrettanlegg Skole Barnehage 13

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN

Saksprotokoll. Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR LANGSIKTIG BYUTVIKLING PÅ JÆREN Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak: 39/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 10/2774 Tittel: SAKSPROTOKOLL: REGIONALPLAN FOR JÆREN 2013-2040 REVISJON AV FYLKESDELPLAN FOR

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Tilgjengelighetsanalyse

Tilgjengelighetsanalyse Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon 2011-2025 Siri Jacobsen 15.12.2010 INNHOLD 1.0 METODE... 2 2.0 DAGENS SITUASJON... 4 2.1

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Time, Klepp og Sandnes kommuner. Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer

Time, Klepp og Sandnes kommuner. Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer Time, Klepp og Sandnes kommuner Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør Planbeskrivelse Bestemmelser og retningslinjer 07.01.2013 1 2 1 Leserveiledning I tråd med plan- og bygningsloven, forskrift

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer

Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer Til: Fra: Sola kommune arealbruk Norconsult Stavanger Dato/Rev: 20.10.2014 Kjerrberget sørvest B8-B12 og BA1 plan nr. 0518. Redegjørelse for lekearealer I forbindelse med høring av plan Kjerrberget sørvest

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum

NOTAT ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER. Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum NOTAT Dato: 2011-03-31 Utarbeidet av: Nils Kristian Raddum ØSTRE TOTEN OMSORGSSENTER Redegjørelse for prosjektet Det planlegges et nytt sentralt helse- og omsorgssenter i Østre Toten kommune. Noe av bakgrunnen

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Oppdatering og videreutvikling av regional næringsarealstrategi Bakgrunn Bestilling fra kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger Noen viktige

Detaljer

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005)

Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) UTARBEIDET AV RANDABERG KOMMUNE AVDELING PLAN OG FORVALTNING DATO 27.07.15 Parkeringskrav i Randaberg sentrum

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 16.07.2015 Saksnr.: 201500990/177 Emnekode:

Detaljer

PROTOKOLL Bydelsutvalgenes ledere Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Bydelsutvalgenes ledere 1/2013 07.01.2013 1/13-4/13 Tilstede: Ellen Karin Moen (Hana bydelsutvalg), Sigve Tengesdal (Høle bydelsutvalg),

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen Lars Christian Stendal, 11/11-2014 Veksten er et resultat av økt frekvens Jærbanens utvikling 1991 Omfattende oppussing av Jærbanen i forbindelse med ruteendring. Det

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029

Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 Senterstruktur og handelslokalisering i Stavanger Fagrapport til kommuneplan 2014-2029 13.01.2014 Stavanger kommune Arbeidsgruppe næringsareal, senterstruktur og handel Tor Brynjar Welander, kommuneplanavdelingen

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn

Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark Kortversjon for Grenland, Midt-Telemark, Aust-Telemark og Tinn Innledning Fylkesdelplan for senterstruktur i Telemark er et samordnende dokument for utvikling

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Utbyggingsalternativer

Utbyggingsalternativer er Arealplan for Kristiansandsregionen Kladd pr.3.3.2008, nye alternativer innarbeidet. www.arealprosjektet.no Innhold Bakgrunn 3 Båndby. 4 Utbyggingsmodell Knutepunkt 8 Bane 12 Spredt. 15 Fortetting /

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling 17.10.2012 1 Stavangerregionen noen viktige utviklingstrekk

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål?

Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Hva slags byutvikling må til for å nå Oslos klimamål? Plan- og bygningsetaten Etatsdirektør Ellen De Vibe Bolig- og byplanforeningen 6.oktober 2009 Innhold: - Befolkningsutvikling og boligbehov - Arealutvikling,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.

Velkommen. Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus. Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13. Velkommen Visjoner for byutvikling med mennesket i fokus Informasjon til foredragsholdere Byutvikling med mennesket i fokus kl. 13.30-16 24. november 2010 1 INVITASJON OG PROGRAM Rainer Stange bekreftet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 27.09.10 36/10 Formannskapet 05.10.10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 27.09.10 36/10 Formannskapet 05.10.10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201005094 : E: 143 : Berljot Anda Tanya Boye Worsley : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen

Detaljer

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren

Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1. Framtidens transportløsninger på Jæren Kommuneplankomiteen 08.03.10 sak 3/10 vedlegg 1 Framtidens transportløsninger på Jæren Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren, kortversjon, januar 2010 2 KVU for Transportsystemet på Jæren

Detaljer

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren

Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Notat Forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte

Detaljer

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

IKAP-2. Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers IKAP-2 Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen 04. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen Styrke Trondheimsregionens utvikling

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka.

Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka. vår dato vår referanse 19.04.2013 2013.156/RAS deres dato deres referanse Varsel om oppstart av detaljregulering for Lørenveien 51/Lørenvangen 14, m.fl, Bydel Grünerløkka. I henhold til plan- og bygningsloven

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg Rådmannskurs i samfunnsplanlegging Samling 2: 13. og 14. januar 2016 Utstein kloster 14.1.2016 Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Sammen skaper

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 18.03.2009 2008/2976-5494/2009 / L12 Saksframlegg Saksbehandler: Kåre Kristensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

4 eneboliger på Frøyland

4 eneboliger på Frøyland 4 eneboliger på Frøyland Carport med sportsbod 4 soverom 2 bad Tv-stue Velkommen til Åslandstunet Vi sier ikke at livet blir en dans på roser selv om du flytter til et sted utenfor byen. Vi tør likevel

Detaljer

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader

Johan Scharffenbergs vei 75, Skullerud Konkurransetilsynets merknader Oslo kommune Plan og bygningsetaten Avdeling for områdeutvikling Avdeling for byggeprosjekter Boks 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/52 MAB-M6 MAGA 530.0 Saksbeh.: Magnus Gabrielsen Dato:

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg for byutvikling 1. gang 15.10.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg for byutvikling 1. gang 15.10. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700317 : O: : L12&21-67 : Svein Erik Røed Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling - planprogram 12.03.08 23/08 Utvalg

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Resyme av innkomne merknader kunngjøring av oppstart/høring planprogram

Resyme av innkomne merknader kunngjøring av oppstart/høring planprogram Kommuneplankomiteen 12.04.10 sak 8/10 vedlegg 1 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner Resyme av innkomne merknader kunngjøring av oppstart/høring planprogram Offentlige

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER

FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen 0030 OSLO 28.01.2014 BELØNNINGSORDNINGEN - RAPPORTERING FOR 2013 - STAVANGER FYLKESRÅDMANNEN Samferdselsavdelingen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO 28.01.2014 Deres ref.: 13/1508 Saksbehandler: Mirjana Gvozdic Saksnr. 12/20095-22 Direkte innvalg: 51 51 69 18

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Behandles av utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 12.03.08 25/08

Behandles av utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 12.03.08 25/08 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler : 200800251 : L 12-52 : Tone Kvålsgard Behandles av utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 12.03.08 25/08 SØKNAD OM REGULERING

Detaljer

Modell for handelsanalyser

Modell for handelsanalyser Rogaland fylkeskommune Forprosjekt Modell for handelsanalyser Oppfølging av regionale planer, med fokus på handel og byutvikling Eirik Wiggen, Maria Hatling og Peter Sonnenberg November 2013 Oppdragsnummer

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND

RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND RENNESØY KOMMUNE, HANASAND NÆRINGSPARK AS, BUSOLAR AS OG JAN MIKAL HANASAND OMRÅDEREGULERING FOR HANASAND NÆRINGSOMRÅDE, RENNESØY KOMMUNE PLAN NR 2013 001 MOBILITETSPLAN 9. FEBRUAR 2015 PROSJEKTINFORMASJON

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer