Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Transkript

1 Områdegjennomgang av Norges forskningsråd OVERLEVERT KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OG FINANSDEPARTEMENTET 7.FEBRUAR 2017

2 Ekspertgruppens arbeid Tre medlemmer: Siri Hatlen (leder), Kari Melby, Erik Arnold Innspill fra bl.a. Forskningsrådet, forskningsinstitusjoner og departementene To hovedproblemstillinger: Hvordan kan Forskningsrådet bidra til økt vitenskapelig kvalitet i norsk forskning? Hvilke tiltak kan bidra til reduserte administrasjonskostnader i Forskningsrådet (og i forskningsinstitusjonene)? Ekspertgruppen har lagt til grunn at sektorprinsippet, forskningsprioriteringene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning samt ordningen med ett forskningsråd ligger fast. 2

3 Ekspertgruppens mandat Forskningsrådet har mange hovedoppgaver: Forskning, innovasjon, formidling, samarbeid, kvalitet, etc. Ekspertgruppen har et smalere mandat Økt vitenskapelig kvalitet Reduserte administrasjonskostnader Anbefalingene vil være knyttet til Forskningsrådets rolle mot vitenskapelig kvalitet og effektivisering av driften Forskningsrådets vedtekter 2. Hovedoppgaver Forskningsrådet skal a) ivareta grunnleggende forskning, arbeide for utvikling av fag og disipliner og for flerfaglighet i forskning b) støtte forskning som bidrar til samfunnsdebatt, utviklingen av demokratiet og grunnlaget for politikkutformingen c) arbeide for å fremme innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i hele landet d) arbeide for sammenheng mellom grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon e) ha et nasjonalt ansvar for forskningsformidling og bidra til at resultater fra forskning blir tatt i bruk f) arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid g) bidra til kvalitet i norsk forskning h) bidra til samarbeid og helhet i det offentlige virkemiddelapparatet i) bidra til god arbeidsdeling og samarbeid i det forskningsutførende nivået og ha et strategisk ansvar for instituttsektoren j) sørge for evaluering av norsk forskning k) gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken. 3

4 Økt vitenskapelig kvalitet 4

5 Kvalitetsutfordringen Norsk forskning har utviklet seg positivt siste tiår. Men: Fortsatt bak ledende nasjoner som DK, NL, CH Få forskere og miljøer på internasjonalt toppnivå Danmark Finland Norge Sverige Verden Universiteter/universitetssykehus Institutter Høyskoler Jf. også Produktivitetskommisjonen og langtidsplan for forskning og høyre utdanning Figur. Relativ siteringsindeks for fire nordiske land, /1-2 2/2-3 3/3-4 4/4-5 5 Figur. Evaluering av vitenskapelig kvalitet ved norske forskningsmiljøer 5

6 Kvalitet og relevans Anvendelse Politikk, verdiskaping, o.a. Høy vitenskapelig kvalitet er en nødvendig forutsetning for forskningens relevans for politikk, næringsliv og forvaltning Relevant forskning uten tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet kan produsere dårlige råd eller mangelfullt kunnskapsgrunnlag. Samfunnsrelevans Problemlikhet, kontekstlikhet, formidling Vitenskapelig kvalitet Originalitet, soliditet, faglig relevans 6

7 Kvalitet og relevans Mange konkurrerende hensyn blant annet i Forskningsrådets vurderingskriterier for prosjektsøknader. Vitenskapelig kvalitet er bare ett av flere kriterier, og ikke (eksplisitt) vektet Figur: Vurderingskriterier for utvalgte søknadstyper Forskerprosjekt Innovasjonsprosjekt i Kompetanseprosjekt for Institusjonsforankret næringslivet næringslivet strategisk prosjekt Vitenskapelig kvalitet Innovasjonsgrad Forskningsgrad Vitenskapelig kvalitet Prosjektleder og prosjektgruppen Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere Vitenskapelig kvalitet Prosjektleder og prosjektgruppen Gjennomføringsplan og ressursbehov Realisering av innovasjonen Prosjektleder og prosjektgruppen Gjennomføringsplan og ressursbehov Nasjonalt samarbeid Forskningsgrad Gjennomføringsplan og Nasjonalt samarbeid ressursbehov Internasjonalt samarbeid Prosjektkvalitet for FoUprosjektet Nasjonal Nasjonal arbeidsdeling kompetansebygging Formidling og Gjennomføringsevne Næringsmessig relevans Internasjonalt samarbeid kommunikasjon Relevans i forhold til utlysningen Forskningens innovasjonsrelevans Strategisk forankring og betydning Formidling og kommunikasjon Samlet vurdering fra fageksperten/panelet Øvrig samfunnsøkonomisk nytte Brukermedvirkning Relevans i forhold til utlysningen Addisjonalitet Dokumentkvalitet Strategisk forankring og betydning Dokumentkvalitet Øvrig samfunnsøkonomisk nytte Nasjonal kompetansebygging FoU-risiko Internasjonalt samarbeid Samlet vurdering fra fageksperten/panelet Internasjonalt samarbeid Formidling og kommunikasjon Formidling og kommunikasjon Relevans i forhold til utlysningen Relevans i forhold til utlysningen Samlet vurdering fra fageksperten/panelet 7

8 Departement FoU FoU/budsjett NFR NFR/FoU KD # ,1 % % Sektorprinsippet Departementene har et overordnet ansvar for forskning på sine områder: Det brede sektoransvaret Det smale sektoransvaret Flere departementer ivaretar det brede sektoransvaret på en lite tilfredsstillende måte: Lave bevilgninger Liten andel konkurranseutsatt Figur: FoU-bevilgninger totalt og via Forskningsrådet per departement HOD ,9 % % NFD ,5 % % UD ,9 % % FD ,3 % 5 0 % KMD ,6 % % OED ,4 % % KLD 856 9,6 % % LMD 661 3,8 % % SD 332 0,6 % % ASD 282 0,8 % % KUD 199 1,5 % % BLD 163 0,4 % % FIN 128 0,3 % % JD 84 0,2 % % SUM ,0 % % Diverse TOTAL

9 Anbefalinger Departementene 1. Tydeliggjøring av sektorprinsippet Eksplisitt ansvar for forskning av høy vitenskapelig kvalitet 2. Styrket samordningsfunksjon og forenklet styring av Forskningsrådet Hensynet til sektorovergripende forskning Færre krav og føringer til Forskningsrådet 3. Styrket forskningsinnsats på sentrale samfunnsområder F.eks. Samferdselsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet 4. Sterkere konkurranse om midlene Helseforskning Midler til instituttene 9

10 Anbefalinger - Kunnskapsdepartementet Midlene på kap. 285 post 53 må rendyrkes Utfordring: Midlene er i dag spredd ut over mange programmer og aktiviteter Post 53 rendyrkes for å ivareta endringsbehov, sektorovergripende områder og langsiktighet i forskningssystemet Forventninger til Forskningsrådet om høy vitenskapelig kvalitet i strategiske satsinger KD må aktivt bruke styringsdialogen med UH-institusjonene Tydelige krav til institusjonene om satsing på høy vitenskapelig kvalitet Sterkere vektlegging av vitenskapelig kvalitet i finansieringssystemet 10

11 Forskningsrådet Forskningsrådet er regjeringens sentrale strategiske verktøy i forskningspolitikken Forvalter konkurransearenaer som sikrer forskning av høy kvalitet på viktige samfunnsområder Avgjørende med reell og sterk konkurranse om midler Porteføljen av virkemidler er kompleks Mange programmer er smale med få søkere Dette kan gi både svakere konkurranse og høyere kostnader i rådet Pågående utviklingsprosjekter i Forskningsrådet «Nye FoU-prosesser» og «Forskningsrådet 3.0» Disse må gjennomføres med kraft og benyttes aktivt til å løfte fram hensynet til høy vitenskapelig kvalitet 11

12 Anbefalinger Forskningsrådet 1. Tematiske programmer bør bli bredere, åpnere og mer orienterte mot vit. kvalitet Færre utlysninger og søknadstyper Færre vurderingskriterier Inspirere flere fremragende forskere og prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet 2. Høy vitenskapelig kvalitet må prioriteres sterkere Mål for flere programmer og kriterium i alle søknadstyper Terskel for vitenskapelig kvalitet på karakter 6 av 7 Virkemidler for høy vitenskapelig kvalitet må tas i bruk mer, f.eks. unge forskertalenter 3. Styrke kunnskapsgrunnlaget for virkemiddelutvikling Mer systematiske evalueringer med vekt på sammenheng virkemiddel - vitenskapelig kvalitet Virkemidler med god effekt må systematisk brukes i flere programmer 12

13 Anbefalinger Forskningsrådet 4. Flere verdensledende fagmiljøer Langsiktig og stabil finansiering Vitenskapelig kvalitet må være et sentralt kriterium for langsiktige og store prosjekter med innovasjon som mål eller delmål, f.eks. SFI og FME 5. Søknader bør aktivt flyttes fra åpne til tematiske programmer Søknader som når opp i de åpne og sterkt konkurranseutsatte arenaene bør prioriteres Sikrer samtidig at det tematiske formålet skjermes 6. «Omprioriteringskonto» øremerket vitenskapelig kvalitet Andel av FoU-bevilgninger, f.eks. 5 % fra alle departementer, settes på «omprioriteringskonto» Etablere venteliste for prosjekter med høy vitenskapelig kvalitet som ikke oppnår finansiering Fordeles med jevne intervaller Ekspertgruppen anbefaler ikke omdisponering basert på rammeoverføring mellom departementene og vil fraråde tiltak som kan svekke de åpne arenaene. 13

14 Omdisponering av 1 mrd. kroner Mandatet: Synliggjøre omdisponering av FoU-midler på minimum 1 mrd. kroner Ekspertgruppen har ikke anbefalt ett konkret tiltak med budsjettmessig effekt i Ekspertgruppen anbefaler: Tiltak som vil få konsekvenser for store deler av porteføljen i Forskningsrådet: Sterkere prioritering av høy vitenskapelig kvalitet i flere programmer Forenklinger og redusert kompleksitet i virkemiddelbruk Betydelige omprioriteringer: Flytting av søknader «Omprioriteringskonto» 14

15 Reduserte administrasjonskostnader 15

16 Stor kostnadsvekst i Forskningsrådet Eksterne kostnader Interne kostnader Driftsbevilg ning; 34% Annet; 8% FoUbevilgninge ne; 58% Figur. Administrasjonskostnader i Forskningsrådet, Figur. Finansiering av administrasjonskostnader i Forskningsrådet,

17 Anbefalinger Bedre transparens 1. Alle bevilgninger til administrasjon bør synliggjøres i statsbudsjettet Tydelig skille bevilgninger til FoU og bevilgninger til rådets egen virksomhet Bevilges på én post under KD Midler fra departementene bør ved oppstart rammeoverføres til KD 2. Skillet mellom rådets egen virksomhet og FoU-bevilgninger bør bli tydeligere Skillet mellom interne og eksterne administrasjonskostnader bør oppheves Separat rapportering i Forskningsrådets budsjetter og årsrapporter Bør vurderes om det er hensiktsmessig med separat konto i Norges bank for FoU-bevilgninger 17

18 Anbefalinger Innsparinger 1. Det bør realiseres reduksjoner i administrasjonskostnadene på 80 mill. kroner i mill. kroner tatt ut i statsbudsjettet mill. kroner bør realiseres i 2018 og 30 mill. kroner senest i 2019 Utgangspunkt: Samlet administrasjonsbudsjett for 2017 (korrigert for innsparing på 10 mill. kroner) Innretningen bør følge forslag behandlet av Forskningsrådets hovedstyre KD må følge opp at innsparingene hentes ut i drift, ikke i investeringer 2. Ytterligere innsparinger bør vurderes framover Ettersom programstrukturen forenkles bør det kunne hentes ut ytterligere innsparinger Beste praksis internasjonalt bør kartlegges og mulighetene for ytterligere effektivisering vurderes Minst 20 mill. kroner etter

19 Ekspertgruppens anbefalinger Oppsummering Forenklinger og redusert kompleksitet, både i departementene og i Forskningsrådet. Departementene Tydeliggjøre sektorprinsippet Styrket samordning og forenklet styring av Forskningsrådet Styrket forskningsinnsats på sentrale samfunnsområder Sterkere konkurranse Til KD Rendyrking av post 53 Krav til UH-institusjonene Forskningsrådet Åpen konkurranse, brede arenaer Sterkere prioritering av høy vitenskapelig kvalitet Mer kunnskap Økt langsiktig finansiering Flytte fra åpne til tematiske programmer Omprioriteringskonto Red. administrasjonskostnader 1. Bedre transparens og styring Skille tydelig mellom FoU og drift Bevilgninger til egen virksomhet på én post under KD 2. Innsparinger mill. kr. i 2017, 2018 og 2019 Vurdere ytterligere innsparinger framover 19