Tilgjengelighetsanalyse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilgjengelighetsanalyse"

Transkript

1 Sandnes Kommune Tilgjengelighetsanalyse Dagens situasjon og nye foreslåtte utbyggingsområder Kommuneplanrevisjon Siri Jacobsen

2 INNHOLD 1.0 METODE DAGENS SITUASJON Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene

3 1.0 METODE Kollektiv Skiller mellom dagens hovedkollektivstruktur som er hovedbussrutenett i KP (2 avganger eller mer per time i rushtid) og jernbane, og fremtidig hovedkollektivstruktur med jernbane, bybane og busway, som i KVU 2040 og FDP-J. Grunnlaget i hovedbussrutenett i KP i dag er ikke av høy nok kvalitet. Kun rute 2 og 3 i dag som er et høykvalitetstilbud med 15 minutters frekvens. I fremtidig hovedkollektivstruktur er det gjort en antagelse om to nye togstopp i Sandnes kommune på Norestraen/Lura og Sørbø/Hove. Nøyaktig lokalisering av framtidige togstopp er foreløpig ikke avklart. Buffere (alle i luftavstand)* Fra togstasjon: 1000 meter Langs hovedbussrutenett i KP : 500 meter Langs fremtidig bybane: 500 meter Langs fremtidig busway: 500 meter Sykkel Hovedsykkelrutenett vist i kommuneplan Buffer* 500 meter buffer langs dagens hovedsykkelrutenett. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedsykkelnettet som er det beste sykkeltilbudet i kommunen. Overordna vegnett Hovedvegnett vist i kommuneplan Både eksisterende og framtidige hovedveger. Buffer* 500 meter buffer langs hovedvegnettet. Viser hvor mange som har god tilgjengelighet til hovedvegnettet som er det beste vegtilbudet i kommunen. Tilgjengelighet til/fra Sentrum og Forus Gange: Andelen med gange som reisemiddel er størst på reiser under 2 km (kilde: TØI Vågane 2006 og RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum). Buffer (i luftlinje) fra Sentrum og Forus er derfor satt til 2 km. Sykkel: Andelen som velger sykkel som reisemiddel er størst på korte reiser under 3 km. Men andelen reiser opp til 5 km er også betydelig. FDP-J sier at det skal legges særlig vekt på sykkeltilgjengelighet i byog kommunesentra i en radius opptil 5 km ut fra disse. (Kilde: TØI Vågane 2006, RVU 1998 og 2005 Sandnes sentrum, RVU 2001 Trondheim, FDP-J) Forus: er et stort område uten et naturlig senterpunkt. Rundkjøringen ved Løwenstrasse/Luramyrveien er blitt benyttet som senterpunkt på 2

4 Forus. Sentrum: Ruten er benyttet som senterpunkt for sentrum. Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder: Ved overslag av bosatte innenfor rekkevidder til/fra Forus beregnes kun bosatte på vestsiden av Gandsfjorden. Buffere (alle i luftavstand)* Gange: 2 km Sykkel: 3 km og 5 km Gjelder for nye utbyggingsområder. Ser på både eksisterende og foreslåtte framtidige togstopp. Fremtidige togstopp har en uavklart lokalisering. Avstand beregnes langs dagens vegnett. Avstander fra de nye foreslåtte utbyggingsområdene Er beregnet langs vegnettet og ikke ut i fra luftavstand. Beskrivelse av skjema under kapittelet Tilgjengeligheten til de nye foreslåtte utbyggingsområdene Avstand fra områdets senterpunkt til Ruten langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til et senterpunkt på Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Forus langs vegnettet (forutsetter Gandsfjord bru). Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til kollektiv langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt langs vegnettet til nærmeste eksisterende eller foreslåtte framtidige togstopp Avstand fra områdets senterpunkt til hovedsykkelnett langs vegnettet Avstand fra områdets senterpunkt til hovedvegnett (med Gandsfjord bru). * Buffere i luftavstand er en forenkling av virkeligheten. Avstanden mellom to punkt langs en gangveg er vanligvis lenger enn avstanden i lufta. Buffere i luftavstand gir dermed en større rekkevidde enn virkeligheten tilsier. 3

5 2.0 DAGENS SITUASJON 4

6 5

7 6

8 7

9 8

10 9

11 10

12 2.1 Overslag av bosatte innenfor ulike rekkevidder Antallet bosatte i dag innenfor de ulike rekkeviddene er et grovt overslag. Antall bosatte er talt opp innenfor rekkevidder i luftavstand og ikke innenfor rekkevidder langs det virkelige veinettet. Tallene under gjelder bare for dagens situasjon. Fremtidig utbygging vil foregå i størst mulig grad innenfor influensområdet for hovedkollektivstrukturen (tog, bybane og busway). Dagens situasjon Bosatte % Gåavstand sentrum, 2 km % Sykkelavstand sentrum, 3 km % Sykkelavstand sentrum, 5 km % Gåavstand Forus, 2 km % Sykkelavstand Forus, 3 km % Sykkelavstand Forus, 5 km % Dagens kollektivstruktur % Framtidig kollektiv % Framtidig hovedkollektivstruktur* %* Hovedsykkelnett % Fremtidig hovedvegnett % *Her beregnes kun hovedkollektivtilbudet, det vil si tog, bybane og busway. Bosatte innenfor luftavstand er på en måte dagens potensial dersom man bygger et veldig godt gang og sykkelnett med direkte gang- og sykkelveier til sentrum og Forus. Bufferne viser oss hvor man muligens ønsker fortetting. 42 % av innbyggerne bor potensielt innenfor en gangavstand på 2 km fra sentrum, mens kun 10 % bor innenfor gangavstand til Forus. For sykkel bor 82 % potensielt innenfor 5 km sykkelavstand fra Sentrum og 42 % til Forus. Tabellen viser betydelig færre bosatte innenfor framtidig hovedkollektivstruktur. Men i det framtidige hovedkollektivnettet ligger det en betydelig høyere kvalitet og dermed bedre tilgjengelighet. Dagens og framtidens hovedkollektivstruktur kan derfor ikke sammenlignes. Rutenettet og tilbudet i dagens hovedkollektivnett vil sannsynligvis beholde dagens tilbud, mens framtidig hovedkollektivstruktur vil ha bedre kvalitet i form av bybane og busway med høy frekvens og god komfort. Tilgjengeligheten innenfor framtidig hovedkollektivstruktur vil dermed være betydelig bedre enn dagens tilbud. Dermed vil lokalisering av nye områder i forhold til framtidig struktur være av stor betydning og ha høyere prioritet enn lokalisering innenfor dagens hovedkollektivstruktur. 11

13 73 % av dagens innbyggere bor i nærheten av et hovedsykkelnett tilbud. Men dette betyr ikke at sykkeltilgjengeligheten til viktige målområder er god. Avstanden er avgjørende for sykkeltilgjengeligheten i tillegg til kvaliteten. 87 % av dagens innbyggere bor med en rekkevidde på 500 meter til dagens og framtidens hovedveger. Sannsynligvis opplever også innbyggere som bor mer enn 500 m fra hovedvegene at de har rask og god tilgjengelighet til hovedvegene med bil. 12

14 3.0 TILGJENGELIGHETEN TIL DE NYE FORESLÅTTE OMRÅDENE 13

15 14

16 15

17 16

18 17

19 18

20 19

21 20

22 3.1 Tilgjengelighetsresultater fra noen av de foreslåtte områdene Stokka Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett 5,4 km 1,8 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1 km langs dagens vegnett. Ca 1,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,7 km til nærmeste (framtidige) togstopp på Norestraen. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger tett inntil hovedvegnettet. Bærheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5 km Ca 2,8 km Området ligger utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 2,7 km langs dagens vegnett til nærmeste hovedkollektivnett. Ca 3,1 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 5 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Somaheimen Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Ca 2,8 km Ca 4 km Området ligger rett utenfor influensområdet til kollektiv i dag. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Området ligger utenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,1 km langs dagens vegnett. Ca 2,8 km til nærmeste togstopp i sentrum eller Brueland. 21

23 Avstand til hovedsykkelnett Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skjæveland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,5 km Ca 10 km (langs E39), 11 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 2,2 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,2 km til nærmeste togstopp på Ganddal Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Stokkeland Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 4,6 km Ca 9 km (langs E39), 10 km langs Fv og Rv Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Langs fremtidig busway. Ca 1,1 km til nærmeste togstopp på Ganddal. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Solheim Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,3 km Ca 7,3 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 1,8 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 22

24 Høyland forsøksgård Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 2,8 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,6 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,3 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Skaarlia Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3 km Ca 7,8 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Ca 1,7 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 2,6 km til nærmeste togstopp på Brueland. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Vatne Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 6 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. 23

25 Vatneli Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 3,3 km Ca 5,5 km Området ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektivnett. Området ligger delvis innenfor influensområdet til framtidig hovedkollektiv. Ca 3,3 km til nærmeste togstopp i sentrum. Området ligger inntil hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Gramstad Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 5,4 km Ca 6,4 km (forutsetter gandsfjord bru). Ca 1,9 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 5,4 km til nærmeste togstopp i sentrum. Ca 4 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger inntil hovedvegnettet. Dale Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 7,4 km Ca 8,4 km (forutsetter Gandsfjord bru). Ca 3,6 km til nærmeste hovedkollektiv i dag. Innenfor influensområdet til fremtidig bussakse som vist i FDP-J. Ca 7,4 km til nærmeste togstopp på i sentrum. Ca 6 km til nærmeste hovedsykkelveg. Området ligger i enden av hovedvegnettet. 24

26 Breivik Avstand til dagens hovedkollektivstruktur Avstand til framtidig hovedkollektivstruktur Avstand til hovedsykkelnett Ca 14,2 km Ca 16,5 km Området ligger inntil dagens hovedkollektivnett. Ca 11,3 km langs dagens vegnett til framtidig hovedkollektiv. Ca 14,2 km til nærmeste togstopp i sentrum. Hele området ligger innenfor influensområdet til hovedsykkelnettet. Området ligger inntil hovedvegnettet. Samlet vurdering De viktigste målpunktområdene i Sandnes er Sentrum og Forus. Her er det samlet en stor andel arbeidsplasser og ulike publikumsrettede målpunkt. Tilgjengeligheten til disse områdene vil derfor være spesielt viktig. Sentrum er i tillegg det viktigste knutepunktet for kollektiv i hele regionen. Gang og sykkel Solheim og deler av Vatne og Skaarlia ligger innenfor gåavstand dersom man ser i luftavstand fra sentrum. Med et bedre gangnett med direkte snarveier mot sentrum vil tilgjengeligheten med gange være god for Solheim og deler av Vatne og Skaarlia. Vatne, Vatneli, Skaarlia, Solheim, Høyland forskningsgård og Soma er innen sykkelavstand (rundt 3 km) til sentrum. Men alle områder er innen en sykkelavstand på 5,5 km fra sentrum med unntak av Dale og Breivik. Stokka er det eneste området som er innen gangavstand til Forus. Bærheim er innenfor en sykkelavstand på 3 km og Vatneli og Soma er innenfor en sykkelavstand på 5,5 km. De fleste områdene ligger mellom 6 km og 10 km fra Forus, men Breivik skiller seg ut med hele 16,5 km fra Forus. Kollektiv Alle områdene med unntak av Breivik, Dale, Gramstad, Bærheim, Soma og Stokka ligger innenfor influensområdet til dagens hovedkollektiv. Men dette er ikke ensbetydende med god tilgjengelighet. Frekvens og reisetid (avstand fra Sentrum og Forus) er viktige faktorer. I dag er det kun rute 2 og 3 i som er et høykvalitets busstilbud med 15 minutters frekvens. Ingen av de forslåtte områdene er innenfor influensområdet til rute 2 og 3. I forhold til reisetid og lokalisering innenfor influensområdet til kollektiv i dag så er det Vatneli, Vatne, Skaarlia, Høyland forsøksgård, Solheim, Stokkeland og Skjæveland som har best kollektivtilgjengelighet. Disse områdene vil også ha kollektivdekning med dagens tilbud i framtiden. Men i den framtidige hovedkollektivstruktur er det områdene Vatneli, Vatne, Stokkeland, Gramstad og Dale som har best kollektivtilgjengelighet. Breivik, Skjæveland og Bærheim har svakest lokalisering i forhold til framtidig hovedkollektiv. 25

27 Nærheten til togstopp sier noe om tilgjengeligheten til regionale målområder langs Jærbanen. Stokkeland er området som har best tilgjengelighet til Jærbanen med en lokalisering på 1 km fra togstoppet på Ganddal. Ellers er alle områder med unntak av Dale, Gramstad, Breivik, Bærheim og Stokka innenfor en avstand på mellom 1,8 km og 3,3 km fra togstopp. Alle områdene med unntak av Dale og Gramstad er i nærheten av hovedsykkelnettet. Men nærhet til nettet er ikke nok for å ha god sykkeltilgjengelighet. Avstand til viktige målpunktområder som sentrum og Forus spiller en viktig rolle. Områder som har en nærhet til hovedsykkelnettet samtidig som de er innen sykkelavstand til Sentrum og Forus har en god sykkeltilgjengelighet. Alle områdene med unntak av Dale, Gramstad og Breivik er i nærheten av hovedsykkelnettet og er innen sykkelavstand på 5,5 km til Sentrum. Til Forus er det bare Stokka, Bærheim, Vatneli og Soma som oppfyller kravene. Vatne og Gramstad er 6 km og 6,4 km fra Forus, men Gramstad har ikke hovedsykkelveg i dag. Konklusjon Vatneli og Vatne peker seg ut som områdene med best tilgjengelighet ut i fra både kollektiv, gange og sykkel. Stokkeland har også god tilgjengelighet, men gang- og sykkelavstanden til Sentrum og Forus gjør at området har noe svakere tilgjengelighet. Derimot har Stokkeland bedre tigjengelighet til togstopp enn Vatneli og Vatne. Skaarlia, Solheim og Høyland forsøksgård har god tilgjengelighet mest på grunn av avstanden til Sentrum på mellom 2,3 km og 3 km og dagens kollektivtilbud. I forhold til framtidig hovedkollektivstruktur ligger de mellom 1,3 km og 1,8 kilometer i fra. Bærheim og Soma har en god tilgjengelighet med sykkel, men særlig Bærheim har dårlig kollektivtilgjengelighet. Dale, Gramstad og Breivik er områdene med svakest tilgjengelighet i forhold til sykkel og gange. Ut i fra FDP-J vil det i framtiden komme en nussakse ut til Dale, dermed vil det bli høyere kvalitet på kollektivtransporten enn hva den er i dag. Alle områdene har god tilgjengelighet til overordna vegnett. Dale, Gramstad og Breivik har størst avstand til E39. 26

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11

Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 201101320 : E: N20 : Eleanor Clark : Håkon Auglend Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 16.03.11

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI

ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI Sandnes kommune Revisjon av kommuneplanen for perioden 2011-2025 ALTERNATIV LOKALISERING TIL VATNELI Oppfølgingspunkt fra Masterplanen Mari Bråtveit og Siri Jacobsen 03.01.2011 1 Innhold Innhold... 2 BAKGRUNN...

Detaljer

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE

MOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN NOTAT GANG OG SYKKELVEGER 00A Første utgivelse 23.6.2011 Øyvind Dalen Kai Lande CCC Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Sider: HOVEDBANEN LILLESTRØM

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Tetthet i knutepunktene

Tetthet i knutepunktene Tetthet i knutepunktene Utbyggingspotensialet i knutepunkt og kollektivbetjente områder Status 21.04 Gunnar Berglund 2 Del 1, Klassifiseringsanalysen, lang liste : Utføres av PBE En grov kartlegging av

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Institutt for byforming og planlegging

Institutt for byforming og planlegging Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget

Detaljer

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess? Debattmøte på fylkeshuset i Sarpsborg, 22. oktober 2012 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder, faggruppen for kollektivtransport,

Detaljer

Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1

Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1 Kommuneplankomiteen 11.04.11 sak 7/11 vedlegg 1 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR BYBÅNDET SØR Time, Klepp og Sandnes kommuner NOTAT Alternativsvurdering for senterstruktur i Bybåndet sør Innledning I tråd

Detaljer

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/

Detaljer

ST-03 Stangeland, næringsområde

ST-03 Stangeland, næringsområde ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder

Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

Miljø og kollektivtrafikk

Miljø og kollektivtrafikk Miljø og kollektivtrafikk Kollektivkonferansen i Kristiansand, 23. april 2015 Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Kristiansand er en storby og må opptre deretter Regjeringen vil ha som mål at

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning. Informasjon om prosjektet og planforslaget Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Kommunedelplan og konsekvensutredning Informasjon om prosjektet og planforslaget Eddie Westad / Bjørn Åmdal 22. august 2011 Innhold Hvorfor sykkelstamveg hva

Detaljer

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.

Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Samferdselssjef Gottfried Heinzerling Utgangspunkt: Arbeidet med Jærenpakke 2 er basert på konseptvalgutredningens alternativ 3A. KVU: Konsept 3A «Buss- og jernbanebasert

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Hetland (Ho14) Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) 1 Nytt forslag - begrenset høring. Høringsforslag frist 15.

Hetland (Ho14) Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) 1 Nytt forslag - begrenset høring. Høringsforslag frist 15. Hetland (Ho14) Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.1 Avgrensning Kulturminner Hensynssone -kulturmiljø -skred (rød) Høringsforslag frist 15. mars 2011 1 Nytt forslag - begrenset høring Stokkeland

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011

Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes. Informasjon om prosjektet. Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 Sykkelstamvegen Stavanger-Forus/Lura-Sandnes Informasjon om prosjektet Jan Geir Fjogstad 26. oktober2011 - En høystandard, direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk En

Detaljer

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens

Detaljer

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum

Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat til Sandnes sentrum SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/05213-4 Saksbehandler Håkon Auglend Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 27.01.2014 Foreløpig vurdering av alternative traseer for bussvei fra Kvadrat

Detaljer

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk

Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk 19.11.2009 Flere eksempler på praktisk bruk av ATP-modellen innenfor kollektivtrafikk Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Work-shop Kollektivtrafikk ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen)

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: 2012135 Stavanger, 31.01.2014 Rev: 10.02.2014 Utarbeidet av Camilla Bø og

TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: 2012135 Stavanger, 31.01.2014 Rev: 10.02.2014 Utarbeidet av Camilla Bø og TRAFIKKVURDERING Detaljregulering Brueland, gnr.41, bnr. 130/143 Planid: 2012135 Stavanger, 31.01.2014 Rev: 10.02.2014 Utarbeidet av Camilla Bø og Elin Vagle Kontrollert av Trond Heskestad INNLEDNING...

Detaljer

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Arkivsak: 2013/3584-2 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Tor Fodstad Dato: 12.02.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Formannskapet 04.03.2014 Strategi

Detaljer

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug Fremtidige utfordringer 2010-2030 Hvor mye vekst må kollektivtrafikken ta? Eksempler fra

Detaljer

Høring - Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23, Del 1 Utfordringer

Høring - Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23, Del 1 Utfordringer Saksframlegg Arkivnr. N00 Saksnr. 2012/2248-7 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Helge Grenne Høring - Transportplan Sør-Trøndelag 2014-23, Del 1 Utfordringer Dokumenter

Detaljer

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne Haugalandet Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne Kommunikasjon i samspillet fag og politikk Utarbeidelse av faglig

Detaljer

av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende

av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende KlOm produksjon og bruk av ABC-kart i utforming av parkeringspolitikk magassredupolitikkserende Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging parkeringspolitikk NTNU Oslo 07.02.2012 Utarbeidelse av

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren Felles planlegging for felles mål Utfordringer:

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG

Detaljer

Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune

Haugesund : Jæren pakke 2 / E39. Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune Haugesund 17.03. 2011: Jæren pakke 2 / E39 Gunnar Eiterjord Samferdselssjef Rogaland fylkeskommune E39 Stangeland-Sandved 3000000 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08

Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Trafikale konsekvenser Ha07/Ha08 127-150 boliger i Kyrkjeveien 2013-08-12 Oppdragsnr.: 5131497 1 20130910 Utarbeidet TOst KjMed LaNie Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 1 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Plannivå... 4 4. Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes... 6 Sola... 6 5. Formål med planarbeidet... 6 6. Planprogram...

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken

Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg V4 Mobilitetsplan Kornbergkroken 28.03.2017 Sammendrag Det legges til rette for 10 nye boliger som samlet utløser krav til mobilitetsplan i Kommuneplan for Sola 2015-2026.

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge

Næringslivets utfordringer. Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Næringslivets utfordringer Kjetil Førsvoll, CEO Boreal Transport Norge Stavanger, 13. november 2012 Boreal Transport Norge Honningsvåg Hammerfest Lakselv Alta Tromsø Harstad Sortland Leknes Vadsø Kirkenes

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter

Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter Mobilitetsplan for NSB Kompetansesenter VISTA Utredning AS 10. november 2011 Mobilitetsplan NSB Kompetansesenter 2 Forord ROM Eiendom som grunneier har ønsket en gjennomgang av NSB Kompetansesenter sitt

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging

Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

Kommuneplan for Sandnes Konsekvensutredning av areal med endret planstatus i revidert kommuneplan, sist revidert

Kommuneplan for Sandnes Konsekvensutredning av areal med endret planstatus i revidert kommuneplan, sist revidert Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 Konsekvensutredning av areal med endret planstatus i revidert kommuneplan, sist revidert 05.05.2011 Tilleggsutredninger til begrenset høring konsekvensutredning (KU) og

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? NTP 2018-2029 Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene? Alberte Ruud, NTP-sekretariatet Bystrategikonferansen SVV Region sør 8. mars 2016 Økonomiske rammer Milliarder

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane?

Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Superbuss i Rogaland, like bra som bybane? Tore Jensen, prosjektleder Stavangerregionen noen utviklingstrekk Ca 230.000 innbyggere Kollektivandel 6% Spredt arealbruk og høy ruteproduksjon pr. passasjer

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge Sammendrag: Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge TØI-rapport 1050/2009 Forfatter(e): Liva Vågane Oslo 2009, 57 sider Resultater fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer