Velferd, arbeidsliv og migrasjon - VAM ( )

Transkript

1 Årsrapport 2015 Velferd, arbeidsliv og migrasjon - VAM ( ) Prosjektporteføljen besto av 74 prosjekter for til sammen 707 mill. kroner. Programmet bevilget midler til syv nye forskerprosjekter og tre kompetanseprosjekter. Det ble bestemt å videreføre forskningsinnsatsen på institusjonsforankrede strategiske prosjekt (ISP) i temaet trygd for en treårsperiode. Det er høy forskningsaktivitet i programmet, noe som vises gjennom en stor vitenskapelig produksjon. Mange forskningsprosjekter ble avsluttet dette året eller er i en avsluttende fase, og i den forbindelse ble det gjennomført ulike typer formidlingsaktiviteter. Programmet arrangerte også konferansene "Arbeid for livet" og, i samarbeid med SAMKUL - "Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet Hva sier forskningen?" Forskningen holder høy faglig kvalitet, noe som viser seg ved at flere av forskerne hevder seg internasjonalt gjennom publiseringer i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter og ved også å få støtte fra europeiske forskningsprogrammer. I tillegg til å holde et høyt faglig nivå, kjennetegnes også forskningen av at den er relevant ved at temaene belyser aktuelle samfunnsspørsmål. Resultatene fra forskningen har betydning for det offentlige ordskiftet og i politikkutforming i Norge. I 2015 utmerket migrasjonsfeltet seg som særlig relevant. Forskningen når ut til aktuelle brukere og ulike kanaler for formidling blir brukt. Det ble bestemt at programmet skal evalueres i Evalueringen vil være en del av kunnskapsgrunnlaget som Forskningsrådet vil legge til grunn i arbeidet med å bestemme den videre innretningen på forskningen i dette brede temaområdet. Programmets overordnede mål VAM skal gi ny kunnskap av høy vitenskapelig kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser. Programmet skal bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet, gjennom å stimulere til og utvikle: Forskning som er empirisk forankret, teoretisk reflektert og metodisk solid Forskning som utvikler nye perspektiver, både når det gjelder tverr- og flerfaglighet, teoretisk rammeverk og empiriske metoder Forskning som er internasjonalt orientert og komparativ Forskning som bidrar til langsiktig kunnskapsoppbygging for politikkutvikling og forvaltning Delmål VAM har som mål å støtte forskning av høy vitenskapelig kvalitet som har et bredt spekter av faglige og teoretiske perspektiver, og som forholder seg kritisk og utviklende til disse. For å få til dette vil programmet: o Støtte forskning som bruker flere typer data o Styrke forskning som kobler kvalitative og kvantitative metoder o Styrke forskning som bruker registerdata o Stimulere forskning som bidrar til å utvikle modeller og nye teoretiske perspektiver o Støtte tverr- og flerfaglig forskning

2 For å oppnå kvalitet og relevans i forskningen, vil programmet styrke det internasjonale forskningssamarbeidet og stimulere til en generell internasjonalisering av forskningsagendaen på programmets områder ved å: o Stimulere til forskning som utvikler reelt internasjonalt forskningssamarbeid o Stimulere til flere komparative studier på internasjonalt og nordisk nivå o Bidra til å øke antallet norske forskere og miljøer på VAM-feltet med finansiering fra internasjonale finansieringskilder VAM skal bidra til en langsiktig kunnskapsbygging for politikkutvikling på sitt område. Vitenskapelig publisering, ikke minst i internasjonale tidsskrifter, er en måte å oppnå kvalitet på. Programmet vil bidra til en informert offentlig, demokratisk debatt om velferd, arbeidsliv, integrering, migrasjon og andre aspekter ved velferdssamfunnets utvikling. For å realisere dette vil programmet: o Legge til rette for økt vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt o Stimulere til bruker- og allmennrettet formidling, og legge til rette for at forskningen blir debattert, formidlet og anvendt o o Høre relevante samfunnsaktører i viktige programstrategiske prosesser Ta initiativ til synteser og oppsummeringer av eksisterende forskning nasjonalt og internasjonalt Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: kr Forbruk i 2015: kr Programmets finansieringskilder i 2015: ASD, BLD, JD, KD, KMD, NFD og Norad Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: - 4 personlige postdoktorprosjekter - 2 institusjonsforankrede strategiske prosjekter - 65 forskerprosjekter, herav 7 bevilget i forprosjekter, bevilget i 2015 Kommentarer til forbruket: Programmet har siden oppstart i 2009 skjøvet på midler fordi utlysnings- og søknadsprosessen tar tid, det må beregnes minst seks måneder fra søknadsfrist til oppstart av prosjekter. I tillegg tar det tid å få ansettelser og samarbeidsavtaler formalisert. Det er også forsinkelser i framdriften for nesten alle prosjektene som har fått bevilgning. De vanligste årsakene til forsinkelsene er fødselspermisjoner, sykdom og forsinkelser i dataleveranser. For å unngå for store overføringer har programmet lyst ut midler tidlig i programperioden og forskuttert bevilgningene. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Programmet har bidratt til økt kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene og forskningen bidrar med relevant kunnskap for politikkutformingen. Den vitenskapelige produksjonen er stor og flere av forskerne hevder seg internasjonalt. Det er med andre ord høy forskningsaktivitet i programmet og resultatindikatorene nedenfor viser det. Det forventes at antallet publiseringer fortsatt vil øke, ettersom det fortsatt er mye pågående arbeid i form av rapporter, papere, presentasjoner på konferanser o.l. Det var 21 prosjekter som ble avsluttet i løpet av året og av dem har 13 levert sluttrapport og de resterende åtte prosjektene leverer sluttrapport i

3 Vi ser at resultatene fra forskningen når ut til aktuelle brukere og ulike kanaler for formidling blir brukt. Det som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter holder høy faglig kvalitet, men det vil fortsatt være rom for forbedring. Forskningsprosjektene rapporterer om publisering av artikler som er gjennomført, men som også er planlagt. Mange vitenskapelige publikasjoner fra prosjektene kommer ett til to år etter endt prosjektperiode. I tillegg til vitenskapelige publiseringer er det mye som formidles populærvitenskapelig og som også får medieoppslag. Flere av forskerne formidler resultater fra de VAM-finansierte forskningsprosjektene i faste spalter i Dagens Næringsliv og i kronikker i Aftenposten. Fra prosjektene blir det også arrangert ulike typer seminarer i forbindelse med bokutgivelser eller temaer som er særlig aktuelle for samfunnsdebatten. I 2015 har temaene migrasjon og barnevern vært særlig aktuelle. Da er det snakk om frokostseminarer eller andre halvdagsseminarer som initieres av prosjektledere. Forskerne i porteføljen bidrar også i formidlingsaktiviteter rettet særskilt mot finansierende departementer og andre brukergrupper. På VAM-konferansen "Arbeid for livet" i oktober ble forskningsresultater fra hele VAM-porteføljen presentert. Porteføljen Porteføljen består, etter siste tildeling i desember 2015, av 74 prosjekter fordelt på 65 forskerprosjekter, tre kompetanseprosjekter, to instituttforankrede prosjekter om trygd (ISP) og fire personlige postdoktorprosjekter. Forskerprosjektene er relativt store, gjennomsnittet er på 9,8 mill. kroner. De minste forskerprosjektene, rettet mot forskere med nylig avlagt doktorgrad, er på inntil 6 mill. kroner. Programmet lyste ut midler til ett prosjekt om vanskeligstilte i boligmarkedet i I tillegg gjenstår noen midler til en mindre utlysning i 2016 eller Programmet behandlet totalt 80 søknader og det var satt av midler til følgende prosjekttyper: Forskerprosjekt I: 56 millioner til ny forskning innenfor velferd, arbeidsliv og migrasjon. Antall søknader: 52. Resultat: Seks nye forskerprosjekter. Forskerprosjekt II: 15 millioner til forskning innen voksnes læring, kompetanse og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv (i samarbeid med FINNUT). Antall søknader: Ni søknader. Resultat: To nye forskerprosjekter. Kompetanseprosjekt/Forprosjekt: 18 millioner til forskning med brukermedvirkning i tre prioriterte temaområder. Antall søknader om forprosjekter var 12 og halvparten fikk støtte. Antall søknader om kompetanseprosjekter var syv og tre fikk støtte. Temanotater: 1 million til temanotater om inkluderende arbeidsliv og familiestøttende tiltak. Antall søknader var syv og det var tre som fikk støtte. Temaområde Programplanen har åtte temaområder og porteføljen i 2015 viser at de fleste prosjektene dekker mer enn ett av de tematiske områdene i programplanen. Slik har programmet oppnådd å bidra til forskning som studerer temaer i sammenheng. Samlet sett synes problemstillinger knyttet til verdiskapning og arbeidsliv, inkludering og ekskludering, migrasjon, familieliv og arbeidsliv å være gjennomgående i porteføljen. Disipliner og metode Det har vært et mål å tilstrebe en tverr- og flerfaglighet i prosjektporteføljen, og å utvikle forskning som bygger på ulike datakilder, slik at kvalitative og kvantitative metoder kan kobles og komplettere hverandre. En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, men først og fremst i samfunnsvitenskap. Fag som rettsvitenskap 3

4 og medievitenskap har også kommet på banen, noe som er svært positivt. Sosiologi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap er imidlertid gjennomgående de dominerende fagdisiplinene. Programplanen understreket betydningen av å styrke utviklingen av empiriske kvalitative og kvantitative metoder og å videreutvikle bruken av registerdatabaser. Flertallet av prosjektene bruker eksisterende kvantitative data og registre, men også data fra ulike typer organisasjoner og andre virksomheter. Prosjektlederne oppgir ulike datakilder av ulik karakter, og ikke alt er dataregistre. Det oppgis statistikkbanker, organisasjoner som har statistikk og det er utvalgsundersøkelser. Prosjektporteføljen har også en overvekt av empiriske studier. De kvalitative prosjektene er de mest tverrfaglige med blant annet innslag av humaniora. Rekruttering Rekrutteringen til forskningen er god, men det vil fortsatt være et mål å stimulere til at yngre forskere har muligheter for utvikling og slik sett kan bidra til å videreutvikle fagfeltet. For å oppnå dette har programmet prioritert å støtte forskerprosjekter forbeholdt forskere med nylig avlagt doktorgrad. Fjorten av programmets PHD-kandidater disputerte i løpet av 2014 og 2015, og av dem er elleve kvinner. Programmet har fire individuelle postdoktorstipendiater i porteføljen. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 13,4 9,0 4,4 13,8 8,7 5,1 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 10,6 6,3 4,5 9,5 5,2 4,3 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier 13 8 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.)

5 Viktigste aktiviteter Nye forskningsprosjekter: Programmet hadde fire utlysninger i 2015: i) forskerprosjekter innenfor tre prioriterte områder i februar, ii) forprosjekter for å utvikle kompetanseprosjekter i februar, iii) forskerprosjekter med brukermedvirkning (kompetanseprosjekter) i tre prioriterte forskningsområder i september, og iv) forskerprosjekter innenfor voksnes læring, kompetanse og deltakelse i arbeidslivet sammen med FINNUT i september. I alt ble det behandlet 80 søknader og det var 16 som fikk støtte. Fire nettverk fikk støtte Law and Society in the 21st Century: UiO/Kristian Andenæs Flerfaglig nettverk for forskere med interesse for internasjonale komparative studier på IMER feltet/ntnu/ Zan Strabac Digital Inclusion Research Network/BI/Christian Fieseler Ungdom mellom utdanning og arbeid: Fafo/Kaja Reegård Seks arrangementer fikk støtte Det 40. Nasjonale Trygdeforskningsseminar 2015/UiO/Gunnar Tellnes 9th Biennial conference of the International Academy for Intercultural Research/UiB/David Lackland International Workshop and Conference on Qualitative and Mixed methods Longitudinal Research/HiOA/Ingeborg Marie Helgeland VI. Norske kongress i aldersforskning. Aldring i Norge. Lengre liv, nye mønstre? /HiOA / Katharina Herlofson Den 7. forskningskonferansen til Norsk Nettverk for Forskning om Funksjonshemming (NNFF)/NTNU/Patrick Stefan Kermit Migration and social inequality: Global perspectives - new boundaries/uio/are Skeie Hermansen Temanotater Det ble gitt støtte til tre temanotater: Funksjonshemmetes tilknytning til arbeidslivet: en kunnskapsoversikt/ntnu Samfunnsforskning/Jan Tøssebro Familiestøttende tiltak for barn og familier som lever i en vedvarende familiekonflikt/hiao/aina Winsvold Innvandrerkvinners tilknytning til arbeidsmarkedet/isf/julia Orupabo Forskningsfaglig Etter at en gruppe fageksperter hadde gjennomgått satsingen på ISP-Trygd, kunne Forskningsrådet konkludere med at den var vellykket i og besluttet å videreførte innsatsen for en ny treårsperiode. Satsingen har bidratt til at vi i Norge har to solide forskningsmiljøer ved henholdsvis Institutt for samfunnsforskning og ved Institutt for økonomi ved universitetet i Bergen. En ekstra bevilgning på 15 mill. kroner fra KMD, øremerket forskning på vanskeligstilte i boligmarkedet, førte til en egen utlysning med frist 17. februar Målet med utlysningen var å bidra til kompetansebygging i boligforskning generelt og å få kunnskap om vanskeligstilte og boligmarkedet og virkninger av politikken på området spesielt. 5

6 Det ble besluttet å sette av 5 mill. kroner til norsk deltagelse i NORFACE-utlysningen Dynamics of Inequality Across the Life-course: structures and processes (DIAL) og 8 mill. kroner til NordForskprogrammet "Nordic Programme on Health and Welfare". VAM-programmet evalueres Divisjonsstyret for samfunn og helse besluttet i 2015 at det skal gjennomføres en evaluering av VAM i 2016 og som avsluttes i januar Evalueringen vil være en del av kunnskapsgrunnlaget som Forskningsrådet vil legge til grunn i arbeidet med å bestemme den videre innretningen på forskningen i dette brede temaområdet. Evalueringen vil også bidra til læring for Forskningsrådet og departementene som finansierer programmet. I tillegg til å vurdere måloppnåelse, skal også komiteen vurdere om temaområdene velferd, arbeidsliv og migrasjon i prosjektporteføljen fra og med 2009 til dags dato blir studert i sammenheng, og om programmet har bidratt til å styrke forskning som ser temaområdene i sammenheng. Komitéen skal gi anbefalinger om framtidige faglige og tematiske prioriteringer i forskningsområdene velferd, arbeidsliv og migrasjon. Komiteen skal vurdere hvilke forskningstemaer som bør belyses i framtidige satsninger som vil gi et relevant kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, forvaltning og samfunnsorganisering på området. Internasjonalt samarbeid Sammen med FINNUT finansierer VAM norsk deltagelse i utlysningen Dynamics of Inequality Across the Life-course: Structures and processes (DIAL) i det transnasjonale samarbeidet NORFACE med 10 mill. kroner. Norske forskningsmiljøer som også er sentrale i VAM-porteføljen, hadde suksess i NORFACE-utlysningen, Welfare State Futures (WSF) i Vi forventer også at norske forskningsmiljøer mobiliserer og søker på DIAL-utlysningen. Deltakelse i NORFACE er en viktig for norske forskere som ønsker internasjonalt samarbeid. VAM og HELSEVEL bidrar med 5 mill. kroner til det transnasjonale samarbeidet JPI More Years Better Life. Dette innebærer blant annet Norsk deltakelse i utlysningen Welfare, Wellbeing and Demographic Change: Understanding Welfare Models. VAM bidrar i tillegg med 8 mill. kroner i NordForsk-programmet Nordisk program for helse og velferd, der det er norske partnere i to av de fire prosjektene. Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering er et kriterium i vurderingen av faglig kvalitet og for utvelgelse av prosjekter som skal prioriteres for støtte. Dette både fordi det anses som viktig at norske forskningsmiljøer som forsker innen VAM-tematikken kalibrerer norsk forsking med internasjonal forsking, men også for å sikre at de norske forskningsmiljøene deltar i internasjonale nettverk og har noe å bidra med på den europeisk og internasjonale forskningsarenaen. Forskningsmiljøer som er representert i VAMs portefølje har også lykkes i Horisont For eksempel har HiOA- NOVA koordineringsansvaret for NEGOTIATE - Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa. I tillegg har programmet en løpende utlysning på utenlands- og gjesteforskerstipend (ingen søkere i 2015) og det er lagt inn både lengere og kortere utenlandsopphold, samt midler til utenlandske partnere, i mange av prosjektene. Det ble også gitt reisestøtte til én forsker for å delta på Canadian Research of Health Institute Summer Program in Aging. 6

7 Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programmet gjennomførte tre arrangementer i 2015: 1. Informasjonsmøte om VAM-programmets utlysning av midler til kompetanseprosjekter med frist 9. september 2015, 20. april 2015 i Forskningsrådets lokaler på Lysaker. 2. Mangfold og deltakelse i velferdssamfunnet Hva sier forskningen?, 17. september 2015 på Litteraturhuset. I forbindelse med Forskningsdagene 2015 inviterte Forskningsrådet og programmene Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) og Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) til en halvdags konferanse hvor vi setter det mangfoldige Norge under lupen. Et gjennomgangstema på konferansen, belyst av forskning, er mangfold og offentlighet, deltakelse og inkludering og ekskludering i det norske velferdssamfunnet. 3. VAM konferansen 2015: Arbeid for livet, 21. oktober på Folkets hus. "Kva er status og utsikter for arbeid og velferd, og kva kan forskinga seie oss om tendensar?" På konferansen belyste forskere følgene av de store demografiske endringene og de unges muligheter er for arbeid og velferd i Norge og Europa, samt hvordan ulikhetene har økt i hele Europa de siste tiårene, ikke bare økonomisk, men også knyttet til alder, kjønn og etnisitet. Programmet fikk i oppdrag fra BLD og lage et seminar tilpasset deres sektor. På grunn av for få påmeldte ble arrangementet flyttet til januar 2016, og da i en forkortet form. Erfaringen etter å ha gjennomført flere ulike typer formidlingstiltak i regi av programmet er at det er vanskelig å få folk til å komme på heldagskonferanser der et bredt spekter av temaer blir belyst. I planene framover vil vi i større grad tilrettelegge for formidlingsaktiviteter som er kortere og mer spisset tematisk. Programmet har engasjert en journalist som skal skrive om resultater fra utvalgte prosjekter i porteføljen. Det vil være et viktig bidrag i å formidle forskningsresultater til et bredere publikum. Programmets forskningsprosjekter har gjennom året resultert i populærvitenskapelige bøker, blant annet "Sosiale modeller i Europa fra krise til krise", redigert av Fafos Jon Erik Dølvik og Andrew Martin ved Harvard Center for European Studies, og "Eksepsjonell velferd? Irregulære migranter i det norske velferdssamfunnet", redigert av Synnøve K. Bendixsen, Christine M. Jacobsen og Karl Harald Søvig ved UNI Rokkansenteret, UiB. Flere av prosjektene som avsluttet i 2015 arrangerte egne avslutningskonferanser. Blant disse var prosjektene "Reforming the Welfare State: Accountability, democracy and management"(lægreid,uib), Neighbourhoods at risk: Residental mobility and neighbourhood tipping (Nordvik, NOVA). Temanotatene ble sendt til aktuelle departementer, direktorater og organisasjoner. Notatene gir en oversikt over norsk, nordisk og relevant internasjonal forskning om de tre temaene Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet, Familiestøttede tiltak for barn og familier og Funksjonshemmedes tilknytning til arbeidslivet, og identifiserer hva som er viktige resultater. Intensjonen med notatene er at de skal være til nytte for fagfolk og andre som har interesse og bruk for kunnskap om problemstillingene som blir belyst. Nettside for VAM-programmet Forskningsresultater og informasjon om andre aktiviteter publiseres kontinuerlig på VAMs nettside. I 7

8 2015 ble det lagt ut 33 nyhetssaker, derav sju som omhandlet utlysninger og resultater fra søknadsbehandling. Dette er også de sakene som blir mest lest. Temasiden er godt besøkt og i 2015 ble det registrert over besøkende. Det sendes jevnlig ut nyhetsbrev til 332 abonnenter. De øvrige sakene er delt med andre nettsider i Forskningsrådet. Nettside for forskningsprosjekter Alle prosjekter skal opprette hjemmesider, slik at det er tilgjengelig oppdatert informasjon om prosjektene for interessenter. Det er kun et fåtall av prosjektene som i 2015 ikke har en nettside for forskningsprosjektet. For ytterligere å nå ut med resultater fra forskningen blir prosjektledere bedt om å oppsummere fra kort om prosjektet i et faktaark når prosjektet er avsluttet. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Programmet har ingen egne tiltak for å øke den kvinnelige rekrutteringen, men kjønnsbalanse i prosjektet er et av kriteriene som vurderes ved tildeling. Blant prosjektlederne er det en overvekt av menn, men antallet kvinner har økt fra 2014 til Statistikken viser at det er flest kvinner som sender inn søknader til VAM, men likevel er andelen innvilgede søknader en del høyere for menn enn det den er for kvinner. Blant doktorgradsstipendiatene er kvinnene i flertall. Driftsrelaterte aktiviteter - Fem programstyremøter - To møter i styreutvalget for utlysningen på voksnes læring (VAM/FINNUT) - Dialogmøter med ASD, BLD, JD og KMD Habilitet i søknadsbehandlingen Til søknadsfristen i april mottok Forskningsrådet 52 søknader. Det var 23 søknader som lå over karaktergrensen, det vil si bedre karakter enn 4, og som dermed var kvalifisert til å vurderes for støtte. Av de 23 søknadene var det registrert ni tilfeller med inhabilitet. For å ivareta en god balanse mellom brukere og forskere i søknadsbehandlingen ble det oppnevnt et settemedlem av styret før møtet. Programstyreleder var inhabil og deltok ikke i søknadsbehandlingen av kompetanseprosjektene. 8

9 Forskingseksempler smakebiter Reformer og ansvar i velferdsstaten Politisk og administrativ legitimitet er et fundament for velferdsstatens bærekraft. Reformer påvirker denne legitimiteten, gjennom å endre ansvarsfordeling, -utkreving og organisering. I prosjektet Reforming the Welfare State har prosjektleder Per Lægreid, Uni Research Rokkansenteret, og hans prosjektgruppe utforsket hva som skjer med ansvar i forbindelse med velferds-reformer i tre land, og slik undersøkt helt sentrale forvaltningspolitiske problemstillinger for velferdsstaten. Sentrale funn viser at endringer i ansvarsordninger har bidratt til å opprettholde og å øke spenninger og dilemmaer som er utfordrende for de offentlige institusjonene i velferdsstaten, til tross for at mange av de nye ansvars-ordningene har blitt introdusert med eksplisitte ambisjoner om å avhjelpe nettopp slike utfordringer. Nye mønstre for Øst-Vest migrasjon i Europa EUs utvidelser østover i 2004 og 2007, og de påfølgende store endringene i migrasjonsmønstrene innad i Europa i tiåret som fulgte har reist en rekke nye spørsmål i skjæringsfeltet mellom migrasjon, arbeidsliv og velferd. Med fokus på migrasjon fra Polen til Norge og fra Ukraina til bl.a. Sør-Europa, har hensikten prosjektet Emerging patterns of East-West migration in Europe: New patterns of mobility in a changing political landscape vært å frembringe ny kunnskap om hva som former beslutninger og strategier knyttet til migrasjon, samt konsekvenser for migrantene, deres hushold og samfunnet både i sender- og mottakerland. Prosjektet ble ledet av Jon Erik Dølvik ved Fafo. Forskningsresultatene viser at tilstrømmingen av polske arbeidsinnvandrere etter utvidelsen av EØS-områdets indre marked i 2004 er den største migrasjons-bølgen til Norge noensinne. Videre viser funn at mange forlater Norge etter ett eller flere korte opphold, men at mange samtidig går gjennom en gradvis prosess i retning av mer varig bosetting i Norge, ofte på tross av opprinnelige planer og forventninger. Marginalisering av barn Prosessen som fører til at ungdom og voksne faller utenfor de vanlige samfunnsarenaene begynner for mange allerede i tidlige barneår. I prosjektet Emerging patterns of East-West migration in Europe: New patterns of mobility in a changing political landscape ble det undersøkte 1) hvilke effekter sosial utestenging i førskole- og tidlig skolealder har på barns sosiale fungering og 2) faktorer som ligger bak utvikling av et konfliktfylt forhold til medlever og til lærer. Prosjektleder var Lars Wichstrøm, Psykologisk institutt, NTNU. Forskningsresultatene viste at sosial ekskludering fra andre barn økte sjansen for slik dårlig selvregulering, men også at påvirkningen kan gå den motsatte veien, nemlig at barn med dårlig selvregulering oftere blir sosialt ekskludert av andre barn slik sett tyder resultatene på at dette kan være selvforsterkende (onde) sirkler. Returmigrasjon Prosjektet Possibilities and realities of return migration: perspectives on integration, exclusion and withdrawal tar for seg returmigrasjon i bred forstand, det vil si innvandreres flytting tilbake til sitt fødeland, uansett hvilken grad av frivillighet det skjer med. Det fokuseres på returmigrasjon både som en hypotetisk mulighet - noen innvandrere vurderer med tanke på fremtiden - og som faktisk erfaring. Prosjektet omfatter returmigrasjon fra både Norge og Storbritannia, med dybdestudier av returmigrasjon til Afghanistan, Burundi, Irak, Pakistan og Polen. Prosjektleder ble ledet av Jørgen Carling, PRIO. Forskerne har fastsatt at mange innvandrere til Norge sier de kan tenke seg å flytte tilbake til opprinnelseslandet, men få gjør det. Retur ikke bare er et personlig spørsmål. I innvandrermiljøer er det mange som har sterke oppfatninger om nettopp returspørsmålet. Dette skaper engasjement og diskuteres ofte, ikke minst når familie er involvert. I mange innvandrermiljøer finnes det klare oppfatninger om hvordan man bør eller ikke bør forholde seg til returspørsmålet. Nabolag og naboer: Berikelse eller byrde? Nabolag er forskjellige. Vi velger våre nabolag og naboer gjennom de beslutningene vi tar om å flytte eller forbli boende. Samtidig som vi velger på denne måten er vi med og skaper nabolaget for oss selv og for våre naboer. Dette har betydning for livskvalitet, fordeling og for sosialpolitikken. 9

10 Prosjektet Neighbourhoods at Risk: Residential Mobility and Neighbourhood Tipping, ledet av Viggo Nordvik ved NOVA, har studert befolkningsendringer, flytting, boligpriser og hvordan naboer (kan) påvirke hverandre i Stor-Oslo og Haugaland. Resultatene for Oslo viser blant annet at de fleste innvandrergruppene har blitt mindre segregert enn de var for 20 år siden dette gjelder i størst grad for Iranere og Vietnamesere. Folk med landbakgrunn fra Norge, Andre nordiske land og Pakistan har imidlertid blitt noe mer segregerte gjennom samme periode. Oppsummert kan man si at Oslo fremdeles er en delt by, men at dette ikke har blitt mer markert over de siste årene. Andre resultater viser at det er en nær sammenheng mellom foreldres inntekter og hvor barna plasserer seg i inntektsfordelingen når de er rundt 30 år gamle. Denne sammenhengen varierer imidlertid ganske kraftig mellom nabolag, og det viser seg at selve nabolaget har betydning for barns (senere) inntekter også når man kontrollerer for foreldres inntekter. Sykt barn syk mor? Arbeid og sykdom blant mødre med syke barn Rundt prosent av alle barn har spesielle omsorgsbehov i løpet av oppveksten. Hva skjer med mødres arbeidsdeltagelse og psykisk helse når barna har spesielle omsorgsbehov? Prosjektet The impact of a child's special health care needs on maternal sickness and work participation ved Folkehelseinstituttet, ledet av Margarete Vollrath, fulgte nær mødre fra barnets fødsel til 5-årsalderen og finner at mødre av barn med spesielle omsorgsbehov har redusert yrkesarbeid, økt sykefravær, lavere livskvalitet og flere psykiske plager enn andre mødre. 10