KS/PBL. Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KS/PBL. Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager"

Transkript

1 KS/PBL Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Oppdatert versjn

2 R9011 Oppdragsgiver: Rapprtnr.: Rapprtens tittel: Ansvarlig knsulent: Kvalitetssikret av: KS g PBL R9011 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Bjørn Brx Kaare Granheim Dat:

3 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Innhld 1 SAMMENDRAG 6 2 STATENS REGELVERK HISTORIEN LOVEN, FORSKRIFTEN OG UTTALELSER FRA MYNDIGHETENE FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING, PR REGNEARK-MAL FOR TILSKUDDSBEREGNING FREMGANGSMÅTEN REGNEARKET EKSEMPEL- TILSKUDDSBEREGNING FOR BYEN 20 4 UTVALGTE TEMAER DEFINERE DRIFTSUTGIFTER OG ADMINISTRASJONSUTGIFTER TELLING AV BARN OVER OG UNDER TRE ÅR SPORBARHET NØKKELTALL UTGIFTER TIL LOKALER I KOMMUNER MED EIENDOMSFORETAK PENSJONSUTGIFTER INFORMASJON TIL DE PRIVATE BARNEHAGENE REVISJON AV TILSKUDDSBEREGNINGEN 37 Vedlegg Eksempel på tilskuddsberegning-kmmunen Byen Infrmasjnsbrev til private barnehager 3

4 R9011 4

5 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Frrd Dette er en veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager. Veilederen er utarbeidet av Kmmunesektrens rganisasjn (KS) g Private barnehagers landsfrening (PBL) i fellesskap. Målet med veilederen er å lage en mal fr krrekte g gdt dkumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Partene ppfrdrer kmmunene til å benytte den regnearkmalen sm er laget. Veilederen viser hvrdan beregningen kan gjøres i tråd med dagens gjeldende regelverk på en etterprøvbar måte. Med dette ønsker PBL g KS å bidra til at tilskuddsfrvaltningen blir enklere g mer gjennmsiktig fr både kmmunene g de private barnehagene. Vi håper veilederen kmmer til nytte. Agenda Kaupang AS står faglig ansvarlig fr veilederen. Arbeidet er utført i en prsjektgruppe satt ned av partene. Prsjektdeltakerne har vært: Siri Westgård, KS Per Blikra, KS/ Randaberg kmmune Bjørn-Kat Winther, PBL Anders Grønm, PBL Bjørn Arthur Brx, Agenda Kaupang AS, prsjektleder Dette er en ppdatert versjn, tilpasset regelverket i april Stabekk, Helge Eide, KS Arild Olsen, PBL 5

6 R Sammendrag Fra ble barnehagesektren rammefinansiert med bakgrunn i det finansielle ansvarsprinsipp. Kmmunene fikk fullt ansvar fr å yte ffentlig tilskudd til private (ikke-kmmunale) barnehager. Reglene fr beregning av kmmunalt tilskudd til private barnehager ble lagt m. Erfaringen med de nye reglene er at de har vært uklare. Det har blitt mange klagesaker til Fylkesmannen g mye uenighet m tlkningen av reglene. Denne veilederen er laget på ppdrag av KS g PBL fr å få til en standardisert, krrekt g etterprøvbar tilskuddsberegning. Fr 2014 utgjrde tilskuddene til private barnehager ca 20 milliarder krner. Omfanget understreker betydningen av klare regler fr saksbehandlingen. Den første utgaven av veilederen km i 2012 har bidratt til mindre uklarheter. Når det km ny frskrift fra 2015, var det behv fr å ppdatere veilederen. Dette er andre utgave av veilederen, ppdatert til regelverket sm gjelder i april I regelverket fra 2011 er tilskuddet pr. barn til private barnehager bare avhengig av kstnadsnivået i kmmunen. Reglene skiller mellm tilskudd til drift, administrasjn g kapital. Tilskuddet til private barnehager skal være minst 98 % av nettkstnaden i kmmunale barnehager (fra ). Uklarhetene gjelder hvedsakelig: Hvilke utgifter sm skal tas med sm driftsutgifter Hvilke utgifter sm inngår i administrasjnspåslaget på 4 % Hvr detaljert selvkstberegningen skal dkumenteres Veilederen har fire deler: Denne rapprten, sm frklarer g begrunner den løsningen sm er valgt En regnearkmal fr tilskuddsberegning Et eksempel på beregning i en fiktiv kmmune ( Byen ) fr 2015 Et eksempel på infrmasjnsbrev til private barnehager Rapprten starter med en gjennmgang av statens regelverk. Dernest ser vi på den freslåtte løsningen. Vi går gjennm bruken av regnearket g eksempelberegningen fr kmmunen Byen. Rapprten går til slutt gjennm de utvalgte prblemstillingene i litt større detalj. Temaene er: Definisjn av kstnader til drift g administrasjn. Beregningen bør knyttes til KOSTRAs kntplan ( Kmmune-stat-rapprteringen ). Driftsutgiftene til barnehager er kstnader innenfr funksjnene 201 Førskle g 221 Barnehagelkaler. Vi tar med krrigerte brutt driftskstnader minus avskrivninger g ekstern husleie, sm inngår i kapitalkstnadene. Administrative kstnader er kstnader sm skal føres innenfr funksjnene 110 Revisjn, 120 Administrasjn, 121 Eiendmsfrvaltning eller 130 Administrasjnslkaler. Anslå faktisk barnetall i kmmunale barnehager. Gjennmsnittlig antall barn ver g under tre år anslås på grunnlag av årsmeldingene ved årets start ( året før) g årets slutt (15.12.). Veilederen legger til rette fr telling av barn i private barnehager flere ganger i året. Pensjnsbegreper. Det er den kmmunale pensjnspremien minus bruk av premiefnd, sm skal legges til grunn i tilskuddsberegningen. Pensjn er vanskelig. Veilederen definerer de sentrale pensjnsbegrepene. Nøkkeltall gjør analyse av driften enklere. Det er laget nøkkeltall fr den kmmunale barnehagedriften. Nøkkeltallene gjelder bemanningstetthet, lønnsutgift pr. årsverk, driftsmidler pr. barn, utgifter til lkaler pr. barn g andel midler til styrkingstiltak. Dette gjør det enkelt å sammenligne utviklingen ver tid g sammenligne driften med andre kmmuner. Sprbarhet. Regnearkmdellen har sprbarhet mellm selvkstkalkylen g rapprter fra kmmunens øknmisystem. Kmmunen må begrunne alle pster sm unntas fra selvkst. 6

7 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Infrmasjn til barnehagene. Det lages et felles brev til de private barnehagene fr hvert vedtak m tilskudd. Regelverket gjennmgås g beregningene frklares. Revisjn av beregningen. Det anbefales å la kmmunens revisr gå gjennm beregningen av tilskudd fr å øke tilliten til beregningen. Dette vil være en egen avtale m særattestasjn. 7

8 R Statens regelverk 2.1 Histrien Helt til 2011 var det øremerkede statstilskudd til drift av barnehageplasser. Inntil 2003 var det et system med stykkpris-tilskudd fra staten. Private g kmmunale barnehager fikk samme tilskudd pr. plass. Det var ingen krav m kmmunale tilskudd utver dette statstilskuddet, sm ikke dekket alle kstnader ved driften. Dette medførte at freldrebetalingene fr plasser i private barnehager var høyere enn i kmmunale barnehager. Fra 2003 ble det innført makspris på freldrebetalingen, med kr pr. måned. Fra 2004 km det regler m øknmisk likeverdig behandling av kmmunale g private barnehager ( barnehagefrliket ). Statstilskuddet frtsatte sm før, men private barnehager fikk nå ca. 10 % høyere satser enn kmmunale. Kmmunene ble pålagt å dekke pp differansen mellm barnehagenes kstnader g statstilskudd + freldrebetaling. Tilskuddet fra kmmunen avhang altså av de private barnehagenes faktiske kstnadsnivå. Tilskuddet fra kmmunen var begrenset både ppver g nedver. Ingen private barnehager kunne få høyere ffentlig støtte enn kmmunale barnehager i samme kmmune. Den ffentlige støtten skulle minst utgjøre 85 % av den ffentlige støtten til de kmmunale barnehagene. Barn under tre år ble vektet sm t stre barn. Dagens regler er i hvedsak fra Fra 2011 ble barnehagetilskuddet innlemmet i rammetilskuddet til kmmunene. Kmmunene skal nå stå fr hele den ffentlige finansieringen av private barnehager. Fra samme dat ble tilskuddsrdningen endret. Det er fremdeles slik at private g kmmunale barnehager skal ha likeverdig behandling. Nå er det en ren stykkprisrdning i kmmunal regi. Satsene fr stykkprisen avhenger av det gjennmsnittlige utgiftsnivået pr. barn i de kmmunale barnehagene. Systemet med maksimumstilskudd g minimumstilskudd er bevart. Nystartede barnehager har rett til 100 % av det kmmunale utgiftsnivået hvis deres budsjett er lagt pp med så høye kstnader. Etablerte barnehager har krav på det høyeste beløpet av minimumssatsen g den prsenten de hadde under det frrige regelverket. Ingen private barnehager skulle tape på de nye reglene. Tilskuddsprsenten varierer altså mellm de private barnehagene. Myndighetene har planlagt å øke minimumstilskuddet til 100 % av det kmmunale kstnadsnivået innen Fra er minimumstilskuddet 98 %. Fra 2003 til 2010 var satsene basert på det sist avlagte regnskapet (krrigert fr frventet inflasjn). Fra 2011 til 2014 skulle gjeldende års kmmunebudsjett legges til grunn fr tilskuddsberegningen, g det ble fretatt en avregning mt regnskapet i ettertid. Fra 2015 skal tilskuddssatsene være basert på regnskapet t år før tilskuddsåret, krrigert fr t års inflasjn. Budsjettet skal ikke lenger brukes. 2.2 Lven, frskriften g uttalelser fra myndighetene Tilskudd til private barnehager skal beregnes i henhld til regelverket fra staten. Reglene er: Paragraf 14 i Barnehagelven, sm fastslår at private barnehager skal få likeverdig øknmisk behandling med kmmunale barnehager: Kmmunen skal yte tilskudd til rdinær drift av alle gdkjente, ikke-kmmunale barnehager i kmmunen, frutsatt at barnehagen har søkt m gdkjenning før barnehagesektren er blitt rammefinansiert. Kmmunen kan yte tilskudd til barnehager sm søker m gdkjenning etter at barnehagesektren er rammefinansiert. 8

9 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Gdkjente ikke-kmmunale barnehager, jf. første g andre ledd, skal behandles likeverdig med kmmunale barnehager i frhld til ffentlig tilskudd. Kngen kan gi frskrifter med nærmere bestemmelser m hva sm menes med likeverdig behandling. Kmmunen skal utbetale tilskudd til gdkjente ikke-kmmunale barnehager sm skal mtta tilskudd etter første eller annet ledd frskuddsvis hvert kvartal inntil kmmunen fatter endelig vedtak m tilskudd. Kmmunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Frskrift m likeverdig behandling ved tildeling av ffentlig tilskudd til ikke-kmmunale barnehager, vedtatt , frskrift Frskriften gjelder fra Rundskriv med kmmentarer til frskriften g regneeksempler. Denne veilederen er basert på rundskriv Udir , ppdatert fra Utdanningsdirektratet. Se Utdanningsdirektratet/ regelverk/rundskriv. Brev fra Utdanningsdirektratet til enkeltkmmuner g andre. Her kan det ligge nye tlkninger sm ikke er innarbeidet i gjeldende frskrift/rundskriv. Se Utdanningsdirektratet/regelverk/ tlking. Det er Kunnskapsdepartementet sm lager/endrer regelverket (frskriften). Utdanningsdirektratet håndhever regelverket fr departementet (fra ). Direktratets tlkning av regelverket er viktig. Private barnehager kan klage kmmunens tilskuddsberegning inn fr staten ved Fylkesmannen. I behandlingen av klagesaker vil Fylkesmannen legge direktratets tlkning til grunn fr sine avgjørelser. Hvis saken havner i retten, vil retten ikke være frpliktet av statens egen regelfrtlkning. Våren 2015 vil Kunnskapsdepartementet sende ut frslag til ny frskrift fr tilskudd til private barnehager. Denne veilederen gjelder derfr fram til nytt regelverk er fastsatt av regjeringen. 2.3 Frskrift m likeverdig behandling, pr I dette kapitlet vil vi gå gjennm reglene fr tilskuddsberegning mer i detalj, med utgangspunkt i frskriften g kmmentarene i rundskriv Udir Målet med dette kapitlet er å gjennmgå regelverket g vise hvilke regler sm er uklare. Denne veilederen skal gi hjelp til å håndtere uklarhetene. Kmmunene ppfrdres til å sette seg inn i rundskriv Udir Det er ikke tilstrekkelig å lese denne veilederen. Rundskrivet tar pp mange spørsmål sm ikke tas pp i veilederen. Videre ppfrdres kmmunene til å følge med på direktratets hjemmeside. Det har vært nødvendig å priritere ppgaver i prsjektet. Alle prblemer er derfr ikke behandlet : Virkemråde Frskriften skal sørge fr at gdkjente ikke-kmmunale barnehager behandles likeverdig med kmmunale barnehager ved tildeling av ffentlige tilskudd. Frskriften gjelder ved kmmunens tildeling av tilskudd til gdkjente ikke-kmmunale barnehager etter barnehagelven 14 første g andre ledd. Rundskrivet legger vekt på t frhld: Reglene m tilskudd gjelder bare gdkjente barnehager, g reglene gjelder bare fr tilskudd etter barnehagelvens paragraf 14. Tilskudd etter andre bestemmelser reguleres ikke av frskriften. «Barnehager» betyr både rdinære barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. 9

10 R9011 Vår kmmentar: Kmmunene har etter 14 ikke plikt til å gi tilskudd til private barnehager etablert etter Gdkjenning av barnehagen etter barnehagelvens regler (areal, bemanning sv.) utløser altså ikke nødvendigvis tilskudd. Det er t ulike saker. Tilskuddene er begrenset til det antall barn barnehagen er gdkjent fr. Ved utvidelse av barnehagene vil det være fritt pp til kmmunen m det skal gis tilskudd fr eventuelle nye plasser. Det blir samme type sak sm nyetablering av barnehage : Kmmunens ansvar Kmmunen skal sørge fr at gdkjente ikke-kmmunale barnehager i kmmunen behandles likeverdig med kmmunale barnehager ved tildeling av ffentlige tilskudd til rdinær drift etter denne frskriften. Kmmunen skal dkumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne frskriften. Denne paragrafen slår fast likebehandlingsprinsippet g kmmunens plikt til å dkumentere sine tilskuddsberegninger. Rundskrivet legger vekt på at reglene ikke er til hinder fr å gi ekstra tilskudd til enkelte private barnehager, men at dette i så fall må skje etter en åpen g rettferdig metde. Rundskrivet påpeker kmmunens plikt til dkumentasjn av beregningene. Kmmunens dkumentasjn skal gjøre det mulig å vurdere m tilskuddsreglene er fulgt. Vår kmmentar: Det er uklart hvrdan etterlevelsen av reglene skal dkumenteres på en tilstrekkelig gd måte. Dette er et av de prblemene veilederen har grepet fatt i. Kmmunen er både myndighetsrgan, betaler tilskudd g driver egne barnehager i knkurranse med de private barnehagene. De mange rllene kan svekke tilliten til kmmunens tilskuddsberegninger. Regneark-mal fr beregningen: Veilederen innehlder et regneark fr beregningen av tilskudd. I det frrige regelverket leverte departementet en slik mal g hldt den ppdatert. Til det nye regelverket medfølger det ikke et slikt hjelpemiddel. Det medfølger et regneeksempel på hjemmesiden til Utdanningsdirektratet. Vi trr det trengs en standard fr tilskuddsberegningen slik at beregningsmetder i ulike kmmuner lettere kan sammenlignes. Sprbarhet: Veilederen freskriver sprbarhet i beregningen. Det må være mulig å se hvilke pster sm er tatt med g utelatt fra kmmunens øknmirapprter inn i tilskuddsberegningen. Utelatte pster må begrunnes. Nøkkeltall: Det bør lages nøkkeltall fr de viktigste kstnadsdriverne i den kmmunale barnehageøknmien. Tidsserier fr nøkkeltallene vil indikere m det er realistiske tall sm legges til grunn. Revisjn: Veilederen freskriver uavhengig kntrll av tilskuddsberegningen. Kmmunerevisjnen bør få i ppgave å attestere fr at frskriften er fulgt. Dette vil styrke tilliten til beregningene. Infrmasjns-skriv: Tilskuddsmttakerne bør få tilsendt regnearket med tilskuddsberegningen g et skriv sm frteller hvrdan tilskuddene er beregnet : Det kmmunale tilskuddet til rdinær drift Det kmmunale tilskuddet skal dekke kstnader til rdinær drift i barnehagen sm ikke dekkes av andre ffentlige tilskudd g freldrebetaling. Kstnader til rdinær drift mfatter driftskstnader, kapitalkstnader g administrasjnskstnader. Det samlede ffentlige tilskuddet til ikke-kmmunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennmsnittlige ffentlige finansieringen av tilsvarende kmmunale barnehager sm året før. 10

11 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Tilskuddet skal utgjøre minimum 98 % av det sm tilsvarende kmmunale barnehager i gjennmsnitt mttar i ffentlig finansiering. Kmmunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede ffentlige tilskuddet til den ikkekmmunale barnehagen verstiger det tilsvarende sm kmmunale barnehager i gjennmsnitt mttar i ffentlig finansiering. Der den ikke-kmmunale barnehagen har lavere freldrebetaling enn i tilsvarende kmmunale barnehager, har kmmunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses ppad til at den ikke-kmmunale barnehagen ikke får tilskudd fr flere barn enn det er plass til innenfr barnehagens gdkjenning. Stre aktivitetsendringer i den ikkekmmunale barnehagen medfører at kmmunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. I denne paragrafen defineres begrepet rdinær drift sm summen av driftskstnader, administrasjnskstnader g kapitalkstnader. Kmmunens tilskudd skal dekke det sm ikke dekkes av freldrebetaling eller andre ffentlige tilskudd. Maksimumstilskuddet defineres sm 100 % av kmmunens nett enhetskstnader. Barnehagene kan ikke kreve tilskudd fr flere barn enn barnehagen er gdkjent fr. Minimumsprsenten er endret flere ganger. Den er 98 % fra Rundskrivet legger vekt på at andre ffentlige tilskudd kan trekkes i fra ved tilskuddsberegningen. Det gjelder fr eksempel naturalytelser fra kmmunen i frm av gratis husleie. Rundskrivet innehlder en liste ver ffentlige tilskudd sm IKKE skal trekkes i fra ved beregningen. Rundskrivet påpeker at kmmunen står fritt til å avslå tilskudd til økt antall plasser i barnehagene ved søknad m ny gdkjenning fr flere plasser. Vår kmmentar: Det stre prblemet i denne paragrafen er skillet mellm driftskstnader g administrasjnskstnader. Regelverket sier at man skal lage en selvkstkalkyle fr den kmmunale barnehagedriften, der drift, administrasjn g kapitalkstnader skilles fra hverandre. Prblemet blir nærmere beskrevet i mtalen av paragrafene 4 g 5. Ved beregning av tilskudd fr 2015 må kmmunen gå tilbake til tilskuddsberegningen fr 2014 g hente fram tilskuddsprsenten fr hver barnehage sm var i drift da. Kmmunens tilskuddsprsent skal minumum være den høyeste av den statlige minimumsprsenten g fjrårets prsent. Minimumsprsenten var 96,8 % i 2014 i gjennmsnitt fr hele året (96 % i 7 måneder g 98 % i 5 måneder). Fr 2015 er minimumsprsenten 98 %. Det er en del kmmuner sm allerede nå har valgt å innføre full likebehandling av alle barnehager ved å gi like mye tilskudd pr. barn til alle private g kmmunale barnehager. Dette var en løsning beskrevet i regelverket sm gjaldt i ( enhetsprismdellen ). Det er fremdeles adgang til dette : Tilskudd til driftskstnader Kmmunen skal gi tilskudd til driftskstnader i gdkjente ikke-kmmunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader pr. heltidsplass i tilsvarende kmmunale barnehager. Kmmunale barnehager med budsjetterte driftskstnader sm er minimum 25 % høyere enn gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader i tilsvarende kmmunale barnehager kan hldes utenfr grunnlaget fr beregningen. Kmmunen skal gi et påslag fr administrasjnskstnader på fire % av gjennmsnittlige budsjetterte driftskstnader i tilsvarende kmmunale barnehager. Kmmunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskstnader pr. heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med frhldstall fr finansiering av plasser fr barn ver g under tre år fastsatt av departementet. Det skal være egne satser pr. heltidsplass fr rdinære barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. Fr rdinære barnehager g familiebarnehager skal det settes én sats fr barn ver tre år, g én sats fr barn under tre år. Fr åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende fr barn ver g under tre år. Kmmunen skal dkumentere hvrdan tilskuddssatsene er beregnet. 11

12 R9011 Kmmunen skal kunngjøre frslag til tilskuddssatser i frbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, g skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kmmunale barnehagene m fastsatte tilskuddssatser fr driftskstnader. Kmmuner sm ikke har kmmunale rdinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjnale gjennmsnittssatser fr tilskudd til driftskstnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskstnader til ikke-kmmunale barnehager. Dette er den sentrale paragrafen i frskriften. Her kmmer de viktigste anvisningene fr tilskuddsberegningen. Det må først lages en selvkstkalkyle fr den kmmunale driften fr å lage tilskuddssatser. Deretter beregnes tilskudd til hver private barnehage etter hvr mange barn de har. Grunnlaget fr tilskuddsberegningen er regnskapet g barnetallet i kmmunale barnehager t år før tilskuddsåret. Tilskuddssatsene fr 2015 baseres på kmmuneregnskapet fr Regnskapene skal justeres fr inflasjn. På denne måten kan tilskuddssatsene fr 2016 beregnes før tilskuddsåret starter. Det er «kmmunal deflatr» i statsbudsjettet sm skal brukes sm mål fr prisveksten. Kmmunal deflatr er et mål fr kmmunenes lønns- g prisvekst, der lønn teller t tredeler g priser på innkjøpte varer g tjenester teller en tredel. Det er frventet prisvekst sm skal brukes. Deflatr i statsbudsjettene var 3 % fra 2013 til 2014 g 3 % fra 2014 til I statsbudsjettet fr 2016 (i ktber 2015) får vi vite deflatr fr Statens nasjnale satser fr driftstilskudd ligger på direktratets hjemmeside. Rundskrivet påpeker at det er kmmunens ansvar å sannsynliggjøre at alle relevante driftskstnader fr de kmmunale barnehagene kmmer med i selvkstkalkylen. Budsjettet må være så detaljert at det er mulig å vurdere saken. Administrasjnspåslaget skal være på grunnlag av brutt kstnader (inkludert mat). Vekten fr barn 0-2 år er fastsatt av departementet til 1,8 i barnehager g 1,25 i familiebarnehager. Vår kmmentar: I det nye regelverket skal administrasjnsutgiftene beregnes sm 4 % av driftsutgiftene. Dette er en frenkling i frhld til reglene før Da måtte man frdele kmmunens administrasjnsutgifter mellm alle kmmunale tjenester på grunnlag av lønnsutgiftene i hver tjeneste. Det stre prblemet i denne paragrafen er definisjnen av rdinære driftskstnader i barnehagene g skillet mellm administrasjnskstnader g driftskstnader. Frskriften refererer ikke til den etablerte kmmunale standarden fr kmmunalt tjenesteregnskap, sm er KOSTRAs tjenestekntplan (funksjnene). Veilederen tar tak i dette prblemet: Drift g administrasjn: Veilederen tlker frskriften i samsvar med KOSTRAs tjenesteinndeling så langt det går an. Det finnes ingen annen standard. Det frrige regelverket var KOSTRAbasert. KOSTRA skiller mellm tjenester i barnehagene g administrative fellestjenester i kmmunen. Veilederen bygger på KOSTRAs inndeling. Det betyr at man benytter den årlige KOSTRA-veilderen fra Kmmunaldepartementet sm rettesnr fr arbeidet. Kmmuner med eiendmsfretak: I kmmuner med eiendmsfretak kan man ikke legge barnehagenes egne regnskaper til grunn fr selvkstberegningen. Husleien disse barnehagene betaler til fretaket vil dekke fretakets samlede kstnader, både drift, kapital g administrasjn. I disse tilfellene må man bruke knsernregnskapet i selvkstkalkylen. Utdanningsdirektratet har i ett tilfelle bestemt at kstnader skal håndteres i strid med KOSTRAveilederen. Det gjelder frsikring av bygninger. KOSTRA definerer dette sm felles 12

13 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager eiendmsfrvaltning (felles plise), mens rundskrivet sier at det skal behandles sm direkte driftskstnad. Her må man følge direktratets vurdering. Rundskriv Udir sier at regnskap g barnetall i 2013-beregningen skal legges til grunn fr satsene i Hva hvis regnskapet eller antall barn var feil i tilskuddsberegningen fr 2013? Meningen med reglene m å bruke regnskapet er å få frutsigbarhet fr de private barnehagene. De skal kunne regne med at satsene fr 2015 er en slags prisjustering av satsene fr Hvilke feil sm kan rettes pp i ettertid er ikke testet når dette skrives (april 2015). Enkelte kmmuner har frsøkt å telle barna på ny måte. Vi antar det skal meget gde grunner til fr å endre datagrunnlaget fr beregningen. Det er ikke meningen at selvkstberegningen eller antall barn ver g under tre år skal endres i frhld til avregningen fr Regnskapet/kstnadene skal bare prisjusteres : Tilskudd til kapitalkstnader «Kmmunen skal gi tilskudd til kapitalkstnader i gdkjente ikke-kmmunale barnehager pr. heltidsplass. Kmmunen velger m den vil gi tilskuddet ut i fra gjennmsnittlige kapitalkstnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kmmunale barnehager, eller m den vil benytte nasjnale gjennmsnittssatser fr kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersm kmmunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennmsnittlige kapitalkstnader pr. heltidsplass i egne tilsvarende kmmunale barnehager, er grunnlaget fr beregningen kmmuneregnskapet fra t år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktren fr frventet pris-g kstnadsvekst i kmmunesektren (kmmunal deflatr). Der kmmunen gir tilskuddet ut fra gjennmsnittlige kapitalkstnader i egne tilsvarende kmmunale barnehager skal det være én sats fr rdinære barnehager, én fr familiebarnehager g én sats fr åpne barnehager. Kmmunen skal dkumentere hvrdan tilskuddssatsene er beregnet. Kmmunen skal kunngjøre frslag til tilskuddssatser i frbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, g skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kmmunale barnehagene m fastsatte tilskuddssatser fr kapitalkstnader. Kmmunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkstnader til ikke-kmmunale barnehager med høye kapitalkstnader.» Kapitalkstnader beregnes sm summen av avskrivninger g kalkulatriske rentekstnader (kstnaden ved å binde kapital i bygg: det kmmunen kunne fått i renter ved å sette pengene i banken). Rentesatsen skal være rentesatsen fr 10-årige fastrentelån i Husbanken pr. 1.ktber i regnskapsåret påplusset 0,1 %. Husbanken pplyser på sin hjemmeside at deres 10-årige fastrentesats pr. ktber 2013 var 3,3 %. Denne satsen skal brukes i tilskuddsberegningen fr Rentesatsen i kalkylen blir 3,3 % + 0,1 % = 3,4 %. Statens satser fr kapitaltilskudd er ppgitt på Utdanningsdirektratets hjemmeside. Satsene fr kapitaltilskudd pr. heltidsbarn skal baseres på kmmuneregnskapet t år før tilskuddsåret, på samme måte sm satsene fr driftstilskudd. Beregnede kmmunale kapitalkstnader skal justeres fr t års inflasjn før kstnadene deles på antall heltidsbarn Rundskrivet legger vekt på at kmmunen må kunne dkumentere sine kapitalkstnader, dersm kmmunen ikke vil bruke de nasjnale satsene. Hvis byggekstnadene ikke kan dkumenteres, kan kmmunen freta en ny taksering. Vår kmmentar: I mange tilfeller er barnehagene bygd m g ut i flere mganger. Veilederens regnearkmal viser hvrdan man kan legge inn flere byggeprsjekter pr. barnehage. Barnehager kan være mbygd g påbygd i flere mganger. Mønsteravtalen mellm KS g PBL fra

14 R9011 ber kmmunene vurdere å gi høyere kapitaltilskudd enn lvbestemt til nye private barnehager med stre kapitalkstnader. De fleste kmmuner har valgt å bruke statens standardsatser fr kapitaltilskudd. Veilederen innehlder et eksempel på en lkal beregning. Kmmunene bør beregne den lkale satsen. Det er ikke en faglig vurdering m kmmunen skal bruke lkal sats eller nasjnal sats. Det er en plitisk sak. Det er naturlig å ta stilling til dette når satsene vedtas av kmmunestyret under budsjettbehandlingen : Opplysningsplikt Eiere av ikke-kmmunale barnehager skal 15. desember hvert år rapprtere m antall barn, barnas alder g pphldstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapprteringen danner grunnlag fr utmålingen av kmmunalt tilskudd året etter. Kmmunen kan bestemme at slik rapprtering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, g hva sm skal til fr at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lkale retningslinjer. Ikke-kmmunale barnehager sm i løpet av året har stre aktivitetsendringer, blant annet pprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kmmunen. Rundskrivet påpeker at det er kmmunens ansvar å kntrllere pplysninger m antall barn, barnas alder g deres pphldstid. Opplysningene har betydning både fr tilskuddene g gdkjenningen. Hvis kmmunen velger å telle antall barn flere ganger i året, skal tellingen ikke ha tilbakevirkende kraft. Vår kmmentar: Frskriften krever bare en telling i året av barn i private barnehager, nemlig årsmelding pr Årsmeldingen kan legges til grunn fr hele tilskuddet fr neste år. Dette er en enkel rutine sm mange kmmuner har innført. Veilederens regnearkmal gir støtte fr en eller t tellinger (vår g høst). KS g PBL inngikk en samarbeidsavtale i 2011, den såkalte mønsteravtalen. Mønsteravtalen anbefaler flere tellinger av barna hvert år, slik at barnehagene mtiveres fr å ta inn flere barn når behvet endrer seg. Kmmunene bør kntrllere det ppgitte barnetallet, uansett m det telles en eller flere ganger i året. Kravet fr å få tilskudd må være at plassen er akseptert g blir betalt. En feil på ett barn kster kmmunen mellm kr g kr pr. år. Kriterier g kntrllrutiner bør vedtas g gjøres kjent blant barnehagene. Kntrll mt pptakssystemet bør gjennmføres. Kntrllrutinene fr kmmunale g private barnehager bør være like. Dette er et ansvar fr barnehagemyndigheten i kmmunen : Vedtak m kmmunalt tilskudd Kmmunen skal én gang pr. år fatte vedtak m tilskudd til ikke-kmmunale barnehager i samsvar med 4 g 5. Rundskrivet påpeker at kmmunen skal fatte vedtak m tilskudd til de ikke-kmmunale barnehagene så snart sm mulig, når årsmeldingene ved årets start freligger. Tellingen av barn skjer året før g årsmeldingene skal sendes til staten/ssb innen Vedtakene kan vanligvis skje i løpet av februar, står det i rundskrivet. Inntil vedtak skjer, skal tilskudd utbetales aknt, frskuddsvis, minst hvert kvartal, etter satser fra fregående år. Vår kmmentar: Med de nye reglene fra 2014 er det mulig å fatte vedtakene tidligere enn før. Man trenger ikke vente på avslutningen av kmmuneregnskapet. Vedtakene skje så snart årsmeldingene freligger, såfremt barnetallene er akseptable (krrekte g innenfr barnehagens gdkjenning). Tidlige vedtak er en frdel både fr de ikke-kmmunale barnehagene g fr kmmunen. Satsene kan vedtas i kmunebudsjettet. 14

15 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager : Vilkår fr tilskudd Kmmunen kan sette rimelige g relevante vilkår knyttet til barnehagedriften fr kmmunalt tilskudd. Rundskrivet peker på at kmmunene bare kan stille krav, dersm de gir tilskudd ut ver det sm lven pålegger dem : Tilbakebetaling Barnehager sm i løpet av året mttar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kmmunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. Rundskrivet peker på denne regelen bare gjelder når feil skyldes gale pplysninger fra barnehagens side, fr eksempel feil antall barn, feil alder, feil pphldstid eller feil pplysninger m barnehagens gdkjenning. Ved saksbehandlingsfeil fra kmmunens side er det de alminnelige reglene i frvaltningslven sm gjelder : Refusjner mellm kmmuner Kmmuner sm har ikke-kmmunale barnehager med barn sm er bsatt i en annen kmmune, har rett til refusjn fr kstnader til rdinær drift sm ikke dekkes av freldrebetalingen g andre ffentlige tilskudd fra kmmunen der barnet er bsatt. Refusjnen skal baseres på nasjnale gjennmsnittssatser fr tilskudd til driftskstnader g kapitalkstnader fastsatt av departementet. Rundskrivet påpeker at refusjnssatsen skal være de nasjnale satsene, krrigert fr barnehagens tilskuddsprsent. Barnets bstedskmmune vil vanligvis være der barnet er flkeregisteret. Et barn kan ha barnehageplass i flere kmmuner, men bstedskmmunen er ikke pliktig til å gi tilskudd fr mer enn en full plass. Vår kmmentar: Reglene gjelder bare private barnehager. Lven gir ikke vertskmmunen rett til å kreve refusjn av hjemkmmunen fr barn med plass i kmmunale barnehager. I slike tilfeller må kmmunene inngå avtaler, evt. avslå søknader fr barn fra andre kmmuner : Klage på vedtak m tilskudd Eier av ikke-kmmunal barnehage kan påklage kmmunens vedtak m tildeling av tilskudd etter denne frskriften til fylkesmannen. Rundskrivet peker på at kmmunen er frpliktet til å behandle klagen selv før den sendes til Fylkesmannen : Endringer i frskriften Departementet kan øke minimumsfrpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. Rundskrivet påpeker at dette kan skje uten behandling i statsråd. Vår kmmentar: Denne regelen blir benyttet. Fra er minimumsfrpliktelsen ( minimumsprsenten ) økt fra 96 til 98 prsent. 15

16 R Regneark-mal fr tilskuddsberegning Sammen med denne veilederen er det en regnearkmal fr tilskuddsberegning. Det er gså vedlagt et eksempel på tilskuddsberegning fra en fiktiv kmmune Byen. I dette kapitlet vil vi gå gjennm regnearkmalen g tilskuddsberegningen fr Byen. Det nye tilskuddsregimet mangler en standardisert regnearkmdell fr tilskuddsberegning. I rundskrivet er det tatt med et regneeksempel, men det er ikke laget praktiske hjelpemidler fr kmmunene. Til det frrige regelverket laget departementet en regnearkmdell, sm ble brukt i de fleste kmmuner. Vi trr en mal er nyttig. Etter frskriften må det gjøres egne beregninger fr hver type barnehage, det vil si rdinære (heldags) barnehager, familiebarnehager g åpne barnehager. Regnearkmalen er laget med tanke på heldagsbarnehager, men kan gså brukes fr de t andre typene barnehager. 3.1 Fremgangsmåten Fremgangsmåten i tilskuddsberegningen er slik: 1. Beregne driftsutgifter pr. barn i kmmunale barnehager Dette mhandles i frskriftens paragraf 3 g 4. Man skal beregne driftskstnad pr. barn fr barn ver g under tre år. Regelverket fr beregningen er i hvedsak likt det sm gjaldt før Kmmunen må først finne fram til relevante tall fra regnskapet. Kravene til sprbarhet g begrunnelse fr valget av øknmidata er innskjerpet i det nye regelverket fra Dernest må man finne fram til antall barn i de kmmunale barnehagene. Her må årsmeldingene fra de kmmunale barnehagene benyttes. 2. Beregne kapitalkstnader pr. barn i kmmunale barnehager Dette er mhandlet i frskriftens paragraf 5. Kmmunen har valget mellm å beregne egne kapitalkstnader pr. barn eller bruke statens standardsatser. Alle bør frsøke å beregne egne kstnader g gjøre et bevisst valg. Kapitalkstnadene beregnes sm summen av avskrivninger (kmmunale bygg g utstyr) g kalkulatriske rentekstnader. Satsen fr 2015-tilskuddene er 3,4 %. Kapitalkstnadene skal deles på antall heltidsbarn i kmmunale barnehager med samme vekt fr alle barn. 3. Beregne tilskudd til private barnehager Etter at trinn 1 g 2 er gjennmført, kan man beregne kmmunalt tilskudd til de enkelte private barnehagene. Satsene fr driftstilskudd g kapitaltilskudd ganges med antall barn i hver barnehage. Til slutt må summen multipliseres med tilskuddsprsenten fr hver enkelt barnehage. Regelverket krever bare en telling av barn i private barnehager pr. år. Barnetallet hentes fra årsmeldingen pr før tilskuddsåret. Ved t tellinger (vår g høst) må det gjøres ny telling (september) g fretas ny beregning fr høstmånedene. Årsmeldingene fr private barnehager kan ikke benyttes fr å beregne tilskudd fr private barnehager etterskuddsvis. Beregningen kan ikke ha tilbakevirkende kraft, ifølge Utdanningsdirektratet. 16

17 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager 3.2 Regnearket Regnearket er tilpasset prsessen sm er beskrevet i frrige kapittel. Regnearket har 7 faner. I det følgende skal vi beskrive hvrdan de ulike fanene fungerer. 0. Bruksanvisning fr saksbehandleren Regnearket skal først g fremst frstås av saksbehandleren i kmmunen. Fane 0 i regnearket gir en krtversjn av regelverket g skal fungere sm førstehjelp fr saksbehandler. 1. Årsmeldinger fr kmmunale barnehager Regnearket beregner antall heltidsbarn ver g under tre år i kmmunale barnehager på grunnlag av årsmeldingene ved årets start g slutt. Barnetallet må beregnes flere ganger: Fane 1a beregner antall heltidsbarn ver g under tre år ved årets start, altså på grunnlag av årsmelding pr før tilskuddsåret. Fane 1b beregner antall heltidsbarn ver g under tre år på grunnlag av årsmelding i tilskuddsåret. Barnetallet legges inn fr hver barnehage slik det er registrert i årsmeldingen. Det vil si etter alder g avtalt pphldstid. Regnearket gjør barn med deltidsplass m til heltidsplass etter metden beskrevet i regneeksempelet i rundskrivet. Full plass 100 % er 45 timer, timer pr. uke er 37 timer eller 82 % (37 timer/45 timer), timer er 29 timer eller 64 % timer er 21 timer eller 47 % timer er 13 timer eller 29 %. 0-8 timer er 6 timer eller 13 %. Barnas alder følger av årsmeldingen. Det beregnes antall barn 0-2 år g 3-6 år. Sum heltidsbarn ver g under tre år verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 2. Øknmirapprter funksjn 201 Førskle I fane 2 tar vi inn øknmirapprt fra kmmunens øknmisystem fr funksjn 201 Førskle. Kblingen til KOSTRAs funksjnskntplan er nærmere beskrevet g begrunnet i kapittel 5. Vi bruker saldrapprter fr alle kmbinasjner av ansvar, tjeneste g art/knt fr funksjn 201. Det er ikke alle kntkmbinasjner sm etter regelverket skal tas med i selvkstkalkylen. Myndighetsppgaver, midlertidige barnehager g spesielt dyre barnehager skal fr eksempel hldes utenfr. Det samme gjelder feilførte utgifter. Vi merker alle pstene fr å vise m de skal tas med i kalkylen eller ikke g begrunner det. På denne måten gjør vi beregningen sprbar g etterprøvbar. Sum relevante pster verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 3. Øknmirapprter funksjn 221 Barnehagelkaler Fane 3 innehlder øknmirapprt fr funksjn 221 barnehagelkaler. Rapprten defineres på samme måte sm fane 2 g har samme rlle i selvkstberegningen. Sum relevante pster verføres til fane 5 selvkst kmmunale barnehager. 4. Kapitalkstnader Fane 4 beregner kapitalkstnader fr kmmunale barnehager i tilskuddsåret (avskrivninger g renter). 17

18 R9011 Grunnlagsdata er: byggekstnader fr alle kmmunale barnehager. Byggekstnadene skal ifølge rundskrivet legges inn nett. Det vil si fratrukket evt mva-kmpensasjn g fratrukket eventuelle statlige investeringstilskudd. byggeår fr alle kmmunale barnehager. Dette er det året bygget tas i bruk. Dette trengs fr å finne ut m bygget er avskrevet g m det er mttatt mva-kmpensasjn eller investeringstilskudd (etter 2003). bkført verdi ved inngangen til tilskuddsåret (IB). rentesats Det er en klnne pr. byggeprsjekt. Det kan altså være flere klnner pr. barnehage, hvis barnehagene er bygget på/m i flere mganger. Mdellen beregner neste års avskrivninger basert på kmmunelvens regler m levetid: 40 år fr bygg g 10 år fr utstyr g inventar. Mdellen beregner kalkulatriske renter basert på fastsatt rentesats g bkført verdi ved inngangen til året. Dersm kmmunen mangler pplysninger m byggekstnader eller bkført verdi, kan det fretas ny taksering av bygget, står det i rundskrivet. Bygget må i så fall avskrives ver gjenværende levetid (40 år minus dagens alder). Bygget bør føres inn i balanseregnskapet i henhld til taksten. Sum kapitalkstnader verføres til fane 5 kmmunal selvkst. Hvis man ikke ønsker å beregne egne kapitalkstnader, hpper man ver fane 4. Da benytter man statens satser direkte i fane Selvkst kmmune I fane 5 beregnes selvkst pr. barn fr den kmmunale barnehagedriften, både når det gjelder driftsutgifter g kapitalkstnader. Grunnlaget fr beregningen av driftsutgift pr. barn er pplysninger g antall barn fra fane 1 g øknmidata fra fane 2 g fane 3. Selvkst kapitalkstnader pr. barn baseres på data m barn fra fane 1 g kapitalkstnader fra fane 5. Det sm skal tas med i selvkstkalkylen er krrigerte brutt driftsutgifter utenm avskrivninger g ekstern husleie, sm inngår i kapitalkstnadene. Det vil si lønn g ssiale utgifter, driftsutgifter til egenprduksjn, sykelønnsrefusjner g nett mva. Dette er nærmere begrunnet i kapittel 5. Selvkstberegningen starter med øknmidata verført fra fane 2 g 3. Vi synligjør krreksjner til rapprtene på en mest mulig tydelig måte. Det gjelder fr eksempel inntak av barnehageutgifter ført andre steder enn funksjn 201 g 221. Nen vanlige prblemer: Premie til AFP, gruppelivsfrsikring g yrkesskade fr barnehageansatte kan være ført sm fellesutgift. Skal belastes barnehage ifølge KOSTRA. Barnehagenes andel av IKT-driften (barnehagesystemet), prt, pplæring g telefn kan være ført sm fellesutgift. Skal belastes barnehage i følge KOSTRA. Bruk av premiefnd: skal fra 2014 inntektsføres på funksjn 173 etter KOSTRA-veilederen. Skal trekkes fra pensjnspremien i selvkst barnehage. Enkelte utgifter ført på funksjnene 201 g 221 må beregnes g trekkes fra i selvkstberegningen: 18

19 Veileder fr beregning av tilskudd til private barnehager Utgifter til lærlinger. Lærlinger skal hldes utenfr selvkst, ifølge rundskrivet. Lærlinger kmmer på tppen av rdinær bemanning. Statstilskudd til lærlinger skal gså tas ut av regnskapet. Kapitaldel av utgift til ekstern husleie KOSTRA art 190 leie av lkaler. Dette inngår i kapitalkstnadene. Hele den eksterne husleien tas ut, dersm man ikke klarer å skille kapitaldelen fra driftsdelen. Det er viktig at disse krreksjnene dkumenteres på en rdentlig måte. Lønnstilskudd fra NAV. Lønnstilskudd fra NAV sidestilles med sykelønnsrefusjner g tas med sm inntekt i selvkstkalkylen. Dette er refusjn fr ekstrautgifter sm kmmunen har hatt fr arbeidstakere med spesielle behv. Administrasjnskstnader plusses på i henhld til regelverket med 4 % av de direkte driftsutgiftene. De samlede driftsutgiftene inkludert administrasjn frdeles mellm barn ver g under tre år i henhld til frdelingen av heltidsbarn i de kmmunale barnehagene, der barn under tre år vektes med 1,8. Nett driftsutgifter fr barn ver g under tre år fremkmmer ved å trekke fra freldrebetaling g eventuelle matpenger. Inntekter fra freldrene skal beregnes ved å benytte makspris g vedtatte satser fr matpenger ganget med antall barn. Det er ikke de faktisk mttatte inntektene sm skal føres inn i kalkylen. Rabatter skal således ikke inngå i kalkylen. Nett driftsutgifter fr barn under g ver tre år deles på antall heltidsbarn i de t gruppene. Dette gir kmmunens nett selvkst fr drift pr. barn ver g under tre år. Når det gjelder kapitalkstnader pr. barn, så deles beregnede kapitalkstnader i fane 4 på antall heltidsbarn uten å krrigere fr alder. Antall barn i de kmmunale barnehagene beregnes på grunnlag av årsmeldingene ved årets start g slutt. De fleste kmmuner behandler barn sm stre barn fra høsten det året de fyller tre år. Da blir beregningen av stre g små barn slik: antallet barn i årsmeldingen ved årets start er i barnehagen i 7 måneder (vårhalvåret), mens antallet m høsten (5 måneder) tilsvarer antallet i årsmeldingen ved årets slutt. I fane 5 er det lagt inn en del nøkkeltall til slutt. Dette er fr å kunne drøfte realismen i de fremlagte beregningene. Stre endringer i nøkkeltallene krever en begrunnelse. Vi beregner: Bemanningsfaktr: antall heltidsbarn pr. årsverk (styrer g ansatte i rdinært pedaggisk arbeid, ikke renhlder, vaktmester eller hjelpere fr barn med spesielle behv). Lønn pr. årsverk: Lønningene stiger jevnt fra år til år, så lenge kmpetansemiksen hldes stabil. Redusert lønn pr. årsverk krever en begrunnelse. Driftsutgifter pr. barn: Frsvarlig drift krever en viss sum pr. barn til driftsmidler fr barna g de ansatte. Utgifter til drift av lkaler pr. barn. Frsvarlig drift betyr at bygg må vaskes, ppvarmes g hldes vedlike. Utgiften til støttetiltak i frhld til utgiftene ved rdinær drift. Støttepersnell skal ikke erstatte rdinær bemanning. Satsene fr driftstilskudd g kapitaltilskudd pr. barn verføres til fane 6, der det beregnes tilskudd til den enkelte private barnehage. 19

20 R Tilskuddsberegning Her beregnes tilskudd til de enkelte private barnehagene. Grunnlaget er de kmmunale selvkstsatsene i fane 5, årsmeldingene fra de private barnehagene g barnehagenes tilskuddsprsent. Antall heltidsbarn: Antall heltidsbarn ver g under tre år beregnes på grunnlag av årsmeldingene pr året før tilskuddsåret. Barna på deltid mregnes til heltidsbarn slik det er beskrevet fr barn i kmmunale barnehager. Selvkst-satsene: det er satser fr barn ver g under tre år fr drift, men samme sats fr kapital. Tilskuddsprsenten: dette er den andelen av de kmmunale tilskudds-satsene den enkelte private barnehage etter regelverket har krav på. Det er det største tallet av: Årets minimumsprsent. Det er i %. Fjrårets sats fr den samme barnehagen, hentes fra fjrårets tilskuddsberegning Fr nystartede barnehager skal budsjetterte kstnader legges til grunn, pp til 100 % av kmmunens nett utgiftsnivå. Det er lagt ved et ekstra skjema fr de kmmuner sm ønsker å gjøre t beregninger av tilskudd (vår g høst). Vårskjemaet benyttes av alle kmmuner. Høstskjemaet gir ny beregning fr de fem månedene m høsten, basert på ny telling av barn i august. 7. Øknmirapprter, styrkingstiltak i barnehagene I fane 7 legger vi en øknmirapprt fr funksjn 211 Styrkingstiltak i barnehagene. I nen kmmuner har det vært diskusjn m bruken av styrkingstiltak versus rdinær drift i de kmmunale barnehagene. Dataene benyttes til å lage et nøkkeltall sm viser utgifter til styrking pr. barn i kmmunen i frhld til rdinære driftsutgifter. 3.3 Eksempel- tilskuddsberegning fr Byen Sammen med veilederen er det et regneeksempel fr en fiktiv kmmune Byen. I dette kapitlet går vi gjennm dette eksempelet. Byen er ingen gjennmsnittskmmune. Det er metden sm er viktig i dette eksempelet, ikke resultatet. Byen er en kmmune med 7 kmmunale barnehager g 4 private barnehager. Vi skal beregne tilskudd fr 2015 til de fire private barnehagene Driftskstnader i kmmunale barnehager Det er naturlig å starte arbeidet med å beregne utgifter til rdinær drift i de kmmunale barnehagene. Disse utgiftene skal vi finne på funksjnene 201 Førskle g funksjn 221 Barnehagelkaler. I fane 2 er det en rapprt fr funksjn 201 Førskle. Rapprten viser: Ansvar: hvilken barnehage gjelder utgiften? Funksjn/tjeneste: hvilken tjeneste gjelder utgiften? Vi har i utgangspunktet avgrenset rapprten til funksjn 201. Nen kmmuner har mer detaljerte tjenesteinndelinger. Art/knt: hvilken type utgift gjelder det? Er det lønn, varer/tjenester til egen drift, mva eller andre ting? 20

Finansiering av ikkekommunale

Finansiering av ikkekommunale Finansiering av ikkekmmunale barnehager Pensjnskstnad, kapitalkstnad, åpne barnehager Lars Håknsen, Knut Løyland g Ailin Aastvedt TF-rapprt nr. 333 2014 telemarksfrsking.n Telemarksfrsking Overrdnede premisser

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående

Detaljer

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015)

Statsbudsjettet 2016. Rådmannens foreløpige vurderinger. Sendt formannskapets medlemmer 10. oktober 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Statsbudsjettet 2016 Rådmannens freløpige vurderinger Sendt frmannskapets medlemmer 10. ktber 2015 (Oppdatert 12.10.2015) Kmmunepplegget 2016 Vekst i samlede inntekter 7,3 milliarder krner Vekst i frie

Detaljer

Tilskuddsberegning-modellen

Tilskuddsberegning-modellen Dette er en veileder. Den er basert på reglene fra Kunnskapsdepartementet, F 05/2011 og Kostraveilederen fra KRD for 2012. Veilederen utfyller disse reglene. Kommunen velger selv om veilederen skal brukes.

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

NVEs tilbakemelding på redegjørelse og rapport av 19.01.07 samt pålegg om tilbakebetaling av forskudd og varsel om tvangsmulkt

NVEs tilbakemelding på redegjørelse og rapport av 19.01.07 samt pålegg om tilbakebetaling av forskudd og varsel om tvangsmulkt Nrges vassdrags- g energidirektrat N V E Advkatfirmaet Elden DA Pstbks 434 Sentrum 0103 OSLO 2601 2C7 Vår dat: Vår ref.: NVE 200700325-18 emk/kmf Arkiv: 631 Deres dat: 18.01.2007 Deres ref.: Christian

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Regelverksamling Stavanger 18.11.2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Tilskuddsberegning-modellen

Tilskuddsberegning-modellen Dette er en veileder. Den er basert på reglene fra Kunnskapsdepartementet, F 05/2011 og Kostraveilederen fra KRD for 2012. Veilederen utfyller disse reglene. Kommunen velger selv om veilederen skal brukes.

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Dagsamling Førde 10.11.2015 Seniorrådgiver Per Arne Sandvold 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena. Kommunerevisors håndbok. Offisielle utgaver av lovsamiinger

Høgskolen i Hedmark. Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena. Kommunerevisors håndbok. Offisielle utgaver av lovsamiinger Høgsklen i Hedmark Eksamenssted: Studiesenteret.n / Campus Rena Eksamensdat: 1. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Kalkulatr Kmpendium «Regnskap g budsjettering

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015 Vi har

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager

Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager Verdal kommunes lokale retningslinjer for økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager 2016 Statlige føringer: Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager I medhold av Forskrift

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Årsmøte må holdes før 1. mars hvert år. Det sendes innkalling minst 5 uker før årsmøtet. Oppgaver til årsmøtet, planer og rammer for neste år

Årsmøte må holdes før 1. mars hvert år. Det sendes innkalling minst 5 uker før årsmøtet. Oppgaver til årsmøtet, planer og rammer for neste år Rutiner fr Dysleksi Osl Rutiner Årsmøte Årsmøte må hldes før 1. mars hvert år. Det sendes innkalling minst 5 uker før årsmøtet. Oppgaver til årsmøtet, planer g rammer fr neste år September Sette pp en

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13)

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13) www.pwc.n Frslag m endringer i aksjelvgivningen Strtingsprpsisjn 111/122 L (2012-13) Mai 2013 Bakgrunn Plitisk plattfrm fr regjeringen 7. ktber 2009 (Sria Mria II) Rettsutviklingen i EØS-retten g EU-landene

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommuneøkonomiseminar 9.april 2015 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune

FORVALTNINGSREVISJON. Ressursbruk og kvalitet i grunnskolen. Tranøy kommune FORVALTNINGSREVISJON Tranøy kmmune Rapprt 2014 Frrd På grunnlag av bestilling fra kntrllutvalget i Tranøy kmmune har KmRev NORD gjennmført frvaltningsrevisjn av kmmunens grunnskle. Kntrllutvalgets plikt

Detaljer

Forpaktningskontrakt for FeFo sin rett til å forvalte fiske i XXXXXXX

Forpaktningskontrakt for FeFo sin rett til å forvalte fiske i XXXXXXX Frpaktningskntrakt fr FeF sin rett til å frvalte fiske i XXXXXXX 1 Kntraktsparter: Brtfrpakter: Finnmarkseiendmmen/Finnmárkkupmdat (FeF), rg.nr. 989031636 Frpakter: XXXXXXXXXX, rg.nr. xxx 2 Rettighetsmråde:

Detaljer

VEILEDER FOR EXTRANET

VEILEDER FOR EXTRANET VEILEDER FOR EXTRANET Extranet er et nettbasert dkumentasjns- g analyseverktøy fr målinger sm deltakende enheter i det nasjnale pasientsikkerhetsprgrammet kan benytte fritt i frbindelse med eget frbedringsarbeid

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR SALTEN KONTROLLUTV ALGSSERVICE- FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR SALTEN KONTROLLUTV ALGSSERVICE- FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle 10/7891 I I Arkiv JurnalpstID: sakid.: 10/1358 I Saksbehandler: Salten kntllutvalgsservice de vedtaksinnstans: Kmmunestyre Sak nr. 070/10 FORMANNSKAP Dat: 20.09.2010

Detaljer

MØTEPROTOKOLL NR 2 Politisk utvalg - godtgjøringsreglementet

MØTEPROTOKOLL NR 2 Politisk utvalg - godtgjøringsreglementet Ringerike kmmune MØTEPROTOKOLL NR 2 Plitisk utvalg - gdtgjøringsreglementet Møtested: Leseværelset Møtedat: 27.03.2015 Tid: 08:00 12.00 Innkalte: Funksjn Navn Frfall Møtt fr Leder Kjell Børre Hansen Medlem

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN

UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN UTKAST PROSJEKTMANDAT ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN STATUS, UTFORDRINGER OG BEHOV Saksnummer i 360: Versjnsnummer: 0.1 pr 21.02.2014 Første utkast 0.2 pr 27.02.2014 Revidert etter

Detaljer

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013.

SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. SENIORNETT NORGES HANDLINGSPLAN FOR 2013. MERK: Aktivitetene i denne Handlingsplanen gjelder fr 2013 g til Landsmøte 2014. Budsjettet sm vist er fr periden 1.1.2013 til 31.12.2013 da budsjettet fr 2014

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/109 Innklaget virksmhet: Klager: Saksnummer: 2003/109 Saksbehandler: Vedtak: Avgjrt av: Saksdkument: Saken gjelder: Nemndas kmmentar: Dat saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: peggy@lund.kommune.no Innsendt av: Peggy Gursli Innsenders

Detaljer

Sakskartliste: Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 13.02.2008 Tidspunkt: 17:00 -

Sakskartliste: Følgende fra administrasjonen møtte: Møteprotokoll. Møtested: Løperen, Rådhuset Dato: 13.02.2008 Tidspunkt: 17:00 - Møteprtkll Utvalg: Kmmunestyret Møtested: Løperen, Rådhuset Dat: 13.02.2008 Tidspunkt: 17:00 - Følgende møtte: Funksjn Listetilhørighet Møtte fr: Paul Henriksen medlem A Rlf Strand varamedlem A Anne May

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV

KONKURRANSEGRUNNLAG INSTRUKS TIL TILBYDER FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV KONKURRANSEGRUNNLAG FRA STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT OM LEVERING AV XML-STRUKTUR FOR VEDLIKEHOLD OG VIDEREUTVIKLING AV BYGGSØK OG SYSTEM FOR SENTRAL GODKJENNING Instruks til tilbyder Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene

Statens lånekasse for utdanning. Brukerhåndbok Arbeidsflate for lærestedene Statens lånekasse fr utdanning Brukerhåndbk Arbeidsflate fr lærestedene Oppdatert ktber 2010 Innhldsfrtegnelse 1 Tilgang til arbeidsflaten... 3 2 Innlgging... 3 2.1 Første gang du lgger inn... 3 2.2 Vanlig

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

D2-K Krav til kvalitetssystem

D2-K Krav til kvalitetssystem Filnavn: D2-K-Krav_til_kvalitetssystem-20100614 Henvisning: Kap. C3, pkt 8.1 g 8.2 Dat: 2010-06-14 Innhld Kvalitetssystem (kap. C3, pkt. 8.1) Ressurs- g rganisasjnsplan (kap. C3, pkt. 8.2) Side 1 av 5

Detaljer

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den... Arbeidsrutiner fr klassekntakter Vedtatt i FAU-møte den... FORMELT: Klassekntaktene skal være bindeleddet mellm FAU (Freldrerådets arbeidsutvalg) g alle freldrene (Freldrerådet). Se vedtektene fr Freldrerådet

Detaljer

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager Deres ref.: Vår dato: 26.09.2012 Vår ref.: 2012/6747 Arkivnr.: 611 Private Barnehagers Landsforbund Postboks 23 Stormyra 8088 BODØ Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSTANDERSKAPET 27. NOVEMBER 2015

INNKALLING TIL MØTE I FORSTANDERSKAPET 27. NOVEMBER 2015 Medlemmene av frstanderskapet Medlemmene av styret Medlemmene av kntrllkmiteen Ansvarlig revisr Knsernledelsen i Sparebanken Møre HOVEDKONTOR Keiser Wilhelmsg. 29-33 Pstbks 121 6001 Ålesund Tlf.: 70 11

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn strategisk innebærer et frmål

Detaljer

Utleggstrekk - vi har pålagt NAV å trekke deg i inntekten din

Utleggstrekk - vi har pålagt NAV å trekke deg i inntekten din 552 S Statens innkxevbigsseiitral I appcatebss RUNE LEANDER HANSEN VIKEVEGEN 1808 5568 VIKEBYGD Dat: Vår referanse: 03. august 2015 2737632 Utleggstrekk - vi har pålagt NAV å trekke deg i inntekten din

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.

Retningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF. Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal

Detaljer

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04

Flytoget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Flytget AS TILSYNSRAPPORT NR. 2014-04 Beredskap, ppfølging av avvik g pplæring av mbrdpersnell g førere, bruk av erfaringsdata g risikanalysedata i pplæring/kjøring. 1 Bakgrunn g mål... 3 2 Knklusjn...

Detaljer

RIKSARKIVAREN ~ ~EN. Universitetet i Bergen Postboks 7800 N 5020 Bergen LL~L~ ~ Deres ref Vår ref Dato 2005/1 3708 ELFU 13.03.2007

RIKSARKIVAREN ~ ~EN. Universitetet i Bergen Postboks 7800 N 5020 Bergen LL~L~ ~ Deres ref Vår ref Dato 2005/1 3708 ELFU 13.03.2007 RIKSARKIVAREN ~ ~EN -1 i 1~MARS2nJ7 Universitetet i Bergen Pstbks 7800 N 5020 Bergen LL~L~ ~ Deres ref Vår ref Dat 2005/1 3708 ELFU 13.03.2007 Vedtak m bevaring g kassasjn av eksamensbesvarelser m.m. i

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2017. Vedlegg 1

Handlingsprogram 2014-2017. Vedlegg 1 Sande kmmune - Handlingsprgram 2014-2017 Vedlegg 1 1 Handlingsprgram 2014-2017 Vedlegg 1 Knsekvensjusteringer g nye tiltak detaljer per sektr Sande kmmune - Handlingsprgram 2014-2017 Vedlegg 1 2 Innhldsfrtegnelse

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Dato FOR-2015-10-09-1166 Departement Kunnskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2010-10-29-1379

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

Møteprotokoll Fosen Helse Interkommunalt selskap

Møteprotokoll Fosen Helse Interkommunalt selskap Møteprtkll Fsen Helse Interkmmunalt selskap Utvalg: Styret fr Fsen Helse IKS Møtested: Møterm i Vanvikanhallen, Vanvikan Dat: 18.2.2014 Tid: 10:00-15:00 Faste medlemmer sm møtte: Navn Funksjn Representerer

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE NEDSATT AV NRLU 02.02.15 SLUTTRAPPORT. Sluttrapport. fra. NRLUs arbeidsgruppe om ny praksislæreravtale Sluttrapprt fra NRLUs arbeidsgruppe m ny praksislæreravtale 1. februar 2015 1 Innhld Oppnevning g mandat... 3 Oppsummering av arbeidet i gruppen... 5 Gjennmgang av arbeidsgruppens mandat punkt fr punkt...

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Rissa kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Innsendt av: Finn Yngvar

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Soltun Barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: vigdis@soltunbh.no Innsendt av: Vigdis Torgvær Innsenders

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

STATENS IN NK REVING SSENTRAL

STATENS IN NK REVING SSENTRAL 7 STATENS IN NK REVING SSENTRAL www.sism.n Organisasjnsnummer 971 648 198 5568020199010394 RUNE LEANDER HANSEN VIKEVEGEN 1808 5568 VIKEBYGD Dat 03.11.2014 Vår referanse: 06125537993 AVHOLDT UTLEGGSFORRETNING

Detaljer

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie.

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie. Knstituerende styremøte i Slbakken II Sameie. Møtedat 16.03.2010 Møtetidspunkt Etter sameiermøtets avslutning Møtested Bjørndal skle Tilstede Cat Kvikstadhagen Kurt-Jarle Niltveit Jan-Øyvind Pallum Anne

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer